Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Lise Christoffersen, Hilde Magnusson, Ingalill
Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter,
Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Øyvind Halleraker
og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel
Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti,
Geir Jørgen Bekkevold, er i likhet med forslagsstillerne
opptatt av god infrastruktur innen drikkevannsforsyning og avløp.
Det er avgjørende at infrastruktur som ledningsnettene vedlikeholdes
og fornyes i en takt som sørger for god kvalitet på drikkevannet
og tilstrekkelig kapasitet i avløpsnettet.
Komiteen er enig i at det er
et stort vedlikeholdsetterslep på ledningsnettet i mange norske
kommuner.
Komiteen viser til at økte nedbørsmengder
i forbindelse med klimaendringer vil gjøre presset på avløpsnettet
større. Komiteen viser til at en rekke lover og forskrifter
regulerer vann- og avløpstjenestene i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at det ikke hersker noen tvil om at vann- og avløpstjenester
i Norge er regulert gjennom lover og forskrifter, noe som også fremgår av
representantforslaget. Disse medlemmer har merket
seg at så vel statsråden (i sitt brev til komiteen av 14. mai 2013)
og komiteens flertall mener at klimaendringer og økte nedbørsmengder
fører til økt press på avløpsnettet. I lys av disse opplysninger
finner disse medlemmer det oppsiktsvekkende at bedring
av drikkevannsforsyning og forbedring av avløpsnettet ikke har vært
prioritert høyere i de siste åtte år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på at statsråden
i sitt svarbrev viser til Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatilpasning
i Norge der det blant annet foreslås å opprette et offentlig utredningsutvalg
som skal vurdere dagens gjeldende regelverk og komme med eventuelle
forslag til forbedring av rammebetingelsene for kommunenes håndtering
av økende mengder overvann ved et klima i endring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det er blitt foreslått å opprette et offentlig utredningsutvalg
som skal vurdere gjeldende regelverk og eventuelt komme med forslag. Disse
medlemmer mener at dette tiltaket kan oppfattes som å bære
preg av ansvarsfraskrivelse og manglende handlekraft. Disse
medlemmer klarer ikke å se at det ikke skulle være mulig
iverksette noen av de tiltak som er foreslått i representantforslaget
innenfor rammen av gjeldende regelverk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at vann-
og avløpstjenesten er et kommunalt ansvar som finansieres over vann-
og avløpsgebyret. Flertallet viser til statsrådens
svarbrev der det påpekes at regjeringen har gjort flere tiltak den
siste tiden for å bidra til at kommunene kan sikre denne viktige
infrastrukturen på en god måte, slik at samfunnshensyn ivaretas.
Vi får bedre vann- og avløpstjenester med godt samarbeid mellom
lokale og sentrale myndigheter.
Flertallet vil også vise til
at Kommunal- og regionaldepartementet nylig har hatt på høring et
forslag om å endre retningslinjene for kommunal selvkost. Dette
innebærer også mulige endringer i vann- og avløpsgebyret.
Flertallet viser til at Norge
som part til den internasjonale Protokoll om vann og helse har forpliktet
seg til å fastsette mål for å sikre god kvalitet på drikkevann.
Forslag til slike nasjonale mål for vann og helse på drikkevanns-
og sanitærområdet har nylig vært på høring fra Mattilsynet på vegne
av Helse- og omsorgsdepartementet. Forslagene til mål tar utgangspunkt
i de utfordringene som er nevnt tidligere, og et hovedsiktemål er
at målene skal bidra til faktisk å oppnå den standarden som allerede
er fastsatt i regelverk som drikkevannsforskriften og vannforskriften.
Flertallet er uenig med forslagsstillerne
som ønsker å gi flere private aktører mulighet til å bygge og drifte
norske VAR-anlegg. Flertallet viser til behandlingen
av Prop. 136 L (2010–2011) jf. Innst. 133 L (2011–2012), der flertallet
støttet regjeringens forslag om lovfesting av kommunalt eierskap
til vann- og avløpsanlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
samlet plan for fornyelse og oppgradering av vannforsynings- og
avløpsnettet, hvor de beskrevne og følgende virkemidler vurderes
inntatt:
1. Etablere økonomiske
incitamenter for kommunene, herunder rentefrie lån til rehabilitering
av VA-anlegg.
2. Fastsette anbefalte retningslinjer for
en minstestandard på funksjonsdyktighet og teknisk tilstand på vannforsynings-
og avløpsnettet, herunder tilpasning til EUs vanndirektiv.
3. Bidra til å styrke kompetanse og rekruttering
til infrastruktursektoren for vann og avløp.
4. Iverksette utredninger med sikte på
utvikling og forskning for en bedre VA-infrastruktur.
5. Gjennomgå og eventuelt revidere dagens
forskrifter for gebyrberegning. Det forutsettes at gebyrer fortsatt
skal fastsettes etter selvkostprinsippet.
6. Supplere forskriftene med regler for
budsjettering, regnskap, revisjon og kontroll.
7. Sikre at private aktører gis anledning
til å bygge VAR-anlegg og drive disse, samt å tilby tjenester innen
VAR-sektoren.»
Komiteens medlemmer fra Høyre har forståelse
for intensjonen i forslagene, men er bekymret for at noen av forslagene
vil bidra til økt detaljstyring og byråkratisering av kommunal sektor. Disse
medlemmer viser til Høyres merknader i forbindelse med behandling
av Prop. 136 L (2010–2011) Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. Disse
medlemmer viser til at VA-sektoren skiller seg fra de andre
kritiske infrastruktursektorene i det henseende at myndighetsansvaret
og lovreguleringen er fordelt på en rekke departementer, blant andre
Miljøverndepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks-
og matdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Olje- og energidepartementet
og Justis- og beredskapsdepartementet. Ingen av departementene har
et helhetlig eller koordinerende sektoransvar, og som følge av myndighetsorganiseringen
er bransjen underlagt et ganske fragmentert lov- og forskriftsverk.
Derfor mener disse medlemmer det i saken bør etterlyses
en helhetlig sektorlov, i tråd med de faglige føringene i NOU 2006:6.