Regjeringen ber i sin proposisjon om Stortingets samtykke
til sletting av hele Myanmars gjeld til Norge. Regjeringen ber samtidig
om Stortingets samtykke til å kunne gi garantier for 140 mill. USD
for helsetiltak i utviklingsland. Formålet er prisreduksjoner for
legemidler til bruk i utviklingsland.
Det legges opp til at hele Myanmars gjeld til Norge
slettes uten bevilgning over bistandsbudsjettet.
I St.prp. nr. 1 (2006–2007) for UD stod blant
annet følgende:
«Regjeringen legger opp til i 2007 å slette Egypts,
Ecuadors, Perus, Jamaicas og Sierra Leones gjenværende gjeld til
Norge som skriver seg fra den norske skipseksportkampanjen 1976–1980,
ved ensidig erklæring og uten at det stilles betingelser for gjeldssletten.
For Myanmar og Sudan vil en sletting av skipseksportgjelden først
skje innen multilaterale operasjoner for gjeldslette når disse landene
kvalifiserer for slike.»
Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 3 (2006–2007)
sluttet Stortinget seg til at Myanmars gjeld skulle ettergis når
landet fikk på plass en internasjonalt anerkjent regjering. Regjeringens
beslutning nå er således en oppfølging av uttalte intensjoner i
forbindelse med gjeldsettergivelsen i 2007.
Skipseksportkampanjen representerte en feilslått utviklingspolitikk.
Norge har som kreditor et medansvar for den resulterende gjelden.
De to eneste landene som i dag har skipseksportgjeld
til Norge er Myanmar og Sudan. Slettingen av Myanmars gjeld skjer
etter multilateralt koordinerte forhandlinger i Parisklubben 25. januar 2013.
Norge annonserte etter dette sin gjeldsettergivelse, med forbehold
om Stortingets samtykke.
Norge har vært en internasjonal normativ pådriver
for å fremme en mer ansvarlig långivning, og Norge viste det gjennom
handling i 2007. Sletting av hele Myanmars gjeld vil være i tråd med
Norges arbeid for å fremme ansvarlig långivning og finansiell og
økonomisk åpenhet, med andre ord et eksempel på samstemt politikk.
Det har skjedd store endringer i Myanmar siden overgangen
fra militærstyre til sivil regjering våren 2011. Regjeringen mener
det er viktig at verdenssamfunnet nå støtter opp om den positive utviklingen
i Myanmar. Norge, som gjeldspolitisk foregangsland, bør etter regjeringens
syn slutte seg til den internasjonale gjeldsletten for Myanmar.
Myanmar har 3 153 mill. kroner i gjeld til Norge, hvorav
hele 2 974 mill. kroner er renter. Alt stammer fra den norske skipseksportkampanjen (1976–1980).
Myanmar har ikke betjent gjelden siden 1990, og gjeldsbyrden er
kommet ut av kontroll. Landets betalingsevne er lav, derav behovet
for massiv gjeldsslette. De økonomiske konsekvensene av en ettergivelse
vil være bortfall av eventuell tilbakebetaling.
Regjeringen legger opp til at eventuell senere
ettergivelse av Sudans skipseksportgjeld håndteres på tilsvarende
måte. Regjeringen legger til grunn at eventuell framtidig ettergivelse
av gjeld til utviklingsland, utover gjeldsplanens ramme, skal skje
gjennom bevilgning over statsbudsjettet. Dersom det blir aktuelt
med gjeldsettergivelse til gjenværende land under gjeldsplanen, belastes
rammen på vanlig måte.
FNs kommisjon for livreddende medisiner til kvinner
og barn i utviklingsland leverte sine anbefalinger til FNs generalsekretær
under høynivåuka i FN i september 2012. Anbefalingene følger opp
FNs strategi for kvinners og barns helse.
Målet er å bidra til å redde seks millioner
kvinner og barn de neste fem årene, gjennom at kvinner og barn får
riktig medisin til rett tidspunkt i henhold til kunnskapsbaserte
retningslinjer, av kvalifisert helsepersonell, og til en overkommelig pris.
Anbefalingene fokuserer på økt tilgjengelighet, prisreduksjoner
og mer effektiv bruk av de viktigste og mest relevante medisiner
og familieplanleggingsprodukter. De vurderes som en kostnadseffektiv
måte å redde liv på i utviklingsland.
Familieplanleggingstoppmøtet i London i juli 2012
var et viktig bidrag til kommisjonens arbeid. Der ble det fra norsk
side kunngjort at Norge vil bidra med 150 mill. kroner i 2013 og en
intensjon om at bidraget vil bli videreført på samme nivå til og
med 2020. I tillegg er 300 mill. kroner satt av til oppfølging av
kommisjonens anbefalinger.
