Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André
Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry,
og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at en grunnleggende
oppgave for myndighetene er å beskytte befolkningen. Angrepene 22. juli
2011 viste at Norge ikke var godt nok forberedt på terroranslag.
NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen viser at store deler
av landets beredskap ikke fungerte. Kommisjonen anbefalte til sammen
31 tiltak for å bedre beredskapen.
Komiteen viser til at 22. juli-kommisjonens konklusjon
var klar: For mye gikk galt, og viktige deler av myndighetenes beredskap
og evne til krisehåndtering var ikke god nok. Samtidig viser komiteen til
at kommisjonen understreker at 22. juli 2011 også er historien om
enkeltmenneskers innsats, og at enkeltpersoner spilte en avgjørende
rolle og forhindret at enda flere ble rammet.
Komiteen vil vise til at en samlet
kontroll- og konstitusjonskomité i Innst. 210 S (2012–2013) uttaler
at:
«Komiteen vil understreke at dette med all tydelighet
viser at Norge ikke var godt nok forberedt på å takle et angrep
slik det som skjedde 22. juli 2011. Viktige deler av vår beredskap
og krisehåndtering fungerte ikke. Planverk ble ikke iverksatt og
en evnet ikke i god nok grad å bruke den kunnskap som var ervervet
gjennom øvelser.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på at både 22. juli-kommisjonen og kontrollhøringene
påviste at det var omfattende svikt i beredskapen og i ivaretakelsen
av befolkningens sikkerhet den 22. juli 2011.
Disse medlemmer mener det er
sterkt kritikkverdig at regjeringen forut for og under terrorhandlingene
22. juli 2011 ikke i tilstrekkelig grad hadde iverksatt tiltak som
gjorde at samfunnet og staten evnet å beskytte landets borgere.
Disse medlemmer er overrasket
over at stortingsmeldingen er lite konkret. I stortingsmeldingen
er det gjennomgang av mange problemstillinger som det ikke er tatt
stilling til, lovforslag som ikke er ferdig utformet og temaer som
fortsatt er til vurdering i regjeringen. Disse medlemmer mener dette
vil gå utover tempo og evne til å ta beslutninger. Disse
medlemmer savner tydelige signaler om hvordan ansvar skal
tydeliggjøres, koordineringen i praksis skal bli bedre og hvordan
oppfølgingen av forbedringspunkter skal kunne gjennomføres. Disse
medlemmer understreker at dette er viktige faktorer for
å forebygge, forhindre og håndtere uønskede hendelser. 22 måneder
etter 22. juli 2011 hadde derfor disse medlemmer forventet
en større grad av konkretiserte tiltak fra regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at meldingens rammer er for defensive. Etter disse
medlemmers syn er en total ekstrabevilling på 109 mill.
kroner ikke tilstrekkelig til å få den nasjonale terrorberedskapen opp
på et tilfredsstillende nivå. Det vises i denne sammenheng til at
meldingen er «regjeringens overordnede strategi mot terror».
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett og til Høyres forslag til revidert
nasjonalbudsjett når det gjelder de økonomiske rammene for tiltak
på justisfeltet.
Komiteen anerkjenner
22. juli-kommisjonens rapport som et godt beslutningsgrunnlag for
tiltak for å bedre samfunnssikkerheten. Komiteen vil
peke på at lærdom er avgjørende for å kunne rette opp i det som
sviktet og at forbedringstiltak raskest mulig iverksettes, slik
at samfunnet kan stå best mulig rustet til å møte nye kriser. Komiteen vil
likevel understreke at det ikke vil være mulig å forberede seg så
godt at vi unngår enhver krise. Total trygghet er ikke mulig.
Komiteen merker seg at regjeringen
med denne meldingen legger fram en overordnet strategi for å forebygge
og håndtere terror i Norge og mot norske interesser og nordmenn
i utlandet, og at regjeringen gjennom denne strategien følger opp
vedtak 406 fra Stortingets behandling av innstillingen fra Den særskilte
komité:
«Vedtak 406, 8. mars 2012:
Stortinget
ber regjeringen legge frem for Stortinget en videreutviklet og forsterket
overordnet plan for å forebygge og håndtere mulige terrorangrep
i Norge.»
Komiteen merker seg at strategien
bygger på fem mål, og at regjeringen vil:
Forebygge radikalisering
og voldelig ekstremisme
Samarbeide internasjonalt om forebygging
og bekjempelse av terrorisme
Avverge og avdekke terrorhandlinger før
de får sjansen til å finne sted
Beskytte samfunnet og gjøre det godt rustet
mot terrorangrep
Håndtere terrorangrep på best mulig måte
Komiteen er enig i disse fem
strategimålene, og vil i denne innstillingen gjennom merknads form i
hovedsak følge samme kapitteloppbygging som i Meld. St. 21 (2012–2013).
Komiteen er enig i at den neste
store krisen nødvendigvis ikke vil være et terrorangrep, og at det derfor
er påkrevet med robuste systemer som kan forebygge og håndtere ulike
trusler og scenarioer. Ekstraordinære hendelser, enten de er naturskapte, forårsaket
av terrorisme eller er konsekvenser av en sikkerhetspolitisk krise,
må forebygges og håndteres uavhengig av etatsgrenser og forvaltningsnivåer. Komiteen viser
til at det samlet sett finnes store ressurser i det norske samfunnet
i form av personell og utstyr, og at samfunnets evne til å forebygge
og håndtere alvorlige hendelser blir bedre når de totale ressursene
ses i sammenheng.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter derfor regjeringens vektlegging av at virksomheter og etater
må ta et selvstendig ansvar for å samarbeide om å utnytte disse
ressursene, og at regjeringen har innført samvirkeprinsippet som
et fjerde og generelt prinsipp i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet,
i tillegg til prinsippene om ansvar, nærhet og likhet (jf. Meld. St.
29 (2011–2012)).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker den store og positive betydningen
som de tre beredskapsprinsippene nærhet, likhet og ansvar i lang
tid har hatt for krisehåndtering i Norge. Disse tre prinsippene
har i en årrekke vært styrende for krisehåndtering over et bredt
spekter av hendelser. De er godt innarbeidet, og de representerer
en anerkjent og gjenkjennelig tilnærming til å løse en krisesituasjon.
Disse medlemmer legger stor vekt
på at disse beredskapsprinsippene videreføres.
Disse medlemmer vil samtidig
peke på at de tre nevnte beredskapsprinsippene har en latent svakhet.
De har som konsekvens at beredskapsarbeidet i de ytre ledd blir
sektorvis orientert, ved at kombinasjonen av likhets-, nærhets-
og ansvarsprinsippet sementerer de gjeldende organisasjons- og ansvarsstrukturer.
Etter disse medlemmers mening er det derfor et stort
behov for samordning av beredskapsarbeidet og krisehåndtering –
både lokalt og nasjonalt.
Disse medlemmer er derfor positive
til at samvirkeprinsippet, som er introdusert i Meld. St. 29 (2011–2012),
etableres som et nytt og fjerde beredskapsprinsipp. Disse
medlemmer vil likevel påpeke at dette motvirker, men ikke
oppveier den latente sektortilnærmingen.
Samvirkeprinsippet må etter disse medlemmers mening
særlig ivaretas på høyeste nivå i beredskapsorganisasjonen, nemlig
hos statsministeren.
Disse medlemmer er overrasket
over den tilbaketrukne rolle statsministeren, og Statsministerens
kontor (SMK), har i å koordinere beredskapstiltak. Disse
medlemmer viser blant annet til kontroll- og konstitusjonskomiteens
åpne høring 16. november 2012. Her uttaler regjeringsråd Nina Frisak bl.a.
at:
«SMKs beredskapsoppgaver innebærer å legge til rette
for at statsministeren og regjeringen kan videreføre sitt arbeid
i ulike krisesituasjoner og ved ulike trusselscenarioer.»
Disse medlemmer konstaterer at
beredskapsfokuset hos landets øverste ledelse primært dreier seg
om å videreføre sitt arbeid etter at krisen er et faktum.
Disse medlemmer legger til grunn
at samvirkeprinsippet også innebærer at landets øverste ledelse
involverer seg aktivt i koordinering og oppfølging av beredskapstiltak.
For disse medlemmer er dette også en konsekvens av
at ivaretakelse av innbyggernes trygghet er statens viktigste oppgave.
Disse medlemmer peker på at dette
kan ivaretas på en bedre måte enn vi har sett til nå, ved at SMK
forsterkes med et beredskaps- og sikkerhetselement som har til oppgave
å koordinere og følge opp beredskapsarbeidet hos de ulike departementer
og underliggende etater som har et beredskapsansvar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har gjennomført flere tiltak for å styrke
det tverrgående samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet mellom
departementene. For å bidra til at hele regjeringen som kollegium
har tilstrekkelig erkjennelse av aktuelle beredskapsmessige utfordringer
og for å sikre at hver enkelt statsråd gir nødvendige tiltak prioritert
og ledelsesfokus, er det innført en ordning hvor regjeringen med
jevne mellomrom holder møter for å drøfte spørsmål som gjelder samfunnssikkerhet
og beredskap særskilt. Flertallet vil videre vise
til at det er innført en ordning med faste periodiske møter i Kriserådet
med henblikk på drøfting og forankring av overordnede beredskaps-
og krisehåndteringsutfordringer på øverste embetsnivå. I tillegg
viser flertallet til at Justis- og beredskapsdepartementets
samordnings-, tilsyns- og pådriveransvar for samfunnssikkerhets-
og beredskapsområdet er styrket.
