I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i fremtidige lønnsoppgjør
aktivt medvirke til at konkurransekraften i norsk industri opprettholdes
ved at det i revidert statsbudsjett fremmes forslag om skatte- og
avgiftslettelser som et bidrag i forhandlingene.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
og begrunnelse for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, lederen
Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen,
fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra
Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til at dokumentet har vært oversendt finansministeren for uttalelse.
Svaret fra finansministeren av 19. april 2013 er vedlagt denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser med bekymring
på todelingen i norsk økonomi, men viser til brevet fra finansministeren
der han advarer mot å blande sammen skattepolitikk og lønnsoppgjør.
En slik sammenblanding er ikke et godt svar på de utfordringene Norge
står ovefor. Vi må ikke undergrave det ansvaret partene i arbeidslivet
har for å holde lønnsveksten innenfor rammer som konkurranseutsatte
næringer kan leve med over tid.
Flertallet peker på at skattekutt
som tiltak for å dempe lønnsveksten er prøvd på 70-tallet og at
det ikke slo heldig ut. Målet var å øke kjøpekraften til lønnsmottakerne
og samtidig bedre konkurranseevnen til bedriftene, som da slapp
å betale ut lønnsøkninger hvert år. På tross av skattekuttene ble
lønnsveksten tosifret. Dette førte til at statsfinansene og norsk
økonomi ble kraftig svekket.
Flertallet støtter opp under
frontfagsmodellen som bygger på at lønnsveksten over tid må holdes innenfor
rammer bedriftene som eksporterer, kan leve med. Flertallet understreker
viktigheten av at gjennomføringen av lønnsoppgjøret er partenes ansvar.
Dette er et av de viktigste elementene i den norske modellen. Hvis
staten skal delta aktivt i lønnsoppgjøret gjennom skattekutt, vil
dette undergrave den norske modellen og ansvarliggjøringen av partene
i arbeidslivet.
Flertallet mener at det beste
bidraget myndighetene kan gi i lønnsoppgjøret er å føre en forsvarlig økonomisk
politikk. Handlingsregelen legger til rette for stabile forventninger
om utviklingen i priser, renter og økonomisk politikk. Dette er
etter flertallets mening det viktigste for partene
i arbeidslivet å være trygge på når de går inn i lønnsoppgjørene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til begrunnelsen for forslaget og for øvrig finansministerens svar. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen ikke evner å ta en mer
aktiv rolle i lønnsoppgjøret. Når komiteens flertall «mener at det
beste bidraget myndighetene kan gi i lønnsoppgjøret er å føre en
forsvarlig økonomisk politikk», må disse medlemmer bemerke at
ingen partier på Stortinget har til hensikt å føre en uforsvarlig
økonomisk politikk. Disse medlemmer mener denne frasen
blir stående igjen som tannløs.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i fremtidige lønnsoppgjør
aktivt medvirke til at konkurransekraften i norsk industri opprettholdes
ved at det i revidert statsbudsjett fremmes forslag om skatte- og
avgiftslettelser som et bidrag i forhandlingene.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen i fremtidige lønnsoppgjør
aktivt medvirke til at konkurransekraften i norsk industri opprettholdes
ved at det i revidert statsbudsjett fremmes forslag om skatte- og
avgiftslettelser som et bidrag i forhandlingene.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:83 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Christian Tybring-Gjedde,
Kenneth Svendsen, Ida Marie Holen og Robert Eriksson om inntektspolitisk
samarbeid gjennom statlig deltakelse i lønnsoppgjøret – vedtas ikke.
Jeg viser til brev 9. april 2013 fra representantene Ketil
Solvik-Olsen, Christian Tybring-Gjedde, Kenneth Svendsen, Ida Marie
Holen og Robert Eriksson der det fremmes følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen
i fremtidige lønnsoppgjør aktivt medvirke til at konkurransekraften
i norsk industri opprettholdes ved at det i revidert statsbudsjett
fremmes forslag om skatte- og avgiftslettelser som et bidrag i forhandlingene.
Forslaget begrunnes bl.a. med at “…staten bør ta en mer aktiv rolle i vårens
lønnsoppgjør for å motvirke at konkurranseevnen svekkes ytterligere.
Et slikt myndighetsbidrag kan være å redusere skatte- og avgiftsnivået
slik at behovet for store bruttolønnsøkninger blir mindre. Dette
vil sikre arbeidstakere en god kjøpekraftsutvikling uten at kostnadsbildet
for virksomhetene øker tilsvarende. Konkurranseutsatt næringsliv
vil ikke tape så mye konkurransekraft som et tradisjonelt lønnsoppgjør
kan medføre”.
Videre fremheves det at “Trepartssamarbeidet skal
være et samarbeid mellom tre parter, nemlig staten, arbeidsgiverorganisasjoner
og arbeidstakerorganisasjoner. Det kan i dag være vanskelig å se
hva som er statens bidrag i dette samarbeidet utover å stille med
riksmekleren og lokaler til forhandlinger”.
Jeg viser til vedlagt brev av 13. april i fjor
som tilsvar på Dokument 8:67 S (2011-2012) Representantforslag om
inntektspolitisk samarbeid gjennom statlig deltakelse i lønnsoppgjøret.
Jeg pekte der på at å koble sammen skattepolitikk og
lønnsoppgjør ikke er et godt svar på de utfordringer vi står overfor.
Vi må ikke undergrave det ansvaret partene må ha for å holde lønnsveksten
innenfor rammer som konkurranseutsatte næringer kan leve med over
tid. Årets lønnsoppgjør er nå godt i gang, og resultatene så langt
tyder på at partene er seg dette ansvaret bevisst. Tilleggene det
er blitt enighet om er mer moderate enn i de foregående årene. Nå
er det viktig at andre sektorer følger opp dette i sine forhandlinger.
I årets forslag skriver representantene at en
eventuell skattelette må dekkes inn gjennom å redusere utgiftene
på budsjettet, men angir ikke hvilke utgifter de vil kutte. Representantene
unngår dermed å ta stilling til hva lønnstakerne må gi avkall på
i form av reduserte tjenester eller stønadsordninger for å få lavere
skatt. Jeg vil uansett advare sterkt mot å frigjøre seg fra handlingsregelen.
Regjeringen legger vekt på å føre en politikk
som legger til rette for å drive næringsvirksomhet og for et godt
fungerende arbeidsmarked med lav arbeidsledighet. Det er også viktig
for partene i arbeidslivet. Vi skal heller ikke undervurdere betydningen
av den dialogen og samordningen som finner sted i det norske systemet
for lønnsdannelse. Norske myndigheter både deltar og legger til
rette for denne samordningen. Det tekniske beregningsutvalget for
inntektsoppgjørene (TBU), som administreres av Arbeidsdepartementet,
og Regjeringens kontaktutvalg, som ledes av statsministeren, er
viktige institusjoner i denne sammenhengen.
Oslo, i finanskomiteen, den 6. juni 2013
Torgeir Micaelsen |
Gerd Janne Kristoffersen |
leder |
ordfører |