Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit
og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad
Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg
Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og
fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til at rammeområde 17 på
statsbudsjettet for 2014 omfatter inntekts- og utgiftskapitler under
Samferdselsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og
Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Tabellen viser budsjettforslaget Prop. 1 S (2013–2014)
fra regjeringen Stoltenberg II og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
fra regjeringen Solberg for rammeområde 17.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster1) rammeområde 17
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 | | | Prop. 1 S |
| | | | | | |
Utgifter i hele
kroner |
Justis- og beredskapsdepartementet |
456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | 1 738 795 000 | | | 1 738 795 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 490 163 000 | | | 490 163 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 248 632 000 | | | 1 248 632 000 |
|
Kommunal- og moderniseringsdepartementet |
541 | | IKT-politikk | 18 879 000 | | | 0 |
| 22 | Samordning av IKT-politikken, kan overføres | 10 472 000 | | | 0 |
| 71 | Tilskudd til fri programvare | 4 500 000 | | | 0 |
| 73 | Tilskudd til digital kompetanse | 3 182 000 | | | 0 |
| 74 | Tilskudd til IKT-standardisering | 725 000 | | | 0 |
542 | | Internasjonalt IKT-samarbeid
og utviklingsprogram | 23 832 000 | | | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 477 000 | | | 0 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale program, kan overføres | 19 355 000 | | | 0 |
|
Fiskeri- og kystdepartementet |
1062 | | Kystverket | 0 | | | 2 611 854 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 45 | 0 | | | 1 691 794 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 0 | | | 62 930 000 |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres | 0 | | | 525 860 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 0 | | | 191 120 000 |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres | 0 | | | 61 980 000 |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 0 | | | 78 170 000 |
1070 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | 0 | | | 44 410 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | | | 44 410 000 |
|
Samferdselsdepartementet |
1300 | | Samferdselsdepartementet | 258 288 000 | | | 215 500 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 175 108 000 | | | 141 700 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 33 050 000 | | | 32 800 000 |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. . | 38 200 000 | | | 38 200 000 |
| 72 | Tilskudd til samferdselsberedskap | 2 800 000 | | | 2 800 000 |
| 73 | Tilskudd til kystkultur, kan overføres | 9 130 000 | | | 0 |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. . | 220 975 000 | | | 211 600 000 |
| 21 | Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet
mv. . | 23 075 000 | | | 15 700 000 |
| 50 | Samferdselsforskning, kan
overføres | 148 300 000 | | | 126 300 000 |
| 72 | Tilskudd til miljøvennlig transport,
Transnova-prosjektet, kan overføres | 49 600 000 | | | 69 600 000 |
1310 | | Flytransport | 681 000 000 | | | 681 000 000 |
| 70 | Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres,
kan nyttes under kap. 1311 post 71 | 681 000 000 | | | 681 000 000 |
1311 | | Tilskudd til regionale
flyplasser | 35 000 000 | | | 35 000 000 |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres,
kan nyttes under kap.1310 post 70 | 35 000 000 | | | 35 000 000 |
1313 | | Luftfartstilsynet | 194 000 000 | | | 194 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 194 000 000 | | | 194 000 000 |
1314 | | Statens havarikommisjon
for transport | 63 400 000 | | | 63 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 63 400 000 | | | 63 400 000 |
1320 | | Statens vegvesen | 24 147 550 000 | | | 22 742 000 000 |
| 23 | Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant-
og
kjøretøytilsyn m.m., kan overføres, kan nyttes
under
post 29, post 30, post 31 og post 72 | 9 747 000 000 | | | 9 347 000 000 |
| 26 | Vegtilsyn | 16 000 000 | | | 16 000 000 |
| 29 | Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes
under post 23 og post 30 | 433 000 000 | | | 433 000 000 |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan
overføres, kan nyttes under
post 23, post 29, post 31 og post 72 | 10 660 200 000 | | | 9 764 200 000 |
| 31 | Skredsikring riksveger, kan
overføres,
kan nyttes under post 30 | 1 150 000 000 | | | 1 150 000 000 |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres | 18 000 000 | | | 18 000 000 |
| 36 | E16 over Filefjell, kan
overføres | 427 000 000 | | | 377 000 000 |
| 37 | E6 vest for Alta, kan
overføres | 380 000 000 | | | 380 000 000 |
| 61 | Rentekompensasjon for transporttiltak
i fylkene | 236 250 000 | | | 176 700 000 |
| 62 | Skredsikring fylkesveger, kan overføres | 564 000 000 | | | 564 000 000 |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres,
kan nyttes under post 23 og post 30 | 516 100 000 | | | 516 100 000 |
1330 | | Særskilte transporttiltak | 1 786 600 000 | | | 1 786 600 000 |
| 60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport, kan overføres | 78 300 000 | | | 78 300 000 |
| 61 | Belønningsordningen for bedre kollektivtransport
mv.
i byområdene, kan overføres | 945 300 000 | | | 945 300 000 |
| 70 | Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen
Bergen–Kirkenes | 763 000 000 | | | 763 000 000 |
1350 | | Jernbaneverket | 15 677 800 000 | | | 15 577 800 000 |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan
overføres, kan nyttes
under post 30 | 5 656 900 000 | | | 5 556 900 000 |
| 25 | Drift og vedlikehold av Gardermobanen,
kan overføres | 112 400 000 | | | 112 400 000 |
| 30 | Investeringer i linjen, kan
overføres,
kan nyttes under post 23 | 8 559 500 000 | | | 8 559 500 000 |
| 31 | Nytt dobbeltspor Oslo–Ski, kan overføres | 1 349 000 000 | | | 1 349 000 000 |
1351 | | Persontransport med
tog | 3 047 000 000 | | | 3 047 000 000 |
| 70 | Kjøp av persontransport med tog, kan overføres | 3 047 000 000 | | | 3 047 000 000 |
1354 | | Statens jernbanetilsyn | 78 800 000 | | | 78 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 59 600 000 | | | 59 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter – tilsyn med
tau- og kabelbaner
og tivoli og fornøyelsesparker | 19 200 000 | | | 19 200 000 |
1360 | | Kystverket | 2 583 854 000 | | | 0 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 45 | 1 709 794 000 | | | 0 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 62 930 000 | | | 0 |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres | 479 860 000 | | | 0 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 191 120 000 | | | 0 |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres | 61 980 000 | | | 0 |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 78 170 000 | | | 0 |
1361 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | 44 410 000 | | | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 44 410 000 | | | 0 |
1370 | | Posttjenester | 270 000 000 | | | 320 000 000 |
| 70 | Kjøp av post- og banktjenester | 270 000 000 | | | 320 000 000 |
1380 | | Post- og teletilsynet | 281 600 000 | | | 281 600 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 160 400 000 | | | 160 400 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 12 300 000 | | | 12 300 000 |
| 70 | Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, kan overføres | 58 900 000 | | | 58 900 000 |
| 71 | Tilskudd til bredbåndsutbygging | 50 000 000 | | | 50 000 000 |
|
Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet |
1561 | | IKT-politikk | 0 | | | 20 379 000 |
| 22 | Samordning av IKT-politikken, kan overføres | 0 | | | 11 972 000 |
| 71 | Tilskudd til fri programvare | 0 | | | 4 500 000 |
| 73 | Tilskudd til digital kompetanse | 0 | | | 3 182 000 |
| 74 | Tilskudd til IKT-standardisering | 0 | | | 725 000 |
1562 | | Internasjonalt IKT-samarbeid
og utviklingsprogram | 0 | | | 23 832 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | | | 4 477 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale program, kan overføres | 0 | | | 19 355 000 |
| | | | | | |
| | Sum utgifter rammeområde
17 | 51 151 783 000 | | | 49 673 570 000 |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 | | | Prop. 1 S |
| | | | | | |
Inntekter i hele
kroner |
Inntekter under
departementene |
3456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | 211 470 000 | | | 211 470 000 |
| 1 | Brukerbetaling | 142 896 000 | | | 142 896 000 |
| 2 | Variable refusjoner | 59 790 000 | | | 59 790 000 |
| 3 | Faste refusjoner | 8 784 000 | | | 8 784 000 |
4062 | | Kystverket | 0 | | | 10 747 000 |
| 2 | Andre inntekter | 0 | | | 10 747 000 |
4070 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | 0 | | | 5 213 000 |
| 7 | Refusjoner og andre inntekter | 0 | | | 5 213 000 |
4300 | | Samferdselsdepartementet | 2 400 000 | | | 2 400 000 |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 2 400 000 | | | 2 400 000 |
4313 | | Luftfartstilsynet | 138 800 000 | | | 138 800 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 138 800 000 | | | 138 800 000 |
4320 | | Statens vegvesen | 522 800 000 | | | 522 800 000 |
| 1 | Salgsinntekter m.m . | 172 400 000 | | | 172 400 000 |
| 2 | Diverse gebyrer | 317 500 000 | | | 317 500 000 |
| 3 | Refusjoner fra forsikringsselskaper | 32 900 000 | | | 32 900 000 |
4350 | | Jernbaneverket | 693 000 000 | | | 693 000 000 |
| 1 | Kjørevegsavgift | 33 800 000 | | | 33 800 000 |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester mv . | 255 800 000 | | | 255 800 000 |
| 6 | Videresalg av elektrisitet til togdrift | 291 000 000 | | | 291 000 000 |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | 112 400 000 | | | 112 400 000 |
4354 | | Statens jernbanetilsyn | 13 000 000 | | | 13 000 000 |
| 1 | Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner
og tivoli og
fornøyelsesparker | 13 000 000 | | | 13 000 000 |
4360 | | Kystverket | 10 747 000 | | | 0 |
| 2 | Andre inntekter | 10 747 000 | | | 0 |
4361 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | 5 213 000 | | | 0 |
| 7 | Refusjoner og andre inntekter | 5 213 000 | | | 0 |
4380 | | Post- og teletilsynet | 162 700 000 | | | 162 700 000 |
| 1 | Diverse gebyrer | 152 700 000 | | | 152 700 000 |
| 51 | Fra reguleringsfondet | 10 000 000 | | | 10 000 000 |
|
Renter og utbytte
mv. |
5619 | | Renter av lån til
Oslo Lufthavn AS | 116 300 000 | | | 116 300 000 |
| 80 | Renter | 116 300 000 | | | 116 300 000 |
5624 | | Renter av Svinesundsforbindelsen
AS | 30 000 000 | | | 30 000 000 |
| 80 | Renter | 30 000 000 | | | 30 000 000 |
| | | | | | |
| | Sum inntekter rammeområde
17 | 1 906 430 000 | | | 1 906 430 000 |
| | | | | | |
| | Netto rammeområde
17 | 49 245 353 000 | | | 47 767 140 000 |
1) 90 poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet.