Støtte til oppfølging vil i hovedsak bli gitt
på disse to måtene:
1. Kanalisering gjennom
UNFPA (FNs befolkningsfond) og UNICEF (FNs barnefond). Pengestøtte
vil bli kanalisert gjennom eksisterende trust fund i UNFPA og gjennom
UNICEF. Norge vil bidra med inntil 300 mill. kroner i 2013. I tillegg
vil Sverige bidra med et tilsvarende beløp, og det er forventet
at andre givere vil komme etter.
2. Prisreduksjon for prevensjonsimplantater gjennom
volumgaranti for storinnkjøp. Kommisjonen peker på at prevensjonsimplantater
er blant de mest effektive langsiktige prevensjonsmetodene og at
slike implantater er foretrukket av kvinner i utviklingsland. Høy
pris har vært til hinder for utbredt bruk. Det har derfor vært avgjørende
å legge til rette for prisreduksjon gjennom storinnkjøp ved volumgaranti
til produsenter.
Norge har sagt seg villig til å bidra sammen
med Bill og Melinda Gates-stiftelsen, Sverige og Children’s Investment
Fund til en volumgaranti for innkjøp av prevensjonsimplantater.
Norge vil dekke 110 mill. USD over en seksårsperiode av det totale
garantiansvaret på 230 mill. USD for perioden, under forutsetning
av Stortingets godkjenning. Garantiavtalen betyr en innsparing på samme
beløp som garantien, det vil si 230 mill. USD.
Regjeringens vurdering er at sannsynligheten
for at en del av garantiansvaret vil måtte innløses er høyest for
2013, men vurderes som lav for garantiperioden som helhet. Dersom
et garantiansvar vil måtte innløses, legges det opp til at også dette
går til innkjøp av prevensjonsimplantater, som senere vil komme
kvinner i utviklingsland til gode. Om volumkravet ikke nås for et
kalenderår, vil garantiansvaret komme til utbetaling i begynnelsen
av etterfølgende år. Sentrale innkjøpere er Storbritannia, USA,
UNFPA, myndigheter i mottakerland og frivillige organisasjoner.
Finansieringen av innkjøpene skal komme fra USA, Storbritannia og
Norge.
Eventuell innløsning av garantien vil bli dekket innenfor
gjeldende bistandsramme.
Regjeringen foreslår at slettingen av Myanmars gjeld
gjennomføres uten bevilgning over statsbudsjettet og uten å rapportere
det ettergitte beløpet til OECD/DAC som bistand (ODA). Det er i
tråd med den etablerte finansieringsløsningen for regjeringens Handlingsplan
om gjeldsslette for utvikling og den tidligere slettingen av norsk
skipseksportgjeld. Gjeldsslettingen gjennomføres med dette på samme
måte som da Norge slettet skipseksportgjelden til Ecuador, Egypt,
Jamaica og Peru i 2007. Det innebærer også at GIEK ikke kompenseres
for tapet på avskrivningen av fordringen. Gjelden slettes etter
multilateral koordinerte forhandlinger i Parisklubben 25. januar
2013.
Regjeringen foreslår videre at det etableres
en garantifullmakt under Utenriksdepartementets budsjett i 2013
med en øvre ramme på 140 mill. dollar. Rammen dekker norsk bidrag
til avtaler om volumgaranti med de to tilbyderne av WHO-godkjente
prevensjonsimplantater. Formålet er prisreduksjoner for legemidler
til bruk i utviklingsland. Fullmakten vil være et sentralt virkemiddel
til oppfølging av anbefalingene fra kommisjonen for livsviktige
medisiner for kvinner og barn.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Eva Kristin Hansen, Stein Erik Lauvås, Nina Mjøberg, Sverre Myrli, Tore
Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Siv Jensen, Peter N. Myhre, Tom Staahle og Karin S. Woldseth, fra
Høyre, Ivar Kristiansen, Eivind Saga og lederen Ine M. Eriksen Søreide,
fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet,
Lars Peder Brekk, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen,
viser til skipseksportkampanjen som ble gjennomført i tiden 1976–1980.
Lånet som i den forbindelse ble gitt var på 179 mill. kroner. Regimet
i Burma har i ettertid ikke vist vilje til å betjene lånet. Siden
da er 179 mill. kroner blitt til 3 153 mill. kroner.