Komiteen mener at
utdanning og opplæring innen samfunnssikkerhet og beredskap er helt
avgjørende. Alle med beredskapsansvar må forstå og ha kunnskap om
de grunnleggende prinsippene i arbeidet, felles innhold i begreper
og kjenne til andres arbeids- og ansvarsområder. Relevant kompetanse
i både offentlig og privat sektor, på nasjonalt, regionalt og lokalt
nivå er nødvendig for å sikre at god holdning og kultur fører til
god ledelse. Endring kommer av kunnskap. Nasjonalt utdanningssenter for
samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) tilbyr utdanning i egen regi
eller i samarbeid med høgskoler og universitet. Det er viktig at
høgskole/universitet underviser etter de samme samfunnssikkerhets- og
beredskapsprinsipper som er vedtatt og forvaltes av Justis- og beredskapsdepartementet
og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere fagmiljøer ved universiteter og høgskoler de siste
årene har igangsatt utdanningstilbud innen samfunnssikkerhet og
beredskap. Disse medlemmer ser et stort behov for
å styrke samordning og koordinering av beredskapsfeltet, og mener
det bør etableres et nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet
og beredskap. Disse medlemmer mener et slikt senter
kan være en nasjonal ressurs som styrker samspillet og koordineringen
mellom de ulike universiteter, høgskoler og andre utdanningsinstitusjoner
som har, eller er i ferd med å utvikle, fagmiljøer og utdanningstilbud
innen samfunnssikkerhet og beredskap.
Komiteen vil understreke
at den grunnleggende kompetansen må være på plass i hvert departement
og hver virksomhet; først da kan arbeidet med samfunnssikkerhet
og beredskap bli en naturlig del av den daglige driften.
Komiteen merker seg også at regjeringen gjennom
Prop. 77 S (2012–2013), som del av denne meldingen, foreslår å øke
statsbudsjettet for 2013 med ytterligere 109 mill. kroner, og at
midlene brukes til følgende tiltak:
Styrking og oppbemanning
av politiets utrykningsenheter i distriktene
Økt trening for politiet til å håndtere
«skyting pågår»-situasjoner
Etablering av minimumsbemanning for alle
politiets operasjonssentraler
Etablering/planlegging av nasjonal politioperativ sentral
System for masseinnkalling av personell
i politiet
Nye nettbrett til politiets patruljebiler
med direkte tilgang til politiets IT-systemer
Styrking av IKT i Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Gradert samband for departementene og Fylkesmannen
Innlemme frivillige organisasjoner i redningstjenesten
som brukere av Nødnett
Etablere militær helikopterberedskap i
Nord-Norge som på anmodning kan bistå politiet
Komiteen har også valgt å utsette
behandlingen av Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet i påvente
av 22. juli-kommisjonens rapport NOU 2012:14 og denne meldingen
om terrorberedskap, for å foreta en samordnet og parallell komitébehandling av
begge meldingene. Komiteen viser til sine merknader
vedrørende samfunnssikkerhetsmeldingen i Innst. 426 S (2012–2013),
jf. Meld. St. 29 (2011–2012).
Komiteen vil påpeke viktigheten
av at den nasjonale politioperative sentralen får et klart mandat og
ansvarsområde. Ansvarsfordelingen mellom den nasjonale og de lokale
operasjonssentralene må på forhånd være tydelig fastslått for å
unngå uheldige kommunikasjonsutfordringer i krisesammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er positive til at politiets patruljebiler nå får
nettbrett. Viktigheten av at disse nettbrettene får et innhold som
reelt sett vil være til hjelp i en operativ situasjon, må allikevel
understrekes. Det forutsettes at regjeringen sørger for at nettbrettene
allerede fra implementeringen får et relevant innhold. Disse
medlemmer mener det i denne sammenheng er relevant å se
hen til steder der man allerede har gode erfaringer med denne typen systemer,
eksempelvis i New York.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at relevante frivillige organisasjoner blir innlemmet
i det nye nødnettet – uten kostnader for disse organisasjonene,
ved at staten dekker førstegangsinvesteringen i brukerutstyr, kostnader
knyttet til drift og abonnementsavgiften.
Komiteen har også gjennomført
høring i forbindelse med denne meldingen, samt Meld. St. 29 (2011–2012)
om samfunnssikkerhet, Prop. 77 S (2012–2013) om endringer i statsbudsjettet
for 2013 under Justis- og beredskapsdepartementet, og to representantforslag:
Dokument 8:40 S (2012–2013) og Dokument 8:98 S (2012–2013). 9 høringsinstanser deltok
på høringen 22. april 2013.
Komiteen viser til
at regjeringen har igangsatt en politianalyse som vil bli lagt fram
i juni i form av en offentlig utredning (NOU), og at regjeringen
i statsbudsjettet for 2014 vil legge fram forslag til videre utvikling
av norsk politi, hvor endringer i distriktsstruktur vil bli vurdert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter denne framgangsmåten, og støtter også føringen om at den
desentraliserte og publikumsnære førstelinjetjenesten i politiet
skal forsterkes vesentlig.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er viktig at berørte instanser, kommuner osv. får mulighet
til å uttale seg om disse viktige spørsmålene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre ved flere anledninger har fremmet forslag om en bredt
anlagt politistudie. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringspartiene har avvist disse forslagene, og at regjeringen
etter den harde kritikken i 22. juli-kommisjonen selv har iverksatt
et slikt arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener beredskapssektoren burde vært ytterligere
styrket på et tidligere tidspunkt. Disse medlemmer støtter
allikevel en fremgangsmåte som medfører en vesentlig forsterkning
av førstelinjetjenesten og en omorganisering med sikte på å nå dette
målet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise
til Difi-rapport 2013:3, der det påpekes at Politidirektoratet må gjennom
grunnleggende omstillinger for å «kunne tilføre etaten en reell
merverdi».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
denne rapporten bør veie tungt ved gjennomføringen av en ny driftsstruktur, og
at Politidirektoratet derfor vurderes nedlagt.
Disse medlemmer mener det er
viktig at politiet har en tilfredsstillende grunnberedskap i hele landet. Disse
medlemmer ser derfor nødvendigheten av at det opprettes
ett beredskapssenter i hver landsdel. Beredskapssentrene bør som
et minimum omfatte helikopterberedskap, politifolk med ekspertise
på skarpe oppdrag, og et koordineringselement ovefor Forsvaret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg politifaglige innspill om behovet
for at politiet, og særlig Beredskapstroppen, kan ha behov for en
selvstendig transportkapasitet med helikopter. Disse medlemmer vil
følge nøye med på den videre utviklingen i dette spørsmålet.
Komiteen vil vise
til at terrorisme er alvorlig kriminalitet som ofte har forgreninger
på tvers av landegrenser og merker seg at det ikke finnes en allment
omforent definisjon av terrorisme. I Norge er det straffeloven og
sikkerhetsloven som definerer hva som kan regnes som en terrorhandling.
Komiteen registrerer at det ikke
er et tydelig skille mellom terrorisme og andre former for voldskriminalitet,
og at attentat, sabotasje, gisseltaking og andre situasjoner der
vold benyttes for å oppnå politiske mål, faller inn under fenomenet
politisk vold, noe som er et langt mer omfangsrikt fenomen enn terrorisme. Komiteen er
derfor enig i at mål og tiltak for å forebygge og håndtere terror
også vil bidra til å styrke innsatsen i kampen mot beslektet alvorlig kriminalitet.
Komiteen viser til at regjeringens
strategi bygger på følgende mål:
Forebygge radikalisering
og voldelig ekstremisme
Samarbeide internasjonalt om forebygging
og bekjempelse av terrorisme
Avverge og avdekke terrorhandlinger før
de får sjansen til å finne sted
Beskytte samfunnet og gjøre det godt rustet
mot terrorangrep
Håndtere terrorangrep på best mulig måte
Komiteen slutter seg til disse
målene. Komiteen understreker at implementering og
de tilhørende tiltakene må ivareta våre demokratiske verdier, rettsstatens
prinsipper, personvern samt innbyggernes og nasjonens trygghet på
en balansert måte. Hensikten er å forebygge voldelig ekstremisme.
Komiteen registrerer videre at
målene er basert på tanken om et godt fungerende samvirke, der vi
skal ha mest mulig ut av samfunnets samlede beredskapsressurser,
slik at helheten blir større enn summen av delene. Komiteen merker
seg for øvrig at regjeringen legger opp til at eventuelle justeringer
og tilpasninger av strategien vil bli gjort ved behov, og at strategien
vil bli vurdert i forbindelse med samfunnssikkerhetsmeldingen som
hvert fjerde år blir lagt fram sammen med Forsvarets langtidsproposisjon.
Komiteen viser til at sivile
myndigheter har primæransvaret for å ivareta samfunnssikkerheten, mens
Forsvarets primæroppgaver er å hevde Norges suverenitet og suverene
rettigheter, og forsvare landet mot ytre angrep (statssikkerhet). Komiteen vil peke
på at denne arbeidsdelingen har solide politiske og konstitusjonelle
røtter i Norge, og at det også er en lang tradisjon for at Forsvaret
yter bistand til sivile myndigheters krisehåndtering.
Komiteen merker seg at det kan
være glidende overganger mellom terrorisme som en form for kriminalitet,
og anslag som tar former som medfører at de blir å anse som væpnede
angrep på nasjonen i henhold til FN-pakten. Komiteen vil
vise til at det er politiet som har hovedansvaret for å forebygge
og bekjempe terror, mens det er Forsvaret som har ansvaret for å
håndtere et væpnet angrep på Norge. Videre vil komiteen vise
til at det er regjeringen som avgjør om et terrorangrep skal konstateres
å være et væpnet angrep.