Som følge av endring i departementsstrukturen fra
1. januar 2014, jf. Prop. 1 Tillegg 1 (2013–2014), har bl.a. kapitler
overført fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet
fått nye kapittelnummer, likeledes kapitler overført fra Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet
under komiteens ansvarsområde. Videre har kap. 1300 post 1 Driftsutgifter
under Samferdselsdepartementet blitt justert som følge av endringen
i departementsstrukturen. For øvrig gis det i vedlegg 1 til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) en oversikt over hvor mye av endringen
på en post som er knyttet til ny departementsstruktur og hvor mye
som er øvrige endringer. Jamfør ellers omtale under enkelte kapitler/poster
i denne innstilling.
Komiteen har merket seg at ved
vedtak i Stortinget 26. november 2013 er netto rammebeløp for rammeområde
17 fastsatt til kr 49 514 153 000, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
I etterfølgende tabell gis en oversikt over
budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
innenfor vedtatt ramme. Videre er tatt inn primærforslagene fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet og fra Venstre. I tabellen er endring
sammenliknet med forslag Prop. 1 S med Tillegg 1 (2013–2014) satt
i parentes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpaertiet,
Senterpartiet og Venstre viser til de respektive partiers
alternative forslag til ramme for rammeområde 17 i Innst. 2 S (2013–2014)
og til de respektive partiers primærstandpunkter i kapittel 2.2
Generelle merknader fra komiteen.
Disse medlemmer har ikke justert
sine primærstandpunkt etter Stortingets bevilgningsvedtak og vil
ikke fremme forslag innenfor tildelt ramme under rammeområde 17.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
fremforhandlet budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, og vil ved voteringen stemme subsidiært
for forslaget til Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti under
rammeområde 17.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | H, FrP, KrF | A, Sp | V |
| | | | | | |
Utgifter (i hele
tusen kroner) |
456 | | Direktoratet for
nødkommunikasjon | 1 738 795 | 1 738 795 (0) | 1 738 795 (0) | 1 738 795 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 490 163 | 490 163 (0) | 490 163 (0) | 490 163 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 1 248 632 | 1 248 632 (0) | 1 248 632 (0) | 1 248 632 (0) |
541 | | IKT-politikk | 18 879 | 18 879 (0) | 0 (-18 879) | 18 879 (0) |
| 22 | Samordning av IKT-politikken | 10 472 | 10 472 (0) | 0 (-10 472) | 10 472 (0) |
| 71 | Tilskudd til fri programvare | 4 500 | 4 500 (0) | 0 (-4 500) | 4 500 (0) |
| 73 | Tilskudd til digital kompetanse | 3 182 | 3 182 (0) | 0 (-3 182) | 3 182 (0) |
| 74 | Tilskudd til IKT-standardisering | 725 | 725 (0) | 0 (-725) | 725 (0) |
542 | | Internasjonalt IKT-samarbeid
og utviklingsprogram | 23 832 | 23 832 (0) | 0 (-23 832) | 23 832 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 477 | 4 477 (0) | 0 (-4 477) | 4 477 (0) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale program | 19 355 | 19 355 (0) | 0 (-19 355) | 19 355 (0) |
1062 | | Kystverket | | 0 | 2 611 854 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 1 691 794 (+1
691 794) | 0 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 62 930 (+62
930) | 0 (0) |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold | 0 | 0 (0) | 525 860 (+525
860) | 0 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 0 | 0 (0) | 191 120 (+191
120) | 0 (0) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 0 | 0 (0) | 61 980 (+61
980) | 0 (0) |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 0 | 0 (0) | 78 170 (+78
170) | 0 (0) |
1070 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | | 0 | 44 410 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 44 410 (+44
410) | 0 (0) |
1300 | | Samferdselsdepartementet | 258 288 | 259 588 (+1 300) | 214 3000 (-43 988) | 258 288 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 175 108 | 172 908 (-2
200) | 137 000 (-38
108) | 175 108 (0) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 33 050 | 33 050 (0) | 32 800 (-250) | 33 050 (0) |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. | 38 200 | 41 700 (+3 500)) | 41 700 (+ 3
500) | 38 200 (0) |
| 72 | Tilskudd til samferdselsberedskap | 2 800 | 2 800 (0) | 2 800 (0) | 2 800 (0) |
| 73 | Tilskudd til kystkultur | 9 130 | 9 130 (0) | 0 (-9 130) | 9 130 (0) |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. | 220 975 | 260 975 (+40 000) | 211 600 (-9 375) | 333 575 (+112 600) |
| 21 | Utredninger vedrørende miljø,
trafikksikkerhet mv. | 23 075 | 23 075 (0) | 15 700 (-7 375) | 23 075 (0) |
| 50 | Samferdselsforskning | 148 300 | 148 300 (0) | 126 300 (-22
000) | 148 300 (0) |
| 72 | Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet | 49 600 | 89 600 (+40
000) | 69 600 (+20
000) | 137 200 (+87
600) |
| 75 | Tilskudd til Nord-Norge-linjen | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 25 000 (+25
000) |
1310 | | Flytransport | 681 000 | 681 000 (0) | 681 000 (0) | 681 000 (0) |
| 70 | Kjøp av innenlandske flyruter | 681 000 | 681 000 (0) | 681 000 (0) | 681 000 (0) |
1311 | | Tilskudd til regionale
flyplasser | 35 000 | 35 000 (0) | 35 000 (0) | 35 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige flyplasser | 35 000 | 35 000 (0) | 35 000 (0) | 35 000 (0) |
1313 | | Luftfartstilsynet | 194 000 | 194 000 (0) | 194 000 (0) | 194 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 194 000 | 194 000 (0) | 194 000 (0) | 194 000 (0) |
1314 | | Statens havarikommisjon
for transport | 63 400 | 63 400 (0) | 63 400 (0) | 63 400 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 63 400 | 63 400 (0) | 63 400 (0) | 63 400 (0) |
1320 | | Statens vegvesen | 24 147 550 | 23 875 050 (-272 500) | 22 798 500 (-1 349 050) | 23 070 550 (-1 077 000) |
| 23 | Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant-
og kjøretøytilsyn m.m. | 9 747 000 | 9 622 000 (-125
000) | 9 347 000 (-400
000) | 9 547 000 (-200
000) |
| 26 | Vegtilsyn | 16 000 | 16 000 (0) | 16 000 (0) | 16 000 (0) |
| 29 | Vederlag til OPS-prosjekter | 433 000 | 433 000 (0) | 433 000 (0) | 433 000 (0) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 10 660 200 | 10 531 700 (-128
500) | 9 760 700 (-899
500) | 10 210 200 (-450
000) |
| 31 | Skredsikring riksveger | 1 150 000 | 1 150 000 (0) | 1 150 000 (0) | 1 150 000 (0) |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika | 18 000 | 18 000 (0) | 18 000 (0) | 18 000 (0) |
| 36 | E16 over Filefjell | 427 000 | 427 000 (0) | 377 000 (-50
000) | 0 (-427 000) |
| 37 | E6 vest for Alta | 380 000 | 380 000 (0) | 380 000 (0) | 380 000 (0) |
| 61 | Rentekompensasjon for transporttiltak
i fylkene | 236 250 | 217 250 (-19
000) | 236 700 (+450) | 236 250 (0) |
| 62 | Skredsikring fylkesveger | 564 000 | 564 000 (0) | 564 000 (0) | 564 000 (0) |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester | 516 100 | 516 100 (0) | 516 100 (0) | 516 100 (0) |
1330 | | Særskilte transporttiltak | 1 786 600 | 1 786 600 (0) | 1 786 600 (0) | 2 191 300 (+404 700) |
| 60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport | 78 300 | 78 300 (0) | 78 300 (0) | 78 300 (0) |
| 61 | Belønningsordningen for bedre
kollektivtransport mv. i byområdene | 945 300 | 945 300 (0) | 945 300 (0) | 1 250 000 (+304
700) |
| 63 | Belønningsordning for sykkeltiltak | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 100 000 (+100
000) |
| 70 | Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen
Bergen–Kirkenes | 763 000 | 763 000 (0) | 763 000 (0) | 763 000 (0) |
1350 | | Jernbaneverket | 15 677 800 | 16 177 800 (+500 000) | 16 177 800 (+500 000) | 17 727 800 (+2 050 000) |
| 23 | Drift og vedlikehold | 5 656 900 | 6 056 900 (+400
000) | 6 056 900 (+400
000) | 7 556 900 (+1
900 000) |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen | 112 400 | 112 400 (0) | 112 400 (0) | 112 400 (0) |
| 30 | Investeringer i linjen | 8 559 500 | 8 659 500 (+100
000) | 8 659 500 (+100
000) | 8 709 500 (+150
000) |
| 31 | Nytt dobbeltspor Oslo–Ski | 1 349 000 | 1 349 000 (0) | 1 349 000 (0) | 1 349 000 (0) |
1351 | | Persontransport med
tog | 3 047 000 | 3 047 000 (0) | 3 047 000 (0) | 3 055 000 (+8 000) |
| 70 | Kjøp av persontransport med tog | 3 047 000 | 3 047 000 (0) | 3 047 000 (0) | 3 055 000 (+8
000) |
1354 | | Statens jernbanetilsyn | 78 800 | 78 800 (0) | 78 800 (0) | 78 800 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 59 600 | 59 600 (0) | 59 600 (0) | 59 600 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter – tilsyn med tau-
og kabelbaner og tivoli og
fornøyelsesparker | 19 200 | 19 200 (0) | 19 200 (0) | 19 200 (0) |
1360 | | Kystverket | 2 583 854 | 2 583 854 (0) | 0 (-2 583 854) | 2 639 854 (+56 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 709 794 | 1 709 794 (0) | 0 (-1 709 794) | 1 719 794 (+10
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 62 930 | 62 930 (0) | 0 (-62 930) | 62 930 (0) |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold | 479 860 | 479 860 (0) | 0 (-479 860) | 525 860 (+46
