Innledning

Den forberedende fullmaktskomité som det 157. storting valgte til å avgi foreløpig innstilling om fullmaktene for stortingsrepresentantene og deres vararepresentanter på det 158., 159., 160. og 161. storting, la fram sin innstilling 27. september 2013.

Da Stortinget trådte sammen 1. oktober 2013, ble følgende representanter valgt til medlemmer av fullmaktskomiteen: Anders Anundsen, Sylvi Graham, Gunnar Gundersen, Svein Roald Hansen, Rasmus Hansson, Kari Henriksen, Line Henriette Hjemdal, Solveig Horne, Sverre Myrli, Marit Nybakk, Sveinung Rotevatn, Tone Merete Sønsterud, Michael Tetzschner, Olemic Thommessen, Snorre Serigstad Valen og Anne Tingelstad Wøien.

Komiteen valgte samme dag Marit Nybakk som leder, Sylvi Graham som første nestleder og Anders Anundsen som andre nestleder.

Stortinget oversendte i sitt møte 1. oktober 2013 innstillingen fra den forberedende komité til fullmaktskomiteen.

Innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité følger som vedlegg 1 til denne innstillingen. Vedlagt innstillingen fra den forberedende komité følger:

• Redegjørelse for riksvalgstyrets vedtak i klagesaker (vedlegg 1.1),

• Fylkesvis oversikt som viser valglistenes stemmetall og fordelingen av distriktsmandatene (vedlegg 1.2),

• Sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør (vedlegg 1.3),

• Fylkesvis oversikt over valgte representanter og vararepresentanter ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets oppgjør (vedlegg 1.4),

• Statistisk oversikt over avgitte og forkastede stemmegivninger og stemmesedler ifølge tall fra fylkesvalgstyrene (vedlegg 1.5),

• Evalgstatistikk (vedlegg 1.6),

• Komiteens brev av 20. september 2013 til kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete og Kommunal og regionaldepartementets svarbrev av 24. september 2013 (vedlegg 1.7),

• Kommunal og regionaldepartementets brev til riksvalgstyret av 24. september 2013 med vedlegg, vedrørende redegjørelse om for sent innkomne forhåndsstemmer (vedlegg 1.8).

Komiteens merknader

Komiteen viser til det som er uttalt i innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité, og slutter seg til dens merknader.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til det som er uttalt foran og til innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Fullmaktene for representantene og vararepresentantene for Østfold fylke, Akershus fylke, Oslo, Hedmark fylke, Oppland fylke, Buskerud fylke, Vestfold fylke, Telemark fylke, AustAgder fylke, VestAgder fylke, Rogaland fylke, Hordaland fylke, Sogn og Fjordane fylke, Møre og Romsdal fylke, SørTrøndelag fylke, NordTrøndelag fylke, Nordland fylke, Troms fylke og Finnmark fylke godkjennes.

Vedlegg 1

Innstilling fra den forberedende fullmaktskomité, valgt av det 157. storting, om fullmaktene for stortingsrepresentantene og vararepresentantene på det 158., 159., 160. og 161. storting

Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Den forberedende fullmaktskomité

20. juni 2013 valgte Stortinget – i samsvar med § 3 i Stortingets forretningsorden – følgende stortingsrepresentanter til medlemmer i den forberedende fullmaktskomité:

Bendiks H. Arnesen, Gerd Janne Kristoffersen, Tore Nordtun, Marit Nybakk, Sverre Myrli, Tone Merete Sønsterud, Anders Anundsen, Ulf Leirstein, Solveig Horne, Sylvi Graham, Michael Tetzschner, Gunnar Gundersen, GeirKetil Hansen, Magnhild Meltveit Kleppa og Laila Dåvøy. Som leder ble valgt Bendiks H. Arnesen og som nestleder Anders Anundsen. Det ble samtidig valgt personlige varamedlemmer.

Valgdagen var fastsatt ved kgl.res. til mandag 9. september 2013. Etter innkalling av lederen kom komiteen sammen torsdag 19. september 2013.

Komiteen har oppnevnt Ingrid Sand fra Stortingets administrasjon som sekretær.

Stortingets forretningsorden fastsetter i § 3 fjerde ledd at før det nye storting trer sammen, skal den forberedende fullmaktskomité levere en foreløpig innstilling om alle valg og fullmaktsspørsmål som en må regne med kan få innvirkning på sammensetningen av det nye storting.

1.2 Stortingets prøving av gyldigheten av valget

Riksvalgstyret utferdiger fullmakter for samtlige valgte stortingsrepresentanter og vararepresentanter, og fullmaktene sendes til Stortinget. Grunnloven § 64 bestemmer at Stortinget skal bedømme lovligheten av fullmaktene. Det følger av dette at Stortinget av eget tiltak skal bedømme om representantene og vararepresentantene er gyldig valgt i henhold til reglene i Grunnloven, lov og forskrift.

Fylkesvalgstyrenes kontroll av stortingsvalget, som er omtalt nedenfor, er foreløpig og danner grunnlag for Stortingets endelig kontroll av valget. I tillegg til fylkesvalgstyrenes møtebøker utgjør rapporten fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om valget i Oslo og riksvalgstyrets avgjørelser av klager, grunnlag for Stortingets kontroll. Dessuten skal Stortinget bedømme gyldigheten av fylkesvalgstyrenes valgoppgjør og riksvalgstyrets valgoppgjør.

Valgloven § 133 bestemmer at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. Stortinget skal sørge for at feil blir rettet i den utstrekning det er mulig. Når valget i en kommune eller i et fylke er kjent ugyldig, påbyr Stortinget omvalg.

1.3 Fylkesvalgstyrenes kontroll

Etter valgloven § 109 skal fylkesvalgstyrene kontrollere gjennomføringen av stortingsvalget i kommunene med grunnlag i det materiell de får tilsendt fra valgstyrene. Målet med kontrollen er å avdekke feil som kan få betydning for valgoppgjøret og feil som kan få betydning for vurderingen av om valget er gyldig. Materiellet valgstyrene skal sende til fylkesvalgstyret er: bekreftet avskrift av det som er protokollert i forbindelse med valget, alle godkjente stemmesedler, alle forkastede stemmegivninger og stemmesedler, alle valgkort fra forhåndsstemmegivningen, alle omslagskonvolutter fra forhåndsstemmer utenriks og på Svalbard og Jan Mayen, og kopi av innkomne klager. Dersom fylkesvalgstyret finner feil ved valgstyrets avgjørelser om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler, eller feil i valgstyrets opptelling, skal feilene rettes. Finner fylkesvalgstyret feil som det ikke kan rette, skal det beskrive feilen i møteboken. Resultatet av kontrollen skal fylkesvalgstyret protokollere i sin møtebok, og utskrift av møteboken skal sendes til Stortinget og riksvalgstyret. For Oslos vedkommende skal Fylkesmannen i Oslo og Akershus foreta kontrollen som for andre valgstyrer er lagt til fylkesvalgstyret, men Fylkesmannen kan ikke rette feil ved valgstyrets prøving av stemmer eller opptelling. Fylkesmannen skal protokollere slike feil, og protokollen skal sendes Stortinget og riksvalgstyret.

1.4 Klager

Grunnloven § 55 bestemmer at valgstyrenes kjennelser angående «Stridigheder om Stemmeret» kan innankes for Stortinget. Som følge av denne bestemmelsen fastsetter valgloven § 131 at Stortinget er klageinstans for «klager som gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme». Om slike klagesaker skal riksvalgstyret avgi uttalelse til Stortinget.

Riksvalgstyret er klageinstans for klager over andre forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget, se valgloven § 131. Riksvalgstyret skal oversende sine vedtak i klagesaker til Stortinget. Stortinget kan overprøve riksvalgstyrets avgjørelser i klagesaker som en del av sin prøving av valgets gyldighet i henhold til Grunnloven § 64.

Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. Klage over fylkesvalgstyrets valgoppgjør må fremmes innen sju dager etter at oppgjøret foreligger. Klage med krav om endring av et fylkesvalgstyrevedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag må fremsettes innen sju dager etter offentliggjøringen av overskriftene på de godkjente valglistene. Klage skal være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, Fylkesmannen, departementet eller Stortingets administrasjon.

I møte 26. september 2013 har riksvalgstyret behandlet og avgjort 16 klagesaker om gjennomføringen av stortingsvalget. En sammenfatning av klagesakene og riksvalgstyrets avgjørelser følger som vedlegg 1.1 til denne innstillingen.

1.5 Vedlegg

Som vedlegg til denne innstilling følger:

• Redegjørelse for riksvalgstyrets vedtak i klagesaker (vedlegg 1.1)

• Oversikt over fylkesvalgstyrenes valgoppgjør som viser stemmetallene for valglistene og fordelingen av distriktsmandatene (vedlegg 1.2)

• Sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene (vedlegg 1.3)

• Navnene på de valgte representantene og vararepresentantene, ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis (vedlegg 1.4)

• Statistikk over godkjente og forkastede stemmegivninger og stemmesedler (vedlegg 1.5 A og B)

• Evalgstatistikk (vedlegg 1.6)

• Komiteens brev av 20. september 2013 til kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete og Kommunal og regionaldepartementets svarbrev av 24. september 2013 (vedlegg 1.7)

• Kommunal og regionaldepartementets brev til riksvalgstyret av 24. september 2013 med vedlegg, vedrørende redegjørelse om for sent innkomne forhåndsstemmer (vedlegg 1.8)

2. Fylkesfordelingen av stortingsmandatene

I alt skal det velges 169 stortingsrepresentanter, derav skal 150 velges som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter, jf. Grunnloven § 57. Antallet valgdistrikter er 19, og hvert valgdistrikt skal ha ett utjevningsmandat. I valgloven § 111 er bestemt at hvert fylke utgjør et valgdistrikt. Hvor mange representanter hvert valgdistrikt skal ha, bestemmes ved en beregning av forholdet mellom hvert distrikts antall innbyggere samt areal, og hele rikets antall innbyggere samt areal, når hver innbygger gir ett poeng og hver kvadratkilometer gir 1,8 poeng, jf. Grunnloven § 57. Beregningen skal foretas hvert åttende år. Nærmere regler er gitt i valgloven § 113. Departementet skal foreta beregningen.

I 2012 underrettet departementet Stortinget om at beregningen av mandatfordelingen mellom fylkene hadde gitt følgende resultat:

3. Riksvalgstyret

Riksvalgstyret oppnevnes av Kongen i de år det skal holdes stortingsvalg. Ved kongelig resolusjon 19. april 2013 ble følgende medlemmer oppnevnt:

Signe Øye, Hobøl, leder

Finn Egil Holm, Sande, nestleder

Åse Gunnhild Woie Duesund, Grimstad

Martin Engeset, Sarpsborg

Harald Hove, Bergen

Ivar Johansen, Oslo

Jorunn Ringstad, Askvoll

Personlige varamedlemmer ble oppnevnt samtidig.

Kommunal og regionaldepartementet er sekretariat for riksvalgstyret.

4. Endringer i regelverket om stortingsvalg

I det følgende gis en oversikt over de viktigste endringer i valgloven og valgforskriften som er gjort siden stortingsvalget i 2009. Enkelte mindre endringer av reglene om beregning av frister og fastsettelse av en mer presis frist for innlevering av listeforslag, er ikke nærmere omtalt.

4.1 Regler om ansvar for opprettelse og oppdatering av manntallet

Ved endringslov 24. mai 2013 nr. 20 ble det gjort visse endringer i reglene om manntallet. Blant annet ble ansvaret for selve opprettelsen av manntallet overført fra kommunene til departementet, jf. valgloven § 23 første ledd. Departementet fikk også ansvar for oppdatering av manntallet på grunnlag av opplysninger fra folkeregistermyndigheten. Begrunnelsen for dette var blant annet å sikre full offentlig kontroll over manntallets innhold, og at en felles statlig manntallsløsning vil sikre at ingen velgere kan bli manntallsført flere steder.

Det ble videre tatt inn i § 25 første ledd bokstav a at folkeregistermyndigheten allerede 2. januar i valgåret skal opprette et foreløpig manntall til bruk for valgmyndighetene for forberedelse av valget, blant annet for kontroll av listekandidater og underskrifter på listeforslag og til å bestemme eventuelle endringer i kretsinndeling. Det ble også presisert at folkeregistermyndigheten skal overføre oppdateringer til det foreløpige manntallet og oppdateringer til manntallet per 30. juni til departementet.

Etter valgforskriften § 1 skal manntallet normalt ikke endres etter 30. juni i valgåret, med visse unntak fastsatt i bestemmelsen. Blant annet er det åpnet for at utenlandsboende også etter den tid kan søke om innføring i manntallet. Ved den nevnte endringsloven ble det imidlertid presisert i valgloven § 23 annet ledd at siste oppdatering av manntallet skal skje lørdag før valgdagen. Dette sikrer et entydig manntall for hele landet når valgtinget åpner.

4.2 Forenklet prosedyre for forhånds-stemmegivning i egen kommune

Ved endringslov 24. mai 2013 nr. 20 ble det gjort en del forenklinger av forhåndsstemmeprosedyren for velgere som i den ordinære forhåndsstemme-perio-den avlegger forhåndsstemme i et valglokale i den kommunen der de er manntallsført, jf. valgloven § 84. Som hovedregel skal forhåndsstemmer avgis på samme måte som på valgtinget, det vil si at velgeren vises inn i avlukket, velger stemmeseddel, bretter denne og går til stemmemottakeren. Stemmemottakeren krysser vedkommende av i manntallet og velgeren legger selv stemmeseddelen i en forseglet urne.

Dette innebærer at forhåndsstemmegivningen godkjennes samtidig med at velgeren avgir stemme, slik som ved valgtingsstemmegivning, jf. ny § 101a. Det innebærer også at det tidligere kravet om bruk av stemmeseddelkonvolutt ved forhåndsstemmegivning oppheves, og at stemmeseddelen stemples av stemmemottakeren før den legges i urnen, slik som ved valgtingsstemmegivning. Det ble også innført krav om minst to stemmemottakere ved slik forhåndsstemmegivning, jf. § 81 femte ledd. Dette for å hindre misbruk, beskytte valgfunksjonærer mot mistenkeliggjøring og sikre tilliten til valgordningen.

Denne forenklete prosedyren skal bare benyttes for velgere som avgir stemme i den kommunen de er manntallsført og når stemmemottakeren har direkte kommunikasjon med det elektroniske manntallet. Hvis stemmemottakeren ikke har kommunikasjon med manntallet eller velgeren er manntallsført i en annen kommune, skal stemmeseddelen legges i stemmeseddelkonvolutt og stemmegivningen godkjennes i ettertid (jf. § 84 tredje og femte ledd). Valgstyret kan i særskilte tilfeller bestemme at det skal brukes stemmeseddelkonvolutt også i andre situasjoner (fjerde ledd).

Også ved stemmegivning ved bruk av stemmeseddelkonvolutt skal stemmeseddelen stemples av stemmemottakeren straks den er avgitt, før den legges i konvolutten. Stemmeseddelkonvolutten skal limes igjen før den legges sammen med valgkortet i en omslagskonvolutt. Dersom velgeren ikke er manntallsført der forhåndsstemmen avgis, skal omslagskonvolutten sendes til den kommunen velgeren er manntallsført i.

4.3 Krav til tilgjengelighet til og i valglokaler

Det het tidligere i valgforskriften §§ 26 og 30 at kommunene både ved forhånds og valgtingsstemmegivningen skal bruke valglokaler som er lett tilgjengelige og hvor alle velgere kan ta seg inn uten å måtte be om hjelp. Det skal også være god tilgjengelighet for alle velgere inne i valglokalet.

Disse kravene ble ved endringslov 24. mai 2013 nr. 20 flyttet til valgloven § 93 annet ledd. Det heter der at stemmegivningen skal foregå i «egnet og tilgjengelig» lokale, og at velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre det foreligger særlige grunner for det. Hensikten med lovendringen var å synliggjøre velgernes rettigheter, og tydeliggjøre kommunenes ansvar for tilrettelegging ved valg.

4.4 Begrensning av listekandidaters valgbarhet til stemmestyrer

Etter å ha observert stortingsvalget høsten 2009 tok Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) opp praksisen med å bruke listekandidater – det vil si personer som står til valg på en valgliste – som medlemmer av valgstyrer og stemmestyrer. OSSE påpekte at dette kan føre til interessekonflikter under valgavviklingen, eller situasjoner som kan oppfattes som interessekonflikter. På denne bakgrunn ble det ved endringslov 13. mai 2011 nr. 14 innført begrensninger av listekandidaters valgbarhet til stemmestyrer og adgang til å være stemmemottakere og valgfunksjonærer i valglokalene. Begrensningen skulle bare ramme personer som selv stiller til valg i det aktuelle valget, ikke politikere generelt.

Endringen ble dels gjort ved å ta inn en begrensning av kriteriene for valgbarhet til stemmestyrene i kommuneloven § 14, ettersom stemmestyrene er kommunale nemnder som formelt opprettes etter regler i kommuneloven. I § 14 nr. 4 heter det blant annet at kandidater som er oppført på en valgliste ved stortingsvalget, ikke kan velges til stemmestyremedlem i noen kommune i det fylket vedkommende stiller til valg i. Det ble også tatt inn en ny regel i valgloven § 82 tredje ledd om at kandidater som er oppført på valgliste ved stortingsvalget ikke kan oppnevnes til stemmemottaker i noen kommune i vedkommende fylke, og en regel i § 93 fjerde ledd om at de ikke kan oppnevnes til valgfunksjonærer i valglokalene i noen kommune i vedkommende fylke.

I Prop. 64 L (2010–2011) drøftet departementet om det var behov for å innføre begrensninger også av listekandidaters valgbarhet til valgstyrene. Departementet la vekt på at valgstyrene ikke har direkte kontakt med velgeren i valglokalene, og i større grad vil være tverrpolitisk sammensatt. Alle møtene i valgstyrene holdes for åpne dører slik at offentligheten har mulighet til å kontrollere hva som foregår. Departementet mente derfor at det ikke burde gjøres begrensninger i hvem som er valgbare til valgstyrer.

4.5 Krav om forsegling av valgurner mv.

Det var tidligere fastsatt krav i valgforskriften om forsegling av urner ved forhåndsstemmegivning, men ikke noe uttrykkelig krav om forsegling av valgurner på valgdagen. Kravet i valgforskriften var at stemmestyrene skulle etablere «betryggende rutiner» for oppbevaring av innholdet i urner, og for oppbevaring og transport av valgmateriell i alle faser av valggjennomføringen. I OSSEs rapport etter observasjonen av stortingsvalget i 2009 ble det likevel anbefalt å ta i bruk konsekvente prosedyrer for sikkerhetstiltak på valgdagen, blant annet ved krav om forsegling av valgurnene.

Ved endringslov 13. mai 2011 nr. 14 ble det tatt inn i valgloven § 95 sjette ledd at valgurnene som benyttes ved stemmegivningen på valgdagen, skal forsegles. Kravet innebærer at valgurnene skal være forseglet i det tidsrommet stemmegivningene pågår. Samtidig ble kravet til forsegling av valgurnene ved forhåndsstemmegivning flyttet fra valgforskriften til en ny bestemmelse i valgloven § 84. Ved endringslov 24. mai 2013 nr. 20 ble bestemmelsen plassert i § 84 niende ledd.

Det ble også tatt inn nye regler i valgforskriften § 33 om åpning og tømming av valgurner i løpet av valgdagen. Det heter der at forseglingen av valgurnene skal brytes av minst to medlemmer av stemmestyret i fellesskap, tømmes umiddelbart over i en egnet emballasje, som er en spesiallaget farget plastsekk, som forsegles og merkes med serienummer.

