Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten
fra 870 000 kroner til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar),
se forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 §§ 2-1
og 2-3.
Ligningsverdiene av fritidsbolig i Norge foreslås økt
med 10 pst. Økningen reguleres i takseringsreglene fastsatt av Skattedirektoratet.
Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene
av næringseiendom fra 50 pst. til 60 pst. av anslått markedsverdi.
Prosentandelen følger av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til
utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr.
14 (FSFIN) § 4-10-4.
Ligningsverdiene av sekundærboliger og sikkerhetsventil
for ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom behandles
i Innst. 4 L (2013–2014).
Regjeringen foreslår å opprettholde forslaget
fra regjeringen Stoltenberg II. I tillegg foreslås det å redusere
den statlige satsen i formuesskatten for personlige skattytere og
dødsbo med 0,1 prosentenhet, til 0,3 prosent. Samlet formuesskattesats
(inkludert den kommunale satsen) blir dermed 1,0 prosent.
Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2014 § 2-1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet viser til at formuesskatten
er en særnorsk skatt som blant annet innebærer en diskriminering
av norske arbeidsplasser eid av nordmenn bosatt i Norge. Formuesskatten
favoriserer dermed utenlandsk eierskap. Flertallet viser
til at formuesskatten tapper bedrifter for kapital fordi eiere må
ta utbytte for å betale skatten uavhengig av inntekt, noe som fører
til redusert verdiskaping. Flertallet viser til at
kapital er helt nødvendig for å håndtere risikoen knyttet til innovasjon,
nyskaping, vekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Flertallet viser
til at formuesskatten rammer spesielt hardt gründere med lite kapital
ut over sin egen arbeidsinnsats, samt bedrifter med høy kapitalbinding
og lav lønnsomhet. Svært mange lokalsamfunn i hele landet er avhengig av
denne type eierskap og bedrifter. Flertallet viser
til at formuesskatten er en skatt på sparing og investering, og
at sparing og investering er noe samfunnet burde oppmuntre til,
ikke straffe gjennom skattesystemet. Flertallet støtter
regjeringens forslag om å redusere skattesatsen i formuesskatten
allerede i 2014-budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Sundvolden-erklæringen
slår fast at regjeringen vil trappe ned formuesskatten ved å heve
bunnfradraget og senke satsen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det er foretatt vesentlige endringer i formuesskatten de siste årene som
har gjort formuesskatten mer omfordelende. Dette har medført at
langt færre betaler formuesskatt, samtidig som de mest formuende
betaler en større del av formuesskatten enn tidligere. Disse
medlemmer mener at dette har vært en god utvikling, og viser
til regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å fortsette omleggingen
av formuesskatten ved å øke bunnfradraget til 1 mill. kroner, og
øke verdsettingen av sekundærbolig, næringseiendom og fritidseiendom.
Dette vil redusere de skattemessige insentivene til å investere
i fast eiendom. Disse medlemmer er tilfredse med
at regjeringen slutter seg til de foreslåtte endringene, men støtter
ikke forslaget om redusert sats i formuesskatten. Forslaget om å
redusere satsen for personskatt på formue er et lite treffsikkert virkemiddel
for å øke konkurransekraften i norske bedrifter, og har en uheldig
fordelingsmessig effekt.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkepartis primære
ønske er ikke å fjerne formuesskatten generelt, men kun fjerne skatten
på arbeidende kapital. Dette medlem vil fjerne den halvparten
av formuesskatten som rammer driftsmidler som maskiner, traktorer
og fisketrålere. Da får staten fortsatt inntekter til familie, skole
og eldre, samtidig som vi fremmer verdiskaping og sysselsetting
over hele landet.
Dette medlem viser til at Bondelaget,
Fiskarlaget, NHO og tidligere LO-leder Roar Flåthen har alle tatt
til orde for denne modellen. Det har også Alf Bjørseth, gründeren
bak solenergiselskapene REC og Norsun. Han fremholder at fjerning
av formuesskatten på arbeidende kapital vil være det beste myndighetene
kan gjøre for å fremme etablering av fremtidens grønne industriarbeidsplasser
i Norge. Dette medlem mener fjerning av formuesskatten på
arbeidende kapital er god distriktspolitikk, god næringspolitikk
og god miljøpolitikk. Socialdemokraterna i Sverige styrte med denne
modellen i mange år og går til valg på å gjeninnføre den.
Dette medlem viser til at problemet
med formuesskatten er at eiere må betale skatt i oppstartsfasen
før bedriftene har begynt å tjene penger. Formuesskatten legger
beslag på midler som kunne vært investert i å bygge opp bedriften
og arbeidsplassene. Dette medlem mener dette blir
galt; gründervirksomhet og jobbskaping skal stimuleres, ikke straffes. I
dag er det gunstigere skattemessig å investere i eiendom enn i arbeidsplasser
og ny teknologi. Blant OECD-landene er det bare Frankrike, Sveits,
Spania, Island og Norge som har formuesskatt. Av disse har Norge
de svakeste skjermingsordningene for arbeidende kapital. Utenlandske
eiere, som slipper formuesskatt, får en fordel i Norge sammenliknet
med norske eiere.