Komiteen erkjenner at verdenssamfunnet
står overfor en vedvarende og alvorlig terrortrussel og at terrorisme
ofte har internasjonale forgreninger. Angrepet 22. juli 2011 viser
at terrorisme også kan oppstå i Norge, utført av en nordmann og
med bakgrunn i norske forhold. Komiteen viser til
at trusselbildet som Norge må forholde seg til, påvirkes både av samfunnsutviklingen
i Norge og av globale utviklingstrekk.
Komiteen er enig i at trusselbildet
må være kjent og forstått for å kunne erkjenne at det foreligger en
risiko. Dette omfatter både kunnskap om hvilke aktører som kan ha
motivasjon og kapasiteter til å utføre angrep, hvilke metoder som
kan være aktuelle og hvilke mål som kan være utsatt. Komiteen viser
til at de utviklingstrekk og trusselbilder som meldingen beskriver,
er basert på Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten
og Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSMs) arbeid med en samordnet
risiko- og trusselvurdering for 2013, PSTs åpne trusselvurdering
for 2013 og tidligere år, Etterretningstjenestens åpne vurdering
Fokus 2013 og TE-SAT 2012 fra Europol (om terrorsituasjonen og trendrapport). Komiteen merker
seg for øvrig at beskrivelsen som er gitt om trusselbilde ikke er
uttømmende.
Komiteen viser til at det foreligger
et komplekst trusselbilde hvor informasjon, kapital, varer og mennesker
beveger seg over landegrensene, og at sikkerhets- og etterretningstjenestenes
vurdering er at den mest alvorlige trusselen mot Norge og norske interesser
i 2013 vil komme fra personer og grupper som har et al-Qaida-inspirert
verdensbilde. Komiteen merker seg at trusselvurderingene
viser at selv om de organiserte høyre- og venstreekstreme miljøene framstår
som mindre truende, kan de utføre vold mot enkelte politiske motstandere
eller religiøse og etniske miljøer. Komiteen merker
seg videre at enkeltpersoner og små miljøer som opererer uavhengig
av de organiserte miljøene representerer en stor utfordring, ifølge
trusselvurderingene.
Komiteen vil vise til at meldingen
også beskriver et trusselbilde som stadig er i utvikling, både når
det gjelder de ulike aktørers intensjoner og kapasiteter, mål og
metoder. Komiteen er enig i at for å kunne erkjenne
og forstå den risiko Norge og norske interesser vil stå overfor
framover, er det nødvendig med god kunnskap. Komiteen er
videre enig i at et styrket samarbeid mellom sikkerhets- og etterretningstjenestene
nasjonalt, en videreutvikling av arbeidet med felles vurderinger
av trusler og sårbarheter og et velfungerende internasjonalt samarbeid
med andre lands tjenester, vil være sentralt i arbeidet med å framskaffe
et godt kunnskapsgrunnlag. Komiteen merker seg at
oppfølging av den kunnskapen om trusler som sikkerhets- og etterretningstjenestene
gir oss, fordrer et bredt sett av virkemidler både nasjonalt og
internasjonalt. Komiteen er derfor opptatt av at
våre sikkerhets- og etterretningstjenester har tilstrekkelig gode
rammevilkår for å forebygge og bekjempe terrorisme.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at bevilgningen til PST har økt med 21 prosent fra 2011
til 2012 og at det er ytterligere sterk økning for 2013. Flertallet viser
til at PST har offentliggjort regnskapstallene for 2011 og 2012,
og flertallet er tilfreds med PSTs vurdering av at
det er viktig med mest mulig åpenhet rundt PSTs arbeidsbetingelser
og resultater. Tallene for 2012 viste at 91 mill. kroner gikk til «operativ
avdeling». Flertallet er imidlertid klar over at
en langt større del av budsjettet enn dette er knyttet til tjenestens
kontraterrorvirksomhet, herunder spaning, analyse og etterforskning
som ikke inngår i «operativ avdeling».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
PST i dag ikke har gode nok rammevilkår. Disse medlemmer ser
med bekymring på den nylige offentliggjøringen av PSTs budsjettposter,
der det kommer frem at det bare benyttes 91 mill. kroner på bekjempelse
av terror. Etter disse medlemmers syn er denne prioriteringen langt
fra tilstrekkelig, og PSTs midler bør prioriteres slik at kontraterrorsatsingen
økes betraktelig. Disse medlemmer vil sterkt oppfordre
regjeringen til å utbedre situasjonen umiddelbart. I denne sammenheng
vises det til at Norge bare bruker en tredjedel så mye på kontraterror
som vårt naboland Sverige.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker
på at Høyre ved flere anledninger har etterspurt et bedre beslutningsgrunnlag
for Stortingets behandling av PSTs budsjett, som på en bedre måte
enn i dag synliggjør forholdet mellom PSTs oppgaver og de tilhørende
ressurser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
regjeringens plan mot terror er for defensiv. Disse medlemmer skulle
ønsket seg både videre økonomiske rammer, og flere konkrete tiltak.
Etter disse medlemmers syn utgjør ikke en tilleggsbevilgning
på 109 mill. kroner nok til å bringe beredskapen opp på et tilfredsstillende
nivå. Disse medlemmer mener for mange nødvendige
tiltak utsettes til etter fremleggelsen av politianalysen i juni
2013 og/eller budsjettbehandlingen i 2013–2014. Disse medlemmer vil
spesielt rette kritikk mot underfinansieringen av PSTs kontraterrorarbeid,
og stiller seg undrende til at det ikke umiddelbart omprioriteres
mer til dette formålet i forbindelse med denne meldingen.
Disse medlemmer mener PSTs rammer
for kontraterrorarbeid på 91 mill. kroner åpenbart er utilstrekkelige. Disse
medlemmer stiller seg uforstående til at regjeringen ikke
har sørget for å prioritere denne viktige funksjonen på en bedre
måte. Disse medlemmer vil også stille spørsmålstegn ved
regjeringens styring av PSTs midler når kun 34 prosent benyttes
til oppgavene PST er lovpålagt etter politilovens § 17. Dette utgjør
etter disse medlemmers syn en alvorlig brist ved
den norske terrorberedskapen som bør utbedres umiddelbart, og ikke
i forbindelse med statsbudsjettet 2013–2014.
Disse medlemmer ønsker videre
å understreke viktigheten av å ha en fullverdig beredskap over hele
landet. I denne sammenheng mener disse medlemmer det
er helt essensielt å få på plass et beredskapssenter i hver landsdel.
Beredskapssentrene bør inneholde helikopterberedskap, spesialtrent innsatspersonell
og et koordineringselement overfor Forsvaret.
På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen planlegge beredskapssentre
i hver landsdel parallelt med utredningen av beredskapssenteret
i Oslo.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det skal etableres et nasjonalt beredskapssenter i
Oslo som skal lokalisere de nasjonale beredskapsressursene: Politiets
helikoptertjeneste, beredskapstroppen og hundetjenesten, herunder
bombegruppen. Flertallet vil i tillegg vise til at
grunnberedskapen for politiet i hele landet skal økes gjennom styrking
og oppbemanning av politiets utrykningsenheter i distriktene, økt
trening for politiet til å håndtere «skyting pågår»-situasjoner,
og etablering av minimumsbemanning for alle politiets operasjonssentraler. Flertallet mener
disse tiltakene er et godt bidrag for å sikre en god beredskap for
politiet i hele Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke Forsvarets viktige rolle i totalberedskapen. Disse
medlemmer viser til Innst. 207 S (2011–2012) fra Den særskilte
komité, hvor en samlet komité ber regjeringen vurdere hvilke kapasiteter
Marinejegerkommandoen (MJK) kan bidra med som strategisk ressurs
ved nasjonal krisehåndtering. Disse medlemmer mener
MJK vil være en viktig ressurs, spesielt med tanke på aksjoner på
og ved sjøen. Politiet bør etter disse medlemmers oppfatning
inngå langsiktig samarbeid både med FSK og MJK for å sikre en best
mulig beredskapssituasjon. Disse medlemmer ser både
på Forsvarets struktur generelt, og spesialavdelingene spesielt,
som sterke premissleverandører for beredskapssituasjonen i Norge.
Dette medfører et behov for forutsigbarhet knyttet til avdelingenes
organisering og slagkraft. Disse medlemmer vil derfor påpeke
viktigheten av at endringer i forsvarsstrukturen av betydning må
forelegges Stortinget for godkjennelse.
Disse medlemmer vil videre vise
til at PST mener den største terrortrusselen kommer fra mennesker
med et al-Qaida-inspirert verdensbilde. Disse medlemmer ser
med bekymring på muligheten for potensielle terrorister til å krysse
grensene, og mener derfor grensekontrollen burde forsterkes. Grensekontrollen
spiller en essensiell rolle i å stoppe bombemateriale og andre farlige
gjenstander før de kommer inn i riket. I denne sammenheng vises
det til Dokument 8:94 S (2012–2013), og disse medlemmer slutter
seg til de tiltak som her foreslås for å styrke grensekontrollen. Disse
medlemmer understreker at tolletaten spiller en viktig rolle
i bekjempelse og avverging av terroranslag.
Disse medlemmer mener de foreslåtte
innskjerpelser i våpenlovgivningen er et dårlig virkemiddel for
å forebygge terrorisme. Disse medlemmer er av den
oppfatning at utfordringen kommer fra kriminelle miljøer med ulovlige
våpen, og ikke Norges jakt- og våpensportsmiljø. Det vises i denne
sammenheng til at Norge har en høy våpentetthet, med ca. 1,2 millioner
registrerte våpen, men allikevel har vi tradisjonelt ligget meget
lavt på den internasjonale drapsratestatistikken. Disse medlemmer mener
det derfor ikke er mulig å sette et likhetstegn mellom graden av
lovlig våpentilgang og terrorbekjempelse.
