Nedenfor følger en samlet oversikt over regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2014, slik det framgår av Prop. 1
S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
90–99-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet.
Nye departementsbetegnelser gjelder fra 1. januar 2014,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Oversikt over regjeringens
forslag under rammeområde 16 Kirke, utdanning og forskning
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 |
| | | |
Utgifter i hele
kroner |
|
Kunnskapsdepartementet |
| | | |
200 | | Kunnskapsdepartementet | 268 196 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 253 967 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 542 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 2 687 000 |
220 | | Utdanningsdirektoratet | 465 759 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 258 822 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 153 231 000 |
| 70 | Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 | 53 706 000 |
221 | | Foreldreutvalgene
for grunnopplæringen og barnehagene | 14 548 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 14 548 000 |
222 | | Statlige grunn- og
videregående skoler og grunnskoleinternat | 90 774 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 89 363 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 411 000 |
223 | | Sametinget | 39 043 000 |
| 50 | Tilskudd til Sametinget | 39 043 000 |
224 | | Senter for IKT i utdanningen | 91 664 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 58 798 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 32 866 000 |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | 1 751 106 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 21 382 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 89 773 000 |
| 60 | Tilskudd til landslinjer | 191 091 000 |
| 62 | Tilskudd til de kommunale sameskolene
i Snåsa og Målselv | 22 290 000 |
| 63 | Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres | 57 533 000 |
| 64 | Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere
og barn av asylsøkere | 155 542 000 |
| 65 | Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres | 579 300 000 |
| 66 | Tilskudd til leirskoleopplæring | 45 433 000 |
| 67 | Tilskudd til opplæring i finsk | 8 136 000 |
| 68 | Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen | 246 870 000 |
| 69 | Kompensasjon for investeringskostnader
ved grunnskolereformen | 227 538 000 |
| 70 | Tilskudd til opplæring av lærlinger
og lærekandidater med spesielle behov | 48 798 000 |
| 71 | Tilskudd til utvikling av musikk- og
kulturskolene | 17 876 000 |
| 72 | Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram
og organisasjoner | 5 604 000 |
| 73 | Tilskudd til studieopphold i utlandet | 10 726 000 |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner | 23 214 000 |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | 1 903 310 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 781 723 000 |
| 22 | Videreutdanning for ledere og skoleledere | 563 600 000 |
| 50 | Nasjonale sentre i grunnopplæringen | 93 559 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner | 38 432 000 |
| 62 | Tilskudd for økt lærertetthet | 372 168 000 |
| 70 | Tilskudd til NAROM | 7 668 000 |
| 71 | Tilskudd til vitensentre | 44 090 000 |
| 72 | Tilskudd til utviklingsprosjekter i
grunnopplæringen | 2 070 000 |
227 | | Tilskudd til særskilte
skoler | 125 363 000 |
| 60 | Tilskudd til Moskvaskolen og Murmanskskolen | 2 111 000 |
| 61 | Tilskudd til voksenopplæring i Andebu
kommune | 4 797 000 |
| 62 | Tilskudd til Fjellheimen leirskole | 5 716 000 |
| 70 | Tilskudd til Den franske skolen i Oslo | 7 121 000 |
| 71 | Tilskudd til internatdriften ved Krokeide
videregående skole | 24 615 000 |
| 72 | Tilskudd til Røde Kors Nordisk United
World College | 31 045 000 |
| 73 | Tilskudd til opplæring i Kenya | 1 309 000 |
| 74 | Tilskudd til Signo og Briskeby | 38 649 000 |
| 75 | Tilskudd til opplæring i rusinstitusjoner | 10 000 000 |
228 | | Tilskudd til private
skoler mv. . | 3 665 955 000 |
| 70 | Private grunnskoler, overslagsbevilgning | 1 601 993 000 |
| 71 | Private videregående skoler, overslagsbevilgning | 1 410 920 000 |
| 72 | Private skoler godkjent etter kap. 4
i voksenopplæringsloven,
overslagsbevilgning | 148 666 000 |
| 73 | Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning | 111 458 000 |
| 74 | Private videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning | 25 858 000 |
| 75 | Private skoler for funksjonshemmede
elever, overslagsbevilgning | 224 305 000 |
| 76 | Andre private skoler, overslagsbevilgning | 45 272 000 |
| 77 | Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning | 12 688 000 |
| 78 | Kompletterende undervisning | 43 360 000 |
| 79 | Toppidrett | 38 964 000 |
| 80 | Privatskoleorganisasjoner | 691 000 |
| 81 | Elevutveksling til utlandet | 1 780 000 |
229 | | Statens fagskole for
gartnere og blomsterdekoratører | 23 874 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 22 778 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 096 000 |
230 | | Statlig spesialpedagogisk
støttesystem | 690 217 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 623 407 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 58 410 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 8 400 000 |
252 | | EUs utdannings- og
ungdomsprogram | 290 360 000 |
| 70 | Tilskudd | 290 360 000 |
253 | | Folkehøyskoler | 743 343 000 |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 737 519 000 |
| 71 | Tilskudd til Folkehøgskolerådet | 4 533 000 |
| 72 | Tilskudd til nordiske folkehøyskoler | 1 291 000 |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | 229 719 000 |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 195 671 000 |
| 71 | Tilskudd til nettskoler | 15 700 000 |
| 72 | Tilskudd til studiesentre | 6 342 000 |
| 73 | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner | 12 006 000 |
255 | | Tilskudd til freds-
og menneskerettssentre | 139 623 000 |
| 70 | Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter | 30 170 000 |
| 71 | Falstadsenteret | 17 064 000 |
| 72 | Stiftelsen Arkivet | 6 831 000 |
| 73 | Nansen Fredssenter | 5 682 000 |
| 74 | Narviksenteret, kan
overføres | 70 048 000 |
| 75 | Det europeiske Wergelandsenteret | 7 623 000 |
| 76 | Raftostiftelsen | 2 205 000 |
256 | | Vox, nasjonalt fagorgan
for kompetansepolitikk | 67 653 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 51 132 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 16 521 000 |
257 | | Program for basiskompetanse
i arbeidslivet | 140 104 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 | 5 511 000 |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | 134 593 000 |
258 | | Tiltak for livslang
læring | 91 146 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 5 488 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1 | 55 658 000 |
| 60 | Tilskudd til karriereveiledning | 30 000 000 |
260 | | Universiteter og høyskoler | 29 243 417 000 |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler | 28 101 645 000 |
| 70 | Private høyskoler | 1 141 772 000 |
270 | | Internasjonal mobilitet
og sosiale formål for studenter | 452 591 000 |
| 71 | Tilrettelegging for internasjonal mobilitet | 16 174 000 |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | 77 436 000 |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres | 358 981 000 |
276 | | Fagskoleutdanning | 69 679 000 |
| 72 | Annen fagskoleutdanning | 69 679 000 |
280 | | Felles enheter | 457 034 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 75 646 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 000 |
| 50 | Senter for internasjonalisering av utdanning | 67 016 000 |
| 51 | Drift av nasjonale fellesoppgaver | 146 896 000 |
| 71 | Tilskudd til UNIS | 117 935 000 |
| 72 | Tilskudd til UNINETT | 25 626 000 |
| 73 | Tilskudd til NORDUnet, kan
overføres | 23 905 000 |
281 | | Felles tiltak for
universiteter og høyskoler | 457 639 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 70 | 160 216 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 61 523 000 |
| 50 | Tilskudd til Norges forskningsråd | 101 849 000 |
| 70 | Andre overføringer, kan
nyttes under post 1 | 47 236 000 |
| 73 | Tilskudd til internasjonale programmer | 71 060 000 |
| 78 | Tilskudd til Universitets- og høgskolerådet | 15 755 000 |
283 | | Meteorologiformål | 346 620 000 |
| 50 | Meteorologisk institutt | 290 629 000 |
| 72 | Internasjonale samarbeidsprosjekter | 55 991 000 |
284 | | De nasjonale forskningsetiske
komiteene | 17 236 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 17 236 000 |
285 | | Norges forskningsråd | 2 996 629 000 |
| 52 | Forskningsformål | 1 414 725 000 |
| 53 | Overordnede forskningspolitiske prioriteringer | 1 003 605 000 |
| 54 | Forskningsinfrastruktur av nasjonal,
strategisk interesse | 299 363 000 |
| 55 | Administrasjon | 278 936 000 |
287 | | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | 488 440 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71 | 10 803 000 |
| 53 | NUPI | 4 494 000 |
| 56 | Ludvig Holbergs minnepris | 9 729 000 |
| 57 | Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige
forskningsinstitutter | 191 478 000 |
| 60 | Regionale forskningsfond, tilskudd til
forskning | 219 000 000 |
| 71 | Tilskudd til andre private institusjoner | 39 268 000 |
| 73 | Niels Henrik Abels matematikkpris | 13 668 000 |
288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | 1 593 468 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 707 000 |
| 72 | Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner | 206 002 000 |
| 73 | EUs rammeprogram for forskning, kan overføres | 1 347 234 000 |
| 74 | Det europeiske instituttet for innovasjon
og teknologi, kan overføres | 11 511 000 |
| 75 | UNESCO-kontingent | 18 909 000 |
| 76 | UNESCO-formål | 3 105 000 |
|
Kulturdepartementet |
| | | |
310 | | Tilskudd til trossamfunn
m.m . | 278 818 000 |
| 60 | Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom | 10 330 000 |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning | 252 943 000 |
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg, kan overføres | 9 622 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 5 923 000 |
340 | | Den norske kirke | 1 710 499 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 155 716 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 069 000 |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | 82 035 000 |
| 75 | Trosopplæring, kan
overføres, kan nyttes under post 1 | 278 479 000 |
| 77 | Tilskudd til virksomhet i Den norske
kirke | 152 200 000 |
| 79 | Til disposisjon | 5 000 000 |
342 | | Kirkebygg og gravplasser | 125 815 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 70 | 54 750 000 |
| 60 | Rentekompensasjon kirkebygg, kan overføres | 60 400 000 |
| 70 | Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg
og gravplasser | 10 665 000 |
|
Nærings- og fiskeridepartementet |
| | | |
920 | | Norges forskningsråd | 1 887 340 000 |
| 50 | Tilskudd | 1 522 000 000 |
| 51 | Tilskudd til marin forskning | 238 450 000 |
| 52 | Basisbevilgning primærnæringsinstitutter | 126 890 000 |
925 | | Havforskningsinstituttet | 666 810 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 363 340 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 297 470 000 |
| 70 | Erstatningsutbetaling | 6 000 000 |
926 | | Drift av forskningsfartøyene | 509 230 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 132 480 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 76 750 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 300 000 000 |
927 | | NIFES | 164 500 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 77 850 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 86 650 000 |
928 | | Marin forskning og
utvikling | 331 330 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 151 000 000 |
| 50 | Tilskudd Veterinærinstituttet | 47 130 000 |
| 70 | Tilskudd til sjømat- og rekrutteringstiltak, kan overføres | 10 350 000 |
| 71 | Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres | 6 900 000 |
| 72 | Tilskudd Nofima, kan
overføres | 85 090 000 |
| 74 | Tilskudd marin bioteknologi mv., kan overføres | 27 000 000 |
| 75 | Tilskudd Akvariet i Bergen | 3 860 000 |
|
Landbruks- og matdepartementet |
| | | |
1137 | | Forskning og innovasjon | 419 104 000 |
| 50 | Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd | 242 951 000 |
| 51 | Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd | 167 774 000 |
| 52 | Innovasjonsaktivitet m.m . | 5 000 000 |
| 53 | Omstillingsmidler instituttsektoren
mv . | 3 379 000 |
|
Statsbankene |
| | | |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | 11 447 778 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 45 | 334 991 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 85 220 000 |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning | 5 424 320 000 |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning | 3 140 390 000 |
| 71 | Andre stipend, overslagsbevilgning | 745 268 000 |
| 72 | Rentestøtte, overslagsbevilgning | 961 380 000 |
| 73 | Avskrivninger, overslagsbevilgning | 488 349 000 |
| 74 | Tap på utlån | 259 000 000 |
| 76 | Startstipend for kvotestudenter, overslagsbevilgning | 8 860 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde
16 | 64 495 734 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele
kroner |
|
Inntekter under
departementene |
| | | |
3220 | | Utdanningsdirektoratet | 4 973 000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 3 845 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 1 128 000 |
3222 | | Statlige grunn- og
videregående skoler og grunnskoleinternat | 4 898 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 4 898 000 |
3224 | | Senter for IKT i utdanningen | 1 553 000 |
| 1 | Inntekter fra oppdrag mv. . | 1 553 000 |
3225 | | Tiltak i grunnopplæringen | 73 882 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 73 882 000 |
3229 | | Statens fagskole for
gartnere og blomsterdekoratører | 2 706 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 1 637 000 |
| 61 | Refusjon fra fylkeskommuner | 1 069 000 |
3230 | | Statlig spesialpedagogisk
støttesystem | 73 051 000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 58 410 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 14 641 000 |
3256 | | Vox, nasjonalt fagorgan
for kompetansepolitikk | 11 027 000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 10 698 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 329 000 |
3280 | | Felles enheter | 1 263 000 |
| 1 | Eksterne inntekter NOKUT | 10 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 1 253 000 |
3281 | | Felles tiltak for
universiteter og høyskoler | 10 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 10 000 |
3287 | | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | 219 000 000 |
| 87 | Avkastning - Regionale forskningsfond | 219 000 000 |
3288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | 4 684 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 4 684 000 |
3340 | | Den norske kirke | 79 679 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 42 610 000 |
| 3 | Inntekter ved oppdrag | 37 069 000 |
3342 | | Kirkebygg og gravplasser | 20 927 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 17 467 000 |
| 3 | Leieinntekter m.m. . | 3 460 000 |
3925 | | Havforskningsinstituttet | 297 470 000 |
| 3 | Oppdragsinntekter | 297 470 000 |
3926 | | Drift av forskningsfartøyene | 76 750 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 76 750 000 |
3927 | | NIFES | 86 650 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 86 650 000 |
5310 | | Statens lånekasse
for utdanning | 169 120 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 21 100 000 |
| 29 | Termingebyr | 30 420 000 |
| 89 | Purregebyrer | 117 600 000 |
|
Renter og utbytte
mv. |
| | | |
5617 | | Renter fra Statens
lånekasse for utdanning | 3 868 062 000 |
| 80 | Renter | 3 868 062 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde
16 | 4 995 705 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
16 | 59 500 029 000 |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen,
Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Haugen Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti,
Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre,
Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, har
ved Stortingets vedtak 24. oktober 2013 fått tildelt kapitler under
rammeområde 16 kirke, utdanning og forskning, jf. Innst. 18 S (2013–2014).
Ved vedtak i Stortinget 26. november 2013 er netto utgiftsramme
fastsatt til kr 59 550 729 000, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
Komiteen viser til partienes
respektive merknader om rammeområde 16 kirke, utdanning og forskning
i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2013–2014). Innstillingen
omfatter forslag til statsbudsjett for 2014 fra regjeringen Stoltenberg
II, Prop. 1 S (2013–2014), som ble lagt fram 14. oktober 2013, med
de endringer regjeringen Solberg la fram 8. november 2013, jf. Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Partienes primære alternative budsjettforslag
fra finansinnstillingen er gjengitt under punkt 2.8 nedenfor.
Punkt 6 oppsummerer hvilke endringsforslag det er
flertall for i den foreliggende innstillingen, innenfor den netto
utgiftsrammen Stortinget har vedtatt.
Komiteen viser for øvrig til
merknadene nedenfor, som angir partienes hovedprioriteringer på rammeområde
16 kirke, utdanning og forskning, og til merknadene under de enkelte
kapitler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket 15. november 2013 inngått mellom disse
fire partiene. Budsjettforliket danner grunnlaget for rammene for
budsjettet, og de fire partiene fremmer et felles forslag til vedtak
i Stortinget. Flertallet viser for øvrig til merknadene
i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til svarbrev
22. november 2013 fra Finansdepartementet på spørsmål nr. 132 fra
Stortingets finanskomité. Det framkommer her at det regjeringen
kaller et «taktskifte» innenfor kunnskapspolitikken, i realiteten
gir mindre penger til kunnskap enn det regjeringen Stoltenberg IIs
forslag ville gjort med budsjetteffekt 2015. Satsing på videreutdanning
av lærere og yrkesløft finansieres i realiteten av innsparinger
på kulturskoletimer i SFO, frukt og grønt i skolen og studentvelferd.
Så langt disse medlemmer kjenner til, er Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
den første regjeringen noen sinne som reduserer timetallet til norske
skoleelever.
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 var et
budsjett for kunnskap, verdiskaping, velferd og frihet. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen ikke evnet å prioritere
innenfor 1 114 000 000 000 kroner foreslått i Prop. 1 S (2013–2014),
men måtte ty til økt oljepengebruk for å dekke inn foreslåtte skattekutt.
Økt oljepengebruk for å innfri dyre valgløfter er et høyt spill
i en situasjon der norsk næringsliv nyter godt av at kronekursen
har falt og rentene er lave. Disse medlemmer går
derfor imot regjeringens økte oljepengebruk, med de følgene det
også vil ha for rammeområde 16.
Disse medlemmer er glad for at
norsk skole er på rett vei, og at elevene lærer mer. Dette bekreftes av
internasjonale undersøkelser. PISA-resultatene fra 2009 viser at
norske 10.-klassinger har hatt betydelig framgang siden 2006 i både
lesing, matematikk og naturfag. Denne nivåøkingen kan man også se
i TIMSS- og PIRLS-undersøkelsene fra 2012. Ikke minst er det gledelig
at mange svake elever har styrket sitt læringsnivå. De internasjonale
undersøkelsene tyder på at det ikke bare er de grunnleggende ferdighetene
som har økt, men at også trivselen har økt. Disse medlemmer mener
at resultatene av de internasjonale undersøkelsene bekrefter at
det har vært riktig å legge vekt på tidlig innsats, tilpasset opplæring
og gode læringsmiljøer.
Forskning viser at gode skoleresultater også
henger sammen med blant annet aktivitet og ernæring. Regjeringen
Stoltenberg IIs satsing på en mer helhetlig skoledag har bidratt
til en bedre skolehverdag for elevene: flere timer i norsk, matematikk
og engelsk, fysisk aktivitet, gratis leksehjelp, frukt og grønt
og en gratis kulturskoletime i uken i forbindelse med SFO/skole.
Disse medlemmer er sterkt imot
at regjeringen avvikler frukt- og grønt-ordningen og kulturskoletimen,
og mener det vil svekke den helhetlige skolehverdagen.
Regjeringen Stoltenberg II styrket gratisprinsippet
i norsk skole. Mens elever i videregående opplæring tidligere hadde
store utgifter knyttet til det å gå på videregående opplæring, viser disse
medlemmer til at det fra 2007 trinnvis ble innført gratis
læremidler i videregående opplæring, med full effekt fra høsten
2009.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II har lagt opp til de mest omfattende tiltakene
for fag- og yrkesopplæringen på mange år, med blant annet økt fleksibilitet,
mer yrkesrettet opplæring, tidligere og hyppigere veksling mellom
opplæring i skole og opplæring i bedrift, jf. merknader under kapittel
226. Det er skrevet ny samfunnskontrakt med partene i arbeidslivet
med mål om å skaffe flere lærlingeplasser, og det er satt i gang
Ny GIV, som er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående
opplæring. Satsing på økt gjennomføring i videregående og en bedre
yrkesopplæring står høyt på den utdanningspolitiske dagsordenen
for regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer følger
opp denne satsingen med økt lærlingetilskudd og andre tiltak utover
forslagene i budsjettet fra regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer viser
til at vi gjennomfører denne satsingen både uten andre kutt i utdanningsbudsjettet
eller økt bruk av oljepenger.
Kompetansen til læreren er den enkeltfaktoren som
har mest å si for læringen til elevene dersom man ser bort fra sosial
bakgrunn. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Stoltenberg II har økt den statlige satsingen på etter- og videreutdanning
for lærere formidabelt fra 2005, da den lå på 20 mill. kroner, til
2013 hvor statlig støtte til kompetanseheving lå på nær 500 mill.
kroner. Disse medlemmer viser til at de rød-grønne
partiene gikk til valg på en videre opptrapping av disse midlene
i inneværende periode, og legger derfor inn 312,2 mill. kroner i
økt satsing til dette formålet utover forslaget fra regjeringen
Stoltenberg II. Disse medlemmer viser til at dette
gjøres uten å inndekke denne satsingen med kutt i det øvrige tilbudet
på utdanningsområdet slik flertallet legger opp til.
Det er skoleeieren som har hovedansvaret for kompetanseutvikling
i sektoren. Disse medlemmer mener det likevel er
nødvendig at staten tar ansvar, og øker statens økonomiske bidrag
til etter- og videreutdanning, jf. merknader under kapittel 226.
Disse medlemmer viser også til
at regjeringen Stoltenberg II i 2012 etablerte en egen strategi for
videreutdanning av lærere, Kompetanse for kvalitet 2012–2015.
De store utfordringene våre med klima og fattigdom
kan bare løses om vi utvikler kunnskap, bruker denne kunnskapen
og deler den. Kunnskap er også viktig for å sikre et konkurransedyktig
næringsliv. Forskning, kunnskap og vitenskap er nøkkelen til en trygg
og bedre framtid. Disse medlemmer er derfor glade
for det betydelige forskningsløftet på 32 pst. fra 2005 til 2013,
som tilsvarer 6,7 mrd. kroner, inkludert Skattefunn, under regjeringen
Stoltenberg II.
Disse medlemmer viser til at
tall fra Forskningsbarometeret 2013 viser at Norge i de ti siste
årene har hatt solid vekst på sentrale indikatorer for forskning
og utviklingsarbeid. Evalueringen av Norges forskningsråd i 2012
tegner et positivt bilde av norsk forskning. Forskningsresultatene
holder jevnt over et godt nivå, men det er fortsatt potensial for
å øke kvaliteten.
Forutsigbarhet er avgjørende for god kvalitet
i forskninger. Disse medlemmer mener det er svært
viktig at regjeringen Stoltenberg II sørget for at det nå skal etableres
tiårige nasjonale langtidsplaner for forskning og høyere utdanning.
Tall fra Samordna opptak viser til at tallet
på søkere til høyere utdanning har steget med om lag 50 pst. fra
2000 til 2013, og disse medlemmer viser til at regjeringen
Stoltenberg II i perioden 2006–2019 har finansiert en økning på
om lag 24 800 studieplasser, hvor MNT-fag, helse, skole og barnehage har
vært prioriterte områder.
Disse medlemmer viser også til
at det har i perioden 2006–2014 blitt gitt startbevilgninger til
totalt 15 bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Disse medlemmer viser
til at dette er av avgjørende betydning for god forskningsinfrastruktur
og gode lærings- og arbeidsmiljø.
I et stadig mer presset boligmarked er disse medlemmer glad
for at regjeringen Stoltenberg II oppfylte lovnadene i Soria Moria
2-plattformen, og ga de siste årene tilsagn om bygging og rehabilitering av
om lag 7 800 studentboliger, som utgjør om lag 1 000 boliger i året.
I 2013 ble det gitt tilsagn på om lag 1 500 boliger.
Disse medlemmer viser til at
studiestøtten er prisjustert årlig siden 2007, og at regjeringen
Stoltenberg II har lagt opp til at basisstøtten til studentene skal
utbetales over 11 måneder fra studieåret 2014/2015. 11 måneders
utbetaling av studiestøtte vil være et viktig bidrag for å øke graden
av fullføring på normert tid og redusere det høye frafallet i høyere
utdanning.
Disse medlemmer mener det ikke
er behov for en ytterligere utredning av studentenes levekår, og
synes det er svært beklagelig at regjeringen har avlyst denne viktige
satsingen.
Utdanning er et godt virkemiddel mot arbeidsledighet
og utstøting fra arbeidslivet, og disse medlemmer er
derfor tilfreds med at 36 000 voksne har fått tilbud om opplæring
gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA).
Tros- og livssynsfrihet er en ukrenkelig menneskerett
og en grunnleggende demokratisk verdi. Disse medlemmer viser
til at trosopplæringsreformen skal stimulere til identitetsbygging
og forståelse av egen kultur og tradisjoner, noe som også er viktig i
møte med andre livssyn, kulturer og tradisjoner. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenberg II sørget for en fullfinansiering
av reformen, slik at alle menighetene i 2014 innlemmes i reformen.
Disse medlemmer viser også til
at det er satt av midler til flere diakonstillinger og til rentekompensasjonsordningen
for istandsetting av kirkebygg.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader innenfor det enkelte kapittel.
Disse medlemmer viser også til
Innst. 2 S (2013–2014) og rød-grønt forslag til bevilgning på rammeområde
16. Innenfor denne rammen ville disse medlemmer gjort
følgende bevilgninger:
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | A, Sp, SV (Finansinnst.) | AP, Sp og SV (Kuf-komité) |
| | | | | | |
Utgifter rammeområde
16 |
200 | | Kunnskapsdepartementet | 268 196 000 (0) | 268 196 000 | 263 496 000 (-4 700 000) | 258 196 000 (-5 300 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 253 967 000 (0) | 253 967 000 | 249 267 000 (-4
700 000) | 243 967 000 (-5 300
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 542 000 (0) | 11 542 000 | 11 542 000 (0) | 11 542 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 2 687 000 (0) | 2 687 000 | 2 687 000 (0) | 2 687 000 |
220 | | Utdanningsdirektoratet | 465 759 000 (0) | 465 759 000 | 465 759 000 (0) | 450 759 000 (-15 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 258 822 000 (0) | 258 822 000 | 258 822 000 (0) | 248 822 000 (-10 000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 153 231 000 (0) | 153 231 000 | 153 231 000 (0) | 148 231 000 (-5 000 000) |
| 70 | Tilskudd til læremidler mv. | 53 706 000 (0) | 53 706 000 | 53 706 000 (0) | 53 706 000 |
221 | | Foreldreutvalgene
for grunnopplæringen og barnehagene | 14 548 000 (0) | 14 548 000 | 14 548 000 (0) | 14 548 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 14 548 000 (0) | 14 548 000 | 14 548 000 (0) | 14 548 000 |
222 | | Statlige grunn- og
videregående skoler og grunnskoleinternat | 90 885 000 (+111 000) | 90 774 000 | 90 885 000 (+111 000) | 90 885 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 89 474 000 (+111
000) | 89 363 000 | 89 474 000 (+111
000) | 89 474 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 1 411 000 (0) | 1 411 000 | 1 411 000 (0) | 1 411 000 |
223 | | Sametinget | 39 043 000 (0) | 39 043 000 | 39 043 000 (0) | 39 043 000 |
| 50 | Tilskudd til Sametinget | 39 043 000 (0) | 39 043 000 | 39 043 000 (0) | 39 043 000 |
224 | | Senter for IKT i
utdanningen | 91 664 000 (0) | 91 664 000 | 91 664 000 (0) | 91 664 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 58 798 000 (0) | 58 798 000 | 58 798 000 (0) | 58 798 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 32 866 000 (0) | 32 866 000 | 32 866 000 (0) | 32 866 000 |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | 1 150 112 000 (-600 994 000) | 1 751 106 000 | 1 172 112 000 (-578 994 000) | 1 172 112 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 21 382 000 (0) | 21 382 000 | 21 382 000 (0) | 21 382 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 89 773 000 (0) | 89 773 000 | 89 773 000 (0) | 89 773 000 |
| 60 | Tilskudd til landslinjer | 191 091 000 (0) | 191 091 000 | 191 091 000 (0) | 191 091 000 |
| 62 | Tilskudd til de kommunale sameskolene
i Snåsa og
Målselv | 22 290 000 (0) | 22 290 000 | 22 290 000 (0) | 22 290 000 |
| 63 | Tilskudd til samisk i grunnopplæringen | 57 533 000 (0) | 57 533 000 | 57 533 000 (0) | 57 533 000 |
| 64 | Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere
og barn av asylsøkere | 143 848 000 (-11
694 000) | 155 542 000 | 165 848 000 (+10
306 000) | 165 848 000 |
| 65 | Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg | 0 (-579 300
000) | 579 300 000 | 0 (-579 300
000) | 0 |
| 66 | Tilskudd til leirskoleopplæring | 45 433 000 (0) | 45 433 000 | 45 433 000 (0) | 45 433 000 |
| 67 | Tilskudd til opplæring i finsk | 8 136 000 (0) | 8 136 000 | 8 136 000 (0) | 8 136 000 |
| 68 | Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen | 246 870 000 (0) | 246 870 000 | 246 870 000 (0) | 246 870 000 |
| 69 | Kompensasjon for investeringskostnader
ved grunnskolereformen | 227 538 000 (0) | 227 538 000 | 227 538 000 (0) | 227 538 000 |
| 70 | Tilskudd til opplæring av lærlinger
og lærekandidater med spesielle behov | 38 798 000 (-10
000 000) | 48 798 000 | 38 798 000 (-10
000 000) | 38 798 000 |
| 71 | Tilskudd til utvikling av musikk- og
kulturskolene | 17 876 000 (0) | 17 876 000 | 17 876 000 (0) | 17 876 000 |
| 72 | Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram
og organisasjoner | 5 604 000 (0) | 5 604 000 | 5 604 000 (0) | 5 604 000 |
| 73 | Tilskudd til studieopphold i utlandet | 10 726 000 (0) | 10 726 000 | 10 726 000 (0) | 10 726 000 |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner | 23 214 000 (0) | 23 214 000 | 23 214 000 (0) | 23 214 000 |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | 1 623 116 000 (-280 194 000) | 1 903 310 000 | 1 883 316 000 (-19 994 000) | 1 913 916 000 (+30 600 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 077 129 000 (+295
406 000) | 781 723 000 | 1 332 329 000 (+550
606 000) | 1 359 929 000 (+27 600 000) |
| 22 | Videreutdanning for ledere og skoleledere | 0 (-563 600
000) | 563 600 000 | 0 (-563 600
000) | 0 |
| 50 | Nasjonale sentre i grunnopplæringen | 84 559 000 (-9
000 000) | 93 559 000 | 89 559 000 (-4
000 000) | 89 559 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner | 38 432 000 (0) | 38 432 000 | 38 432 000 (0) | 38 432 000 |
| 62 | Tilskudd for økt lærertetthet | 372 168 000 (0) | 372 168 000 | 372 168 000 (0) | 372 168 000 |
| 70 | Tilskudd til NAROM | 7 668 000 (0) | 7 668 000 | 7 668 000 (0) | 7 668 000 |
| 71 | Tilskudd til vitensentre | 41 090 000 (-3
000 000) | 44 090 000 | 41 090 000 (-3
000 000) | 44 090 000 (+3
000 000) |
| 72 | Tilskudd til utviklingsprosjekter i
grunnopplæringen | 2 070 000 (0) | 2 070 000 | 2 070 000 (0) | 2 070 000 |
227 | | Tilskudd til særskilte
skoler | 125 363 000 (0) | 125 363 000 | 125 363 000 (0) | 125 363 000 |
| 60 | Tilskudd til Moskvaskolen og Murmanskskolen | 2 111 000 (0) | 2 111 000 | 2 111 000 (0) | 2 111 000 |
| 61 | Tilskudd til voksenopplæring i Andebu
kommune | 4 797 000 (0) | 4 797 000 | 4 797 000 (0) | 4 797 000 |
| 62 | Tilskudd til Fjellheimen leirskole | 5 716 000 (0) | 5 716 000 | 5 716 000 (0) | 5 716 000 |
| 70 | Tilskudd til Den franske skolen i Oslo | 7 121 000 (0) | 7 121 000 | 7 121 000 (0) | 7 121 000 |
| 71 | Tilskudd til internatdriften ved Krokeide
videregående skole | 24 615 000 (0) | 24 615 000 | 24 615 000 (0) | 24 615 000 |
| 72 | Tilskudd til Røde Kors Nordisk United
World College | 31 045 000 (0) | 31 045 000 | 31 045 000 (0) | 31 045 000 |
| 73 | Tilskudd til opplæring i Kenya | 1 309 000 (0) | 1 309 000 | 1 309 000 (0) | 1 309 000 |
| 74 | Tilskudd til Signo og Briskeby | 38 649 000 (0) | 38 649 000 | 38 649 000 (0) | 38 649 000 |
| 75 | Tilskudd til opplæring i rusinstitusjoner | 10 000 000 (0) | 10 000 000 | 10 000 000 (0) | 10 000 000 |
228 | | Tilskudd til private
skoler mv. | 3 665 800 000 (-155 000) | 3 665 955 000 | 3 665 800 000 (-155 000) | 3 664 600 000 (-1 200 000) |
| 70 | Private grunnskoler | 1 606 363 000 (+4
370 000) | 1 601 993 000 | 1 606 363 000 (+4
370 000) | 1 606 363 000 |