5. Elektronisk valgadministrasjonssystem (EVA), stemmegivning via Internett m.m.

Ved stortingsvalget i 2013 tok samtlige kommuner og fylker for første gang i bruk et felles elektronisk valgadministrativt system, forkortet EVA. Dette datasystemet inneholder tre hoveddeler: 1) valgadministrativt system, 2) system for maskinell telling (skanning) av stemmesedler og 3) system for internettstemmegivning. De tre delene er integrert og kan utveksle data med hverandre. Alle valgdata og resultater finnes i det elektroniske systemet, inklusive et landsdekkende manntall. Det er staten som eier, utvik-ler, forvalter og drifter EVA.

Systemet ble prøvd ut i 10 kommuner og én fylkeskommune ved kommune og fylkestingsvalget i 2011. Disse kommunene gjennomførte også forsøk med elektronisk stemmegivning og elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget.

Med hjemmel i valgloven § 151 er det gitt forskrifter om hhv. forsøk med internettstemmegivning og forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget i forbindelse med stortingsvalget i 2013.

Som ledd i videreføringen av forsøket med stemmegivning via Internett har det ved stortingsvalget vært adgang til elektronisk stemmegiving i de samme 10 kommunene som deltok i forsøket i 2011, samt i ytterligere to kommuner. Det har kun vært mulig å stemme elektronisk i perioden med forhåndsstemmegivning.

Den viktigste målsettingen for forsøket med internettstemmegivning er å øke tilgjengeligheten for alle velgergrupper. Velgerne i forsøkskommunene har selv bestemt om de ville stemme via Internett eller om de ville stemme på vanlig måte med papirstemmeseddel i valglokalet. Forsøket gir mulighet for å stemme flere ganger via Internett og det er bare den sist avgitte internettstemmen som blir gjeldende. Stemmer velgeren både via Internett, og med en papirstemmeseddel på valgtinget, er det alltid papirstemmen som blir gjeldende.

Sikkerhetsmekanismene som ble lagt til grunn ved forsøket i 2011 er videreført og videreutviklet ved forsøket i 2013. Avansert kryptografi er benyttet i mange ledd i evalgløsningen. Kommunal og regio-naldepartementet har oppnevnt et eget internettvalgstyre som har hatt som formål å se til at internettstemmegivningen ved stortingsvalget har gått riktig for seg. Departementet vil sørge for at forsøk ved valget i 2013 analyseres og evalueres eksternt.

I tillegg til de 12 kommunene som er med i forsøket med internettstemmegivning ved stortingsvalget, har Oslo, Bergen og Trondheim deltatt i forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen.

Ca. 100 kommuner, og samtlige fylker, har benyttet systemet for maskinell opptelling av stemmesedlene ved stortingsvalget. I praksis betyr dette at alle stemmesedler som mottas ved valget skannes ved kontrolltellinger i fylkesvalgstyrene.

6. Valgoppgjøret

Fylkesvalgstyret foretar valgoppgjør for dist-riktsmandatene. Først fordeles mandatene mellom valglistene ved at de enkelte partienes stemmetall i det enkelte valgdistrikt deles med 1,4 – 3 – 5 – 7 osv., jf. Grunnloven § 59 annet ledd og valgloven § 114. Distriktsmandatene fordeles så suksessivt, først til det partiet med høyest kvotient, så til det partiet med nest høyest kvotient osv. til alle distriktsmandatene i valgdistriktet er fordelt. Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater et parti skal ha, fordeler fylkesvalgstyret mandatene til kandidatene på listene i samsvar med loven § 115. Fylkesvalgstyret skal protokollere sitt valgoppgjør og sende utskrift av det til Stortinget og riksvalgstyret. Vedlegg 1.2 til denne innstillingen viser fylkesvalgstyrenes valgoppgjør med stemmetallene for valglistene og fordelingen av distriktsmandatene.

Deretter foretar riksvalgstyret valgoppgjør for å fordele de 19 utjevningsmandatene. Metoden for fordelingen mellom partiene fremgår av Grunnloven § 59 fjerde og femte ledd og valgloven § 116. Det er bare de partier som får over fire prosent av stemmene i hele landet som er med i fordelingen av utjevningsmandater (den såkalte sperregrensen), jf. Grunnloven § 59 femte ledd. Etter at det samlete antall utjevningsmandater er fordelt som beskrevet i Grunnloven § 59 fjerde ledd og valgloven § 116 annet ledd, skal utjevningsmandatene fordeles mellom fylkene, ett til hvert fylke, etter reglene i valgloven § 116 tredje ledd. Når det er avgjort hvilke partilister som får utjevningsmandater, skal riksvalgstyret utpeke listenes utjevningsrepresentanter og samtlige vararepresentanter, jf. valgloven § 117. Riksvalgstyret skal protokollere resultatet av valgoppgjøret og underrette Stortinget og fylkesvalgstyrene om dette. Videre skal riksvalgstyret utferdige fullmakter for samtlige representanter og vararepresentanter og sende disse til Stortinget.

Riksvalgstyret har i møte 26. september 2013 foretatt valgoppgjør for fordeling av de 19 utjevningsmandatene i samsvar med valgloven § 116 og Grunnloven § 59. Riksvalgstyret sendte samme dag Stortinget rapport over den fylkesvise fordelingen av utjevningsmandater for valgperioden 2013–2017. I vedlegg 1.3 til denne innstillingen er tatt inn sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene. Av vedlegg 1.4 fremgår navnene på de valgte representantene og vararepresentantene ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis.

7. Komiteens merknader

7.1 Generelle merknader

Komiteen viser til at en rasjonell, effektiv og korrekt valgavvikling i samsvar med valglovgivningen er en forutsetning for å opprettholde befolkningens tillit til vår valgordning. Et omfattende valgadministrativt apparat over hele landet sørger for å forberede, gjennomføre og bidra til kontroll av stortingsvalget. For å redusere risikoen for feil under tilretteleggingen og gjennomføringen av valget kreves det kvalitet i alle ledd. Derfor stilles det store krav til informasjon, opplæring og organisering av arbeidet.

Komiteen viser til at helhetsinntrykket av valget er at det har vært gjennomført på en god og effektiv måte i kommunene, og at fylkesvalgstyrene har utført en grundig kontroll med valgstyrene.

Komiteen vil likevel peke på at det ser ut til å være til dels betydelige kvalitetsforskjeller mellom kommunene, også mellom stemmekretsene i kommunene, med hensyn til måten valget er gjennomført på. Dette indikerer at opplæringen av valgfunksjonærene må bli enda bedre. Det må bli større bevissthet om konsekvensene av feil. Selv tilsynelatende små feil kan, hvis de blir mange nok, få konsekvenser for gyldigheten av valget i fylker hvor det er små marginer mellom mandatene. I tillegg er det viktig å ha fokus på faktorer som kan muliggjøre valgfusk av enhver art. Derfor er det viktig at kommunene sørger for god bemanning og tilstrekkelig opplæring av de involverte i valgarbeidet.

Komiteen antar at innføringen av det elektroniske valgadministrative systemet, forkortet EVA, i samtlige kommuner og fylker har stilt ekstra store krav til opplæring i forbindelse med dette valget, og komiteen har merket seg at det har vært iverksatt et omfattende opplæringsprogram. Kommunal og regionaldepartementet er ansvarlig for systemopplæringen vedrørende EVA.

Komiteen viser til statistikk i vedlegg 1.5 A over godkjente og forkastede stemmegivninger og stemmesedler. Komiteen har merket seg at det er stor variasjon fra kommune til kommune når det gjelder antall forkastede stemmer. Fylkesvalgstyrene har ved sin kontrolltelling rettet mange tellefeil i kommunene. Av fylkesvalgstyrenes møtebøker fremgår det også at fylkesvalgstyrene har rettet en rekke feil som valgstyrene har gjort i forbindelse med prøvingen av stemmesedlene. Enkelte feil har det ikke vært mulig for fylkesvalgstyret å rette, som for eksempel feilregistreringer i EVA. Slike feil har ikke hatt betydning for valgoppgjøret.

7.2 Valgadministrativt system – EVA

Komiteen er innforstått med at det har vært en krevende prosess å utvikle det nye elektroniske valgadministrative systemet (EVA) og få det til å fungere etter hensikten, både hva angår brukervennlighet, effektivitet og pålitelighet. Det er brukt betydelige økonomiske ressurser, og det er grunn til å ha høye forventninger til systemets funksjonalitet.

Komiteen har merket seg uttalelser fra flere fylkesvalgstyrer om gode erfaringer med EVA, men det er også påpekt flere systemfeil og kilder til feilregistreringer.

Samtlige kommuner har benyttet elektronisk avkryssing i manntallet ved forhåndsstemmegivningen. Til sammen 15 kommuner har også brukt elektronisk manntallavkryssing på valgtinget, hvor bl.a. skanning av strekkoden på valgkortet gir en effektiv og sikker registrering. Det fremgår imidlertid av møtebøkene at datasvikt førte til visse problemer med manntallsregistreringen i noen stemmekretser.

For eksempel fremgår det av merknader i møteboken til Valgstyret i Oslo at 17 stemmestyrer har oppgitt at feil på datamaskinen, dataprogrammet eller brudd i nettilgangen gjorde at forsøk på avkryssinger i det elektroniske manntallet ikke ble registrert. Dette resulterte i et avvik mellom godkjente stemmegivninger og registrerte stemmesedler. Et annet eksempel på en kilde til feilregistrering ved avkryssing i det elektroniske manntallet er at valgfunksjonæren har logget seg inn i EVA med feil «rolle», for eksempel som forhåndsstemmemottaker eller som funksjonær ved et annet stemmested. Dette medførte at vedkommende funksjonærs avkryssinger i manntallet ble registrert på et annet stemmested enn der stemmen ble mottatt, eller ble registrert som forhåndsstemmegivninger selv om de ble avgitt på valgtinget.

Komiteen viser til merknad fra et fylkesvalgstyre om at det er et ønske fra mange kommuner om «bedre opplæring når det kommer nye system som EVA. Opplæringen blir opplevd som for teknisk, og flere kommuner hadde ikke forstått hvordan de skulle sende valgmateriell med strekkodelapp». Komiteen ber departementet følge opp dette.

Komiteen viser til protokoll fra møte 11. september 2013 i Valgstyret i Oslo hvor valgstyret ber Kommunal og regionaldepartementet om at det gjennomføres en ekstern evaluering av bruken av det nye elektroniske valgadministrative systemet (EVA) i kommunene og fylkene ved gjennomføring av stortings og sametingsvalget 2013.

Komiteen viser til at departementet ifølge Prop. 52 L (2012–2013) vil sørge for at forsøk i forbindelse med valget i 2013 analyseres og evalueres eksternt. Komiteen mener at også den øvrige delen av det valgadministrative systemet, inkludert opplæringsprogrammet, bør evalueres, slik at en får et best mulig grunnlag for å foreta nødvendig utbedring og kvalitetssikring før neste valg.

7.3 Nye møtebøker

Komiteen viser til valgloven § 107 som fastsetter at stemmestyrene, valgstyrene og fylkesvalgstyrene skal føre protokoll i forbindelse med valggjennomføringen, på grunnlag av formularer fastsatt av departementet, jf. valgforskriften § 41.

Valgstyrenes møtebøker er en rapport som hentes rett ut fra EVA, det samme er fylkesvalgstyrets møtebok del 2. Del 1 av fylkesvalgstyrets møtebok, som er legalitetskontrollen av valggjennomføringen, fylles ut manuelt av det enkelte fylkesvalgstyre på bakgrunn av informasjon innhentet fra EVA eller valgstyrenes møtebøker, som fylkesvalgstyret har mottatt fra kommunene.

Komiteen vil i denne forbindelse påpeke at det er viktig at stemmestyrene i valgkretsene rapporterer og begrunner i møteboken eventuelle avvik etter hvert som de oppstår. Og det er også viktig at det fremgår av merknadene i møteboken hva som er gjort for å rette og/eller kontrollere dette ytterligere. Komiteen har registrert påpekninger fra valgstyrer og fylkesvalgstyrer om at det er for liten plass til å skrive inn forklaringer i merknadsfeltene i EVA. Dette er åpenbart uheldig, og må rettes opp.

I valgstyrenes møtebøker skal antall kryss i manntallet avstemmes mot avgitte stemmer, og avvik skal grunngis. Flere steder har dette ikke blitt gjort. Komiteen understreker viktigheten av at dette gjennomføres.

I fylkesvalgstyrenes møtebøker, som ligger til grunn for Stortingets kontroll med valget, er det i del 2 B1 en oversikt over antall forkastede stemmegivninger og forkastelsesgrunnene. Men rapporteringen fra valgstyrene om antall godkjente stemmegivninger (kryss i manntallet), er ikke tatt med i formularet for den gjeldende utgaven av fylkesvalgstyrets møtebok. Avvik mellom antall godkjente stemmegivninger og antall stemmesedler registrert i kommunene er en viktig feilindikator, og utgjør et sentralt utgangspunkt for Stortingets kontrollarbeid. Komiteen mener derfor at departementet bør tilrettelegge bedre for denne delen av Stortingets kontroll ved å ta inn i formularet for fylkesvalgstyrets møtebok del 2, rapport over både godkjente og forkastede stemmegivninger pr. kommune og totalt for fylket. Dermed vil eventuelle avvik mellom antall kryss i manntallet og stemmesedler bli bedre synliggjort også for fylkesvalgstyrene. Det bør også legges opp til at fylkesvalgstyrene må kontrollere om det er betydelige avvik mellom godkjente stemmegivninger og regi-strerte stemmesedler, og i så fall registrere mulige årsaker og kommentere dette i møtebøkene.

Komiteen ser at det er stor variasjon med hensyn til hvordan fylkesvalgstyrene fyller ut møtebokens del 1. Komiteen ber derfor departementet om å sørge for at fylkesvalgstyrene får nødvendig informasjon om hvordan fylkesvalgstyrets møtebok del 1 skal utfylles for å gi tilstrekkelig oversikt over den kontroll som fylkesvalgstyret har foretatt.

7.4 Organisering av stemmegivningen i valglokalet

Komiteen har ved gjennomgåelsen av fylkesvalgstyrenes møtebøker registrert at manglende oppføring i manntallet er den hyppigste årsaken til forkastelse av stemmegivninger. Velgere som vil stemme i en annen kommune enn der de er manntallsført, må innenlands sørge for å forhåndsstemme senest siste fredag før valgdagen. Komiteen viser til merknad fra et fylkesvalgstyre om at det likevel er mange som på valgdagen møter opp for å avgi stemme i en annen kommune enn der de er manntallsført, for eksempel soldater og studenter, med den følgen at de ikke får stemt. Komiteen understreker viktigheten av god informasjon om forhåndsstemmegivningen og om hvor stemme kan avgis, også til studenter og soldater, og ber departementet sikre at slik informasjon finnes lett tilgjengelig på studiesteder og tjenestesteder i Forsvaret.

Komiteen viser til at det i valghåndboken (oppdatert 24. juni 2013) påpekes følgende:

«Avvik mellom kryss i manntallet og antall stemmesedler i urnen skal ikke forekomme. Det antas at den vesentligste årsaken til slike feil skyldes mang-lende oppmerksomhet fra stemmemottaker.»

Komiteen har merket seg at det i alle fylker er mange kommuner hvor det er registrert avvik mellom antall godkjente stemmegivninger (kryss i manntallet) og totalt antall stemmesedler (godkjente, forkastede og blanke). Den hyppigste forklaringen som oppgis er at stemmemottaker har glemt å krysse av i manntallet i forbindelse med at velgeren legger stemmeseddelen i urnen, med andre ord manglende oppmerksomhet. Komiteen har også merket seg at når valgstyrene i ettertid skal prøve om vilkårene for godkjenning av stemmegivninger er til stede, forekommer det ikke sjelden at man glemmer å krysse av i manntallet, for eksempel ved prøving av fremmedstemmer og stemmer i særskilt omslag. Komiteen har også sett flere eksempler på at den ma-nuelle avkryssingen i manntallet ikke er registrert i EVA. Som påpekt ovenfor har også ulike datafeil ført til manglende avkryssing i det elektroniske manntallet.

En vanlig forklaring på noe av avviket mellom godkjente stemmegivninger og antall stemmesedler i en kommune er at velgeren har lagt flere stemmesedler i urnen. Også ved dette valget er det registrert mange tilfeller hvor blanke stemmesedler trolig har blitt benyttet som «omslag» for en stemmeseddel med partinavn, med den følge at sistnevnte seddel må forkastes fordi den mangler offentlig stempel, jf. valgloven § 101 første ledd bokstav a.

Komiteen viser til at manglende stempel på stemmeseddelen er den forkastelsesgrunnen for stemmesedler som forekommer oftest. Ved forrige valg ble 1 343 valgtingsstemmer forkastet fordi de manglet offentlig stempel. Tilsvarende tall ved dette valget er 1 603, jf. tabellen i vedlegg 1.5 B. Mang-lende stempel kan skyldes at valgfunksjonæren har glemt å stemple, eller som nevnt ovenfor, at velgeren har lagt flere stemmesedler inne i hverandre, slik at bare den ytterste blir stemplet. Dette kan føre til at den stemmen velgeren ønsket å avgi, ikke blir talt, noe komiteen ser som alvorlig. Komiteen ber departementet sørge for at det er god og tydelig informasjon i stemmelokalene om hvordan stemmegivningen må skje for å unngå slike problemer.

Fylkesvalgstyrene melder også om at stemmesedlene kan være stemplet så svakt at stemplet så å si ikke er synlig, noe som kan føre til at en stemmeseddel som skulle vært gyldig, blir forkastet. Ved fylkesvalgstyrenes skanning av stemmesedlene under kontrolltellingen er det mulig å oppdage sedler med svakt stempel, slik at disse likevel kan godkjennes. I en kommune ble nærmere 5 prosent av stemmesedlene forkastet av denne grunn, men dette ble oppdaget av fylkesvalgstyret, og stemmesedlene ble godkjent. Komiteen mener at slike feil skal være unødvendige.

Årets valg er det første hvor ny fremgangsmåte for forhåndsstemming i egen kommune gjelder, jf. valgloven § 84 annet ledd (se nærmere omtale i punkt 4.2 ovenfor). Forhåndsstemmen skal som hovedregel stemples og legges rett i urnen. Men dersom velgeren ikke er manntallsført på stemmestedet, skal stemmeseddelen stemples og legges i stemmeseddelkonvolutt, som så legges i en omslagskonvolutt og sendes til velgerens hjemkommune. Komiteen har registrert eksempler på at forhåndsstemmer som skulle vært sendt til andre kommuner, i noen tilfeller er blitt lagt rett i urnen, noe som kan ha sammenheng med sammenblanding med de nye rutinene for forhåndsstemming i egen kommune.

Komiteen vil påpeke at uoppmerksomhet og slurv av valgfunksjonæren i stemmelokalet lett får svært uheldige konsekvenser. Unnlatt avkryssing i manntallet kan føre til at velgere som ikke er manntallsført i kommunen får godkjent sin stemme, eller at velgere får godkjent mer enn én stemme. Feil avkrysning i manntallet kan medføre at en manntallsført velger ikke får godkjent sin stemmegivning. Mang-lende stempel fører til at stemmeseddelen må forkastes.

Komiteen mener at det må være nulltoleranse for svikt i de grunnleggende handlingene som ifølge valgloven § 95 skal gjennomføres av stemmestyret: Avkryssing i manntallet og stempling av stemmeseddelen. Elektronisk avkryssing i manntallet er forventet å bidra til å redusere risikoen for feil avkryssing, forutsatt at det elektroniske systemet fungerer slik det skal. Det er velgeren selv som legger stemmeseddelen i urnen, men valgfunksjonæren skal være påpasselig med å overvåke denne handlingen og protokollere eventuelle uregelmessigheter.