Samtidig er det ikke ønskelig at mange av de mest
velstående personene her i landet blir nullskatteytere. Dette
medlem mener derfor at Kristelig Folkepartis løsning er
riktig; den ivaretar norske arbeidsplasser, og unngår at vi får
store skatteletter på private formuer for de rikeste i landet.
Å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital koster
6–7 mrd. kroner. Dermed spares om lag 8 mrd. kroner sammenliknet
med å fjerne hele formuesskatten – midler som kan brukes på familie,
skole og eldre.
Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, vil Kristelig Folkeparti imidlertid
slutte seg til regjeringens forslag, med de endringer som følger
av avtalen. Dette medlem setter pris på at det er
satsen i formuesskatten som reduseres, fremfor at det blir gitt
økte bunnfradrag. Førstnevnte gir mest effekt for verdiskapingen,
som bør være målet med endringen etter Kristelig Folkepartis syn.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
regjeringens forslag om å øke likningsverdiene av næringseiendom
fra 50 til 60 prosent, begrunnet dels med omfordeling og dels med
vridning av investeringsvilje. Regjeringens forslag til endringer
medfører en ytterligere skattemessig diskriminering av norske private
eiere av norske arbeidsplasser til fordel for statlig og utenlandsk
tilsvarende. Et godt eksempel er 2 hoteller som ligger noen hundre
meter fra hverandre på en populær turistdestinasjon, den ene med
norske eiere, det andre med utenlandske. Med regjeringens politikk
har rammebetingelsene for det norskeide hotellet blitt betydelig
verre med forslaget til endring av formuesbeskatning av næringseiendom.
Dette medlem er også imot forslaget
til endringer av ligningsverdien på fritidseiendom og kan ikke se
at det er forenlig med regjeringens politikk knyttet til skattlegging
av bolig og fritidsbolig.
Dette medlem er på den bakgrunn
imot regjeringens forslag om økt ligningsverdi knyttet til næringseiendom
og fritidsbolig.
Dette medlem mener videre at
det ville være en bedre løsning å heve bunnfradraget i formuesskatten
ytterligere til 1 150 000 kroner samt å gjeninnføre en aksjerabatt
på 10 prosent i formuesskatten slik Venstre foreslår i sitt alternative
statsbudsjett for 2014, heller enn å senke prosentsatsen slik regjeringen
foreslår. Denne modellen vil stimulere til investeringer i norske
arbeidsplasser heller enn andre potensielle formuesplasseringer
og det vil gjøre at ytterligere vel 90 000 mennesker slipper formuesskatt. Med
regjeringens opplegg vil de samme menneskene fortsatt betale formuesskatt,
men med en noe lavere sats.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
stemme subsidiært for regjeringens forslag om endringer av ligningsverdi
av næringseiendom og fritidsbolig samt forslag til bunnfradrag og
redusert sats i formuesskatten.
Regjeringen foreslår å øke fribeløpet i arveavgiften
fra 470 000 kroner til 1 mill. kroner fra 2014. Avgiftssatsene over
fribeløpet foreslås satt til 10 prosent for barn og foreldre og
15 prosent for andre mottakere, jf. forslag til Stortingsvedtak
om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjettåret 2014
§ 4 og § 5.
Regjeringen foreslår å avvikle arveavgiften
fra 2014.
Det foreslås at det ikke skal svares arveavgift
av gave som gis og arv som inntrer etter dødsfall som skjer etter
31. desember 2013. For gaver som gis og for arv som inntrer etter
dødsfall som skjer før årsskiftet, skal det svares arveavgift etter
reglene i arveavgiftsloven og etter gjeldende satser.
På denne bakgrunn trekkes regjeringen Stoltenberg
IIs forslag til endringer i arveavgiften.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)
og viser til at lovforslag om avviklingen av arveavgiften behandles
i Innst. 4 L (2013–2014).
Flertallet viser til anmodningsforslag
fra budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre inntatt i Innst. 2 S (2013–2014), hvor regjeringen bes
om å foreta en gjennomgang av skatteregelverket for bønder i lys
av endringene knyttet til arveavgiften, og komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at arveavgiften er en skatt som rammer
norske eiere, og som vanskeliggjør generasjonsskifte i norske familieeide
bedrifter. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen
i Sundvolden-plattformen slår fast at arveavgiften skal fjernes. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen følger opp dette løftet
allerede i 2014-budsjettet, og at det dermed ikke skal betales arveavgift
av gave som gis og arv som inntrer etter dødsfall som skjer etter
31. desember 2013. Disse medlemmer støtter hovedprinsippet
om skattemessig kontinuitet som hovedprinsipp ved arv og gave, og
at det gis unntak for denne kontinuiteten når det gjelder bolig,
fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk/skogbruk som arvelater kunne ha
solgt skattefritt.
Disse medlemmer viser til at
landbrukseiendom er spesielt ivaretatt når det gjelder arveavgift gjennom
oppskrivningsmulighet for eiendomsverdien.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
regjeringen har gått inn for å fjerne arveavgiften. Disse
medlemmer merker seg også at regjeringen samtidig, på grunn
av en omlegging fra prinsippet om diskontinuitet til prinsippet
om kontinuitet, innfører en kraftig skatteskjerpelse for mange.