| 71 | Private videregående skoler | 1 410 920 000 (0) | 1 410 920 000 | 1 410 920 000 (0) | 1 410 920 000 |
| 72 | Private skoler godkjent etter kap. 4
i voksenopplæringsloven | 148 666 000 (0) | 148 666 000 | 148 666 000 (0) | 148 666 000 |
| 73 | Private grunnskoler i utlandet | 111 713 000 (+255
000) | 111 458 000 | 111 713 000 (+255
000) | 111 713 000 |
| 74 | Private videregående skoler i utlandet | 25 858 000 (0) | 25 858 000 | 25 858 000 (0) | 25 858 000 |
| 75 | Private skoler for funksjonshemmede
elever | 224 305 000 (0) | 224 305 000 | 224 305 000 (0) | 224 305 000 |
| 76 | Andre private skoler | 45 272 000 (0) | 45 272 000 | 45 272 000 (0) | 45 272 000 |
| 77 | Den tyske skolen i Oslo | 12 688 000 (0) | 12 688 000 | 12 688 000 (0) | 12 688 000 |
| 78 | Kompletterende undervisning | 43 360 000 (0) | 43 360 000 | 43 360 000 (0) | 37 360 000 (-6 000
000) |
| 79 | Toppidrett | 34 184 000 (-4
780 000) | 38 964 000 | 34 184 000 (-4
780 000) | 38 984 000 (+4 800
000) |
| 80 | Privatskoleorganisasjoner | 691 000 (0) | 691 000 | 691 000 (0) | 691 000 |
| 81 | Elevutveksling til utlandet | 1 780 000 (0) | 1 780 000 | 1 780 000 (0) | 1 780 000 |
229 | | Statens fagskole for
gartnere og blomsterdekoratører | 23 874 000 (0) | 23 874 000 | 23 874 000 (0) | 23 874 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 22 778 000 (0) | 22 778 000 | 22 778 000 (0) | 22 778 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 1 096 000 (0) | 1 096 000 | 1 096 000 (0) | 1 096 000 |
230 | | Statlig spesialpedagogisk støttesystem | 690 217 000 (0) | 690 217 000 | 690 217 000 (0) | 690 217 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 623 407 000 (0) | 623 407 000 | 623 407 000 (0) | 623 407 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 58 410 000 (0) | 58 410 000 | 58 410 000 (0) | 58 410 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 8 400 000 (0) | 8 400 000 | 8 400 000 (0) | 8 400 000 |
252 | | EUs utdannings- og
ungdomsprogram | 290 360 000 (0) | 290 360 000 | 290 360 000 (0) | 290 360 000 |
| 70 | Tilskudd | 290 360 000 (0) | 290 360 000 | 290 360 000 (0) | 290 360 000 |
253 | | Folkehøyskoler | 743 343 000 (0) | 743 343 000 | 743 343 000 (0) | 743 343 000 |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 737 519 000 (0) | 737 519 000 | 737 519 000 (0) | 737 519 000 |
| 71 | Tilskudd til Folkehøgskolerådet | 4 533 000 (0) | 4 533 000 | 4 533 000 (0) | 4 533 000 |
| 72 | Tilskudd til nordiske folkehøyskoler | 1 291 000 (0) | 1 291 000 | 1 291 000 (0) | 1 291 000 |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | 229 719 000 (0) | 229 719 000 | 229 719 000 (0) | 229 719 000 |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 195 671 000 (0) | 195 671 000 | 195 671 000 (0) | 195 671 000 |
| 71 | Tilskudd til nettskoler | 15 700 000 (0) | 15 700 000 | 15 700 000 (0) | 15 700 000 |
| 72 | Tilskudd til studiesentre | 6 342 000 (0) | 6 342 000 | 6 342 000 (0) | 6 342 000 |
| 73 | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner | 12 006 000 (0) | 12 006 000 | 12 006 000 (0) | 12 006 000 |
255 | | Tilskudd til freds-
og menneskerettssentre | 139 623 000 (0) | 139 623 000 | 139 623 000 (0) | 139 623 000 |
| 70 | Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter | 30 170 000 (0) | 30 170 000 | 30 170 000 (0) | 30 170 000 |
| 71 | Falstadsenteret | 17 064 000 (0) | 17 064 000 | 17 064 000 (0) | 17 064 000 |
| 72 | Stiftelsen Arkivet | 6 831 000 (0) | 6 831 000 | 6 831 000 (0) | 6 831 000 |
| 73 | Nansen Fredssenter | 5 682 000 (0) | 5 682 000 | 5 682 000 (0) | 5 682 000 |
| 74 | Narviksenteret | 70 048 000 (0) | 70 048 000 | 70 048 000 (0) | 70 048 000 |
| 75 | Det europeiske Wergelandsenteret | 7 623 000 (0) | 7 623 000 | 7 623 000 (0) | 7 623 000 |
| 76 | Raftostiftelsen | 2 205 000 (0) | 2 205 000 | 2 205 000 (0) | 2 205 000 |
256 | | Vox, nasjonalt fagorgan
for kompetansepolitikk | 67 653 000 (0) | 67 653 000 | 67 653 000 (0) | 67 653 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 51 132 000 (0) | 51 132 000 | 51 132 000 (0) | 51 132 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 16 521 000 (0) | 16 521 000 | 16 521 000 (0) | 16 521 000 |
257 | | Program for basiskompetanse
i arbeidslivet | 95 104 000 (-45 000 000) | 140 104 000 | 95 104 000 (-45 000 000) | 95 104 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 511 000 (0) | 5 511 000 | 5 511 000 (0) | 5 511 000 |
| 70 | Tilskudd | 89 593 000 (-45
000 000) | 134 593 000 | 89 593 000 (-45
000 000) | 89 593 000 |
258 | | Tiltak for livslang
læring | 90 146 000 (-1 000 000) | 91 146 000 | 91 146 000 (0) | 91 146 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 5 488 000 (0) | 5 488 000 | 5 488 000 (0) | 5 488 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 54 658 000 (-1
000 000) | 55 658 000 | 54 658 000 (-1
000 000) | 54 658 000 |
| 60 | Tilskudd til karriereveiledning | 30 000 000 (0) | 30 000 000 | 31 000 000 (+1
000 000) | 31 000 000 |
260 | | Universiteter og
høyskoler | 29 060 993 000 (-182 424 000) | 29 243 417 000 | 29 111 993 000 (-131 424 000) | 29 111 993 000 |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler | 27 921 127 000 (-180
518 000) | 28 101 645 000 | 27 972 127 000 (-129
518 000) | 27 972 127 000 |
| 70 | Private høyskoler | 1 139 866 000 (-1
906 000) | 1 141 772 000 | 1 139 866 000 (-1
906 000) | 1 139 866 000 |
270 | | Internasjonal mobilitet
og sosiale formål for studenter | 452 591 000 (0) | 452 591 000 | 452 591 000 (0) | 452 591 000 |
| 71 | Tilrettelegging for internasjonal mobilitet | 16 174 000 (0) | 16 174 000 | 16 174 000 (0) | 16 174 000 |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | 77 436 000 (0) | 77 436 000 | 77 436 000 (0) | 77 436 000 |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger | 358 981 000 (0) | 358 981 000 | 358 981 000 (0) | 358 981 000 |
276 | | Fagskoleutdanning | 73 729 000 (+4 050 000) | 69 679 000 | 73 729 000 (+4 050 000) | 69 629 000 (-4 100 000) |
| 72 | Annen fagskoleutdanning | 73 729 000 (+4
050 000) | 69 679 000 | 73 729 000 (+4
050 000) | 69 629 000 (-4 100 000) |
280 | | Felles enheter | 455 134 000 (-1 900 000) | 457 034 000 | 455 134 000 (-1 900 000) | 455 134 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 75 646 000 (0) | 75 646 000 | 75 646 000 (0) | 75 646 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 000 (0) | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 |
| 50 | Senter for internasjonalisering av utdanning | 67 016 000 (0) | 67 016 000 | 67 016 000 (0) | 67 016 000 |
| 51 | Drift av nasjonale fellesoppgaver | 144 996 000 (-1
900 000) | 146 896 000 | 144 996 000 (-1
900 000) | 144 996 000 |
| 71 | Tilskudd til UNIS | 117 935 000 (0) | 117 935 000 | 117 935 000 (0) | 117 935 000 |
| 72 | Tilskudd til UNINETT | 25 626 000 (0) | 25 626 000 | 25 626 000 (0) | 25 626 000 |
| 73 | Tilskudd til NORDUnet | 23 905 000 (0) | 23 905 000 | 23 905 000 (0) | 23 905 000 |
281 | | Felles tiltak for
universiteter og høyskoler | 351 722 000 (-105 917 000) | 457 639 000 | 351 722 000 (-105 917 000) | 351 722 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 112 116 000 (-48
100 000) | 160 216 000 | 112 116 000 (-48
100 000) | 112 116 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 11 523 000 (-50
000 000) | 61 523 000 | 11 523 000 (-50
000 000) | 11 523 000 |
| 50 | Tilskudd til Norges forskningsråd | 94 032 000 (-7
817 000) | 101 849 000 | 94 032 000 (-7
817 000) | 94 032 000 |
| 70 | Andre overføringer | 47 236 000 (0) | 47 236 000 | 47 236 000 (0) | 47 236 000 |
| 73 | Tilskudd til internasjonale programmer | 71 060 000 (0) | 71 060 000 | 71 060 000 (0) | 71 060 000 |
| 78 | Tilskudd til Universitets- og høgskolerådet | 15 755 000 (0) | 15 755 000 | 15 755 000 (0) | 15 755 000 |
283 | | Meteorologiformål | 346 620 000 (0) | 346 620 000 | 346 620 000 (0) | 346 620 000 |
| 50 | Meteorologisk institutt | 290 629 000 (0) | 290 629 000 | 290 629 000 (0) | 290 629 000 |
| 72 | Internasjonale samarbeidsprosjekter | 55 991 000 (0) | 55 991 000 | 55 991 000 (0) | 55 991 000 |
284 | | De nasjonale forskningsetiske
komiteene | 17 236 000 (0) | 17 236 000 | 17 236 000 (0) | 17 236 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 17 236 000 (0) | 17 236 000 | 17 236 000 (0) | 17 236 000 |
285 | | Norges forskningsråd | 2 951 629 000 (-45 000 000) | 2 996 629 000 | 2 941 629 000 (-55 000 000) | 2 941 629 000 |
| 52 | Forskningsformål | 1 394 725 000 (-20
000 000) | 1 414 725 000 | 1 394 725 000 (-20
000 000) | 1 394 725 000 |
| 53 | Overordnede forskningspolitiske prioriteringer | 978 605 000 (-25
000 000) | 1 003 605 000 | 978 605 000 (-25
000 000) | 978 605 000 |
| 54 | Forskningsinfrastruktur av nasjonal,
strategisk interesse | 299 363 000 (0) | 299 363 000 | 299 363 000 (0) | 299 363 000 |
| 55 | Administrasjon | 278 936 000 (0) | 278 936 000 | 268 936 000 (-10
000 000) | 268 936 000 |
287 | | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | 488 440 000 (0) | 488 440 000 | 488 440 000 (0) | 488 440 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 803 000 (0) | 10 803 000 | 10 803 000 (0) | 10 803 000 |
| 53 | NUPI | 4 494 000 (0) | 4 494 000 | 4 494 000 (0) | 4 494 000 |
| 56 | Ludvig Holbergs minnepris | 9 729 000 (0) | 9 729 000 | 9 729 000 (0) | 9 729 000 |
| 57 | Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter | 191 478 000 (0) | 191 478 000 | 191 478 000 (0) | 191 478 000 |
| 60 | Regionale forskningsfond, tilskudd til
forskning | 219 000 000 (0) | 219 000 000 | 219 000 000 (0) | 219 000 000 |
| 71 | Tilskudd til andre private institusjoner | 39 268 000 (0) | 39 268 000 | 39 268 000 (0) | 39 268 000 |
| 73 | Niels Henrik Abels matematikkpris | 13 668 000 (0) | 13 668 000 | 13 668 000 (0) | 13 668 000 |
288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | 1 593 468 000 (0) | 1 593 468 000 | 1 593 468 000 (0) | 1 593 468 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 707 000 (0) | 6 707 000 | 6 707 000 (0) | 6 707 000 |
| 72 | Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner | 206 002 000 (0) | 206 002 000 | 206 002 000 (0) | 206 002 000 |
| 73 | EUs rammeprogram for forskning | 1 347 234 000 (0) | 1 347 234 000 | 1 347 234 000 (0) | 1 347 234 000 |
| 74 | Det europeiske instituttet for innovasjon
og teknologi | 11 511 000 (0) | 11 511 000 | 11 511 000 (0) | 11 511 000 |
| 75 | UNESCO-kontingent | 18 909 000 (0) | 18 909 000 | 18 909 000 (0) | 18 909 000 |
| 76 | UNESCO-formål | 3 105 000 (0) | 3 105 000 | 3 105 000 (0) | 3 105 000 |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m. | 278 318 000 (-500 000) | 278 818 000 | 278 318 000 (-500 000) | 278 318 000 |
| 60 | Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom | 10 330 000 (0) | 10 330 000 | 10 330 000 (0) | 10 330 000 |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn | 252 443 000 (-500
000) | 252 943 000 | 252 443 000 (-500
000) | 252 443 000 |
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg | 9 622 000 (0) | 9 622 000 | 9 622 000 (0) | 9 622 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 5 923 000 (0) | 5 923 000 | 5 923 000 (0) | 5 923 000 |
340 | | Den norske kirke | 0 (-1 710 499 000) | 1 710 499 000 | 0 (-1 710 499 000) | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 (-1 155 716
000) | 1 155 716 000 | 0 (-1 155 716
000) | 0 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 (-37 069 000) | 37 069 000 | 0 (-37 069 000) | 0 |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | 0 (-82 035 000) | 82 035 000 | 0 (-82 035 000) | 0 |
| 75 | Trosopplæring | 0 (-278 479
000) | 278 479 000 | 0 (-278 479
000) | 0 |
| 77 | Tilskudd til virksomhet i
Den norske kirke | 0 (-152 200
000) | 152 200 000 | 0 (-152 200
000) | 0 |
| 79 | Til disposisjon | 0 (-5 000 000) | 5 000 000 | 0 (-5 000 000) | 0 |
342 | | Kirkebygg og gravplasser | 0 (-125 815 000) | 125 815 000 | 0 (-125 815 000) | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 (-54 750 000) | 54 750 000 | 0 (-54 750 000) | 0 |
| 60 | Rentekompensasjon kirkebygg | 0 (-60 400 000) | 60 400 000 | 0 (-60 400 000) | 0 |
| 70 | Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg
og gravplasser | 0 (-10 665 000) | 10 665 000 | 0 (-10 665 000) | 0 |
920 | | Norges forskningsråd | 1 452 000 000 (-435 340 000) | 1 887 340 000 | 1 452 000 000 (-435 340 000) | 1 452 000 000 |
| 50 | Tilskudd | 1 452 000 000 (-70
000 000) | 1 522 000 000 | 1 452 000 000 (-70
000 000) | 1 452 000 000 |
| 51 | Tilskudd til marin forskning | 0 (-238 450
000) | 238 450 000 | 0 (-238 450
000) | 0 |
| 52 | Basisbevilgning primærnæringsinstitutter | 0 (-126 890
000) | 126 890 000 | 0 (-126 890
000) | 0 |
925 | | Havforskningsinstituttet | 0 (-666 810 000) | 666 810 000 | 0 (-666 810 000) | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 (-363 340
000) | 363 340 000 | 0 (-363 340
000) | 0 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 (-297 470
000) | 297 470 000 | 0 (-297 470
000) | 0 |
| 70 | Erstatningsutbetaling | 0 (-6 000 000) | 6 000 000 | 0 (-6 000 000) | 0 |
926 | | Drift av forskningsfartøyene | 0 (-509 230 000) | 509 230 000 | 0 (-509 230 000) | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 (-132 480
000) | 132 480 000 | 0 (-132 480
000) | 0 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 (-76 750 000) | 76 750 000 | 0 (-76 750 000) | 0 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 0 (-300 000
000) | 300 000 000 | 0 (-300 000
000) | 0 |
927 | | NIFES | 0 (-164 500 000) | 164 500 000 | 0 (-164 500 000) | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 (-77 850 000) | 77 850 000 | 0 (-77 850 000) | 0 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 (-86 650 000) | 86 650 000 | 0 (-86 650 000) | 0 |
928 | | Marin forskning og
utvikling | 0 (-331 330 000) | 331 330 000 | 0 (-331 330 000) | 0 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 (-151 000
000) | 151 000 000 | 0 (-151 000
000) | 0 |
| 50 | Tilskudd Veterinærinstituttet | 0 (-47 130 000) | 47 130 000 | 0 (-47 130 000) | 0 |
| 70 | Tilskudd til sjømat- og rekrutteringstiltak | 0 (-10 350 000) | 10 350 000 | 0 (-10 350 000) | 0 |
| 71 | Tilskudd til utviklingstiltak | 0 (-6 900 000) | 6 900 000 | 0 (-6 900 000) | 0 |
| 72 | Tilskudd Nofima | 0 (-85 090 000) | 85 090 000 | 0 (-85 090 000) | 0 |
| 74 | Tilskudd marin bioteknologi mv. | 0 (-27 000 000) | 27 000 000 | 0 (-27 000 000) | 0 |
| 75 | Tilskudd Akvariet i Bergen | 0 (-3 860 000) | 3 860 000 | 0 (-3 860 000) | 0 |
1020 | | Havforskningsinstituttet | 661 810 000 | | 661 810 000 | 661 810 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 358 340 000 (+358
340 000) | 0 | 358 340 000 (+358
340 000) | 358 340 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 297 470 000 (+297
470 000) | 0 | 297 470 000 (+297
470 000) | 297 470 000 |
| 70 | Erstatningsutbetaling | 6 000 000 (+6
000 000) | 0 | 6 000 000 (+6
000 000) | 6 000 000 |
1021 | | Drift av forskningsfartøyene | 509 230 000 | | 509 230 000 | 509 230 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 132 480 000 (+132
480 000) | 0 | 132 480 000 (+132
480 000) | 132 480 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 76 750 000 (+76
750 000) | 0 | 76 750 000 (+76
750 000) | 76 750 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 300 000 000 (+300
000 000) | 0 | 300 000 000 (+300
000 000) | 300 000 000 |
1022 | | NIFES | 154 500 000 | | 154 500 000 | 154 500 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 67 850 000 (+67
850 000) | 0 | 67 850 000 (+67
850 000) | 67 850 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 86 650 000 (+86
650 000) | 0 | 86 650 000 (+86
650 000) | 86 650 000 |
1023 | | Fiskeri-, havbruks-
og transportrettet FoU | 707 670 000 | | 707 670 000 | 702 670 000 (-5 000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 151 000 000 (+151
000 000) | 0 | 151 000 000 (+151
000 000) | 151 000 000 |
| 50 | Tilskudd Norges forskningsråd | 240 450 000 (+240
450 000) | 0 | 240 450 000 (+240
450 000) | 240 450 000 |
| 51 | Tilskudd Veterinærinstituttet | 47 130 000 (+47
130 000) | 0 | 47 130 000 (+47
130 000) | 47 130 000 |
| 52 | Basisbevilgning forskningsinstitutter | 126 890 000 (+126
890 000) | 0 | 126 890 000 (+126
890 000) | 126 890 000 |
| 70 | Tilskudd til sjømat- og rekrutteringstiltak | 10 350 000 (+10
350 000) | 0 | 10 350 000 (+10
350 000) | 10 350 000 |
| 71 | Tilskudd til utviklingstiltak | 5 900 000 (+5
900 000) | 0 | 5 900 000 (+5
900 000) | 5 900 000 |
| 72 | Tilskudd Nofima | 95 090 000 (+95
090 000) | 0 | 95 090 000 (+95
090 000) | 90 090 000 (-5 000 000) |
| 74 | Tilskudd marin bioteknologi mv. | 27 000 000 (+27
000 000) | 0 | 27 000 000 (+27
000 000) | 27 000 000 |
| 75 | Tilskudd Akvariet i Bergen | 3 860 000 (+3
860 000) | 0 | 3 860 000 (+3
860 000) | 3 860 000 |
1137 | | Forskning og innovasjon | 448 104 000 (+29 000 000) | 419 104 000 | 448 104 000 (+29 000 000) | 448 104 000 |
| 50 | Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd | 255 951 000 (+13
000 000) | 242 951 000 | 255 951 000 (+13
000 000) | 255 951 000 |
| 51 | Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd | 187 774 000 (+20
000 000) | 167 774 000 | 187 774 000 (+20
000 000) | 187 774 000 |
| 52 | Innovasjonsaktivitet m.m. | 0 (-5 000 000) | 5 000 000 | 0 (-5 000 000) | 0 |
| 53 | Omstillingsmidler instituttsektoren
mv. | 4 379 000 (+1
000 000) | 3 379 000 | 4 379 000 (+1
000 000) | 4 379 000 |
1590 | | Den norske kirke | 1 702 299 000 | | 1 702 299 000 | 1 702 299 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 152 516 000 (+1
152 516 000) | 0 | 1 152 516 000 (+1
152 516 000) | 1 152 516 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 069 000 (+37
069 000) | 0 | 37 069 000 (+37
069 000) | 37 069 000 |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | 82 035 000 (+82
035 000) | 0 | 82 035 000 (+82
035 000) | 82 035 000 |
| 75 | Trosopplæring | 278 479 000 (+278
479 000) | 0 | 278 479 000 (+278
479 000) | 278 479 000 |
| 77 | Tilskudd til virksomhet i
Den norske kirke | 152 200 000 (+152
200 000) | 0 | 152 200 000 (+152
200 000) | 152 200 000 |
1592 | | Kirkebygg og gravplasser | 65 415 000 | | 65 415 000 | 65 415 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 54 750 000 (+54
750 000) | 0 | 54 750 000 (+54
750 000) | 54 750 000 |
| 70 | Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg
og gravplasser | 10 665 000 (+10
665 000) | 0 | 10 665 000 (+10
665 000) | 10 665 000 |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | 11 388 296 000 (-59 482 000) | 11 447 778 000 | 11 388 296 000 (-59 482 000) | 11 388 296 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 334 991 000 (0) | 334 991 000 | 334 991 000 (0) | 334 991 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 85 220 000 (0) | 85 220 000 | 85 220 000 (0) | 85 220 000 |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend | 5 366 145 000 (-58
175 000) | 5 424 320 000 | 5 366 145 000 (-58
175 000) | 5 366 145 000 |
| 70 | Utdanningsstipend | 3 140 390 000 (0) | 3 140 390 000 | 3 140 390 000 (0) | 3 140 390 000 |
| 71 | Andre stipend | 745 268 000 (0) | 745 268 000 | 745 268 000 (0) | 745 268 000 |
| 72 | Rentestøtte | 960 073 000 (-1
307 000) | 961 380 000 | 960 073 000 (-1
307 000) | 960 073 000 |
| 73 | Avskrivninger | 488 349 000 (0) | 488 349 000 | 488 349 000 (0) | 488 349 000 |
| 74 | Tap på utlån | 259 000 000 (0) | 259 000 000 | 259 000 000 (0) | 259 000 000 |
| 76 | Startstipend for kvotestudenter | 8 860 000 (0) | 8 860 000 | 8 860 000 (0) | 8 860 000 |
| | Sum utgifter | 63 063 729 000 (-1 432 005 000) | 64 495 734 000 | 63 383 229 000 (-1 112 505 000) | 63 383 229 000 |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | A, Sp, SV | AP, SP og SV (Kuf-komité) |
| | | | | | |
Inntekter rammeområde
16 |
3220 | | Utdanningsdirektoratet | 4 973 000 (0) | 4 973 000 | 4 973 000 (0) | 4 973 000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 3 845 000 (0) | 3 845 000 | 3 845 000 (0) | 3 845 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 1 128 000 (0) | 1 128 000 | 1 128 000 (0) | 1 128 000 |
3222 | | Statlige grunn- og
videregående skoler og grunnskoleinternat | 4 898 000 (0) | 4 898 000 | 4 898 000 (0) | 4 898 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 4 898 000 (0) | 4 898 000 | 4 898 000 (0) | 4 898 000 |
3224 | | Senter for IKT i utdanningen | 1 553 000 (0) | 1 553 000 | 1 553 000 (0) | 1 553 000 |
| 1 | Inntekter fra oppdrag mv. | 1 553 000 (0) | 1 553 000 | 1 553 000 (0) | 1 553 000 |
3225 | | Tiltak i grunnopplæringen | 51 929 000 (-21 953 000) | 73 882 000 | 73 929 000 (+47 000) | 73 929 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 51 929 000 (-21
953 000) | 73 882 000 | 73 929 000 (+47
000) | 73 929 000 |
3229 | | Statens fagskole for
gartnere og blomsterdekoratører | 2 706 000 (0) | 2 706 000 | 2 706 000 (0) | 2 706 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 1 637 000 (0) | 1 637 000 | 1 637 000 (0) | 1 637 000 |
| 61 | Refusjon fra fylkeskommuner | 1 069 000 (0) | 1 069 000 | 1 069 000 (0) | 1 069 000 |
3230 | | Statlig spesialpedagogisk støttesystem | 73 051 000 (0) | 73 051 000 | 73 051 000 (0) | 73 051 000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 58 410 000 (0) | 58 410 000 | 58 410 000 (0) | 58 410 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 14 641 000 (0) | 14 641 000 | 14 641 000 (0) | 14 641 000 |
3256 | | Vox, nasjonalt fagorgan
for kompetansepolitikk | 11 027 000 (0) | 11 027 000 | 11 027 000 (0) | 11 027 000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 10 698 000 (0) | 10 698 000 | 10 698 000 (0) | 10 698 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 329 000 (0) | 329 000 | 329 000 (0) | 329 000 |
3280 | | Felles enheter | 1 263 000 (0) | 1 263 000 | 1 263 000 (0) | 1 263 000 |
| 1 | Eksterne inntekter NOKUT | 10 000 (0) | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 1 253 000 (0) | 1 253 000 | 1 253 000 (0) | 1 253 000 |
3281 | | Felles tiltak for
universiteter og høyskoler | 10 000 (0) | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 10 000 (0) | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 |
3287 | | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | 219 000 000 (0) | 219 000 000 | 219 000 000 (0) | 219 000 000 |
| 87 | Avkastning - Regionale forskningsfond | 219 000 000 (0) | 219 000 000 | 219 000 000 (0) | 219 000 000 |
3288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | 4 684 000 (0) | 4 684 000 | 4 684 000 (0) | 4 684 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 4 684 000 (0) | 4 684 000 | 4 684 000 (0) | 4 684 000 |
3340 | | Den norske kirke | 0 (-79 679 000) | 79 679 000 | 0 (-79 679 000) | 0 |
| 2 | Ymse inntekter | 0 (-42 610 000) | 42 610 000 | 0 (-42 610 000) | 0 |
| 3 | Inntekter ved oppdrag | 0 (-37 069 000) | 37 069 000 | 0 (-37 069 000) | 0 |
3342 | | Kirkebygg og gravplasser | 0 (-20 927 000) | 20 927 000 | 0 (-20 927 000) | 0 |
| 2 | Ymse inntekter | 0 (-17 467 000) | 17 467 000 | 0 (-17 467 000) | 0 |
| 3 | Leieinntekter m.m. | 0 (-3 460 000) | 3 460 000 | 0 (-3 460 000) | 0 |
3925 | | Havforskningsinstituttet | 0 (-297 470 000) | 297 470 000 | 0 (-297 470 000) | 0 |
| 3 | Oppdragsinntekter | 0 (-297 470
000) | 297 470 000 | 0 (-297 470
000) | 0 |
3926 | | Drift av forskningsfartøyene | 0 (-76 750 000) | 76 750 000 | 0 (-76 750 000) | 0 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 0 (-76 750 000) | 76 750 000 | 0 (-76 750 000) | 0 |
3927 | | NIFES | 0 (-86 650 000) | 86 650 000 | 0 (-86 650 000) | 0 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 0 (-86 650 000) | 86 650 000 | 0 (-86 650 000) | 0 |
4020 | | Havforskningsinstituttet | 297 470 000 | | 297 470 000 | 297 470 000 |
| 3 | Oppdragsinntekter | 297 470 000 (+297
470 000) | 0 | 297 470 000 (+297
470 000) | 297 470 000 |
4021 | | Drift av forskningsfartøyene | 76 750 000 | | 76 750 000 | 76 750 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 76 750 000 (+76
750 000) | 0 | 76 750 000 (+76
750 000) | 76 750 000 |
4022 | | NIFES | 86 650 000 | | 86 650 000 | 86 650 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 86 650 000 (+86
650 000) | 0 | 86 650 000 (+86
650 000) | 86 650 000 |
4590 | | Den norske kirke | 79 679 000 | | 79 679 000 | 79 679 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 42 610 000 (+42
610 000) | 0 | 42 610 000 (+42
610 000) | 42 610 000 |
| 3 | Inntekter ved oppdrag | 37 069 000 (+37
069 000) | 0 | 37 069 000 (+37
069 000) | 37 069 000 |
4592 | | Kirkebygg og gravplasser | 20 927 000 | | 20 927 000 | 20 927 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 17 467 000 (+17
467 000) | 0 | 17 467 000 (+17
467 000) | 17 467 000 |
| 3 | Leieinntekter m.m. | 3 460 000 (+3
460 000) | 0 | 3 460 000 (+3
460 000) | 3 460 000 |
5310 | | Statens lånekasse
for utdanning | 169 120 000 (0) | 169 120 000 | 169 120 000 (0) | 169 120 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 21 100 000 (0) | 21 100 000 | 21 100 000 (0) | 21 100 000 |
| 29 | Termingebyr | 30 420 000 (0) | 30 420 000 | 30 420 000 (0) | 30 420 000 |
| 89 | Purregebyrer | 117 600 000 (0) | 117 600 000 | 117 600 000 (0) | 117 600 000 |
5610 | | Renter av lån til
Nofima AS | 904 000 | | 904 000 | 904 000 |
| 80 | Renter | 904 000 (+904
000) | 0 | 904 000 (+904
000) | 904 000 |
5617 | | Renter fra Statens
lånekasse for utdanning | 3 866 755 000 (-1 307 000) | 3 868 062 000 | 3 866 755 000 (-1 307 000) | 3 866 755 000 |
| 80 | Renter | 3 866 755 000 (-1
307 000) | 3 868 062 000 | 3 866 755 000 (-1
307 000) | 3 866 755 000 |
| | Sum inntekter | 4 973 349 000 (-22 356 000) | 4 995 705 000 | 4 995 349 000 (-356 000) | 4 995 349 000 |
| | Sum netto | 58 090 380 000 (-1 409 649 000) | 59 500 029 000 | 58 387 880 000 (-1 112 149 000) | 58 387 880 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at et av Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringens
hovedprosjekter er å realisere kunnskapssamfunnet. Regjeringen vil
gjennomføre en stor satsing på kunnskap. Kunnskap gir fremtidsmuligheter
for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial
mobilitet i samfunnet. Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk
konkurransekraft og bygge landet for fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen styrker skolen gjennom å satse på læreren. Ingenting betyr
mer for elevenes læring enn læreren. Disse medlemmer viser
til regjeringens vilje til å gjennomføre et lærerløft. I regjeringens
forslag til endringer i Prop. 1 S (2013–2014) styrkes bevilgningene
til etter- og videreutdanning av lærere med over 300 mill. kroner.
Antallet lærere som fra høsten 2014 får videreutdanning innenfor
strategien Kompetanse for kvalitet økes med totalt 750, til 2 600
lærere. Disse medlemmer merker seg endringene i kostnadsnøkkelen
hvor staten påtar seg en større andel av kostnadene, og at satsene
for vikarkostnader øker, noe som gjør det lettere for kommunene
å prioritere dette. I tillegg etableres det en stipendordning for
lærere som tar videreutdanning på eget initiativ. Disse medlemmer viser
også til bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren som
skal bidra til at utdanningsinstitusjonene har kapasitet til å gjennomføre
kompetansetiltakene for lærere i årene fremover.
Disse medlemmer viser til at
det er bred oppfatning om at Norge trenger flere dyktige fagfolk for
å møte arbeidslivets behov for kompetanse. Norge trenger flere fagarbeidere,
både innenfor privat og offentlig sektor. Disse medlemmer viser
til regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2014
hvor regjeringen foreslår å bevilge 114 mill. kroner til tiltak
som skal styrke fag- og yrkesopplæringen. Dette skal gjennomføres
blant annet gjennom å øke lærlingtilskuddet og stimulere flere bedrifter
til å ta inn lærlinger. Regjeringen prioriterer tiltak som fører
til at flere fullfører videregående utdanning.
Disse medlemmer mener en stor
satsing på høyere utdanning og forskning, gjennom både offentlig
og privat sektor, vil legge grunnlaget for fremtidens arbeidsplasser
i en globalisert verden. Norge er avhengig av å utvikle et kunnskapsbasert
næringsliv for å hevde seg i en globalisert verden der kapital, kunnskap
og arbeidsplasser beveger seg stadig raskere over landegrensene.
Fundamentet for vår fremtidige verdiskaping og velferd ligger i
å realisere kunnskapssamfunnet. I årene som kommer vil universitets-
og høyskolesektoren spille en stadig viktigere rolle for å utdanne
studenter med høy kompetanse til næringsliv og offentlig sektor. Disse
medlemmer viser til regjeringens ambisjon om å utvikle flere
verdensledende universitetsmiljøer. Disse medlemmer synes
det er svært positivt at regjeringen foreslår å styrke grunnfinansieringen
av universitets- og høyskolesektoren gjennom å øke rammen for resultatbasert
omfordeling av forskningsmidler (RBO) med 100 mill. kroner. Videre
er det svært positivt at bevilgningene til forskning innenfor IKT, bioteknologi
og nanoteknologi øker, samt at tiltakene for økt deltakelse i europeisk
forskningssamarbeid styrkes.
Disse medlemmer viser videre
til regjeringens forslag om å øke studiestøtten med 3,65 pst., eller
3 450 kroner, fra august 2014. Det er den største økningen på over
ti år. Dette er en økning utover pris- og kostnadsvekst, og også
utover forventet lønnsvekst for 2014 (som er 3,5 pst.). Disse
medlemmer påpeker at dette er en tydelig oppfølging av regjeringens
politiske plattform. Disse medlemmer vil videre understreke
at studenter nå får studielån også for sitt første år som studenter
i USA. Det gjør at det nå er mulig å ta en hel bachelorgrad i omtrent
alle verdens land med full støtte fra Lånekassen. Videre vil disse
medlemmer fremheve rekordsatsingen på studentboliger.
Disse medlemmer viser til regjeringens
forslag om å bevilge 50 mill. kroner til modernisering av utstyrsparken
i ingeniørutdanningene i 2014. Ingeniørutdanningen er avgjørende
for utviklingen av nasjonalt viktige næringer og bidrar til å omsette
kunnskap til verdiskaping. Et slikt moderniseringsløft vil sikre at
studentene får mulighet til å tilegne seg ferdigheter på utstyr
som samsvarer godt med det de vil møte i arbeidslivet.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen foreslår 100 mill. kroner til oppgradering og rehabilitering
av kjemibygg og laboratorier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU) knyttet til deres ledende miljøer i energi og
petroleum, herunder karbonfangst og lagring. Regjeringen ønsker
å sikre at universitetet skal beholde sin ledende posisjon og støtte
opp om institusjonens rolle i det høyt anerkjente europeiske konsortiet
for karbonfangst og lagring, ECCSEL.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å bevilge 27,7 mrd. kroner til forskning og utvikling
i 2014. Dette er en realvekst på om lag 3,4 pst. sammenlignet med
2013. Det er også over 320 mill. kroner mer enn det som ble foreslått
av den forrige regjeringen. I tillegg kommer effekten av utvidelsen
av Skattefunn-ordningen som er anslått til 160 mill. kroner. Den
offentlige innsatsen økes dermed med nesten 0,5 mrd. kroner. Disse
medlemmer viser til at regjeringen særlig har prioritert
å styrke den næringsrelevante forskningen. Disse medlemmer ser
det som særdeles positivt at bevilgningene til Brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA), som stimulerer til ambisiøse FoU-satsinger i norsk næringsliv,
økes med 80 mill. kroner, samt at regjeringen foreslår å bevilge
7,8 mill. kroner til 50 stillinger innenfor nærings-ph.d.-ordningen
og en ny ordning med offentlig sektor-ph.d. I tillegg styrkes internasjonalisering
av norsk forskning gjennom en ytterligere bevilgning på 20 mill.
kroner til tiltak for økt norsk deltakelse i europeisk forskningssamarbeid.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig å motvirke at folk faller utenfor arbeidslivet på grunn av
svake grunnleggende ferdigheter. Derfor er det gledelig at det foreslås
å øke bevilgningene til Basiskompetanse i arbeidslivet med 45 mill.
kroner. Dette vil blant annet gå til å utvide BKA til også å omfatte grunnleggende
ferdigheter i muntlig norsk og utvikle BKA til å omfatte mer omfattende
og langvarig opplæring som skal bidra til å løfte voksne som er
svake i lesing, skriving og regning.
Disse medlemmer vil understreke
at religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet
og en forutsetning for et fritt samfunn. Regjeringens verdiforankring
vil ligge i den kristne og humanistiske kulturarv. Regjeringen legger
vekt på at Den norske kirke er av stor betydning for mange nordmenn,
og vil føre en politikk som sørger for at kirken opprettholder statusen
som en folkekirke for alle.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget
som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget
tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt
kollektive og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta
vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner.
Dette medlem viser til den spesielle
situasjonen i år med regjeringsskiftet, statsbudsjettet fra den avgåtte
regjeringen Stoltenberg II, og fremleggelse av en tilleggsproposisjon
fra regjeringen Solberg. Kristelig Folkeparti har i denne situasjonen
valgt å ikke legge frem et eget alternativt budsjettforslag.
Dette medlem viser til avtalen
mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, hvor det er enighet om en rekke felles politiske prosjekter
og satsinger, og hvor de fire partiene er enige om å forvalte det
politiske flertallet i fellesskap.