000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 191 120 | 191 120 (0) | 0 (-191 120) | 191 120 (0) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 61 980 | 61 980 (0) | 0 (-61 980) | 61 980 (0) |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 78 170 | 78 170 (0) | 0 (-78 170) | 78 170 (0) |
1361 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | 44 410 | 44 410 (0) | 0 (-44 410) | 44 410 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 44 410 | 44 410 (0) | 0 (-44 410) | 44 410 (0) |
1370 | | Posttjenester | 270 000 | 270 000 (0) | 320 000 (+50 000) | 120 000 (-150 000) |
| 70 | Kjøp av post- og banktjenester | 270 000 | 270 000 (0) | 320 000 (+50
000) | 120 000 (-150
000) |
1380 | | Post- og teletilsynet | 281 600 | 281 600 (0) | 281 600 (0) | 281 600 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 160 400 | 160 400 (0) | 160 400 (0) | 160 400 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 12 300 | 12 300 (0) | 12 300 (0) | 12 300 (0) |
| 70 | Tilskudd til telesikkerhet og
-beredskap | 58 900 | 58 900 (0) | 58 900 (0) | 58 900 (0) |
| 71 | Tilskudd til bredbåndsutbygging | 50 000 | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 50 000 (0) |
1561 | | IKT-politikk | | 0 | 20 379 | 0 |
| 22 | Samordning av IKT-politikken | 0 | 0 (0) | 11 972 (+11
972) | 0 (0) |
| 71 | Tilskudd til fri programvare | 0 | 0 (0) | 4 500 (+4 500) | 0 (0) |
| 73 | Tilskudd til digital kompetanse | 0 | 0 (0) | 3 182 (+3 182) | 0 (0) |
| 74 | Tilskudd til IKT-standardisering | 0 | 0 (0) | 725 (+725) | 0 (0) |
1562 | | Internasjonalt IKT-samarbeid
og utviklingsprogram | | 0 | 23 832 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 4 477 (+4 477) | 0 (0) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale program | 0 | 0 (0) | 19 355 (+19
355) | 0 (0) |
| | Sum utgifter | 51 151 783 | 51 420 583 (+268 800) | 50 328 870 (-822 913) | 52 556 083 (+1 404 300) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | H, FrP, KrF | A, Sp | V |
| | | | | | |
Inntekter (i hele
tusen kroner) |
3456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | 211 470 | 211 470 (0) | 211 470 (0) | 211 470 (0) |
| 1 | Brukerbetaling | 142 896 | 142 896 (0) | 142 896 (0) | 142 896 (0) |
| 2 | Variable refusjoner | 59 790 | 59 790 (0) | 59 790 (0) | 59 790 (0) |
| 3 | Faste refusjoner | 8 784 | 8 784 (0) | 8 784 (0) | 8 784 (0) |
4062 | | Kystverket | | 0 | 10 747 | 0 |
| 2 | Andre inntekter | 0 | 0 (0) | 10 747 (+10
747) | 0 (0) |
4070 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | | 0 | 5 213 | 0 |
| 7 | Refusjoner og andre inntekter | 0 | 0 (0) | 5 213 (+5 213) | 0 (0) |
4300 | | Samferdselsdepartementet | 2 400 | 2 400 (0) | 2 400 (0) | 2 400 (0) |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 2 400 | 2 400 (0) | 2 400 (0) | 2 400 (0) |
4313 | | Luftfartstilsynet | 138 800 | 138 800 (0) | 138 800 (0) | 138 800 (0) |
| 1 | Gebyrinntekter | 138 800 | 138 800 (0) | 138 800 (0) | 138 800 (0) |
4320 | | Statens vegvesen | 522 800 | 522 800 (0) | 522 800 (0) | 522 800 (0) |
| 1 | Salgsinntekter m.m. | 172 400 | 172 400 (0) | 172 400 (0) | 172 400 (0) |
| 2 | Diverse gebyrer | 317 500 | 317 500 (0) | 317 500 (0) | 317 500 (0) |
| 3 | Refusjoner fra forsikringsselskaper | 32 900 | 32 900 (0) | 32 900 (0) | 32 900 (0) |
4350 | | Jernbaneverket | 693 000 | 693 000 (0) | 693 000 (0) | 693 000 (0) |
| 1 | Kjørevegsavgift | 33 800 | 33 800 (0) | 33 800 (0) | 33 800 (0) |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester mv. | 255 800 | 255 800 (0) | 255 800 (0) | 255 800 (0) |
| 6 | Videresalg av elektrisitet til togdrift | 291 000 | 291 000 (0) | 291 000 (0) | 291 000 (0) |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | 112 400 | 112 400 (0) | 112 400 (0) | 112 400 (0) |
4354 | | Statens jernbanetilsyn | 13 000 | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
| 1 | Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner
og tivoli og fornøyelsesparker | 13 000 | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
4360 | | Kystverket | 10 747 | 10 747 (0) | 0 (-10 747) | 10 747 (0) |
| 2 | Andre inntekter | 10 747 | 10 747 (0) | 0 (-10 747) | 10 747 (0) |
4361 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | 5 213 | 5 213 (0) | 0 (-5 213) | 5 213 (0) |
| 7 | Refusjoner og andre inntekter | 5 213 | 5 213 (0) | 0 (-5 213) | 5 213 (0) |
4380 | | Post- og teletilsynet | 162 700 | 162 700 (0) | 162 700 (0) | 162 700 (0) |
| 1 | Diverse gebyrer | 152 700 | 152 700 (0) | 152 700 (0) | 152 700 (0) |
| 51 | Fra reguleringsfondet | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) |
5619 | | Renter av lån til
Oslo Lufthavn AS | 116 300 | 116 300 (0) | 116 300 (0) | 116 300 (0) |
| 80 | Renter | 116 300 | 116 300 (0) | 116 300 (0) | 116 300 (0) |
5624 | | Renter av Svinesundsforbindelsen AS | 30 000 | 30 000 (0) | 30 000 (0) | 30 000 (0) |
| 80 | Renter | 30 000 | 30 000 (0) | 30 000 (0) | 30 000 (0) |
| | Sum inntekter | 1 906 430 | 1 906 430 (0) | 1 906 430 (0) | 1 906 430 (0) |
| | Sum netto | 49 245 353 | 49 514 153 (+268 800) | 48 422 440 (-822 913) | 50 649 653 (+1 404 300) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til fremforhandlet budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, jf. Innst. S 2 (2013–2014) og der det er
enighet om følgende under ramme 17:
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | H, FrP, KrF, V |
| | | | |
Utgifter rammeområde
17 (i hele tusen kroner) |
1300 | | Samferdselsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 175 108 | 172 908 (-2
200) |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. | | |
| 72 | Tilskudd til miljøvennlig transport,
Transnova-prosjektet | 49 600 | 89 600 (+40
000) |
1320 | | Statens vegvesen | | |
| 23 | Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant-
og kjøretøytilsyn m.m. | 9 747 000 | 9 622 000 (-125
000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 10 660 200 | 10 535 200 (-125
000) |
| 61 | Rentekompensasjon for transporttiltak
i fylkene | 236 250 | 217 250 (-19
000) |
1350 | | Jernbaneverket | | |
| 23 | Drift og vedlikehold | 5 656 900 | 6 056 900 (+400
000) |
| 30 | Investeringer i linjen | 8 559 500 | 8 659 500 (+100
000) |
| | Sum utgifter rammeområde
17 | 51 151 783 | 51 420 583 (+268 800) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | H, FrP, KrF,V |
| | | | |
Inntekter rammeområde
17 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde
17 | 1 906 430 | 1 906 430 (0) |
| | Sum netto rammeområde
17 | 49 245 353 | 49 514 153 (+268 800) |
Flertallet vil for øvrig forslå
en økning på 3,5 mill. kroner til kap. 1300 post 71 Tilskudd til
trafikksikkerhetsformål mv., og fordelt som en økning av tilskuddet
til Trygg Trafikk med 2,5 mill. kroner og økning av tilskuddet til
Syklistenes Landsforening med 1,0 mill. kroner. Økningen foretas
ved en omfordeling av 3,5 mill. kroner fra programområdene under
kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer.
Flertallet viser til at den nye
Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen sammen med Venstre og Kristelig
Folkeparti i Stortinget har oppnådd betydelige forbedringer i satsingen
på vei og bane målt opp mot budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg
II. Flertallet peker likevel på at de fleste satsinger
i dette budsjettet blir brukt for å kompensere for regjeringen Stoltenberg
II sin manglende oppfølging av den vedtatte Nasjonale transportplan
(NTP). Flertallet mener dette kommer til syne gjennom
at de største satsingene blir tatt i form av drift, vedlikehold,
planlegging og utbedring av tunneler. Flertallet understreker
derfor at planleggingsmidler som er foreslått økt i budsjettforslaget,
er avgjørende for å holde nødvendig fremdrift i NTP og derfor i
liten grad åpner for nye prioriteringer. Flertallet vil på
dette grunnlag vise til sine merknader og ikke gå ytterligere inn
i vurderingen av enkeltprosjekt som rokker ved oppfølgingen av den
vedtatte NTP. Flertallet viser til at økt satsing
på drift og vedlikehold både på vei og bane bør benyttes der behovene
er størst, og vil på denne bakgrunn ikke bidra til å legge politiske
føringer for disponeringen som kan bidra til at midlene ikke blir
brukt så effektivt og målrettet som mulig.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er glade for at Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen
har store ambisjoner for samferdselssektoren, og at det er en betydelig
styrking av midlene til riks- og fylkesveiene. Disse medlemmer er
tilfredse med videreføringen av den kraftige jernbanesatsingen i
Prop. 1 S (2013–2014). Sikkerheten på norske veier må styrkes og
effektiv kommunikasjon skal legge grunnlaget for økt verdiskapning
og eksport. Disse medlemmer vil i tillegg vektlegge
samferdselssektorens viktige oppgave i å sikre effektiv logistikk
for enkeltmenneske. En hektisk hverdag bør ikke forsinkes av infrastrukturen
enten man velger fly, bane, sjø eller kollektivtransport.