Skatteskjerpelsen gjelder blant annet de som overtar næringseiendom
eller sekundærbolig. Beregninger fra Norges Bondelag viser at landbruket
alene får en skatteskjerpelse på 1 mrd. kroner årlig på grunn av
denne endringen. I lys av regjeringspartienes retorikk om arveavgiften,
er det etter disse medlemmers syn oppsiktsvekkende. Disse
medlemmer viser til at finanspolitisk talsmann i Høyre,
Svein Flåtten, uttalte følgende til Bondebladet 7. november 2013:
«Det vil være helt hinsides om vi først fjernet arveavgiften
og lot det stå igjen regler som tok vekk fordelen ved at arveavgiften
var borte. Jeg er helt overbevist om at det ikke kommer til å skje.»
Disse medlemmer viser videre
til finanstalen, der finansministeren uttalte:
«Vi har tro på vekstfremmende skattelettelser for å
styrke og effektivisere norsk økonomi. I dette opplegget er det
særlig redusert skattesats på alminnelig inntekt og formue, samt
fjerning av arveavgiften som vil bidra til det».
Disse medlemmer viser videre
til svar på skriftlig spørsmål nr. 5 fra finanskomiteen/Arbeiderpartiets
fraksjon av 10. november 2013, og konstaterer at finansministeren
her skriver:
«Samlet sett antar departementet at fjerning av arveavgiften
i liten grad har dynamiske virkninger.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti har en egen modell når det gjelder arveavgiften. Dette medlem vil
kun fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter,
der virksomheten drives videre i minst ti år.
Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, vil Kristelig Folkeparti imidlertid
slutte seg til regjeringens forslag, med de endringer som følger
av avtalen. Dette medlem viser til at avtalen også innebærer
at samarbeidspartiene ber regjeringen om å gå gjennom skatteregelverket
for bønder i lys av endringene knyttet til arveavgiften og komme
tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem mener
det er avgjørende å sikre at fjerningen av arveavgiften, som vil
være et gode for mange, ikke blir en byrde for landbruksnæringen, som
allerede sliter med utfordrende rammevilkår.
Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen
på alminnelig inntekt for upersonlige skattytere (aksjeselskap mv.)
fra gjeldende sats på 28 til 27 prosent, jf. forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-3.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å redusere skattesatsen
på alminnelig inntekt for upersonlige skattytere (selskaper) fra
28 til 27 prosent med virkning fra inntektsåret 2014. Skattesatsen
skulle holdes uendret på 28 prosent for personlige skattytere.
Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen
på alminnelig inntekt til 27 prosent for både selskaper og personer.
Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2014 § 3-2, § 3-3, § 3-5 første ledd og § 4-1 siste
ledd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)
og viser til at lovendringer som satsreduksjonen nødvendiggjør blir
behandlet i Innst. 4 L (2013–2014).
Flertallet viser til at regjeringen
Stoltenberg II foreslo en skattesats på alminnelig inntekt på 27 prosent
for selskaper, og en uendret skattesats på 28 prosent for personlige
skattytere. Flertallet viser til at forskjellig skattesats
for personer og selskaper gir folk sterke insentiver til å bruke
tid og ressurser på å gjennomføre skattemessige tilpasninger for
å redusere sin egen skatt. Flertallet viser til at
ulik skattesats på personer og selskaper også er et brudd på linjen
som har blitt fulgt siden skattereformen i 1992. Flertallet er
derfor godt tilfreds med at regjeringen foreslår å redusere skattesatsen
på alminnelig inntekt til 27 prosent for både selskaper og personer. Flertallet viser
til at forslaget vil stimulere til økte investeringer, økt arbeidstilbud
og økt sparing. Flertallet støtter regjeringens forslag,
og viser til at satsreduksjonen også medfører noen lovendringer
som behandles i Innst. 4 L (2013–2014).
Flertallet mener at selskapsskattesatsen
i Norge ikke bør avvike vesentlig fra satsen i våre naboland. Flertallet viser
til at reduksjonen av selskapsskattesatsen til 27 prosent må ses
som et første skritt i en nødvendig tilpasning av selskapsskatten
til den internasjonale utviklingen. Flertallet viser
til at redusert skattesats på alminnelig inntekt for selskaper vil
bidra til at flere investeringer i Norge blir lønnsomme og dermed
stimulere til økte investeringer. Flertallet viser
til at forslaget også reduserer gevinsten av skattemessige tilpasninger
over landegrensene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag
til skatt på alminnelig inntekt. Disse medlemmer går
på denne bakgrunn imot forslaget om å redusere alminnelig skattesats
til 27 prosent.
Komiteens medlem fra Venstre er
uenig med både regjeringen Stoltenberg II og regjeringen Solberg
om å redusere skattesatsen for upersonlige skattytere til 27 prosent
kombinert med å innføre en ordning med å begrense fradrag for gjeldsrenter mellom
nærstående selskap nå. Dette medlem er prinsipielt
enig i begge forslag, men mener at disse slik det legges opp til
i vedtak i bl.a. Innst. 4 L (2013–2014) reiser en rekke uavklarte
problemstillinger og burde sees i sammenheng med det arbeidet som
gjøres i Scheel-utvalget. Selv om forslaget fra regjeringen Solberg
er bedre enn forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, har forslaget
fortsatt mange uheldige og utilsiktede virkninger for alt fra norsk
næringsliv, kommunesektoren, transport- og boligselskaper. Dette
medlem mener at det eneste rette ville vært å oversende
forslaget til Scheel-utvalget og sette dette i sammenheng med en
helhetlig gjennomgang av beskatning av norsk næringsliv.