Dette medlem viser til at regjeringens
tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange områder. Det
blir flere sykehjemsplasser, mer midler til videreutdanning for
lærere, styrking av politiet og en sterkere prioritering av verdiskaping
og samferdsel, både vei og jernbane, sammenliknet med den rød-grønne
regjeringens siste budsjettforslag. Dette medlem viser
imidlertid til at det var behov for forbedringer også i tilleggsproposisjonen
fra regjeringen.
Dette medlem viser til budsjettforliket
som Kristelig Folkeparti har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre. Forliket gir familiene bedre vilkår og mer valgfrihet.
Kontantstøtten økes til 6 000 kroner for ettåringene. Det gir større
muligheter for dem som ønsker å være hjemme mens barna er små, mens
de som ønsker å ha barna i barnehage får større muligheter til det
i og med at etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres
noe. Engangsstønaden økes med 1 000 kroner, dvs. en samlet økning
på 3 500 kroner sammenliknet med de rød-grønnes budsjettforslag.
Det er første gang på flere år at engangsstønaden økes. Økt engangsstønad
er avgjørende for å rette opp i den store urettferdigheten mellom
studenter og andre unge foreldre og dem som har vært en stund i
arbeidslivet og har rett på foreldrepenger.
Dette medlem vil styrke barns
livskvalitet og oppvekstvilkår ved å satse på familiene, barnehage, skole
og barnevern. Familien må styrkes som barnets grunnleggende og viktigste
fellesskap. Skolen skal sammen med hjemmet danne og utdanne elevene
og utruste dem for livet. Dette medlem mener at en av
de beste investeringene vi kan gjøre er å investere i kunnskap og
oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon og et godt
samfunn. Dette medlem ønsker en annen retning på
sentrale områder i oppvekst- og utdanningspolitikken enn det vi
har sett de siste årene.
Dette medlem mener regjeringen
Stoltenberg II de siste årene har prioritert feil i skolepolitikken
ved å satse på flere undervisningstimer for de aller minste, gratis
timer i SFO, gratis frukt og grønt i skolen, og innføring av en
gratis uketime kulturskole i SFO-tiden. Dette medlem vil
ha en ny kurs i skolepolitikken hvor det i stedet satses på å løfte
kvaliteten og gjennomstrømmingen i lærerutdanning, økt etter- og
videreutdanning av lærere, og kamp mot frafallet i videregående.
Dette medlem mener læreren er
skolens viktigste ressurs. Verdien av en god lærer for barns læring,
trivsel og utvikling kan knapt overvurderes. Dette medlem er
derfor glad for regjeringens satsing på kompetanseutvikling for
lærere i tilleggsproposisjonen, hvor det samlet bevilges 312,2 mill.
kroner til et lærerløft. Den foreslåtte økningen i bevilgningen
til mentorordningen for nyutdannede lærere er også viktig for å
kvalifisere lærere til den praktiske skolehverdagen og dempe praksissjokket
mange nyutdannede lærere møter første året i læreryrket. Dette
medlem ønsker på sikt å etablere en obligatorisk mentorordning
for alle nye lærere. Dette medlem er også glad for
den økte satsingen på ungdomstrinnet som ligger i tilleggsproposisjonen,
med vekt på gjennomføring av skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse,
lesing, skriving og regning.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke satsingen på yrkesfagene for å sikre nok fagarbeidere,
motvirke frafall og sikre at flest mulig kommer ut i arbeidslivet. Dette
medlem mener regjeringens økte bevilgning til fag- og yrkesopplæringen
i tilleggsproposisjonen er en god start på det yrkesfagløftet som
trengs i årene fremover. Dette medlem vil spesielt
fremheve det økte lærlingtilskuddet som et målrettet tiltak for
å sikre at flere fullfører opplæringen og består med fag- eller
svennebrev. Forhåpentlig vil det økte tilskuddet til bedrifter som har
lærling med 3 500 kroner per lærling, og stimuleringstilskuddet
på 50 000 kroner til nye lærebedrifter, gi konkrete resultater i
form av flere lærlingplasser.
Dette medlem viser til at mobbing
i skolen er et omfattende problem. Etter en midlertidig nedgang i
mobbingen på 30 pst. i perioden 2001–2004, hvor mobbing ble løftet
høyt på den politiske dagsordenen, er mobbingen tilbake på samme
nivå som før 2001. Tall fra elevundersøkelsen viser at 7 pst. av
alle barn i norsk skole opplever å bli mobbet. Mobbing er komplisert
og følelsesladet, og det er krevende for involverte parter å løse
situasjonen. Dette medlem mener foreldre, elever,
lærere og skoleledere bør ha et sted å henvende seg for hjelp, rådgivning
og veiledning i konkrete mobbesaker. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis politiske program for perioden 2013–2017
hvor det foreslås å opprette et mobbeombud i hvert fylke, slik det
er gjort i Buskerud. Mobbeombudene skal både være en ressurs for skolene,
og en instans der berørte parter kan få hjelp i konkrete fastlåste
saker. Mobbeombudet skal være et felles ombud for alle barn og ungdom
under opplæring og utdanning i grunnskole og på videregående nivå. Dette
medlem er glad for at det i budsjettforliket mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget
ble funnet rom for en bevilgning på 10 mill. kroner til styrket
læringsmiljø i skolen. Dette medlem forutsetter at
denne bevilgningen avsettes til en egen pott som skoler, kommuner
og fylkeskommuner kan søke om støtte fra til konkrete tiltak for
styrket læringsmiljø i skolen, herunder prøveprosjekter med mobbeombud
i ett eller flere fylker.
Dette medlem viser til at det
i dag ikke gis særskilt tilskudd for friskolers og private høyskolers kapitalkostnader.
Dette fører til at rammevilkårene særlig i pressområder står tilbake
for tilsvarende vilkår for offentlige skoler. Siden rene kommersielle skoler
ikke er tillatt, er de fleste private skolene uten stor kapital
i bakhånd. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført
til en økonomisk presset situasjon i disse skolene. Dette
medlem er glad for at det i budsjettforliket mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget ble
funnet rom for en oppstartsbevilgning til kapitaltilskudd for friskolene
på 10 mill. kroner. Dette medlem vil arbeide for
gradvis opptrapping av tilskuddet i kommende statsbudsjetter, samt
etablering av en tilsvarende ordning med kapitaltilskudd til private
høyskoler.
Dette medlem viser til at det
siden 2001 har vært tverrpolitisk enighet om et ekstratilskudd til Kongshaug
Musikkgymnas til dekning av kostnadene ved instrumentalopplæring. Dette
medlem viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2013
foreslo å fjerne tilskuddet midt i skoleåret, men at tilskuddet likevel
ble videreført i revidert budsjett for 2013. Dette medlem er
tilfreds med at Kongshaug Musikkgymnas i statsbudsjettet for 2014
ligger inne med et ekstra tilskudd på 3,4 mill. kroner.
Dette medlem mener folkehøgskolene
er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide
horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene
mye om menneskelige relasjoner. Dette medlem viser
til at mange unge er usikre på videre utdannings- og yrkesvalg etter
avsluttet videregående opplæring, og at et år på folkehøgskole kan
bidra til å modne frem et mer bevisst karrierevalg som kan forebygge
frafall og avbrutte studieløp i høyere utdanning. Dette medlem er glad
for at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget ble funnet rom for
en oppstartsbevilgning på 700 000 kroner til opprettelse av en ny
folkehøgskole i Kristiansand.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i flere år har etterlyst en sterkere satsing på kunnskap, utdanning
og forskning. Den rød-grønne regjeringen har i sine budsjetter nedprioritert
universitets- og høyskolesektoren. Dette har skjedd i en tid hvor
det har vært en eventyrlig vekst i norsk økonomi. Dette medlem mener
det er et stort behov for å styrke utdanningskvaliteten gjennom
å øke grunnbevilgningene til utdanningsinstitusjonene. Dette
medlem mener det er positivt at regjeringen i tilleggsproposisjonen
øker grunnfinansieringen av universiteter og høgskoler, og øker
den resultatbaserte andelen av finansieringen av sektoren. Dette
medlem er glad for at det i budsjettforliket mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget
ble funnet rom for en bevilgning på 31 mill. kroner til inntil 100
nye stipendiatstillinger. Dette medlem viser til
at disse stillingene skal fordeles forholdsmessig mellom offentlige
og private institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i
forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger.
Dette medlem er positiv til regjeringens
forslag om å opprette en masterutdanning i karriereveiledning for
å styrke kvaliteten i rådgivningstjenestene i skolen. Forslaget
om økte bevilgninger til utstyrssatsing i ingeniørutdanningen og
oppgradering av infrastruktur, bygg og laboratorier ved NTNU støttes
også av dette medlem.
Dette medlem mener det bygges
for få studentboliger i forhold til behovet. Det er behov for en kraftig
opptrapping i bevilgningene til nye studentboliger i årene fremover
dersom en skal sikre alle studenter tak over hodet og lik rett og
mulighet til utdanning. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis politiske program for perioden 2013–2017 hvor det understrekes
at tilgangen på rimelige studentboliger må økes, og at det er et
mål å gi tilskudd til bygging av 3 000 nye studentboliger i året.
Dette medlem viser til planene
om å slå sammen dagens høgskoler i Møre og Romsdal til en ny Høgskole
for Møre og Romsdal. Dette medlem viser til budsjettforliket
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
i Stortinget hvor det ble bevilget 3 mill. kroner til å styrke Høgskolesenteret
i Kristiansund i påvente av en sammenslåing av nevnte institusjoner.
Dette medlem viser til budsjettforliket
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
i Stortinget hvor det ble enighet om å opprettholde regjeringen
Stoltenbergs forslag om å styrke barnevernspedagogutdanningen gjennom
en kategoriheving fra F til E i finansieringssystemet for universitet
og høgskoler fra høsten 2014, noe som innebærer en økt bevilgning
på 12,5 mill. kroner i 2014. Dette som et ledd i arbeidet med å
øke kompetansen i barnevernet.
Dette medlem viser til at Stortinget
har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt
løpende fra 1. januar 2004 og at reformen så skulle trappes opp
de neste fem årene til 250 mill. kroner i 2003-kroner. Dette
medlem viser til at regjeringen Stoltenberg i sitt forslag
til statsbudsjett for 2014 slo fast at trosopplæringsreformen var
fullfinansiert med en bevilgning på 302 mill. kroner. Dette
medlem viser til at det i denne bevilgningen ikke er kompensert
for lønnsvekst. Dette medlem er glad for at det i
budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre i Stortinget ble funnet rom for å øke bevilgningen til
trosopplæring med 15 mill. kroner til kompensasjon for lønnsvekst. Dette
medlem forutsetter at bevilgningene til trosopplæring justeres
for pris og lønnsvekst i kommende budsjetter.
Dette medlem viser til viktigheten
av at kirken har tilgang til nye verktøy og virkemidler for å ivareta
sitt samfunnsoppdrag. Dette medlem viser til at Kirkerådet og KA
(Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) i flere år har
forberedt en felles plattform for kirkens digitale kommunikasjon. Dette
medlem har merket seg at bevilgningen i statsbudsjettet
på 13,3 mill. kroner kun dekker om lag halvparten av kostnadene
ved IKT-satsingen. Dette medlem er glad for at det
i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre i Stortinget ble funnet rom for å øke bevilgningen til
IKT-satsingen i kirken med 9 mill. kroner.
Dette medlem mener kirkepolitikken
skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende,
misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Dette medlem viser
til at det er lokalmenighetene som representerer kirken i lokalsamfunnene. Det
er nå stor prestemangel i flere deler av landet, og den lave statlige
bevilgningen har ført til en kritisk situasjon i mange bispedømmer. Dette
medlem er glad for at det i komitebéhandlingen i Stortinget
er funnet rom for å øke bevilgningen til nye prestestillinger med
2 mill. kroner. Dette medlem mener det er behov for
en betydelig styrking av prestetjenesten i årene fremover.
Dette medlem viser til at Sjømannskirken ved
sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på alle kontinent representerer
en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i
utlandet. Dette medlem vil understreke betydningen
av dette arbeidet og registrerer at antall sosialsaker er økende. Dette
medlem har merket seg at det er gap mellom antall årsverk
i utearbeidet til Sjømannskirken og det antall som ligger til grunn
for tilskuddet over statsbudsjettet. Dette medlem er
glad for at det i komitébehandlingen i Stortinget ble funnet rom
for å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 3 mill. kroner. Dette
medlem mener tilskuddet til Sjømannskirken bør styrkes ytterligere
i kommende budsjetter.
Dette medlem viser til slutt
til at en av folkegruppene som opp gjennom historien har vært mest utsatt
for forskjellsbehandling, rasisme og overgrep, er jødene. Dessverre
er det godt dokumentert at antisemittisme (rasemessig begrunnet
hat mot jøder) ikke er et tilbakelagt kapittel i Norge. Derfor fremmet
Kristelig Folkeparti første gang vinteren 2011 forslag i Stortinget
om en handlingsplan mot antisemittisme, jf. Dokument 8:95 S (2010–2011).
Forslaget innebærer blant annet tiltak innen skolen, og dette
medlem er tilfreds med at budsjettforliket innebærer midler
til å realisere forslagene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i behandlingen av finansinnstillingen primært foreslo
å bevilge 60 834 129 000 kroner under rammeområde 16, noe som er
1 334 100 000 kroner mer enn det som følger av regjeringen Solbergs forslag,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014, slik det fremkommer
i finansinnstillingen, tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra
den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye
regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
primære forslag til bevilgning på ramme 16 ikke fikk flertall ved
behandlingen av finansinnstillingen. Dette medlem viser
til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått
en avtale om statsbudsjettet for 2014, noe som medfører at Venstre danner
flertall med nevnte øvrige partier for rammene på statsbudsjettet
for 2014. Venstres primære standpunkt, slik det fremgår av Venstres
alternative statsbudsjett, er dog synliggjort i merknader til det enkelte
kapittel og i kap. 2.6 i denne innstillingen.
Dette medlem vil påpeke at kunnskap
er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en
slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd,
demokrati og dannelse. For dette medlem er det et
mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter
at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring,
høyere utdanning og forskning.
I tillegg til satsingen på forskning og høyere
utdanning, vil dette medlem særlig understreke betydningen
av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er
en av våre viktigste oppdragende og «dannende» samfunnsinstitusjoner. Dette
medlem vil understreke at læreren er den aller viktigste
innsatsfaktoren for elevenes læring.
Dette medlem er tilfreds med
at den nye regjeringen har realiseringen av kunnskapssamfunnet som
en av sine hovedprioriteringer i sin regjeringsplattform. Dette
medlem viser videre til vektleggingen av å satse på kunnskap
i samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette
medlem imøteser således regjeringens oppfølging av ambisjonene
på kunnskapsfeltet gjennom de kommende budsjettbehandlinger.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2014 samlet foreslås følgende konkrete
endringer under rammeområde 16 kirke, utdanning og forskning:
Kap. post | Beskrivelse | Endring i forhold
til Stoltenberg II (Prop. 1 S (2013–2014) Gul Bok) | Endring i forhold
til Solberg (Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014)) |
| | | |
226.21 | Pilotprosjekt barn og ungdom med skrivevansker | 20,0 | 20,0 |
226.22 | Kompetansehevingstiltak lærere (inkl.
påbegynt satsing
på kompetanseheving for ikke-kvalifiserte) | 550,0 | 250,0 |
226.23 | Prøveprosjekter: PhD-lærere/nye karriereveier | 50,0 | 50,0 |
226.76 (Ny) | Forbedret opplegg for leksehjelp | 175,0 | 175,0 |
253.70 | Folkehøyskoler, inkl. oppstartsbevilgning
SKAP
(Mandal) | 2,5 | 2,5 |
254.70 | Styrket drift, studieforbundene | 5,0 | 5,0 |
255.76 | Styrket drift, Raftostiftelsen | 2,3 | 2,3 |
257.70 | Styrking av program for basiskompetanse
i arbeidslivet | 15,0 | 0,0 |
260.50 | 2 000 flere studieplasser | 76,0 | 76,0 |
260.50 260.70 | Økt grunnbevilgning universiteter og
høyskoler
| 185,0 15,0 | 92,5 7,5 |
260.50 | 500 nye stipendiat-stillinger | 156,3 | 156,3 |
260.50 | 100 nye postdokstillinger | 31,3 | 31,3 |
260.50 | Ulike pilotprosjekter, 5-årig lærerutdanning | 20,0 | 20,0 |
260.50 | Forbedrede rammevilkår i påvente av
sammenslåing av høgskoler, Høgskolesenteret i Kristiansund. | 3,0 | 3,0 |
260.50 | Videreføring av regjeringen Stoltenbergs
forslag om endring av finansieringskategori, barnevernspedagogutdanningen | 0,0 | 12,5 |
270.75 | 700 nye studentboliger – til sammen
2000 nye boliger
i 2014 | 210,0 | 210,0 |
281.45 | Utstyrsetterslep | 75,0 | 25,0 |
281.50 | 50 nye nærings-PhD | 7,8 | 0,0 |
285.52 | Fri prosjektstøtte, Norges forskningsråd | 50,0 | 50,0 |
285.53 | Forskning klima/fornybar energi | 75,0 | 75,0 |
287.21 | Økte basisbevilgninger til teknisk-industrielle forskningsinstitutter | 20,0 | 20,0 |
920.50 | Diverse virkemidler innen næringsrettet
forskning | 200,0 | 125,0 |
920.51 | Økt satsing på ressursforskning havbruk | 20,0 | 0,0 |
928.72 | Styrking av Nofima - Senter for bærekraftig
akvakultur | 10,0 | 20,0 |
324.70 | Rehabilitering av Stavanger Domkirke | 25,0 | 25,0 |
2410.50 2410.72 | 2 000 flere studieplasser | 27,4 0,7 | 27,4 0,7 |
222.01 228.71 228.74 228.75 228.76 2410.70 | Endre dagens ordning med ikke-behovsprøvd
læremiddelstipend til en ordning med behovsprøvd stipend. | -0,2 -9,9 -0,2 -0,3 -0,1 -33,7 | -0,2 -9,9 -0,2 -0,3 -0,1 -33,7 |
228.70 228.73 | Avvikling av gratis frukt og grønt i
ungdomsskolen | -2,6 -0,2 | 0,0 0,0 |
228.70 228.73 571.60 | Reversering av lovfestet og -pålagt
kommunal leksehjelp (omfordeles til ny leksehjelpsordning) | -5,1 -0,3 | -5,1 -0,3 |
228.70 228.73 571.60 | Reversering av timetallsutvidelse, innført
2010 | -2,2 -0,1 | -2,2 -0,1 |
228.70 228.73 571.60 | Reversering av lovfestet plikt for kommunen
å tilby en gratis uke time med kulturskoletilbud i skole/SFO-tiden
på barnetrinnet (1.- 4. trinn) 2013 | -2,2 -0,1 | 0,0 0,0 |
310.70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn | -22,3 | -22,8 |
340.01 340.75 | Trosopplæring | -3,0 -65,0 | -3,0 -65,0 |
340.79 | Reversering av forslag om ny tilskuddspost
«til disp. for uforutsette behov i Den norske kirke | 0,0 | -5,0 |
Sum ramme 16: Kirke, utdanning og forskning | 1879,8 | 1334,1 |
2410.90 | 2000 flere studieplasser | 83,0 | 83,0 |
Sum ramme 16: KUF – «under streken» | 83,0 | 83,0 |
Sum ramme 16: KUF – alle endringer | 1 962,8 | 1 417,1 |
I tillegg viser dette medlem til
en rekke andre forslag i Venstres alternative budsjett som har relevans
for utdanningsområdet, men som teknisk sett ligger under andre rammeområder
enn rammeområde 16. Dette gjelder blant annet forslaget om å bevilge
125 mill. kroner som et ledd i en fireårig satsing for å øke antallet
skolehelsesøstre og spesialpedagoger i norsk skole med 1 000, forslag
om økt lærlingtilskudd til 7 500 kroner pr. år pr. kontrakt, samt forslag
om å bevilge 225 mill. kroner til en påbegynt opptrapping med sikte
på å gjøre alle skolebygg universelt utformet innen 2025.
Oversikt over tall til
grunn for alternative primære forslag til netto utgiftsramme i finansinnstillingen.
Bare poster med avvik.
(Endring i forhold til
regjeringens forslag i parentes)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 | H, FrP, KrF | A, Sp, SV | V |
| | | | | | |
Utgifter (i hele
tusen kroner) |
200 | | Kunnskapsdepartementet | 268 196 | 264 796 (-3 400) | 263 496 (-4 700) | 268 196 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 253 967 | 250 767 (-3
200) | 249 267 (-4
700) | 253 967 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 542 | 11 342 (-200) | 11 542 (0) | 11 542 (0) |
220 | | Utdanningsdirektoratet | 465 759 | 465 259 (-500) | 465 759 (0) | 465 759 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 258 822 | 258 322 (-500) | 258 822 (0) | 258 822 (0) |
222 | | Statlige grunn- og
videregående skoler og grunnskoleinternat | 90 774 | 90 774 (0) | 90 885 (+111) | 90 574 (-200) |
| 1 | Driftsutgifter | 89 363 | 89 363 (0) | 89 474 (+111) | 89 163 (-200) |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | 1 751 106 | 1 705 106 (-46 000) | 1 172 112 (-578 994) | 1 751 106 (0) |
| 64 | Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere
og barn av asylsøkere | 155 542 | 155 542 (0) | 165 848 (+10
306) | 155 542 (0) |
| 65 | Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg | 579 300 | 533 300 (-46
000) | 0 (-579 300) | 579 300 (0) |
| 70 | Tilskudd til opplæring av lærlinger
og lærekandidater med spesielle behov | 48 798 | 48 798 (0) | 38 798 (-10
000) | 48 798 (0) |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | 1 903 310 | 1 916 760 (+13 450) | 1 883 316 (-19 994) | 2 398 310 (+495 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 781 723 | 795 173 (+13
450) | 1 332 329 (+550
606) | 801 723 (+20
000) |
| 22 | Videreutdanning for ledere og skoleledere | 563 600 | 563 600 (0) | 0 (-563 600) | 813 600 (+250
000) |
| 23 | Pilotprodjekter nye karriereveier mv. | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 50 000 (+50
000) |
| 50 | Nasjonale sentre i grunnopplæringen | 93 559 | 93 559 (0) | 89 559 (-4 000) | 93 559 (0) |
| 71 | Tilskudd til vitensentre | 44 090 | 44 090 (0) | 41 090 (-3 000) | 44 090 (0) |
| 76 | Tilskudd til leksehjelpsordninger | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 175 000 (+175
000) |
228 | | Tilskudd til private
skoler mv. | 3 665 955 | 3 675 955 (+10 000) | 3 665 800 (-155) | 3 647 755 (-18 200) |
| 70 | Private grunnskoler | 1 601 993 | 1 601 993 (0) | 1 606 363 (+4
370) | 1 594 693 (-7
300) |
| 71 | Private videregående skoler | 1 410 920 | 1 410 920 (0) | 1 410 920 (0) | 1 401 020 (-9
900) |
| 73 | Private grunnskoler i utlandet | 111 458 | 111 458 (0) | 111 713 (+255) | 111 058 (-400) |
| 74 | Private videregående skoler i utlandet | 25 858 | 25 858 (0) | 25 858 (0) | 25 658 (-200) |
| 75 | Private skoler for funksjonshemmede
elever | 224 305 | 224 305 (0) | 224 305 (0) | 224 005 (-300) |
| 76 | Andre private skoler | 45 272 | 45 272 (0) | 45 272 (0) | 45 172 (-100) |
| 79 | Toppidrett | 38 964 | 38 964 (0) | 34 184 (-4 780) | 38 964 (0) |
| 82 | Kapitaltilskudd til friskoler, kapital-
og husleietilskudd | 0 | 10 000 (+10
000) | 0 (0) | 0 (0) |
253 | | Folkehøyskoler | 743 343 | 744 043 (+700) | 743 343 (0) | 745 843 (+2 500) |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 737 519 | 738 219 (+700) | 737 519 (0) | 740 019 (+2
500) |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | 229 719 | 230 719 (+1 000) | 229 719 (0) | 234 719 (+5 000) |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 195 671 | 196 671 (+1
000) | 195 671 (0) | 200 671 (+5
000) |
255 | | Tilskudd til freds-
og menneskerettssentre | 139 623 | 140 173 (+550) | 139 623 (0) | 141 923 (+2 300) |
| 76 | Raftostiftelsen | 2 205 | 2 755 (+550) | 2 205 (0) | 4 505 (+2 300) |
257 | | Program for basiskompetanse
i arbeidslivet | 140 104 | 139 604 (-500) | 95 104 (-45 000) | 140 104 (0) |
| 70 | Tilskudd | 134 593 | 134 093 (-500) | 89 593 (-45
000) | 134 593 (0) |
258 | | Tiltak for livslang
læring | 91 146 | 91 146 (0) | 91 146 (0) | 91 146 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 55 658 | 55 658 (0) | 54 658 (-1 000) | 55 658 (0) |
| 60 | Tilskudd til karriereveiledning | 30 000 | 30 000 (0) | 31 000 (+1 000) | 30 000 (0) |
260 | | Universiteter og høyskoler | 29 243 417 | 29 289 917 (+46 500) | 29 111 993 (-131 424) | 29 642 517 (+399 100) |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler | 28 101 645 | 28 148 145 (+46
500) | 27 972 127 (-129
518) | 28 493 245 (+391
600) |
| 70 | Private høyskoler | 1 141 772 | 1 141 772 (0) | 1 139 866 (-1
906) | 1 149 272 (+7
500) |
270 | | Internasjonal mobilitet
og sosiale formål for studenter | 452 591 | 452 591 (0) | 452 591 (0) | 662 591 (+210 000) |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger | 358 981 | 358 981 (0) | 358 981 (0) | 568 981 (+210
000) |
276 | | Fagskoleutdanning | 69 679 | 69 679 (0) | 73 729 (+4 050) | 69 679 (0) |
| 72 | Annen fagskoleutdanning | 69 679 | 69 679 (0) | 73 729 (+4 050) | 69 679 (0) |
280 | | Felles enheter | 457 034 | 457 034 (0) | 455 134 (-1 900) | 457 034 (0) |
| 51 | Drift av nasjonale fellesoppgaver | 146 896 | 146 896 (0) | 144 996 (-1
900) | 146 896 (0) |
281 | | Felles tiltak for
universiteter og høyskoler | 457 639 | 457 639 (0) | 351 722 (-105 917) | 482 639 (+25 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 160 216 | 160 216 (0) | 112 116 (-48
100) | 160 216 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 61 523 | 61 523 (0) | 11 523 (-50
000) | 86 523 (+25
000) |
| 50 | Tilskudd til Norges forskningsråd | 101 849 | 101 849 (0) | 94 032 (-7 817) | 101 849 (0) |
285 | | Norges forskningsråd | 2 996 629 | 2 986 629 (-10 000) | 2 941 629 (-55 000) | 3 121 629 (+125 000) |
| 52 | Forskningsformål | 1 414 725 | 1 414 725 (0) | 1 394 725 (-20
000) | 1 464 725 (+50
000) |
| 53 | Overordnede forskningspolitiske prioriteringer | 1 003 605 | 1 003 605 (0) | 978 605 (-25
000) | 1 078 605 (+75
000) |
| 55 | Administrasjon | 278 936 | 268 936 (-10
000) | 268 936 (-10
000) | 278 936 (0) |
287 | | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | 488 440 | 488 440 (0) | 488 440 (0) | 508 440 (+20 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 803 | 10 803 (0) | 10 803 (0) | 30 803 (+20
000) |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m. | 278 818 | 281 818 (+3 000) | 278 318 (-500) | 256 018 (-22 800) |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn | 252 943 | 255 943 (+3
000) | 252 443 (-500) | 230 143 (-22
800) |
340 | | Den norske kirke | 1 710 499 | 1 732 499 (+22 000) | 0 (-1 710 499) | 1 637 499 (-73 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 155 716 | 1 166 716 (+11
000) | 0 (-1 155 716) | 1 152 716 (-3
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 069 | 37 069 (0) | 0 (-37 069) | 37 069 (0) |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | 82 035 | 85 035 (+3 000) | 0 (-82 035) | 82 035 (0) |
| 75 | Trosopplæring | 278 479 | 290 979 (+12
500) | 0 (-278 479) | 213 479 (-65
000) |
| 77 | Tilskudd til virksomhet i Den norske
kirke | 152 200 | 152 700 (+500) | 0 (-152 200) | 152 200 (0) |
| 79 | Til disposisjon | 5 000 | 0 (-5 000) | 0 (-5 000) | 0 (-5 000) |
342 | | Kirkebygg og gravplasser | 125 815 | 121 015 (-4 800) | 0 (-125 815) | 150 815 (+25 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 54 750 | 54 750 (0) | 0 (-54 750) | 54 750 (0) |
| 60 | Rentekompensasjon kirkebygg | 60 400 | 55 600 (-4 800) | 0 (-60 400) | 60 400 (0) |
| 70 | Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg
og gravplasser | 10 665 | 10 665 (0) | 0 (-10 665) | 35 665 (+25
000) |
920 | | Norges forskningsråd | 1 887 340 | 1 887 340 (0) | 1 452 000 (-435 340) | 2 012 340 (+125 000) |
| 50 | Tilskudd | 1 522 000 | 1 522 000 (0) | 1 452 000 (-70
000) | 1 647 000 (+125
000) |
| 51 | Tilskudd til marin forskning | 238 450 | 238 450 (0) | 0 (-238 450) | 238 450 (0) |
| 52 | Basisbevilgning primærnæringsinstitutter | 126 890 | 126 890 (0) | 0 (-126 890) | 126 890 (0) |
925 | | Havforskningsinstituttet | 666 810 | 666 810 (0) | 0 (-666 810) | 666 810 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 363 340 | 363 340 (0) | 0 (-363 340) | 363 340 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 297 470 | 297 470 (0) | 0 (-297 470) | 297 470 (0) |
| 70 | Erstatningsutbetaling | 6 000 | 6 000 (0) | 0 (-6 000) | 6 000 (0) |
926 | | Drift av forskningsfartøyene | 509 230 | 509 230 (0) | 0 (-509 230) | 509 230 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 132 480 | 132 480 (0) | 0 (-132 480) | 132 480 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 76 750 | 76 750 (0) | 0 (-76 750) | 76 750 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 300 000 | 300 000 (0) | 0 (-300 000) | 300 000 (0) |
927 | | NIFES | 164 500 | 164 500 (0) | 0 (-164 500) | 164 500 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 77 850 | 77 850 (0) | 0 (-77 850) | 77 850 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 86 650 | 86 650 (0) | 0 (-86 650) | 86 650 (0) |
928 | | Marin forskning og
utvikling | 331 330 | 331 330 (0) | 0 (-331 330) | 351 330 (+20 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 151 000 | 151 000 (0) | 0 (-151 000) | 151 000 (0) |
| 50 | Tilskudd Veterinærinstituttet | 47 130 | 47 130 (0) | 0 (-47 130) | 47 130 (0) |
| 70 | Tilskudd til sjømat- og rekrutteringstiltak | 10 350 | 10 350 (0) | 0 (-10 350) | 10 350 (0) |
| 71 | Tilskudd til utviklingstiltak | 6 900 | 6 900 (0) | 0 (-6 900) | 6 900 (0) |
| 72 | Tilskudd Nofima | 85 090 | 85 090 (0) | 0 (-85 090) | 105 090 (+20
000) |
| 74 | Tilskudd marin bioteknologi mv. | 27 000 | 27 000 (0) | 0 (-27 000) | 27 000 (0) |
| 75 | Tilskudd Akvariet i Bergen | 3 860 | 3 860 (0) | 0 (-3 860) | 3 860 (0) |
1020 | | Havforskningsinstituttet | | 0 | 661 810 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 358 340 (+358
340) | 0 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 297 470 (+297
470) | 0 (0) |
| 70 | Erstatningsutbetaling | 0 | 0 (0) | 6 000 (+6 000) | 0 (0) |
1021 | | Drift av forskningsfartøyene | | 0 | 509 230 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 132 480 (+132
480) | 0 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 76 750 (+76
750) | 0 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 0 | 0 (0) | 300 000 (+300
000) | 0 (0) |
1022 | | NIFES | | 0 | 154 500 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 67 850 (+67
850) | 0 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 86 650 (+86
650) | 0 (0) |
1023 | | Fiskeri-, havbruks-
og transportrettet FoU | | 0 | 707 670 | 0 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 151 000 (+151
000) | 0 (0) |
| 50 | Tilskudd Norges forskningsråd | 0 | 0 (0) | 240 450 (+240
450) | 0 (0) |
| 51 | Tilskudd Veterinærinstituttet | 0 | 0 (0) | 47 130 (+47
130) | 0 (0) |
| 52 | Basisbevilgning forskningsinstitutter | 0 | 0 (0) | 126 890 (+126
890) | 0 (0) |
| 70 | Tilskudd til sjømat- og rekrutteringstiltak | 0 | 0 (0) | 10 350 (+10
350) | 0 (0) |
| 71 | Tilskudd til utviklingstiltak | 0 | 0 (0) | 5 900 (+5 900) | 0 (0) |
| 72 | Tilskudd Nofima | 0 | 0 (0) | 95 090 (+95
090) | 0 (0) |
| 74 | Tilskudd marin bioteknologi mv. | 0 | 0 (0) | 27 000 (+27
000) | 0 (0) |
| 75 | Tilskudd Akvariet i Bergen | 0 | 0 (0) | 3 860 (+3 860) | 0 (0) |
1137 | | Forskning og innovasjon | 419 104 | 437 804 (+18 700) | 448 104 (+29 000) | 419 104 (0) |
| 50 | Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd | 242 951 | 251 651 (+8
700) | 255 951 (+13
000) | 242 951 (0) |
| 51 | Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd | 167 774 | 177 774 (+10
000) | 187 774 (+20
000) | 167 774 (0) |
| 52 | Innovasjonsaktivitet m.m. | 5 000 | 5 000 (0) | 0 (-5 000) | 5 000 (0) |
| 53 | Omstillingsmidler instituttsektoren
mv. | 3 379 | 3 379 (0) | 4 379 (+1 000) | 3 379 (0) |
1590 | | Den norske kirke | | 0 | 1 702 299 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 1 152 516 (+1
152 516) | 0 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 37 069 (+37
069) | 0 (0) |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | 0 | 0 (0) | 82 035 (+82
035) | 0 (0) |
| 75 | Trosopplæring | 0 | 0 (0) | 278 479 (+278
479) | 0 (0) |
| 77 | Tilskudd til virksomhet i
Den norske kirke | 0 | 0 (0) | 152 200 (+152
200) | 0 (0) |
1592 | | Kirkebygg og gravplasser | | 0 | 65 415 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 54 750 (+54
750) | 0 (0) |
| 70 | Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg
og gravplasser | 0 | 0 (0) | 10 665 (+10
665) | 0 (0) |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | 11 447 778 | 11 447 778 (0) | 11 388 296 (-59 482) | 11 442 178 (-5 600) |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend | 5 424 320 | 5 424 320 (0) | 5 366 145 (-58
175) | 5 451 720 (+27
400) |
| 70 | Utdanningsstipend | 3 140 390 | 3 140 390 (0) | 3 140 390 (0) | 3 106 690 (-33
700) |
| 72 | Rentestøtte | 961 380 | 961 380 (0) | 960 073 (-1
307) | 962 080 (+700) |
| | Sum utgifter | 64 495 734 | 64 546 434 (+50 700) | 63 383 229 (-1 112 505) | 65 829 834 (+1 334 100) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | H, FrP, KrF | A, Sp, SV | V |
| | | | | | |
Inntekter (i hele
tusen kroner) |
3225 | | Tiltak i grunnopplæringen | 73 882 | 73 882 (0) | 73 929 (+47) | 73 882 (0) |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 73 882 | 73 882 (0) | 73 929 (+47) | 73 882 (0) |
3340 | | Den norske kirke | 79 679 | 79 679 (0) | 0 (-79 679) | 79 679 (0) |
| 2 | Ymse inntekter | 42 610 | 42 610 (0) | 0 (-42 610) | 42 610 (0) |
| 3 | Inntekter ved oppdrag | 37 069 | 37 069 (0) | 0 (-37 069) | 37 069 (0) |
3342 | | Kirkebygg og gravplasser | 20 927 | 20 927 (0) | 0 (-20 927) | 20 927 (0) |
| 2 | Ymse inntekter | 17 467 | 17 467 (0) | 0 (-17 467) | 17 467 (0) |
| 3 | Leieinntekter m.m. | 3 460 | 3 460 (0) | 0 (-3 460) | 3 460 (0) |
3925 | | Havforskningsinstituttet | 297 470 | 297 470 (0) | 0 (-297 470) | 297 470 (0) |
| 3 | Oppdragsinntekter | 297 470 | 297 470 (0) | 0 (-297 470) | 297 470 (0) |
3926 | | Drift av forskningsfartøyene | 76 750 | 76 750 (0) | 0 (-76 750) | 76 750 (0) |
| 1 | Oppdragsinntekter | 76 750 | 76 750 (0) | 0 (-76 750) | 76 750 (0) |
3927 | | NIFES | 86 650 | 86 650 (0) | 0 (-86 650) | 86 650 (0) |
| 1 | Oppdragsinntekter | 86 650 | 86 650 (0) | 0 (-86 650) | 86 650 (0) |
4020 | | Havforskningsinstituttet | | 0 | 297 470 | 0 |
| 3 | Oppdragsinntekter | 0 | 0 (0) | 297 470 (+297
470) | 0 (0) |
4021 | | Drift av forskningsfartøyene | | 0 | 76 750 | 0 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 0 | 0 (0) | 76 750 (+76
750) | 0 (0) |
4022 | | NIFES | | 0 | 86 650 | 0 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 0 | 0 (0) | 86 650 (+86
650) | 0 (0) |
4590 | | Den norske kirke | | 0 | 79 679 | 0 |
| 2 | Ymse inntekter | 0 | 0 (0) | 42 610 (+42
610) | 0 (0) |
| 3 | Inntekter ved oppdrag | 0 | 0 (0) | 37 069 (+37
069) | 0 (0) |
4592 | | Kirkebygg og gravplasser | | 0 | 20 927 | 0 |
| 2 | Ymse inntekter | 0 | 0 (0) | 17 467 (+17
467) | 0 (0) |
| 3 | Leieinntekter m.m. | 0 | 0 (0) | 3 460 (+3 460) | 0 (0) |
5610 | | Renter av lån til
Nofima AS | | 0 | 904 | 0 |
| 80 | Renter | 0 | 0 (0) | 904 (+904) | 0 (0) |
5617 | | Renter fra Statens
lånekasse for utdanning | 3 868 062 | 3 868 062 (0) | 3 866 755 (-1 307) | 3 868 062 (0) |
| 80 | Renter | 3 868 062 | 3 868 062 (0) | 3 866 755 (-1
307) | 3 868 062 (0) |
| | Sum inntekter | 4 995 705 | 4 995 705 (0) | 4 995 349 (-356) | 4 995 705 (0) |
| | Sum netto | 59 500 029 | 59 550 729 (+50 700) | 58 387 880 (-1 112 149) | 60 834 129 (+1 334 100) |
Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til regjeringens forslag.
