Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Torgeir
Dahl og Svein Flåtten, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid,
fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti,
Steinar Reiten, viser til Representantforslag 8:129 S (2012–2013)
fra stortingsrepresentantene Steinar Reiten. Line Henriette Hjemdal,
Øivind Håbrekke og Geir Jørgen Bekkevold om styrking av jordvernet.
Komiteen viser til at det er
blitt omdisponert over en million dekar matjord over en 50-årsperiode
og at utviklingen fortsetter, dog i noe varierende grad, men fortsatt
i for stor grad, gitt målene om økt produksjon og selvforsyning
i Norge.
Komiteen viser til at både Bondevik
II-regjeringen og den rød-grønne regjeringen har hatt ambisjoner
og målsettinger om redusert omdisponeringstakt som ikke har latt
seg gjennomføre i praksis.
Komiteen viser videre til at
representantforslaget fremmer forslag om lovhjemmel for vern av
dyrket mark, om et nasjonalt matjordmål pr. innbygger og en grense
for årlig omdisponering av matjord i tillegg til et jorderstatningsfond når
matjord tas til viktige infrastrukturtiltak. I tillegg fremmes forslag
om skattefrihet ved frivillig og ufrivillig avståelse av dyrket
jord når salgsbeløpet reinvesteres tilsvarende.
Komiteen har forelagt forslaget
for mat- og landbruksministeren og det henvises til svar fra statsråden
datert 27. mai 2013 som ligger ved denne innstilling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmetfra Kristelig Folkeparti, viser til at forslaget
om hjemmel i jordloven om varig vern av dyrket mark var på bred
høring i forbindelse med at Stortinget behandlet St.meld. nr. 9
(2011–2012) Landbruks- og matpolitikken. Da påpekte de fleste høringsinstansene
at plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet for bærekraft
og at også jordvernforeninger var skeptiske til vernehjemmel på
grunn av økt press på gjenværende områder. Flertallet deler
oppfatningen om at plan- og bygningsloven gir de beste og mest fleksible
løsningene for langsiktige løsninger av jordvernproblematikken,
også fordi det gir lokaldemokratiet den anledning det skal ha til
å ta sin del av ansvaret for utviklingen.
Flertallet viser til de målsettingene
Stortingets flertall fastsatte i St.meld. nr. 9 (2012–2013) og i
St.meld. nr. 21 (2004–2005) og vil understreke at dette er ambisiøse
mål.
Flertallet mener at mange av
målsettingene innen både produksjon av mat og bruk av jord og jordvern
er svært ambisiøse og kan være vanskelige å nå. Det vil derfor bidra
ytterligere til diskrepans mellom målsettinger, oppnåelse og virkemidler
med enda strengere målsettinger innenfor landbrukspolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at også god agronomi, ny teknologi og nye og framtidsrettede
produksjonsmetoder, samt overgang fra leiejord til at bonden eier
jorda han driver, vil bidra til å øke matproduksjonen. Nedbygging
av dyrket mark i forbindelse med nye infrastrukturtiltak for allmenheten
må reduseres så mye som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke at også god agronomi, ny teknologi,
driftsteknikk, organisering og gjennomføring av jordbruksproduksjon sammen
med endret innretning for budsjettstøtte og en viss deregulering
av produksjonsdempende konsesjonsgrenser, kvotetak o.l. vil bidra til
å holde produksjonen oppe trass i noe nedbygging av matjord til
de mest nødvendige infrastrukturtiltak for allmennheten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at forslaget
om et jorderstatningsfond vil gjøre at nødvendige infrastrukturtiltak
vil bli ytterligere fordyret for prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det vil være en bedre idé at matjord som
eventuelt må nedbygges, flyttes til andre områder hvor den kan bidra
til å øke dyrkbart areal tilsvarende. Disse medlemmer viser
til at forskningsinstitusjoner mener at dette er fullt mulig og
en forsvarlig måte å håndtere deler av problematikken på.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at forslagene om gevinstfritak ved reinvestering
i jordbruksjord ikke er noen forslag som bidrar til at jord vernes, men
mer at jord kan få en høyere prisutvikling enn den ellers ville
hatt. Disse medlemmer viser videre til at det vil
være vanskelige avgrensninger ved å unnta deler av en næring fra
de generelle skattebestemmelsene, samtidig som det vil være en viss
provenyeffekt som i så fall bør tas i budsjettsammenheng.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i budsjettsammenheng
gi en vurdering av fordeler og ulemper ved å innføre gevinstfritak
ved frivillig og ufrivillig avståelse av dyrket mark hvor gevinsten
reinvesteres i tilsvarende arealer.»