Disse medlemmer mener derfor
regjeringens forslag om et generelt forbud mot halvautomatiske våpen
er unødig, og vil virke hemmende på det norske jakt- og sportsmiljøet.
I denne sammenheng vil disse medlemmer henvise til
følgende høringuttalelse fra Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF):
«Påstanden fra 22. juli-kommisjonen om at halvautomatiske
våpen har lite med norsk jakttradisjon å gjøre, kjenner vi oss ikke
igjen i.»
Disse medlemmer slutter seg til
NJFFs vurdering. Det eksisterer i dag flere legitime jakt- og sportsaktiviteter
der halvautomatiske våpen er en nødvendighet. Ikke minst vil mange
barn og unge rammes, da konsekvensene av regjeringens forslag i realiteten
vil bety et forbud mot flere idrettsgrener. Disse medlemmer ønsker
derfor på det sterkeste å fraråde regjeringen å foreta innstramninger
i våpenlovgivningen.
På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avstå fra å innskrenke dagens
våpenlovgivning.»
Disse medlemmer ønsker å berømme
Redningsselskapet for den viktige jobben de gjør for å trygge den
norske kysten. De siste ti årene har 300 personer blitt reddet fra
den visse død, og flere tusen båter har blitt berget.
Komiteen mener derfor
det er viktig at Redningsselskapet og andre frivillige organisasjoner
gis forutsigbare rammevilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet oppfordrer
regjeringen til å sørge for at Redningsselskapet gis trygge og stabile
rammer, og at en eventuell nedjustering i tippemidlene kompenseres
fullt ut.
Disse medlemmer vil påpeke at
22. juli-kommisjonen trakk frem utfordringer i ledelse og kultur
som hovedårsaken til det som gikk galt den 22. juli 2011. Disse
medlemmer mener dagens politistruktur er uhensiktsmessig,
og fører til uklare ansvarslinjer, spesielt mellom POD og Justisdepartementet.
Momenter som dette trekkes også frem i Difi-rapport 2013:3. Etter disse
medlemmers oppfatning er POD i dag langt unna å oppfylle
den rolle direktoratet var tiltenkt på opprettelsestidspunktet.
Den tidligere nevnte Difi-rapporten underbygger her disse
medlemmers standpunkt. Disse medlemmer mener
derfor det ikke er nødvendig å avvente politianalyseutvalgets innstilling
før enkelte reformer iverksettes.
På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen starte en styrt
avvikling av Politidirektoratet, med sikte på å overføre direktoratets
oppgaver til nye og større politiregioner.»
Disse medlemmer viser til at
i stortingsmeldingene hvor regjeringen redegjør for ulike tiltak som
skal bidra til å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap,
så omtales ikke SMS-varsling til nødmeldetjenesten. Dette er en
helt avgjørende tjeneste for hørselshemmede å ha tilgang til. Disse medlemmer mener
det er særdeles viktig å få på plass en slik tjeneste som hørselshemmede
og deres organisasjoner etterlyser, og disse medlemmer er
ikke tilfreds med statsrådens svar i Dokument nr. 15:1207 (2012–2013)
hvor det blir opplyst at man ser for seg at en slik tjeneste er
på plass i løpet av 2015. Disse medlemmer viser til
at det finnes rimelig teknologi som kan benyttes for å få dette
på plass innen kort tid.
På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest tilrettelegge for
at nødmelding kan sendes via SMS, og at dette må være på plass innen
utgangen av 2013.»
Komiteen viser til
at mange innen sikkerhetsbransjen stilte opp under hendelsene i
regjeringskvartalet 22. juli 2011. Både DSS sine egne sikkerhetsvakter,
som mange sto i første linje når det smalt, og private vektere bidro
også til å hjelpe skadde, sikre bygg og plasser og bistå nødetatene
der hvor det var behov. Komiteen vil berømme denne
innsatsen og merker seg med det at personer innen den private sikkerhetsbransjen
både har evne og vilje til å bistå i en eventuell krisesituasjon. Komiteen synes
på denne bakgrunn at vekterne bør inkluderes i relevant beredskapsplanlegging.
Komiteen mener at det i arbeidet
med å bekjempe terrorisme må gjøres avveininger mellom ulike rettigheter,
interesser og målsettinger. Komiteen erkjenner at
det kan være krevende å finne balansen mellom for eksempel åpenhet
og beskyttelse eller mellom personvern og overvåking. Komiteen vil
likevel understreke at alt arbeid med terrorbekjempelse må ha basis
i våre grunnleggende verdier, og at Norge skal fremme rettsstatsprinsipper,
ivareta menneskerettighetene og utvise respekt for enkeltindividers
krav på rettssikkerhet og forutsigbarhet.
Komiteen viser til
at evnen til å håndtere konsekvensene av terrorhandlinger skal forsterkes,
men at regjeringen ser det som enda viktigere å forebygge slik kriminalitet
nasjonalt og internasjonalt. Komiteen er enig i at
det er av særlig betydning å forebygge at enkeltpersoner, grupper
eller miljøer utvikler en virkelighetsforståelse og en ideologi
som kan legitimere eller oppmuntre til voldsbruk og i verste fall
terrorisme. Ikke minst i det forebyggende arbeidet mener komiteen at
samvirkeprinsippet er svært viktig.
Når det gjelder tiltak for å styrke forebygging, merker komiteen seg
at regjeringen vil:
Styrke samarbeidet
mellom politi, kommunale myndigheter og andre lokale aktører
Utarbeide ny handlingsplan for kriminalitetsforebygging
Styrke kunnskapsgrunnlaget
Kriminalisere trusler på Internett
Styrke arbeidet med å forhindre tilvekst
til ekstreme miljøer
Styrke bruken av dialog i det forebyggende
arbeidet
Komiteen støtter disse tiltakene.
Komiteen vil vise til at mange
kommuner, gjennom omfattende samarbeid med lokalt politi på 1990-
og 2000-tallet, viste hvordan de kunne bidra til å forebygge ekstremisme. Komiteen er
enig med Kommunenes Sentralforbund (KS) i at dette illustrerer hvilken
viktig rolle kommunene i så måte også kan spille i dag. Komiteen har
merket seg at KS i komitéhøringen 22. april 2013 påpekte nødvendigheten
av et sterkt og nært politi, som er til stede i alle kommuner, særlig
med tanke på forebyggende innsats, og at KS vil at grunnbemanningen
styrkes. Komiteen støtter dette.
Komiteen ser behovet kommunene
har, og som KS påpeker, for å ha nødvendig tilgang til analyser
av den lokale situasjon og det nasjonale trusselbildet, for å gjøre
en god jobb med å forebygge ekstremisme og avverge vold og terror. Komiteen mener
dette må skje på en hensiktsmessig måte fra politiets side, eksempelvis
gjennom politirådene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at selv om dialog i mange tilfeller kan være et adekvat
virkemiddel, må det understrekes at det overfor enkelte grupper
bør avstås fra dialog. Enkelte ekstremistiske grupper bør ikke legitimeres
som en likeverdig samtalepartner i en dialog med norske myndigheter.
Dette gjelder spesielt internasjonale terroristgrupper som åpenbart har
et udemokratisk og voldsforherligende formål i strid med folkeretten.
Komiteen mener det
er viktig at PST har tilstrekkelig kapasitet i politidistriktene
for å avdekke og avverge enkeltpersoner og miljøer som kan utgjøre
en trussel og planlegge voldsaksjoner og angrep på vitale samfunnsinteresser.
Komiteen er enig i at forebygging
av radikalisering og voldelig ekstremisme må baseres på et bredt
spekter av virkemidler. På mange felt er det ikke først og fremst
myndighetenes innsats som er viktig, men like mye at vi alle, som
enkeltpersoner og samfunn, bidrar til å opprettholde felles holdninger og
verdier som avviser vold som politisk våpen. Komiteen er
også av den oppfatning at et inkluderende samfunn som verdsetter
mangfold, som har en åpen og kritisk samfunnsdebatt der hatefulle
ytringer imøtegås og som hegner om viktige humane og demokratiske
fellesverdier, virker generelt forebyggende på radikalisering. Komiteen slutter
seg også til at myndighetene har et ansvar for å legge til rette
for at samfunnet preges av demokratiske verdier, rettsstatens prinsipper,
personvern samt ivaretakelse av innbyggernes og nasjonens trygghet. Komiteen legger
vekt på den brede erkjennelsen av at man lever i et godt og trygt
land, med mulighet til å realisere egne drømmer, vil være av stor
betydning i arbeidet med å forebygge voldelig ekstremisme.
Komiteen vil også framheve den
verdifulle forebyggende innsatsen som utføres av frivillige lag og
foreninger, humanitære og religiøse organisasjoner og engasjerte
enkeltpersoner. Etter komiteens mening er den innsatsen
som utøves av disse et viktig fundament for å forhindre framvekst
av voldelig ekstremisme.
Komiteen ønsker i denne sammenheng
å påpeke viktigheten av å bevare en bred ytringsfrihet, med en høy
terskel, også for ytringer man selv finner forkastelige. Komiteen vil
derfor understreke viktigheten av at ytringsfriheten ikke bør innskrenkes
i noen form i forhold til dagens nivå. Meningsbrytninger, der konspiratoriske
og ekstreme meninger tilbakevises i full offentlighet, er en av
de viktigste forebyggingsmekanismer mot ekstremisme og radikalisering.
