Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom disse partiene innebærer at punktet
i samarbeidsavtalen om å styrke fradragsordningen for gaver til
frivillige organisasjoner følges opp allerede i 2014 ved at skattefradraget for
gaver til frivillige organisasjoner økes fra 12 000 til 16 800 kroner.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 femte ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 16 800 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2014.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at frivillige og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom
mennesker på en måte som styrker demokratiet og mobiliserer individuell
skaperkraft og omsorg. Det sivile samfunn representerer en selvstendig
pilar i samfunnet, ved siden av stat og marked.
Dette medlem viser til at fradraget
for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finansieringen
av frivilligheten på, som utvilsomt har utløst vekst i gavene til
disse organisasjonene. Dette medlem mener at det
er langt bedre å la de frivillige få beholde mer midler selv, i
stedet for å være avhengig av statlige overføringer. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for
2014 jf. Innst. 2 S (2013–2014) og Innst. 3 S (2013–2014) hvor Venstre
foreslo at fradragsrammen økes til 25 000 kroner for gaver fra privatpersoner
og til 100 000 kroner for gaver fra bedrifter.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
stemme subsidiært for avtalens forslag om å øke fradragsrammen for
gaver fra privatpersoner til 16 800 kroner. Dette medlem vil
heller ikke fremme konkrete lovendringsforslag i denne innstilling som
vil være i strid med Stortingets behandling av Innst. 2 S (2013–2014)
og fastsetting av rammeområde 21.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom disse partiene hvor det foreslås fritak
for merverdiavgift ved leasing av elbil og kjøp av batteri til elbil.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-6 første ledd skal lyde:
(1) Omsetning og leasing av
kjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, er fritatt
for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som omfattes
av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i
og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
§ 6-6 annet ledd skal lyde:
(2) Omsetning av batteri
til kjøretøy som nevnt i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 6-6 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Departementet kan gi
forskrift om hva som menes med leasing av kjøretøy etter første
ledd og batteri til kjøretøy etter annet ledd.
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første og annet ledd og
§ 6-15.
II
Endringene under I gjelder fra den tid Kongen bestemmer.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2014 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Dette medlem viser videre til
at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever dagens regelverk
knyttet til forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagens regelverk
må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent, basert på antatt/historisk
inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen kan skatteoppkrever
utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende terminer av
forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele inntektsåret
selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.
Dette er en praksis dette medlem er
sterkt skeptisk til. Dette medlem mener at selvstendig
næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også
på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt opptjenes,
og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2014.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at verken universiteter, høyskoler, statlige forskningsinstitutter
eller utenlandsk forskning har skatteplikt. Det er derfor svært
urimelig og konkurransevridende dersom de private forskningsinstituttene
fortsatt skal pålegges skatt. Dette medlem viser
til at disse tidligere har hatt unntak for skatteplikt, men at rettstilstanden på
området nå er uklar. Dette medlem foreslår derfor
at det innføres et generelt unntak for skatteplikt for forskningsinstitutt
som utfører allmenn tilgjengelig forskning jf. intensjonene i Dokument
nr. 8:64 (2007–2008).
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning
fra staten, jf. Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter.
Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes
i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det
samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum skal overføres
fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets
ikke-økonomiske aktiviteter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2014.»