Programkategori 7.10 Administrasjon gjelder lønn
og driftsutgifter i Kunnskapsdepartementet, herunder utredning og
utvikling, samt drift av den norske UNESCO-kommisjonen.
Programkategori 7.30 Barnehager under Kunnskapsdepartementet
blir for 2014 behandlet i Innst. 14 S (2013–2014) fra familie- og
kulturkomiteen (kap. 231).
Det foreslås en bevilgning på kr 268 196 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 15. november 2013 hvor bevilgningen
til post 1 foreslås redusert med 3,2 mill. kroner og bevilgningen
til post 21 foreslås redusert med 0,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartimerker
seg fra tidligere budsjettbehandlinger at regjeringspartiene har
pekt på et effektiviseringspotensial i Kunnskapsdepartementet. Disse
medlemmer ber departementet realisere effektiviseringspotensialet
og viser til sin omfordeling under punkt 2.3 foran, der post 1 er
redusert med 10 mill. kroner.
Programkategori 7.20 Grunnopplæringen finansierer
nasjonale tiltak for å styrke kvaliteten i grunnskolen og den videregående
opplæringen, jf. særlig kap. 226. Enkelte særskilte skoler og friskoler
som er godkjent etter privatskoleloven, finansieres også her.
Grunnopplæringen blir i all i hovedsak finansiert gjennom
de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (dvs. rammetilskudd
og skatteinntekter), jf. kap. 571 og 572 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås endringer
under kapitlene 222, 225, 226 og 228, jf. nedenfor.
Det foreslås en bevilgning på kr 465 759 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår at bevilgningene til post 1 reduseres med 0,5 mill. kroner
mot en økning på kap. 254 post 70 og viser til omtale under kap.
254 post 70.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartimerker
seg fra tidligere budsjettbehandlinger at regjeringspartiene har
pekt på et effektiviseringspotensial i Utdanningsdirektoratet. Disse
medlemmer ber departementet realisere effektiviseringspotensialet
og viser til sin omfordeling under punkt 2.3 foran, der post 1 er
redusert med 10 mill. kroner og post 21 med 5 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på kr 14 548 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) i tillegg til grunnskolen har
ansvaret for det første året i videregående opplæring. Foreldreutvalget
for barnehager (FUB) har felles sekretariat med FUG.
Komiteen mener at et godt samarbeid
mellom hjem og skole, og hjem og barnehage, bidrar til å gi barna
trygge rammer og gode forutsetninger for et godt læremiljø. Komiteen mener
at det fortsatt må satses på utvikling av et godt hjem-skole-samarbeid og
dyktiggjøring av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre
sine barn.
Komiteen viser til den viktige
rollen Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har for å styrke
foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole og hjem. Komiteen viser
også til den viktige rolle FUG spiller for å ivareta foreldreperspektivet
i sine innspill til Utdanningsdirektoratet og departementet. Komiteen har
merket seg at FUG har utarbeidet viktig informasjonsmateriell som
på en enkel og god måte gir foreldrene bedre innsikt i hvordan de
kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag. Komiteen er
tilfreds med måten FUG arbeider på for å bidra til et godt samarbeid
mellom skole og hjem. Komiteen viser til Foreldreutvalget
for barnehager (FUB) sin viktige rolle i å stimulere til et godt
samarbeid mellom barnehage og hjem, og ivareta foreldrene sine interesser
i forhold til barnehagene. Komiteen har merket seg
forskning som viser at alle foreldre, uansett bakgrunn og utdanning,
kan bidra positivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Foreldres
utdanningsnivå har fortsatt stor betydning for barns læringsutbytte,
men uavhengig av utdanningsbakgrunn og kunnskapsnivå vet vi det
har stor betydning at foreldre er engasjert i og viser interesse for
barns læring.
Det foreslås en bevilgning på kr 89 363 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Det foreslås en bevilgning på kr 39 043 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Det foreslås en bevilgning på kr 91 664 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Det foreslås en bevilgning på kr 1 751 106 000 under
dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Ordningen med
rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg er overført fra tidligere
Kommunal- og regionaldepartementet kap. 582 post 60 til kap. 225
ny post 65.
Komiteen registrerer
at andelen eksamenssvar som leveres elektronisk gjennom Prøvegjennomføringssystemet
(PGS) er 65 pst. Dette er en økning fra 62 pst. fra i fjor. En slik
økning er gledelig, men komiteen vil påpeke at det
er et mål å øke denne andelen ytterligere som ledd i forenkling
og for å gjøre eksamensavviklingen enda mer effektiv. Komiteen merker
seg også at forsøket med tilgang til Internett på eksamen skal evalueres
videre.
Komiteen merker seg
at det varsles et forslag om å lovfeste retten til opplæring for
asylsøkere i alderen 16–18 år med virkning fra høsten 2014.
Komiteen mener at skolegang er
en rett som i utgangspunktet alle barn og unge i Norge skal kunne nyte
godt av, uavhengig av oppholdsstatus og bosted.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener en lovfesting av rett
til opplæring for asylsøkere i alderen 16–18 år er et viktig tiltak
for å sikre en forutsigbar, stabil og meningsfull hverdag til unge
mennesker i en sårbar situasjon. I dag varierer muligheten asylsøkere
får til opplæring etter hvor i landet de oppholder seg.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil i denne sammenheng trekke frem
Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringens økning i bevilgningen til
opplæring av unge asylsøkere, og mener dette er nødvendig for å
sikre at flere får den utdanningen de har krav på. Disse
medlemmer vil videre avvente departementets eventuelle forslag
om en lovfesting av retten til en slik opplæring.
Komiteenmerker seg at ordningen med rentekompensasjon
for skole- og svømmeanlegg flyttes over til Kunnskapsdepartementet. Komiteen viser til
at rentekompensasjonsordningen har vært vellykket og i tråd med
målsettingen da den ble vedtatt i 2001. Beregninger viser at over
1 200 skoler har blitt pusset opp som følge av ordningen. Dette
har gitt ansatte og elever i hele landet bedre arbeidsforhold og bedre
forutsetninger for læring. Komiteen er tilfreds med
at rentekompensasjonsordningen videreføres.
Komiteen viser til
at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene
til å gi alle elever et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen registrerer
at ca. 10 pst. av alle elevene i grunnskolen planla å reise på leirskole
i skoleåret 2012–2013, og at dette tallet har vært stabilt siden 2001. Komiteen mener
at leirskolene og tilbud som «Hvite busser» er gode pedagogiske
tilbud som gir elevene verdifulle erfaringer. Komiteen viser til
at departementet har mottatt bekymringsmeldinger fra foreldre om
at leirskoletilbudet ikke prioriteres av alle kommuner. Komiteen legger
til grunn at departementet, i samråd med berørte interesseorganisasjoner
og vertskommuner, vil se nærmere på tiltak som kan bidra til å sikre
at flest mulig kommuner har mulighet til å prioritere leirskoleopphold
for sine elever.
Komiteen viser til at leirskoleopphold
er en verdifull opplevelse for skoleelever. Komiteen vil oppfordre
regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet
slik at dette tilbudet sikres på en god måte.
Komiteen merker seg at regjeringen
vil vurdere en endring av opplæringsloven for å sikre alle elever
et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er bekymret for at kommunene generelt
pålegges for mange lovpålagte oppgaver uten at det følger med tilstrekkelig
finansiering, og stiller seg derfor kritisk til at det beste tiltaket for
å sikre leirskoletilbudet er nok et lovpålegg fra staten.
Komiteen er fortsatt
bekymret over det høye frafallet innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Mange
unge trenger særskilt tilrettelegging for å kunne gjennomføre videregående
opplæring helt eller delvis. Komiteen registrerer
at det har vært en vesentlig økning i søknader om tilskudd til opplæring av
lærlinger og lærekandidater med særskilte behov fra 2011–2012. Komiteen vil
vise til tidligere merknader i tidligere budsjettbehandlinger og
påpeke at slik tilrettelegging kan være ressurskrevende. Komiteen vil
oppfordre departementet til å følge utviklingen nøye.
Komiteen forventer at den nye
regjeringen tar tak i utfordringen med frafall i videregående skole. Tall
fra SSB viser at gjennomsnittlig frafall fra videregående er på
30 pst., noe som innebærer at kun 7 av 10 som påbegynner videregående
utdanning fullfører. Variasjonen mellom fylkene er stor. I Finnmark er
situasjonen at slik at 7 av 10 gutter som påbegynner videregående
opplæringen faller fra. Den samlede fullføringsprosenten i videregående
skole i Finnmark, inkludert dem som bruker mer enn fem år på å fullføre,
er på 50 pst. Dette er 20 pst. lavere enn landsgjennomsnittet. Komiteen mener
utfordringen med frafall, spesielt i Nord-Norge, må tas alvorlig.
At ungdom faller ut av videregående opplæring har store konsekvenser
både for samfunnet og for enkeltmennesker. Komiteen mener
kampen mot frafallet blir en av de viktigste oppgavene i årene framover.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er tilfreds med at departementet i budsjettet for 2014 viser en
vilje og evne til å prioritere praksisbrevordningen i tråd med komiteens
merknader ved tidligere budsjettbehandlinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig
til merknadene under punkt 2.3 i innstillingen.
Komiteen anser det
som verdifullt å tilrettelegge for skolegang og studieopphold i
utlandet både for elever og for lærere. I en globalisert verden
mener komiteen at tilrettelegging for norsk deltakelse
i internasjonale utdanningsprogram er viktigere enn noen gang. På
denne måten kan vi oppnå økt internasjonalisering av norsk utdanning,
styrke den europeiske dimensjonen og sikre at norsk utdanning holder
høy kvalitet. Komiteen viser for øvrig til proposisjonen.
Komiteen registrerer
at øremerkingen av midler til organisasjoner foreslås redusert til
6,9 mill. kroner.Komiteen er
svært opptatt av at en må intensivere arbeidet mot mobbing og forbedre
trivsel i skolen. Dette henger nøye sammen med hvordan elever lærer. Komiteen mener
organisasjoner som jobber mot mobbing og for et bedre læringsmiljø
bør tilgodeses i tilskuddsordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) og understreker viktigheten av å øremerke 1 mill.
kroner til Newton-rom, 1,2 mill. kroner til Foreningen Norden, 0,95
mill. kroner til Rosa kompetanse, 0,85 mill. kroner til Sex og politikk,
0,9 mill. kroner til MOT og 0,5 mill. kroner til Skeiv ungdom. Resten
av bevilgningen lyses ut.
Komiteen viser til
at mange små og tradisjonelle håndverksfag er i ferd med å dø ut,
og at vi i Norge mangler utdanningstilbud i mange av disse fagene. Komiteen viser
i denne forbindelse til omtalen i budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet
for 2008 hvor bl.a. følgende ble påpekt:
«Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig
å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.»
Komiteen mener disse håndverksfagene
må holdes i hevd som en viktig del av norsk håndverkstradisjon.
Disse fagene representerer kunnskap som for eksempel er en forutsetning
for å kunne ta vare på og restaurere eldre kulturminner. Blant annet
er urmakerutdanningen i Norge i en svært sårbar situasjon. Nisjefag
av denne art kan legge grunnlag for ulike typer næringsvirksomhet.
Flere av de andre nordiske land har de samme
utfordringene. Komiteen mener tettere nordisk samarbeid
om utdanning innenfor små og verneverdige fag er viktig for å øke
rekrutteringsgrunnlaget og for å bygge sterkere fagmiljøer.
Komiteen er kjent med at det
arbeides med mulige koblinger mot høyskoler som vil jobbe med dette
temaet, og imøteser departementets oppfølging av små og tradisjonelle
håndverksfag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Norsk handverksutvikling (NHU) siden 1995 – på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
– har hatt det faglige og administrative ansvaret for en treårig stipendiatordning
for håndverkere. Dette medlem viser til at Venstre
i tidligere budsjettbehandlinger har støttet det arbeidet Senter
for immaterielt kulturvern (tidligere Norsk Håndverksregister) gjør
for å ivareta de små og verneverdige håndverksfagene.
Dette medlem har i tidligere
budsjettbehandlinger foreslått å gjøre stipendordningen for disse
fagene permanent. Dette har ikke blitt støttet av det daværende
flertallet i Stortinget.
Det foreslås en bevilgning på kr 1 903 310 000 under
dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen har som mål
at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Kunnskap gir fremtidsmuligheter
for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for ferdigheter,
holdninger, verdier og sosial mobilitet for det enkelte menneske
i samfunnet.
Komiteen merker seg endringene
i kostnadsnøkkelen hvor staten påtar seg en større andel av kostnadene
for etter- og videreutdanning av lærere, og at satsene for vikarkostnader
øker, noe som gjør det lettere for kommunene å prioritere dette.
I tillegg etableres det en stipendordning for lærere som tar videreutdanning
på eget initiativ. Komiteen viser også til satsingen
på utarbeiding av desentralisert og nettbasert læremateriell til
etter- og videreutdanning av lærere. Komiteen er
positiv til dette tiltaket og har forventninger til at det vil gi
flere lærere mulighet til å ta etter- og videreutdanning i hele
landet. Komiteen viser også til bevilgningene til
universitets- og høyskolesektoren som skal bidra til at utdanningsinstitusjonene
har kapasitet til å gjennomføre kompetansetiltakene for lærere i
årene fremover.
Komiteen mener læreren er skolens
viktigste ressurs. Verdien av en god lærer for barns læring, trivsel
og utvikling kan knapt overvurderes. Komiteen støtter
forslaget om satsing på kompetanseutvikling for lærere i tilleggsproposisjonen.
Den foreslåtte økningen i bevilgningen til mentorordningen for nyutdannede
lærere er også viktig for å kvalifisere lærere til den praktiske
skolehverdagen og dempe praksissjokket mange nyutdannede lærere
møter første året i læreryrket. Komiteen er også
glad for den økte satsingen på ungdomstrinnet som ligger i tilleggsproposisjonen,
med vekt på gjennomføring av skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse,
lesing, skriving og regning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, vil understreke betydningen av
at det kontinuerlig foregår kvalitetsutvikling lokalt, og at dette
er en kjerneoppgave for den enkelte skole og de lokale myndigheter
som skoleeiere. Flertallet viser til proposisjonen
og omtalen av satsingen på kvalitetsutvikling i sektoren og er tilfreds
med at viktige statlige støttetiltak for skole- og kvalitetsutvikling,
blant annet gjennom skoleutviklingsprogram og prosjekter, videreføres
i 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener god kvalitet
er det beste forsvar for den offentlige fellesskolen, og viser til
at den rød-grønne regjeringen siden 2005 har satt i gang en rekke
tiltak for å heve kvaliteten i norsk skole. Tidlig innsats er et
grunnleggende prinsipp, og tiltakene er blant annet rettet mot å
øke elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning, utvikle
en mer praktisk, variert og relevant opplæring og innføre valgfag
på ungdomstrinnet, redusere frafallet i videregående opplæring gjennom
Ny GIV-prosjektet, mer yrkesretting av fellesfagene i fag- og yrkesopplæringen
og kompetanseheving for lærere og skoleledere. Disse medlemmer er
svært tilfreds med at tiltakene som iverksettes er kunnskapsbaserte
og har bred tilslutning blant lærere, skoleledere, elever, foreldre
og skoleeiere.
Disse medlemmer viser til at
læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring. For å sikre godt
læringsutbytte hos elevene trengs det lærere som er faglig og pedagogisk
sterke og trygge i undervisningssituasjonen. Disse medlemmer vil
påpeke at det er bred politisk enighet om behovet for å løfte lærernes
kompetanse. Kompetanseutvikling blant ansatte er et viktig arbeidsgiveransvar
og fordrer at skoleeierne gir kompetanseutvikling prioritet framover. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til merknad nedenfor under
post 22.
Disse medlemmer viser til proposisjonen og
er enig i at innføringen av valgfag er et viktig element i arbeidet
med å utvikle ungdomstrinnet. Men for å nå målene om en opplæring
der elevene lærer gjennom å gjøre, bruke og erfare selv, er det
nødvendig med flere tiltak, slik regjeringens femårige strategi
for ungdomstrinnet innebærer.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad med hovedprioriteringer under punkt 2.3 i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at et av Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringens
hovedprosjekter er å realisere kunnskapssamfunnet. Regjeringen vil
gjennomføre en stor satsing på kunnskap. Kunnskap gir fremtidsmuligheter
for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial
mobilitet i samfunnet. Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk
konkurransekraft og bygge landet for fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen styrker skolen gjennom å satse på læreren. Ingenting betyr
mer for elevenes læring enn læreren. Disse medlemmer viser
til regjeringens vilje til å gjennomføre et lærerløft. I regjeringens
forslag til endringer i Prop. 1 S (2013–2014) styrkes bevilgningene
til etter- og videreutdanning av lærere med over 300 mill. kroner.
Antallet lærere som fra høsten 2014 får videreutdanning innenfor
strategien Kompetanse for kvalitet, økes med totalt 750 til 2 600
lærere.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker
på sikt å etablere en obligatorisk mentorordning for alle nye lærere.
Komiteen viser til
at det er bred oppfatning om at Norge trenger flere dyktige fagfolk
for å møte arbeidslivets behov for kompetanse. Norge trenger flere
fagarbeidere, både innenfor privat og offentlig sektor.
Komiteen mener det er behov for
å styrke satsingen på yrkesfagene for å sikre nok fagarbeidere, motvirke
frafall og sikre at flest mulig kommer ut i arbeidslivet. Komiteen mener
regjeringens økte bevilgning til fag- og yrkesopplæringen i tilleggsproposisjonen
er en god start på det yrkesfagløftet som trengs i årene fremover. Komiteen støtter
økt lærlingtilskudd som et målrettet tiltak for å sikre at flere fullfører
opplæringen og består med fag- eller svennebrev. Forhåpentlig vil
det økte tilskuddet til bedrifter som har lærling med 3 500 kroner
per lærling, og stimuleringstilskuddet på 50 000 kroner til nye
lærebedrifter, gi konkrete resultater i form av flere lærlingplasser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til regjeringens forslag om å bevilge 114 mill. kroner til
tiltak som skal styrke fag- og yrkesopplæringen. Dette skal gjennomføres
blant annet gjennom å øke lærlingtilskuddet og stimulere flere bedrifter
til å ta inn lærlinger. Flertallet er kjent med at
det i forbindelse med kontroller utført av arbeidstilsynet har blitt
gitt forbud mot å bruke gammelt farlig verktøy i videregående yrkesskoler.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
med dette prioriterer tiltak som fører til at flere fullfører videregående
utdanning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen
Stoltenberg IIs satsing på fag- og yrkesopplæringen, med blant annet
økt fleksibilitet, mer yrkesretting, tidligere og hyppigere veksling
mellom opplæring i skole og bedrift. Disse medlemmer støtter
derfor forslag i tilleggsproposisjonen om å heve lærlingtilskuddet,
satsing på yrkesretting, bruk av vekslingsmodeller og å legge til
rette for mer hospitering i bedrift for lærere.
Komiteen viser til
at fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling hos
barn og unge. Regelmessig fysisk aktivitet øker konsentrasjonsevnen,
gir mer fysisk og psykisk overskudd, bedrer hukommelsen og øker
selvtilliten. Ved å utnytte tiden til regelmessig fysisk aktivitet
i skoler og barnehager vil man kunne gi barna bedre forutsetninger
for læring og samtidig øke trivselen og forebygge psykiske problemer.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet
har gitt klare minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet både for
barn og voksne. Voksne bør drive moderat fysisk aktivitet i minst
30 minutter hver dag. For barn og unge anbefaler Helsedirektoratet
variert fysisk aktivitet i minst 60 minutter hver dag med både moderat og
høy intensitet. Variert lek og trening av ulik intensitet anbefales.
Komiteen viser til at aktivitetsnivået
ifølge helsedirektoratet er urovekkende lavt blant barn og unge.
Fallet i aktivitetsnivå fra 9 til 15 år er dramatisk. I aldersgruppen
6–9 år oppfyller mer enn 80 pst. anbefalingen om minst 60 minutter
daglig fysisk aktivitet. Blant 15-åringene derimot er det kun halvparten
som oppfyller anbefalingen. En gjennomsnittlig 15-åring bruker en
større andel av sin våkne tid til stillesitting enn en gjennomsnittlig
65–85-åring. 15-årige jenter sitter i gjennomsnitt stille mer enn
70 pst. av våken tid i døgnet.
Komiteen støtter at det i statsbudsjettet
bevilges midler til opprettelse av Nasjonalt senter for mat, helse
og fysisk aktivitet i barnehager og skole. Senteret skal være et
nasjonalt ressurssenter som skal medvirke til at kunnskap og rettledning
om hvordan god ernæring og daglig fysisk aktivitet kan være en naturlig
integrert del av barnehage- og skolehverdagen.
Komiteen mener kommunene og skolene
kan utnytte det lokale handlingsrommet bedre, bl.a. gjennom å organisere
skoledagen med noen lengre pauser som gir elevene større mulighet
til å være fysisk aktive. Slik aktivitet kan tilrettelegges både
i skolens utemiljø og i gymsaler eller andre egnede fellesrom innendørs. Komiteen vil
også peke på at det i mange fag kan være helt naturlig å inkludere
undervisningsmetoder som innebærer undervisning ute, der elevene
kan kombinere faglige aktiviteter med fysisk aktivitet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til høringsinnspill til statsbudsjettet fra Aktivitetsalliansen
og Friluftsrådenes Landsforbund med forslag om å innføre en time
daglig fysisk aktivitet i skolen. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti tidligere har tatt til orde for dette i
Dokument 8:23 S (2012–2013) om tiltak for økt fysisk aktivitet og
bedre folkehelse. Dette medlem viser til at et bredt
flertall i Stortinget under behandlingen av folkehelsemeldingen
våren 2013, jf. Innst. 478 S (2012–2013), sluttet seg til at det
må vurderes hvordan skoledagen kan organiseres slik at elevene sikres
minst én time fysisk aktivitet hver dag. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan
skoledagen kan organiseres slik at elevene sikres minst én time
fysisk aktivitet hver dag, innenfor dagens timetall.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er glad for at det i budsjettforliket mellom de fire partiene i
Stortinget ble funnet rom for en bevilgning på 10 mill. kroner til styrket
læringsmiljø i skolen. Flertallet forutsetter at
denne bevilgningen avsettes til en egen pott som skoler, kommuner
og fylkeskommuner kan søke om støtte fra til konkrete tiltak for
styrket læringsmiljø i skolen, herunder prøveprosjekter med mobbeombud
i ett eller flere fylker.
Flertallet foreslår at bevilgningene
til post 21 reduseres med 0,550 mill. kroner mot en tilsvarende økning
på kap. 255 post 76 og viser til omtale under kap. 255 post 76.
Flertallet viser til at mobbing
i skolen er et omfattende problem. Etter en midlertidig nedgang
i mobbingen på 30 pst. i perioden 2001–2004, hvor mobbing ble løftet
høyt på den politiske dagsordenen, er mobbingen nå tilbake på samme
nivå som før 2001. Tall fra elevundersøkelsen viser at 7 pst. av
alle barn i norsk skole opplever å bli mobbet. Mobbing er komplisert
og følelsesladet, og det er krevende for involverte parter å løse
situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et godt læringsmiljø, noe
som blant annet innebærer at den enkelte elev er inkludert i et
fellesskap og ikke utsettes for mobbing. Et godt læringsmiljø er
en forutsetning for læring og utvikling hos den enkelte elev. Flere
studier viser at gode faglige prestasjoner hos elevene ofte henger sammen
med gode læringsmiljøet.
Disse medlemmer har merket seg
at Elevundersøkelsen for 2012 viser at 6,8 prosent av elevene opplever
mobbing 2 til 3 ganger i måneden eller mer. Dette tallet har holdt
seg stabilt siden 2008 med en svak nedgang. Dette viser at antallet
elever som utsettes for mobbing er altfor høyt.
Disse medlemmer viser til at
den avgåtte regjeringen gjorde en rekke grep for å intensivere arbeidet
mot mobbing i skolen. Ett av tiltakene er at skoler som har hatt
høy forekomst av mobbing over tid, fra høsten 2013 får ekstra oppfølging
og veiledning fra Utdanningsdirektoratet. Den rød-grønne regjeringen
initierte den nasjonale strategien «Bedre læringsmiljø 2009–2014».
Strategien er konsentrert om ulike konkrete tiltak i arbeidet mot
mobbing. Som et ledd i dette arbeidet satte den rød-grønne regjeringen
i tillegg fokus på denne problematikken blant annet ved å be fylkesmennene
prioritere oppfølgingen av det psykososiale miljøet ved skolene
i et felles nasjonalt tilsyn i 2010, våren 2011 og høsten 2011.
Tilsynet avdekket at oppfølgingen av det regelverket som finnes
ikke er god nok, verken på skolenivå, på skoleeiernivået eller hos
fylkesmannen. Men mobbing løses ikke av skolen alene. Den rød-grønne regjeringen
initierte derfor i 2010 også kampanjen «Manifest mot mobbing 2010–2014»
som et ledd i arbeidet med å forplikte skoleeierne til et samarbeid for
å redusere mobbing lokalt i den enkelte kommune. Kulturlivet, idretten
og andre arenaer for barn og unge er invitert til å ta del i kampen
mot mobbing. Også helsearbeidere på alle nivåer spiller en viktig rolle
i dette arbeidet. Disse medlemmer vil også understreke
at foreldre har et ansvar. Men undersøkelser viser at foreldre også
selv blir ofre når det skjer mobbing. Disse medlemmer mener
derfor at foreldre må involveres mer, og skolemiljøutvalgene må
aktivt med i kampen mot mobbing på hver eneste skole. Disse
medlemmer viser for øvrig til at den rød-grønne regjeringen
i august 2013 nedsatte et utvalg for å vurdere dagens regelverk
og behovet for nye virkemidler i arbeidet mot mobbing. Disse medlemmer viser
til at den rød-grønne regjeringen bevilget midler til evaluering
av et utviklingsprosjekt med kommunale beredskapsteam i vanskelige mobbesaker,
og mener dette vil gi kunnskap om hvordan en slik organisering best
kan videreføres.
Disse medlemmer mener slike styrkingstiltak
og strategier har en langt viktigere funksjon for å forhindre og
håndtere mobbing i skolen enn opprettelse av mobbeombud i hvert
fylke. Disse medlemmer viser for øvrig til at Barneombudet
har fått utvidet sitt arbeid til også å bistå elever og foreldre
i mobbesaker og skal som uavhengig ombud ivareta en slik funksjon
på nasjonalt nivå. Disse medlemmer støtter på denne
bakgrunn ikke et forslag om etablering av fylkesvise mobbeombud.
Disse medlemmer foreslår å øke
innsatsen for et bedre læringsmiljø ved å øke bevilgningen til tiltak
som gir skoleeierne veiledning og målrettet støtte i arbeidet mot
mobbing gjennom strategien «Bedre læringsmiljø 2009–2014». Disse
medlemmer ønsker en omfordeling som styrker læringsmiljøet
med 7 mill. kroner til dette formålet og viser til disse partiers
prioriteringer under punkt 2.3.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
foreldre, elever, lærere og skoleledere bør ha et sted å henvende
seg for hjelp, rådgivning og veiledning i konkrete mobbesaker. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis politiske program
for perioden 2013–2017 hvor det foreslås å opprette et mobbeombud
i hvert fylke, slik det er gjort i Buskerud. Mobbeombudene skal
både være en ressurs for skolene, og en instans der berørte parter kan
få hjelp i konkrete fastlåste saker. Mobbeombudet skal være et felles
ombud for alle barn og ungdom under opplæring og utdanning i grunnskole
og på videregående nivå.
Komiteen mener at
en tidligere kopling mellom teori og praksis vil øke læringsutbyttet
og motivasjonen for elevene innen yrkesopplæringen.
Komiteen viser til behandlingen
av Meld. St. 20 (2012–2013) der Stortinget etter forskningsbasert evaluering
av Kunnskapsløftet (fra 2006–2012) initierte forsøk med en vekslingsmodell
som vil muliggjøre økt faglig fordypning og bedre progresjon for elevene.
Komiteen støtter forslaget i
proposisjonen om å utvide forsøket i 2014.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er tilfreds med at forsøket med vekslingsmodellen
kom på plass, men beklager at regjeringen Stoltenberg II brukte
svært lang tid på å initiere et slikt forsøk på tross av en rekke
forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet i forrige periode. Disse
medlemmer viser til Høyres yrkesfagløft 2010, Dokument 8:52
S (2009–2010), som ikke fikk tilslutning fra det daværende flertall
i Stortinget.
Komiteen mener yrkesretting
av de teoretiske fellesfagene i yrkesopplæringen er viktig for å
gjøre undervisningen mer motiverende, og slik at elevene lettere
ser den direkte nytten og relevansen av det yrkesfagprogrammet de
går på og deres framtidig yrke.
Komiteen viser til proposisjonen
og støtter forslaget om økt bevilgning til FYR-prosjektet slik at flere
lærere kan skoleres i 2014.
Komiteen ser på hospitering
for lærere i bedrift og ulike yrkesgrupper i skolen som et viktig
tiltak for å oppdatere kunnskap og kompetanse til lærere og instruktører
slik at undervisning i yrkesfagopplæringen blir mer relevant.
Komiteen vil også understreke
at det er viktig at ulike yrkesgrupper inviteres til å hospitere
i skolen på yrkesfagene. Dette vil gi elevene god og reell kunnskap
om det yrket som de utdanner seg til.
Komiteen viser til proposisjonen
og støtter forslaget om å styrke hospiteringsordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer forslaget i tilleggsproposisjonen om å styrke hospiteringsordningen
med 4 mill. kroner.
Komiteen viser til
at nettbasert etter- og videreutdanning til lærere gir gode resultat.
Tilbudet brukes i store deler av landet. Komiteen støtter
regjeringens forslag om å utvikle nettbaserte videreutdanningstilbud,
blant annet gjennom bruk av internettbaserte åpne nettkurs (Massive
Open Online Courses – MOOC) og andre gruppebaserte løsninger. Det
foreslås 10 mill. kroner til et utviklingsprosjekt.
Komiteen er også positiv til
at det foreslås 15 mill. kroner til utvikling av studietilbud i
regneopplæring og til utvikling av fjernstudium som videreutdanningstilbud
for lærere.
Komiteen er fornøyd med at regjeringen
vil videreføre og trappe opp satsingen på ungdomstrinnet gjennom
strategien Ungdomstrinn i utvikling 2012–2017, jf. Meld. St. 22
(2010–2011). Satsingen omfatter skolebasert kompetanseutvikling
i klasseledelse, lesing, skriving og regning. Målet er at alle skoler
med ungdomstrinn skal delta i løpet av perioden. For å gi skolene
bedre rammevilkår for gjennomføring av skolebasert kompetanseutvikling,
er bevilgningen til formålet økt med 16,5 mill. kroner i Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen er kjent med at nye
lærere ønsker og har behov for god veiledning for å kvalifiseres
til den praktiske skolehverdagen. Veiledningen er en viktig del
av lærernes kompetanseutvikling. Komiteen merker
seg at regjeringen følger opp dette og øker foreslått bevilgning
til mentorordningen i programmet Veiledning av nyutdannede med 10
mill. kroner.
Komiteen er positiv til regjeringens
forslag om å utvide kompetanseutviklingstiltaket på 5.–7. trinn
som er planlagt i Finnmark. Tiltaket innebærer å gi alle aktuelle
lærere på 5.–7. trinn et tilbud om tre dagers skolering etter samme
mal som i Ny GIV Overgangsprosjektet. Komiteen slutter
seg til at ordningen utvides med to nye fylker som har lav gjennomføringsgrad
i videregående skole.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er av stor betydning at det er et godt samspill mellom
opplæring og næringsliv. Tilbakemeldinger viser at samarbeidet bør
styrkes. Flertallet mener det er viktig å styrke
bevilgningen til Lektor II-ordningen. Flertallet er
derfor enig når regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår å reversere
reduksjonen i bevilgningen til Lektor II-ordningen. Flertallet ser
på ordningen som et verdifullt tiltak for å knytte opplæring og
næringsliv sammen, og er derfor positiv til regjeringens forslag
om å øke bevilgningen med 3,8 mill. kroner for å opprettholde dagens
aktivitet.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår å opprette en ny post 22 Videreutdanning
for lærere og skoleledere. Her samles bevilgningene til videreutdanning,
både Kompetanse for kvalitet og stipendordningen.