Dette medlem mener imidlertid
at det prinsipielt er helt riktig at skattesatsen for personlige
skattytere skal være det samme som for upersonlige. Dette er helt
i tråd med hovedtanken i skattereformen fra 2005–2006.
Dette medlem mener at Venstres
modell med høyere minstefradrag, økt sats i minstefradrag, økt innslagspunkt
i toppskatten og økt personfradrag kombinert med en høyere trygdeavgift
både er en mer målrettet og en mer sosialt rettferdig skattereduksjon
for personlige skattytere.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
stemme subsidiært for regjeringens forslag til endringer i skattesatsen
på alminnelig inntekt.
Regjeringen foreslår at innslagspunktene i toppskatten
justeres med anslått lønnsvekst i 2014 på 3,5 prosent, samt at henvisningen
til klasse 2 fjernes, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2014 § 3-1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag med unntak av endringer knyttet
til skatteklasse 2 som det fremgår av budsjettforliket mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak § 3-1 første og annet ledd
skal lyde:
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 527 400 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 857 300 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark,
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt
til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den
inntekten som overstiger 527 400 kroner, og med 12 pst. for den
delen av inntekten som overstiger 857 300 kroner i klasse 0, 1 og
2.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre
har en helt annen modell for beskatningen av personlige skattytere
enn den som regjeringen legger opp til, jf. tabell 1. Som et ledd
i denne modellen foreslo Venstre at innslagspunktet i toppskatten
heves til 545 000 kroner.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
stemme subsidiært for regjeringens forslag til innslagspunkt i toppskatten,
jf. forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-1.
Regjeringen foreslår å justere de øvre grensene
i minstefradraget med anslått lønnsvekst i 2014, jf. forslag til
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-1.
De øvre grensene i minstefradragene holdes uendret
sammenlignet med regjeringen Stoltenberg IIs forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag om økning av de øvre grensene i minstefradraget, og viser
til at satsene i minstefradraget behandles i Innst. 4 L (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre
har en helt annen modell for beskatningen av personlige skattytere
enn den som regjeringen legger opp til, jf. tabell 1. Som et ledd
i denne modellen foreslo Venstre at øvre grense i minstefradraget
ble hevet til 93 500 kroner i lønnsinntekten og til 72 500 kroner
i pensjonsinntekt.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2014 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke settes høyere enn 93 500 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 72 500 kroner.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
stemme subsidiært for regjeringens forslag til øvre grenser i minstefradrag,
jf. forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-1.
Regjeringen foreslår å justere personfradraget med
anslått lønnsvekst, samt at henvisningen til klasse 2 fjernes, jf.
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-3.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag med unntak av endringer knyttet
til skatteklasse 2 som det fremgår av budsjettforliket mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak § 6-3 skal lyde:
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 48 800 kroner i
klasse 1 og 72 000 kroner i klasse 2.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre
har en helt annen modell for beskatningen av personlige skattytere
enn den som regjeringen legger opp til, jf. tabell 1. Som et ledd
i denne modellen foreslo Venstre at personfradraget ble hevet til
50 000 kroner og at skatteklasse 2 ble videreført, men hvor personfradraget
blir satt til 1,5 ganger personfradraget i skatteklasse 1. Dette
– kombinert med en egen skatteklasse/fradragsordning for enslige
forsørgere – er en modell Venstre har foreslått i sin alternative
statsbudsjett de siste årene, og som i og med budsjettforliket mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre nå blir en realitet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2014 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 50 000 kroner i
klasse 1 og 75 000 kroner i klasse 2.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser i personfradraget
og videreføring av skatteklasse 2 med et fradrag på 72 000 kroner
jf. forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-1.
Den skattefrie nettoinntekten for enslige og
gifte uførepensjonister mv. under skattebegrensningsregelen foreslås
lønnsjustert, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2014 § 6-4.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det særskilte skattefradraget for pensjonister foreslås
økt i takt med veksten i minste pensjonsnivå.
I regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag
for 2014 ble maksimalt fradrag økt til 31 200 kroner i 2014 i takt
med veksten i minste pensjonsnivå. Med de andre skatteendringene
som regjeringen foreslår for 2014, kan fradraget reduseres noe uten
at minstepensjonister må betale skatt. Regjeringen foreslår derfor
at maksimalt fradrag settes til 30 000 kroner i 2014, jf. forslag
til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-5.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet viser til at begrunnelsen
for skattefradraget for pensjonsinntekt er at minstepensjonister ikke
skal betale skatt. Flertallet er tilfreds med at regjeringen
viderefører denne målsettingen for 2014. Flertallet viser
samtidig til at regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på
alminnelig inntekt til 27 prosent for både selskaper og personer,
og viser til at dette innebærer at det maksimale skattefradraget
for pensjonister kan reduseres noe. Flertallet støtter regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag
til skatt på alminnelig inntekt. Disse medlemmer går
på denne bakgrunn imot forslaget om redusert skattefradrag for pensjonister.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre
ikke støtter forslag om en generell reduksjon i skattesatsen på
alminnelig inntekt nå. Dette medlem er således imot
forslaget om å redusere skattefradraget for pensjonsinntekt.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til skattefradrag for
pensjonsinntekt jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2014 § 6-5.