Komiteen viser til
at økt globalisering innebærer at handlinger i en del av verden
kan få konsekvenser helt andre steder. Det er etablert transnasjonale
terrornettverk og flere steder er det koblinger mellom internasjonal
terrorisme og lokale eller regionale konflikter. Komiteen viser
videre til at en særlig utfordring er terroristers mulighet til
å operere med utgangspunkt i såkalte svake statsdannelser, og at
det også er stadig flere eksempler på koblinger mellom terrorisme
og annen organisert kriminalitet.
Komiteen er enig i at styrket
internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å redusere trusselen fra
internasjonal terrorisme mot Norge og norske interesser, og at FN,
NATO, EU og andre internasjonale organisasjoner er viktige samarbeidspartnere
i dette arbeidet, i tillegg til bilateralt samarbeid med enkeltland
eller grupper av land.
Når det gjelder tiltak for å styrke det internasjonale
samarbeidet om forebygging og bekjempelse av terrorisme, merker komiteen seg
at regjeringen vil:
Fortsette arbeidet
for å styrke og samordne den norske innsatsen på det internasjonale
området mot terrorisme og voldelig ekstremisme, også i lys av andre
globale sikkerhetstrusler
Se Norges internasjonale innsats i sammenheng med
vår innsats her hjemme og trekke veksler på nasjonale erfaringer
og prioriteringer der dette er naturlig
Styrke FNs overordnede og koordinerende
rolle i arbeidet mot internasjonal terrorisme gjennom å styrke arbeidet
for en helhetlig konvensjon mot terrorisme, økt oppslutning om FNs
globale strategi mot terrorisme, og styrke FNs koordineringsmekanismer
Fremme respekten for menneskerettighetene
og for rettsstatsprinsippene som en viktig del av arbeidet mot terrorisme
Fremme demokrati, styresett og sikkerhetssektoren
i svake statsdannelser og andre land som er særlig truet av terrorisme
Se innsatsen for å bekjempe internasjonal
terrorisme i sammenheng med arbeidet mot annen organisert kriminalitet
Videreføre arbeidet for fred og forsoning
som en del av det langsiktige arbeidet i forebygging av terrorisme
Styrke arbeidet mot terrorfinansiering
i samarbeid med FN, Financial Action Task Force (FATF), International
Monetary Fund (IMF) og Verdensbanken
Bidra til å hindre spredningen av masseødeleggelsesvåpen
Komiteen støtter disse tiltakene.
Komiteen er videre enig i at
arbeidet mot terrorisme krever en helhetlig og langsiktig tilnærming innenfor
rammen av folkeretten, og slutter seg til prinsippet om at respekt
for rettsstatsprinsipper, demokrati, menneskerettigheter og folkeretten
skal være utgangspunkt for alt arbeid i kampen mot terrorisme nasjonalt
og internasjonalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at FN har et særlig ansvar for å koordinere den globale innsatsen
mot terrorisme, og er enig i at det er viktig å styrke FNs rolle
i dette arbeidet for å sikre at den internasjonale innsatsen er
forankret i og følges opp i alle land.
Komiteen ønsker å
ta avstand fra all form for statlig pengestøtte til terrororganisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
at dette også omfatter direkte og indirekte bistand til organisasjoner
som defineres på terrorlistene til anerkjente og nøytrale land og/eller
institusjoner. Disse medlemmer oppfordrer i denne
sammenheng regjeringen til å kutte pengestøtten til Hamas og liknende
organisasjoner som i dag mottar norsk pengestøtte.
Komiteen er opptatt
av et godt internasjonalt samarbeid om disse spørsmål, og vil også
fremheve at den brede innsatsen mot terrorisme som en del av samfunnssikkerhets-
og beredskapsarbeidet må følges opp i det nordiske samarbeidet.
Komiteen viser til at FN har
et særlig ansvar for å koordinere den globale innsatsen mot terrorisme,
og er enig i at det er viktig å styrke FNs rolle i dette arbeidet. Komiteen mener
det er viktig at den internasjonale innsatsen mot terrorisme både
forankres i demokratiske land og samtidig følges opp i alle land.
Komiteen viser til
at terror og terrorplanlegging ofte skjer over landegrensene, og
at tidlig forebygging i Norge ikke hindrer at terrorister som kommer
utenfra kan gjennomføre terrorhandlinger i Norge eller mot norske
interesser i utlandet. Myndighetene må derfor være i stand til å
avdekke planer om terrorhandlinger og gjennomføre tiltak som kan
avverge at planene blir gjennomført. For å kunne oppnå dette, vil komiteen vise
til at vi er avhengige av robuste og effektive sikkerhets- og etterretningstjenester,
samtidig som tjenestene må ha god oversikt over trusselaktørene
og være proaktive i møtet med et trusselbilde i stadig utvikling.
Når det gjelder tiltak for å styrke arbeidet
med å avdekke og avverge terror, merker komiteen seg at
regjeringen vil:
Foreta nødvendige
endringer og avklaringer i lov- og regelverk slik at PST kan innhente,
behandle og formidle informasjon
Sikre PST tilgang til blant annet passregister
og førerkortregister
Fremme en lovproposisjon om oppfølging
av Metodekontrollutvalget og PSTs forslag til endringer av reglene
om skjulte tvangsmidler og anonym vitneførsel
Opprettholde en sterk og relevant Etterretningstjeneste
Etablere felles kontraterrorsenter, mellom
Etterretningstjenesten og PST
Videreutvikle samordnet risiko- og trusselvurdering
fra Etterretningstjenesten, NSM og PST
Aktivt opprettholde og bygge ut det internasjonale
samarbeidet mellom politi, sikkerhets- og etterretningstjenester
som Norge deltar i
Fremme en lovproposisjon om styrking av
den rettslige adgangen til å straffeforfølge forberedelser til terrorrelaterte
handlinger
Foreslå endringer i utlendingsloven for
å gi bedre mulighet til å utvise utlendinger som utgjør en alvorlig
sikkerhetstrussel.
Komiteen støtter disse tiltakene.
Komiteen er enig i at sikkerhetstjenestene
skal arbeide under tydelige rettslige rammebetingelser. Ved utforming
av lov og forskrifter må hensynet til en effektiv bekjempelse av
terrorisme balanseres mot enkeltindividenes krav på personvern. Komiteen er
for øvrig opptatt av at våre sikkerhets- og etterretningstjenester
har tilstrekkelig gode rammevilkår for å avdekke og avverge terrorisme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i denne sammenheng påpeke viktigheten av at regjeringen sørger for
at PST har tilstrekkelige midler for å kunne drive et tilfredsstillende
kontraterrorarbeid. Disse medlemmer ber derfor regjeringen
umiddelbart øke PSTs operative budsjett.
Komiteen understreker
at god etterretningsinformasjon er en viktig del av myndighetenes
beslutningsgrunnlag for å forbygge, avverge, beskytte mot og håndtere
terrorhandlinger. Komiteen vektlegger betydningen
av at samarbeidet mellom PST og E-tjenesten må være effektivt, og
eventuelt utvides med tanke på målrettet informasjonsbehandling,
informasjonsutveksling og oppfølging.
Komiteen viser til at en forutsetning
for et godt og effektivt samarbeid mellom PST og E-tjenesten er
at det ikke er tvil om hjemmelsgrunnlaget for informasjonsdelingen.
Komiteen viser til gode erfaringer
under felles terrorøvelse med nordiske politistyrker i Stavern i 2013,
og ber om at de nordiske lands politistyrker øker sitt samarbeid.
Ikke bare ved øvelser, men at det også legges til rette for at nordiske
politistyrker i større grad kan bistå hverandre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
regjeringen i denne sammenhengen bør se på muligheter til å forandre
den såkalte håndhevelsesinstruksen/internasjonal instruks slik at
nordisk beredskapsbistand blir enklere å få på plass i en krisesituasjon.
Komiteen viser til
at kritisk infrastruktur og samfunnskritiske funksjoner må sikres
slik at risikoen for at de slås ut ved terrorangrep reduseres. Både
offentlige myndigheter og private aktører som har ansvar for kritisk
infrastruktur eller kritiske samfunnsfunksjoner må vite hvor de
er sårbare, slik at sårbarheten reduseres til et akseptabelt nivå. Komiteen viser
til at den enkelte virksomhet har et selvstendig ansvar for både
egenbeskyttelsen og beskyttelsen av samfunnskritisk infrastruktur
og samfunnskritiske funksjoner som de forvalter, samtidig som politiet
og Forsvaret skal være i stand til å kunne utøve beskyttelse av
viktige objekter når trusselsituasjonen tilsier at det er behov
for det. Komiteen viser til at det skal skapes flere
barrierer som vanskeliggjør terrorangrep og som reduserer konsekvensene
av eventuelle angrep, samtidig som det skal sikres reserveløsninger
for kritisk infrastruktur man ikke kan klare seg uten en periode.