Komiteen viser til at valgloven ikke inneholder bestemmelser om logistikken i valglokalet, det er opp til valgstyrene å bestemme dette. Ikke desto mindre er det nødvendig at valgstyrene sørger for et gjennomtenkt oppsett av valglokalet, hvor velgeren ledes gjennom stemmegivningens ulike trinn på en slik måte at feil kan unngås. Komiteen vil i denne forbindelse understreke at det er et absolutt krav at velgeren skal få velge stemmeseddel på et sted i valglokalet som er avskjermet for innsyn fra andre.

Komiteen ser også alvorlig på at det har forekommet at stemmesedler fra samtlige valglister ikke har vært tilgjengelig i alle stemmeavlukkene/stemmeseddelbordene i valglokalet til enhver tid, slik dette bl.a. fremkommer i klagene fra henholdsvis Fabrice Caline, Narve Tveiten, Steinar Tronhus og partiet Rødt v/partisekretær Mari Eifring, se vedlegg 1.1 til denne innstillingen. Det er viktig at valgfunksjonærene påser at det ikke mangler stemmesedler for enkelte valglister.

Komiteen viser til at valggjennomføringen er avhengig av en stor innsats av frivillige valgfunksjonærer. De fleste gjør en god jobb, men mye kan og må forbedres.

Komiteen mener at en nøkkelfaktor for en korrekt, sikker og effektiv avvikling av stemmegivningen i valglokalene er god opplæring av valgfunksjonærer og stemmestyrer. Det enkelte stemmestyre må ha tilstrekkelig kunnskap om valgregelverket for å kunne ta stilling til hvordan en stemmegivning skal håndteres når velgeren ikke tilhører «normalkategorien» som både står i manntallet og har med valgkort og legitimasjon.

Komiteen vil understreke at gode rutiner må innprentes, slik at det ikke svikter i de selvfølgelige, enkle handlinger som å sjekke at en stemmeseddel har tydelig stempel før velgeren får legge den i urnen. Som et virkemiddel for å bedre rutinene påpeker et fylkesvalgstyre at det bør utarbeides «en sjekkliste fra A til Å».

Som nevnt innledningsvis mener komiteen at opplæringen av valgfunksjonærene må bli bedre. Kommunene er ansvarlige for dette, men departementet må sørge for at kommunene har tilgang til god og tydelig informasjon som er tilpasset de ulike valgmedarbeideres funksjoner. Et fylkesvalgstyre påpeker at kommunene må gjøres tydelig oppmerksom på de ulike endringene som er kommet i valgregelverket, hvilket etter komiteens mening må være en selvfølge.

7.5 Pakking og oppbevaring av stemmesedler

Komiteen viser til at riktig pakking og tilrettelegging av stemmesedlene fra valgstyrenes side er en forutsetning for å unngå unødvendig merarbeid for fylkesvalgstyrene, som ellers vil kunne få problemer med å skille ulike stemmetyper fra hverandre. For at skanningen av stemmesedlene ved fylkesvalgstyrenes kontrolltelling skal bli mest mulig effektiv, er det derfor viktig med opplæring i gode rutiner både for pakking og mottak av stemmesedler, slik at tilretteleggingen for skanningen kan foregå på en optimal og korrekt måte.

Komiteen viser videre til valgloven § 98 som slår fast at alt valgmateriellet skal oppbevares og transporteres på en betryggende måte. Nærmere regler om oppbevaring og transport er fastsatt i valgforskriften §§ 29 a og 34. Valgstyret har plikt til å sørge for betryggende rutiner på dette området, bl.a. skal valgmateriellet forsegles dersom det i perioder ikke er under direkte oppsyn av valgmyndighetene. Komiteen finner det således svært alvorlig at et fylkesvalgstyre har bemerket at én kommune ikke hadde pakket sedlene forsvarlig og at flere kommuner hadde unnlatt å forsegle forsendelsen. Komiteen mener at kommunene må innskjerpe rutinene på dette området.

7.6 Problemstillinger knyttet til forhånds-stemmegivning

Etter valgloven § 101 første ledd bokstav g kan en forhåndsstemmegivning avgitt ved bruk av stemmeseddelkonvolutt bare godkjennes dersom den er kommet inn til valgstyret senest kl. 21 på valgdagen. Denne fristen har særlig betydning for forhåndsstemmegivninger avgitt i utlandet eller i andre kommuner enn der velgeren er manntallsført.

Ifølge tall ført i fylkesvalgstyrenes møtebøker, som er det som registreres i EVA og i den offisielle statistikken over godkjente og forkastete stemmegivninger, er det på landsbasis forkastet 62 forhåndsstemmegivninger fordi de kom for sent inn til valgstyret (jf. vedlegg 1.5 B). Det er imidlertid liten tvil om at det i realiteten er forkastet langt flere forhåndsstemmegivninger på dette grunnlaget.

Kommunal og regionaldepartementet sendte 24. september 2013 en redegjørelse til riksvalgstyret vedrørende de mange for sent innkomne forhåndsstemmegivningene. Redegjørelsen med vedlegg ble også sendt til den forberedende fullmaktskomité, og er vedlagt innstillingen her (vedlegg 1.8).

Grunnlaget for departementets redegjørelse er en spørreundersøkelse som departementet gjennomførte i alle kommuner i tidsrommet 18.–19. september 2013, der valgstyrene ble bedt om å svare på om de hadde mottatt forhåndsstemmegivninger for sent til at de kunne telles med i valgoppgjøret. Til sammen 376 kommuner svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på ca. 88.

Resultatet av spørreundersøkelsen viser at det på landsbasis – i de 376 kommunene som svarte – ble mottatt til sammen 1 653 forhåndsstemmegivninger etter fristen 9. september kl. 21. Ettersom ikke alle kommunene svarte, er det reelle antallet sannsynligvis enda høyere. Men i fylkesvalgstyrenes møtebøker, som ligger til grunn for statistikken over forkastete stemmegivninger inntatt i vedlegg 1.5 B, er det bare registrert til sammen 62 slike forkastelser. Det vil si at det er forkastet over 1 600 for sent innkomne forhåndsstemmegivninger som ikke er registrert i statistikken over forkastete stemmegivninger basert på tall fra EVA.

Kommunal og regionaldepartementet har gjennomført beregninger som viser at de forkastete forhåndsstemmegivningene uansett ikke ville hatt betydning for valgresultatet (se vedlegg 1.8.4 til denne innstillingen). Riksvalgstyret har sluttet seg til denne vurderingen. Komiteen viser til departementets beregninger og riksvalgstyrets tilslutning til disse, og mener de for sent innkomne forhåndsstemmegivningene ikke har hatt innflytelse på utfallet av valget, jf. valgloven § 133 tredje ledd.

Komiteen finner likevel at antallet for sent innkomne forhåndsstemmegivninger er uakseptabelt høyt. Det er lett å se for seg at et så stort antall stemmegivninger kunne hatt betydning for valgresultatet i noen fylker dersom marginene hadde vært mindre.

Opplysninger i det materialet komiteen har fått tilsendt, tyder på at hovedårsaken til de mange for sent innkomne stemmegivningene er svikt hos avsenderne, selv om en del også kan tilskrives forsinkelser i postgangen i forhold til det som kan forventes. En del forsendelser har vært mangelfullt adressert, noe som har medført feilsortering og forsinkelser. En del forsendelser ble innlevert for sent til at de kunne nå frem til mottakerkommunen innen fristen. Etter valgforskriften § 27 niende ledd skal forhåndsstemmegivningene sendes «som Apost eller på raskere måte». Etter det som kom frem i Kommunal og regio-naldepartementets spørreundersøkelse har svært få kommuner brukt raskere forsendelsesmåter enn Apost, selv for forhåndsstemmegivninger mottatt fredag 6. september. Etter komiteens mening tyder dette på at det i mange tilfeller er vist for dårlig skjønn når det gjelder valg av forsendelsesmåte og hvor raskt forsendelsene realistisk sett ville komme frem. Fra fylkesvalgstyret i Buskerud er det også rapportert om at noen kommuner har mottatt forhåndsstemmegivninger for sent fordi avsenderkommunen har benyttet Bpost, noe komiteen finner helt uholdbart.

Komiteen vil påpeke at det også ved tidligere stortingsvalg har vært et stort antall for sent innkomne forhåndsstemmegivninger, noe den forberedende fullmaktskomité også tidligere har bemerket. I vedlegg 1 til Innst. S. nr. 1 (2005–2006) viste komiteen til at det ved valget i 2005 var forkastet 171 for sent innkomne forhåndsstemmegivninger i Nordland, 68 i Hedmark og 271 i Oslo, og uttalte:

«Komiteen viser til at valglovens siste frist for å avgi forhåndsstemme er siste fredag før valget, og at forhåndsstemmer må komme frem til valgstyret i den kommune hvor velgeren er manntallsført, senest valgdagen kl. 20. [ ] Komiteen har registrert at forholdsvis mange forhåndsstemmer er blitt forkastet ved valget i år fordi de kom inn til valgstyret senere enn valgdagen kl. 20. Komiteen finner dette svært uheldig. Utgangspunktet må være at velgere som avgir forhåndsstemme på lovlig tidspunkt, skal vite at stemmegivningen kommer tidsnok frem.»

På bakgrunn av komiteens merknader drøftet departementet i Ot.prp. nr. 24 (2006–2007) om fristen for å avgi forhåndsstemme burde fremskyndes, for eksempel til siste torsdag før valgdagen, eller om fristen for når avgitte forhåndsstemmer må være valgstyret i hende, burde forlenges. Departementet gikk ikke inn for å endre disse fristene, av hensyn til at velgernes mulighet til å stemme ikke bør avgrenses mer enn nødvendig og for at valgresultatet skal bli klart raskt. Departementet mente at problemet med for sent innkomne forhåndsstemmegivninger i det vesentlige kunne unngås ved å stille krav om at de skal forsendes med Apost, jf. departementets uttalelser i proposisjonen punkt 4.1.4:

«Ut frå dei tilbakemeldingane som har komme i høyringa, er det mykje som tyder på at talet på forkasta førehandsrøystegivingar vil bli redusert mykje dersom alle røystegivingane blir sende med Apost. Departementet finn grunn til å understreke at høvet veljarane har til å førehandsrøyste, ikkje bør avgrensast meir enn det som er nødvendig for at førehandsrøystegivingane skal komme fram i tide til å kunne godkjennast. [ ]

Departementet har på bakgrunn av dette komme til at det i denne omgangen verken bør skje ein reduksjon i førehandsrøysteperioden, eller ei utviding av fristen for når førehandsrøystegivingane må ha komme fram til valstyret, for å kunne godkjennast. I staden bør det stå i forskrifta at alle førehandsrøystegivingane skal sendast som Apost. I tillegg vil departementet ta kontakt med Posten føre valet i 2007 og be om ei oversikt over på kva for poststrekningar det kan vere problematisk å få førehandsrøystegivingar som er gitt på fredag, fram til heimkommunen til veljaren innan valdagen måndag. Denne oversikta vil bli distribuert til kommunane, slik at dei om nødvendig kan sende røystegivingane som ekspresspost. Saman med gode rutinar for røystemottaket og framsendinga av røystegivingane bør dette tiltaket føre til ein betydeleg reduksjon i talet på røystegivingar som kjem for seint fram til å kunne godkjennast.»

Kontroll og konstitusjonskomiteen hadde ingen særskilte merknader til dette i Innst. O nr. 53 (2006–2007). I 2007 ble det i valgforskriften § 27 tatt inn krav om at forhåndsstemmegivninger den siste uken av forhåndsstemmeperioden skal sendes til velgerens hjemkommune hver dag, og at de skal sendes «som Apost eller på raskere måte». Og ved lov 8. mai 2009 nr. 26 ble fristen for når forhåndsstemmegivningene må være mottatt av valgstyret, endret fra kl. 20 til kl. 21 på valgdagen, i tråd med forlenget åpningstid for valglokalene.

Etter komiteens mening har departementets forutsetning om at antall for sent innkomne forhåndsstemmegivninger kan reduseres betydelig ved å stille krav om forsendelse med Apost eller på raskere måte, ikke slått til. Selv om langt de fleste kommunene oppgir å ha brukt Apost, har et urovekkende høyt antall forhåndsstemmegivninger kommet for sent inn. Etter komiteens mening bør det derfor stilles enda klarere krav til forsendelsen av forhåndsstemmer. Det bør ytterligere presiseres at stemmemottaker har ansvar for å sende forhåndsstemmene til rette kommune og til å velge en forsendelsesmåte som gir stor grad av sikkerhet for at stemmegivningene vil være fremme før fristen, om nødvendig ved at det brukes ekspresspost eller bud ved forsendelse av forhåndsstemmer tett opp mot valgdagen. Komiteen ber departementet vurdere om det bør gis regler om dette for eksempel i forskrift.

Komiteen vil også vise til at riksvalgstyret i møte 26. september 2013 bemerket følgende:

«Riksvalgstyret forutsetter at det gjennomføres en evaluering av både regelverk og rutiner, og at det på bakgrunn av dette foreslås tiltak for å sikre at forhåndsstemmer avgitt utenfor egen kommune blir tatt med i valgoppgjøret.»

Komiteen støtter dette. For øvrig ser komiteen positivt på at departementet har signalisert at det vil «se på om det bør gjøres endringer i rutinene for sending av stemmer», jf. Kommunal og regionaldepartementets brev 24. september 2013 til riksvalgstyret (vedlegg 1.8 til denne innstillingen).

Komiteen vil også påpeke at det er svært uheldig at et så stort antall forkastelser har falt utenfor statistikken i EVA over godkjente og forkastete stemmegivninger. Det gir dårlig oversikt over omfanget av forkastelser på grunn av at stemmegivningene har kommet for sent inn, og kan gi inntrykk av at problemet forsøkes skjult.

En mulig årsak til dette er at valgstyret sluttfører sin møtebok så raskt etter valgtinget at det ikke har mottatt noen for sent innkomne forhåndsstemmegivninger før møteboken og annet valgmateriell sendes til fylkesvalgstyret. Og etter det komiteen har fått opplyst, er det ingen rutine for at valgstyrene orienterer fylkesvalgstyrene om forhåndsstemmegivninger som er mottatt og forkastet etter oversendelse av valgmateriellet. Noen valgstyrer har gitt slik orientering, og noen fylkesvalgstyrer har oppgitt dette i merk-nads form i sine møtebøker, blant annet fylkesvalgstyret i Møre og Romsdal (7 forkastelser) og i Nordland (13 forkastelser). Men langt de fleste slike forkastelser ble først avdekket ved at departementet gjennomførte en særskilt spørreundersøkelse om dette i alle kommuner.

Det er dessuten ingen rubrikk for forkastete stemmegivninger i fylkesvalgstyrets møtebok punkt D «Fylkeskommunens endelige opptelling». Det har antakelig medført at selv i de tilfellene der fylkesvalgstyret har blitt orientert om innkomne stemmegivninger etter at valgstyret har avgitt sin møtebok, har ikke dette blitt registrert i fylkesvalgstyrets møtebok på en måte som gir utslag i statistikken over forkastete stemmegivninger. Dette gjelder også i Oslo kommune, der Valgstyret i Oslo i samme møte som møteboken ble avgitt, protokollførte forkastelse av 131 for sent innkomne forhåndsstemmegivninger, uten at dette ble registrert i møteboken.

Komiteen ser det som viktig at alle forkastelser så langt det er mulig blir registrert og fremgår av den offisielle statistikken som ligger til grunn for kontrollen med stortingsvalget. Et så stort antall forkastelser som er avdekket gjennom Kommunal og regionaldepartementets spørreundersøkelse, kunne hatt betydning for valgresultatet dersom marginene hadde vært mindre. For øvrig indikerer et så stort antall forkastelser at det har skjedd systematiske feil som må rettes opp til neste stortingsvalg.

Komiteen vil derfor be departementet sørge for at det etableres bedre rutiner for registrering av for sent innkomne forhåndsstemmegivninger, og rapportering av dette til fylkesvalgstyrene. Om nødvendig bør også møtebøkene endres slik at fylkesvalgstyrene kan registrere dette som ledd i sin endelige opptelling. Forkastelser av for sent innkomne forhåndsstemmegivninger bør i det minste registreres frem til fylkesvalgstyret avgir sin møtebok.

7.7 Retting av stemmesedlene

Komiteen viser til at i henhold til valgloven § 72 første ledd kan velgeren endre rekkefølgen på kandidatene ved stortingsvalg ved å sette et nummer ved kandidatnavnet. Velgeren kan dessuten stryke kandidatnavn «ved å gå frem som angitt på stemmeseddelen». I praksis betyr det at velgeren krysser av i en rute bak kandidatnavnet. Komiteen viser videre til at ved kommune og fylkestingsvalg er det ikke tillatt å stryke kandidatene, men ifølge valgloven § 72 annet ledd kan velgeren «gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Dette gjøres ved å sette et merke ved kandidatens navn».

Som en følge av de ulike reglene om personvalg ved hhv. kommunestyrevalg / fylkestingsvalg og stortingsvalg er stemmesedlene ikke likt utformet. Standardiserte krav til stemmeseddelens utforming fremgår av valgforskriften § 19 sjuende og niende ledd, som lyder:

«(7) På stemmesedler til fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal det trykkes en kolonne med ruter til bruk for å gi personstemmer. Kolonnen skal plasseres til venstre for kandidatens navn og ha overskriften «Personstemme» eller «Personrøyst».

(9) På stemmesedler til stortingsvalg skal det av veiledningen framgå følgende: a) hvordan velgeren endrer rekkefølgen på kandidatene, og b) at dersom velgeren ønsker å stryke ett eller flere kandidatnavn, så må det skje ved å sette et merke i ruten til høyre for kandidatnavnet(ene).»

Komiteen erfarer, bl.a. på bakgrunn av saksfremlegg til fylkesvalgstyret i Buskerud, at det i likhet med ved forrige stortingsvalg skal ha forekommet at velgere har misforstått hvordan de skulle endre på stemmeseddelen, noe som kan ha ført til at rettingen enten ikke er blitt godkjent, eller at resultatet faktisk ble det motsatte av hva velgeren ønsket. Komiteen viser til at dette kan skyldes ulik utforming av stemmeseddelen til henholdsvis stortingsvalget og fylkestings og kommunestyrevalget.

Komiteen viser til at spørsmålet om fremgangsmåten ved retting av stemmesedler ved stortingsvalg ble tatt opp av den forrige fullmaktskomiteen i Innst. 1 S (2009–2010), vedlegg 1 innstilling fra den forberedende fullmaktskomité, under punkt 6.5, hvor komiteen «ber departementet vurdere hvordan utformingen av stemmeseddelen kan endres slik at man unngår enhver tvil om hvordan velgerne skal gå frem når de retter på stemmeseddelen.» Problemstillingen ble også tatt opp av kontroll og konstitusjonskomiteen i Innst. 267 L (2012–2013) side 22 ved behandlingen av Prop. 52 L (2012–2013). Kontroll og konstitusjonskomiteen viste til fullmaktskomiteens innstilling i tillegg til å uttrykke følgende:

«Vidare er det etter komiteens syn viktig at regelverket er enkelt å forstå og at veljarane lett kan få tilgjenge til informasjon om kor tid, kvar og korleis ein skal røysta. Dette vil, for å illustrera, medføra at reglar for personrøyst ved stortingsval vert tilsvarande som ved val til kommunestyre og fylkesting. Komiteen sluttar seg på denne bakgrunn til departementet si vurdering av at det er føremålstenleg med mest mogleg lik utforming av røystesetlar.»

På denne bakgrunn sendte komiteen 20. september 2013 brev til kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete hvor det ble bedt om en uttalelse om hvordan dette er fulgt opp fra departementets side. Komiteens brev og svarbrevet fra Kommunal og regionaldepartementet av 25. september 2013 er vedlagt innstillingen, jf. vedlegg 1.7 og 1.8.