Komiteen mener det er av avgjørende
betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående
skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for
kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og
lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Komiteen vil derfor
påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole
å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag-
og yrkeskompetanse.
Komiteen viser til at Stortinget
har vedtatt en egen strategi for videreutdanning av lærere, «Kompetanse
for kvalitet»,som nå er inne i sin andre
strategiperiode. Gjennom strategien har skoleeiere, lærere og nasjonale
utdanningsmyndigheter siden 2009 brukt betydelige ressurser på videreutdanning
i prioriterte fag og områder.
Komiteen støtter forslaget om
å etablere en stipendordning der om lag 450 lærere kan få 100 000 kroner
i stipend for å ta videreutdanning på 30 studiepoeng i prioriterte
fag, spesielt i matematikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer bevilgningsforslaget i tilleggsproposisjonen og foreslår
at 50 000 kroner utbetales til læreren på forskudd og 50 000 kroner
utbetales når studiet er fullført og bestått. På bakgrunn av dette
foreslår flertallet at det legges inn en tilsagnsfullmakt
på kap. 226 post 22 i tilknytning til stipendordningen, begrenset
oppad til 22,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil peke på den økte satsingen på
videreutdanning for lærere. Regjeringen legger til rette for at
750 flere lærere og 100 flere skoleledere kan ta videreutdanning
høsten 2014. Det legges særlig vekt på matematikk og naturfag. Disse medlemmer er
tilfreds med at regjeringen prioriterer videreutdanningsplasser
innen matematikk og naturfag. Behovet for kompetanseheving på realfagsområdet
er stort, og det er mange søknader fra lærere som vil ta videreutdanning
nettopp på dette fagområdet. Grunnsatsen og statens andel av vikarutgifter økes
betydelig. Videre vil disse medlemmer påpeke at regjeringen
etablerer en stipendordning der ca. 450 lærere kan få 100 000 kroner
i stipend for å ta videreutdanning på 30 studiepoeng i prioriterte
fag, særlig matematikk. Regjeringen bevilger 32,5 mill. kroner til
dette tiltaket. Disse medlemmer vil også understreke
regjeringens satsing på skolelederutdanning og at det brukes betydelige
ressurser på å øke universiteters og høyskolers kompetanse og kapasitet
innen etter- og videreutdanning av lærere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
at kompetanseutviklingen er et kommunalt og fylkeskommunalt skoleeieransvar
som må være forankret i lokale behov i den enkelte kommune og fylkeskommune,
på den enkelte skole og hos den enkelte lærer. Samtidig har statlige
utdanningsmyndigheter et medansvar og en rolle i utviklingen av
etter- og videreutdanningstilbudet. Et godt samspill mellom utdanningstilbydere,
skoleeiere, statlige myndigheter og arbeidstakerorganisasjonene
er en forutsetning for å få til en god etter- og videreutdanning.
I strategien Kompetanse for kvalitet 2012–2015 er
det allerede definert hvilke fag som skal prioriteres i denne strategiperioden.
Samtidig åpnes det for å søke på andre fag og områder ut fra lokale
behov. Det er videre nedfelt i strategien at i utdanningstilbudene skal
skoleeierne normalt prioritere lærerne ved skoler og i fag med store
mangler i faglig kompetanse.
Disse medlemmer mener at en økning
i antall plasser til videreutdanning av lærere og skolelærere ikke
skal begrenses til to fag. Tildeling av plasser bør være i tråd
med prioriteringen for inneværende strategiperiode og slik møte
skolenes reelle behov for kompetanseutvikling.
Komiteen støtter forslaget
om å styrke de økonomiske insentivene som ligger i strategien gjennom økning
av grunnsatsen for vikarkostnader og en økt statlig andel av vikarutgiftene
som påløper når lærere er ute i utdanning. Komiteen mener
dette vil gi en fordeling av kostnadene som vil legge enda bedre
til rette for at skoler og lærere gis økonomisk mulighet til å ta
del i kompetanseutviklingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at statens andel av vikarutgiftene økes fra 50 pst. til 75 pst.
for matematikk og naturfag, og fra 50 pst. til 60 pst. for andre
fag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil understreke regjeringens substansielle
satsing på etterutdanning av lærere og den bedrede kostnadsnøkkelen
på området.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
tidligere forslag fra Venstre i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om
å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole,
Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn-
og videregående skole, samt forslag i samtlige budsjettbehandlinger
– som alle har tatt til orde for en betydelig styrking av lærernes
kompetanseheving.
Dette medlem viser til at den
avgåtte regjeringen etterkom Venstres ønske om å få på plass en systematisk
ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen
var – og er – langt under det Venstre har tatt til orde for. Det
finnes heller ikke noen økning til formålet i Prop. 1 S (2013–2014).
På denne bakgrunn mener dette medlem at økningen
til lærernes kompetanseheving som foreslås i Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014) viser riktig retning. Tilsvarende er dette medlem tilfreds
med at det foreslås en endring av finansieringsnøkkelen knyttet
til lærernes videreutdanning, hvilket innebærer at staten tar en
større del av kostnadene. Dette er i tråd med tidligere forslag
fremmet av Venstre, jf. bl.a. Dokument nr. 8:145 S (2009–2010) om
å øke den statlige finansieringen knyttet til dagens ordning for
videreutdanning av lærere.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det settes av 550 mill. kroner mer til
kompetanseheving av lærere enn hva som fremkommer av Prop. 1. S
(2013–2014), og ca. 250 mill. kroner mer enn hva som samlet fremkommer
av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Med Venstres finansieringsopplegg
vil langt flere lærere få muligheten til kompetansehevende videreutdanning
sett i forhold til både den avgåtte og den nye regjeringens bevilgningsnivå.
I tillegg mener Venstre at det må igangsettes et særskilt kompetansehevingsløft
for de ca. 10 000 ikke-kvalifiserte lærerne i grunnskolen, noe bevilgningsnivået
i Venstres alternative statsbudsjett hensyntar.
Dette medlem viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor det fremgår at økningen i antall lærere
som skal få videreutdanning begrenses til fagene matematikk og naturfag. Dette
medlem er kritisk til en slik begrensning da lærerens formelle kompetanse
er av betydning i alle fag, ikke bare i matematikk og naturfag.
Videre er det ulike behov rundt om i landet, og den enkelte lærer
og skolens behov bør i større grad være styrende for hvilke fag
man ønsker styrket kompetanse i.
Etter komiteens mening
er mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole
står overfor i årene som kommer. Komiteen mener at det
ut over GNIST-kampanjen må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig
mange lærere i norsk skole.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og
videregående skole. I representantforslaget påpekes det at minimum
fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan
for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å
gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å
bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere
lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere
særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man
styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det
fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull
kompetanse lengst mulig i skolen. Dette medlem legger
til grunn at den nye regjeringen vil følge opp rekrutteringsinnsatsen
langs disse linjene.
Dette medlem viser til Venstres
engasjement for å sikre bedre karriereveier i norsk skole, samt
å øke innslaget av doktorgradsutdannede som underviser i grunnopplæringen.
Det henvises i denne forbindelse til Dokument 8:27 S (2012–2013),
jf. Innst. 213 S (2012–2013), om å øke antallet undervisningspersonell
med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen. Dette
medlem viser til at følgende konkrete forslag ble fremmet
i Dokument 8:27 S (2012–2013):
«Stortinget ber regjeringen innføre et prøveprosjekt
med ekstra lønnstilskudd for doktorgradsutdannede personer som underviser
i grunnopplæringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram sak om flere karriereveier i skolesektoren,
samt tiltak for å øke antallet doktorgradsutdannede personer inn
i skolen.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for en gjennomgang og modernisering av stillingskategoriene for
undervisningspersonell, slik at stillingskategoriene bedre reflekterer
kompetanse og faglig bakgrunn. Arbeidet skal gjøres i samråd med
partene i skolesektoren.»
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det i tråd med ovenstående foreslås å
bevilge 50 mill. kroner for å innføre et prøveprosjekt med ekstra
lønn for doktorgradsutdannede som underviser eller vil undervise
i grunnopplæringen, samt å forberede innføringen av en karriereform
i skolesektoren.
Komiteens medlem fra Venstre er
positiv til tilskudd over statsbudsjettet for styrket lærertetthet,
men mener tilskuddets nåværende innretning ikke er optimalt utformet.
Tilskuddet går i dag til kommuner med skoler med en gjennomsnittlig
gruppestørrelse på over 20 elever pr. lærer på ungdomstrinnet og
som har grunnskolepoeng under snittet for landet. Dette betyr at
de kommunene som selv har tatt tak i utfordringene ved sine skoler
og valgt å styrke lærertettheten ved hjelp av egne, frie inntekter,
ikke vil kvalifisere til å få tilskudd. Dette medlem ber derfor
departementet om å endre innretningen slik at disse kommunene ikke
blir «straffet» for å ha vært tidlig ute med å løfte enkeltklasser
og -skoler.
Dette medlem mener at det vil
være en god løsning å innrette ordningen slik at den innebærer statlig
tilbud om inntil 50 pst. finansiering av lærerstillinger i kommuner
med lav lærertetthet. En slik innretning vil ha flere fordeler i
forhold til regjeringen Stoltenberg IIs opplegg; den vil utløse
og være insentiv til lokal prioritering, den vil gi større fleksibilitet
innenfor den enkelte kommune og de bevilgede midlene vil strekke
dobbelt så langt. Dette medlem viser til at også
KS uttrykte seg kritisk til innretningen av tilskuddet under høringen
om statsbudsjettet for 2013.
Komiteen mener at
leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av
opplæringen for den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid at
leksehjelpen er riktig innrettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Stortingets tidligere flertall har lovfestet gratis
leksehjelp for elever på 1.–4. trinn og SFO, men at disse partier stemte
imot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Flertallet mener
at leksehjelpsordningen som er innført i beste fall kan karakteriseres
som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Flertallet er
kjent med at mange er kritiske til innretningen av dagens lovfestede
ordning. Flertallet mener at det var betenkelig å
innføre en lovfestet ordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte,
og endog binde denne opp i leksehjelp kun for 1.–4. trinn når mange elever,
foreldre og skoler ser det som mer hensiktsmessig med leksehjelp
på ungdomstrinnet.
Flertalletviser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
og Venstre, hvor regjeringen bes «utrede et endret opplegg for leksehjelp
med sikte på å avvikle den lovfestede ordningen og erstatte denne
med en ordning hvor den enkelte skole/kommune selv kan organisere
leksehjelpen ut i fra egne behov». Flertallet er
tilfreds med dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Stoltenberg II har implementert en rekke tiltak i retning av
en mer helhetlig skoledag for elevene. Obligatorisk leksehjelp fra
1.–4. trinn er et av disse tiltakene. GSI-tall fra skoleåret 2012–2013
viser at så mange som halvparten av alle 1.–4. klassinger benytter
seg av leksehjelpsordningen. Barnetilsynsundersøkelsen til Statistisk
sentralbyrå (SSB) fra 2010–2011 viser at de som oftest benytter
ordningen er barn av foreldre med lav utdanning, barn i lavinntektsfamilier
og barn av minoritetsspråklige foreldre. Disse medlemmer mener
at leksehjelpen er med på å legge forholdene til rette for bedre
læring for alle elever, uavhengig av sosial bakgrunn. Disse
medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg IIs varslede
endring av leksehjelpsordningen som ville gjøre tilbudet mer fleksibelt,
ved at skolene skal kunne disponere timene med leksehjelp fritt
mellom 1. til 4. trinn.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det i stedet for dagens
lovpålagte ordning foreslås å bevilge 175 mill. kroner til leksehjelpstiltak
i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner, hvor kommunene
skal være den koordinerende part. Kommunene bør prioritere å tilby
leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne
har tilfredsstillende faglig kompetanse.
Komiteen viser til
at jødene er en av folkegruppene som har vært mest utsatt for forskjellsbehandling,
rasisme og overgrep opp gjennom historien. Komiteen viser
også til at det er godt dokumentert at antisemittisme fremdeles
er et problem i det norske samfunnet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er derfor tilfreds med at det i budsjettet er funnet rom for en
bevilgning på 5 mill. kroner til en handlingsplan mot antisemittisme,
der 4 mill. kroner er satt av til tiltak i skolen. Flertallet forutsetter
at midlene benyttes til tiltak for å styrke undervisningen om antisemittisme, og
støtter prosjekter og tiltak i skolen som kan bidra til å forebygge
slike holdninger. Dette kan omfatte støtte til skoleklasser som
ønsker å besøke tidligere konsentrasjonsleirer, og støtte til organisasjoner
som har konkrete opplegg for bekjempelse av antisemittisme i form
av holdningsskapende arbeid rettet mot elever.
Komiteen mener at
vitensentrene, som er populærvitenskapelige opplevelses- og læringssentre for
teknologi, matematikk, naturvitenskap og realfag, har en viktig
funksjon i å vekke elevenes interesse for realfag og bedre rekrutteringen
til viktige kompetanseområder for Norge. Komiteen viser
til at vitensentrene yter et viktig tilbud overfor skolene som kan
bidra til å vekke nysgjerrighet og engasjerer elevene i realfag.
Komiteen har registrert at det
på mange skoler ikke finnes fysikk og biologirom. Mange skoler har lang
reiseavstand til et vitensenter. Komiteen er kjent
med at elever som har tilgang til Newton-rom, som har langt lavere
kostnad både investeringsmessig og driftsmessig, får styrket interesse
for realfag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er tilfreds med regjeringens forslag om å styrke vitensentrene ved
å øke driftsstøtten med 3 mill. kroner og slutter seg til dette.
Dette vil styrke vitensentrenes mulighet til å skape økt interesse
for teknologi, matematikk, naturvitenskap og realfag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
den rød-grønne regjeringen, som et ledd i realfagstrategien, i statsbudsjettet
for 2013 foreslo en kraftig styrking av bevilgningen til de regionale
vitensentrene med 8,8 mill. kroner, samt å bevilge 1,2 mill. kroner
til Newtonrom. Disse medlemmer viser til proposisjonen og
støtter økning av bevilgningen for 2014.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at en del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en
stadig mer teoribasert skole og samfunn, kan dette føre til vanskeligheter
med å komme inn i utdanning og arbeidsmarkedet. Faren for marginalisering
og for å falle utenfor øker for barn og unge som strever med basisferdigheter. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det foreslås å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for
ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen,
som skal ha en ramme på 20 mill. kroner, skal administrereres av
Utdanningsdirektoratet, og alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter
– gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner. Innsatsen skal
også sees i sammenheng med forslaget fra Venstre om bedre samhandling mellom
barnevern, helsetjeneste og skole, jf. nærmere omtale under rammeområde
2 i finansinnstillingen, og bør inkludere tett oppfølging av den
enkelte fra flere profesjoner og yrkesgrupper, da årsakene til lese-
og skrivevanskene kan være sammensatte. Riksrevisjonen har påpekt
at barn under barnevernets omsorg i varierende grad får tilstrekkelig
oppfølging i opplæringssituasjonen, og at de har et dårligere utdanningsløp
enn resten av befolkningen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
behovet for å styrke oppfølgingen av elevene i skolen fra andre
enn lærerne. Dette medlem mener at målet må være
1 000 nye helsesøstre og spesialpedagoger i skolen de kommende fire
årene. Dette vil være avgjørende både for å forebygge frafall i skolen
og for å sikre god elevhelse. Dette medlem viser
i denne forbindelse til forslag i Venstres alternative statsbudsjett
om å samlet bevilge 125 mill. kroner til dette formål, under hhv.
rammeområde 15 og rammeområde 18.
Det foreslås en bevilgning på kr 125 363 000
under dette kapitlet.
Komiteen ser Russland
som en stadig viktigere samarbeidspartner i nordområdene og et viktig nærmarked
for norsk eksport. Derfor er det positivt at departementet legger
opp til videre støtte til Murmanskskolen.
Komiteen registrerer at avtalen
mellom Moskvaskolen og Akershus fylkeskommune avvikles grunnet mislighold
fra Moskvaskolens side, men at støtten overføres Troms fylkeskommune
og Murmanskskolen.
Komiteen vil påpeke
at det er viktig at utdanning også er en viktig del av rehabilitering
av rusavhengige for å hjelpe flest mulig tilbake til samfunnet. I
den forbindelse registrerer komiteen at departementet
gir en støtte på 10 mill. kroner til Tyrilistiftelsen og Fossumkollektivet
i Hedmark og Fossumkollektivet i Østfold.
Det foreslås en bevilgning på kr 3 665 955 000 under
dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til
at dagens lovverk åpner for å etablere og drive private skoler som
utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige
skolen, og mener slike skoler utgjør et viktig supplement til det
offentlige skoletilbudet. Komiteen mener videre at
det er et viktig prinsipp at alle skal ha lik tilgang til utdanning
uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Komiteen mener
derfor at det er viktig å legge til rette for informasjon og veiledning
til alle elever om det private skoletilbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at friskoler bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om
pedagogikk og organisasjonsformer, samtidig som de gir familier
valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet som passer best
for egne barn.
Flertallet viser til at regjeringen
i tilleggsproposisjonen foreslår å avvikle ordningen med en uketime
kulturskole i skole-/SFO-tiden, og at bevilgningen på posten dermed
reduseres med 1,8 mill. kroner. Som følge av regjeringens forslag
om å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet, reduseres
posten ytterligere med 2,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som svært
uheldig at regjeringen har fjernet frukt- og grønt-ordningen og gratis
kulturskoletime i forbindelse med SFO/skole. Dette rammer også elever
i private skoler.
Gode skoleresultater henger sammen med aktivitet
og ernæring. Frukt og grønt og gratis kulturskoletime bidrar til
en bedre skolehverdag for elevene gjennom økt trivsel og bedre læring.
En fjerning av disse ordningene vil svekke den helhetlige skolehverdagen
for elevene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er tilfreds med at det i budsjettforliket mellom disse partier ble
funnet rom for et kapitaltilskudd til friskolene. Flertallet viser
til at friskolene driver sitt skoletilbud uten offentlig støtte
til skolebygg. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har
ført til en økonomisk presset situasjon i disse skolene. Flertallet viser
til at regjeringen i sin politiske plattform skriver at den vil
vurdere kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering
av eldre bygningsmasse.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre forutsetter at det fremforhandlede kapitaltilskuddet
fordeles til alle friskoler, uavhengig av skolebyggenes art og om
skolene eier eller leier skolebyggene. Disse medlemmer vil
jobbe for at kapitaltilskuddet økes på sikt slik at vi får en mer
likeverdig økonomisk behandling av offentlige og private skoler,
samt at det etableres en tilsvarende ordning for kapitaltilskudd
til private høyskoler.
Disse medlemmer mener det bør
foretas en gjennomgang av tilskuddsgrunnlaget for private skoler
og andre skoler under kapitlet med en kritisk vurdering av dagens
praksis hvor utgifter til investeringer som i realiteten er vedlikehold,
IKT, HMS, spesialundervisning og avskrivninger holdes utenfor beregningsgrunnlaget.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
omtale av Kongshaug Musikkgymnas i Prop. 1 S (2013–2014). Dette
medlem viser til tidligere års budsjettmerknader om viktigheten
av at like utdanningstilbud behandles likt i tilskuddssammenheng
– med særskilt referanse til Kongshaug Musikkgymnas og Oslo By Steinerskole.
Situasjonen for Kongshaug Musikkgymnas synes nå å være ivaretatt,
men det er fortsatt uklarheter knyttet til tilsvarende utdanningstilbud
ved Oslo By Steinerskole og finansieringen av dette. Dette
medlem legger til grunn at departementet følger opp prinsippet
om lik behandling av like utdanningstilbud i tilskuddssammenheng.
Dette medlem viser til at Bårdar
har måttet flytte ut av lokalene hvor de har hatt tilhold 75 år
og som er eid av Entra Eiendom. Dette medlem ber departementet
vurdere hvorvidt det er grunnlag for å kompensere de kostnadene
Bårdar har hatt i forbindelse med selve flyttingen og til Entra
eiendom, og at departementet kommer tilbake til Stortinget med dette
på egnet måte.
Komiteen viser til
at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å avvikle
ordningen med en uketime kulturskole i skole-/SFO-tiden, og at bevilgningen
på posten dermed reduseres med 103 000 kroner. Som følge av regjeringens
forslag om å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet,
reduseres posten ytterligere med 152 000 kroner.
Komiteen mener skoleskipene
M/S Sjøkurs i regi av Sørlandets Maritime Videregående skole og M/S
Gann i regi av Rogaland videregående aspirantskole, representerer
et verdifullt supplement til opplæringstilbud på land og vil vise
til at disse utdanningene har svært beskjedent frafall. Etter det komiteen er
kjent med, har styrket finansiering gjort det mulig å drifte skipene
på en forsvarlig måte og slik at opplæringen holder akseptabel kvalitet.
Komiteen viser til
at toppidrettsgymnasene mottar et ekstra toppidrettstilskudd pr.
skole. Skolene får ulikt tilskudd målt i tilskudd pr. elev. Komiteen viser
til at regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår å redusere forskjellene
ved å øke forslaget til bevilgning på posten med 4,8 mill. kroner.
Tilskuddet til skolene blir da minimum 16 000 kroner pr. elev i
gjennomsnitt basert på elevtall pr. oktober 2013.
Komiteen viser til at det i tilleggsproposisjonen
fra regjeringen er foreslått å øke bevilgningene til toppidrettsgymnasene
for å sikre en større likebehandling og dermed et mer likeverdig
tilbud for elevene på disse skolene. Komiteen slutter
seg til dette, da toppidrettsgymnasene er et viktig supplement til
den offentlige skolen for de elever som har talent innenfor diverse
idretter.
Det foreslås en bevilgning på kr 23 874 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at målsettingen til fagskolen
Vea er å utdanne kompetente yrkesutøvere i den aktuelle bransjen.
Fagskolen har tre hovedretninger – blomsterdekoratør, gartnerfaglige
og anleggsgartnerfaglige utdanningsprogram.
Disse medlemmer viser til at
flere videregående skoler tilbyr fagopplæring innen gartner- og blomsterdekoratørfaget. Disse
medlemmer mener derfor det kan stilles spørsmålstegn ved
berettigelsen av en egen statlig skole som skal drive denne typen
opplæring. Disse medlemmer ber derfor departementet
vurdere om staten har behov for å eie og drifte Statens gartner-
og blomsterdekoratørskole. Disse medlemmer mener
det er godt grunnlag for at enten fylkeskommunen, ideelle eller
private kan overta driften av skolen etter nærmere bestemmelser
og avtale med departementet. Disse medlemmer mener
det må sørges for at elevene ved skolen kan fullføre påbegynt utdanning
frem til fagbrev.
Det foreslås en bevilgning på kr 690 217 000
under dette kapitlet.
Komiteen er positiv
til at det er utviklet en strategi for etter- og videreutdanning
av PP-tjenesten og at det er satt i gang utdanning på området. Komiteen er
opptatt av at opplæringen skal være inkluderende og at alle elevene
skal få god tilpasset opplæring innenfor det ordinære undervisningstilbudet.
Spesialundervisning skal være et målrettet tilbud til elever med
særskilte behov utover dette. Komiteen vil understreke
viktigheten av at tiltak settes inn tidlig for elever som har problemer
slik at behovet for spesialundervisning reduseres. Komiteen viser
til GSI-statistikk som viser at andelen elever med enkeltvedtak
om spesialundervisning har økt i mange år, men at økningen har stoppet
opp de to siste skoleårene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ber på denne bakgrunn departementet vurdere mulighetene for at skolen
og PP-tjenesten, uten vedtak, skal kunne sette i gang spesialpedagogiske
tiltak overfor enkeltelever som har behov for det. Målet er å unngå
lang ventetid før elever får den hjelpen de trenger.
Programkategori 7.50 Voksenopplæring m.m. omfatter
tilskudd til å delta i Erasmus+, som er EUs program for utdanning,
opplæring, ungdom og idrett i 2014–2020, tilskuddsordninger for
folkehøyskoler, studieforbund, nettskoler, studiesentre og voksenopplæringsorganisasjoner,
samt drift av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk og
tilskudd til ulike freds- og menneskerettssentre. Videre gis overførbare
tilskudd til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), som
skal bidra til å styrke grunnleggende ferdigheter blant voksne arbeidstakere
og arbeidssøkere.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås endringer
under kap. 257 og kap. 258, jf. nedenfor.
Det foreslås en bevilgning på kr 290 360 000, vesentlig
kontingent til deltakelse i Erasmus+ gjennom EØS-avtalen.
Komiteen viser til
at Norge gjennom EØS-avtalen deltar i EUs program for livslang læring
(LLP), og at dette skal bidra til økt utveksling, samarbeid og mobilitet
mellom utdanningssystemene i Europa. LLPs programperiode som går
ut i 2013 består av fire sektorprogrammer; Comenius for barnehage,
grunnskole og videregående, samt lærerutdanning; Erasmus for samarbeid
mellom høyere utdanningsinstitusjoner; Grundtvig for voksenopplæring
og Leonardo da Vinci for yrkesopplæring og yrkespraksis, samt samarbeid
mellom utdanningssektoren og næringslivet. Fra 2014 vil norsk deltaking
i EUs utdannings- og ungdomsprogram være gjennom Erasmus+ i programperioden
2014–2020. Erasmus+ slår sammen og bygger på LLP, Erasmus Mundus
og Aktiv Ungdom. Komiteen viser til at samarbeidet
med land utenfor EU, EFTA/EØS-landene og EUs kandidatland i større
grad vil bli integrert i Erasmus+ enn i tidligere program, og at
norsk deltakelse dermed vil gi norske skoler, universiteter, høyskoler
og andre aktører tilgang til et omfattende nettverk av samarbeidspartnere
av høy kvalitet.
Komiteen viser videre til at
det er av stor betydning at institusjoner, elever, studenter og
ansatte tilegner seg internasjonal språkkompetanse og kulturforståelse.
Dette er kunnskap som arbeidslivet har stort behov for i et globalisert
marked. Internasjonalt samarbeid om utdanning og opplæring er viktig
for ytterligere å styrke kvaliteten, relevansen og attraktiviteten
til det norske utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. Det er derfor
svært viktig med systematisk arbeid for å gjøre ordningen godt kjent
for aktuelle brukere og dermed sikre at tiltakene når ut til flest
mulig.
Det foreslås en bevilgning på kr 743 343 000
under dette kapitlet.
Komiteen mener folkehøyskolene
er et viktig supplement til det øvrige utdanningssystemet og ser betydningen
av den kunnskap og livserfaring mange tilegner seg gjennom folkehøyskolene.
Komiteen er positiv til at flere
folkehøyskoler ønsker å satse på undervisningsopplegg for frafallselever
og legger til rette undervisning på langkursene for elever som mangler
studiekompetanse. Folkehøyskolene gir også et godt tilbud til elever
med nedsatt funksjonsevne og bidrar med en viktig tilleggsfunksjon
utover tradisjonelle opplæringsopplegg. Folkehøyskolene melder om
at 1/3 av alle ungdommene på langkurs mangler studiekompetanse,
og komiteen registrerer derfor at skoleslaget gir
et viktig bidrag til ungdom som mangler studiekompetanse. Skolene
er med på å utvide elevenes horisont, skape nysgjerrighet på nye
områder og lære studentene mye om menneskelige relasjoner. Komiteen vil
videre påpeke at folkehøyskolene gjør en svært viktig innsats i
å få elever som av ulike grunner har droppet ut av videregående
opplæring motivert for videre skolegang, og mener skoleslaget er
en viktig del av vårt utdanningssystem.
Komiteen viser til at mange unge
er usikre på videre utdannings- og yrkesvalg etter avsluttet videregående
opplæring, og at et år på folkehøyskole kan bidra til å modne frem
et mer bevisst karrierevalg som kan forebygge frafall og avbrutte
studieløp i høyere utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at Kristiansand folkehøgskole, som er prioritert som nr. 1 av
Folkehøgskolerådet, har fått en oppstartsbevilgning for 2014 med
sikte på oppstart av skolens virksomhet i 2015.
Flertallet er glad for at det
i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre i Stortinget ble funnet rom for en oppstartsbevilgning
på 700 000 kroner til opprettelse av en ny folkehøgskole i Kristiansand.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at
den rød-grønne regjeringen i 2013 økte bevilgningen til folkehøyskolene
med 10 mill. kroner ekstra.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at det ikke er lagt inn konsekvensjustering
på bakgrunn av økt elevtall i folkehøgskolene på mange år, noe som innebærer
at tilskudd per elev gradvis blir mindre. Elevtallet for tilskuddsperioden
2013–2014 er 83,3 høyere enn i 2013, noe det ikke er kompensert
for i budsjettet. Folkehøgskolerådet påpekte i høring for komiteen
at det i 2013 manglet 5 mill. kroner som kompensasjon for elevtallsutviklingen
fra 2012 til 2013. Disse medlemmer forutsetter at
bevilgningene til folkehøgskolene konsekvensjusteres for elevtallsvekst
i kommende budsjetter.
Disse medlemmer viser til Fauske
kommunes søknad om opprettelse av Sjunkhatten folkehøgskole i tilknytting
til unike kvaliteter som Sjunkhatten nasjonalpark og samisk kultur.
Sjunkhatten folkehøgskole skiller seg ut som et tilbud med fokus
på ungdom med særskilte utfordringer. Disse medlemmer viser
til at skolen er tenkt etablert i nær tilknytting til Valnesfjord
helsesportssenter som har spesialkompetanse innen rehabilitering/habilitering og
Aktiv Ung, den nasjonale kompetansetjenesten for barn og unge med
funksjonsnedsettelser. Skolens verdigrunnlag og pedagogiske modell
innebærer at den sosialpedagogiske dannelsesprosessen skal skje
i samarbeid med ulike fagmiljøer i Nordland, og nordområdene for
øvrig.
Disse medlemmer viser til at
den kreative folkehøyskolen i Mandal, SKAP, planlegger å starte opp
i 2015 og legger til grunn at departementet vil legge til rette
for at oppstart kan skje som planlagt. Disse medlemmer mener
planene for etableringen av denne folkehøyskolen er svært spennende,
og representerer noe nyskapende i folkehøyskolemangfoldet med sitt
fokus på innovasjon og utvikling. Disse medlemmer mener
det bør være et mål å opprette flere folkehøyskoler, og mener departementet
bør vurdere hvilke muligheter som ligger i søknaden fra Fauske kommune
vedrørende Sjunkhatten folkehøgskole.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det er satt av 2,5 mill.
kroner for å styrke folkehøyskolene, herunder oppstartstilskudd
til den kreative folkehøyskolen i Mandal, SKAP.
Det foreslås en bevilgning på kr 229 719 000
under dette kapitlet.
Komiteen mener voksenopplæring
er en viktig arena for livslang læring og et viktig supplement til
de tradisjonelle opplæringsinstitusjonene. Gjennom voksenopplæring
tilbys fleksibel og tilpasset opplæring.
Komiteen mener studieforbundene
er en viktig representant for samfunnets uformelle læringsarenaer,
og at det er viktig å sikre studieforbundene gode og forutsigbare
rammevilkår. Komiteen viser til at frivillige organisasjoner
gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving
rettet mot voksne og målgrupper med spesielle behov. Komiteen mener
studieforbundene driver et uvurderlig arbeid når det gjelder bl.a.
demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner
og mangfold.
Studieforbundene er etter komiteens mening en
viktig opplæringsarena for mange voksne og bidrar i stor grad til
å videreføre kulturarv. Komiteen viser til at departementet
har varslet en gjennomgang av tilskuddsordningen til studieforbund
for å få bedre måloppnåelse og effektiv forvaltning. Komiteen understreker
viktigheten av at dette arbeidet skjer i samarbeid med berørte parter,
herunder Voksenopplæringsforbundet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår at bevilgningene til post 70 økes med 1,0 mill. kroner
som økt tilskudd til studieforbund.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil prioritere kompetansegivende utdanningstilbud
og viser til at bare en viss andel av kurstilbudene er av relevant
kompetansegivende karakter. Disse medlemmer mener
at tilskuddsordningen bør endres slik at tilbudet konsentreres om
relevant kompetansegivende kursvirksomhet med vekt på grunnleggende
ferdigheter, videregående og høyere utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at studieforbundene
har som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener,
men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement
og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste
fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle. Flertallet viser
til at etter at den nye voksenopplæringsloven trådte i kraft, kan studieforbundene
vise til økende aktivitet, i tråd med intensjonene i loven. Det
er ønskelig at denne økningen fortsetter, og flertallet ser
på bakgrunn av dette behovet for å styrke grunnlaget for driften.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre foreslår å øke bevilgningen til studieforbundene med
5 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett.
Komiteen viser til
at voksne er nettskolenes målgruppe og at disse skolene har lang
erfaring i å nå ut til voksne over hele landet. Nettskolene tilbyr
bl.a. høyere utdanning i samarbeid med høyskoler og universiteter,
hvor høyskolene og universitetene har det faglige ansvaret. Disse
er også ansvarlige for gjennomføring av eksamen. Videre må det nevnes
at nettskolene har god kompetanse på pedagogisk bruk av Internett. Komiteen viser
til at nettstudier kan kombineres med fysiske eller nettbaserte
samlinger. I mange tilfeller oppnår nettstudenter like gode, og ofte
bedre, resultater enn ordinære studenter. Komiteen mener
det er viktig å se nettskolene i forbindelse med målet om livslang
læring og å bedre samarbeidet mellom nettskolene, universiteter
og høyskoler.
Det foreslås en bevilgning på kr 139 623 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår at bevilgningene over post 70 økes med 0,550 mill. kroner
som økt tilskudd til Raftostiftelsen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
det viktige arbeidet som utføres av freds- og menneskerettssentrene
i Norge. Dette medlem er kjent med at bl.a. Rafto-stiftelsen
har behov for utvidede rammer for å sikre den videre driften, og
vil henstille regjeringen om å bidra til dette i kommende budsjettbehandlinger. Dette
medlem viser til at det ble satt av 2,3 mill. kroner til
formålet i Venstres alternative statsbudsjett.
Det foreslås en bevilgning på kr 67 653 000
under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen og har ingen merknader.
Det foreslås en overførbar bevilgning på kr 140 104 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om utvidelse
av programmet.
Komiteen viser til
at det i program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er et
prioritert mål at opplæringen skal nå voksne med svake grunnleggende
ferdigheter. De særskilte driftsmidlene går til å utvikle kvaliteten
med sikte på at flere voksne, og ulike bransjer og grupper av arbeidstakere,
kan delta i programmet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser videre til at omfanget av søknader til BKA gjennomgående har
vært vesentlig høyere enn det bevilgningen har gitt rom for, og
støtter derfor forslag til styrking av ordningen med 44,5 mill.
kroner i Prop. 1 Tillegg 1 for å opprettholde aktivitetsnivået i
2014.
Flertallet foreslår at bevilgningene
til post 70 reduseres med 0,5 mill. kroner mot en økning på kap. 254
post 70 og viser til omtale under kap. 254 post 70. Med dette øker
bevilgningene på kap. 257 post 70 til programmet Basiskompetanse
i arbeidslivet med 44,5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til kapittel
2.3 i innstillingen.