Når det gjelder tiltak for å styrke beskyttelsen mot
terrorangrep, merker komiteen seg at regjeringen
vil:
Prioritere arbeidet
med utpeking og beskyttelse av skjermingsverdige objekter mot spionasje,
sabotasje og terrorhandlinger
Revidere sikkerhetsloven
Styrke det generelle arbeidet med å sikre
kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner
Forbedre samfunnets IKT-sikkerhet gjennom oppfølging
av den nye nasjonale strategien for informasjonssikkerhet og den
tilhørende handlingsplanen
Gjennomgå regelverket for sikkerhetssoner
for petroleumsinstallasjoner offshore
Revidere havnesikringsforskriften for å
gjøre regelverket mer hensiktsmessig når det gjelder sikringstiltak
i havner
Ivareta hensynet til sikkerhet i planleggingen
og oppbyggingen av nytt regjeringskvartal og i de midlertidige lokalene
til departementene
Sørge for å bistå nordmenn i utlandet i
krisesituasjoner, herunder terrorangrep, og sørge for at sikkerheten
til norske diplomater og annet personell ved norske utenriksstasjoner
er godt ivaretatt
Sørge for at politiet og Forsvaret har
et koordinert planverk for beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker
Innføre strengere regulering av og kontroll
med bombekjemikalier, og forby privatpersoners tilgang til en rekke
slike stoffer
Komiteen støtter disse tiltakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen vil stramme inn våpenlovgivningen og bedre
kontrollen og oppfølgingen av personer som innehar eller ønsker
å erverve skytevåpen
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke forslaget om våpenlovgivningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre registrerte
med betydelig undring og overraskelse at tre viktige departementer,
Olje- og energidepartementet, Helsedepartementet og Nærings- og
handelsdepartementet, ikke hadde meldt inn oversikt over terrormål som
trenger beskyttelse innen fristen, slik sikkerhetsloven krever (jf.
bl.a. Aftenposten, 19. mars 2013). Etter disse medlemmers mening
er dette alvorlig, og det underbygger behovet for å styrke beredskapsfokuset
ved SMK.
Komiteen viser til
at et grunnleggende gode i et åpent og demokratisk samfunn, er muligheten
til å bevege seg fritt, og at sikkerhetstiltak derfor så langt som
mulig ikke må føre til lukkede byrom eller skape unødvendig stor
avstand mellom offentlige myndigheter og publikum. Komiteen er
enig i at man må finne en fornuftig og god balanse mellom åpenhet
og beskyttelse.
Komiteen vil understreke at cyberdomenet
og Internett gir enorme muligheter for innovasjon, ytringsfrihet
og demokratiutvikling. Men samtidig som mulighetene til utvikling
øker, blir vi også mer avhengige av teknologien. Komiteen vil
også peke på at parallelt med dette avdekkes det også sårbarhet
og risiko som følge av denne utviklingen.
Etter komiteens mening blir vi
i dagens samfunn i økende grad avhengig av datateknologi og digital
infrastruktur. Teknologien er en forutsetning for mange viktige
funksjoner og tjenester, og tilgang til mye viktig informasjon.
Men dette er teknologi og nettverk som også har svakheter og som
potensielt er sårbart for angrep og kriminell utnyttelse og som
setter systemer og viktige samfunnsfunksjoner helt eller delvis
ut av spill.
Komiteen merker seg at det i
PSTs trusselvurdering fremgår at det er økende aktivitet fra andre lands
etterretningstjenester og private selskaper rettet mot Norge. Digital
spionasje brukes i stadig større grad. Stadig mer sensitiv informasjon
ligger tilgjengelig på nettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at temaet informasjonssikkerhet er viet for
liten plass i stortingsmeldingen. Disse medlemmer merker
seg henvisningen til den nasjonale strategien for informasjonssikkerhet
(fra desember 2012). Etter disse medlemmers mening
er denne strategien et skritt i riktig retning. Men etter disse
medlemmers mening har den svakheter som svekker strategien som
et aktivt verktøy. Disse medlemmer peker særlig på
at strategien formulerer syv strategiske hovedprioriteringer, men
at disse er innbyrdes uprioritert. Strategien har ikke en overordnet
visjon for informasjonssikkerheten eller et formulert ønsket sluttresultat.
Strategien sier lite om utholdenhet og robusthet mot spionasje,
angrep, hacking og cyberkriminalitet.
Komiteen vil også
peke på at erfaring fra nyere tids krigs- og konfliktsituasjoner
viser at cyberoperasjoner rettet mot sivil IKT-infrastruktur kan
forventes å være innledningen til et militært anslag. I innledende
fase kan det ofte være vanskelig å vite om et cyberangrep er innledningen
til et militært angrep eller om det er en kriminell handling. I
en slik uavklart situasjon er det viktig at både sivile og militære myndigheter
iverksetter nødvendige tiltak for å avverge/begrense virkningen
av cyberangrepet og forsøker å identifisere hvem som står bak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre etterlyser en mer offensiv tilnærming, som kan
møte de reelle utfordringer innen dette feltet. Disse medlemmer vil særlig
peke på svakheten med at regjeringen ikke samler det nasjonale ansvaret
for informasjonssikkerhet i et departement.
Komiteen ønsker en
enda større satsing på samarbeid med sivile kompetansemiljøer, næringsliv og
utdanningsinstitusjoner. Informasjonssikkerhet er et komplekst fagfelt,
i stadig endring og med nye utfordringer. Utdanning og forskning
på dette området må derfor prioriteres.
Komiteen understreker betydningen
av at det etableres norske kompetansemiljøer innen informasjonssikkerhet.
Særlig arbeidet ved Høgskolen i Gjøvik er interessant. Komiteen peker
på innstillingen fra Stortingets særskilte komité (Innst. 207 S (2011–2012)),
som uttalte om Høgskolen i Gjøvik at:
«Komiteen ser positivt på etableringen av senteret
og mener regjeringen bør vurdere hvordan senteret kan støttes for
å videreutvikle arbeidet.»
Komiteen viser for øvrig til
merknadene om dette i innstilling til Meld. St. 29 (2012–2013).
Komiteen viser til at informasjonssikkerhet
er et tema hvor landegrenser har en underordnet betydning for trusselbildet. Komiteen vektlegger
betydningen av internasjonalt samarbeid både for å styrke informasjonssikkerheten
og for å etablere internasjonale regler for forebygging og bekjempelse
av cyberrelatert kriminalitet, spionasje, sabotasje og angrep.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter regjeringens tilnærming til ny våpenlov og at våpenkontrollen
styrkes. Flertallet har også merket seg at Norsk
Jeger- og Fiskerforbund mener at man med denne tilnærmingen er inne
på riktig spor i prosessen fram mot en ny våpenlov. Forbundet understreker viktigheten
av et godt våpenregister, noe flertallet støtter.
For å sikre god kontroll med skytevåpen og våpentillatelser er det
etter flertallets mening behov for en oppgradering
av politiets våpenregister. Det bør gis bedre søkemuligheter for
å kunne hente ut nødvendig statistikk til bruk for politiets våpenforvaltning,
samt automatisert mulighet for oppdatering av personopplysningene
i registeret. I tillegg bør alle registreringene i forbindelse med
en slik oppgradering gjennomgås for å sikre rett innhold. En slik
oppgradering bør skje før en eventuelt vurderer oppkobling mot strafferegisteret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg uforstående til regjeringens tilnærming til ny våpenlov. Disse
medlemmer mener det er kriminelle med illegale våpen som er
utfordringen. Det å innskrenke våpenlovgivningen overfor lovlydige
jeger- og våpensportsentusiaster, vil derfor ramme skjevt og medføre
store problemer for jakt- og våpensportsmiljøet. Disse medlemmer vil
understreke at de foreslåtte endringer vil ramme enkelte grener
av barne- og ungdomsidretten hardt. Disse medlemmer vil
derfor oppfordre regjeringen til å avstå fra å forandre dagens våpenlovgivning.
Disse medlemmer mener allikevel
at det må gjøres en formidabel innsats for å hindre kriminelles tilgang
til våpen. 22. juli-rapporten tar opp problemstillingen med at strafferegisteret
per dags dato ikke samkjøres med våpenregisteret. Dette utgjør en
alvorlig sikkerhetstrussel, og det ble avdekket 5 000 kriminelle
med våpen da en tilsvarende ordning ble innført i Finland. Disse
medlemmer oppfordrer derfor regjeringen til umiddelbart
å få på plass rutiner som sørger for at strafferegisteret kontrolleres
opp mot våpenregisteret.
På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge
for at en forsvarlig samordning av våpen og straffesaksregisteret
kommer på plass.»
Komiteen viser til
at det er en grunnleggende oppgave for myndighetene å beskytte befolkningen. Når
et terrorangrep er et faktum, må myndighetene sørge for at befolkningen
påføres minst mulig skade og belastning. Følgene av angrepet må
håndteres, og eventuelle nye angrep må forsøkes avdekket og avverget. Komiteen viser
til at det er politiets ansvar å håndtere terrorhandlinger, men
at vi også må benytte oss av de totale beredskapsressursene som
sivile myndigheter, private aktører/frivillige og Forsvaret rår
over, ved slik krisehåndtering.