Disse medlemmer viser til at
regjeringsplattformen viser retning for viktige endringer i måten
vi planlegger- og gjennomfører infrastruktursatsingen på. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av raskt å gjennomføre
effektivisering av planprosesser og opprettelse av et veiselskap
for helhetlig finansiering av veiene. Ytterligere reformer på andre
deler av sektoren vil også kunne vise seg å være behov for. Det
er likevel etter disse medlemmers syn avgjørende
å iverksette endringer i veisektoren gjennom etableringen av et
veiselskap. Disse medlemmer er glad for at regjeringen
har som mål å overoppfylle den vedtatte NTP.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen styrker planarbeidet for å forsere planleggingen av nye
samferdselsprosjekter. Dette muliggjør raskere investeringstakt
i årene som kommer. Regjeringen øker fokuset på trafikksikringstiltak
for å øke tryggheten for trafikantene. Trafikksikringstiltak og
kollektivtransport styrkes gjennom økt bevilgning til programområdene.
Disse medlemmer viser til at
fylkesveiene får et betydelig løft gjennom dette forslaget. Både gjennom
økte overføringer, men også gjennom videreføring av rentekompensasjonsordningen
for fylkesveier. Fylkesveinettet vil bidra både til bedre vedlikehold
og økt fornyelse på fylkesveiene. Disse medlemmer vil
særlig fremheve at videreføring av rentekompensasjonsordningen er
høyt etterspurt i mange fylker. Der regjeringen Stoltenberg II forslo
å fjerne ordningen for 2014, sikrer Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen
videreføring.
På flere områder i sitt forslag til samferdselsbudsjett,
jf. Prop. 1 S (2013–2014), la regjeringen Stoltenberg II opp til
en lavere utbyggingstakt enn forutsatt for å fylle oppfyllingsgraden
i NTP.Disse medlemmer er
derfor tilfredse med at Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen i sitt
budsjettforslag både styrker budsjettet i 2014, og samtidig starter opp
nødvendige strukturelle endringer i dette budsjettforslaget. Etablering
av et eget infrastrukturfond som er foreslått, er etter disse
medlemmers syn, en viktig måte å bidra til en tydelig prioritering
i mange år fremover. Disse medlemmer mener det er
naturlig å vurdere å legge samme avkastning til grunn som for klimafondet.
Disse medlemmer viser til at
det legges opp til en betydelig forsterking av satsingen på tunnelsikkerhet.
Målrettet sikringsarbeid i eksisterende tunneler, og fornyelse av
andre, er avgjørende for å øke sikkerheten på vegene. Vedlikeholdet
på fast dekke øker og det samme gjør drift og vedlikehold på jernbanen.
Dette er etter disse medlemmers syn et viktig signal
om at Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen ikke bare ønsker flere
investeringer, men også bedre vedlikehold av eksisterende infrastruktur.
Dette vil etter disse medlemmers syn være viktig for
å hente ut god avkastning av de investeringene som gjøres. Disse
medlemmer påpeker at det er særlig store behov på drift
og vedlikehold av riksveier og jernbanen. Derfor er det bra at regjeringen
løfter dette i sitt forslag. Videre satsing vil være viktig i årene
som kommer.
Disse medlemmer er tilfredse
over hvor raskt Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen følger opp
sine prioriteringer i regjeringsplattformen.
Disse medlemmer påpeker at budsjettforslaget
gir mer penger til veg og mindre bompenger. Regjeringen tar med
dette det første steget i realisering av mer veg uten bruk av bompenger. Disse medlemmer er
tilfredse med at regjeringen har som ambisjon å redusere bompengeandelen
på norske veier.
Utfordringen knyttet til kollektivtransport
er stor, og spesielt i de største byene. Disse medlemmer er
opptatt av å sikre fremdrift i de store kollektivsatsingene som
eksempelvis InterCity. En opptrapping av kollektivløsninger spesielt
rundt de store byene de kommende år vil være en viktig satsing i
samarbeid med de aktuelle byene.
Gjennom at deler av det tidligere Fiskeri- og kystdepartementet
blir flyttet over til Samferdselsdepartementet, er nå alle transportformer
samlet. Dette vil lettere bidra til bedre samordning av tiltak,
og med det legge forholdene bedre til rette for å få overført mer
av godstransporten over på sjø. Dette er en endring disse
medlemmer er svært tilfredse med og som vil ha stor miljøgevinst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil utvikle et moderne og framtidsrettet
transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og
tryggere. Dette vil bidra til å styrke konkurransekraften til næringslivet,
til et bedre bymiljø og til regional utvikling. Videre vil disse
medlemmer vise til at en robust infrastruktur med god standard
også vil bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet
i størst mulig grad kan benyttes av alle. Disse medlemmer vil
også understreke viktigheten av å utvikle transportsystemet, slik
at de miljøskadelige virkningene blir begrenset.
Disse medlemmer vil vise til
at den rød-grønne regjeringen Stoltenberg II har holdt det den har
lovet på samferdselsområdet. Nasjonal transportplan (NTP), som rulleres
hvert fjerde år, er mer enn oppfylt. Noe som gjelder både NTP 2010–2019
og den som ble lagt frem fire år før. Disse medlemmer vil
videre vise til at den rød-grønne regjeringen våren 2013 la frem
forslag til NTP 2014–2023, Meld. St. 26 (2012–2013), jf. Innst.
450 S (2012–2013), med en historisk god satsing på samferdsel, der
planrammen ble økt med hele 167 mrd. kroner sammenlignet med en
videreføring av nivået på saldert budsjett 2013.
Disse medlemmer vil derfor vise
til at den rød-grønne regjeringen gjennom Prop. 1 S (2013–2014)
foreslo å bevilge 45,2 mrd. kroner til samferdsel i 2014, noe som
er en økning på 6,3 mrd. kroner eller 16,3 pst. fra saldert budsjett
2013. Disse medlemmer vil også vise til at bevilgningen
til veg og bane alene har økt med nær 90 pst. siden 2005 under den
rød-grønne regjeringen.
Disse medlemmer legger regjeringen
Stoltenberg IIs Prop. 1 S (2013–2014) til grunn for sitt alternative
budsjettforslag. I tillegg merker disse medlemmer seg
at det økonomiske handlingsrommet har økt siden den rød-grønne regjeringen
la frem sitt forslag til budsjett, basert på oppdaterte tall ved
fremleggelse av regjeringens tilleggsproposisjon. Til tross for
svært begrenset tid til å vurdere disse endringene, velger disse
medlemmer likevel å disponere en del av de frigjorte midlene
til samferdselsformål, i den tro at regjeringen har foretatt en kvalitetssikret
vurdering av det økte økonomiske handlingsrommet.
Disse medlemmer vil derfor styrke
rammeområde 17 med 660 mill. kroner ut over den rammen regjeringen
Stoltenberg II ga ved fremleggelse av forslag til budsjett for 2014. Disse
medlemmer vil i sitt forslag til alternativt budsjett for
2014 foreslå å øke bevilgningene til:
Jernbanevedlikehold
med 500 mill. kroner.
Planlegging av InterCity-strekninger med
100 mill. kroner.
Rentekompensasjonsordningen for fylkesveger med
60 mill. kroner i 2014, noe som er en ytterligere forbedring og
styrking sammenliknet med den nye regjeringens forslag, ettersom disse medlemmer ikke
legger en ytterligere økning i normrenten utover regjeringen Stoltenberg
IIs forslag til grunn.
Disse medlemmer vil for øvrig
forslå en økning på 3,5 mill. kroner til kap. 1300 post 71 Tilskudd
til trafikksikkerhetsformål mv., og fordelt som en økning av tilskuddet
til Trygg Trafikk med 2,5 mill. kroner og økning av tilskuddet til
Syklistenes Landsforening med 1,0 mill. kroner. Økningen foretas
ved en omfordeling av 3,5 mill. kroner fra programområdene under
kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer.
Disse medlemmer merker seg også
at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet gjennom budsjettavtale
med Venstre og Kristelig Folkeparti har foreslått å øke bevilgningen
til samferdselsformål ytterligere i 2014. Disse medlemmer vil understreke
at man isolert sett støtter denne styrkingen innen veg og bane,
men at disse medlemmer ut fra den økonomiske situasjonen
for Norge og en helhetlig prioritering, ikke finner å kunne støtte forslaget
til ytterligere økninger til investeringer og vedlikehold på veg
i 2014.
I tillegg merker disse medlemmer at
den nye regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår
å redusere bevilgningen til investeringer til havner og farleder
med 46 mill. kroner, og bevilgning til kjøp av posttjenester med
50 mill. kroner i 2014. Disse medlemmer slutter seg
ikke til disse kuttene.