I svarbrevet uttaler departementet bl.a. følgende:

«Departementet har de siste årene jobbet med utformingen av stemmeseddelen slik at denne skal være mest mulig lik for velgere ved hvert valg. Så langt det lar seg gjøre har stemmeseddelen blitt utformet slik at velgeren retter på samme måte på stemmeseddelen, men siden personvalgordningen er forskjellig ved ulike valg må også dette gjenspeiles på stemmeseddelen.»

Videre i brevet beskriver departementet nærmere de ulike personvalgreglene ved stortingsvalg og fylkestings og kommunestyrevalg og utformingen av stemmesedlene med bakgrunn i dette. Departementet viser til at det på stemmesedlene er trykket opp en kort og oversiktlig veiledning til velgeren for hvordan man går frem for å rette. For at stemmesedlene skal kunne telles elektronisk, må velgerne gjøre endringer i fastsatte kolonner/ruter på stemmeseddelen. Andre endringer enn disse sees det bort fra. Departementet konstaterer følgende:

«Med dagens personvalgregler ved stortingsvalg, kan ikke måten å rette stemmesedlene på gjøres mer lik, med unntak av måten å stryke kandidater på ved stortingsvalg. Det kan for eksempel strykes ved å sette en strek over kandidatens navn. Som vi viste til i Ot.prp. nr. 44 (20042005) er det knyttet problemer til tolkning av denne måten å rette på. I tillegg gjør den elektroniske opptellingen av stemmesedler dette vanskelig. Departementet ser at dette kunne ha vært bedre omtalt i Prop. 64 L (20102011).»

Komiteen tar departementets brev til orientering. Komiteen viser til at stemmesedlene har ulik utforming ved ulike valg som følge av forskjellige personvalgregler. Dette har medført at det har oppstått misforståelser hos en rekke velgere om hvordan de skulle gjøre rettinger på stemmesedlene.

Komiteen vil be departementet ved fremtidige valg bidra til at stemmesedlene utformes slik at velgerne ikke skal sette kryss for personstemme ved kommunestyre og fylkestingsvalg og kryss for stryking ved stortingsvalg.

7.8 Informasjon til velgerne

Komiteen viser til at til tross for utstrakt opplysningsvirksomhet i forbindelse med valget, viser det seg at mange velgere ikke har fått med seg sentral informasjon om for eksempel manntallsregistrering og fremgangsmåten for endring av stemmeseddelen. Komiteen viser til merknad fra et fylkesvalgstyre om at det bør kjøres kampanjer gjennom media om disse temaene. Komiteen er generelt av den oppfatning at velgernes informasjonsbehov ikke må undervurderes, og oppfordrer til kreativ og målrettet satsing på informasjon foran neste valg. Komiteen viser for øvrig til merknaden fra kontroll og konstitusjonskomiteen i Innst. 267 L (2012–2013), sitert ovenfor under punkt 7.7., om at velgerne må ha lett tilgang til informasjon om når, hvor og hvordan man skal stemme.

8. Komiteens tilråding

Komiteen viser til det som er uttalt foran, og rår den ordinære fullmaktskomité til å rå Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Fullmaktene for representantene og vararepresentantene fra valgdistriktene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, AustAgder, VestAgder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, SørTrøndelag, NordTrøndelag, Nordland, Troms og Finnmark godkjennes.

Oslo, i den forberedende fullmaktskomité, den 27. september 2013

Vedlegg 1.1

Riksvalgstyrets avgjørelser i klagesaker

1. Klage fra Gunnar Pettersen – Hamar kommune

Bakgrunnen for klagen

Gunnar Pettersen har i epost av 5. september klaget på gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen i Hamar rådhus.

Klagen lyder:

«For tre dager siden var jeg på Hamar rådhus for å avgi stemme ved Stortingsvalget dette år. Jeg tror Hamar kommune frarøvet meg muligheten for det. Stemmeseddelen ble ikke stemplet og således vil den ikke bli godkjent ...»

Kommunens behandling av klagen

Klager er stemmeberettiget i Hamar kommune og har klagerett. Klagefristen er overholdt.

Hamar valgstyre behandlet klagen i møte 11. september og vedtok følgende:

«Valgstyret i Hamar mener det ikke er sannsynelig at det har foregått feil ved stempling av klagers stemmeseddel, og at velger har fått avgitt en gyldig stemmegivning/stemmeseddel til Stortingsvalget.»

Rådmannen skriver i sitt saksframlegg til valgstyret følgende:

«Det fremgår av valgsystemet at klager avla forhåndsstemme i Hamar rådhus 2. september. Kommunen har en rutine som innebærer at man etter at forhåndsstemmemottaket er avsluttet for dagen, tømmer urnen og sjekker at antall stemmesedler stemmer med antall registrerte kryss i manntallet. Det loggføres dersom det er avvik mellom kryss i manntallet og mottatte stemmegivninger denne dagen. Det er ikke registrert avvik denne dagen. Det ble heller ikke registrert stemmesedler uten stempel i urna.

Sekretær for valgstyret var samme dag som klagen ble motatt i kontakt med klager pr telefon. Det ble informert om at vi ikke har registrert avvik ved valget denne dagen, og at det er sannsynlig at han har avgitt en gyldig stemme ved valget. Velger opplyste at han ikke hadde reagert på feilen umiddelbart, men at han i forbindelse med en nyhetssending 4. september ble oppmerksom på at at stemmesedler avgitt til egen kommune må stemples for å være gyldig. Velger er fortsatt sikker på at det er gjort feil ved mottak av hans stemme.

Rådmannen mener ut i fra redegjørelsen over at det er sannsynlig at klagers stemmeseddel er stemplet og at den har inngått som en gyldig stemme i valgoppgjøret.»

Departementets merknader

Valgloven § 131 fastsetter at alle som har stemmerett ved stortingsvalget kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget.

Valgloven § 84 (2) fastsetter følgende rutine nå det gjelder mottak av forhåndsstemme fra velger som en manntallsført i kommunen:

• 1. Velgeren legger selv stemmeseddelen ned i urnen etter at den er stemplet

• 2. Stemmemottaker setter kryss i manntallet ved velgerens navn

Dersom en stemmeseddel mangler stempel, skal den forkastes, jf. valgloven § 103 (1) bokstav a.

Departementet legger til grunn at kommunens rutiner sikrer at man ville oppdage feil begått ved mottak av forhåndsstemmer. Det er ikke registrert at det ved forhåndsstemmegivningen i Hamar rådhus den aktuelle dagen er blitt lagt stemmesedler uten stempel i urnen.

Departementet finner det ikke sannsynliggjort at klagers stemmeseddel er blitt lagt i urnen uten at den er blitt stemplet.

Departementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra Gunnar Pettersen over mottak av forhåndsstemme i Hamar rådhus tas ikke til følge.

2. Klage fra Steinar Lone – Fredrikstad kommune

Bakgrunnen for klagen

Steinar Lone, Fredrikstad har i brev av 9. september klaget over gjennomføringen av valget ved Trara skole i Fredrikstad.

Klageren skriver:

«Ved avgivelse av stemme ved stemmested Trara skole i Fredrikstad kommune ... mandag 9. september… måtte alle passere forbi et bord der en privat organisasjon, Frelsesarmeen, hadde pengeinnsamling. Dette skjedde på vei inn i selve lokalet, og det var ikke mulig å komme fram til stemmestedet på annen måte. Bordet måtte passeres både på vei inn og på vei ut.

………………….

Jeg kan ikke se at slik innsamling fra en privat organisasjon er i overensstemmelse med valgloven. Videre er jeg kjent med at det samme skjedde på samme sted ved stortingsvalget i 2009, og at det da ble reagert på dette, riktignok ikke med en formell klage.

…………………….

Ved kommunevalget i 2011 satt det også en representant fra Frelsesarmeen ved et bord på vei inn i lokalet, og jeg sendte da en formell klage. Jeg fikk medhold, og jeg må legge til grunn at saken er kjent for det nåværende valgstyret.

………………………

Ved telefonisk kontakt med valgstyrets leder, ordfører JonIvar Nygaard i Fredrikstad, umiddelbart etter at ieg hadde forsøkt å avgi stemme,kl. 10.40, mente han i første omgang at ettersom bordet der Frelsesarmeens representant satt, var plassert i en nisje der trappa gikk opp til neste etasje, var velgerne ikke nødt til å gå forbi, selv om innsamlinga var synlig.

Jeg ba ham vurdere dette på nytt………, og han ringte tiibake og fortalte at valgstyret nå hadde gitt ordre om at innsamlinga ble flyttet ut av bygningen. Han sa videre at valgstyret rettopp i lys av klagen ved kommunevalget 2011 hadde innskjerpet reglene overfor valgfunksjonærene. Likevel måtte noen av de lokale valgfunksjonærene ha misforstått dette, og tilvist plass til innsamlinga i strid med reglene.

Valgstyrets leder sa også at det bare var Frelsesarmeen som hadde «søkt om tillatelse til innsamling». I og med at det ikke er tillatt med noen form for slik aktivitet i bygningen der valget foregår, kan jeg ikke se at valgstyrets vedtak om å gi tillatelse til innsamling er i tråd med lover og regler. Valgstyret kan rett og slett ikke gi en slik tillatelse. Dersom denne tolkningen er riktig, må dette innskjerpes overfor valgstyret.

…………………………………..

Jeg legger til grunn at samtlige velgere på søndag 8. september og fram til ca. kl. l1 mandag måtte passere bordet der innsamling foregikk. Selv om innsamlinga ble flyttet i løpet av valget, retter jeg en formell klage, denne gang til Stortinget, i håp om at valgstyret og valgfunksjonærene i Fredrikstad kommune for framtida vil rette seg etter reglene.»

Kommunens behandling av klagen

Valgstyret behandlet saken i møte 10. september og vedtok følgende:

«Klage på Frelsesarmeens plassering ved valglokalet på Trara, tas til følge. Frelsearmeen bes umiddelbart å flytte ut av lokalet og alle valgkretsene informeres om regelverket.»

Departementets vurderinger

Klageren er manntallsført i Fredrikstad og har klagerett. Klagen er kommet inn i rett tid.

Valgloven § 94 (1) første punktum fastsetter:

«I valglokalet og i de rom som velgeren må passere for å komme frem til valglokalet, er det ikke tillatt å drive valgagitasjon eller å utføre handlinger som kan forstyrre eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen.»

Departementet skriver om denne bestemmelsen i valghåndboken:

«Loddsalg, innsamlinger og lignende som kan forstyrre valghandlingen, er også forbudt i valglokalet og i de rom velgeren må passere for å komme inn i valglokalet.» (Håndboken kap. 12.7, side 80)

Det avgjørende for vurderingen av om en virksomhet er i strid med lovens regler må være hvorvidt virksomheten foregår i rom velgerne må passere på vei til valglokalet. Det holder ikke at innsamlingen e.l. plasseres diskret ved en vegg, eller i et hjørne, og ikke vil direkte være til hinder for velgerne.

Departementet er enig med klageren i at det skjedde et brudd på valgloven da Frelsesarmeen fikk tillatelse til å samle inn penger i det rommet velgerne måtte passere på vei inn i valglokalet. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har ført til at velgere har unnlatt å stemme. Bruddet på regelverket anses således ikke å ha hatt innvirkning på valgresultatet.

Departementet vil i forbindelse med fremtidige valg innskjerpe overfor valgstyrene hva som er gjeldende regler, og vi forutsetter at valgstyrene presiserer dette overfor stemmestyrer og valgfunksjonærer.

Vedtak i riksvalgstyret

• 1. Riksvalgstyret konstaterer at det skjedde et brudd på valgloven § 94 (1), da Frelsesarmeen ble gitt tillatelse til å samle inn penger i rommet velgerne måtte passere på vei inn i valglokalet ved Tara skole i Fredrikstad kommune. Riksvalgstyret gir klageren medhold på dette punktet.

• 2. Riksvalgstyret finner at bruddet på regelverket ikke har hatt innflytelse på utfallet av valget. Det får således ikke betydning for gyldigheten av valget.

• 3. Riksvalgstyret forutsetter at Fredrikstad kommune v/valgstyret ved fremtidige valg innskjerper og presiserer regelverket overfor stemmestyrer og valgfunksjonærer.

3. Klage fra ToreLudvig Thoresen – Sarpsborg kommune

Bakgrunn for klagen

ToreLudvig Thoresen, Greåker, har i epost 9. september påklaget avviklingen av stortingsvalget i Sarpsborg kommune.

Klageren tar opp følgende forhold:

• 1. Stemmeseddelen som skal brettes og legges i forseglet valgurne var ikke lystett, med andre ord var det mulig for stemmeseddelmottaker (funksjonær) i valglokalet å se hvilket parti det stemmes på. Er det lovlig?

• 2. Stemmeseddel ble tatt i hendene av stemmeseddelmottaker (funksjonær), og strøket med hånden så det var mulig å se igjennom – dette økte mulighet for gjenkjenning av navn/parti. For en dreven funksjonær var det da mulig å tyde navn/parti som det stemmes på. Er det lovlig?

• 3. For øvrig så mener jeg at profilerte kjente politikere ikke bør ha aktiv funksjon inne i valglokalet på valgdagen. Er det lovlig?

Begrunnelse:

(1. og 2.) Dette i henhold til at stemmeseddelen skal ikke være mulig å knyttes til stemmeavgivers navn/person.

(3) Politisk påvirkning gjennom tilstedeværelse av kjente lokalpolitikere med funksjon/verv i valglokalet burde ikke forekomme, mener jeg.

Kommunens behandling av klagen

Valgstyret i Sarpsborg har i brev av 17. september til departementet gitt følgende uttalelse:

«2. Det er videre klaget over av valgfunksjonær tok i stemmeseddelen med hendene.

Alle våre valgfunksjonærer er opplært til å la velger holde stemmeseddel på bordet og deretter stemple seddelen. Dette er i tråd med internasjonal standard utarbeidet i 2002 om gjennomføring av valg (The Code of Good practice in Electoral Matters) av Veneziakommisjonen. Denne standarden er ikke juridisk bindende, men blir ofte benyttet som referanse når internasjonale valgobservatører vurderer valgsystemene i ulike land. Artikkel 35 i standarden fastsetter: «The voter should collect his or her ballot paper and no one else should touch it from that point on».

Det er beklagelig dersom denne standarden ikke har blitt fulgt ved stempling av stemmeseddelen. Det er imidlertid viktig å merke seg at stemmemottaker også har et ansvar for at avviklingen skal foregå uten problemer. Dersom det er nødvendig å legge hånden på seddelen for å få satt stempelet riktig, må stemmemottaker gjøre dette. Stempel er nødvendig for at stemmeseddelen skal være gyldig i opptellingen.

3. Det er til slutt klaget over at valgfunksjonær var en profilert politiker.

Valgloven § 82 tredje ledd setter en begrensning i hvilke oppgaver listekandidater kan ha ved gjennomføringen av valget. Listekandidater som er oppført på valgliste ved valget kan ikke oppnevnes til stemmemottaker i vedkommende kommune ved det valget.

Dette innebærer at listekandidater ikke kan tjenestegjøre som stemmemottakere. Det er kun personer som selv stiller til valg i det aktuelle valget, og ikke politikere generelt, som omfattes av dette.

Sarpsborg kommune benyttet ikke valgfunksjonærer som var listekandidater ved stortingsvalget under avviklingen av valget.»

Fylkeskommunens behandling

Sekretæren for fylkesvalgstyret skriver i epost av 17. september til departementet følgende:

«Seddelen er utformet i hht. bestemmelsene i valgforskriften § 19. Vi kan ikke se at seddelen er slik at en kan se igjennom hvilket parti velger stemmer på.»

Departementets merknader

Til klagens punkt 1:

Departementet har i valgforskriften (forskrift av 2. januar 2003) fastsatt krav til utforming og trykking av stemmesedler. Forskriften § 19 andre og tredje ledd lyder:

(2) Stemmesedlene som skal brukes på valgtinget, skal produseres på en slik måte at det ikke er mulig å se hva velgerne har stemt etter at stemmeseddelen er brettet sammen.

(3) Ved stortingsvalg skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode C0 M60 Y90 K0, og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen skal på hvit bunn ha veiledningstekst og stempelfelt. Stemmeseddelen skal ha en hvit innside med navn på parti eller gruppe og kandidatnavn, og en brettekant med samme mønster og fargekode som utsiden.

Det fremgår også av samme bestemmelse at stemmesedler skal trykkes på 90 grams ubestrøket papir.

I merknadene til disse bestemmelsene skriver departementet bl.a.:

«Av hensyn til prinsippet om hemmelig valg skal ingen kunne se hva velgeren har stemt. Stemmeseddelen må derfor fremstilles slik at det ikke er mulig å se hva velgeren har stemt etter at stemmeseddelen er brettet sammen en eller flere ganger.»

Fylkesvalgstyret i Østfold opplyser at de har trykt stemmesedler i samsvar med bestemmelsene i forskriften.

Departementets kontroll av en prøvestemmeseddel – som er identisk med de ferdig trykte stemmesedlene – viser at det ikke lar seg lese hvilket parti velgeren stemmer på når seddelen er brettet sammen.

Til klagens punkt 2:

Departementet har i valghåndboken henvist til artikkel 35 i Veneziakommisjonens standard (som er referert i valgstyrets uttalelse), og gitt anvisninger på hvordan en kan forholde seg for å etterleve anbefalingene i standarden. Departementet er enig med valgstyret i at det er beklagelig dersom stemmemottakeren har holdt i stemmeseddelen, og dermed brutt standardens prinsipper. Dette er imidlertid ikke et brudd på formelle regler, og det er ikke opplyst noe som tyder på at dette kan ha hatt betydning for gjennomføringen av stemmegivningen.

Til klagens punkt 3:

Valgloven og kommuneloven fastsetter følgende begrensninger når det gjelder politikeres adgang til å medvirke ved valgavviklingen:

• 1. De kan ikke oppnevnes som stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene dersom de er listekandidater ved det aktuelle valget (valgloven § 93 (4))

• 2. De kan ikke velges som stemmestyremedlem dersom de er listekandidater ved det aktuelle valget (kommuneloven § 14 nr. 4)

Begrensningene gjelder ved årets stortingsvalg bare de som er kandidater ved dette valget. De gjelder ikke for politikerne generelt. Lovgivningen er følgelig ikke til hinder for at aktive politikere deltar i gjennomføringen av valget, så lenge de ikke er listekandidater.

Valgstyret opplyser at de ikke benyttet kandidater til stortingsvalget som valgfunksjonærer ved valget. Det foreligger dermed ikke noe brudd på lovreglene på dette punktet.

Departementet finner at det ikke er påvist forhold som har betydning for gyldigheten av valget i Sarpsborg kommune.

Klagen bør ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra ToreLudvig Thoresen over gjennomføringen av valget i Sarpsborg kommune tas ikke til følge.

4. Klage fra Arnt Robert Leganger – Hordaland kommune

Bakgrunn for klagen

Arnt Robert Leganger, Brattholmen, har 13. september sendt følgende epost:

«Eg krev omval.»

Kravet er ikke begrunnet.

Fylkeskommunens behandling

Fylkesvalgstyret behandlet kravet i møte 16. september og vedtok enstemmig:

«Saka vert teken til orientering»

Fylkesrådmannen skriver i sitt saksfremlegg:

«Det er ikkje opplyst noko om kva grunnen er til at han krev omval. Ut frå dette er det uråd for fylkesvalstyret å vurdere kravet om omval»

Departementets vurdering

Alle som har stemmerett ved stortingsvalg kan klage over forberedelsen og gjennomføringen i det fylket vedkommende er manntallsført, jf. valgloven § 131.