Når det gjelder tiltak for å styrke evnen til
å håndtere terrorangrep, merker komiteen seg at regjeringen
vil:
Styrke politiets
evne til å løse skarpe oppdrag ved økt kapasitet, kompetanse og
tilgjengelighet
Styrke kompetansen til alle stabsfunksjoner
i politiet
Videreføre det høye opptaket ved Politihøgskolen
Styrke politiets informasjons- og kommunikasjonsløsninger
Styrke politidistriktenes operasjonssentraler
Be Politidirektoratet vurdere konkrete
krav til responstid
Iverksette nytt system for varsling i politiet
Iverksette planlegging av nasjonal politioperativ sentral
Gjennomføre planene om et senter for politiets nasjonale
beredskapsressurser
Tydeliggjøre krav og standarder for politiets
nasjonale beredskapsressurser
Forankre bistandsinstruksen i en ny lov
om Forsvarets bistand til politiet
Etablere militær helikopterberedskap med
Bell 412 helikopter i Nord-Norge som kan yte alminnelig bistand
til politiet
Legge fram en langsiktig plan for videreutvikling av
politiet
Legge til rette for et godt oppfølgingstilbud
til berørte og rammede etter 22. juli 2011 og andre katastrofer
og kriser
Vurdere å fastsette en kongelig resolusjon
for redningstjenesten
Vurdere behovet for et nasjonalt register
for redningsressurser
Fastsette retningslinjer for nødetatenes
samarbeid i usikre områder
Sørge for at nødetatene i sine innføringsplaner har
rutiner og systemer som sikrer kommunikasjon frem til landsdekkende
Nødnett er ferdig utbygget
Sørge for at landsdekkende Nødnett kommer
på plass innen utgangen av 2015, og sikre at Nødnett i drift er
et trygt og effektivt verktøy for alle nødetatene
Innlemme frivillige redningsorganisasjoner
som brukere i Nødnett
Utarbeide en nasjonal strategi for håndtering
av angrep med kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære midler
(CBRN)
Forsterke innsatsen mot terrorangrep utført
ved hjelp av IKT
Komiteen støtter disse tiltakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil allikevel påpeke at regjeringen ikke burde
anse denne listen som uttømmende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i denne sammenheng å vise til at regjeringen burde vurdere å få
på plass en jobbgaranti for politistudenter. En slik jobbgaranti
er etter disse medlemmers syn nødvendig for å nå
det tverrpolitiske målet om 2 politifolk pr. 1 000 innbyggere innen
2020. I denne sammenheng viser disse medlemmer til
Dokument 8:97 S (2012–2013), og slutter seg til argumentasjonen
i dette forslaget. Disse medlemmer ønsker på denne
bakgrunn å fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å få på plass
en jobbgaranti for politistudenter, i overensstemmelse med forutsetningene
i Dokument 8:97 S (2012–2013).»
Disse medlemmer ønsker videre
å påpeke nødvendigheten av at politiet har tilgang til helikopterkapasitet
i hele landet. Disse medlemmer mener det er positivt
at politiet nå får tilgang til et helikopter i Bodø, men mener også
at dette på ingen måte er tilstrekkelig. Disse medlemmer vil
derfor oppfordre regjeringen til å få på plass politihelikopterkapasitet
i hele landet.
Komiteen vil igjen
fremheve at angrepene 22. juli 2011 viste at Norge ikke var godt
nok forberedt på terroranslag, og at rapporten fra 22. juli-kommisjonen
viser at store deler av landets beredskap ikke fungerte. Komiteen er
derfor svært opptatt av at regjeringen fokuserer på totale beredskapsressurser
og sørger for at dette apparatet er i stand til å ivareta den grunnleggende
myndighetsoppgaven om å beskytte befolkningen. Komiteen vil
understreke at dette også krever at regjeringen stiller de nødvendige
midler og ressurser til disposisjon. Komiteen er
enig med regjeringen i at politiets beredskap og krisehåndteringsevne
skal styrkes. Videre er komiteen enig i at samarbeidet
og samvirket mellom politiet, de andre nødetatene, Forsvaret og
frivillige skal styrkes og videreutvikles. Komiteen mener det
er viktig at de frivillige rednings- og beredskapsorganisasjonene
innlemmes i Nødnett, og at dette skjer i takt med utbyggingen av
Nødnett i landet.
Komiteen mener at Teknologirådet
i komiteens høring 22. april 2013 presenterte mange interessante tiltak
og ideer om hvordan potensialet i IKT bedre kan utnyttes for å skape
et mer slagkraftig politi. Komiteen er enig med Teknologirådet
i at den teknologiske utviklingen og digitaliseringen av samfunnet
har endret premissene for beredskapsarbeidet, og bør endre politiets
metoder og organisering framover. Komiteen ser med
interesse på Teknologirådets pågående prosjekt «Sikkerhet og åpenhet
etter 22. juli», der det gjøres analyse av det nye mulighetsrommet
som digitalisering, smartmobiler og dataanalyser nå gir for politiets
arbeid. Komiteen mener dette framskaffer kunnskap
som vil kunne være nyttig i Politidirektoratets arbeid med en helhetlig
IKT-strategi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er kritikkverdig at flere IKT-prosjekter de siste årene har
sprengt kostnadsrammene. Disse medlemmer vil henvise
til at flere land allerede har utviklet gode systemer for IKT i
politisammenheng. Disse medlemmer ønsker derfor å
oppfordre regjeringen til å se på muligheten for innkjøp og tilpassing
av eksisterende systemer fremfor selv å utvikle nye systemer fra
bunnen av.
Komiteen viser til
brev til komiteen fra justis- og beredskapsministeren, datert 10. april
2013, i forbindelse med Dokument 8:40 S (2012–2013), hvor statsråden
redegjør for IKT-prosjekter og Merverdiprogrammet. Komiteen har
merket seg at justis- og beredskapsministeren har varslet en bred
orientering om IKT i politiet i Prop. 1 S (2013–2014).
Etter komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, sin vurdering er det viktig at alle innbyggere
skal ha mulighet til å varsle om nødssituasjoner enkelt og raskt. Flertallet merker
seg at regjeringen har annonsert at nødmeldetjenesten vil utvides
til å kunne motta SMS-meldinger innen 2015. Flertallet vil
videre peke på de muligheter ny teknologi gir for overføring av
digital informasjon fra publikum til nødetatene i kritiske situasjoner,
og at det er viktig at mulighetene med ny teknologi på sikt innarbeides
som integrert del av nødetatens mottaksapparat.
Flertallet vil særlig understreke
viktigheten av at hørselshemmede og døve kan komme i direkte kontakt
med nødetatene, ved hjelp av SMS, så snart dette praktisk lar seg
gjøre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
sterkt understreke viktigheten av at hørselshemmede og døve kan
kommunisere med nødetatene. Dette er et spørsmål om liv og død, og
det er etter disse medlemmers oppfatning bare flaks
som har gjort at vi ikke har hatt flere alvorlige hendelser på bakgrunn
av denne problematikken. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn understreke viktigheten av at regjeringen straks sørger
for at SMS-varsling for hørselshemmede kommer på plass.
Komiteen viser til
mulighetene for å bruke stedsinformasjon, bilder og video fra publikum
i nødsituasjoner og ved nødmeldinger.
Komiteen mener det i en krisesituasjon
er viktig med informasjonssystemer som raskt kan levere et mest
mulig korrekt, helhetlig og fullstendig situasjonsbilde. Særlig
når flere hendelser inntreffer samtidig, er det viktig at alle nødetatene
forstår situasjonen likt og kan utveksle informasjon på tvers. Komiteen mener
det er viktig at IKT-systemene i størst mulig grad sys sammen og
kobles til politiets operasjonssentral. Komiteen vil
videre vektlegge at det er viktig at politiet har IKT-systemer som
gjør at en raskt kan søke gjennom politiets samlede informasjonsmengde
og gjøre sammenstillinger og analyser som kan gi et bedre beslutningsgrunnlag
i sann-tid. Komiteen peker på at det er viktig at
operasjonssentralen og politiet i felt kommuniserer og samhandler
godt og effektivt. Komiteen viser til midlene som
i Prop. 77 S (2012–2013) ble bevilget til å kjøpe inn nettbrett
til bruk i operativ tjeneste i politiet.
Komiteen mener politiet med sine
data kan tegne et detaljert bilde av kriminalitetslandskapet og hvordan
dette utvikler seg over tid. Komiteen mener at politiets
operative IKT-systemer må legges opp slik at de gir politiet anledning
til å gjøre analyser og avdekke mønstre i kriminalitetsdataene,
med det formål å forebygge kriminalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det skal etableres et beredskapssenter i Oslo som skal
lokalisere de nasjonale beredskapsressursene: Politiets helikoptertjeneste,
beredskapstroppen og hundetjenesten, herunder bombegruppen. Dette
innebærer naturlig nok et omfattende arbeid. Flertallet vil
påpeke viktigheten av at reguleringsplan for formålet kan foreligge
i 2014. Flertallet viser til at det er en rekke aktører
involvert i dette prosjektet, og at det er svært viktig at arbeidet
gis høy prioritet i alle ledd. Flertallet viser til
at regjeringen tar sikte på at Beredskapssenteret skal være ferdigstilt
innen 1. januar 2018.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at det er bevilget midler til prosjektering
av det nye beredskapssenteret i statsbudsjettet. Det er etter disse medlemmers oppfatning
positivt at det omsider er tatt en avgjørelse om at det skal etableres
et beredskapssenter, men det råder usikkerhet om både tomtens egnethet,
gjennomføringstid og finansieringsbehov.
Disse medlemmer mener det haster
med å få på plass et slikt senter og vil derfor fremme følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest fremlegge
en fremdriftsplan for gjennomføring av nytt beredskapssenter i Oslo-området.»
Komiteen vil vise
til at terrortruslene er asymmetriske i sin natur, og at skillet
mellom innenlandske og utenlandske trusler blir utydelige. Slik
vi så eksempel på i konflikten rundt de danske Muhammed-karikaturene,
hvor truende hendelser i utlandet var tett knyttet til trusselbildet
nasjonalt.