Endelig merker disse medlemmer seg
at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet fremhever at de
har styrket bevilgningen til fylkesveier i 2014. Disse medlemmer vil
vise til at denne styrkingen på 280 mill. kroner ikke er reell,
men at regjeringen derimot har omdisponert/redusert 250 mill. kroner
fra regional utvikling i fylkene. Disse medlemmer vil
vise til at regjeringen faktisk har redusert posten til regional
utvikling i fylkene med totalt 430 mill. kroner i 2014
Disse medlemmer viser til sitt
følgende alternative budsjett for 2014, og vil vise til at også
Sosialistisk Venstreparti som ikke har medlemmer i komiteen støtter
dette:
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | Prop. 1 S | A, Sp |
| | | | | |
Utgifter |
541 | | IKT-politikk | 18 879 000 | 0 (-18 879 000) | 0 (-18 879 000) |
| 22 | Samordning av IKT-politikken | 10 472 000 | 0 (-10 472 000) | 0 (-10 472 000) |
| 71 | Tilskudd til fri programvare | 4 500 000 | 0 (-4 500 000) | 0 (-4 500 000) |
| 73 | Tilskudd til digital kompetanse | 3 182 000 | 0 (-3 182 000) | 0 (-3 182 000) |
| 74 | Tilskudd til IKT-standardisering | 725 000 | 0 (-725 000) | 0 (-725 000) |
542 | | Internasjonalt IKT-samarbeid
og utviklingsprogram | 23 832 000 | 0 (-23 832 000) | 0 (-23 832 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 477 000 | 0 (-4 477 000) | 0 (-4 477 000) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale program | 19 355 000 | 0 (-19 355 000) | 0 (-19 355 000) |
1062 | | Kystverket | | 2 611 854 000 | 2 611 854 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 1 691 794 000 (+1
691 794 000) | 1 691 794 000 (+1
691 794 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 62 930 000 (+62
930 000) | 62 930 000 (+62
930 000) |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold | 0 | 525 860 000 (+525
860 000) | 525 860 000 (+525
860 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 0 | 191 120 000 (+191
120 000) | 191 120 000 (+191
120 000) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 0 | 61 980 000 (+61
980 000) | 61 980 000 (+61
980 000) |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 0 | 78 170 000 (+78
170 000) | 78 170 000 (+78
170 000) |
1070 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | | 44 410 000 | 44 410 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 44 410 000 (+44
410 000) | 44 410 000 (+44
410 000) |
1300 | | Samferdselsdepartementet | 258 288 000 | 215 500 000 (-42 788 000) | 214 300 000 (-43 988) |
| 1 | Driftsutgifter | 175 108 000 | 141 700 000 (-33
408 000) | 137 000 000 (-38
108 000) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 33 050 000 | 32 800 000 (-250
000) | 32 800 000 (-250
000) |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål | 38 200 | 38 200 | 41 700 (+ 3 500) |
| 73 | Tilskudd til kystkultur | 9 130 000 | 0 (-9 130 000) | 0 (-9 130 000) |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. | 220 975 000 | 211 600 000 (-9 375 000) | 211 600 000 (-9 375 000) |
| 21 | Utredninger vedrørende miljø,
trafikksikkerhet mv. | 23 075 000 | 15 700 000 (-7
375 000) | 15 700 000 (-7
375 000) |
| 50 | Samferdselsforskning | 148 300 000 | 126 300 000 (-22
000 000) | 126 300 000 (-22
000 000) |
| 72 | Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet | 49 600 000 | 69 600 000 (+20
000 000) | 69 600 000 (+20
000 000) |
1320 | | Statens vegvesen | 24 147 550 000 | 22 742 000 000 (-1 405 550 000) | 22 798 500 000 (-1 349 050) |
| 23 | Drift og vedlikehold av riksveger,
trafikant- og kjøretøytilsyn m.m. | 9 747 000 000 | 9 347 000 000 (-400
000 000) | 9 347 000 000 (-400
000 000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 10 660 200 000 | 9 764 200 000 (-896
000 000) | 9 760 700 000 (-899
500 000) |
| 36 | E16 over Filefjell | 427 000 000 | 377 000 000 (-50
000 000) | 377 000 000 (-50
000 000) |
| 61 | Rentekompensasjon for transporttiltak
i fylkene | 236 250 000 | 176 700 000 (-59
550 000) | 236 700 000 (+450
000) |
1350 | | Jernbaneverket | 15 677 800 000 | 15 577 800 000 | 16 177 800 000 (+500 000 000) |
| 23 | Drift og vedlikehold | 5 656 900 000 | 5 556 900 000 (-100
000 000) | 6 056 900 000 (+400
000 000) |
| 30 | Investeringer i linjen | 8 559 500 000 | 8 559 500 000 | 8 659 500 000 (+100 000 000) |
1360 | | Kystverket | 2 583 854 000 | 0 (-2 583 854 000) | 0 (-2 583 854 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 709 794 000 | 0 (-1 709 794
000) | 0 (-1 709 794
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 62 930 000 | 0 (-62 930 000) | 0 (-62 930 000) |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold | 479 860 000 | 0 (-479 860
000) | 0 (-479 860
000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 191 120 000 | 0 (-191 120
000) | 0 (-191 120
000) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 61 980 000 | 0 (-61 980 000) | 0 (-61 980 000) |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 78 170 000 | 0 (-78 170 000) | 0 (-78 170 000) |
1361 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | 44 410 000 | 0 (-44 410 000) | 0 (-44 410 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 44 410 000 | 0 (-44 410 000) | 0 (-44 410 000) |
1370 | | Posttjenester | 270 000 000 | 320 000 000 (+50 000 000) | 320 000 000 (+50 000 000) |
| 70 | Kjøp av post- og banktjenester | 270 000 000 | 320 000 000 (+50
000 000) | 320 000 000 (+50
000 000) |
1561 | | IKT-politikk | | 20 379 000 | 20 379 000 |
| 22 | Samordning av IKT-politikken | 0 | 11 972 000 (+11
972 000) | 11 972 000 (+11
972 000) |
| 71 | Tilskudd til fri programvare | 0 | 4 500 000 (+4
500 000) | 4 500 000 (+4
500 000) |
| 73 | Tilskudd til digital kompetanse | 0 | 3 182 000 (+3
182 000) | 3 182 000 (+3
182 000) |
| 74 | Tilskudd til IKT-standardisering | 0 | 725 000 (+725
000) | 725 000 (+725
000) |
1562 | | Internasjonalt IKT-samarbeid
og utviklingsprogram | | 23 832 000 | 23 832 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 4 477 000 (+4
477 000) | 4 477 000 (+4
477 000) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale program | 0 | 19 355 000 (+19
355 000) | 19 355 000 (+19
355 000) |
| | Sum utgifter | 51 151 783 000 | 49 673 570 000 (-1 478 213 000) | 50 328 870 000 (-822 913 000) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | Prop. 1 S | A, Sp |
| | | | | |
Inntekter |
4062 | | Kystverket | | 10 747 000 | 10 747 000 |
| 2 | Andre inntekter | 0 | 10 747 000 (+10
747 000) | 10 747 000 (+10
747 000) |
4070 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | | 5 213 000 | 5 213 000 |
| 7 | Refusjoner og andre inntekter | 0 | 5 213 000 (+5
213 000) | 5 213 000 (+5
213 000) |
4360 | | Kystverket | 10 747 000 | 0 (-10 747 000) | 0 (-10 747 000) |
| 2 | Andre inntekter | 10 747 000 | 0 (-10 747 000) | 0 (-10 747 000) |
4361 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | 5 213 000 | 0 (-5 213 000) | 0 (-5 213 000) |
| 7 | Refusjoner og andre inntekter | 5 213 000 | 0 (-5 213 000) | 0 (-5 213 000) |
| | Sum inntekter | 1 906 430 000 | 1 906 430 000 (0) | 1 906 430 000 (0) |
| | Sum netto | 49 245 353 000 | 47 767 140 000 (-1 478 213 000) | 48 422 440 000 (-822 913 000) |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil vise til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet
legger den rød-grønne, vedtatte Nasjonal transportplan 2014–2023,
jf. Meld. St. 26 (2012–2013) og Innst. 450 S (2012–2013), til grunn
for sine samferdselspolitiske prioriteringer.
Disse medlemmer registrerer med
forundring at komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet
nå legger den rød-grønne vedtatte NTP til grunn, og ikke sine egne
forslag til NTP.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
peke på at gode transportløsninger er avgjørende for folks hverdag,
både for skolereiser, jobbreiser, for næringslivet og til og fra
fritidsaktiviteter. Samferdselsløsningene legger viktige føringer for
hvor folk velger å bosette seg, og for hvor det blir etablert virksomheter
og arbeidsplasser. Dette medlem viser til at det
er et mål for Kristelig Folkeparti at folk skal kunne ferdes trygt,
enkelt og mest mulig miljøriktig, og at et offentlig utbygd transportnett
skal fremme bosetting og næringsliv i hele landet.
Dette medlem viser til at det
er en spesiell situasjon i år med regjeringsskifte og fremleggelse
av en tilleggsproposisjon. Derfor har Kristelig Folkeparti valgt
ikke å legge frem et alternativt budsjett.
Dette medlem viser til at regjeringens
tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange områder. Det
blir en sterkere prioritering av verdiskaping og samferdsel, både
vei og jernbane, sammenliknet med den rød-grønne regjeringens siste
budsjettforslag.
Dette medlem viser imidlertid
til at det var behov for forbedringer også i tilleggsproposisjonen fra
regjeringen. Det gjaldt ikke minst innenfor jernbanesektoren, og dette
medlem er glad for at de fire samarbeidspartiene finner
gode løsninger for å løfte sektoren.
Dette medlem vil at infrastrukturen
i større grad tilfredsstiller morgendagens behov. Dette medlem vil
sørge for at det blir økt fremkommelighet, færre flaskehalser og
tryggere og mer miljøvennlig transport. I og omkring de største
byene vil dette medlem prioritere satsing på kollektivtransport slik
at disse allerede sterkt trafikkbelastede områdene blir i stand
til å ta i mot den store befolkningsveksten prognosene tilsier,
uten at det går utover bokvalitet, trafikkavvikling og miljø.
Dette medlem prioriterer økt
satsing på kollektivtransport i og rundt de store byene, og en sterkere
satsing på veibygging og vedlikehold av veier i distrikt og mellom
store byer for å binde regioner sammen.
Dette medlem mener det er behov
for et betydelig løft innen det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet.
Det må motiveres til mer etterspørsel etter trafikksikkerhet i befolkningen
og det trengs større fokus på det lokale trafikksikkerhetsarbeidet
i kommuner og fylker. Dette medlem viser til at Trygg
Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og gjør
en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Dette
medlem mener det er svært viktig å lære barn og unge trygg
trafikkatferd. Dette behovet forsterker seg ytterligere ved at det
i de kommende årene også ligger an til en kraftig vekst i trafikken. Dette
medlem viser til at opplæring i trafikkforståelse, og det
å kunne ferdes i trafikken, vil bli stadig viktigere i fremtiden. Dette medlem peker
på at holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid
er et langsiktig og krevende arbeid, som krever innsats over tid.