Det er et vilkår for å kunne behandle en klage at klageren tar opp forhold som gjør det mulig å vurdere om det er begått feil i forbindelse med forbereredelsene og gjennomføringen av valget.

Et krav om omvalg – uten noen begrunnelse – fyller ikke lovens krav til en klage.

Departementet vil derfor tilrå at kravet om omvalg avvises på formelt grunnlag.

Vedtak i riksvalgstyret

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering.

Klage fra Arnt Robert Leganger avvises.

5. Klage fra partiet Rødt, ved partisekretær Mari Eifring

Bakgrunn for klagen

Partiet Rødt, ved partisekretær Mari Eifring, har påklaget gjennomføringen av valget i stemmekretsen Brunkeberg i Kviteseid kommune, Telemark.

Klagen lyder:

«Vi har blitt gjort oppmerksomme på at en velger som ønsket å stemme Rødt,ikke fant noen stemmesedler i stemmelokalet for valgkretsen Brunkeberg i Kviteseid kommune. Da vedkommende etterspurte dette var beskjeden fra funksjonærne at ikke alle partier stilte liste i fylket.

Dette finner vi sterkt beklagelig. Rødt stilte lister i alle norske fylker ved årets stortingsvalg, og vi forventer at valgstyrer holder seg orienterte om hvilke partier som stiller til valg i sine fylker, og sørger for at velgerne har mulighet til å gi stemme til disse.

En ting er at denne hendelsen nok ikke påvirket direkte utfallet av mandatfordelinga i Telemark fylke. Men vi mottar stemmestøtte basert på antall stemmer vi får på landsbasis. Det er derfor både udemokratisk og uakseptabelt at velgere som ønsker å stemme Rødt og således støtte partiet, ikke får muligheten til det pga feil i valglokalet.»

Kommunens behandling

Sekretæren for valgstyret i Kviteseid har gitt følgende forklaring i epost av 17. september til sekretæren for fylkesvalgstyret i Telemark:

«Me fekk telefon frå Rødt måndag 9. september om morgon om at røystesetel for partiet Rødt mangla i røystelokalet i Brunkeberg krins sundag 8. september. Valansvarleg og ein medarbeider reiste opp i lokalet og sjekka dette, og la ut setlar for Rødt før røystelokale opna kl. 1200 måndag 9. september. Vi snakka også med 2 av funksjonærene i røystestyret for Brunkeberg og dei stadfesta at dei hadde fått forespørsel frå ein person at ikkje alle partier stilte liste i fylket. Alle leiarane i røystestyra vart fredag orientert om at det var 14 parti pluss blanke setlar i Telemark. Røystestyra fekk med seg røystesetlar til alle partia, men ved ein feil vart ikkje setlane for Rødt lagt ut i røystelokalet.»

Ordføreren i Kviteseid har, som leder av valgstyret, sendt følgende uttalelse i epost av 17. september til fylkesvalgstyret:

«Underteikna vil som leiar i valnemnda beklage det som skjedde i Brunkeberg sundag 8. sept. Eg stiller meg heilt bak mailen som er sendt administrativt i saka. Vi fekk opplyst om det som hendte, men rakk ikkje å handsame dette før valet var over. Vi gav likevel tilslutning til at sekretær sendte det svaret ho sendte.»

Departementets merknader

Valgloven § 131 første ledd fastsetter at alle som har stemmerett, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket en er manntallsført. Departementet finner at Mari Eifring, som har levert inn klagen på vegne av partiet Rødt, er registrert som bosatt i Oslo. Hun har dermed ikke klagerett i Telemark.

De formelle vilkår for klagen er dermed ikke oppfylt. Klagen kan dermed ikke tas til formell behandling.

Departementet vil likevel knytte noen kommentarer til det som har skjedd i denne saken.

Departementet legger til grunn, ut fra det som er opplyst, at stemmesedler for partiet Rødt manglet i stemmelokalet i Brunkeberg stemmekrets søndag 8. september. Dette er et brudd på prinsippet om at stemmesedler for alle godkjente valglister skal være tilgjengelig for velgerne i hele den perioden stemmegivningen foregår.

Departementet forutsetter at kommunen gjennomgår sine rutiner for opplæring av valgfunksjonærer og utlevering av valgmateriell til stemmestedene. Dette for å sikre at tilsvarende tilfelle ikke oppstår ved fremtidige valg.

Vedtak i riksvalgstyret

Klagen avvises, da klageren ikke har stemmerett i Telemark fylke, og følgelig ikke har klagerett.

6. Klage fra Villum Schjelderup – Herøy kommune

Bakgrunnen for klagen

Villum Schjelderup, 6095 Bølandet, har i brev av 10. september klaget på valgavviklingen i Herøy kommune.

Klagen gjelder organiseringen av forhåndsstemmegivingen ved rådhuset på Fosnavåg. Klageren skriver:

«Fredag 06.09.2013 ca. 10,30 var eg å forhåndsstemde på Herøy Rådhus i Fosnavåg.

……………………………….

Problemet var når eg skulle finne stortingslista mi. Listene var plasserte i hyller som gjekk omtrent ned til golvnivå. På øvste hylle i brysthøgde låg m.a. vallistene til Sp, FrP og Høgre. Lette litt, men kunne ikkje finn stortingslista som eg hadde tenkt å stemme på. Var ferdig å gå ut å spørje om hjelp.

Gjekk ned i kneståande og på nederste hylle nesten på golvnivå, låg stortingslista som eg lette etter saman med Piratpartiet og blanke stemmesetlar. Reolen som listene låg i var ikkje tilpassa verken for rullstolbrukarar, bevegelsehemma eller svaksynte. Hadde listene lagt alfabetisk eller lagt på eit bord hadde eg kunna ha akseptert det, for min del.

Slik listene var plassert, virka det villeiande og manupulerande på meg. Rett nok var det listenamn på smalkanten framme i hylleseksjonen, men ikkje med så stor skrift at den var lett lesbar sett ovanfrå og til nederste hylle.

Har snakka med fleire som hadde forhandstemt denne veka i same lokal, som opplevde same problem som meg, med å finne stortingslista si. At dette ikkje hadde vorte retta opp, er uforståleg, men det var kanskje ein grunn til det ?

Tok opp dette munnleg då eg leverte stemmesetelen min på Rådhuset. Personen kunne ikkje fortelje kven som hadde bestemt korleis listene skulle ligge, eller var plasserte, men skulle seie i frå til valstyret.

Reagerer på at Høgre som har ordføraren i Herøy kommune og står på valg på stortingslista, er valgl-eiar og øverste ansvarleg for listeplasseringa i vallokalet. Dette har OSSE stilt seg kristisk til ved fleire stortingsval i Norge, utan at dette har blitt endra.»

Kommunens behandling av klagen

Herøy valgstyre har avgitt følgene uttalelse til klagen:

«Valstyret i Herøy kjøpte i år inn 32 nye røysteavlukker. Desse bestilte vi frå valgutstyrportalen der det mellom anna står i omtalen: Røysteavlukka er godt eigna for rullestolbrukarar, og skal kunne brukast av alle veljarar. «Den største forskjellen er at kassetten med røystesetlar ligg, framfor at den henge på veggen. Det gjer det lettare for alle å nå røystesetlane og gjer det mulig for personar som sitter i rullestol å finne røystesetlane.»

Partilistene vart lagt i røysteavlukka av den av valfunksjonærane som var på arbeid den dagen. Og rekkjefølgja var heilt tilfeldig. For ettertida vil vi endre anbefalinga i handboka til røystestyra/rutine førehandsrøysting og poengtere at partilistene sskal ligge alfabetisk i alle røysteavlukka i Herøy kommune.

Når det gjeld etikettar på smalkanten er dette eit produkt som var annonsert på Valgutstyrportalen. Vi bstilte dei frå blindeforbundet, med punktskrift og storskrift. Vi gjekk ut frå at desse stetta kravet til blinde/svaksynte.

Valstyret sin leiar i Herøy kommune, Arnulf Grytøyr, står som kandidat på Høgre si stortingsvalliste for Møre og Romsdal. Ifølge Vallova § 9 punkt 4 kan han ikkje veljast til røystemottakar eller valfunksjonær i vallokala i kommunane i vedkomande fylke. Arnulf Grytøyr har ikkje hatt funksjon eller vore oppnemnd som røystemottakar eller valfunksjonær i vallokala. Han er leiar for Valstyret og har saman med dei 8 andre medlemene i valstyret handsama og gjort vedtak i valstyresaker.

Dette vart og avklara med fylket sin representant på EVAkurs i Ålesund i mai.»

Departementets merknader

Klagen er innkommet i rett tid, jf. valgloven § 132 andre ledd. Klageren er manntallsført i Herøy kommune, og har klagerett.

Det kan klages over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget.

En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget.

Departementet har følgende kommentarer til de ulike forhold som tas opp i klagen:

Stemmeavlukkenes utforming

Kommunene kunne ved dette valget bestille universelt utformet valgutstyr, deriblant stemmeavlukker, på en egen nettportal (valgutstyrportalen). Disse avlukkene er utformet på en slik måte at de skal være mulig å bruke for alle velgere, også rullestolbrukere.

Kommunen opplyser i sin redegjørelse at de ved dette valget bestilte 32 universelt utformede avlukker via nevnte nettportal. Ved telefonisk henvendelse til kommunen 25. september får departementet opplyst at disse avlukkene – og ingen andre – ble benyttet ved mottak av forhåndsstemmer.

Plassering av stemmesedler i avlukkene

Dette er ikke regulert i valgloven eller valgforskriften. Det vil følgelig være opp til dem som administrerer valget å bestemme rekkefølgen på stemmesedlene. Når det gjelder plasseringen av stemmesedlene benyttes det i nevnte avlukker kassetter. Disse er plassert slik at både sittende og stående lett kan få tak i dem.

Etiketter for blinde/svaksynte

Valgforskriften § 26 andre ledd og § 30 fastsetter at blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp. I merknadene til forskriften uttaler departementet at kommunene bestemmer selv hvordan de skal legge forholdene til rette slik at blinde og svaksynte kan gis stemme uten å måtte be om hjelp. Departementet har i valghåndboken anbefalt at stemmeseddelkassetter merkes med lapper med listeoverskriften i punktskrift for blinde og storskrift for svaksynte. Det er i utgangspunktet nok at det innredes ett slikt avlukke i hvert valglokale.

Valgstyret opplyser at kommunen har bestilt etiketter med punktskrift og storskrift fra Norges Blindeforbund. I telefonsamtalen 25. september får departementet opplyst at disse etikettene ble brukt til merking av kassettene der stemmesedlene var utlagt.

Departementet kan ikke se at det er begått noen feil ved tilretteleggingen av stemmegivningen.

Ordførerens rolle som leder av valgstyret

Valgloven fastsetter at den som er kandidat på en stortingsvalgliste ikke kan oppnevnes som stemmemottaker, eller valgfunksjonær i valglokalene, ved valget i det aktuelle fylket (loven § 82 tredje ledd, forhåndsstemmegivningen, og § 93 fjerde ledd, valgtinget). Kommuneloven § 14 nr. 4 setter forbud mot at en listekandidat ved stortingsvalget velges som stemmestyremedlem i en kommune i vedkommende fylke.

Lovgivningen har ikke andre begrensninger når det gjelder listekandidaters medvirkning ved valgavviklingen.

Det er således ikke i strid med loven at ordføreren i Herøy kommune er leder av valgstyret i kommunen, samtidig som han er listekandidat ved valget.

Departementets oppsummering av de påklagde forhold

• 1. Departementet konstaterer at det er en betydelig motstrid mellom det klageren anfører, og de opplysninger kommunen gir. Dette gjelder både hvordan stemmeavlukkene var utformet, og hvordan stemmesedlene var merket. Departementet mener at det ikke er grunn til å ta stilling til hvilken fremstilling som er riktig. Klageren har avgitt stemme, og det er ikke påvist feil som har betydning for valgutfallet. Det er dermed ikke grunnlag for å vurdere om klageren skal gis medhold.

• 2. Det foreligger ingen brudd på lovgivningen når det gjelder ordførerens rolle under valgavviklingen.

Departementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra Villum Schjeldrup over gjennomføringen av valget i Herøy kommune tas ikke til følge.

7. Klage fra Fabrice Caline – Berlevåg kommune

Bakgrunnen for klagen

Fabrice Caline, sekretær for Miljøpartiet De Grønne Finnmark, har i epost av 10. september klaget på valggjennomføringen i Berlevåg kommune.

Klagen går ut på at det i en periode manglet stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne i Berlevåg kommune. Klager skriver:

«Journalist Stian Hansen i avisen Finnmarken gjorde meg i dag oppmerksom på at valgfunksjonærene i Berlevåg (Finnmark) glemte å legge ut stemmesedlene for MDG. De la dem ut først 2 timer etter at lokalene åpnet.»

Kommunens behandling av klagen

Berlevåg valgstyre har avgitt følgende uttalelse til klagen:

«Stemmesedlene for Miljøpartiet De Grønne ble ved en forglemmelse ikke lagt ut før ca. 1 time etter ved åpningen av stemmegivningen. Valgstyret beklager dette sterkt. Rutinene må gjennomgås slik at noe lignende ikke gjentas ved kommende valg.»

Departementets merknader

Valgloven § 13 1 (1) fastslår at alle som har stemmerett, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.

En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.

Departementet vil påpeke at stemmestyrets leder må påse at alle valglister er på plass før stemmegivningen starter. I løpet av valgdagen(e) bør et stemmestyremedlem – eller en annen utpekt av stemmestyret – jevnlig inspisere stemmeavlukkene og forvisse seg om at det til enhver tid er tilgjengelig stemmesedler for alle valglister.

Departementet finner det dokumentert at det i dette tilfellet er skjedd et brudd på de prosedyrer som gjelder for gjennomføringen av valget. Departementet er derfor enig med klageren i at det ble begått en feil i forbindelse med stemmegivningen i Berlevåg kommune når stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne manglet i en periode. Imidlertid finner departementet, på grunnlag av det som er opplyst, at feilen ikke kan antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Det anbefales derfor at klagen ikke tas til følge.

Departementet vil presisere at det er viktig at stemmestyrer og valgfunksjonærer følger angitte prosedyrer for gjennomføring av valget, slik at alle velgere får mulighet til å avgi stemme etter sin overbevisning.

Vedtak i riksvalgstyret

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra Fabrice Caline over gjennomføringen av valget i Berlevåg kommune tas ikke til følge.

8. Klage fra Atle Rudshavn – Berlevåg kommune

Bakgrunnen for klagen

Atle Rudshavn har i epost av 10. september klaget på valgavviklingen i Berlevåg kommune.

Klagen gjelder organiseringen av stemmegivningen i Berlevåg kommune. Klager viser til Stortingets hjemmesider om fremgangsmåte for stemmegivningen, og refererer til valgloven § 95 om stemmegivning i valglokalet. Det er også vedlagt bilder av bordet med stemmesedler. Klageren skriver:

«(…) I går under valgdagen forelå det ingen lister i avlukkene i Berlevåg, men disse var plassert på et bord rett innenfor inngangen til stemmelokalet. Man måtte så plukke med seg listene man ville stemme på for så å gå inn i avlukket for å brette sammen stemmeseddelen eller om man ville gjøre endringer. For min del som har stemt før, tok jeg med meg alle partistemmene inn i avlukket inkludert den blanke stemmen. Etter jeg hadde «tatt valget» lot jeg de resterende listene ligge igjen i avlukket. Problemet her er at personen som kom etter meg eller funksjonæren i valglokalet kunne fort regne seg tilbake til hvilken stemme jeg hadde gitt. Selv observerte jeg kollegaen min kun plukke med seg kun èn liste inn i avlukket. Og ovenfor meg sto det en dame som tydeligvis leitet rundt på bordet etter partilisten hun skulle stemme på. Ergo sto flere ved bordet samtidig.

Senere ble det observert mennesker som gikk rett fra bordet og bort til Urna utenom å gå innom avlukket. Da er det også svært uheldig at valgkommisjonærene som satt ved urna og er politiske aktive (henholdsvis fra Ap og Høyre) og ingen mer nøytrale borgere til å vise og forklare.

Det var og fullt mulig å oppholde seg på kjøkkenet og se inn på bordet der stemmesedlene lå. I tillegg er det vindu fra gata og inn på kjøkkenet, slik at hvis man ville, kunne følge med på bordet.

Det var og ingen plakater om «hvordan man stemmer» inne i avlukkene.

I tillegg har vedkommende som har fått slengt forhåndsvalget i fanget uten noen form for opplæring eller kursing, fortalt, i uvitenhet, at man gir en ekstra stemme ved å sette kryss på venstre side ved det navnet man «vil gi en ekstra stemme til». Noe som er litt uheldig i forhold til det faktiske prinsippet.

Jeg sier ikke at det har forkommet juks, men at rammene rundt dette valget har vært altfor svake og umulig kan være forankret i lov eller i god valgånd. Særlig etter en massiv kampanje nasjonalt for å få folk til urnene og for å få med de unge velgerne.

Det forventes at det kommer reaksjoner ovenfor måten valget her oppe ble gjort på. Jeg ser på gårsdagens gjennomføring av valget i Berlevåg som direkte uforsvarlig for demokratiet og rundt prinsippet om «Hemmelig valg». Personlig er den en krenkelse av min integritet, men først og fremst for alle som har stemmerett i Berlevåg.»

Kommunens behandling av klagen

Berlevåg valgstyre har avgitt følgende uttalelse til klagen:

«I klagen anføres det at stemmesedlene var lagt ut på et bord utenfor stemmeavlukkene. Valgstyret vil anføre at dette er en ordning som er brukt ved de fleste valg de siste 30 år. På grunn av antallet lister (15) var det ikke mulig å legge dem ut i avlukkene. Velgerne ble oppfordret til å ta med flere stemmesedler til avlukkene slik at det ikke skulle være mulig å se hvilket parti stemmen ble avgitt til. Valgfunksjonærene var således ikke i stand til å se hvilken liste den enkelte velger la i urnen.

Valgstyret innser imidlertid at denne ordningen ikke er optimal, og vil sørge for nye avlukker blir anskaffet til kommende valg.»

Departementets merknader

Valgloven § 13 1 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.

En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.

Departementet har følgende kommentarer til de ulike forhold som tas opp i klagen:

Plassering av stemmesedler på bord

I henhold til valgloven § 95 (3) 1. pkt. skal velgeren i enerom og usett brette sammen stemmeseddelen slik at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på. Den vanligste måten å organisere dette på er at alle velgere i lokalet henvises til et avlukke hvor man finner stemmesedlene. Loven åpner for at hemmeligholdet også kan ivaretas ved andre løsninger, f.eks. ved at velgeren vises inn i eget rom eller bak et skjermbrett eller lignende.

I valghåndboken kapittel 12.6 uttales følgende:

«Stemmesedlene bør fortrinnsvis legges inne i stemmeavlukket, hver godkjent listes stemmesedler i en bunke for seg. Stemmesedlene kan imidlertid også legges ut på ett eller flere bord i valglokalet hver godkjent listes stemmesedler i en bunke for seg. Det er meget viktig at bordet i så fall er avskjermet på en slik måte at andre som oppholder seg i valglokalet, ikke kan se hvilke stemmesedler velgeren tar.»

I dette tilfellet var alle listene plassert på et bord i lokalet uten avskjerming. Selv om man benytter seg av et bord, er det ikke meningen at flere velgere skal kunne gå bak samtidig for å finne stemmesedler. Etter departementets vurdering skal bord med stemmesedler ikke plasseres slik at det er mulig for andre å se hvilke lister velgerne tar med seg. Stemmestyret må påse at velgerne får hentet stemmeseddelen alene og usett.