Komiteen viser til
at det av OECD-undersøkelsen PIAAC går fram at over 400 000 voksne
nordmenn har svake grunnleggende ferdigheter innen lesing og tallforståelse
og dermed har økt risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet. En av
fem arbeidstakere behersker ikke data. Svake leseferdigheter er
tredje viktigste årsak til utstøting fra arbeidslivet, etter alder
og helse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
støtter derfor utvidelse av BKA-programmet til også å omfatte grunnleggende
ferdigheter i muntlig norsk. Dette vil innebære at minoritetsspråklige
og arbeidsinnvandrere kan gis opplæring i norsk muntlig i tilknytning
til opplæring i øvrige grunnleggende ferdigheter.
Komiteen støtter også
arbeidet med tiltak rettet særskilt mot eldre arbeidstakere som
står i fare for å støtes for tidlig ut av arbeidslivet på grunn
av svake grunnleggende ferdigheter.
Komiteen peker på at det er viktig
å fortsette arbeidet med å få på plass gode modeller for samarbeid
mellom Nav, fylkeskommuner, næringslivets organisasjoner og enkeltbedrifter,
et samarbeid som må gjøre tilbudet tilgjengelig for flere arbeidssøkere og
nye grupper ansatte med lav eller manglende utdanning i lesing,
skriving, regning og IKT.
Komiteen viser til at programmet
Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) bidrar til å heve kompetansen
blant personer med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving,
regning og IKT. Det er stor pågang fra virksomheter om støtte. Samtidig
er det bekymringsfullt at et stort antall voksne fortsatt har problemer
knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter. Dette fører ofte
til problemer med å mestre jobb og hverdagsliv.
På bakgrunn av de positive erfaringene
med programmet og de mange kvalifiserte søknadene er komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, tilfreds med forslaget om en styrking av ordningen
med 44,5 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), jf. også
budsjettforliket.
Det foreslås en bevilgning på kr 91 146 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Ny post
60 Tilskudd til karriereveiledning er flyttet hit fra kap. 226 post
21, jf. også kap. 260.
Komiteen viser til
at den menneskelige kapitalen er Norges viktigste ressurs og utgjør
ca. 80 pst. av nasjonalformuen. Forskning viser at personer som ikke
har fullført videregående opplæring, har større mulighet for å falle
ut av både utdanning og arbeidsliv. I Statistisk sentralbyrås fremskriving
av kunnskapsbehovet i arbeidslivet kommer det frem at behovet for
ufaglært arbeidskraft vil bli kraftig redusert i fremtiden. I tillegg
endres innholdet i etablerte yrker, og stadig utvikling av nye arbeidsmetoder
krever at mange må tilegne seg nye ferdigheter. Verden er i stadig
utvikling, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en
nødvendighet innen alle utdanningsnivåer og de fleste typer yrker.
Komiteen er derfor positiv til
at regjeringen vil legge bedre til rette for at også voksne skal
kunne ta videregående opplæring.
Komiteen viser til at mange voksne
har tilegnet seg opplæring og kompetanse utenfor det formelle utdanningssystemet,
for eksempel i bransjeskoler. Disse har behov for å få synliggjort
og kvantifisert denne kompetansen slik at det tydelig kommer frem hvor
den kan plasseres i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang
læring (NKR). Komiteen ser frem til at den type kunnskap
og kompetanse vil bli tellende i det videre utdanningsløp.
Komiteen viser til
at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble
vedtatt av Stortinget å gi Narviksenteret tilskudd til nye lokaler innenfor
en ramme på 81,5 mill. kroner. Samtidig ble det bevilget 0,7 mill.
kroner over kap. 255 post 74 til oppfølging av byggeprosessen og
planlegging av flytteprosessen i 2013. For at Narviksenteret skal kunne
følge opp byggeprosjektet, foreslås det i tilleggsproposisjonen
å videreføre bevilgningen på 0,7 mill. kroner i 2014 innenfor bevilgningen
for post 21.
Komiteen er positiv til forslaget
om å gjeninnføre 0,7 mill. kroner til planlegging og oppfølging
av Narvik-senteret.
Komiteen viser til
at karriereveiledning skal bidra til bevisste utdannings- og yrkesvalg
og raskere overgang fra utdanning til arbeid. Komiteen er kjent
med at Konsulentselskapet Damvad i 2013 har kartlagt utdanningstilbudet
innen karriereveiledning. Rapporten viser at utdanningstilbudet
er fragmentert, at mange karriereveiledere mangler formell kompetanse,
og at det er etterspørsel etter bedre utdanningstilbud innen karriereveiledning.
Komiteen ser derfor at det er
behov for å bedre rådgivningstjenesten og karriereveiledningen.
Komiteen viser til at post 21
er blitt styrket med 1 mill. kroner, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Programkategori 7.60 omfatter universiteter
og høyskoler, samt fellestiltak for disse. Videre inngår studentvelferd
og -boliger samt fagskoleutdanning.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås endringer
under kapitlene 260, 276, 280 og 281, jf. nedenfor.
Det foreslås en bevilgning på kr 29 243 417 000 under
dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen mener tilgang
til utdanning for alle og satsing på forskning og kunnskapsutvikling
er avgjørende for hvordan Norge vil kunne møte de utfordringene
vi har og vil få i framtida. Komiteen er tilfreds
med at det er stor og bred enighet om at denne sektoren er viktig,
og at å utvikle enda bedre kvalitet både på utdanningstilbudet og
innen forskning skal prioriteres.
Komiteen viser til at universitetene
og høyskolene har ansvaret for å utdanne kandidater etter samfunnets
behov. Samtidig skal de utføre forskning av høy internasjonal kvalitet.
Komiteen mener økningen i antall
studieplasser er gode grep for å møte regionale og nasjonale kompetansebehov.
Det samme gjelder økningen av stipendiatstillinger. Dette er viktig,
særlig innen MNT-fag og profesjonsfag.
Komiteen støtter tiltak for å
fremme samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon og dermed også bevilgningen
til SAK. Komiteen mener det er positivt at midlene
deles ut til institusjoner som kan vise til resultater.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
peker på regjeringens forslag om å øke rammen for den resultatbaserte
omfordelingen basert på oppnådde forskningsresultater (RBO) med
100 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).
Flertallet er opptatt av god
kvalitet i universitets- og høyskolesektoren og er tilfreds med
en økning av den resultatbaserte finansieringen på postene 50 og
70.
Flertallet viser til at disse
partier i flere år har etterlyst en sterkere satsing på kunnskap,
utdanning og forskning. Flertallet mener det er stort
behov for å styrke utdanningskvaliteten gjennom å øke grunnbevilgningene
til utdanningsinstitusjonene.
Flertallet mener det er positivt
at regjeringen i tilleggsproposisjonen øker den resultatbaserte
andelen av grunnfinansieringen av universitets- og høyskolesektoren.
Flertallet er positiv til regjeringens
forslag om å opprette en masterutdanning i karriereveiledning for
å styrke kvaliteten i rådgivningstjenestene i skolen. Forslaget
om økte bevilgninger til utstyrssatsing i ingeniørutdanningen og
oppgradering av infrastruktur, bygg og laboratorier ved NTNU støttes
også av flertallet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at når grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre
tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, vil dette
kunne medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter
med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes
og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet
i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig,
sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i
forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse. Dette er
bakgrunnen for at det i Venstres alternative statsbudsjett er satt
av 200 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene
i universitets- og høyskolesektoren, hvorav 15 mill. kroner av styrkingen
(7,5 pst.) øremerkes private institusjoner.
Dette medlem vil understreke
at denne bevilgningen også skal finansiere en opptrapping av basisbevilgningene
til de «nye» universitetene – Universitetet i Stavanger, Universitet
i Agder og Universitetet i Nordland – i tråd med innmeldte behov,
slik at man i løpet av en viss tid oppnår en likeverdig finansiering
mellom de nye og de allerede etablerte universitetene.
Dette medlem mener det er svært
viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, all
den tid studenttallet vil fortsette å øke i årene som kommer. Dette
tydeliggjør etter dette medlems mening behovet for
en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres, økt
antall studieplasser og ikke minst solide grunnbevilgninger til
institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten opprettholdes.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett er satt av midler tilsvarende
ytterligere 2 000 nye studieplasser fra og med høsten 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at regjeringen har avviklet utvalget som skulle se
på finansieringssystemet i universitets- og høyskolesektoren. Flertallet forutsetter
at regjeringen like fullt fortsetter arbeidet med å vurdere finansieringssystemet
for sektoren og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen
av forskningsmeldingen, Meld. St. 18 (2012–2013), hvor et enstemmig
Storting uttrykte tilfredshet med at det skulle bli satt ned et
finansieringsutvalg. Det er et klart behov for en gjennomgang av
finansieringen for å sikre en mer optimal ressursbruk kombinert med
høy kvalitet i utdanning og forskning ved alle universitet og høyskoler.
På denne bakgrunn forventer disse medlemmer at arbeidet
med denne problemstillingen fortsetter i et tempo som gjør det mulig
å behandle eventuelle endringer i denne stortingsperioden.
Komiteen viser til
forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om å utrede muligheten
for studieavgift for borgere utenfor EØS-området og Sveits.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Norge er ett
av få land som ikke har slik avgift for utenlandske studenter. Det
gir oss et konkurransefortrinn. Norge er et lite land, samtidig
som vi har store ambisjoner for økt internasjonalisering. Utenlandsstudenter
har en viktig rolle i det å knytte kontakter med akademiske miljøer i
utlandet. Flertallet ser følgelig ingen grunn til
å utrede dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til regjeringens forslag om
å utrede en studieavgift for utenlandsstudenter fra land utenfor
EØS-området. Disse medlemmer vil understreke at gratisprinsippet
i høyere utdanning skal fortsatt gjelde norske studenter, som således
ikke vil berøres av en utredning om studieavgift for studenter fra
de nevnte landene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg den sterke satsingen på flere nærings-ph.d.-stipender. Ordningen
stimulerer til samarbeid mellom næringsliv og akademia. Flertallet legger
også vekt på offentlig sektors behov for innovasjon og økt kunnskap,
og ser positivt på at ordningen utvides til å gjelde offentlig ansatte. Flertallet ser
det som selvsagt at ordningen med medfinansiering for offentlig ansatte
som tar doktorgrad mens de er i arbeid, også skal omfatte lærere
i barnehage og skole.
Flertallet viser til regjeringens
målsetting om å evaluere både finansieringssystemet i universitets- og
høyskolesektoren, og effekten av opprettelsen av nye universiteter. Flertallet mener
dette er nødvendig for å sikre at rammevilkårene for sektoren legger
til rette for et utdanningstilbud av høy kvalitet for studentene
og sikrer gode forskningsvilkår.
Komiteen mener det
er behov for en kraftig økning i antall rekrutteringsstillinger
i UH-sektoren, jf. blant annet rapporten «Etterspørsel og tilbud
av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020», forfattet av en
arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets-
og høgskolerådet. I rapporten, som tar for seg en rekke momenter
knyttet til forskerrekruttering og -utdanning, anslås det et behov for
340–400 nye stipendiatstillinger pr. år i perioden frem til 2020.
Størst behov er forventet innen teknologi- og realfagene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier, hvor det
foreslås å bevilge 31 mill. kroner til opprettelse av inntil 100 nye
stipendiatstillinger fra høsten 2014. Disse bør forholdsmessig fordeles
på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal
hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser behovet for
å styrke kompetansen i profesjonsfagene og matematiske, naturvitenskaplige
og teknologiske fag (MNT-fag) framover, og mener det er en riktig
prioritering å opprette 60 nye stipendiatstillinger som foreslått
av regjeringen Stoltenberg.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 156,3
mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger
fra høsten 2014, forholdsmessig fordelt på offentlige og private
institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse
med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet
til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 31,3
mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger
f.o.m. høsten 2014, forholdsmessig fordelt på offentlige og private
institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med
tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.
Komiteen peker på
at nøkkelen til å løfte kunnskapen i skolen er å satse på lærerens
kompetanse. For å sikre kvalitet er det avgjørende at universitetene
og høyskolene er i stand til å gi gode faglige tilbud av høy kvalitet
og at UH-sektoren samarbeider godt med skoleeierne.
Derfor vil komiteen styrke kvaliteten
på lærerutdanningene, kombinert med et utvidet tilbud til etter-
og videreutdanning for lærere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ønsker at påfyll av fagkompetanse på sikt skal være både en rett
og plikt for lærerne. Dyktige lærere er av stor betydning i undervisningsarbeidet. Flertallet mener
det må utvikles nye karriereveier for lærere slik at det blir mulig å
stige i gradene som lærer ved å bli spesialist med økt lønn og status.
Flere karriereveier i skolen er også viktig for å tiltrekke flere
av de flinkeste elevene til læreryrket i fremtiden. Utviklingen
av nye karriereveier må skje i samarbeid med partene, og staten
skal bidra til finansieringen av nye karriereveier i skolen.
Komiteen er særlig
bekymret for utviklingen innen realfagene både i lærerutdanningene
og i skolesektoren for øvrig med høy strykprosent særlig i matematikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet slutter seg til regjeringens krafttak
for å løfte matematikk-kunnskapen i skolen ved å tilby 10 000 lærere
i grunnskolen videreutdanning i løpet av de neste årene, og har
merket seg den nye finansieringsordningen der staten tar en større del
av kostnadene. Det vises i den sammenheng også til den foreslåtte
bevilgningen på 50 mill. kroner til å bedre universitets- og høyskolenes
kompetanse og kapasitet innen etter- og videreutdanning for lærere, som
en del av regjeringens lærerløft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, støtter en økt bevilgning på
50 mill. kroner og viser i den sammenheng til finanskomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre har foreslått innfasing av femårig lærerutdanning flere
ganger i løpet av forrige og inneværende periode på Stortinget.
Dette medlem viser i denne forbindelse
til at Høgskolen i Østfold har et nasjonalt senter for fremmedspråkopplæring,
og at høyskolen derfor bør få midler til et pilotprosjekt for å
utvikle en femårig lærerutdanning innen disse fagene.
Tilsvarende mener dette medlem at
det er ønskelig å starte opp en femårig lærerutdanningspilot i Oppland. Dette
medlem mener det er behov for å få ytterligere erfaring
med en ny type lærerutdanning i Norge, hvor pedagogikk og ledelse
får en større plass i utdanningen. Det pedagogiske miljøet ved Høgskolen
i Lillehammer skiller seg her ut med et forslag til en slik utdanning.
De ønsker i tillegg å samarbeide med Høgskolen i Gjøvik om realfag
og IKT, som kan gi en helt ny fagprofil. Videre har de planer for
en ny type praksis i lærerutdanningen og utdanning av øvingslærere
som også vil være et svært interessant tilskudd for å vurdere den
framtidige lærerutdanningen.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett hvor det settes av 20 mill. kroner for femårige
lærerutdanningspiloter i henholdsvis Østfold og Oppland.
Komiteen er generelt
bekymret for mange av de utfordringene vi ser i barnevernet. Bedre
kompetanse er et av flere viktige tiltak som bør gjøres for å styrke
barnevernet. Å heve denne utdanninga fra kategori F til E vil styrke
barnevernsutdanning, heve studiekvaliteten og dermed i sin tur gjøre
barnevernet bedre.
Komiteen flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom disse partier i Stortinget, hvor
det ble enighet om å opprettholde forslaget fra regjeringen Stoltenberg
om å styrke barnevernspedagogutdanningen gjennom en kategoriheving
fra F til E i finansieringssystemet for universitet og høgskoler
fra høsten 2014, noe som innebærer en økt bevilgning på 12,5 mill.
kroner i 2014; dette som et ledd i arbeidet med å øke kompetansen
i barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslaget
fra regjeringen Stoltenberg II om å styrke barnevernsutdanningen
ved å heve kategorien fra F til E. Disse medlemmer er
tilfreds med at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Venstre
og Kristelig Folkeparti opprettholder dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den
rød-grønne regjeringens forslag om etablering av et bachelorstudium
i arkivfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det nye studiet er planlagt
desentralisert til Tynset. Disse medlemmer viser
til tilleggsproposisjonen der regjeringen Solberg foreslår å stanse
igangsettingen av studiet fra studieåret 2014/2015 under henvisning til
at nybygget for arkivene på Tynset likevel ikke starter opp i 2014
som følge av regjeringens forslag om å kutte oppstartsbevilgningen.
Disse medlemmer mener en etablering
av bachelorstudiet bør etableres uavhengig av om byggeprosjektet
utsettes, all den tid det vil ta tid før studentene er ferdige med
studiet og at det er en underdekning av arkivfaglig kompetanse i
landet. Disse medlemmer mener det vil være uheldig
dersom studiet ikke etableres i 2014, og at dette vil forsinke oppbyggingen
av arkivfaglig kompetanse i regionen ytterligere. Disse medlemmer står
fast på at studiet skal starte opp høsten 2014, lokalisert til Tynset.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at private høyskoler er en viktig del av det høyere utdanningssystemet. Flertallet viser
til at det i dag er større grad av likeverdighet mellom offentlige
og private universiteter og høyskoler, men på enkelte områder er
det fortsatt et stykke igjen. Flertallet vil presisere
at målet om full likebehandling mellom private og offentlige høyskoler,
også hva gjelder finansieringsordninger, må følges nøye opp slik
at eventuelle negative utslag kan korrigeres. Flertallet viser
særlig til manglende tilskudd til infrastruktur for private høyskoler
og mener det er nødvendig å gjøre endringer i finansieringen. Flertallet vil
peke på utfordringene private høyskoler har med å opprettholde en
god infrastruktur for studentene, og mener det er nødvendig å gjøre
endringer i finansieringen som gir dem mulighet til å gjennomføre
dette uten at kostnadene blir overført til studentene gjennom økte studieavgifter. Flertallet mener
regjeringen bør finne en rimelig ramme for tilskudd til private
høyskoler med henblikk på etablering av nye studieplasser og tilskudd
til infrastruktur.
Komiteen mener satsing
på infrastruktur som bygg og vitenskapelig utstyr og vedlikehold
er nødvendig for å sikre kvalitet i utdanning og forskning. Komiteen er
derfor tilfreds med at det bevilges en startbevilgning til Norges
idrettshøyskole for rehabilitering av bygg. Det samme gjelder nytt
bygg for medisin- og helsefag ved Universitetet i Tromsø – Norges
arktiske universitet, samt videreføringen av 8 ordinære byggeprosjekter
i UH-sektoren. Dette vil bidra til økt kvalitet i vitenskap, forskning
og utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er opptatt av relevans i skole- og utdanningsløpet. Et tett samarbeid
mellom utdannings-, forsknings- og næringslivsmiljøer er viktig.
Oppgradering av infrastruktur og rehabiliteringen av bygg og laboratorier
ved NTNU er viktig for å sikre NTNUs posisjon som attraktiv samarbeidspart
for industri og internasjonale forskningsmiljøer.
Det foreslås en bevilgning på kr 452 591 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen påpeker at
det i en stadig mer globalisert verden er viktig å legge til rette
for internasjonal mobilitet for studenter og forskere. Komiteen mener
dette er viktig for at disse både skal kunne inneha internasjonal
kompetanse og for å gi positive impulser som kan være til nytte
for arbeidsliv, næringsliv og institusjoner i Norge. Å knytte nettverk utenfor
landets grenser, og å lære om og forstå andre kulturer, kan ha stor
betydning for samfunnet i fremtiden.
Komiteen viser også til nye prioriteringer
for internasjonale studenter fra regjeringen under kap. 2410 om
Statens lånekasse for utdanning.
Komiteen peker på
studentvelferdstiltak som en viktig forutsetning for å rekruttere
de beste hodene, og viser til at studentvelferd er et prioritert
område i budsjettet, gjennom samskipnadene.
Komiteen viser til SSBs levekårsundersøkelse som
peker på at andelen studenter som har økonomiske utfordringer er
relativt stor, og mange må ha jobb ved siden av studiene og på et
akseptabelt nivå.
Komiteen peker på
viktigheten av fortsatt utbygging av studentboliger gjennom studentsamskipnadene. Komiteen viser
samtidig til at antallet studenter de siste årene har økt kraftig,
og at studentboliger må være et satsingsområde for å nå målet om
at 20 pst. av studentene skal ha tilbud om studentbolig fra samskipnadene.
Komiteen er tilfreds med regjeringens
forslag om en økning av antall studentboliger, økt kostnadsramme
og høyere tilskuddssats.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser på bygging
av studentboliger som et av de viktigste tiltakene for å sikre studentenes
levekår og mulighet til å fullføre utdanninga. I et stadig mer presset
boligmarked er disse medlemmer glad for at regjeringen
Stoltenberg II oppfylte lovnadene i Soria Moria 2-plattformen, og ga
de siste årene tilsagn om bygging og rehabilitering av om lag 7 800
studentboliger, som utgjør om lag 1 000 boliger i året. Det er likevel
behov for en ytterligere økning de neste årene for å møte behovet
for boliger og dempe presset i markedet.
Disse medlemmer viser til at
Norge har gode erfaringer med at studentene selv bygger studentboliger
gjennom studentsamskipnadene, og at samskipnadene fortsatt bør være
den aktøren som bygger med offentlige tilskudd. Slik sikres studentenes
medbestemmelse, at studentenes behov legges til grunn og at eventuelt
overskudd brukes til andre studentformål.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det bygges for få studentboliger i forhold til behovet. Det er behov
for en kraftig opptrapping i bevilgningene til nye studentboliger
i årene fremover dersom en skal sikre alle studenter tak over hodet
og lik rett og mulighet til utdanning. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis politiske program for perioden 2013–2017
hvor det understrekes at tilgangen på rimelige studentboliger må økes,
og at det er et mål å gi tilskudd til bygging av 3 000 nye studentboliger
i året.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det legges opp til å finansiere ca. 1 300 studentboliger i 2014,
jf. Prop. 1 S (2013–2014). Gitt presset på leiemarkedet mener dette
medlem at det er behov for en kraftig økning i bevilgningene
til studentboliger ut over dette de kommende årene.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett foreslås en bevilgning på 210 mill.
kroner for å sikre at det bygges 2 000 studentboliger neste år,
i tråd med ambisjonsnivået som fremkommer av Venstres stortingsprogram
for inneværende periode.
Det foreslås en bevilgning på kr 69 679 000
til fagskoler under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til
at dette kapitlet kun omhandler de fagskolene som får direkte støtte
over statsbudsjettet, og ikke de som finansieres gjennom rammetilskudd
til fylkeskommunen eller over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet.
Komiteen viser videre til at
tilgangen til bredden av gode fagskoleutdanninger er viktig for
å sikre arbeidsmarkedet og næringslivet tilgang til yrkesrettet
utdanning på høyere nivå – tilpasset ny teknologi, nye trender og
nye krav i arbeidslivet. Fagskolenes kvalitetssikrede, fleksible
og arbeidsmarkedsrettete utdanningstilbud, som bygger på videregående
opplæring eller tilsvarende realkompetanse, er nødvendig for å sikre
samfunnet nødvendig kompetanse.
Komiteen er fornøyd med styrkingen
av den systematiserte kunnskapen om fagskolene. Innføringen av tilstandsrapport
for fagskolene er et viktig bidrag for å sikre kvalitet, tette igjen
kunnskapshull og i tillegg bidra til å gi fagskolesektoren økt synlighet. Mer
og bedre kunnskap gir et bedre grunnlag for å videreutvikle fagskolene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at man ved den varslede gjennomgangen av fagskolesektoren
på generelt grunnlag bør legge til rette for at studenter med godkjent
fagskoleutdanning får mulighet til overgang gjennom videre utdanning
ved høyskole eller universitet og som bygger videre på tilegnet
kompetanse. Studenter innen fagskolen bør også søkes integrert i
studentskipnaden slik at de kan ta del i de velferdsgoder som studenter
innen høyere utdanning mottar.
Flertallet viser til at det i
2008 kom nye forskrifter som i praksis fjernet muligheten for fagskoletilbud
som bygger på generell studiekompetanse å bli godkjent av NOKUT.
Generell studiekompetanse ble ikke lenger godkjent som opptakskrav
for fagskoleutdanningen innen IKT og merkantile fag, media og kommunikasjon,
kunst og kultur, design og håndverk. Tall fra SSB viste at studentgrunnlaget
som disse utdanningene rekrutterer fra ble redusert med 99 pst. Flertallet viser
til at det er entydig dokumentert at studenter som er tatt opp på
grunnlag av generell studiekompetanse fullfører og oppnår like gode resultater
som studenter som er tatt opp på grunnlag av yrkesfag fra videregående. Flertallet mener man
må vurdere om forskrift om opptaksregler må endres til at også generell
studiekompetanse blir reelt opptaksgrunnlag for fagskoleutdanning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig med en forutsigbar
finansiering av fagskolene. Dagens finansiering gjennom rammetilskuddet
til fylkeskommunene har skapt et kompliserende og utfordrende finansieringssystem, hvor
fylkeskommuner i noen tilfeller kommer i en uheldig dobbeltrolle
i fordeling av midler til fagskoler de selv eier og driver, og andre
fagskoler. Disse medlemmer viser til at hele 23,5
mill. kroner av tilskuddsmidlene til helse- og sosialfag var ubenyttet i
2012 som en direkte konsekvens av finansieringssystemet og vanskelighetene
med å omfordele midler mellom fylkene. Disse medlemmer mener
staten igjen skal overta ansvaret for finansiering av fagskolene
slik det var tidligere.
Det foreslås en bevilgning på kr 457 034 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om teknisk
overføring av midler fra kap. 281 post 1 i forbindelse med sammenslåing.
Komiteen viser til
den økte oppmerksomheten på kvalitet i høyere utdanning. Kapitlet
finansierer kvalitetssikringsorganet NOKUT, Samordnet Opptak (SO)
og Utviklingen av fleksibelt utdanningstilbud i UH-sektoren gjennom
Norgesuniversitet (NUV). BIBSYS som driver UH-sektorens biblioteksystem,
er i hovedsak brukerfinansiert, men mottar også støtte over kapitlet.
Komiteen merker seg
NOKUTs arbeid med oppgradering og effektivisering av IKT-systemet
og ser at det er gjennomført et IKT-prosjekt, finansiert over tidligere
års budsjett, som nå er klart for implementering. Komiteen merker
seg også NOKUTs prøveprosjekt for et system for godkjenning av kompetanse
for innvandrere som ikke kan dokumentere denne. Prosjektet foreslås
videreført på permanent basis.
Komiteen viser til
satsingen på Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).
Organisasjonen skal medvirke til at internasjonaliseringen styrker
kvaliteten i norsk utdanning. SIU har en viktig rolle som kompetansesenter
og profilerer Norge som et attraktivt samarbeids- og studieland. Komiteen viser
til fellesforslaget fra Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet
og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om norsk
deltakelse i Erasmus+, EUs nye program for utdanning, opplæring
og ungdom i perioden 2014–2020.
Komiteen merker seg
at arbeidet med å fremme åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner
og tilgang til vitenskapelige tidsskrift i CRIStin gir gode resultater
for brukerne. BIBSYS fortsetter arbeidet med å skaffe biblioteksamarbeidet
et nytt biblioteksystem med verktøy som skal samle alle informasjonskildene
i en søkekilde.
Det foreslås en bevilgning på kr 457 639 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om postene
1, 45 og 50.
Komiteen viser til
at målet for midler bevilget under dette kapitlet er å bidra til
å styrke kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i universitets-
og høyskolesektoren. Det innebærer samordning av prioriterte områder
og fellestiltak.
Komiteen merker seg
at det i budsjettforslaget er fokus på kvalitet og relevans i utdanningene
for å styrke nasjonal verdiskapning og konkurranseevnen om de beste
talentene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet merker seg den foreslåtte utstyrssatsingen
for ingeniørutdanningen på 50 mill. kroner i 2014 for at institusjonene
skal kunne investere i utstyr til laboratorier og IKT. Disse
medlemmer merker seg også IT-satsingen i Samordnet opptak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partier om at det skal bevilges
3 mill. kroner til Høgskolesenteret i Kristiansund. Flertallet ber
departementet sikre at disse midlene tilfaller Høgskolesenteret
i Kristiansund.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
planene om å slå sammen dagens høyskoler i Møre og Romsdal til en
ny Høgskole for Møre og Romsdal, blant annet slik denne intensjonen
kommer til uttrykk i et samlet fylkestingsvedtak. Dette medlem mener
det er viktig å styrke Høgskolesenteret i Kristiansund i påvente
av en sammenslåing av nevnte institusjoner. Dette medlem viser
til at tilsvarende beløp gjenfinnes i Venstres alternative statsbudsjett, og
er fornøyd med dette.
Komiteen viser til
at Norge har en kunnskapsbasert økonomi som skal hevde seg i en
globalisert verden der kapital, kunnskap og arbeidsplasser beveger
seg raskere over landegrensene. Fundamentet for vår framtidige verdiskapning
og velferd ligger i å realisere kunnskapssamfunnet og ta del i den
internasjonale kunnskapsutviklingen. Komiteen peker
i den sammenheng på deltakelsen i EU-programmet Erasmus Mundus,
EUs program for livslang læring, og den nordiske avtalen om tilgang
til høyere utdanning som viktige virkemiddel.
Komiteen viser til
Universitets- og høyskolerådets (UHR) viktige målsetting for å fremme
samordning mellom universitet og høyskoler innenfor høyere utdanning
og forskning, formidling og ressursforvaltning. Komiteen merker
seg også UHRs satsing på tilskudd til utgivelse av lærebøker.
Det foreslås en bevilgning på kr 11 447 778 000 under
dette kapitlet (eksklusiv post 90 som behandles av finanskomiteen),
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen mener at
Statens lånekasse for utdanning er en viktig institusjon for å møte
målene om lik rett til utdanning for alle. Komiteen er
tilfreds med at Lånekassen gjør forenklinger til gode for kundene,
blant annet gjennom elektronisk samarbeid med Nav. Komiteen merker
seg også at Lånekassen fortsetter moderniserings- og fornyingsarbeidet. Dette
er viktig for å sikre enda bedre forvaltning av utdanningsstøtten,
samt øke servicenivået overfor kundene. Komiteen er
fornøyd med at det i 2014 legges til rette for forenklinger gjennom
at man blant annet tilbyr AvtaleGiro, og at kundene selv kan velge forfallsdato.
Komiteen viser til at Lånekassens
stadig økende antall kunder er et resultat av økningen i antall
elever og studenter. Lånekassen hadde ved forrige årsskifte om lag
950 000 kunder. Av disse er omtrent 577 300 i tilbakebetalingsfasen.
I undervisningsåret 2012–2013 var det om lag 491 300 elever, lærlinger
og studenter, og av disse fikk omtrent 392 600 personer støtte fra
Lånekassen.
Komiteen minner om Lånekassens
viktige samfunnsoppdrag med å gi alle mulighet til en utdanning
uavhengig av kjønn, alder, geografiske forhold, funksjonsevne og
sosial bakgrunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket hvor det står at «Stortinget ber regjeringen
utrede studentenes levekårssituasjon med sikte på å realisere heltidsstudenten.
En slik utredning skal også innebære en plan for økning av studiestøtten
og studiestøttens lengde. Studentenes organisasjoner skal involveres
i dette arbeidet.» Flertallet imøteser dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
de rød-grønne partiene gjennom mange år har vært pådrivere for å
bedre studentenes levekår. Det var regjeringen Stoltenberg I som
i 2001 foreslo å øke stipendandelen til 40 prosent, en økning på
om lag 1 000 kroner i måneden. Den påtroppende Bondevik-regjeringen,
bestående av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslo i stedet
å videreføre stipendandelen på 30 prosent. Styrkingen av studiestøtten
ble likevel gjennomført fra 1. november 2002 fordi Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet støttet Stoltenberg I-regjeringens
forslag. Mens regelen under regjeringen Bondevik II var å fryse
studiestøtten fra år til år, var regelen under den rød-grønne regjeringen
prisjustering i tråd med prisveksten.
I tråd med denne linjen foreslo den rød-grønne regjeringen
å innføre 11 måneders utdanningsstøtte fra og med undervisningsåret
2014/2015. Dette, sammen med forslaget om økning i basisstøtten,
ville ført til at det årlige støttebeløpet hadde økt med 11 200
kroner, fra 94 400 kroner til 105 600 kroner. Denne satsingen er
avlyst av regjeringen Solberg. Disse medlemmer er
svært uenig i dette. Studentenes økonomi er avgjørende for muligheten
til å studere på heltid, for hvor mange som gjennomfører og for
å rekruttere til framtidas kunnskapssamfunn. En økning av studiestøtten
til å omfatte 11 måneder vil gi studentene mulighet til å være studenter
også i juni, og bruke mer tid på å studere framfor å arbeide.
Disse medlemmer mener studentenes
levekår er godt nok dokumentert og at det ikke er behov for ytterligere
utredninger. Senest i 2012 kom SSB-rapporten «Studenters inntekt,
økonomi og boutgifter». Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
mener det er et godt dokumentert grunnlag for å prioritere en bedring
av studentenes levekår nå.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at den avgåtte regjeringen
– regjeringen Stoltenberg II – i sitt budsjett foreslo 11 måneders
studiefinansiering fra studieåret 2014/2015. Disse medlemmer stiller
spørsmål ved den reelle politiske viljen til å prioritere 11 måneders
studiestøtte all den tid dette forslaget hverken vil medføre økt
støtte til studentene eller få budsjettmessige konsekvenser i 2014.
Disse medlemmer registrerer med
tilfredshet at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen raskt foreslo
en reell økning i studiestøtten i 2014 utover pris- og kostnadsvekst
med budsjettvirkning fra 2014.
Disse medlemmer viser til at
det i løpet av de siste åtte årene har vært en økning i studentenes reelle
kjøpekraft på 0,2 pst. Disse medlemmer viser til
St.prp. 1 (2013–2014) der det foreslås en økning i basisstøtten
på 1,7 pst., og vil kun kompensere for prisutviklingen ellers i
samfunnet. Disse medlemmer viser videre til St.prp.
1 Tillegg 1 (2013–2014) hvor man vil øke basisstøtten med 3,65 pst. Forslaget
innebærer at den månedlige basisstøtten øker fra 9 440 kroner i
undervisningsåret 2013/2014 til 9 785 kroner i undervisningsåret
2014/2015. Dette er den største økningen over ett år siden 2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at den avgåtte regjeringen – etter mange års utsettelse
– foreslo å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter, med virkning
fra undervisningsåret 2014–2015, jf. Prop. 1 S (2013–2014). Flertallet finner
det oppsiktsvekkende at den rød-grønne regjeringen på denne måten skyver
finansieringsansvaret over på en ny regjering, all den tid man har
hatt full mulighet til å innføre 11 måneders studiestøtte i gjentatte
budsjettbehandlinger.
Til tross for dette er komiteens
medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre også skuffet
over at den nye regjeringen avblåser løftet om å innføre 11 måneders
studiestøtte, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre ved tidligere budsjettbehandlinger har foreslått å innfase
11 måneders studiestøtte, og står fortsatt fast ved at dette må
realiseres.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den
eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en
byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen
og upraktisk for elevene. Dette medlem viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å innføre behovsprøvd
stipend for læremidler i videregående skole. Behovsprøving er et
mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem viser til utdanningstilbudet som
gis ved American College of Norway (ACN) i Moss. Siden oppstarten
i 1992 har ACN vært godkjent for utdanningsstøtte etter særskilt
godkjenning fra Kunnskapsdepartementet.
Dette medlem er kjent med at
ACN nå står i fare for å ikke få godkjenning av NOKUT fordi skolen
driftes etter amerikansk modell. Uten godkjenning vil de norske
studentene ved ACN miste rett til utdanningsstøtte fra skoleåret
2015–2016.