Dette medlem viser til forslag
fra Kristelig Folkeparti om en «Barnas transportplan». Det er viktig
å legge barneperspektivet til grunn også innen samferdsel. Det handler
blant annet om å skape tryggere veier, flere gang- og sykkelveier
og universell utforming av transportmateriell. Et slikt perspektiv vil
også gi folkehelsegevinster, ved at man legger til rette for gående
og syklende.
Dette medlem vil peke på at planleggingen av
veier tar for lang tid. Dette medlem vil korte ned
planprosessene, og dette medlem er glad for den nye
regjeringens klare ambisjoner på dette området. Berørte parter sammen
med alle statlige etater må involveres tidlig i prosessen. Dette
medlem vil åpne opp for økt bruk av statlige reguleringsplaner
der det er hensiktsmessig. Det er også viktig at det settes av mer
planleggingsmidler. Gode samferdselsløsninger forutsetter et godt
samspill mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter.
Dette medlem mener det er nødvendig
å effektivisere planprosessene. Planleggingstiden må kortes ned
og prosessen må effektiviseres samtidig som hensynet til demokrati,
miljø og rettssikkerhet ivaretas. Dette medlem viser
til samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre hvor det legges til grunn en helt ny tilnærming
til hvordan en planlegger, prosjekterer, bygger og drifter veiene
i Norge.
Dette medlem peker på at det
er et stort avvik mellom transportbehovene i befolkningen og næringsliv
og veistandard. Norge har over tid fått et økende gap mellom transportbehov
og standarden på infrastrukturen. Dette medlem mener
et sentralt premiss for å møte utfordringene på veiene er tidshorisonten
for planlegging av ny vei. Det er nødvendig å øke planinnsatsen
på offentlige veier for å redusere gapet mellom transportbehov og
veistandard. Dette medlem mener økt bruk av statlig
plan er av tiltakene som må vurderes der det er hensiktsmessig. Dette
medlem mener videre at staten må samkjøre og koordinere
de ulike etatenes interesser i langt større grad, og på en mer effektiv
måte, enn i dag. Dette medlem mener det er nødvendig
med en fornyelse og effektivisering av samferdselssektoren, og mener
redusert planleggingstid for nye veiprosjekt må være sentralt i
denne fornyelsen. Dette medlem viser til at de fire
samarbeidspartiene har klare ambisjoner på dette feltet.
Dette medlem mener veipolitikken
må legge til grunn en totaltenkning om at hovedferdselsårene skal
holde en god standard.
Riksveinettet (tidligere stamveier) i Norge
er preget av dårlig standard, og er ikke tilpasset dagens trafikkmengde.
Mange riksveier har en svært viktig funksjon som interregionale
transportkorridorer ved at de effektivt knytter sammen fylker og
regioner. God kvalitet og tilstrekkelig vedlikehold av disse veiene
er avgjørende for både næringsliv og befolkning i hele landet.
Dette medlem viser til at fylkene
har overtatt «øvrige riksveier», mange av disse i relativt dårlig stand.
Spesielt for broer, tunneler og kaier viser det seg at det er særlig
store etterslep på vedlikehold. Samtidig har størrelsen på kjøretøyer
økt, og dette gir spesielle utfordringer. Staten må følge opp med
tilstrekkelige bevilgninger til fylkeskommunene slik at de er i
stand til å ta hånd om dette vedlikeholdet på en god måte. Dette
medlem er glad for at regjeringen viderefører rentekompensasjonsordningen som
den rød-grønne regjeringen foreslo å fase ut.
Dette medlem mener det trengs
større forutsigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i utbygginger
som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene er lite
effektivt og irriterende for folk som rammes. Dette medlem vil
innføre et finansieringssystem hvor planlagte og påbegynte prosjekter
i større grad kan gjennomføres i sammenheng. Dette medlem mener
det må legges til rette for nye finansieringsmuligheter og alternative
organiseringsformer slik at investeringstakten både på vei og bane
kan økes. Dette medlem mener det må innføres reell
prosjektfinansiering i norsk samferdselspolitikk. Dette medlem vil
endre finansierings- og gjennomføringsmodellene slik at vei- og
baneprosjekter kan bygges raskere og mer effektivt. Dette
medlem viser til at under den rød-grønne regjeringen ble
prosjekter stående på vent, penger ble stående ubrukt og utbyggingen
har vært treg og stykkevis. OPS, forutsigbar finansiering med forpliktende
budsjettvedtak for hele prosjekter, lånefinansiering og offentlige
eide AS eller statsforetak må være sentrale elementer i fornyelsen
av norsk samferdselspolitikk. Dette medlem har store
forventninger til regjeringens arbeid med å etablere et nytt veiselskap. Dette
medlem viser i den forbindelse til samarbeidsavtalen mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette
medlem viser til at regjeringen vil etablere et eget utbyggingsselskap
som skal løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbyggingen mer
effektivt, jf. samarbeidsavtalen. Selskapet finansieres med egenkapital, men
kan også ta opp lån med statsgaranti. Dette medlem mener
dette vil være et viktig ledd i fornyelsen av samferdselssektoren.
Dette medlem mener det er viktig
med et godt ferge- og båttilbud langs kysten. Når det gjelder ferger,
vil dette medlem prioritere fergeavløsningsprosjekter
på riksveiene og på strekninger med åpenbar samfunnsgevinst. Frekvens,
åpningstid og kapasitet vil være viktig å prioritere der fergeavløsning
ikke er aktuelt.
Dette medlem vil bygge opp under
målsettingen om overføring av gods fra vei til bane og sjø til beste
for liv og helse, klima, miljø og øvrig samfunnsøkonomi. Staten
må legge til rette for utvikling av de viktigste havnene og må prioritere
tiltak som legger til rette for transportkjeder som kombinerer bruk
av veier, jernbane og havner på en god og helhetlig måte.
Dette medlem mener nærskipsfarten
må styrkes. For å styrke norsk nærskipsfart er det nødvendig å forbedre
nærskipsfartsflåtens rammebetingelser, gjøre norsk eierskap attraktivt,
og sikre konkurransekraft innen Europa. Sjøtransporten kan løse
viktige utfordringer innen samferdselssektoren. Analyser fra Transportøkonomisk
institutt viser at en reduksjon i avgiftsnivået for sjøtransport
er et viktig tiltak for å stimulere til økt overføring av transport fra
land til sjø.
Dette medlem mener det trengs
en helhetlig gjennomgang av avgiftspolitikken i sjøtransporten for
å bedre og forenkle rammebetingelsene for nærskipstransporten.
Dette medlem viser til representantforslag, Dokument
8:73 S (2012–2013) fra Kristelig Folkeparti, der det foreslås en
rekke tiltak for å styrke nærskipsfarten i Norge. Dette medlem viser
til at sjøtransportens infrastruktur i langt større grad er brukerfinansiert
enn landtransportens infrastruktur. Sjøtransporten har nærmere 30
ulike gebyrer og avgifter å forholde seg til. Nærskipsfartens konkurranseflate
mot landtransporten gjør at forskjellene i gebyr- og avgiftsnivået
mellom transportformene er avgjørende for deres konkurransekraft.
De siste årene har det blitt både flere og høyere avgifter og gebyrer for
sjøtransporten, og forskjellene mellom landtransport og sjøtransport
har økt i favør av landtransport.
Dette medlem vil peke på at flytransporten står
for en viktig del av persontransporten I mange regioner er fly eneste
alternativ. I slike regioner må det sikres et tilstrekkelig flytilbud.
Kortbanenettet vil fremdeles være viktig i norsk samferdselspolitikk. Togtilbudet
må utvikles slik at det blir mer konkurransedyktig mot fly der dette
er mulig.
Dette medlem mener at luftfartens
rammebetingelser må tilpasses den strukturelle og markedsmessige
utviklingen. For å sikre et robust system bør flysikringsvirksomheten
skilles ut fra Avinors lufthavndrift. Tårntjenestene bør konkurranseutsettes, og
det må etableres et sterkere nordisk samarbeid for underveistjenestene
for å øke tilgangen på kompetanse. Dette medlem er
tilfreds med at den nye regjeringen viser vilje til å styrke luftfartens
rammevilkår.
Dette medlem vil ha bedre togtilbud
og opprusting av jernbanenettet. I første omgang må InterCity-strekningene
omkring de store byene bygges ut. En raskere, mer punktlig og moderne
jernbane kan bli den største distrikts- og regionalpolitiske satsingen
for Norge i nyere tid. Det må nå arbeides målrettet for realisering
av dette. Dette medlem viser til at budsjettforliket
mellom samarbeidspartiene i Stortinget innebærer en betydelig økt
satsing på miljøvennlige transportløsninger. På samferdselsområdet økes
bevilgningene til vedlikehold av jern,banen med 400 mill. kroner,
og det settes av 100 mill. kroner til planlegging av InterCity-strekninger,
noe som vil sikre rask fremdrift i arbeidet med å realisere vedtatte
InterCity-strekninger som ett prosjekt frem til Lillehammer, Skien
og Halden. Regjeringen skal også vurdere planlegging av InterCity
videre mot Gøteborg.
Dette medlem mener ny Ringeriksbane
er et viktig tiltak for et mer konkurransedyktig moderne togtilbud.
Ringeriksbanen omfatter en ny jernbanelinje mellom Sandvika i Bærum
og Hønefoss i Ringerike. Ringeriksbanen vil forkorte Bergensbanen
og reisetiden med om lag 50 minutter. Ringeriksbanen vil også gi
Ringerike en direkte baneforbindelse til Oslo og bidra til å gjøre
toget mer attraktivt enn bilbruk. Dette medlem viser
til at Stortinget 27. oktober 2010 vedtok å bygge 17 km ny veg som
vil forkorte rv. 7 betydelig, noe som aktualiserer Ringerikstunnelens
relevans når det gjelder å sikre jernbanens attraktivitet i konkurranse
mot veitransport. Dette medlem mener realisering
av Ringeriksbanen er avgjørende dersom Bergensbanen skal ha en framtid som
mer enn en godsbane. Dette medlem er glad for at
det nå vil bli tatt et stort løft for denne banestrekningen.