I dette tilfellet ble velgerne oppfordret til å ta flere ulike stemmesedler med seg inn i avlukket. Departementet ser at intensjonen om hemmelig valg er forsøkt ivaretatt med denne tilnærmingen. Vi finner likevel grunn til å påpeke at dette er en uheldig praksis, da den valgte løsning kan medføre at hemmelighold ikke opprettholdes i tilstrekkelig grad. Etter klagers opplysninger var det mulig for andre velgere å se hvilke stemmesedler velgerne tok med seg. Departementet kan derfor ikke utelukke at noen velgere har måttet avgi sin stemme mens utenforstående hadde mulighet til å se hva vedkommende stemte.

Det er likevel ikke fremkommet opplysninger som tyder på at velgere som følge av denne feilen ikke har fått mulighet til å avgi stemme, eller har latt være å avgi stemme. Etter departementets vurdering antas feilen derfor ikke å ha påvirket valgutfallet.

Departementet vil presisere at stemmestyrer og valgfunksjonærer har et ansvar for å legge til rette for og påse at kravet til hemmelig valg blir opprettholdt i alle faser av valggjennomføringen. Bruk av bord uten avskjerming til oppbevaring av stemmesedler oppfyller ikke lovens krav til hemmelig stemmegivning.

Politisk aktive valgfunksjonærer

Valgloven fastsetter at den som er kandidat på en stortingsvalgliste ikke kan oppnevnes som stemmemottaker, eller valgfunksjonær i valglokalene, ved valget i det aktuelle fylket (loven §§ 82 tredje ledd og § 93 fjerde ledd). Kommuneloven § 14 nr. 4 setter forbud mot at en listekandidat ved stortingsvalget velges som stemmestyremedlem i en kommune i vedkommende fylke. Lovgivningen har ikke andre begrensninger når det gjelder politikeres medvirkning ved valgavviklingen.

Departementet har i epost av 19. september mottatt bekreftelse fra Berlevåg kommune om at ingen av valgfunksjonærene eller medlemmer av valgstyret/stemmestyrene var listekandidater. Det er således ikke i strid med loven at politikere som ikke er listekandidater ved det aktuelle valget fungerer som valgfunksjonærer.

Manglende informasjon

Klager anfører at han fikk mangelfull/ unøyaktig informasjon under stemmegivningen.

Valgfunksjonærer skal på forespørsel gi velgeren informasjon om regelverket. Det er beklagelig dersom klageren føler at han har fått for dårlig informasjon om fremgangsmåte for stemmegivning og endring på stemmeseddel. Departementet kan – på grunnlag av det som er opplyst – likevel ikke se at eventuell mangelfull/unøyaktig informasjon skulle hatt noe å si for valgutfallet i dette tilfellet.

Departementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra Atle Rudshavn over gjennomføringen av valget i Berlevåg kommune tas ikke til følge.

9. Klage fra Trond Skulstad

Bakgrunnen for klagen

Trond Skulstad har i brev av 13. september klaget på valgavviklingen i Hordaland.

Klagen gjelder krav om omvalg. Klager skriver følgende:

«Jeg syns at det bør bli omvalg. På grunn av at 200 forhåndsstemmer i Hordaland ikke kom frem i tide, selv om det ble avlagt innen fristen. Det er flere stemmer fra andre kommuner som ikke kom fram.

Jeg leste det på NRK hordalands tekst tv.

Jeg syns det bør bli omvalg på grunn av at resultatet kun blitt noe annet med de forhåndsstemmer som ble strøket for at de ikke kom fram i tide. Det vil jeg kalle valgjuks.»

Departementets merknader

Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.

En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. Kjennes valget ugyldig, skal Stortinget påby omvalg, jf. § 133 (4).

I dette tilfellet krever klager omvalg på grunn av at 200 forhåndsstemmer ble forkastet i Hordaland fordi de kom for sent frem. Det kommer ikke klart frem om klager krever omvalg i Hordaland eller i hele landet.

Etter valgloven § 101 første ledd bokstav g skal forhåndsstemmene kun godkjennes dersom de er kommet inn til valgstyret i den kommunen der velger har stemmerett innen kl. 21 valgdagen mandag. Etter valgforskriften § 27 niende ledd er kommunene forpliktet til å sende forhåndsstemmegivningene som Apost eller på raskere måte. Stemmegivninger som ikke når rett kommune innen valgdagen med vanlig postgang, må derfor sendes på annen måte.

For å få klarhet i hvor mange stemmer som ble forkastet på grunn av at de kom for sent frem, har departementet sendt ut en spørreundersøkelse til alle landets kommuner. 88 prosent av kommunene svarte på undersøkelsen. I disse kommunene kom i alt 1653 stemmer for sent frem til å kunne tas med i valgoppgjøret. I Hordaland dreier det seg om 212 stemmer. Man kan ikke utelukke at årsaken til at enkelte stemmer kom for sent frem skyldes feil begått av valgmyndighetene.

Etter at departementet har fått kjennskap til disse tallene er det blitt foretatt flere beregninger for å fastslå om forkastelsene kunne hatt betydning for valgutfallet dersom de hadde kommet med i valgoppgjøret. Det er foretatt beregninger for å finne ut om feilen påvirker mandatfordelingen mellom listene i hvert enkelt fylke og for utjevningsmandatene. Resultatet fra beregningene viser at selv om sene forhåndsstemmer skulle blitt tatt med i valgoppgjøret, ville ikke det hatt betydning for valgutfallet, verken i Hordaland eller landet som helhet.

Vi viser for øvrig til departementets redegjørelse til riksvalgstyret hvor sene forhåndsstemmer er omtalt. Som vedlegg til redegjørelsen ligger de beregninger departementet har foretatt. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra Trond Skulstad over gjennomføringen av valget i Hordaland tas ikke til følge.

10. Klage fra Frederik Emil Juul – Bærum kommune

Bakgrunnen for klagen

Frederik Emil Juul har i epost av 5. september klaget på valgavviklingen i Bærum kommune.

Klagen gjelder valggjennomføring under forhåndsstemmegivningen i Bærum kommune. Klager skriver:

«(…) Igår, den 04.09.13, avla jeg min forhåndsstemme i kommunegården i Bærum kommune. Jeg ønsker å melde fra om at jeg synes lokalene var dårlig merket. Det var ingen skilting utenfor lokalene og inngangen var gjemt bak provisoriske vegger i forbindelse med bygningsarbeid.

Imidlertid synes jeg det var mer graverende at jeg ikke trengte å vise legitimasjon da jeg avla min stemme. Det står spesifisert på valgkortet at annen gyldig legitimasjon må fremvises, men valgfunksjonæren tok bare imot valgkortet. I mine øyne betyr det at en hvilken som helst mann i omtrent samme alder som meg kunne avlagt stemme i midt sted. (…)»

Kommunens behandling av klagen

Bærum kommune har avgitt følgende uttalelse til klagen:

«Ang. skilting

Valgstyret beklager at velgeren opplevde at valglokalet i kommunegården i Sandvika var dårlig merket. Det er riktig at det pågår bygningsarbeider i/utenfor lokalet. Valgstyret valgte likevel å benytte lokalet til forhåndsstemmemottak. Valglokalet ligger sentralt plassert og det er sikret god tilgjengelighet for velgerne. Det er også et sentralt moment at valglokalet er godt innarbeidet som forhåndsstemmemottak. Stemmemottaket er tilpasset universell utforming og tilfredsstiller departementets krav om at forhåndsstemmegivningen skal skje i rolige og verdige former. Forhåndsstemmemottaket og åpningstider var etter vår mening godt skiltet; to steder utenfor inngangen og i tillegg på begge inngangsdørene.

Ang. legitimasjon

Det foreligger gode, skriftlige rutiner for valggjennomføringen. Alle forhåndsstemmemottakere gis opplæring. Er velgeren ukjent for stemmemottaker, skal velgeren legitimere seg. Menneskelig svikt kan forekomme slik Fredrik Emil Juul beskriver. Dette er selvsagt beklagelig.»

Departementets merknader

Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.

En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.

Departementet har følgende kommentarer til de ulike forhold som tas opp i klagen:

Skilting av valglokalet

Det er valgstyret som bestemmer hvor det skal mottas forhåndsstemmer. Valgloven § 83 første ledd fastsetter at stemmegivningen skal foregå i egnet og tilgjengelig lokale. Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre særlige grunner foreligger.

I valghåndboken står det følgende:

«Lokalenes tilgjengelighet vil blant annet bero på geografisk plassering i kommunen, parkeringsmuligheter eller busstopp nær lokalet, om det er et trafikknutepunkt, et sted der mange ferdes etc. Kommunene bør gå gjennom hele «stemmegivningsløypa», fra parkering/busstopp til valgurne, for å se om man kan ha oversett eventuelle hindringer som kan skape problemer for enkelte velgere.»

I dette tilfellet opplevde klager at inngangen var dårlig merket og at den på grunn av bygningsarbeid var gjemt bak provisoriske vegger. Det er uheldig at velgere opplever at valglokalet er dårlig merket. Det fremkommer at valgstyret foretok en vurdering av lokalets tilgjengelighet og fant at denne var god nok.

Ut fra det som departementet har fått opplyst fikk klageren tilgang til valglokalet og fikk avgitt stemme. Det er heller ikke fremkommet opplysninger som tyder på at andre velgere ikke fikk avgitt stemme på grunn av dårlig merking. Departementet finner på grunnlag av det som er opplyst at dårlig merking ikke kan antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Vilkårene for å kjenne valget ugyldig er dermed ikke oppfylt.

Legitimasjon

Valgloven § 84 (6) lyder:

«Velger som er ukjent for stemmemottaker, skal legitimere seg.»

I denne bestemmelsen ligger at forevisning av legitimasjon er et vilkår for å kunne avgi stemme, dersom valgfunksjonærene ikke kjenner vedkommende velger. Valgstyret i Bærum uttaler at de har gode rutiner for valggjennomføringen, og at alle valgfunksjonærer har fått opplæring i regelverket. Selv om svikt i rutinene kan forekomme, kan ikke departementet se at dette kan ha hatt betydning for utfallet av valget.

Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra Frederik Emil Juul over gjennomføringen av valget i Bærum kommune tas ikke til følge.

11. Klage fra Camilla Røgeberg Hundsnes – Ringerike kommune

Bakgrunnen for klagen

Camilla Røgeberg Hundsnes har i epost av 15. september til Buskerud fylkeskommune klaget på valgavviklingen i Ringerike kommune.

Klagen gjelder manglende tilrettelegging av stemmelokalet på Vang skole i Ringerike kommune. I klagen henvises det til departementets nettsider om krav til tilrettelegging av valglokaler. Videre anføres:

«Jeg vil med dette registrere en klage på mang-lende tilrettelegging av stemmelokalet for Haug valgkrets i Hønefoss. Valglokalet er VANG SKOLE. Jeg har full forståelse for at det ikke er like lett å tilrettelegge alle valglokaler. Men i dette tilfellet, er det faktisk ikke snakk om store tiltak for å gjøre dette lokalet tilgjengelig. En relativt liten rampe vil gjøre mye. Ved tidligere valg, har det i hvertfall vært satt opp kjøreskinner, og valgfunksjonærer har holdt et godt øye med inngangen. Dette var imidlertid ikke tilfellet i år. Funksjonærene måtte tilkalles ved at en med bena i behold måtte gå inn og påkalle hjelp. Det var heller ikke god kjennskap til hvor disse skinnene var oppbevart. Utgangen var like ille (om ikke verre, da det er umulig å kjøre ned slike skinner uten å rygge). Jeg vil få bemerke at innvendig, var det veldig godt tilrettelagt. Jeg skriver ikke denne klagen for å få hverken oppmerksomhet eller lage dårlig/vanskelig stemning. Men jeg synes det er viktig å gjøre dere oppmerksomme på situasjonen, slik at det forhåpentligvis kan gjøres noe med forholdene til senere anledninger.

Jeg ønsker også å registrere en veldig ubehagelig opplevelse i forbindelse med selve stemmeavgivningen denne ettermiddagen. Jeg ble vist inn i et meget godt tilrettelagt avlukke. På grunn av rullestolens omfang, ble selvsagt noe av hjulene stikkende ut fra gardinen. I det jeg skulle til å finne frem stemmeseddel, skvatt jeg voldsomt til i det noen tok et kraftig tak i det ene bakhjulet mitt, og ristet til. Jeg skvatt, og åpnet gardinen for å finne ut hva som skjedde. Jeg oppdaget da at dette var gjort av en valgfunksjonær jeg kjenner fra andre arenaer. Det å forstyrre på en slik måte når man oppholder seg inne i avlukket, synes jeg er meget uprofesjonellt!!! Det fortsatte med personlige spørsmål angående min helse mens jeg stod foran en annen funksjonær som betjente manntallet. Dette opplevdes ubehagelig, og absolutt ikke respektabelt i den gitte situasjon. Dette til orientering.»

Kommunens behandling av klagen

Valgstyret i Ringerike kommune har avgitt følgende uttalelse:

«(…) Valgstyret i Ringerike kommune har ved årets valg gjort flere tiltak for å øke tilgjengeligheten ved og i valglokalene. Blant annet er tre valgkretser nedlagt som en følge av krav til tilgjengelighet. Det er innkjøpt nye avlukker til samtlige valglokaler og i hvert lokale er ett eller flere avlukker tilrettelagt for blinde og svaksynte.

Våre valglokaler er også utstyrt med kjøreskinner for rullestolbrukere der hvor det er nødvendig. Vi beklager at kjøreskinnene ved denne anledningen ikke lå ved inngangen til valglokalet, med ved utgangen etter å ha vært benyttet av en annen rullestolbruker. For øvrig viser jeg til innsendt mail fra valgmedarbeider på Vang stemmekrets som har beskrevet hvorledes de opplevde hendelsen.

For å unngå slike episoder vil valgstyret foran neste valg sørge for at det blir oppsatt kjørerampe for rullestolbrukere både ved inngangen og utgangen av stemmelokalet.

Når det gjelder hennes ubehaglige opplevelse i forbindelse med selve stemmegivningen vil valgstyret sørge for at valgfunksjonærenes oppførsel og væremåte på valglokalet blir en del av opplæringen for de fremtidige stemmestyrene.»

Departementets merknader

Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.

En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.

Departementet har følgende kommentarer til de ulike forhold som tas opp i klagen:

Forstyrrelse av valghandlingen

Departementet påpeker at valgfunksjonærene har en plikt til å sørge for at valghandlingen foregår uforstyrret. Det er svært uheldig at velgere opplever at valgfunksjonærer har en oppførsel eller væremåte som forstyrrer selve valghandlingen. Departementet finner grunn til å påpeke at slik forstyrrelse av valghandlingen ikke skal forkomme. Departementet kan likevel ikke se, ut fra det som er opplyst, at dette har hatt betydning for utfallet av valget.

Manglende tilrettelegging

Valgloven § 83 første ledd og § 93 andre ledd fastsetter at stemmegivningen skal foregå i egnet og tilgjengelig lokale. Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre særlige grunner foreligger.

I valghåndboken uttaler departementet følgende:

«Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal bare benyttes dersom det foreligger «særlige grunner». (…) Dersom det ikke finnes slike lokaler i kommunen, må kommunen i utgangspunktet iverksette tiltak som gjør lokalene tilgjengelige for velgerne. Dette kan f.eks. være å sette opp en rullestolrampe. Dersom det ikke finnes egnede lokaler som velgerne kan ta seg inn i uten hjelp, og det ikke er mulig eller det vil være uforholdsmessig dyrt å gjøre lokalene tilgjengelige for alle velgerne, kan andre lokaler benyttes. Det skal legges en streng vurdering til grunn ved avgjørelsen av om andre lokaler kan benyttes.»

Når valglokalet legges til et sted som kan være vanskelig tilgjengelig for enkelte grupper velgere, må valgstyret sette i verk tiltak som gjør lokalene (lettere) tilgjengelig for disse velgerne. I dette tilfellet manglet det kjøreskinner for rullestolbrukere ved den ene inngangen til valglokalet. Det er beklagelig.

Departementet legger imidlertid til grunn – ut fra det som er opplyst – at klageren fikk tilgang til valglokalet og fikk avgitt stemme. Det er heller ikke fremkommet opplysninger som tyder på at andre velgere ble avskåret fra å avgi stemme.

Departementet finner på grunnlag av det som er opplyst at den begåtte feilen ikke kan antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.

Departementet vil presisere at valgstyret må ha fokus på valglokalenes tilgjengelighet ved fremtidige valg, og bestrebe seg på å legge forholdene best mulig til rette slik at alle velgere kan ta seg inn i lokalene uten å være avhengig av hjelp fra andre.

Vedtak i riksvalgstyret

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra Camilla Røgeberg Hundsnes over gjennomføringen av valget i Ringerike kommune tas ikke til følge.

12. Klage fra Narve Tveiten – Lesja kommune

Bakgrunn for klagen

Narve Tveiten har i brev av 9. september 2013 sendt følgende klage:

«Vil med dette klage på at liste til Miljøpartiet De Grønne ikkje var tilgjengeleg i stemmelokalet på Lesja kulturhus.»

Kommunens behandling av klagen

Lesja kommune har gitt følgende redegjørelse:

«Vurdering:

Valgstyret vil presisere at manglende utlegging av stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne kun gjaldt Kyrkjebygda stemmested, ett av fem stemmesteder i Lesja kommune. Både under forhåndsstemmeperioden og ved alle de andre stemmelokalene på valgdagen, har stemmesedlene for MDG vært tilgjengelige. Verken valgstyret eller stemmestyret kan med sikkerhet si i hvilket tidsrom stemmesedler for MGD manglet i valglokalet, men alle presiserer at dette ikke er resultat av en bevisst handling.

(...)

Vedtak

Valgstyret i Lesja har behandlet klagen og tatt denne til etterretning, samtidig som en beklager det inntrufne på det sterkeste. Det må presiseres at feilen ikke var en bevisst handling, og at manglende utlegg av lister gjaldt ett av fem stemmesteder. Likevel ser valgstyret det alvorlige i saken, og vil for senere valg innskjerpe rutinene slik at en unngår lignende hendelser.»

Departementets merknader

Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.

En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.

På valgtinget skal stemmemottakere påse at stemmesedler for alle godkjente valglister er tilgjengelig for velgerne. Dette følger ikke direkte av valgloven, men er sedvane. Regelen er også fastsatt som rutine i valghåndbokens punkt 12.6. Her heter det:

«Et medlem av stemmestyret, eller en annen som stemmestyret har utpekt til det, bør jevnlig inspisere stemmeavlukkene eller stemmeseddelbordet/bordene og forvisse seg om at det til enhver tid er tilgjengelig stemmesedler for alle valglistene samt skrivesaker. Det er viktig å påse at det ikke mangler stemmesedler for enkelte valglister.»

Departementet er enig med klageren i at det ble begått en feil i forbindelse med valgtinget ved Lesja kulturhus når stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne manglet på ettermiddagen 9. september 2013. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har hatt betydning for valgutfallet. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra Narve Teviten over gjennomføringen av stemmegivningen ved Lesja kulturhus tas ikke til følge.

13. Klage fra Steinar Tronhus – Lesja kommune

Bakgrunn for klagen

Steinar Tronhus har i brev av 12. september 2013 til valgstyret i Lesja kommune sendt følgende klage:

«På bakgrunn av den allerede innmeldte klagen på manglende valgsedler ved valget i Lesja, har jeg kommet til at jeg også vil levere en formell klage knyttet til den samme saken.

Under forutsetning av at det ikke har vært flere episoder med manglende valgsedler i Lesja, så var jeg tilstede i valglokalet da den allerede innklagede episoden skjedde, og jeg opplevde antagelig nøyaktig det samme.