Komiteen deler regjeringens syn
når det påpekes at det er viktig at verdenssamfunnet støtter opp
om den positive utviklingen i landet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener gjeldsslette
vil gi Burma et bedre utgangspunkt for å videreutvikle menneskerettigheter og
demokrati.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre stiller seg prinsipielt positive til den foreslåtte
gjeldssletten for Burma, men mener at det som del av denne prosessen burde
vært lagt til grunn en grad av kondisjonalitet fra norsk side, særlig
knyttet til videre demokratisk utvikling og myndighetenes respekt for
menneskerettighetene. Disse medlemmer mener at Burma
har vist en rask og positiv utvikling i denne retning, men landets
underliggende maktstrukturer er fortsatt i all hovedsak de samme
som tidligere, med en snever og udemokratisk maktelite og sterke
autoritære trekk. Disse medlemmer mener derfor at Norge,
som del av en prosess for å slette Burmas gjeld, burde sette opp
politiske målpunkter for den videre utviklingen i landet, for eksempel knyttet
til gjennomføringen og implementeringen av folkeavstemningen i 2015,
utviklingen av menneskerettigheter og rettssikkerhet og demokratisk
fremgang, og knytte den konkrete gjeldsslettingen til disse. En
slik fremgangsmåte ville, etter disse medlemmers oppfatning, gitt
et sterkere økonomisk insentiv for positiv utvikling i landet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Norge lenge har vært blant de mest
kritiske til militærdiktaturet i Myanmar. Skiftende regjeringer
har både med boikott-tiltak og støtte til opposisjonen fremmet kampen
for demokrati. På grunn av de politiske forhold har Norge lenge
ventet med å ettergi gjeld som oppstod under den norske skipseksportkampanjen
i 1970-årene. Siden 2011 er det tatt store skritt i riktig retning
i Myanmar, pressefriheten er sterkt forbedret og flere opposisjonelle
fikk plass i parlamentet ved tilleggsvalgene på 49 mandater i 2012.
Landet har imidlertid fortsatt ikke et reelt folkevalgt parlament
eller en demokratisk valgt regjering.
Dette medlem mener det er nødvendig
at Norge viderefører sin klare påvirkningslinje for å føre demokratiseringsprosessen
videre. Myndighetene i Myanmar kjenner den, og de er klar over at
Norges gjeldsslette kommer som følge av den påbegynte demokratiseringsprosessen.
Dette medlem mener den ettergivelsen
av gjeld fra skipseksportkampanjen og støtte til helsehjelp nå er
en naturlig del av den strategien som må følges for å øve innflytelse
slik at demokratiseringsarbeidet føres videre. Det vil styrke den
positive utviklingen å vise at demokratisering lønner seg, men det
må samtidig kommuniseres klart at Norge har klare forventninger
om at parlamentsvalget i 2015 blir fritt og demokratisk og at militæret
må akseptere utfallet.
Dette medlem mener det er viktig
at Norge i praksis viser at engasjementet for demokrati og menneskerettigheter
fortsatt holdes høyt. Når Myanmar nå har åpnet for utenlandske investeringer
og friere samkvem med omverdenen, må det internasjonale samfunn
ikke sette sine økonomiske og geopolitiske interesser foran behovet for
en fullføring av prosessen mot demokrati og menneskerettigheter
i Myanmar.
Komiteen viser også
til anbefalingen fra FNs kommisjon for livreddende medisiner til
kvinner og barn i utviklingsland. Målet er å redde seks millioner
kvinner og barn ved å gjennomføre to typer tiltak, det ene er innkjøp
av medisiner organisert av UNICEF. Det andre er et tiltak for å oppnå
prisreduksjon på prevensjonsimplantater gjennom storinnkjøp og volumgaranti
til produsenter. Komiteen er tilfreds med at regjeringen
følger opp FNs målsettinger om helsetiltak for kvinner og barn i
utviklingsland.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
I
Ettergivelse av skipseksportgjeld
Stortinget samtykker i at Kongen i 2013 kan
ettergi statlige fordringer på Myanmar som stammer fra den norske
skipseksportkampanjen (1976–1980) for inntil 3 153 mill. kroner
under Garanti-instituttet for Eksportkreditts gamle portefølje (gammel
alminnelig ordning og den gamle særordningen for utviklingsland).
Fordringene verdsettes til faktisk utestående beløp, inklusive påløpte
renter, på ettergivelsestidspunktet. Gjeldsettergivelsen gjennomføres
uten bevilgning over bistandsbudsjettet og uten å belaste den norske
gjeldsplanens ramme.
II
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2013 kan inngå garantier for perioden 2013–2018 for avtaler om kjøp
av prevensjonsimplantater til bruk i utviklingsland, innenfor en
ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar for inntil 140 mill. USD.
Prevensjonsimplantatene skal være godkjent av Verdens helseorganisasjon
(WHO), og avtalene skal være inngått med det formål å oppnå prisreduksjoner.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 29. mai 2013
Ine Marie Eriksen Søreide |
Peter N. Myhre |
leder |
ordfører |