Dette medlem viser til at regjeringen
vil opprette et infrastrukturfond, og er glad for at dette nå kommer
på plass slik Kristelig Folkeparti har foreslått.
Dette medlem viser til at regjeringen
vil etablere et infrastrukturfond på 100 mrd. kroner som bygges
opp over inntil 5 år. Avkastningen øremerkes i statsbudsjettet til
vei-, jernbane- og kollektivnettet samt bredbånd og IKT-infrastruktur,
med forutsigbar og varig finansiering av infrastrukturinvesteringene som
overordnet mål.
Dette medlem viser til at da
handlingsregelen ble innført i 2001, var det forutsatt at det økte handlingsrommet
som oljeinntektene gir skulle brukes til å styrke den langsiktige
vekstevnen til norsk økonomi, f.eks. gjennom investeringer i infrastruktur,
forskning og utdanning. Dette medlem viser til at
den rød-grønne regjeringen i hovedsak har brukt handlingsrommet
til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på flere områder,
men prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen
på lengre sikt har kommet i bakgrunnen. Dette medlem viser
til at veksten i offentlige utgifter er sterk. Norge bruker oljeinntektene
i stor grad til å finansiere en sjenerøs velferdsstat, men i mindre
grad til å investere i infrastruktur for å legge grunnlaget for
fremtidig vekst som kan trygge velferden på sikt. Dette medlem er
glad for at den nye regjeringen har et helt annet ambisjonsnivå
for samferdselssektoren, og er glad for at den nye regjeringen vil
fornye sektoren ved å ta i bruk nye virkemidler.
Det ligger et stort potensial i sykkelen som
transportmiddel. Dette medlem vil derfor legge til
rette for mer bruk av sykkel ved sammenhengende hovednett for syklister
i byer og tettsteder. En revisjon av trafikkreglene må klargjøre
syklistenes rettigheter og forpliktelser, og samtidig gjøre det
tryggere å være syklist. Dette medlem viser til at
det er bred politisk enighet om å øke sykkelandelen. For å nå dette
målet er det nødvendig med god koordinering og godt samarbeid mellom
stat, fylker og kommuner. Dette medlem er bekymret
for en utvikling hvor sykkelandelen går ned. Tilrettelegging for økt
sykkeltrafikk, og en økt sykkelandel har store samfunnsøkonomiske
gevinster når det gjelder miljø, trafikkavvikling og folkehelse.
Erfaringer fra norske byer som har satset på sykkel over flere år
viser at det er mulig for byer i Norge å ha sykkelandeler opp mot 10
prosent.
Dette medlem mener at sykkelandelen
i Norge er for lav og at det er naturlig å sammenligne seg med Sverige
som har en sykkelandel på 12 pst. Dette medlem mener
den statlige innsatsen må styrkes. Dette medlem er
bekymret for at sykkelandelen blant barn og unge voksne (13–17 år)
går kraftig ned, og mener det bør gjennomføres tiltak for å snu
denne uheldige trenden. Dette medlem understreker
at frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i arbeidet
for å øke sykling blant barn og unge.
Dette medlem viser til den målrettede
satsingen på sykkel og sykkelveier som flere av våre byer legger
opp til i sine transport- og arealplaner. Dette medlem peker
på at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å legge
til rette for trafikksikre løsninger for gående og syklende.
Dette medlem viser til at Syklistenes
Landsforening gjør et viktig arbeid for bedre og sikrere tilrettelegging
for sykkeltrafikk. Dette medlem er positiv til det
arbeidet som gjøres av Syklistenes Landsforening. Dette medlem viser
til at Syklistenes Landsforening spiller en viktig rolle i arbeidet med
å nå de politiske mål knyttet til bedre tilrettelegging for gående
og syklende.
I og rundt de større byene vil kollektivtransport være
den klart viktigste løsningen for å takle fremtidens befolkningsvekst. Dette
medlem mener at staten bør ta et større ansvar for medfinansiering
av kollektivutbygging i de større byene, enten dette dreier seg
om T-bane, bybaner eller andre løsninger. I tillegg må belønningsordningen
for kollektivtransport styrkes, være forutsigbar og gjøres mer langsiktig.
Finansieringsbyrden for store og helt nødvendige kollektivtiltak
kan ikke overlates til byene alene.
Dette medlem mener det er nødvendig
at staten tar et større direkte ansvar for utbygging av bybaner
og viser til at den nye regjeringen vil føre en langt mer aktiv
politikk på dette feltet enn det som har vært tilfelle med den rød-grønne
regjeringen.
Dette medlem viser til at rammevilkårene
for elbil er fastsatt av Stortinget gjennom klimaforliket og at
det er bred enighet om at insentivordningene for å få flere til
å bruke elbil skal opprettholdes. Dette medlem mener
det er viktig å legge forholdene til rette for at flere kan bruke
elbil, og i den sammenheng er utbygging av ladeinfrastruktur viktig.
Mye ligger til rette for økt bruk av elbil de neste årene. Dette
medlem mener det er viktig at utviklingen følges opp av
økt utbygging av ladeinfrastruktur, og er derfor glad for ekstrabevilgningen
på 40 mill. kroner til dette formålet gjennom Transnova, som følger av
budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Dette medlem mener det er avgjørende
for konkurranseevne og klimapolitikk at det nordiske transportnettet
fungerer optimalt, ettersom en stor del av transporten krysser landegrensene.Dette medlem viser til
at mobiliteten i Norden blir stadig viktigere. Da er det viktig
for Nordens innbyggere at planlegging av infrastruktur ikke stopper
ved grensene. Dette medlem viser til rekommandasjon
vedtatt i Nordisk Råd høsten 2012 om blant annet å utarbeide en
felles nordisk strategi for utvikling og investeringer i transportinfrastruktur,
og en plan for forbedring av forbindelsene mellom de mest folkerike delene
av Norden. Dette medlem vil be regjeringen om, i
samarbeid med de andre nordiske land, å følge opp anbefalingen fra
Nordisk Råd. Dette medlem vil videre understreke
betydningen av å utvikle langsiktige strategier for det nordiske
transportnettet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 50 649 653 000
kroner under rammeområde 17 som er 1 404 300 000 kroner mer enn
det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete
endringer på rammeområde 17 i forhold til disse dokumentene følger
av tabellen under.
Dette medlem vil peke på at samferdselssektoren
må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene.
Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere
utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig
og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med å
sikre et sikkert transportsystem for alle en av de viktigste nasjonale
oppgavene i de kommende årene.
Dette medlem vil peke på at gode
veier er viktig for god fremkommelighet mellom regionene for økt
verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter og for å dekke
næringslivets transportbehov. Dette medlem mener
både fylkesveinettet og stamveinettet må få høyere standard. For
å få ned tallet på antall drepte og skadede i trafikken, er det
nødvendig å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker
atferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring.
Dette medlem vil prioritere investeringstiltak
som forhindrer ras, møteulykker, utforkjøringer og ulykker med påkjørsler
av fotgjengere og syklister.
Dette medlem mener all transportvekst
i og mellom de største byene i Sør-Norge fremtiden bør skje med
jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser
til at dagens jernbane er svingete og gammel, preget av ustabilitet,
tekniske feil og klimatiske påkjenninger. Dette medlem peker
derfor på at Venstre vil ruste opp dagens baner og bygge nye og
mer konkurransedyktige traseer. Dette medlem vil
at jernbanen skal være ryggraden i transportsystemet, både for nærtrafikk,
fjerntrafikk og godstrafikk. Dette medlem mener dobbeltspor
fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer og banebygging rundt de
største byene er første etappe i et moderne jernbanenett mellom
landsdelene i Norge, både for person- og godstransport. Et moderne
dobbeltspor på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane
til Europa. Dette medlem peker på at for å realisere
store infrastrukturprosjekter er det behov for nye måter å planlegge,
finansiere og gjennomføre utbygging på. Dette medlem mener
det er behov for betydelig økte bevilgninger, mer forutsigbar finansiering
og utbygging av lengre strekninger av gangen, ikke oppdeling i små
delstrekninger. Ved å organisere utbyggingen riktig mener dette medlem at
vi kan få mer ut per investerte krone. Det gir økonomiske besparelser,
bedre fremdrift og større sannsynlighet for fullføring innen tidsrammen.
Dette medlem mener det er et
stort behov for omorganisering av jernbanen i Norge. Dette
medlem mener omorganiseringen må ta høyde for EUs fjerde
jernbanedirektiv. Dette medlem mener det er hensiktsmessig
at det dannes et selskap som overtar bestilleransvaret for togtrafikken
i Norge, samt utbygging, vedlikehold og drift av jernbaneinfrastrukturen. Dette
medlem mener ansvaret for eierskap og vedlikehold av jernbanemateriellet
bør skilles ut fra NSB til et eget heleid statlig selskap.
Dette medlem er bekymret for
manglende midler til planlegging av InterCity-prosjektet og andre
prosjekter, og vil derfor øke disse midlene med 150 mill. kroner. Dette
medlem mener det er uhensiktsmessig å planlegge InterCity-strekningene stykkevis
og delt, og vil derfor planlegge InterCity som ett prosjekt helt
ut til Lillehammer, Skien og helt til svenskegrensen.
Dette medlem mener det bør etableres
en prosjektorganisasjon i form av statlig utbyggingsselskap med
helhetlig ansvar for planlegging og fullføring av InterCity-prosjektet,
som bør underlegges et nytt bestillerselskap for jernbanen. Dette
medlem mener dette selskapet bør få mulighet til å ta opp
lån, eventuelt utstede obligasjoner garantert av staten. Dette
medlem mener utbyggingsselskapet bør ha forpliktende milepæler
for fullføring av ulike planprosesser og utbygginger, og utstyres
med de nødvendige ressurser for å kunne holde disse fristene. Dette
medlem vil ha som mål å ferdigstille InterCity-strekningene
innen 2025.