Jeg kom til valglokalet i kulturhuset, Lesja sentrum rundt 17.30, mest sannsynlig en gang mellom 17.30 og 17.45. Et oppslag på NRK.no/Hedmark og Oppland tidfester episoden til en time seinere. Dette er feil, så sant det ikke har vært to episoder med bare 1 times mellomrom. I så fall vil det være svært alvorlig. Mens jeg stod i valglokalet og ventet på å bli registrert, gikk en annen velger inn i det ene stemmeavlukket. Etter en kort stund kom vedkommende ut igjen og sa at ikke alle stemmesedlene var der. Det ble ikke sagt spesifikt hva som manglet. En person fra valgpersonalet (Øystein Kollstad) gikk da inn, og kom etter en stund ut og sa at det nå var i orden. Vedkommende velger gikk da inn i avlukket igjen. Jeg antar at denne personen er identisk med den som tidligere har innlevert klage.

Like etterpå ble jeg henvist til det andre avlukket i dette valglokalet. Jeg kan tilkjennegi at jeg hadde til hensikt å stemme på Miljøpartiet de Grønne. Min forundring var derfor stor da jeg ikke fant liste for dette partiet i avlukket. Jeg lette grundig gjennom rekken av lister 2 ganger for å være sikker på at jeg ikke hadde sett feil. Deretter gikk jeg ut og gav beskjed om at det også der manglet valgsedler. Øystein Kollstad gikk da inn og etter 12 minutter kom han ut og sa at det var i orden. Jeg gikk tilbake i avlukket og fant listen for Miljøpartiet de Grønne, som da plutselig lå midt i rekken av lister.

I etterkant ble jeg svært usikker på hva dette dreide seg om, og hva jeg eventuelt skulle gjøre med det. Jeg spekulerte på mange forklaringer. Jeg turte ikke utelukke 100% at jeg ikke kunne ha oversett at listen faktisk var der, men jeg lette som sagt gjennom 2 ganger uten å se noe. En annen mulighet jeg så for meg var at en annen velger kunne ha tatt en liste fra et annet parti, for så å ville legge den tilbake, men uforvarende lagt den øverst i feil bunke. Men jeg kunne heller ikke huske å ha sett to bunker tilsynelatende med liste fra samme parti. En tredje mulighet kunne være at valgpersonalet ved en feiltagelse hadde glemt å legge ut liste. Det siste er jeg imidlertid svært tvilende til. Det skulle i tilfelle bety at det ikke var lagt ut lister for Miljøpartiet de Grønne i det hele tatt fra valglokalet åpnet dagen før. Men hvis en ser bort fra de 9 forhåndsstemmene, så var det minst 56 andre personer som avgav stemme for dette partiet i Lesja. Den omtalte episoden skjedde halvannen time før valglokalet stengte på mandag. Det ville være merkelig om ikke minst 1 av de andre stemmene ble avgitt i kulturhuset tidligere i løpet av valget (søndag eller mandag formiddag), og da skulle det i tilfelle vært oppdaget tidligere, dersom det ikke var lagt ut lister for Miljøpartiet de Grønne helt fra begynnelsen av valget. Dersom de manglende listene skulle være en forglemmelse, så er det også litt underlig, sett på bakgrunn av at lister fra tilsynelatende samme parti manglet i begge avlukkene på kulturhuset. Forglemmelsen skulle i så fall ha skjedd 2 ganger.

Jeg vil forøvrig presisere at jeg ikke har noen som helst grunn til å mistenke noen av valgmedarbeiderne for bevisst å ha utelatt listene for Miljøpartiet de Grønne. Jeg finner det svært usannsynlig.

Men etter å ha tenkt grundig gjennom hendelsen, sitter jeg igjen med svært ubehagelig følelse. Når jeg tenker gjennom sannsynligheten av mulige forklaringer, så ender jeg opp med at det mest sannsynlige er at noen utenforstående (en annen velger) bevisst har gjort sabotasje ved å fjerne listene for Miljøpartiet de Grønne. Det er i tilfelle svært alvorlig og ganske skremmende. Det er spesielt alvorlig fordi det i så fall må ha vært organisert. Dersom det medfører riktighet at det manglet lister for Miljøpartiet de Grønne i begge avlukkene på kulturhuset, så må det nødvendigvis ha vært to personer som har gjort det samme.

Jeg ber om at denne klagen og min detaljerte redegjørelse blir lagt til grunn for videre undersøkelse av saken.»

Kommunens behandling av klagen

Lesja kommune har gitt følgende redegjørelse:

«Vurdering:

Valgstyret vil presisere at manglende utlegging av stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne kun gjaldt Kyrkjebygda stemmested, ett av fem stemmesteder i Lesja kommune. Både under forhåndsstemmeperioden og ved alle de andre stemmelokalene på valgdagen, har stemmesedlene for MDG vært tilgjengelige. Verken valgstyret eller stemmestyret kan med sikkerhet si i hvilket tidsrom stemmesedler for MGD manglet i valglokalet, men alle presiserer at dette ikke er resultat av en bevisst handling.

Vedtak

Valgstyret i Lesja har behandlet klagen og tatt denne til etterretning, samtidig som en beklager det inntrufne på det sterkeste. Det må presiseres at feilen ikke var en bevisst handling, og at manglende utlegg av lister gjaldt ett av fem stemmesteder. Likevel ser valgstyret det alvorlige i saken, og vil for senere valg innskjerpe rutinene slik at en unngår lignende hendelser.»

Departementets merknader

Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.

En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.

På valgtinget skal stemmemottakere påse at stemmesedler for alle godkjente valglister er tilgjengelig for velgerne. Dette følger ikke direkte av valgloven, men er sedvane. Regelen er fastsatt som rutine i valghåndbokens punkt 12.6. Her heter det:

«Et medlem av stemmestyret, eller en annen som stemmestyret har utpekt til det, bør jevnlig inspisere stemmeavlukkene eller stemmeseddelbordet/bordene og forvisse seg om at det til enhver tid er tilgjengelig stemmesedler for alle valglistene samt skrivesaker. Det er viktig å påse at det ikke mangler stemmesedler for enkelte valglister.»

Departementet er enig med klageren i at det ble begått en feil i forbindelse med valgtinget ved Lesja kulturhus når stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne manglet på ettermiddagen 9. september 2013.

Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har hatt betydning for valgutfallet. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra Steinar Tronhus over gjennomføringen av stemmegivningen ved Lesja kulturhus tas ikke til følge.

14. Klage fra Stein Wolff Frydenlund – Bergen kommune

Bakgrunn for klagen

Stein Wolff Frydenlund har i brev av 19. august 2013 sendt følgende klage:

«Da jeg skulle forhåndsstemme i dag, ble ikke valget mitt gjennomført som et hemmelig valg. Derfor klager jeg på gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen i Fyllingsdalen.

Jeg hadde med meg valgkort og gikk ca kl. 15.45 i dag til biblioteket på Oasen. Etter å ha funnet ønsket stemmeseddel i avlukket og fått den stemplet, viste det seg at jeg hadde tatt med meg feil seddelbok og ikke kunne legitimere meg. I stedet for å gi meg stemmeseddelen, valgte funksjonærene å ta hånd om seddelen for å makulere den.

Da jeg kom tilbake, etter å ha hentet nødvendig legitimasjon, gjorde jeg valgfunksjonæren oppmerksom på at valget mitt ikke var hemmelig all den tid de trakk inn stemmeseddelen min i stedet for å gi den til meg. Funksjonæren mente det de hadde gjort var uproblematisk, for de hadde jo taushetsplikt. Jeg påpekte at jeg ikke hadde bedt om å få med meg en funksjonær inn i stemmeavlukket. Etterpå understreket jeg at når de trakk inn stemmeseddelen min for å makulere den, tilsvarte det å åpne opp en brettet stemmeseddel for å se hva velgeren hadde stemt. Når funksjonærene trakk inn og rev i stykker stemmeseddelen min, kunne de også brette den opp og se hva jeg ville stemme.

Jeg oppfordrer valgstyret til å iverksette tiltak som hindrer flere slike uheldige episoder ved gjennomføringen av årets stortingsvalg.»

Kommunens behandling av klagen

Bergen kommune har gitt følgende redegjørelse:

«Klager opplyser at han hadde med seg valgkort til stemmelokalet. Etter å ha hentet stemmeseddel istemmeavlukket ble seddelen stemplet av en av valgmedarbeiderne. Det viste seg så at velger hadde glemt å ta med seg legitimasjon, og stemmeprosessen ble avbrutt. Når en stemmeseddel er stemplet må den legges i urnen eller makuleres dersom valghandlingen av ulike årsaker ikke kan gjennomføres.

Valgfunksjonæren tok stemmeseddelen for å makulere den. Klager skriver i sin klage at han da påpekte overfor funksjonæren at funksjonæren dermed kunne åpne seddelen for å se hva han hadde stemt. Ifølge klagen fikk han da til svar at det var uproblematisk på grunn av valgmedarbeideres taushetsplikt. Velger klager på at det ikke ble gjennomført et hemmelig valg.

Gjeldende prosedyre ved mottak av stemmegivninger er at velgeren blir funnet i valgsystemet EVA, og at identiteten til velger sjekkes ved at søker viser gyldig legitimasjon. Etter at identiteten er sjekket skal velger levere den brettede stemmeseddelen for stempling, og velgeren skal putte stemmeseddelen i valgurnen. Stemmegivningen skal deretter registreres i EVA.

Bystyredirektøren vurderer at det i tilfellet som er påklagd har blitt gjort feil ved forhåndsstemmemottaket. Stemmeseddelen ble stemplet før legitimasjon ble vist, og ikke etter slik prosedyren er. Når stemmeseddelen først er stemplet kan den ikke tas ut av stemmelokalet før den er makulert; dette for å hindre at en velger kan avgi mer enn en stemme. Riktig prosedyre vil være at velgeren kan makulere stemmeseddelen i valglokalet ved enten selv å makulere den i en makuleringsmaskin dersom det finnes, eller ved at velger selv river stemmeseddelen i stykker og tar med seg den makulerte seddelen. I begge tilfeller skal det være i påsyn av stemmemottakeren.

Bystyrets kontor har vært i kontakt med leder for forhåndsstemmemottaket i Oasen bibliotekfilial og har også snakket med den aktuelle forhåndsstemmemottakeren. Rutinene er gjennomgått for å sikre at rett prosedyre blir fulgt både med hensyn til når en stemmeseddel er klar for stempling, og også hva som vil være rett prosedyre dersom en stemmeseddel må makuleres. Dette vil også bli tatt opp med de øvrige stemmemottakene.

Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.»

Departementets merknader

Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.

En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.

Valglovens § 95 (2) fastsetter at velger som er ukjent for stemmemottaker, skal legitimere seg. Velger skal deretter krysses av i manntallet, og stemmeseddelen skal stemples. Velgeren skal selv legge stemmeseddelen i urnen, jf. valgloven § 95 (6).

I dette tilfellet har valgfunksjonæren stemplet stemmeseddelen før legitimasjon ble fremvist. Siden velger ikke hadde med legitimasjon, og måtte hente denne, var det korrekt å makulere den stemplede stemmeseddelen. Stemplede stemmesedler skal ikke tas ut av valglokalet. Dette for å sikre at en velger ikke får avgitt og godkjent flere stemmer.

Ved forhåndstemmegivningen skal stemmemottakere påse at mottak av stemmesedler, kontroll av legitimasjon og makulering av stemmeseddel blir utført korrekt. Det er begått en rutinefeil ved at stemmeseddelen ble stemplet før legitimasjon ble vist. Valgfunksjonæren har imidlertid korrekt makulert seddelen.

Det er ikke opplyst noe i denne saken som tyder på at dette avviket i rutiner har hatt betydning for valg-utfallet. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra Stein Wolff Frydenlund over gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen ved Oasen bibliotek i Bergen tas ikke til følge.

15. Klager fra Ragnhild Melleby Aslaksen – Vadsø kommune

Bakgrunn for klagen

Ragnhild Melleby Aslaksen har i epost av 12. september 2013 sendt følgende klage:

«1. Først gang ble man avvist og fortalt at det ikke var mulig å stemme verken til Stortingsvalget eller Sametingsvalget!

2. Neste gang: Ved tidligstemminga var det kun anledning til å stemme til Stortingsvalget!! Har hatt to stykker som ikke fikk stemt til Sametingsvalget. Dette synes jeg er svært alvorlig og det går utover demokratiet!

Jeg ønsker at det her sjekkes opp og avdekker hvor feilen kan ligge ift tidligstemminga og at deretter når som Forhåndstemminga som er i gang, at folk får stemt til Sametingsvalget også.

Det kan ikke være slik at folk ikke får stemt?»

Kommunens behandling av klagen

Vadsø kommune har gitt følgende redegjørelse:

«Et avisoppslag før tidligstemmeperioden begynte, gjorde at mange velgere kom for å forhåndsstemme i tidligstemmeperioden.

Pågangen ble stor for forhåndsstemmemottakerne på Servicekontoret, og velgerne ble oppfordret om å komme tilbake den 12. august dersom de hadde mulighet til det. Dette med tanke på at alle lister da ville være på plass. Det var en del misnøye fra velgere på at listene fra Sametinget ikke var tilgjengelig i tidligstemmeperioden.

Ut fra det som er fanget opp, beror det hele på en misforståelse fra forhåndsstemmemottaker vedr. viktigheten for den aktuelle velger å få avgi stemme i tidligstemmeperioden. Velger var den 08.08.13 første gang for å avgi stemme, deretter den 09.08.13, da fikk velger avgitt stemme til stortingsvalget.

Vadsø kommune mottok stemmesedler for alle godkjente valglister fra Sametinget utpå dagen den 12.08.13. Velgere som ville avgi stemme før dette, måtte avgi stemmen på blank blå stemmeseddel. Eksakt hva som er skjedd i nevnte tilfelle er uklart og bare å beklage.»

Departementets merknader

Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.

En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.

I valgforskriftens § 24a (1) heter det:

«Valgstyret plikter å tilrettelegge for at velgere som henvender seg til kommunen i perioden 1. juli til 9. august får avgitt stemme.»

Departementet understreker at det er valgstyret som har ansvar for å sørge for tilstrekkelig bemanning for å kunne ta imot tidligstemmer til stortingsvalget. Det er viktig at velgere som ønsker å avgi stemme, ikke blir avvist. Velgere bør ikke henvises til å komme tilbake under den ordinære stemmeperioden. I tidligstemmeperioden skal departementets generelle stemmeseddel benyttes.

Departementet er enig med klageren i at det er begått en feil ved tidligstemmegivningen i Vadsø kommune. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har hatt betydning for valgutfallet. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.

Klagen over at velgere ikke fikk stemt ved sametingsvalget blir behandlet av Sametinget.

Vedtak i riksvalgstyret

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra Ragnhild Melleby Aslaksen over forhåndsstemmegivningen i Vadsø kommune tas ikke til følge.

16. Klage fra Terje Storsanden – Lillehammer kommune

Bakgrunn for klagen

Terje Storsanden har i epost av 8. september 2013 til Fylkesmannen i Oppland sendt følgende klage:

«Det protesteres på at det ble avholdt ordinært valgting for lillehamringer i rådhuset i Lillehammer fredag 9 september 2013. Stemmene ble ikke lagt i forseglet konvolutt, vedlagt valgkort og lagt i ordinær konvolutt for avlagt stemme. I stedet ble jeg i etterkant, da jeg kom på hvordan forhåndsstemmer SKAL håndteres, så var det for seint. Dette betyr at man avholdt ordinært valgting denne dagen innabygds. Dette mener jeg er i strid med Valglovens §10. Videre protesteres det på at man ikke uttrykkelig fortalte meg endring av forhåndsstemme ble umulig, før jeg i etterkant spurte om hva jeg vill oppleve på selve Valgdagen. Den banale forklaringen var at endring av stemmen ville bli forkastet. Jeg har for øvrig forklart saksløpet her: http://storfanden.no/2013/09/valgfusk/.»

Kommunens behandling av klagen

Lillehammer kommune har gitt følgende redegjørelse:

«Klager hevder det ble avholdt ordinært valgting i Lillehammer kommunes rådhus i forhåndsstemmeperioden. I klagen oppgir vedkommende å ha avlagt forhåndsstemme fredag 09.09.2013. Med bakgrunn i at forhåndsstemmingen ble avsluttet fredag 06.09., antas dato oppgitt i klagen for å være feil. Stemmen ble ved mottak ikke lagt i forseglet konvolutt, men stemplet og lagt i urne. Ihht. klagen, anses dette å være i strid med valgloven § 10, da velger ønsket at stemmen skulle bli lagt i forseglet konvolutt med valgkort. Videre hevdes at vedkommende burde ha blitt opplyst om at det ikke ville være mulig å endre forhåndsstemmen i etterkant.

Vedtak:

Klage på forhåndsstemmegivningen i Lillehammer kommune avvises, og klagen oversendes Riksvalgstyret v/Kommunal og regionaldepartementet for videre klagebehandling.»

Departementets merknader

Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.

En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.

Forhåndsstemmegivning i egen kommune er regulert i valglovens § 84 annet ledd. Her heter det at

«Velger som er manntallsført i kommunen legger selv stemmeseddelen i en urne, etter at den er stemplet. Stemmemottaker setter kryss i manntallet ved vedkommendes navn.»

Ved forhåndsstemming skal velgere som avgir stemme i den kommunen de er manntallsført i, ikke legge stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt. De skal i stedet legge sin stemmeseddel, etter at den er stemplet, direkte i valgurnen, slik reglene også er på valgtinget

Departementet legger til grunn at Lillehammer kommune har fulgt regelverket og at det dermed ikke er begått feil i denne saken. Velgeren har avlagt en forhåndsstemme i egen kommune som er mottatt på vanlig måte.

Departementet mener at det ikke kan kreves at hver enkelt velger opplyses om at stemmegivningen er endelig under forhåndsstemmingen. Muligheten til å stemme på nytt på valgdagen, hvis man hadde forhåndsstemmet, ble tatt bort i 1997.

Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

Klage fra Terje Storsanden over gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen i Lillehammer kommune tas ikke til følge.

Vedlegg 1.2

Fylkesvalgstyrenes valgoppgjør for fordeling av de 150 distriktsmandatene

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1.

Høyre får mandat nr. 2.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.

Høyre får mandat nr. 1 og 5.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 2.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.

Kristelig Folkeparti får mandat nr. 4.

Høyre får mandat nr. 1, 4, 6, 9, 12, 15 og 16.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 2, 5, 7, 11 og 14.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3, 8 og 13.

Venstre får mandat nr. 10.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 4 og 6.

Høyre får mandat nr. 2, 5 og 8.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 7.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1 og 3.

Høyre får mandat nr. 2.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 4.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 2 og 5.

Høyre får mandat nr. 3.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 4.

Senterpartiet får mandat nr. 6.

Høyre får mandat nr. 1, 4, 6, 10 og 14.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 2, 5, 9 og 12.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 8.

Kristelig Folkeparti får mandat nr. 7.

Venstre får mandat nr. 11.

Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 13.

Senterpartiet får mandat nr. 15.

Høyre får mandat nr. 1 og 4.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 2 og 5.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 6.

Kristelig Folkeparti får mandat nr. 7.

Senterpartiet får mandat nr. 8.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 4, 6 og 8.

Høyre får mandat nr. 2 og 5.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 7.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 2 og 6.

Høyre får mandat nr. 3.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 4.

Senterpartiet får mandat nr. 5.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 3, 6, 10, 14 og 16.

Høyre får mandat nr. 2, 4, 7, 11, 15 og 18.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 5 og 13.

Venstre får mandat nr. 8 og 17.

Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 9.

Miljøpartiet De Grønne får mandat nr. 12.

Høyre får mandat nr. 1, 4, 8 og 10.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 2, 6 og 9.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3, 7 og 11.

Kristelig Folkeparti får mandat nr. 5 og 13.