Disse medlemmer har for øvrig
ingen ytterligere anførsler og foreslår at Representantforslag 8:129
S (2012–2013) vedlegges protokollen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det de siste 50 årene har vært en massiv
omdisponering av matjord, og at det er den beste matjorden, lokalisert
rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden og på Jæren, som i hovedsak
omdisponeres.
Dette medlem viser til det generasjonsansvaret
som påligger myndighetene, og understreker at forvalteransvaret
bør være et grunnleggende prinsipp i forvaltning av jordens ressurser. Dette
medlem peker på at dannelsen av matjord er en prosess som
tar hundrevis av år, og således kan omdisponering av matjord regnes
som en irreversibel prosess. Dette medlem mener det
i dag kan synes en urovekkende utvikling der nåtidens generasjoners
ønske om ekspansiv vekst utfordrer fremtidige generasjoners matsikkerhet.
Dette medlem peker på at arealpresset
ofte oppleves sterkest der de mest verdifulle jordressursene ligger. Dette
medlem viser til at kommunenes arealdisponering over tid
ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til jordressursene og kulturlandskapet. Dette
medlem mener derfor at det er behov for sterkere og klarere
virkemidler i lovverket, og mener et nødvendig virkemiddel vil være
en lovfestet hjemmel for vern av dyrket jord i jordloven.
Dette medlem mener det, i de
tilfeller der jordvernet må vike for nasjonalt viktige samfunnsinteresser,
og der man har minimert omdisponering av matjorda, er viktig å hindre
at mengden matjord reduseres. Dette medlem mener
dette kan løses gjennom at utbygger sørger for at utbyggere finansierer
nydyrkingen av tilsvarende produksjonspotensial som omdisponeres. Dette
medlem peker på at en slik ordning kan organiseres gjennom
et jorderstatningsfond, der bønder som skal nydyrke søker om penger
fra jorderstatningsfondet.
Dette medlem peker på at man,
dersom dagens omdisponeringshyppighet vedvarer, i 2030 vil ha et
matjordforhold på 1,35 dekar dyrket mark per innbygger. Dette
medlem peker videre på at produksjonsevnen til matjorda
stadig blir redusert på grunn av manglende grøfting, kalking og
vedlikehold. I tillegg medfører bruk av traktorer og andre tunge
redskaper økt jordpakking.
For å sikre et stabilt og trygt forhold mellom matproduksjonskapasitet
og innbygger, mener dette medlem at det er behov
for en fastsettelse av et matjordmål som sikrer en gitt andel matjord
per innbygger.
Dette medlem viser til at gevinst
ved salg av landbrukstomter, etter skattereformen i 2006, skattes
som personinntekt med inntil 50 pst. Dette medlem ønsker
en endring slik at gevinst ved salg av landbrukstomter, enten frivillig
eller ufrivillig som følge av ekspropriasjon og liknende, skal fritas
fra beskatning hvis gevinsten reinvesteres i landbruksdriften.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
lovfestet hjemmel for vern av dyrket mark i jordlova, som gir Kongen
anledning til å gi verdifulle jordressurser status som jordvernområde.»
«Stortinget ber regjeringen fastsette et nasjonalt matjordmål
der det fastsettes et minimum antall dekar fulldyrket mark per innbygger.»
«Stortinget ber regjeringen skjerpe inn og todele jordvernmålet,
slik at årlig omdisponering av dyrket mark maksimum skal være 3 800
dekar per år, mens tilsvarende for dyrkbar mark er 2 800 dekar per
år.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om etablering
av et jorderstatningsfond, der utbygger betaler inn tilsvarende
kostnadene av nydyrking av det dobbelte arealet som omdisponeres.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer
at gevinst ved frivillig salg av tomter i landbruket ikke skattlegges,
såfremt vederlaget brukes til investering i landbruksvirksomhet eller
nye landbruksarealer.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer
at gevinst ved ufrivillig salg (ved brann, ulykker, ekspropriasjon
og liknende) av tomter i landbruket, ikke skattlegges såfremt vederlaget brukes
til investering i landbruksvirksomhet eller nye landbruksarealer.»