Dette medlem legger til grunn
at departementet legger til rette for at skolen kan fortsette å
tilby dette unike opplæringsopplegget. Etter dette medlems mening
er dette et godt og viktig tilbud til mange elever som ønsker å
ta høyere utdanning i USA.
Komiteen har over
tid vært bekymret for den synkende andelen norske studenter i USA. Komiteen støtter
derfor videreføringen av forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om å
åpne for støtte til «freshman-året» av bachelorutdanning av høy
kvalitet som er et viktig tiltak for å øke antall studenter i USA. Komiteen vil
understreke viktigheten av fortsatt åpning av studietilbud verden
over gjennom støtte fra Statens lånekasse for utdanning, for å øke andelen
studenter i utlandet.
Når det gjelder kapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og
slutter seg til regjeringens forslag.
Under programkategori 8.15 Samfunns- og frivillighetsformål
behandles bare kap. 310 i denne innstillingen. Kapitlet gjelder
tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Øvrige kapitler
behandles av familie- og kulturkomiteen.
Det foreslås en bevilgning på kr 278 818 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn
er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall.
Tilskuddet til livssynsnøytrale seremonirom er fra 2014 flyttet
til dette kapitlet (tidligere behandlet av familie- og kulturkomiteen).
Komiteen legger til
grunn at regjeringen vil føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk
og aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhet.
Komiteen viser til at tilskuddet
til trossamfunn og livssynssamfunn er en lovhjemlet overslagsbevilgning,
beregnet ut fra medlemstall. Tilskuddsordningen skal sikre stor
grad av økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunnene
i Norge. Komiteen viser til at 77 pst. av innbyggerne
tilhører Den norske kirke, men tallet på personer som tilhører andre
tros- og livssamfunn er økende.
Det økende mangfoldet kan i stor grad knyttes
til innvandring. Den romersk-katolske kirke representerer nå den
største kristne trosretningen utenfor Den norske kirke. Islam er
den nest største religionen i Norge, målt i medlemstall. Human-Etisk
Forbund er det største livssynssamfunnet.
Komiteen legger til grunn at
dialog og samarbeid fremmer gjensidig forståelse og respekt for
både felles verdier og ulikheter i samfunnet.
Komiteen viser til
at vi har en økning i tros- og livssynssamfunn. Det er derfor behov
for å legge til rette for etablering av flere livssynsnøytrale seremonirom
i kommunene. Mange steder i landet finnes det ikke et slikt tilbud.
Det er derfor viktig å øke tilgangen på lokaler som gir en verdig
ramme, spesielt ved gravferd. Komiteen slutter seg
til at arbeidet med livssynsnøytrale seremonirom videreføres i 2014.
Komiteen ser at ulike
trossamfunn har behov for egne kirkebygg og viser til at formålet
med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og
private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske
kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering.
Det blir gitt tilskudd pr. kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler
eller utvidelse av lokaler, og det er regler for største og minste
areal det kan gis støtte til.
Programkategorien omfatter statlige bevilgninger
til Den norske kirke. Bevilgningene skal støtte opp om Den norske
kirke som folkekirke i samsvar med Grunnloven § 16. Kommunene har
etter kirkeloven det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold
av kirker, for anlegg og drift av gravplasser og for enkelte kirkelige
stillinger. Andre tros- og livssynssamfunn får tilskudd som omtrent
tilsvarer offentlige bevilgninger til Den norske kirke, målt pr. medlem,
jf. kap. 310 foran.
Departementet forvalter det kirkelige lovverket, kirkeloven
og gravferdsloven, og har etatsansvar for Opplysningsvesenets fond.
Det foreslås en bevilgning på kr 1 710 499 000 under
dette kapitlet (tidligere kap. 1590), jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Det er i Prop. 1 S (2013–2014) foreslått strukturelle
og tekniske endringer fra 2014, bl.a. er tidligere kap. 1591 Presteskapet
lagt inn under dette kapitlet. Den norske kirke har fått utvidet
budsjettansvar.
I tilleggsproposisjonen er ansvaret for kirkeområdet
overført til Kulturdepartementet fra 1. januar 2014 som følge av
endret departementsstruktur.
Komiteen ser positivt
på at regjeringen vil videreføre en politikk som i tråd med det
inngåtte kirkeforliket sørger for at Den norske kirke skal opprettholdes
som en åpen, landsdekkende, demokratisk og inkluderende folkekirke.
Tro, religion og livssyn spiller en viktig rolle i det norske samfunnet,
både for fellesskapet og for enkeltmennesker. Tros- og livssynsfrihet
er en ukrenkelig menneskerett og en grunnleggende demokratisk verdi. Komiteen viser
til at dette er avhengig av en prestetjeneneste som er nærværende
i alle lokalsamfunn.
Komiteen registrerer
at hovedmålet for bevilgningene til prestetjenesten er at alle menigheter
i Den norske kirke skal være betjent av prest. Prestenes oppgave
er å holde gudstjenester og forrette ved kirkelige handlinger, delta
i dåps- og konfirmasjonsopplæring, utøve sjelesorg, forestå syke-
og hjemmebesøk, og ellers utføre forkynnende og menighetsbyggende
arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår at bevilgningene over post 1 økes med 2 mill. kroner mot
en tilsvarende reduksjon på kap. 340 post 79. Denne økte bevilgningen
skal gå til en styrking av prestetjenesten.
Flertallet vil peke på at det
er spesielt utfordrende å ivareta både en tilfredsstillende prestedekning
i områder med stor folkevekst, og en tilfredsstillende og tilgjengelig
prestetjeneste i spredtbygde strøk.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er kjent med at arbeidsmiljøundersøkelser
viser at mange prester har stor risiko for å bli utbrent, og mange
tar på seg ekstra arbeid.
Komiteen viser til
viktigheten av at kirken har tilgang til nye verktøy og virkemidler
for å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Moderne teknologi vil gjøre det
mulig å koordinere innsatsen til kirkens ansatte og mange tusen
tillitsvalgte og frivillige på nye og mer effektive måter.
Komiteen viser til at Kirkerådet
og KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) over lengre
tid har forberedt en felles plattform for kirkens digitale kommunikasjon.
Arbeidet er godt forankret i hele organisasjonen. Anskaffelsen har
vært ute på anbud, og valg av leverandør er nå inne i sluttfasen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er derfor positiv til at posten for IKT i kirken styrkes.
Komiteen registrerer
at Sjømannskirken ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på
alle kontinenter, ved siden av sin ordinære sjømannskirkedrift representerer
en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i
utlandet. Komiteen vil understreke betydningen av
dette arbeidet.
Komiteen har merket seg at det
diakonale behovet ved flere stasjoner er økende og at saker der barn
er involvert krever særlige ressurser og kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har videre merket seg at Sjømannskirkens virksomhet de siste årene
er redusert med ca. ti stillinger og at den verdensvide tilstedeværelse
i dag krever ca. 40 stillinger utover de som finansieres av tilskuddet.
Flertallet har merket seg at
Sjømannskirken fortsatt ønsker en finansieringsordning basert på
at staten dekker personalkostnadene og at organisasjonen dekker
øvrige driftskostnader.
Flertallet foreslår at bevilgningene
til post 71 økes med 3 mill. kroner som økt tilskudd til Sjømannskirken
mot en tilsvarende reduksjon på kap. 340 post 79.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
den rød-grønne regjeringen i 2013 styrket Sjømannskirken med 1,36 mill.
kroner for å sette inn hjelpetiltak for norske barn i utlandet på
grunn av vanskelige familieforhold og omsorgssvikt.
Komiteen mener at
i et stadig mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens
på tvers av kulturelle og religiøse forskjeller være nært knyttet
til den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet. Komiteen mener
Trosopplæringsreformen i Den norske kirke er et viktig bidrag til
dette. Komiteen viser til at opplæringen skal legge
til rette for at alle som er døpt får kunnskap om, erfaring med
og forståelse av hva dåpen og troen innebærer. Trosopplæringen i
kirken, på samme måte som tros- og livssynsopplæringen i andre tros-
og livssynssamfunn, skal stimulere til identitetsbygging og forståelse
av egen kultur og tradisjon. Kjennskap og trygghet i forhold til
eget livssyn er en viktig forutsetning for toleranse og respekt
for andres tro og livssyn. Komiteen mener trosopplæringen
er en forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert folkekirke
og at det er viktig at reformen gjøres landsdekkende. Komiteen viser
til at Stortinget har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være
et 5-årig prosjekt løpende fra 1. januar 2004, og at reformen så
skulle trappes opp de neste 5 årene. Komiteen viser
til at det fremdeles er menigheter som ikke er innfaset i reformen.
I St.meld. nr. 7 (2002–2003) ble det anført et budsjettmål på 250
mill. kroner til reformen i 2003-kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt
fra 2004 med bakgrunn i Innst. S. nr. 200 (2002–2003) og St.meld.
nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid. Flertallet vil
minne om at endringer i grunnskoleloven når det gjelder dåpsopplæring
og endringer i kristendomsfaget i skolen, gjør at skolen ikke lenger
har ansvar for dåpsopplæring, og at Den norske kirke, som statskirke
i Norge, har fått et forsterket ansvar for dåpsopplæring.
Som følge av dette er flertallet positiv
til at trosopplæring ytterligere blir styrket i budsjettet.
Flertallet foreslår å redusere
bevilgningene på post 75 med 0,5 mill. kroner. Dette medfører like fullt
at bevilgningene på denne posten øker med 12,5 mill. kroner sammenlignet
med Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
beløpet som regjeringen Stoltenberg II foreslo i Prop. 1 S (2013–2014) på
302,5 mill. kroner, svarer om lag til dagens kroneverdi av 250 mill.
kroner i 2003. Disse medlemmer har merket seg at
reformen nå er fullfinansiert i tråd med de opprinnelige forutsetningene,
og er fornøyd med at alle menigheter i Den norske kirke kan innlemmes
i reformen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen Stoltenberg II i sitt forslag til statsbudsjett
for 2014 slo fast at trosopplæringsreformen var fullfinansiert med
en bevilgning på 302 mill. kroner. Flertallet viser
til at det i denne bevilgningen ikke er kompensert for lønnsvekst. Flertallet er
glad for at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre i Stortinget ble funnet rom for å øke bevilgningen
til trosopplæring med 15 mill. kroner som en delvis kompensasjon
for lønnsvekst.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti forutsetter
at bevilgningene til trosopplæring justeres for pris og lønnsvekst
i kommende budsjetter, og at det også kompenseres fullt ut for lønnsveksten
i perioden fra 2003 til 2013.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det av budsjettmessige årsaker
er foreslått en nominell videreføring av tilskuddet til trosopplæring,
samt tilskudd til tros- og livssynssamfunn. Videre ble det i Venstres
alternative statsbudsjett foreslått å reversere forslag om ny tilskuddsordning
til disposisjon for uforutsette behov i Den norske kirke, jf. Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014). I henhold til budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre økes bevilgningen
til disse formål, samt at midler fra den nye bevilgning til disposisjon
for uforutsette behov i Den norske kirke omdisponeres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår å øke bevilgningene på post 77 med 0,5 mill. kroner som
skal gå til tilskudd til Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep.
Den foreslåtte bevilgningen på kap. 340 post 75 reduseres tilsvarende
med 0,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår at bevilgningene over post 79 reduseres med 5 mill. kroner
som inndekning for økte bevilgninger på post 1 og post 71.
Det foreslås en bevilgning på kr 125 815 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, som
administreres av Husbanken, er overført til kap. 342 post 60 fra
kap. 582 post 61 under det tidligere Kommunal- og regionaldepartementet.
Komiteen erkjenner
at kirkebyggene er blant de viktigste kulturhistoriske bygningene
landet har.
Komiteen viser til rapport om
kirkebygg 2012 der det kommer frem at fire kirker i løpet av de
siste fem årene er totalskadet ved brann: Hønefoss kirke, Østre
Porsgrunn kirke, Våler kirke og Kopervik kirke. Komiteen vil
derfor understreke betydningen av at brannsikring av kirkebyggene
bør ha prioritet ved bruken av tilskuddet fra post 60.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
undersøkelse av vedlikehold og sikring av kirkebygg (Dokument 3:10
(2010–2011)) samt rapporten «Kirkekontroll 2009–2010» fra KA om
tilstand og sikring av kirkebygg. Rapportene viser at vedlikeholdstilstanden
for kirkebyggene i Norge er bedret de senere år, men også at et
stort antall kirker er preget av manglende vedlikehold og sikring.
586 kirker er vurdert å være i utilfredsstillende tilstand. 60 pst.
av disse, til sammen 354 kirker, er fredet eller vurderes å ha særlig
verneverdi.
Komiteen viser til at det samlede
etterslepet i vedlikehold av kirkebygg i 2004/2005 ble beregnet til
ca. 5 mrd. kroner, mens kostnadsbehovet for generell modernisering,
oppgradering og ombygging av kirkebyggene i samme undersøkelse ble
beregnet til vel 3 mrd. kroner. Selv om det ikke er gjort nyere
beregninger, er etterslepet i vedlikeholdet fremdeles stort. Komiteen vil
advare mot at manglende sikring kan føre til at uerstattelige kulturverdier
går tapt.
Komiteen viser til at kommunene
har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold
av kirker. Men ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonal
verdi vil komiteen vise til at regjeringen i sin
plattform ønsker å bidra til «et nasjonalt løft i sikringsarbeidet
av fredete og verneverdige kirker». Komiteen ber
regjeringen komme tilbake med forslag om oppfølging av dette punktet
i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.
Komiteen støtter forslaget om
en utvidelse av rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, slik
at det i 2014 kan gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en
investeringsramme på 500 mill. kroner. Ordningen omfatter alle menighetskirker
i Den norske kirke. Fredede og verneverdige kirker har høy prioritet.
Søknad kan fremmes av kirkeeier eller kommune på vegne av kirkeeier.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
behovet for restaurering og sikring av en rekke av våre eldre kirkebygg. Dette
medlem viser i denne forbindelse til forslaget i Venstres
alternative statsbudsjett hvor det settes av 25 mill. kroner til
restaureringsarbeider i Stavanger Domkirke.
Komiteen viser til
at departementets krigsgravtjeneste har ansvaret for at utenlandske
krigsgraver i Norge fra 2. verdenskrig holdes i orden. Vedlikeholdet
av disse krigsgravplassene og enkelte andre utenlandske krigsgraver
ivaretas de fleste steder av det kirkelige fellesrådet, mot utgiftsdekning
fra staten. Statens utgifter til vedlikeholdet dekkes over posten.
Når det gjelder kapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og
slutter seg til regjeringens forslag.
Forskning i statsbudsjettet som helhet er omtalt
i budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet, del III kapittel
5. Her omtales forskningspolitiske mål og langtidsplan for forskning
og utdanning, jf. den siste forskningsmeldingen som Stortinget behandlet
i juni 2013, Meld. St. 18 (20122013) Lange linjer – kunnskap gir
muligheter og Innst. 372 S (2012–2013).
Av del III i proposisjonen framgår også FoU-bevilgningene
i statsbudsjettet under de enkelte departementene.
En ny gaveforsterkningsordning foreslås innført, jf.
nedenfor under Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 285.
Komiteen vil peke
på at ny kunnskap gjennom forskning og utvikling er avgjørende for
en god utvikling av samfunnet vårt. Det er ved å ta i bruk ny kunnskap
vi kan løse de store samfunnsutfordringene våre, og det er gjennom
forskning og innovasjon bedriftene våre kan utvikle seg og sikre
framtidig konkurransekraft. Langsiktighet og forutsigbarhet er avgjørende
for om vi skal kunne nå de høye og ambisiøse målene som ble lagt
i Meld. St. 18 (2012–2013).
Komiteen ser fram til at den
bebudede langtidsplanen kommer høsten 2014 fordi det vil bidra til å
realisere målene vi har for forskning og høyere utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen foreslår å styrke den nasjonale forskningsinnsatsen
i statsbudsjettet for 2014. Samlet innsats til forskning og utvikling
(FoU) anslås til 29,5 mrd. kroner. Dette inkluderer 1,8 mrd. kroner
til Skattefunn-ordningen. Dette er 2,1 mrd. kroner nominelt mer
enn i 2013, og det tilsvarer en realvekst på 4,1 pst. Proposisjonen omtaler
videre fem strategiske og fire tverrgående mål for forskningspolitikken
som er beskrevet i Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir
muligheter.
Flertallet understreker viktigheten
av en strategisk og koordinert forskningspolitikk, og viser til regjeringens
arbeid med en langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
Flertallet mener regjeringen
gir et viktig signal om et taktskifte i forskningspolitikken ved
å foreslå å øke investeringene til forskning med over 320 mill.
kroner mer enn forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). I tillegg kommer
effekten av utvidelsen av Skattefunn-ordningen som er anslått til
160 mill. kroner. Den offentlige innsatsen økes dermed med nesten
0,5 mrd. kroner utover forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Flertallet viser
til NIFUs analyse av forslaget til statsbudsjett for 2014 som viser
at regjeringen i tilleggsproposisjonen øker bevilgningene til FoU
til i alt om lag 27,7 mrd. kroner, tilsvarende en nominell vekst
på 6,9 pst. og en realvekst på 4,1 pst.
Flertallet mener en styrking
av grunnfinansieringen av universitets- og høyskolesektoren, gjennom
å øke rammen for resultatbasert omfordeling av forskningsmidler
(RBO) med 100 mill. kroner, er et skritt i riktig retning for økt
kvalitet i høyere utdanning. Det er også positivt for innovasjonsarbeidet
at bevilgningene til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), som stimulerer
til ambisiøse FoU-satsinger i norsk næringsliv, økes med 80 mill.
kroner.
Flertallet vil understreke betydningen
av å øke satsingen på forskning og viser til regjeringens ambisjon
om å utvikle flere verdensledende universitetsmiljøer for at Norge
på sikt skal bli ett av de mest innovative landene i Europa. Flertallet er
positive til de signalene som ligger i regjeringens tilleggsproposisjon
om at en større del av oljepengene skal brukes til investeringer
i forsknings- og innovasjonsformål.
Flertallet er tilfreds med retningen
i årets statsbudsjett. Flertallet mener at man i
flere år har hatt et historisk mulighetsrom til å ta inn på forspranget
til de nasjonene vi handler og konkurrerer med, og at dette ikke
har blitt godt nok utnyttet. Flertallet vil påpeke
at analysene av verdien av forskningsinvesteringer er samstemte
i at investering i forskning gir høy samfunnsmessig avkastning.
I denne sammenhengen er det også viktig at Norge har et omfang på
forskningsproduksjonen som gjør det mulig å importere og anvende
ny kunnskap og teknologi produsert i andre land. Det er fortsatt
slik at det i Norge investeres mindre i forskning enn de øvrige
nordiske landene, og innsatsen ligger også under gjennomsnittet
blant OECD-landene målt som andel av BNP. Flertallet er
glade for at regjeringen nå satser klarere på forskning, og vil
særlig understreke satsingene på gode insentivordninger som Skattefunn
og BIA.
Flertallet viser til behandlingen
av Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter,
da disse partier ba regjeringen fremme en strategi for å styrke
og løfte frem universitetsmiljøer i verdenstoppen. Flertallet viser
også til regjeringens politiske plattform, der ønsket om å utvikle
flere universitetsmiljøer i verdenstoppen er en sentral målsetting.
Flertallet mener at de økte bevilgningene
på 7,8 mill. kroner til 50 stillinger innenfor nærings-ph.d.-ordningen
og en ny ordning med offentlig sektor-ph.d gir viktige signaler
om en positiv utvikling i forskningspolitikken.
Flertallet understreker også
viktigheten av å styrke norske forskningsmiljøers evne og mulighet til
å delta i det europeiske forskningssamarbeid gjennom en ytterligere
økning på 20 mill. kroner til tiltak for økt norsk deltakelse i
det europeiske forskningssamarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) og en satsing på forskning på 28,9 mrd. kroner. Det
er 1,5 mrd. kroner mer enn fjorårets budsjett, noe som er en realøkning
på 2 pst. Den offentlig finansierte FoU-innsatsen har siden 2005
hatt en realøkning på 34,1 pst. Dette svarer til en gjennomsnittlig
realøkning på 3,3 pst.
Økningen fordeler seg på flere departementer. Helseforetakene
får en økning på sitt budsjett som innebærer 100 mill. kroner i
forskningssatsing. Det investeres i to forskningsfartøy: ett for
arktiske strøk og ett for tropiske strøk. Det satses på nybygg i
UH-sektoren og innføring av ny en gaveforsterkningsordning, satsing
på fri prosjektstøtte for unge forskertalenter og nye stipendiatstillinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er tilfreds med at regjeringen foreslår
å styrke innsatsen innenfor petroleumsforskning, marin forskning
og teknologiområdene nanoteknologi, bioteknologi og IKT utover forslaget i
Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer vil videre
fremheve en forsterket innsats for realfag og teknologiutdanning
gjennom bevilgningen på 50 mill. kroner til modernisering av utstyrsparken
i ingeniørutdanningen og 100 mill. kroner til rehabilitering av
kjemibygg og varmeteknisk senter ved NTNU, knyttet til prosjektet
«ECCSEL».
Komiteen mener at
om norsk forskning skal kunne nå sine ambisiøse mål, må internasjonaliseringen
intensiveres. Å delta i forskningsprosjekt sammen med våre naboland
er mest naturlig, og derfor er deltakelse i det europeiske forskningssamarbeidet
avgjørende for om vi lykkes. Komiteen er tilfreds
med at det er bred enighet om å delta i Horisont 2020, og det er
riktig å stimulere dette ved hjelp av STIM-EU.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser i denne sammenheng til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) foreslår å øke bevilgningen til STIM-EU, og andre
lignende virkemidler, med 20 mill. kroner, sammenliknet med regjeringen
Stoltenberg IIs budsjettforslag. Flertallet mener
dette vil bidra til økt deltakelse i europeisk forskningssamarbeid.
Programkategori 7.70 Forskning under Kunnskapsdepartementet
omfatter bevilgninger til forskning gjennom Norges forskningsråd
og til internasjonalt samarbeid, forskningsinstitutter og andre tiltak,
de nasjonale forskningsetiske komiteene, samt meteorologiformål.
Direkte forskningsbevilgninger til universiteter og
høyskoler ligger under programkategorien for disse (punkt 3.4).
Forskningsbevilgninger i statsbudsjettet som helhet er omtalt ovenfor
(punkt 5.1).
Regjeringen varsler at Norge tar sikte på å
delta som fullverdig medlem i EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram,
Horisont 2020. Det tas forbehold om Stortingets samtykke.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås endring
under kap. 285, jf. nedenfor.
Det foreslås en bevilgning på kr 346 620 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Det foreslås en bevilgning på kr 17 236 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Det foreslås en bevilgning på kr 2 996 629 000 under
dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om postene 52
og 53.
Komiteen mener det
arbeidet Norges forskningsråd gjør, er viktig for å sikre høy kvalitet og
relevans i norsk forskning. Gjennom å administrere konkurransen
om forskningsmidler har Forskningsrådet en nøkkelrolle i så måte.
Komiteen ser sentersatsingen
som et godt organisatorisk grep som i likhet med Forskningsrådet bidrar
til økt forskningskvalitet.
Komiteen viser til at en rekke
program finansieres over Forskningsrådet. Mange av disse programmene
er meget gode og bidrar til at forskningsmålene oppnås. FRIPRO,
STIM-EU, samt mange store programområder innen ulike fag, er komiteen tilfreds
med at det satses på.
Gaveforsterkningsordningen blir gjeninnført
i dette budsjettet, i tråd med komitéinnstillingen til Forskningsmeldingen. Komiteen har
merket seg at det er blitt tatt godt imot av mange.
Komiteen merker seg den overordnede
konklusjonen i evalueringen av Forskningsrådet som sier at Forskningsrådet
i hovedtrekk fungerer godt. Komiteen merker seg at
evalueringen peker på at Forskningsrådet bør systematisere sitt
arbeid med evalueringer og legge større vekt på effekten av innsatsen.
Komiteen viser til anbefalingen
i evalueringen av Forskningsrådet om at den forskningspolitiske
koordineringen på nivået over departementene bør styrkes. Det vises
også til Riksrevisjonens merknader om at Kunnskapsdepartementet
bør gjøre forskningspolitikken sterkere og mer kraftfull gjennom
en bedre koordinering av departementene. Komiteen forventer
at regjeringen vil svare på hvordan disse utfordringene skal løses
fremover.
Komiteen vil understreke at en
hovedoppgave for Forskningsrådet er å fordele midler til forskningsprosjekter
av høy kvalitet og å være et virkemiddel for de satsinger innen
forskningspolitikken Stortinget vedtar. Komiteen mener
derfor det er viktig å styrke Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg den positive evalueringen av den nasjonale konkurransearenaen
Fri prosjektstøtte (FRIPRO), og mener det er positivt med en økning
av tildelingen til FRIPRO som et ledd i å styrke ordninger som bidrar
til økt kvalitet gjennom nasjonal konkurranse.
Flertallet synes det er positivt
at det innføres en ny gaveforsterkningsordning for å stimulere til flere
private gaver til forskning etter at regjeringen Stoltenberg II
avviklet denne ordningen i 2012. Flertallet vil imidlertid
understreke at ordningen også vil gjelde for gaver over 3 mill.
kroner som allerede er avtalt utbetalt etter 1. januar 2014, og
som faktisk blir utbetalt etter samme dato.
Flertallet viser for øvrig til
budsjettforliket 15. november 2013 hvor bevilgningen over post 55 foreslås
redusert med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
det er positivt at den avgåtte regjeringen i tidligere budsjettbehandlinger
har økt bevilgningen til fri prosjektstøtte fordelt av Norges forskningsråd,
men etter dette medlems mening er ikke dette nok.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor Forskningsrådet styrkes med ytterligere
50 mill. kroner, for dermed å skape større handlingsrom når potten
med frie midler skal fordeles.
Dette medlem viser til at de
globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Etter dette
medlems mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer
og virkningene av disse.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge
75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare
energiformer og klimatiltak.
Dette medlem vil understreke
at institusjonene i UH-sektoren sliter med et stort etterslep i
form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr. Utskiftingstakten
er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette
området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig
opptrapping.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor utstyrssatsingen over Forskningsrådets
budsjett ble styrket med 75 mill. kroner. Dette medlem viser
til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås en styrking
av utstyrssatsingen for ingeniørutdanningen med 50 mill. kroner,
og er tilfreds med dette.
Det foreslås en bevilgning på kr 488 440 000
under dette kapitlet.
Komiteen mener forskningsinstituttene
står for et svært viktig bidrag i norsk forskning med tanke på kvalitet,
internasjonalisering, innovasjon og å spre ny kunnskap til samfunnet
og næringslivet. Både for offentlig sektor og svært mange bedrifter
gir instituttsektoren viktige bidrag til fornying og innovasjon.
Instituttene representerer en stor variasjon i saksfelt og størrelse.
Noen er sterke på internasjonal orientering, andre på nærhet til
lokalt næringsliv eller andre behov for kunnskap i egen region.
Evalueringer viser at de gjennomgående leverer forskning av høy
kvalitet, og komiteen mener instituttsektoren gjennom
sitt virke har en svært viktig rolle i norsk forskningspolitikk.
Komiteen ser det som positivt
at mange institutter har tett kontakt med UH-sektoren. Komiteen vil
særlig trekke fram sammenslåingen av Høgskolen i Oslo og Akershus
(HiOA) med NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og
aldring) og AFI (Arbeidsforskningsinstituttet) som framtidsrettet
og strategisk riktig. Det vil lage enda mer robuste fagmiljøer innen
svært viktige tema hvor det er et stort behov for økt kunnskap.
Komiteen viser til behovet for
å sikre forskningsinstituttene en tilfredsstillende basisfinansiering,
for på denne måten å styrke anvendt forskning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil peke på at dagens praksis med direktetildeling av oppdrag fra
departementer til institutter kan skape sektorisering av kunnskapsgrunnlaget
og debatt om kunnskapens uavhengighet samt at den begrenser det
tverrsektorielle forskningssamarbeidet. Praksisen fører også til
at relevant kompetanse ikke blir tatt i bruk, til oppbygging av
dobbeltkompetanse, og det både fordyrer og forsinker kunnskapsutviklingen
innenfor enkelte områder.
Flertallet viser til at dette
er problemstillinger disse partier tidligere har tatt opp, bl.a.
i Innst. 3 S (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det i Venstres alternative statsbudsjett foreslås å øke bevilgningen
over kap. 287 med 20 mill. kroner for å sikre at det blir mulig
for flere teknisk-industrielle forskningsinstitutter, herunder Polytec,
å bli innlemmet i basisfinansieringsordningen.
Dette medlem viser til at Venstre
sammen med andre partier tidligere har fremmet forslag om skattefritak
for forskningsinstitutter som mottar statlig basisbevilgning, jf.
bl.a. Dokument nr. 8:64 (2007–2008). Dette er fortsatt en aktuell
problemstilling. Dette medlem legger til grunn at
regjeringen vil følge opp dette.
Det foreslås en bevilgning på kr 1 593 468 000 under
dette kapitlet.
Komiteen er opptatt
av at Norge skal ha gode muligheter til å delta aktivt i det internasjonale
utdannings- og forskningssamarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg at regjeringen styrker virkemidler som stimulerer til
økt deltakelse i det europeiske rammeprogrammet for forskning, Horisont
2020.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre understreker viktigheten av å styrke norske forskningsmiljøers evne
og mulighet til å delta i det europeiske forskningssamarbeid, både
generelle tiltak som styrker forskningskvaliteten og målrettede
tiltak som STIM-EU som bidrar til økt norsk deltakelse i det europeiske
forskningssamarbeidet.
Under programkategorien 17.20 Forskning, innovasjon
og internasjonalisering behandles i denne innstillingen Nærings-
og fiskeridepartementets tilskudd gjennom Norges forskningsråd kap.
920 herunder bl.a. tilskudd til marin forskning, jf. Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014). Videre er ytterligere fire forskningsrelaterte kapitler
overført fra det tidligere Fiskeri- og kystdepartementet, også det
med virkning fra 1. januar 2014.
Øvrige kapitler under programkategorien behandles
av næringskomiteen.
Skattefunn-ordningen behandles av finanskomiteen,
jf. Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter og avgifter og Innst. 3 S (2013–3014).
Regjeringens overordnede mål er å bidra til
størst mulig samlet verdiskapning i norsk økonomi, gjennom å stimulere
til kunnskapsbasert næringsutvikling og til økt FoU-innsats. Det
vises i den forbindelse til forskningsmeldingen Stortinget behandlet
i juni 2013, jf. Meld. St. 18 (2012–2013) og Innst. 372 S (2012–2013),
og til punkt 5.1 overfor.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås endring
under kapitlene 920, 925, 927 og 928, jf. nedenfor.
Det foreslås en bevilgning på kr 1 887 340 000 under
dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Postene 51
og 52 for hhv. marin forskning og primærnæringsinstitutter er overført
fra tidligere kap. 1023.
Komiteen peker på
at Norges forskningsråd har en viktig rolle i å utvikle et velfungerende
FoU-system som er relevant for norsk næringsliv. Et godt samarbeid
mellom næringsliv og universitets- og høyskolesektoren er avgjørende
for at den nasjonale forskningsinnsatsen skal kunne føre til næringsutvikling
og verdiskaping. Forskningsrådet har også virkemidler for å stimulere
til kommersialisering av FoU-resultater som utvikles innenfor de
akademiske miljøene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil påpeke at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået
i forhold til våre viktigste handelspartnere gir norsk næringsliv
og verdiskaping store utfordringer. Den særnorske kostnadsutviklingen
der lønnskostnad pr. timeverk i industrien nå er ca. 56 pst. høyere
enn hos våre handelspartnere i EU, må møtes med handlekraftige tiltak
innen innovasjon, nyskaping og produktivitetsvekst om konkurranseutsatt
virksomhet skal kunne utvikles i Norge. Kunnskapsutvikling i bedriftene
er helt sentralt for å videreutvikle og sikre Norge som et velstandssamfunn. Flertallet vil
understreke at Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) representerer
en svært viktig og vellykket medfinansieringskilde for forsknings-
og utviklingsprosjekter i norsk næringsliv. For hver krone bevilget
over BIA-ordningen genereres det 2,2 kroner i privatfinansiert forskningsinnsats. Flertallet er
derfor tilfreds med at regjeringen øker støtten til BIA og andre
innovasjonsfremmende tiltak.
Flertallet understreker betydningen
av å styrke de næringsrettede virkemidlene som stimulerer næringslivet
til å investere mer i FoU for å nå målet om at den samlede forskningsinnsatsen
skal utgjøre 3 pst. av BNP.
Flertallet peker på den nylige
evalueringen av nærings-ph.d.-ordningen som viser at ordningen stimulerer
til forskning i næringslivet og øker mobiliteten mellom næringslivet
og forskningsmiljøene. Det er positivt at regjeringen styrker denne
ordningen og etablerer en tilsvarende ordning for offentlig sektor.
Flertallet viser til regjeringens
forslag om økte bevilgninger til programmet Brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA) og forslaget om endret grense for fradragsgrunnlag for egenutført
FoU-prosjekt i Skattefunn-ordningen, som heves fra 5,5 mill. kroner
til 8 mill. kroner.
Flertallet vil trekke frem den
positive veksten i FoU-investeringene når det gjelder næringsrettede virkemidler,
inkludert Skattefunn-ordningen. Flertallet vil understreke
betydningen av å vri bruken av oljepenger over i investeringer i
vekstfremmende tiltak for å stimulere til økt innovasjon og nyskaping og
dermed styrke norsk konkurransekraft.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA) er et godt virkemiddel for å øke forskningsinnsatsen
i næringslivet, og viser til Prop. 1 S (2013–2014) og økning i tildelingen
til BIA-programmet med 10 mill. kroner. Dette vil bidra til å styrke
ambisiøse FoU-satsinger på næringslivets premisser i bredden av
norsk næringsliv gjennom en betydelig utlysning av nye prosjekter
i 2014.
Disse medlemmer er tilfreds med
at ordningen med nærings-ph.d. utvides til offentlig sektor.
Disse medlemmer viser til at
Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI) er evaluert og kan
vise til gode resultater. Det gjelder særlig den effekten tiltaket
har på å mobilisere nye bedrifter og offentlige instanser til FoU
og innovasjon. Programmet stimulerer til kompetansemegling, mobilitet
mellom næringsliv og FoU-miljøer, samt forprosjekter som kan formulere
konkrete FoU- og innovasjonsprosjekter.
Regjeringen foreslår å kutte 10 mill. kroner
på denne tilskuddsposten i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), noe
som er uheldig når vi vet hvor viktig det er med mer FoU i bedriftene.
For komiteens medlem fra Venstre er det
et selvstendig mål å øke næringslivets forskningsinnsats og næringsrettet
forskning generelt. Dette medlem mener nærings-ph.d.-ordningen
– som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet
og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv
– fortsatt må styrkes.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det er satt av 7,8 mill. kroner,
noe som tilsvarer det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d.
fra høsten 2014. Dette medlem er tilfreds med at
tilsvarende satsing er å gjenfinne i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser videre til
at det i Venstres alternative statsbudsjett settes av midler for
å styrke den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets
programmer med 200 mill. kroner, herunder 75 mill. kroner øremerket
Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), 50 mill. kroner til Forny2020/TTO
og 50 mill. kroner til FoU knyttet til arbeidskraftbesparende teknologi
i helsesektoren. I tillegg foreslås det en rekke forbedringer av
Skattefunn-ordningen i budsjettalternativet, jf. finansinnstillingen.