Regjeringen foreslår å justere innslagspunktene
i særfradraget for enslige forsørgere med anslått lønnsvekst, jf.
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-6.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre
har en helt annen modell for beskatningen av personlige skattytere
enn den som regjeringen legger opp til jf. tabell 1. Som et ledd
i denne modellen foreslo Venstre at særfradraget for enslige forsørgere
ble hevet til 50 000 kroner per år eller tilsvarende 4 167 kroner
per påbegynt måned.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2014 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-6 skal lyde:
§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere
Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 167 kroner per
påbegynt måned.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser i særfradrag
for enslige forsørgere jf. forslag til skattevedtak for inntektsåret
2014 § 6-6.
Departementet vil endre beskatningen av arbeidsgiverfinansierte
elektroniske kommunikasjonstjenester (EKOM-tjenester), som bredbånd,
telefoni osv.
Målet er primært å forenkle regelverket, særlig av
hensyn til den kommende ordningen etter a-opplysningsloven (Elektronisk
dialog med arbeidsgiverne – EDAG). Forenkling av regelverket er
også ønsket av arbeidsgiverne. Det er videre behov for å tilpasse
regelverket til utviklingen i markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester
siden 2006, da gjeldende regler ble innført.
EKOM-tjenestene skal fortsatt skattlegges etter en
sjablongmodell, men flere kompliserende elementer i dagens ordning
vil bli fjernet. Arbeidstakere som får dekket én eller flere EKOM-tjenester
helt eller delvis av sin arbeidsgiver, skal ha et fast inntektstillegg
på 4 400 kroner i året (sjablongbeløpet). Det skattefrie bunnbeløpet
på 1 000 kroner etter gjeldende regler fjernes. Det samme gjelder
fradraget for arbeidstakers egenbetaling. I utgangspunktet skal
samme modell gjelde både når arbeidsgiveren står som abonnent (naturalytelse)
og når den ansatte får dekket sine utgifter til eget abonnement
(utgiftsgodtgjørelse). For utgiftsgodtgjørelse innføres det imidlertid en
særregel om at skattepliktig fordel skal begrenses til beløpet som
er dekket av arbeidsgiver, dersom dekningen er lavere enn sjablongbeløpet.
Videre vil det bli innført et skattefritt bunnbeløp på 1 000 kroner
for dekning av utgifter til andre varer og tjenester som fellesfaktureres
med og/eller inkluderes i EKOM-tjenesten. Slike varer og tjenester
omfatter blant annet nummeropplysning, givertelefoner, teletorgtjenester,
film- og musikktjenester osv. som faktureres sammen med EKOM-tjenesten
eller inkluderes i abonnementsprisen. Fritaket innføres for å forenkle
den administrative behandlingen av skatt på slike tjenester.
Virkeområdet for sjablongmodellen skal være det
samme som for gjeldende sjablongmodell. Arbeidstakeren må ha tjenstlig
behov for hver tjeneste som dekkes, og ha adgang til privat bruk
av tjenesten utenfor ordinær arbeidssituasjon. Den forenklede modellen
skal legges til grunn også for næringsdrivende, på samme måte som
etter gjeldende regler.
Den nye sjablongmodellen vil innebære en betydelig
forenkling for arbeidsgiverne sammenlignet med gjeldende modell,
og vil være bedre tilpasset utviklingen i EKOM-markedet. Den vil
også være tilpasset den kommende ordningen etter a-opplysningsloven,
som forutsetter at arbeidsgiverne som hovedregel skal kunne gjennomføre
månedlig innrapportering og forskuddstrekk uten behov for senere korreksjoner.
Regelverket vil også bli enklere å praktisere for arbeidstakere
og skattemyndighetene. Det antas at endringene ikke vil påvirke
provenyet.
Endringene gjennomføres ved å endre departementets
forskrift til skatteloven (FSFIN), skattebetalingsforskriften og
Skattedirektoratets samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt
med virkning fra og med inntektsåret 2014.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre deler regjeringens
forslag om å endre og forenkle regelverket for arbeidsgiverfinansierte
elektroniske kommunikasjonstjenester.
Dette medlem viser i så måte
til representantforslag fra Borghild Tenden og Trine Skei Grande
(Dokument 8:51 S (2011–2012)) om en gjennomgang av sjablonreglene
for beskatning av fri telefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester
– som er den direkte foranledigede årsak til forslaget. Dette
medlem mener imidlertid at det foreslåtte sjablonbeløpet
på 4 400 kroner er for høyt og at mange vil oppleve de nye reglene
som en skatteskjerpelse. Det er stikk i strid med intensjonene i
det nevnte representantforslaget. Dette medlem mener
derfor at 3 700 kroner ville være et mer hensiktsmessig beløp.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til sjablongbeløp når
det gjelder arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester.