Etter komiteens mening er det
viktig å ta inn over seg at det tradisjonelle skillet mellom sivil
og militær sektor ikke nødvendigvis er en hensiktsmessig tilnærming
i bruken av beredskapsressursene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
derfor til at Høyre ved flere anledninger har foreslått en lovregulering
av dette samspillet. Disse medlemmer legger til grunn
at Justis- og beredskapsdepartementets avslag på anmodningen om håndhevelsesbistand
fra forsvarets helikoptre fra Oslo politidistrikt i forbindelse
med Stortingets åpning 2. oktober 2012 ikke er definerende for senere saker.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av at politiet sikres bistand uten opphold, innenfor
lovens rammer, når de ber Forsvaret om dette. Komiteen vil
videre understreke at politiet hurtig ber om militær bistand når
situasjonen tilsier det. Komiteen er opptatt av at
man senker terskler og fjerner flaskehalser, og mener det vil være
en fordel at det utarbeides rutiner og forhåndsdefinerte situasjoner
hvor Forsvaret skal bistå politiet ved anmodning. Komiteen viser
også til at ny bistandsinstruks om Forsvarets bistand til politiet
ble vedtatt av regjeringen i statsråd den 22. juni 2012.
Komiteen mener at bruk av Forsvarets
ressurser i fred vil måtte bero på et identifisert sivilt behov for
bistand. Komiteen ser det som ønskelig at Stortinget
på generelt grunnlag vurderer hvilke grenser som bør fastsettes
for bruk av militære ressurser og militær makt i forbindelse med
sivile oppdrag, og dermed overfor sivile borgere. Komiteen anser dette
som den fremgangsmåten som i størst mulig grad vil følge Grunnloven
§ 99 annet ledd om forbudet mot «militær Magts Anvendelse mod Statens Medlemmer,
uden efter de i Lovgivningen bestemte Former». Slik vil anvendelsen
av Forsvaret til sivile behov ha den nødvendige legalitet og legitimitet
i oppdragene som gis av sivile myndigheter. Komiteen støtter
derfor at regjeringen har igangsatt et arbeid om å forankre bistandsinstruksen
i forslag til ny lov om Forsvarets bistand til politiet.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer
at Høyres forslag om en slik lovregulering er nedstemt flere ganger.
Utfra sakens viktighet er derfor disse medlemmer tilfredse
med at regjeringen nå har signalisert at den vil arbeide fram en slik
lovregulering.
Komiteen peker på
at de overordnede retningslinjer for Forsvarets bistand til politiet
styres av bistandsinstruksen. Vurderingen av bruken av Forsvaret
som ressurs ligger imidlertid i dag på den enkelte politimester. Komiteen frykter
at det kan være en for stor kulturforskjell mellom politi og Forsvar
til at det faller naturlig for en del politimestere å be om Forsvarets
bistand. I mange tilfeller vil det også mangle kunnskap om hva Forsvaret
faktisk kan bistå med.
Komiteen ber regjeringen sikre
at det foreligger konkrete oversikter over hvilken bistand Forsvaret
kan yte de enkelte politidistrikt ved terrorangrep eller store katastrofer,
samt forventet faktisk tidsbruk for å mobilisere den enkelte ressurs.
Komiteen ønsker en utdyping av
viktige beredskapsmessige spørsmål i grensedragningen mellom politioppgaver
og Forsvarets bistand. Komiteen peker særlig på fire
forhold:
Gråsoneproblematikk
knyttet til Forvarets selvstendige plikt til å iverksette tiltak
med bakgrunn i kongelig res. av 10. juni 1949 om «væpnet angrep
på Norge» – ved ukjent gjerningsmann.
Konkrete operative vurderinger knyttet
til spesialstyrker og helikopterkapasitet.
Felles beredskapselementer – for eksempel
samtrening, felles infrastruktur og baseløsninger mv.
Heimevernet som beredskapsressurs.
Komiteen har merket seg hvordan
hendelser og øvelser har avslørt svakheter i prosedyrer og praksis
knyttet til Forsvarets bistand til politiet. Komiteen mener
at det er behov for å sikre bedre koordinering og mer effektiv samhandling
mellom politi og forsvar. Dette krever både forbedringer i det formelle rammeverket
og praktiske tiltak, særlig knyttet til felles øvelser og samtrening.
Erfaringen fra skarpe situasjoner og øvelser peker i retning av
at det særlig på politimester- og øvrig ledelsesnivå i politiet
og i Justis- og beredskapsdepartementet er et behov for å klargjøre
og effektivisere prosessene for anmodning om bistand fra Forsvaret.
Dette synes å være en kultur- og ledelsesutfordring, mer enn en
mangel i dagens formelle regelverk.
Komiteen etterlyser konkrete
tiltak for å sikre at evalueringer etter øvelser og større hendelser
fører til endring. Eksempelvis viste Øvelse Tyr i november 2012
at flere av forbedringspunktene fra 22. juli 2011 ikke fungerte
i praksis.
Komiteen viser til
at 22. juli-kommisjonen konkluderer med at viktige deler av beredskapen
og vår evne til krisehåndtering sviktet 22. juli 2011. Kommisjonen
påpeker bl.a. på s. 15:
«Tragedien 22/7 avdekker behov for mange slags endringer
i planverk og regler, i disponering av kompetanse og ressurser,
i organisasjonskultur, prioriteringer og fokus, ja, til og med i
samfunnets holdninger.»
Komiteen vil vise til at selv
om kommisjonen plasserer oppfølgingsansvaret på flere, retter hovedanbefalingen
seg mot ledere i forvaltningen. Komiteen har merket
seg at Kommisjonen anbefaler at ledere på alle nivåer i forvaltningen
systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjoners grunnleggende
holdninger og kultur knyttet til:
Komiteen merker seg at regjeringen
anser det som en av sine hovedoppgaver å styrke måten ledere i forvaltningen
arbeider med samfunnssikkerhet og beredskap på. Komiteen er
enig i at det må arbeides målrettet for å styrke kompetanse, ledelse,
holdninger og kultur innen samfunnssikkerhet og beredskap, for å
gjøre det norske samfunnet bedre rustet til å forebygge og håndtere
terror. Komiteen vil samtidig understreke at økte
bevilgninger, tilstrekkelige ressurser, endringer i planer og nye
rettslige rammebetingelser er nødvendig for å nå denne målsettingen.
Når det gjelder tiltak for å styrke arbeidet
med «ledelse, holdninger og kultur» som oppfølging av 22. juli-kommisjonens
hovedanbefaling, merker komiteen seg at regjeringen
vil:
Videreutvikle ledelse
i staten, fra topplederkonferanser med samfunnssikkerhet og beredskap
på dagsordenen til utdanningsprogram i kriseledelse og samvirke
på skadested for personell i førstelinjen
Ha jevnlige møter på regjeringsnivå hvor
spørsmål som gjelder samfunnssikkerhet og beredskap drøftes særskilt
Ha faste periodiske møter i Kriserådet
hvor overordnede beredskaps- og krisehåndteringsutfordringer drøftes
Styrke Justis- og beredskapsdepartementets
samordnings- og pådriverrolle, krisehåndteringsevne og etatsstyring
Gjennomføre interne endringsprogrammer
og -prosjekter i justissektoren
Formidle kunnskap om trusler, risiko og
sårbarheter
Styrke mål- og resultatstyring innenfor
samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet
Gjennomgå det nasjonale beredskapsplanverket
Gjennomføre målrettede og bedre øvelser
med prioritert deltakelse på alle nivå
Forsterke tilsyn med departementenes arbeid med
samfunnssikkerhet og beredskap i sivil sektor
Fremme samvirke og samhandling
Utvikle læringskultur og læring på tvers
av sektorer
Satse på bruk av IKT både i politiet og
hos andre sentrale aktører innenfor samfunnssikkerhet og beredskap
Etablere gradert samband for departementene
og Fylkesmannen.
Komiteen støtter disse tiltakene.
Komiteen erkjenner at forvaltningen
er mangeartet, og at departementer og virksomheter har ulike behov
og utfordringer, noe som også vil prege samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Komiteen er
enig i at arbeidet med ledelse, holdninger og kultur må tilpasses
det enkelte departement og den enkelte virksomhets behov. Komiteen vil
videre understreke at hvert departement og hver virksomhet har et
selvstendig ansvar for å sette mål og definere tiltak. Komiteen vil
videre understreke at prosessene som gjennomføres i virksomhetene,
må ha som felles formål og være innrettet slik at arbeidet med samfunnssikkerhet
og beredskap blir en del av den daglige driften. Komiteen vil
peke på at fellesnevnere må være klar plassering av ansvar, god
forankring i toppledelsen og systematisk arbeid over tid. Komiteen vil
vise til at endringsarbeid krever prosesser med engasjement og deltakelse
på alle nivåer. Komiteen erkjenner at det kan ta
tid å endre holdninger og kultur, og vil derfor understreke at det
er nødvendig med både et kontinuerlig fokus og langsiktig perspektiv
på endringsarbeidet.
Komiteen merker seg at felles
kurs og kompetansehevende tiltak er ett av virkemidlene som beskrives
for å oppnå et bedre samvirke under kapitlet «Ledelse, holdninger
og kultur». Komiteen antar at det er en forglemmelse
at Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap
(NUSB), som er den sentrale utdanningsinstitusjonen for samfunnssikkerhet-
og beredskap og som er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (DSB), ikke er nevnt i meldingen. Komiteen ber om
at regjeringen følger opp at DSB legger til rette for videre utvikling
av NUSB, slik at det kan bli det kompetansesenteret som det er ment
å være, jf. Innst. S. nr. 49 (2004–2005) og St.meld. nr. 39 (2003–2004)
Samfunnssikkerhet og sivilt militært samarbeid, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 7 (2008–2009), jf. Innst. 6 S (2010–2011).
Komiteen har for øvrig merket
seg det gode samarbeidet mellom NUSB og Nasjonal sikkerhetsmyndighet
(NSM) om opplæringstiltak, noe som gir et viktig bidrag til økt
terrorberedskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
for øvrig vise til merknadene fra behandlingen av Meld. St. 29 (2012–2013).