Det foreslås en bevilgning på kr 666 810 000
under dette kapitlet (tidligere kap. 1020), jf. Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Komiteen viser til
at Havforskningsinstituttets (HI) hovedmål er å være en ledende
leverandør av kunnskap og råd for bærekraftig forvaltning av ressursene
og miljøet i de marine økosystemene.
Komiteen vil peke på at HIs arbeid
med å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag til forvaltningen nasjonalt
og internasjonalt er avgjørende for å legge til rette for en bærekraftig
vekst i havbruksnæringa, en fornuftig langsiktig beskatning av de
viltlevende fiskeressursene og en god økosystembasert forvaltning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
stiller seg positive til forslaget om å styrke bevilgningene til
å øke overvåkingen og videreutvikle målemetodene for miljøeffekter
av oppdrett på viltlevende laksefisk.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
behovet for en styrking av havforskningen. Det er økende avstand
mellom hva som kreves av leveranser fra Havforskningsinstituttet,
og hva som er mulig å levere med tildelte økonomiske rammer. Eksempler på
dette er blant annet et viktig underlagsmateriale i forbindelse
med den forestående oppdateringen av forvaltningsplanene for Barentshavet
og Norskehavet, sammen med økt kunnskap om marginale bestander som
er viktige i økosystemet. På denne bakgrunn foreslås det i Venstres
alternative statsbudsjett å øke bevilgningene til ressursforskning
med 20 mill. kroner. Dette medlem er tilfreds med
at tilsvarende forslag er å gjenfinne i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Det foreslås en bevilgning på kr 509 230 000
under dette kapitlet (tidligere kap. 1021), jf. Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Komiteen anser at
forskningsfartøyene, som en plattform for forskning og overvåking
av de marine miljøene, danner grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning
og bærekraftig næringsutvikling.
Komiteen viser til at det er
foreslått å bevilge 300 mill. kroner til bygging av nytt isgående
fartøy i 2014. Det er ventet at prosjektet, med en samlet kostnadsramme
på 1 423 mill. kroner, vil være ferdig i 2016. Komiteen vil
peke på at fartøyet vil være svært viktig for forskningsinnsatsen
og ressurskartleggingen i nordområdene. Komiteen viser
til at Havforskningsinstituttet også har ansvar for anskaffelse
av nytt fartøy til erstatning for «Dr. Fridtjof Nansen».
Komiteen viser til at organisering
og samarbeid knyttet til bruk av fartøyene og kostbart utstyr skal
gjennomgås, med mål om bedre utnyttelse og samordning. Komiteen ser
dette som positivt og ser fram til at resultatene av gjennomgangen
legges fram.
Det foreslås en bevilgning på kr 164 500 000
under kapitlet for Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
(NIFES) (tidligere kap. 1022), jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til
at Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
er myndighetenes forsknings- og kompetansesenter innen fiskeernæring
og trygg og sunn sjømat. NIFES sine prioriteringer for 2014 er knyttet
til trygg og sunn sjømat og fiskeernæring, samt å dokumentere og
formidle helseeffekter av sjømat og marine næringsstoffer.
Komiteen viser til at en evaluering
fra 2012 viste at NIFES leverer forskning på høyt nivå, med god
leveringsevne og kvalitet på råd til myndighetene. Komiteen vil
peke på at finansieringen av NIFES skjer med driftsbevilgning direkte
fra departementet, og at det etter en helhetsvurdering ble konkludert
med at denne finansieringsmodellen fortsetter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
stiller seg positive til forslaget om å styrke bevilgningene til
å kartlegge nivået av fremmedstoffer i sjømat, bl.a. for å sikre
at EUs grenseverdier overholdes.
Det foreslås en bevilgning på kr 331 330 000
under dette kapitlet (tidligere kap. 1023 med unntak av postene
50 og 52 som gjenfinnes under kap. 920), jf. Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014).
Komiteen mener at
det for Norge som sjømatnasjon er avgjørende å satse strategisk
på å utvikle kunnskap innen områder hvor vi har kunnskapsbehov og
forutsetninger for å lykkes i den internasjonale konkurransen. Videre
utvikling av sjømatselskaper og sjømatproduksjon avhenger i stor
grad av bedre teknologi, nye produkter, godt markedsarbeid og spissa
satsinger som bereder grunnen for nye marine næringer.
Komiteen mener det er viktig
at nasjonale myndigheter bidrar aktivt til å sikre fremtidsrettet
infrastruktur og laboratorier for avansert, anvendt forskning og
utvikling innen områder der Norge har særskilte nærings- eller kunnskapsmessige
fortrinn. Komiteen viser til at norske fagmiljøer
og selskaper knyttet til maritim sektor, olje/gass og fiskeri/havbruk
har gjort Norge til en av verdens fremste kunnskapsnasjoner innen
havromsteknologi. Våre fortrinn innen dette området bør etter komiteens oppfatning
videreutvikles med fremtidsrettet infrastruktur og laboratorier
for å sikre fremtidig verdiskapning og vekst knyttet til Norges
enorme havressurser, men også for å bidra med kunnskaps- og teknologiutvikling
for å løse verdens store utfordringer knyttet til mat, klima og
energi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
inntektene fra fiskeriforskningsavgiften i dag fordeles til Havforskningsinstituttet,
Fiskeridirektoratet og NIFES. Regjeringa foreslår at 16 mill. kroner
av denne bevilgningen benyttes til en søknadsbasert tilskuddsordning
rettet mot private og statlige forskningsaktører utenfor fiskeriforvaltningen. Disse
medlemmer mener en slik ordning ikke nødvendigvis er negativ,
men at størrelsen på tilskuddsordninga også påvirker dagens aktørers
muligheter til satsing. Disse medlemmer stiller derfor
spørsmål ved om beløpet avsatt til ordninga er hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser alvorlig
på at regjeringen Solberg avvikler hele tiltakspakken for torskenæringen.
I regjeringen Stoltenberg IIs foreslåtte økning til Nofima var 5
mill. kroner øremerket til å styrke det strategiske markedsarbeidet
for hvitfisk.
I en tid med rekordhøye torskekvoter kombinert med
økonomisk uro i mange eksportmarkeder er det avgjørende med ekstra
innsats for å sikre økonomien til hvitfisknæringa. Derfor mener disse
medlemmer at det er svært uheldig at satsinga på markedsarbeidet
kuttes.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Nofima styrkes i Venstres alternative statsbudsjett med 10 mill.
kroner utover bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Hensikten
med styrkingen er å bidra til tiltak for å gjøre oppdrettsnæringen
mer miljøvennlig. Dette medlem merker seg videre at
det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å redusere bevilgningen
til Nofima med 10 mill. kroner. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor dette kuttet reverseres.
Programkategori 15.20 Forskning og innovasjon omfatter
Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer,
vesentlig via Norges forskningsråd, samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter.
Regjeringen følger i proposisjonen opp de forskningspolitiske
prioriteringene i tidligere meldinger, jf. Meld. St. 9 (2011–2012)
Landbruks- og matpolitikken, St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene
– landbruket en del av løsningen, og sist forskningsmeldingen som
Stortinget behandlet i juni 2013, jf. Meld. St. 18 (2012–2013) og
Innst. 372 S (2012–2013), jf. også punkt 5.1 ovenfor.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås endring
under kap. 1137, jf. nedenfor.
Det foreslås en bevilgning på kr 419 104 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket 15. november 2013, hvor bevilgningen
over post 50 foreslås økt med 8,70 mill. kroner og bevilgningen
over post 51 med 10 mill. kroner.
Flertallet vil vise til at Norge
er et land med en liten, åpen økonomi der våre viktigste næringer
er basert på eksport og sterkt konkurranseutsatte. Det høye norske
kostnadsnivået fordrer at vi kompenserer med stadig produktutvikling
og innovasjon, for å sikre at norske produkter og tjenester kan
forsvare høyere priser enn de landene vi konkurrerer med. Mange
konkurrentland har i løpet av de siste årene kraftig styrket sin
satsing på utdanning og forskning. Mange land investerer årlig mer
enn dobbelt så mye i forskning som Norge som andel av BNP, og har
utdanningsinstitusjoner i verdensklasse som årlig utdanner et overskudd
av høyt utdannet relevant arbeidskraft for å kunne sikre sin fremtidige
vekst og konkurransekraft. I motsetning til mange andre land har
Norge ikke bare behov, men også økonomiske muligheter for en ny
kurs i forskningspolitikken. Flertallet er derfor
tilfreds med regjeringens ambisjoner og prioriteringer på forsknings-
og innovasjonsfeltet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å redusere
basisbevilgningene til landbruksforskning, både gjennom Norges forskningsråd
og i forskningsinstituttene. Disse medlemmer finner
det paradoksalt at en regjering som hevder å ville øke forskningsinnsatsen, på
denne måten går inn for å redusere forskningsaktiviteten innen landbruks-
og matsektoren. Disse medlemmer mener det er motstridende
at regjeringen på den ene siden uttaler at landbrukssektoren må
utvikles, samtidig som den i budsjettforslaget legger opp til at
dette skal skje på et ikke kunnskapsbasert grunnlag. Disse
medlemmer mener det derfor er inkonsekvent at regjeringen
på denne måten foreslår en svekkelse av innovasjonskraften i sektoren.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet stiller seg bak forslaget om å legge
om forsknings- og innovasjonsaktivitetene gjennom Norges forskningsråd. Disse
medlemmer synes det er en god idé å etablere en ny post
der innovasjonsaktivitetene skal gi grunnlag for et mer robust og
fremtidsrettet landbruk over hele landet. Disse medlemmer viser
også til forslaget i regjeringens tilleggsproposisjon om å bevilge
5 mill. kroner til innovasjonsaktivitet som skal gi grunnlag for
et mer robust og framtidsrettet landbruk over hele landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til vedtak under finansdebatten i Stortinget 26. november
2013 om netto utgiftsramme for rammeområde 16 i statsbudsjettet
for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014), og til sine merknader og endringsforslag
innenfor den vedtatte rammen.
Forslagene fremmes samlet som utkast til vedtak i
Stortinget, jf. punkt 8. Forslag utover denne rammen blir ikke tatt
opp til votering i Stortinget.
Tabellen nedenfor viser endret bevilgningssum på
de aktuelle kapitler/poster som følge av budsjettprosessen i Stortinget
og flertallets endringsforslag innenfor vedtatt netto utgiftsramme.
Oversikt over bevilgningsendringer
under rammeområde 16 kirke, utdanning og forskning
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 | H, FrP og KrF
(budsjettavtalen i 2 S) | H, FrP, KrF og V (kuf
Innst.12 S - vedtak) |
| | | | | |
Utgifter (i hele
tusen kroner) |
200 | | Kunnskapsdepartementet | 268 196 | 264 796 (-3 400) | 264 796 (-3 400) |
| 1 | Driftsutgifter | 253 967 | 250 767 (-3
200) | 250 767 (-3
200) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 542 | 11 342 (-200) | 11 342 (-200) |
220 | | Utdanningsdirektoratet | 465 759 | 465 759 (0) | 465 259 (-500) |
| 1 | Driftsutgifter | 258 822 | 258 822 (0) | 258 322 (-500) |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | 1 751 106 | 1 705 106 (-46 000) | 1 705 106 (-46 000) |
| 65 | Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg | 579 300 | 533 300 (-46
000) | 533 300 (-46
000) |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | 1 903 310 | 1 917 310 (+14 000) | 1 916 760 (+13 450) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 781 723 | 795 723 (+14
000) | 795 173 (+13
450) |
228 | | Tilskudd til private
skoler mv. | 3 665 955 | 3 675 955 (+10 000) | 3 675 955 (+10 000) |
| 82 | Kapitaltilskudd til friskoler,
kapital- og husleietilskudd | 0 | 10 000 (+10
000) | 10 000 (+10
000) |
253 | | Folkehøyskoler | 743 343 | 744 043 (+700) | 744 043 (+700) |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 737 519 | 738 219 (+700) | 738 219 (+700) |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | 229 719 | 229 719 (0) | 230 719 (+1 000) |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 195 671 | 195 671 (0) | 196 671 (+1
000) |
255 | | Tilskudd til freds-
og menneskerettssentre | 139 623 | 139 623 (0) | 140 173 (+550) |
| 76 | Raftostiftelsen | 2 205 | 2 205 (0) | 2 755 (+550) |
257 | | Program for basiskompetanse
i arbeidslivet | 140 104 | 140 104 (0) | 139 604 (-500) |
| 70 | Tilskudd | 134 593 | 134 593 (0) | 134 093 (-500) |
260 | | Universiteter og høyskoler | 29 243 417 | 29 289 917 (+46 500) | 29 289 917 (+46 500) |
| 50 | Statlige universiteter og
høyskoler | 28 101 645 | 28 148 145 (+46
500) | 28 148 145 (+46
500) |
285 | | Norges forskningsråd | 2 996 629 | 2 986 629 (-10 000) | 2 986 629 (-10 000) |
| 55 | Administrasjon | 278 936 | 268 936 (-10
000) | 268 936 (-10
000) |
310 | | Tilskudd til trossamfunn
m.m. | 278 818 | 281 818 (+3 000) | 281 818 (+3 000) |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn | 252 943 | 255 943 (+3
000) | 255 943 (+3
000) |
340 | | Den norske kirke | 1 710 499 | 1 732 499 (+22 000) | 1 732 499 (+22 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 155 716 | 1 164 716 (+9
000) | 1 166 716 (+11
000) |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | 82 035 | 82 035 (0) | 85 035 (+3 000) |
| 75 | Trosopplæring | 278 479 | 291 479 (+13
000) | 290 979 (+12
500) |
| 77 | Tilskudd til virksomhet i
Den norske kirke | 152 200 | 152 200 (0) | 152 700 (+500) |
| 79 | Til disposisjon | 5 000 | 5 000 (0) | 0 (-5 000) |
342 | | Kirkebygg og gravplasser | 125 815 | 121 015 (-4 800) | 121 015 (-4 800) |
| 60 | Rentekompensasjon kirkebygg | 60 400 | 55 600 (-4 800) | 55 600 (-4 800) |
1137 | | Forskning og innovasjon | 419 104 | 437 804 (+18 700) | 437 804 (+18 700) |
| 50 | Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd | 242 951 | 251 651 (+8
700) | 251 651 (+8
700) |
| 51 | Basisbevilgninger m.m.,
Norges forskningsråd | 167 774 | 177 774 (+10
000) | 177 774 (+10
000) |
| | Sum utgifter | 64 495 734 | 64 546 434 (+50 700) | 64 546 434 (+50 700) |
|
Inntekter (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 4 995 705 | 4 995 705 (0) | 4 995 705 (0) |
| | Sum netto | 59 500 029 | 59 550 729 (+50 700) | 59 550 729 (+50 700) |
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan skoledagen
kan organiseres slik at elevene sikres minst én time fysisk aktivitet
hver dag, innenfor dagens timetall.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 16
(Kirke, utdanning og forskning)
I
På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
200 | | Kunnskapsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 250 767 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 342 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 2 687 000 | | |
| | | | | |
220 | | Utdanningsdirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 258 322 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 153 231 000 | | |
| 70 | Tilskudd til læremidler mv., kan overføres,
kan nyttes under post 21 | 53 706 000 | | |
| | | | | |
221 | | Foreldreutvalgene for grunnopplæringen
og barnehagene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 548 000 | | |
| | | | | |
222 | | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 89 363 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 411 000 | | |
| | | | | |
223 | | Sametinget | | | |
| 50 | Tilskudd til Sametinget | 39 043 000 | | |
| | | | | |
224 | | Senter for IKT i utdanningen | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 58 798 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 32 866 000 | | |
| | | | | |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 21 382 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 89 773 000 | | |
| 60 | Tilskudd til landslinjer | 191 091 000 | | |
| 62 | Tilskudd til de kommunale sameskolene
i Snåsa og Målselv | 22 290 000 | | |
| 63 | Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres | 57 533 000 | | |
| 64 | Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere
og barn
av asylsøkere | 155 542 000 | | |
| 65 | Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg,
kan overføres | 533 300 000 | | |
| 66 | Tilskudd til leirskoleopplæring | 45 433 000 | | |
| 67 | Tilskudd til opplæring i finsk | 8 136 000 | | |
| 68 | Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen
| 246 870 000 | | |
| 69 | Kompensasjon for investeringskostnader
ved
grunnskolereformen | 227 538 000 | | |
| 70 | Tilskudd til opplæring av lærlinger
og lærekandidater
med spesielle behov | 48 798 000 | | |
| 71 | Tilskudd til utvikling av musikk- og
kulturskolene | 17 876 000 | | |
| 72 | Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram
og
organisasjoner | 5 604 000 | | |
| 73 | Tilskudd til studieopphold i utlandet
| 10 726 000 | | |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner | 23 214 000 | | |
| | | | | |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 795 173 000 | | |
| 22 | Videreutdanning for ledere og skoleledere
| 563 600 000 | | |
| 50 | Nasjonale sentre i grunnopplæringen
| 93 559 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner
| 38 432 000 | | |
| 62 | Tilskudd for økt lærertetthet | 372 168 000 | | |
| 70 | Tilskudd til NAROM | 7 668 000 | | |
| 71 | Tilskudd til vitensentre | 44 090 000 | | |
| 72 | Tilskudd til utviklingsprosjekter i
grunnopplæringen | 2 070 000 | | |
| | | | | |
227 | | Tilskudd til særskilte skoler | | | |
| 60 | Tilskudd til Moskvaskolen og Murmanskskolen
| 2 111 000 | | |
| 61 | Tilskudd til voksenopplæring i Andebu
kommune | 4 797 000 | | |
| 62 | Tilskudd til Fjellheimen leirskole | 5 716 000 | | |
| 70 | Tilskudd til Den franske skolen i Oslo
| 7 121 000 | | |
| 71 | Tilskudd til internatdriften ved
Krokeide videregående skole | 24 615 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Røde Kors Nordisk United
World College | 31 045 000 | | |
| 73 | Tilskudd til opplæring i Kenya | 1 309 000 | | |
| 74 | Tilskudd til Signo og Briskeby | 38 649 000 | | |
| 75 | Tilskudd til opplæring i rusinstitusjoner
| 10 000 000 | | |
| | | | | |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. | | | |
| 70 | Private grunnskoler, overslagsbevilgning | 1 601 993 000 | | |
| 71 | Private videregående skoler, overslagsbevilgning | 1 410 920 000 | | |
| 72 | Private skoler godkjent etter kap. 4
i voksenopplæringsloven, overslagsbevilgning | 148 666 000 | | |
| 73 | Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning | 111 458 000 | | |
| 74 | Private videregående skoler i utlandet,
overslagsbevilgning | 25 858 000 | | |
| 75 | Private skoler for funksjonshemmede
elever,
overslagsbevilgning | 224 305 000 | | |
| 76 | Andre private skoler, overslagsbevilgning | 45 272 000 | | |
| 77 | Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning | 12 688 000 | | |
| 78 | Kompletterende undervisning | 43 360 000 | | |
| 79 | Toppidrett | 38 964 000 | | |
| 80 | Privatskoleorganisasjoner | 691 000 | | |
| 81 | Elevutveksling til utlandet | 1 780 000 | | |
| 82 | Kapitaltilskudd til friskoler, kapital-
og husleietilskudd | 10 000 000 | | |
| | | | | |
229 | | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 22 778 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 1 096 000 | | |
| | | | | |
230 | | Statlig spesialpedagogisk støttesystem | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 623 407 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 58 410 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 8 400 000 | | |
| | | | | |
252 | | EUs utdannings- og ungdomsprogram | | | |
| 70 | Tilskudd | 290 360 000 | | |
| | | | | |
253 | | Folkehøyskoler | | | |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 738 219 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Folkehøgskolerådet | 4 533 000 | | |
| 72 | Tilskudd til nordiske folkehøyskoler
| 1 291 000 | | |
| | | | | |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | | | |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 196 671 000 | | |
| 71 | Tilskudd til nettskoler | 15 700 000 | | |
| 72 | Tilskudd til studiesentre | 6 342 000 | | |
| 73 | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner
| 12 006 000 | | |
| | | | | |
255 | | Tilskudd til freds- og menneskerettssentre | | | |
| 70 | Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
| 30 170 000 | | |
| 71 | Falstadsenteret | 17 064 000 | | |
| 72 | Stiftelsen Arkivet | 6 831 000 | | |
| 73 | Nansen Fredssenter | 5 682 000 | | |
| 74 | Narviksenteret, kan
overføres | 70 048 000 | | |
| 75 | Det europeiske Wergelandsenteret | 7 623 000 | | |
| 76 | Raftostiftelsen | 2 755 000 | | |
| | | | | |
256 | | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 51 132 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 16 521 000 | | |
| | | | | |
257 | | Program for basiskompetanse i arbeidslivet | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes
under post 70 | 5 511 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | 134 093 000 | | |
| | | | | |
258 | | Tiltak for livslang læring | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 488 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1 | 55 658 000 | | |
| 60 | Tilskudd til karriereveiledning | 30 000 000 | | |
| | | | | |
260 | | Universiteter og høyskoler | | | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler
| 28 148 145 000 | | |
| 70 | Private høyskoler | 1 141 772 000 | | |
| | | | | |
270 | | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | | | |
| 71 | Tilrettelegging for internasjonal mobilitet
| 16 174 000 | | |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | 77 436 000 | | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres | 358 981 000 | | |
| | | | | |
276 | | Fagskoleutdanning | | | |
| 72 | Annen fagskoleutdanning | 69 679 000 | | |
| | | | | |
280 | | Felles enheter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 75 646 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 000 | | |
| 50 | Senter for internasjonalisering av utdanning
| 67 016 000 | | |
| 51 | Drift av nasjonale fellesoppgaver | 146 896 000 | | |
| 71 | Tilskudd til UNIS | 117 935 000 | | |
| 72 | Tilskudd til UNINETT | 25 626 000 | | |
| 73 | Tilskudd til NORDUnet, kan
overføres | 23 905 000 | | |
| | | | | |
281 | | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 70 | 160 216 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 61 523 000 | | |
| 50 | Tilskudd til Norges forskningsråd | 101 849 000 | | |
| 70 | Andre overføringer, kan
nyttes under post 1 | 47 236 000 | | |
| 73 | Tilskudd til internasjonale programmer
| 71 060 000 | | |
| 78 | Tilskudd til Universitets- og høgskolerådet
| 15 755 000 | | |
| | | | | |
283 | | Meteorologiformål | | | |
| 50 | Meteorologisk institutt | 290 629 000 | | |
| 72 | Internasjonale samarbeidsprosjekter
| 55 991 000 | | |
| | | | | |
284 | | De nasjonale forskningsetiske komiteene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 17 236 000 | | |
| | | | | |
285 | | Norges forskningsråd | | | |
| 52 | Forskningsformål | 1 414 725 000 | | |
| 53 | Overordnede forskningspolitiske prioriteringer
| 1 003 605 000 | | |
| 54 | Forskningsinfrastruktur av nasjonal,
strategisk interesse | 299 363 000 | | |
| 55 | Administrasjon | 268 936 000 | | |
| | | | | |
287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes
under post 71 | 10 803 000 | | |
| 53 | NUPI | 4 494 000 | | |
| 56 | Ludvig Holbergs minnepris | 9 729 000 | | |
| 57 | Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige
forskningsinstitutter | 191 478 000 | | |
| 60 | Regionale forskningsfond, tilskudd til
forskning | 219 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til andre private institusjoner
| 39 268 000 | | |
| 73 | Niels Henrik Abels matematikkpris | 13 668 000 | | |
| | | | | |
288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 707 000 | | |
| 72 | Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner
| 206 002 000 | | |
| 73 | EUs rammeprogram for forskning, kan overføres | 1 347 234 000 | | |
| 74 | Det europeiske instituttet for innovasjon
og teknologi, kan overføres | 11 511 000 | | |
| 75 | UNESCO-kontingent | 18 909 000 | | |
| 76 | UNESCO-formål | 3 105 000 | | |
| | | | | |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m. | | | |
| 60 | Tilskudd til livssynsnøytrale sermonirom
| 10 330 000 | | |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn,
overslagsbevilgning | 255 943 000 | | |
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg, kan overføres | 9 622 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 5 923 000 | | |
| | | | | |
340 | | Den norske kirke | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 166 716 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 069 000 | | |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | 85 035 000 | | |
| 75 | Trosopplæring, kan
overføres, kan nyttes under post 1 | 290 979 000 | | |
| 77 | Tilskudd til virksomhet i Den norske
kirke | 152 700 000 | | |
| | | | | |
342 | | Kirkebygg og gravplasser | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 70 | 54 750 000 | | |
| 60 | Rentekompensasjon kirkebygg, kan overføres | 55 600 000 | | |
| 70 | Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg
og gravplasser | 10 665 000 | | |
| | | | | |
920 | | Norges forskningsråd | | | |
| 50 | Tilskudd | 1 522 000 000 | | |
| 51 | Tilskudd til marin forskning | 238 450 000 | | |
| 52 | Basisbevilgning primærnæringsinstitutter
| 126 890 000 | | |
| | | | | |
925 | | Havforskningsinstituttet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 363 340 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 297 470 000 | | |
| 70 | Erstatningsutbetaling | 6 000 000 | | |
| | | | | |
926 | | Drift av forskningsfartøyene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 132 480 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 76 750 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 300 000 000 | | |
| | | | | |
927 | | NIFES | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 77 850 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 86 650 000 | | |
| | | | | |
928 | | Marin forskning og utvikling | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 151 000 000 | | |
| 50 | Tilskudd Veterinærinstituttet | 47 130 000 | | |
| 70 | Tilskudd til sjømat- og rekrutteringstiltak,
kan overføres | 10 350 000 | | |
| 71 | Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres | 6 900 000 | | |
| 72 | Tilskudd Nofima, kan
overføres | 85 090 000 | | |
| 74 | Tilskudd marin bioteknologi mv., kan overføres | 27 000 000 | | |
| 75 | Tilskudd Akvariet i Bergen | 3 860 000 | | |
| | | | | |
1137 | | Forskning og innovasjon | | | |
| 50 | Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd
| 251 651 000 | | |
| 51 | Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd
| 177 774 000 | | |
| 52 | Innovasjonsaktivitet m.m. | 5 000 000 | | |
| 53 | Omstillingsmidler instituttsektoren
mv. | 3 379 000 | | |
| | | | | |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 45 | 334 991 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 85 220 000 | | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning | 5 424 320 000 | | |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning | 3 140 390 000 | | |
| 71 | Andre stipend, overslagsbevilgning | 745 268 000 | | |
| 72 | Rentestøtte, overslagsbevilgning | 961 380 000 | | |
| 73 | Avskrivninger, overslagsbevilgning | 488 349 000 | | |
| 74 | Tap på utlån | 259 000 000 | | |
| 76 | Startstipend for kvotestudenter, overslagsbevilgning | 8 860 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 64 546 434 000 |
| | | | | |
Inntekter |
3220 | | Utdanningsdirektoratet | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 3 845 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 1 128 000 | | |
| | | | | |
3222 | | Statlige grunn- og videregående skoler
og
grunnskoleinternat | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 4 898 000 | | |
| | | | | |
3224 | | Senter for IKT i utdanningen | | | |
| 1 | Inntekter fra oppdrag mv. | 1 553 000 | | |
| | | | | |
3225 | | Tiltak i grunnopplæringen | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 73 882 000 | | |
| | | | | |
3229 | | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 1 637 000 | | |
| 61 | Refusjon fra fylkeskommuner | 1 069 000 | | |
| | | | | |
3230 | | Statlig spesialpedagogisk støttesystem | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 58 410 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 14 641 000 | | |
| | | | | |
3256 | | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 10 698 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 329 000 | | |
| | | | | |
3280 | | Felles enheter | | | |
| 1 | Eksterne inntekter NOKUT | 10 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 1 253 000 | | |
| | | | | |
3281 | | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 10 000 | | |
| | | | | |
3287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak | | | |
| 87 | Avkastning - Regionale forskningsfond
| 219 000 000 | | |
| | | | | |
3288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 4 684 000 | | |
| | | | | |
3340 | | Den norske kirke | | | |
| 2 | Ymse inntekter | 42 610 000 | | |
| 3 | Inntekter ved oppdrag | 37 069 000 | | |
| | | | | |
3342 | | Kirkebygg og gravplasser | | | |
| 2 | Ymse inntekter | 17 467 000 | | |
| 3 | Leieinntekter m.m. | 3 460 000 | | |
| | | | | |
3925 | | Havforskningsinstituttet | | | |
| 3 | Oppdragsinntekter | 297 470 000 | | |
| | | | | |
3926 | | Drift av forskningsfartøyene | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 76 750 000 | | |
| | | | | |
3927 | | NIFES | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 86 650 000 | | |
| | | | | |
5310 | | Statens lånekasse for utdanning | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 21 100 000 | | |
| 29 | Termingebyr | 30 420 000 | | |
| 89 | Purregebyrer | 117 600 000 | | |
| | | | | |
5617 | | Renter fra Statens lånekasse for utdanning | | | |
| 80 | Renter | 3 868 062 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 4 995 705 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet
i 2014 kan:
overskride bevilgningen på | mot tilsvarende merinntekt under |
| |
Kap. 200 post 1 | Kap. 3200 post 2 |
Kap. 220 post 1 | Kap. 3220 post 2 |
Kap. 222 post 1 | Kap. 3222 post 2 |
Kap. 224 post 1 | Kap. 3224 post 1 |
Kap. 229 post 1 | Kap. 3229 postene 2 og 61 |
Kap. 230 post 1 | Kap. 3230 post 2 |
Kap. 256 post 1 | Kap. 3256 post 2 |
Kap. 280 post 1 | Kap. 3280 post 2 |
Kap. 281 post 1 | Kap. 3281 post 2 |
Kap. 287 post 60 | Kap. 3287 post 87 |
Kap. 2410 post 1 | Kap. 5310 post 3 |
2. overskride bevilgningene
til oppdragsvirksomhet på postene 21 mot tilsvarende merinntekter.
3. bruke inntekter fra salg av eiendommer
ved universitetene til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler
til undervisnings- og forskningsformål ved den samme virksomheten.
4. gi Norges forskningsråd fullmakt til
å kjøpe og avhende eiendommer. Salgsinntekter blir tilført Forskningsrådets
eiendomsfond.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet
i 2014 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme (i
mill. kroner) |
| | | |
220 | | Utdanningsdirektoratet | |
| 70 | Tilskudd til læremidler mv. | 30 |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 20 |
| 22 | Videreutdanning for lærere og skoleledere | 22,5 |
270 | | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger | 184 |
2. gi tilsagn om å utbetale
utdanningsstøtte for første halvår 2015 (andre halvdelen av undervisningsåret
2014–15) etter de satsene som blir fastsatt andre halvår 2014 (første
halvdelen av undervisningsåret 2014–15), jf. kap. 2410 Statens lånekasse
for utdanning, postene 70 Utdanningsstipend, 71 Andre stipend, 72
Rentestøtte og 90 Økt lån og rentegjeld, samt kap. 5617 Renter fra
Statens lånekasse for utdanning, post 80 Renter.
3. gi tilsagn om å omgjøre lån til stipend
første halvår 2015 (andre halvdelen av undervisningsåret 2014–15)
etter de satsene som blir fastsatt for andre halvår 2014 (første
halvdelen av undervisningsåret 2014–15), jf. kap. 2410 Statens lånekasse
for utdanning post 50, Avsetning til utdanningsstipend.
4. gi nye tilsagn om rentekompensasjon
tilsvarende en investeringsramme på 1 mrd. kroner under kap. 225
Tiltak i grunnopplæringen, post 65 Rentekompensasjon for skole-
og svømmeanlegg.
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. privatister som melder
seg opp til eksamen, og kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver
etter opplæringsloven § 3-5, skal betale et gebyr per prøve. Gebyret
skal betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg opp
til eksamen skal betale 403 kroner dersom privatisten ikke har prøvd
seg i faget tidligere som privatist eller elev, og 826 kroner ved
forbedringsprøver. Kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver
etter opplæringsloven § 3-5, skal betale 826 kroner per prøve dersom
kandidaten ikke har gått opp tidligere, og 1 653 kroner ved senere
forsøk.
2. Kunnskapsdepartementet i 2014 kan gi
universiteter og høgskoler fullmakt til å:
a) opprette
nye selskap og delta i selskap som er av faglig interesse for virksomheten.
b) bruke overskudd av oppdragsvirksomhet
til kapitalinnskudd ved opprettelse av nye selskap eller ved deltagelse
i selskap som er av faglig interesse for virksomheten.
c) bruke utbytte fra selskap som virksomheten har
kjøpt aksjer i eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten
eller til kapitalinnskudd.
d) bruke inntekter fra salg av aksjer i
selskap som virksomheten har ervervet med overskudd fra oppdragsvirksomhet
eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten eller til
kapitalinnskudd.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2014 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
| |
kap. 925 post 21 | kap. 3925 post 3 |
kap. 926 post 21 | kap. 3926 post 1 |
kap. 927 post 21 | kap. 3927 post 1 |
kap. 928 post 21 | kap. 5574 post 74 |
VI
Fullmakt til overskridelse mot etterfølgende
inntekter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2014 kan overskride bevilgningen under kap. 925 post 21, kap.
926 post 21 og kap. 927 post 21 i forbindelse med gjennomføringen
av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede
innbetalinger til disse prosjektene i 2015 under henholdsvis kap.
3925 post 3, kap. 3926 post 1 og kap. 3927 post 1. Ved beregning
av beløp som kan overføres til 2015 under de nevnte utgiftsbevilgninger,
skal regnes med alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter, samt
eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i
2014 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
| |
kap. 340 post 1 | kap. 3340 post 1 |
kap. 340 post 21 | kap. 3340 post 2 |
kap. 342 post 1 | kap. 3342 postene 1 og 2 |
VIII
Investeringsramme kirkebygg
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2014
kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme
på 0,5 mrd. kroner over kap. 342 Kirkebygg og gravplasser, post
60 Rentekompensasjon – kirkebygg.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 5. desember 2014
| |
Trond Giske
leder og ordf. for kap. 200
|
|
| |
|
|
|
Henrik Asheim
ordf. for kap. 225, 227 og 3225
|
Norunn Tveiten Benestad
ordf. for kap. 280, 281, 3280 og 3281
|
Sivert Haugen Bjørnstad
ordf. for kap. 270, 2410, 5310 og 5617
|
| |
|
|
|
Christian Tynning Bjørnø
ordf. for kap. 220, 224, 230, 3220, 3224 og 3230
|
Torgeir Knag Fylkesnes
ordf. for kap. 222, 255, 283, 284 og 3222
|
Kent Gudmundsen
ordf. for kap. 252, 257 og 276
|
| |
|
|
|
Martin Henriksen
ordf. for kap. 223, 925, 926, 927, 928, 1023, 3925, 3926, 3927 og 5610
|
Iselin Nybø
ordf. for kap. 253 og 254
|
Tone Merete Sønsterud
ordf. for kap. 256 og 3256
|
| |
|
|
|
Bente Thorsen
ordf. for kap. 258, 310, 342 og 3342
|
Anders Tyvand
ordf. for kap. 221 og 228
|
Kristin Vinje
ordf. for kap. 288, 340, 920, 3288 og 3340
|
| |
|
|
|
Anne Tingelstad Wøien
ordf. for kap. 226, 229, 1137 og 3229
|
Marianne Aasen
ordf. for kap. 260, 285, 287 og 3287
|