Den økonomiske fordelen av rimelige lån i arbeidsforhold,
hvor renten er lavere enn markedsrenten, er en naturalytelse og
skattlegges som lønn. Den skattepliktige rentefordelen settes til
differansen mellom renten som skattyter betaler, og normrenten. Utviklingen
i rentemarkedet kombinert med metoden for å fastsette normrenten
har ført til at normrenten i dag er vesentlig lavere enn selv de
beste boliglånsrentene. Dermed blir det beregnet for liten eller
ingen økonomisk fordel av mange rimelige lån i arbeidsforhold. Det
kan gi skattemessige insentiver både for arbeidsgiver og arbeidstaker
til å benytte rimelig lån i arbeidsforholdet som alternativ til
ordinær lønn. På den måten reduseres grunnlaget for arbeidsgiveravgift
og skatt på ordinær lønn.
Regjeringen vil på denne bakgrunn øke påslaget i
normrenten fra 0,5 til 1 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer
bedre med ordinære renter på boliglån.
Økningen av påslaget gjennomføres ved å vedta en
endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven og vil
påvirke normrenten fra 1. mars 2014.
Normrenten er den laveste renten en arbeidsgiver kan
tilby på lån til arbeidstaker uten at det må betales skatt. En for
lav normrente fører til mangelfull beskatning av rentefordelen ved
rimelige lån i arbeidsforhold.
Normrenten er basert på renten på statskasseveksler
med kort løpetid tillagt et påslag på 0,5 prosentenhet. Normrenten
bør i prinsippet tilsvare den beste boliglånsrenten i det ordinære
boliglånsmarkedet. En viss margin opp til markedsrenten vil være hensiktsmessig
for å unngå at normrenten i perioder med betydelige rentesvingninger
kommer vesentlig over markedsrenten.
Renten har imidlertid i lange perioder ligget
betydelig under de beste boliglånsrentene i det åpne markedet. Avviket
har vært særlig stort etter 2009.
Regjeringen Stoltenberg II ville øke påslaget
i normrenten fra 0,5 til 1 prosentenhet. Selv med regjeringen Stoltenberg
IIs økning vil normrenten ligge langt under gode boliglånsrenter
i det åpne markedet. Regjeringen vil derfor øke påslaget ytterligere
med 0,25 prosentenhet, slik at påslaget i normrenten blir 1,25 prosentenheter.
Med dette påslaget ville dagens normrente vært 2,75 prosent, dvs.
fortsatt lavere enn de beste lånerentene, som er om lag 3,5 til
3,8 prosent.
Arbeidstakere med lån i arbeidsforhold som er knyttet
til normrenten, vil få økt rentebelastning. Det gjelder blant annet
boliglånsrenten i Statens pensjonskasse (SPK).
Økningen i påslaget i normrenten gjennomføres ved
å endre skattelovforskriften. Departementet vil endre forskriften
med virkning fra 1. januar 2014. Dette innebærer at normrenten vil
bli påvirket fra mars 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet viser til at normrenten
i lange perioder har ligget betydelig under de beste boliglånsrentene
i det åpne markedet, og at avviket har vært særlig stort etter 2009. Flertallet viser
til at normrenten med regjeringens forslag til påslag fortsatt vil
ligge lavere enn de beste lånerentene. Flertallet viser
til at en for lav normrente fører til mangelfull beskatning av rentefordelen
ved rimelige lån i arbeidsforhold, og en uforholdsmessig stor favorisering
av statlige utlånsordninger på bekostning av private banker. Flertallet viser
til at for gunstige statlige utlånsordninger til offentlig ansatte
også kan hindre mobilitet i arbeidsmarkedet mellom offentlig og
privat sektor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
normrenten i lang tid har ligget betydelig under de beste boliglånsrentene
i det åpne markedet. Disse medlemmer viser videre
til Prop. 1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg
IIs forslag om å øke påslaget i normrenten med 0,5 prosentenheter. Disse
medlemmer går imot en ytterligere økning på 0,25 prosentenheter
slik regjeringen foreslår.
Arbeidsgivers lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem
og fritidsbolig og i frivillige organisasjoner gjelder ikke når
de samlede lønnsutbetalingene til én og samme person er lavere enn
4 000 kroner i løpet av inntektsåret. Arbeidsgiver kan for eksempel
utbetale inntil 4 000 kroner til én og samme barnevakt i løpet av
inntektsåret uten å måtte innberette beløpet til ligningsmyndighetene.
Grensene gjelder ikke dersom mottakeren driver næringsvirksomhet.
Grensene for lønnsoppgaveplikt er fortsatt relativt
lave sammenlignet med det som regnes som vanlige, mindre utgifter
for denne typen tjenester. På den andre siden kan det være en ulempe
ved å øke beløpsgrensene at det blir mer attraktivt å organisere
denne typen småjobber utenfor skattesystemet. Regjeringen vil etter
en samlet vurdering øke grensene for lønnsoppgaveplikt ved arbeid
i hjem og fritidsbolig og i frivillige organisasjoner fra 4 000
til 6 000 kroner.
Endringene gjennomføres i forskrift av 17. september
2013 nr. 1092 Samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre er
glad for at regjeringen endelige foreslår å øke grensene for lønnsoppgaveplikt
for frivillige organisasjoner og ved arbeid i hjem og fritidsbolig.
Dette er forslag Venstre har fremmet ved hver eneste budsjettbehandling
de siste årene. Dette medlem mener imidlertid at
grensene burde vært hevet ytterligere til 8 000 kroner.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til endring
i grenser for lønnsoppgaveplikt.