Senterpartiet får mandat nr. 12.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1.

Senterpartiet får mandat nr. 2.

Høyre får mandat nr. 3.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 4 og 5.

Høyre får mandat nr. 2.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1 og 4.

Høyre får mandat nr. 2 og 5.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1 og 2.

Senterpartiet får mandat nr. 3.

Høyre får mandat nr. 4.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 3, 6 og 7.

Høyre får mandat nr. 2 og 5.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 4 og 9.

Senterpartiet får mandat nr. 8.

Høyre får mandat nr. 1 og 4.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 2 og 5.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 6.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 4 og 6.

Høyre får mandat nr. 2, 5 og 8.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 7.

Vedlegg 1.3

Riksvalgstyrets valgoppgjør for fordeling av utjevningsmandater

Riksvalgstyret har i møte 26. september 2013 foretatt valgoppgjør for fordeling av de 19 utjevningsmandatene i samsvar med valgloven § 116 og Grunnloven § 59 fjerde og femte ledd. Riksvalgstyret sendte samme dag Stortinget rapport over den fylkesvise fordelingen av utjevningsmandater for valg-perioden 2013–2017.

Av riksvalgstyrets rapport fremgår det hvordan fordelingen av utjevningsrepresentantene er beregnet. Beregningen legger til grunn de stemmetallene som er innberettet av fylkesvalgstyrene.

1. Godkjente stemmer. Totalt for landet

2. Sperregrense

Totalt antall godkjente stemmesedler til partifordeling er 2 836 029. Det er bare de partier som oppnår et samlet stemmetall på over 4 prosent av dette, som konkurrerer om utjevningsmandater (den såkalte sperregrensen), jf. Grunnloven § 59 femte ledd. 4 prosent av 2 836 029 er 113 441,16.

Det kreves minst 113 442 stemmer på landsbasis for å komme over sperregrensen. Det er fordelt 1 dist-riktsmandat til et parti som ikke kom over sperregrensen (Miljøpartiet De Grønne). Dette partiets mandat og stemmetall skal ikke telles med ved beregningen av utjevningsmandater.

Følgende partier ligger over sperregrensen:

3. Mandatberegning

Metoden for fordelingen mellom partiene fremgår av Grunnloven § 59 fjerde og femte ledd og valgloven § 11‑6. Fordelingen gjøres på grunnlag av samlet antall mandater og stemmer til de partiene som har kommet over sperregrensen, og beregnes på samme måte som ved fordelingen av distriktsmandatene. Det vil si at det samlete stemmetallet til de partiene som er med i fordelingen deles på 1,4 – 3 – 5 – 7 osv., og så fordeles de mandatene som er med i beregningen (de deltakende partienes distriktsmandater pluss de 19 utjevningsmandatene) slik at partiet med den største kvotienten får mandat nr. 1, partiet med den nest største kvotienten får mandat nr. 2 osv. Etter fordelingen skal partienes samlete antall mandater på landsbasis (distrikts og utjevningsmandater) tilsvare det antall mandater partiene ifølge denne beregningen samlet sett skal ha. Dersom et parti har fått flere dist-riktsmandater enn det skulle hatt etter denne beregningen, skal det gjøres en ny fordeling der det ses bort fra dette partiets mandater og stemmetall.

Tabellen viser samlet antall mandater på landsbasis («landsmandater») beregnet etter metoden beskrevet ovenfor, og antall tildelte distriktsmandater. Partiet får utjevningsmandater tilsvarende differansen mellom antall landsmandater og samlet antall tildelte distriktsmandater.

Mandatene fordeler seg som følger mellom partiene:

4. Fylkesfordeling

Etter at det samlete antall utjevningsmandater er fordelt som beskrevet ovenfor, skal utjevningsmandatene fordeles mellom fylkene etter reglene i valgloven § 116 tredje ledd. Hvert fylke tildeles ett utjevningsmandat. Det beregnes en mandatkvotient ved at hvert partis stemmetall deles på mer enn det dobbelte antall tildelte distriktsmandater. For partier uten distriktsmandater blir kvotienten lik stemmetallet. Den beregnete mandatkvotienten deles så på det gjennomsnittlige antall stemmer bak hvert distriktsmandat i fylket, resultatet kalles vektet mandatkvo-tient. Det fylke/parti som har høyest vektet mandatkvotient vinner det første utjevningsmandatet. Det fylke/parti som har nest høyeste kvotient vinner det neste utjevningsmandatet osv., frem til alle fylkene har fått hvert sitt mandat.

Når et parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha etter denne beregningen, kommer ikke partiet i betraktning ved videre tildeling av utjevningsmandater.

Fordelingen av utjevningsmandatene:

Vedlegg 1.4

Valgte representanter og vararepresentanter fylkesvis i henhold til fylkesvalgstyrenes og Riksvalgstyrets valgoppgjør 2013

AUSTAGDER

4 representanter

• 1. Freddy de Ruiter (A), Arendal

• 2. Svein Harberg (H), Grimstad

• 3. Ingebjørg Godskesen (FrP), Arendal

• 4. Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Evje og Hornnes

Vararepresentanter

For representant nr. 1 (A):

• 1. Line Vennesland, Evje og Hornnes

• 2. Tellef Inge Mørland, Åmli

• 3. Kristine Hallingstad, Lillesand

• 4. André Pedersen, Grimstad

For representant nr. 2 (H):

• 1. Arne Thomassen, Lillesand

• 2. Maiken Messel, Arendal

• 3. Bjørgulv Sverdrup Lund, Valle

• 4. Eirik Jørstad, Arendal

For representant nr. 3 (FrP):

• 1. Lene Dolly Bjerkan Langemyr, Grimstad

• 2. Odd Gunnar Tveit, Birkenes

• 3. Oddvar Østreim, Froland

• 4. Ingunn Engelsvoll, Vegårshei

For representant nr. 4 (KrF):

• 1. Terje Østebø Eikin, Arendal

• 2. Ingebjørg Ribe Rudihagen, Lillesand

• 3. Trine Hilmer Syvertsen, Grimstad

• 4. JonOlav Strand, Risør

VESTAGDER

6 representanter

• 1. Ingunn Foss (H), Lyngdal

• 2. Kari Henriksen (A), Kristiansand

• 3. Åse Michaelsen (FrP), Mandal

• 4. Hans Fredrik Grøvan (KrF), Lyngdal

• 5. Norunn Tveiten Benestad (H), Kristiansand

• 6. Odd Omland (A), Kvinesdal

Vararepresentanter

For representant nr. 1 og 5 (H):

• 1. Benjamin Grønvold, Søgne

• 2. Ånen Werdal, Hægebostad

• 3. Benedichte Limmesand, Lyngdal

• 4. Jan Sigbjørnsen, Flekkefjord

• 5. Thorstein Dyrstad, Mandal

For representant nr. 2 og 6 (A):

• 1. Linda Verdal, Mandal

• 2. Trond Henry Blattmann, Kristiansand

• 3. Jannike Sveinsdatter Arnesen, Kristiansand

• 4. Helge Sandåker, Marnardal

• 5. Anne Barbro Aglen Bystadhagen, Flekkefjord

For representant nr. 3 (FrP):

• 1. Kjell Ivar Larsen, Kvinesdal

• 2. Øyvind Berntsen, Kristiansand

• 3. Gisle Meininger Saudland, Flekkefjord

• 4. Charlotte Hansen Søyland, Søgne

For representant nr. 4 (KrF):

• 1. Torhild Roland Bransdal, Vennesla

• 2. Per Sverre Kvinlaug, Kvinesdal

• 3. Livar Veggeland, Kristiansand

• 4. Hanne Ragnhild Risvold, Flekkefjord

AKERSHUS

17 representanter

• 1. Jan Tore Sanner (H), Bærum

• 2. Anniken Huitfeldt (A), Ullensaker

• 3. Kari Kjønaas Kjos (FrP), Lørenskog

• 4. Sylvi Graham (H), Oppegård

• 5. Sverre Myrli (A), Skedsmo

• 6. Tone W. Trøen (H), Eidsvoll

• 7. Marianne Aasen (A), Asker

• 8. Hans Andreas Limi (FrP), Bærum

• 9. Bente Stein Mathisen (H), Asker

• 10. Abid Q. Raja (V), Oslo

• 11. Åsmund Grøver Aukrust (A), Bærum

• 12. Henrik Asheim (H), Bærum

• 13. Ib Thomsen (FrP), Nittedal

• 14. Gunvor Eldegard (A), Ski

• 15. Nils Aage Jegstad (H), Vestby

• 16. Mette Tønder (H), Nittedal

• 17. Bård Vegar Solhjell (SV), Vestby

Vararepresentanter

For representant nr. 1, 4, 6, 9, 12, 15 og 16 (H):

• 1. Hårek Elvenes, Bærum

• 2. Thore Vestby, Frogn

• 3. Kjartan Berland, Skedsmo

• 4. Ellen Ugland, Asker

• 5. TrineLise Østlund Blime, Lørenskog

• 6. Harald Tronvik, Nesodden

• 7. Anne Lene W. Hojem, Bærum

• 8. Turid Kristensen, Lørenskog

• 9. Dag Ekelberg, Ski

• 10. Marianne Grimstad Hansen, Sørum

For representant nr. 2, 5, 7, 11 og 14 (A):

• 1. Are Helseth, Bærum

• 2. Anne Odenmarck, Ås

• 3. Mani Hussaini, Ullensaker

• 4. Elin Maria L'Estrange, Ullensaker

• 5. Halvard Ingebrigtsen, Lørenskog

• 6. Lara Rashid, Bærum

• 7. Erik Berg Olsen, Fet

• 8. Kari Seljelid, Bærum

For representant nr. 3, 8 og 13 (FrP):

• 1. Himanshu Gulati, Skedsmo

• 2. Anette Carnarius Elseth, Sørum

• 3. Camilla Mollatt, Oppegård

• 4. OleJacob Johansen, Asker

• 5. Wenche A. S. Bjerke, Enebakk

• 6. Elnar Remi Holmen, Nes på Romerike

For representant nr. 10 (V):

• 1. Siri Engesæth, Bærum

• 2. Erik Lundeby, Frogn

• 3. Runar Bålsrud, Hurdal

• 4. Solveig Schytz, Ås

For representant nr. 17 (SV):

• 1. Rannveig Kvifte Andresen, Ski

• 2. Andreas Christiansen Halse, Lørenskog

• 3. Vilde Følling Folland, Bærum

• 4. Hanne Kvifte Andresen, Rælingen

BUSKERUD

9 representanter

• 1. Martin Kolberg (A), Lier

• 2. Trond Helleland (H), Drammen

• 3. Jørund Rytman (FrP), Drammen

• 4. Lise Christoffersen (A), Drammen

• 5. Anders B. Werp (H), Øvre Eiker

• 6. Torgeir Micaelsen (A), Drammen

• 7. Morten Wold (FrP), Modum

• 8. Kristin Ørmen Johnsen (H), Drammen

• 9. Per Olaf Lundteigen (Sp), Øvre Eiker

Vararepresentanter

For representant nr. 1, 4 og 6 (A):

• 1. Laila Gustavsen, Kongsberg

• 2. Niclas Tokerud, Øvre Eiker

• 3. Anne Sandum, Ringerike

• 4. Erik Kaupang, Hol

• 5. Nina Mjøberg, Modum

• 6. Steinar Berthelsen, Rollag

For representant nr. 2, 5 og 8 (H):

• 1. Christopher Anundsen Wand, Hole

• 2. Monica Vee Bratlie, Hurum

• 3. Jan Egil Halbjørhus, Hemsedal

• 4. Gro Sel Tveito, Kongsberg

• 5. Dag Øivind Henriksen, Ringerike

• 6. Sandra Bruflot, Lier

For representant nr. 3 og 7 (FrP):

• 1. Tone Heimdal Brataas, Røyken

• 2. Lavrans Kierulf, Drammen

• 3. Knut Gjerde, Nedre Eiker

• 4. Morgan Langfeldt, Lier

• 5. Tom Erik Hauger, Røyken

For representant nr. 9 (Sp):

• 1. Gerd Eli Berge, Nes i Hallingdal

• 2. Anders Braaten, Ringerike

• 3. Kari Anne Sand, Kongsberg

• 4. Per Fossen Hals, Kongsberg

FINNMARK

5 representanter

• 1. Helga Pedersen (A), Tana

• 2. Frank BakkeJensen (H), Båtsfjord

• 3. Kåre Simensen (A), Alta

• 4. JanHenrik Fredriksen (FrP), SørVaranger

• 5. Kirsti Bergstø (SV), Nesseby

Vararepresentanter

For representant nr. 1 og 3 (A):

• 1. Ingalill Olsen, Måsøy

• 2. Runar Sjåstad, Vadsø

• 3. Ragnhild Helene Kaski, SørVaranger

• 4. Eirik Nymo Isaksen, Alta

• 5. Grethe Ernø Johansen, Hammerfest

For representant nr. 2 (H):

• 1. Laila Davidsen, Alta

• 2. HansJacob Bønå, Vadsø

• 3. Tove Alstadsæter, SørVaranger

• 4. Jonas Sørum Nymo, Porsanger

For representant nr. 4 (FrP):

• 1. Ronny Berg, Alta

• 2. Monica Hauge Stiansen, SørVaranger

• 3. Susanne Kristiansen, Alta

• 4. FrankTore Nygård, Berlevåg

For representant nr. 5 (SV):

• 1. Johnny Hans Ole Ingebrigtsen, Nordkapp

• 2. Vilde Danielsen, Alta

• 3. Pål Kasper Gabrielsen, SørVaranger

• 4. ÅseMarie Småvik, Hammerfest

HEDMARK

7 representanter

• 1. Knut Storberget (A), Elverum

• 2. Anette Trettebergstuen (A), Hamar

• 3. Gunnar Gundersen (H), Åsnes

• 4. Tor André Johnsen (FrP), Ringsaker

• 5. Tone Merete Sønsterud (A), Kongsvinger

• 6. Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp), Stange

• 7. Karin Andersen (SV), Hamar

Vararepresentanter

For representant nr. 1, 2 og 5 (A):

• 1. Lasse Juliussen, NordOdal

• 2. Thor Lillehovde, Ringsaker

• 3. Bente Elin Lilleøkseth, Løten

• 4. Norvald Illevold, Rendalen

• 5. Farahnaz Bahrami, Hamar

• 6. Hans Petter Wahl Adolfsen, Åmot

For representant nr. 3 (H):

• 1. Rangdi Wetterhus Krogstad, Ringsaker

• 2. Kristian Tonning Riise, Stange

• 3. Berit Nordseth Moen, Tynset

• 4. Frode Knutzen Midtlund, Elverum

For representant nr. 4 (FrP):

• 1. Hege Jensen, Stange

• 2. Erling Behrens, Hamar

• 3. Dag Martin Bakken, Elverum

• 4. Katrine Solberg, Åmot

For representant nr. 6 (Sp):

• 1. Olov Grøtting, Alvdal

• 2. Ida Kristine Teien, Grue

• 3. Aasa Gjestvang, Stange

• 4. Arnfinn Nergård, Os i Hedmark

For representant nr. 7 (SV):

• 1. Bersvend Salbu, Tynset

• 2. Frøydis Elisabeth Sund, Hamar

• 3. Torbjørn Dybsand, Ringsaker

• 4. Hild Mari Bjørke, Løten

HORDALAND

16 representanter

• 1. Erna Solberg (H), Bergen

• 2. Per Rune Henriksen (A), Bergen

• 3. Gjermund Hagesæter (FrP), Lindås

• 4. Øyvind Halleraker (H), Bømlo

• 5. Jette F. Christensen (A), Bergen

• 6. Peter Christian Frølich (H), Bergen

• 7. Knut Arild Hareide (KrF), Oslo

• 8. Helge André Njåstad (FrP), Austevoll

• 9. Magne Rommetveit (A), Stord

• 10. Torill Eidsheim (H), Lindås

• 11. Terje Breivik (V), Ulvik

• 12. Rut Mari Grung (A), Bergen

• 13. Audun Lysbakken (SV), Oslo

• 14. Sigurd Hille (H), Bergen

• 15. Kjersti Toppe (Sp), Bergen

• 16. Ove Bernt Trellevik (H), Sund

Vararepresentanter

For representant nr. 1, 4, 6, 10, 14 og 16 (H):

• 1. Erik Skutle, Bergen

• 2. Charlotte Spurkeland, Bergen

• 3. Iril Schau Johansen, Voss

• 4. Siv Høgtun, Askøy

• 5. Liv Kari Eskeland, Stord

• 6. Børge Lunde, Os i Hordaland

• 7. Sentoorvasan Singaravel, Bergen

• 8. Julie Eide Solbakken, Austevoll

• 9. Knut Moe, Modalen

For representant nr. 2, 5, 9 og 12 (A):

• 1. Eigil Knutsen, Bergen

• 2. Marianne S. Bjorøy, Fjell

• 3. Roald Aga Haug, Odda

• 4. Lubna Boby Jaffery, Fjell

• 5. Atle Kvåle, Fusa

• 6. Astrid F. Selsvold, Kvam

• 7. Roger Valhammer, Bergen

For representant nr. 3 og 8 (FrP):

• 1. Laila Marie Reiertsen, Os i Hordaland

• 2. Torkil Åmland, Bergen

• 3. Gunnar Bakke, Bergen

• 4. Sigbjørn Framnes, Stord

• 5. Eskil Moen, Kvinnherad

For representant nr. 7 (KrF):

• 1. Astrid Aarhus Byrknes, Lindås

• 2. Filip Rygg, Bergen

• 3. Beate Husa, Sund

• 4. Emil André Erstad, Radøy

For representant nr. 11 (V):

• 1. Åsta Årøen, Bergen

• 2. Mathias Fischer, Bergen

• 3. Anne Beth Njærheim, Bømlo

• 4. Elizabeth Toft Erichsen, Sund

For representant nr. 13 (SV):

• 1. Gina Knutson Barstad, Bergen

• 2. Einar Horvei, Voss

• 3. Silje Guleng, Askøy

• 4. Symphorien Pombe, Sund

For representant nr. 15 (Sp):

• 1. Sigrid Brattabø Handegard, Jondal

• 2. Jakob Bjelland, Stord

• 3. Jon Askeland, Radøy

• 4. Alexander Fosse Andersen, Sørum

MØRE OG ROMSDAL

9 representanter

• 1. Helge Orten (H), Midsund

• 2. ElseMay Botten (A), Molde

• 3. Harald T. Nesvik (FrP), Ålesund

• 4. Elisabeth Røbekk Nørve (H), Ålesund

• 5. Fredric Holen Bjørdal (A), Ørsta

• 6. Oskar J. Grimstad (FrP), Hareid

• 7. Rigmor Andersen Eide (KrF), Ålesund

• 8. Jenny Klinge (Sp), Surnadal

• 9. Pål Farstad (V), Kristiansund

Vararepresentanter

For representant nr. 1 og 4 (H):

• 1. Arnulf Goksøyr, Herøy på Sunnmøre

• 2. Vetle Wang Soleim, Smøla

• 3. Sidsel Sæterøy, Kristiansund

• 4. Ewa Hildre, Haram

• 5. Randi Bergundhaugen, Vestnes

For representant nr. 2 og 5 (A):

• 1. ToveLise Torve, Sunndal

• 2. Eva Vinje Aurdal, Ålesund

• 3. Kjell Neergaard, Kristiansund

• 4. Roger Hustad, Fræna

• 5. Astrid Willa Eide Hoem, Kristiansund

For representant nr. 3 og 6 (FrP):

• 1. Mette Hanekamhaug, Molde

• 2. Åge Austheim, Kristiansund

• 3. Jon Georg Dale, Volda

• 4. Gunnhild Synneve Meringdal, Molde

• 5. Geir Asle Stenseth, Ålesund