Satsen for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen
bil på tjenestereiser fastsettes i forhandlinger mellom staten og
arbeidstakerorganisasjonene i staten. Satsen blir i praksis benyttet
i store deler av arbeidslivet. Fra 2011 har grensen for skattefrihet
blitt fastsatt i statsbudsjettet, løsrevet fra forhandlingene.
De skattefrie satsene skal i utgangspunktet
fastsettes slik at et eventuelt overskudd av godtgjørelsen blir
behandlet som skattepliktig lønn. Departementets beregninger viser
at satsene gir et visst overskudd. Årlig kjøres det et stort antall
kilometer som godtgjøres med statens satser. Dette medfører at det blir
beregnet en stor skatteutgift av skattefri kilometergodtgjørelse,
jf. omtale i vedlegg 1. Etter en helhetsvurdering har departementet
kommet til at de framforhandlede satsene for kilometergodtgjørelse som
gjelder fra 1. januar 2014, bør kunne benyttes uten at det utløser
skatteplikt. De skattemessige beløpsgrensene foreslås derfor økt
i tråd med forhandlingsresultatet. Det innebærer at den skattefrie
satsen for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil holdes nominelt
uendret på 4,05 kroner per km for reiser inntil 10 000 km og økes
fra 3,40 kroner per km til 3,45 kroner per km for reiser utover
10 000 km.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Skattytere med store utgifter på grunn av sykdom eller
annen varig svakhet fikk til og med inntektsåret 2011 fradrag for
sykdomsutgiftene i alminnelig inntekt dersom utgiftene utgjorde
minst 9 180 kroner og kunne dokumenteres eller sannsynliggjøres.
I tråd med forslaget i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter
og toll 2012 vedtok Stortinget å oppheve særfradraget for store
sykdomsutgifter fra og med inntektsåret 2012. Av hensyn til de skattyterne
som hadde tilpasset seg fradraget over flere år, ble det gitt overgangsregler
som faser ut fradraget gradvis. I 2015 vil ordningen være fullt
utfaset. Nærmere regler om utfasingen er gitt i forskrift 30. mars
2012 nr. 270 om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter.
Utfasingen av særfradraget skjer ved en kombinasjon
av flere tiltak. For det første gis fradrag for inntektsårene 2012
til 2014 bare til skattytere som fikk fradraget for både inntektsåret
2010 og inntektsåret 2011. Fradragsordningen ble dermed stengt for
nye skattytere fra og med inntektsåret 2012. For det andre er utgifter
til tannbehandling, transport og bolig tatt ut av ordningen fra
2012. For det tredje trappes fradragets størrelse gradvis ned ved
at det gis fradrag for 67 prosent av fradragsberettiget beløp for 2013
og 33 prosent for 2014.
Reduksjonen i fradraget motsvares av styrking av
eksisterende ordninger med tilsvarende formål på budsjettets utgiftsside,
i 2012-budsjettet anslått til 363 mill. kroner for hele utfasingsperioden.
For 2012 ble det blant annet gitt midler til
å styrke folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling, Husbankens
tilskuddsordning til etablering og tilpasning av bolig og til bilstønadsordningen
for barn og unge. For 2013 er det bevilget ytterligere midler til tannbehandling
og til tilpasning av bolig. Det er også gitt midler til å gjøre
ordningen med arbeids- og utdanningsreiser permanent og landsdekkende.
Regjeringen Stoltenberg II har i budsjettet for 2014 foreslått at
til sammen 47 mill. kroner fordeles med 30 mill. kroner til en trygdeordning
for personer som er tannløse i underkjeven, 10 mill. kroner til
økt refusjon av tannbehandling til dem med særskilte medisinske
lidelser og 7 mill. kroner til økt tilskudd til tilpasning av bolig.
Ved full avvikling av særfradraget vil det for 2015 gjenstå om lag
58 mill. kroner til utvidelser av ordninger på utgiftssiden, og
det er varslet å bruke om lag 50 mill. kroner til å forbedre ordningen
med legemidler på individuell refusjon.
I regjeringserklæringen slås det fast at særfradraget
for store sykdomsutgifter skal videreføres på 2013-nivå. Særfradragsordningen
slik den var utformet, er imidlertid et eksempel på at skattesystemet egner
seg dårlig for kompliserte fradragsordninger der en ikke kan basere
seg på innrapportering av tredjepartsopplysninger. Ordningen har
vært svært krevende å forholde seg til for både skattyterne og skattemyndighetene.
Skatteetaten har anslått at 100 årsverk har vært brukt på denne
ordningen alene.
Regjeringen vil derfor utrede en ny fradragsordning.
Ordningen skal ha samme økonomiske omfang som det særfradraget har
i 2013, men være innrettet med sikte på at flere funksjonshemmede
kan komme inn i arbeidslivet. Det er viktig at en ny ordning er
enkel å forholde seg til for skattyterne og enkel å administrere
for ligningsmyndighetene.
Inntil en ny ordning er ferdig utredet vil regjeringen
videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter med de reglene
som gjelder i 2013. Dette innebærer i utgangspunktet at regjeringen
Stoltenberg IIs forslag til økninger på budsjettets utgiftsside
i 2014 som er direkte koblet til utfasingen, trekkes. En videreføring
av særfradraget for sykdomsutgifter på 2013-nivå får dermed i utgangspunktet
ingen provenyvirkning.
Om lag 10 mill. kroner av den bokførte virkningen
på skattesiden av utfasingen av særfradragsordningen i 2013 kommer
i 2014. I tillegg sikrer omprioriteringer under tannhelsefeltet
at de foreslåtte bevilgningene til tannhelsetiltak videreføres.
Den foreslåtte utgiftsøkningen til styrking av tilskudd til tilpasning
av bolig trekkes. For en nærmere omtale av hvordan endringene påvirker
utgiftssiden vises det til omtalen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
under omtalen av Helse- og omsorgsdepartementet (kap. 2711 post
72) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (kap. 581 post 79).
Videreføring av særfradraget med de reglene
som gjelder for inntektsåret 2013 gjennomføres av Finansdepartementet
ved endring i forskrift 30. mars 2012 nr. 270 om utfasing av særfradraget
for store sykdomsutgifter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet viser til at regjeringen
i Sundvolden-erklæringen slår fast at fradrag for store sykdomsutgifter
skal videreføres på 2013-nivå. Flertallet mener at
dette er viktig, fordi en utfasing slik regjeringen Stoltenberg
II la opp til innebærer betydelig økte utgifter for mange og svekker
muligheten for å delta i arbeidslivet. Flertallet er
glad for at regjeringen vil utrede en ny og enklere fradragsordning
med tilsvarende omfang som det særfradraget har i 2013, og at særfradraget
for store sykdomsutgifter videreføres for 2014 med de reglene som
gjelder i 2013.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag
til særfradrag for store sykdomsutgifter.
Skattørene fastsettes innenfor et samlet opplegg for
kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene,
endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner
og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.
I kommuneproposisjonen for 2014 ble det signalisert
at skattørene for 2014 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene
for kommunesektoren skal utgjøre 40 prosent av de samlede inntektene.
For å oppnå dette foreslås det å redusere de kommunale skattørene
med 0,2 prosentenhet fra 2013 til 2014, mens de fylkeskommunale
skattørene for personlig skattytere kan holdes på samme nivå som
i 2013. Dette opplegget innebærer at den samlede realveksten i kommunesektorens
frie inntekter blir om lag likt fordelt mellom skatter og rammeoverføringer.
Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt
fra 13,75 prosent i 2013 til 13,95 prosent i 2014, dvs. en økning
med 0,2 prosentenhet. Samlet skatt på alminnelig inntekt fra personlige
skattytere utgjør dermed 28 prosent. Det vises til forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-2 og § 3-8.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å redusere
de kommunale skattørene med 0,2 prosentenhet fra 2013 til 2014,
ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre
40 prosent av de samlede inntektene. Regjeringen opprettholder dette
forslaget. Dette innebærer at forslaget om å redusere satsen på
alminnelig inntekt med en prosentenhet reduserer fellesskatten til
staten tilsvarende. Fellesskatten til staten settes dermed til 12,95
prosent (9,45 prosent i Finnmark og Nord-Troms).
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2014 § 3-2.
Regjeringen vil i 2014 starte et omfattende
arbeid med en kommunereform. Regjeringen vil komme nærmere tilbake
til dette i kommuneproposisjonen for 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag
i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at regjeringen i Sundvolden-erklæringen
varslet at den enkelte kommune skal få beholde mer av sine egne skatteinntekter. Disse
medlemmer ser at det ikke var mulig å gjøre store endringer
i kommunenes inntektssystem i løpet av de få ukene regjeringen hadde
på å utarbeide tilleggsproposisjonen, og ser frem til at Sundvolden-erklæringen
følges opp i fremtidige kommuneøkonomiproposisjoner og statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder Stoltenberg II-regjeringens forslag
til fellesskatt til staten.
I revidert nasjonalbudsjett for 2013 varslet
regjeringen at lavere skattesats på alminnelig inntekt skal motsvares
av en økning på 1 prosentenhet i særskatten for petroleumsvirksomhet
og i grunnrenteskatten for vannkraftanlegg. Disse satsene økes dermed
til henholdsvis 51 og 31 prosent. Samlet marginalskatt i særskattesystemene
videreføres da uendret.
For grunnrenteskattepliktige vannkraftverk anslås
endringen å redusere ordinær skatt med 200 mill. kroner påløpt,
mens økt grunnrenteskatt anslås å øke provenyet med om lag 150 mill.
kroner påløpt i 2014. Nettoendringen for grunnrenteskattepliktige
vannkraftverk anslås dermed til en lettelse på om lag 50 mill. kroner
påløpt i 2014, bokført i 2015.
I petroleumsvirksomheten anslås endringene i skattesats
å redusere ordinær skatt med 2 400 mill. kroner påløpt, mens økt
særskattesats anslås å øke provenyet med 2 050 mill. kroner påløpt.
Endringen av skattesatser gir dermed et netto provenytap, for 2014
anslått til om lag 350 mill. kroner påløpt og 175 mill. kroner bokført.
Siden begge skatter inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten,
reduseres overføringen til Statens pensjonsfond utland tilsvarende.
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2014 § 3-4 og § 4-2. Øvrige bestemmelser i Stortingets
skattevedtak kapittel 4 om skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. foreslås videreført for inntektsåret 2014.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.