Dette medlem vil åpne for større
konkurranse om oppdragene for å tiltrekke utenlandske entreprenører,
for å avlaste norsk anleggsbransje og hindre kostnadsvekst. I perioder
med innstramminger i statsfinansene ellers i Europa gjør også store
prosjekter det mulig for Norge å bidra til sysselsetting av ledige
anleggsarbeidere og bruke utstyr fra andre europeiske land.
Dette medlem mener en samordning
av innkjøpene av kollektivtrafikk for tog, buss, t-bane, trikk og
båt gjennom Ruter AS ville også løse et stort problem som er under
oppseiling, nemlig prisdifferansene mellom hva det koster å ta bussen
kontra å ta toget. Som følge av Ruters nye pris- og sonestruktur er
det mye billigere å bruke Ruters tilbud enn NSB. I tillegg mener dette
medlem det er problematisk at Ruter mister inntekter når
selskapet «fôrer» NSB med passasjerer ved å kjøre flere busser til
togstasjonene, slik at NSB får flere passasjerer. Dette medlem mener
de to ovennevnte forhold skaper store avregningsutfordringer mellom
NSB og Ruter, noe som ville løst seg om innkjøpene av togtjenester
ble overtatt av Ruter. Dette medlem ber regjeringen gå
i dialog med Ruter for å la de overta bestilleransvaret for lokaltogene
inn og ut av Oslo med virkning fra 1. januar 2014.
Dette medlem er bekymret for
vedlikeholdet av jernbanen, og de forsinkelsene som dette vil medføre
på togtrafikken. Dette medlem vil legge Jernbaneverkets
innspill til NTP 2014–2023 for vedlikehold og opprusting av jernbanen
til grunn for sin politikk, og vil derfor øke vedlikeholdet på jernbanen med
1,9 mrd. kroner. Dette medlem ber regjeringen merke
seg behovet for å løfte vedlikeholdet av jernbanen opp på det nivået
transportetatene anbefalte i sitt forslag til Nasjonal transportplan
2014–2023. Hyppige feil på infrastrukturen og stengte baner som følge
av ras og flom, som gir særlig store konsekvenser for næringslivets
godstransporter, tydeliggjør behovet. Dette medlem ber
om at vedlikeholdsnivået er oppe på faglig anbefalt nivå i 2015.
Dette medlem vil peke på at jernbanen
mellom landsdelene i Norge står for en betydelig andel av togets
persontransportarbeid, og har en betydelig andel av godstransportene
mellom landsdelene. Norge mangler en strategi for jernbanen mellom
landsdelene og mot Sverige/kontinentet. Dette medlem ber
regjeringen sette i gang arbeidet med en offensiv strategi samt
konkrete konseptvalgutredninger for transportkorridorene, som ferdigstilles
i god tid før nesten NTP legges fram. Strategien og konseptvalgutredningene
må avklare ambisjonsnivå og utviklingsretning for de ulike korridorene
– og vil dermed legge rammer for aktuell baneutbyggingsprosjekter
og bidra til bedre helhetlig planlegging på tvers av transportetatene.
Dette medlem mener Gjøvikbanen
er viktig for regional utvikling i Østlandsområdet, og dette medlem ber
regjeringen legge frem en plan som sikrer timesfrekvens Oslo–Gjøvik. Dette
medlem ber regjeringen planlegge for økt kapasitet med nye
eller forlengede kryssingsspor, samt planlegge for ny Nittedal stasjon
i første halvdel av NTP-perioden.
Dette medlem mener Kongsvingerbanen
er viktig for å knytte sammen deler av Østlandet. Dette medlem ber
derfor regjeringen planlegge og bygge ut stasjonene langs Kongsvingerbanen
slik at det kan kjøres doble Flirttog på banen innen 2017.
Dette medlem mener både Solørbanen
og Rørosbanen er viktige for gods- og tømmertransporten for sentrale
deler av landet. Dette medlem ber derfor regjeringen
planlegge for elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen.
Dette medlem mener det er mulig
å få opp frekvensen på Sørlandsbanen, og foreslår å bevilge 8 mill.
kroner til dette formålet i sitt alternative budsjett.
Dette medlem mener den lille
strekningen på Bratsbergbanen bør elektrifiseres, og ber regjeringen planlegge
for elektrifisering av Bratsbergbanen.
Dette medlem mener igangsetting
av ny Steinberg stasjon er uhensiktsmessig av ruteplanmessige årsaker,
og ber derfor regjeringen stoppe planlegging og bygging av Steinberg
stasjon.
Dette medlem mener det er mulig
å få til et enda bedre togtilbud for befolkningen mellom Hokksund
og Drammen, og ber derfor regjeringen igangsette planlegging av
dobbeltsporparseller mellom Drammen og Hokksund for å få halvtimes
frekvens på strekningen innen 2018.
Dette medlem mener det er mulig
å få til et enda bedre togtilbud for befolkningen mellom Egersund
og Sandnes, og ber derfor regjeringen igangsette planlegging av
dobbeltspor på denne strekningen.
Dette medlem mener Ringeriksbanen
er viktig for å få ned reisetiden mellom Oslo og Bergen, og for
å sørge for at Hønefoss og omegn knyttes til Oslo på en hensiktsmessig
måte. Dette medlem er bekymret for den manglende
planleggingen av dette prosjektet, og ber derfor regjeringen om
å kvalitetssikre den eksisterende KVU for Ringeriksbanen.
Dette medlem ber regjeringen
å sørge for at Jernbaneverket går i dialog med Ruter om ny bussterminal
over sporene på Oslo S
Dette medlem er bekymret for
regjeringens arbeid med øvrig kollektivtrafikk. Dette medlem vil
peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatsen innen kollektivtrafikken,
og det er viktig at staten tar mer ansvar på dette området. Dette
medlem peker på dagens overføringer gjennom belønningsordningen
ikke er tilstrekkelig for å realisere Klimameldingen sitt mål om
at trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektivtrafikk. Dette medlem foreslår
derfor å øke tilskuddet til belønningsmidlene med 304,7 mill. kroner
i sitt alternative budsjett.
Dette medlem peker på at bybanesatsinger
i de store byene bør ha en statlig finansiering på 50 pst. Det er
avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter
i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen
på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsningen
på kollektivtrafikk. Dette medlem vil blant annet
vise til at regjeringen Bondevik II inntok en aktiv rolle for å
få på plass en bybanesatsing i Bergen. Det finnes videre en rekke
gode prosjekter som bør få et statlig bidrag slik som bybanen i
Bergen, på Nord-Jæren, Kolsåsbanen, ny Fornebubane og bane til Ahus
i Lørenskog. Dette medlem ber regjeringen gå i dialog
med de aktuelle byene for å få på plass en finansiering av bybaner
de kommende årene.
Dette medlem ønsker økt overføring
til sykling og gange velkommen, men vil stimulere til dette gjennom
en egen ordning. Dette medlem foreslår en egen belønningsordning
for sykkel, og foreslår å bevilge 100 mill. kroner til dette formålet
i sitt alternative budsjett.
Dette medlem vil også peke på
behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig
vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig
teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem har
merket seg at det er skapt usikkerhet omkring videre drift av hydrogenfyllestasjonene
i Norge. Dette medlem foreslår å videreføre bevillingene
til disse stasjonene, og foreslår å øke bevilgningene til Transnova
med 37,6 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem peker på at kommuner
og byer i Norge er godt i gang med å få på plass en ladeinfrastruktur
for elbiler. Dette medlem mener derfor at det neste
skrittet vil være å få etablert en ladeinfrastruktur med hurtigladestasjoner
i de store transportkorridorene mellom de store byene. Dette medlem vil
derfor foreslå å opprette et eget hurtigladerprosjekt i regi av
Transnova, og foreslår 50 mill. kroner til dette formålet i sitt
alternative budsjett.
Dette medlem viser til Venstres
merknader og forslag i gjeldende nasjonal transportplan, der utbygging
av E16 over Filefjell ikke ble prioritert til fordel for en omfattende
satsing på jernbane og kollektivtransport. Som et ledd i dette
medlems oppfyllelse av Venstres alternative NTP foreslås overføringene
redusert med 427 mill. kroner i alternativt budsjett.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår en stor økning av vedlikehold av vei. Dette medlem mener
det er viktigere å øke vedlikeholdet av jernbanen, og foreslår å
redusere overføringene med 200 mill. kroner til dette formålet i
sitt alternative budsjett.
Dette medlem viser til at regjeringen
legger opp til å finansiere flere veier uten bompengefinansiering. Dette
medlem mener behovet for vedlikehold av jernbane er en viktigere
prioritering i statsbudsjettet for 2014, og foreslår å redusere
overføringene med 450 mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Dette medlem mener det er rimelig
meningsløst å fortsette praksis med å subsidiere posten ved kjøp
av såkalte ulønnsomme posttjenester. Alt tyder på at dette er tjenester
som Posten bør kunne yte innenfor gjeldende budsjettrammer. Dette
medlem foreslår derfor å kutte bevilgningene til dette i 2014
med 150 mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Dette medlem peker på at oljevernberedskapen
har sviktet ved flere anledninger, og at sammenlignbare land har
en oljevernberedskap med raskere responstid enn man har i Norge. Dette
medlem foreslår derfor å styrke oljevernberedskapen med
10 mill. kroner til innkjøp av bedre utstyr og kompetanseheving
i sitt alternative budsjett.
Dette medlem peker på at et av
de raskeste og kanskje mest miljøvennlige transportalternativene finner
vi i bane-båt-kombinasjonen på Nord-Norge-linjen. Her transporteres
containerlaster med tog over Nordlandsbanen og videre på båt ut
fra Bodø til fem forskjellige havner i Nord-Norge. Årlig transporteres 13 000
containere. Dette tilsvarer 6 000 vogntog som ellers ville ha belastet
våre veier. Lasten utgjør 1/3 av trafikken på Nordlandsbanen. Dette
medlem mener staten må garantere denne ruten, og foreslår
å bevilge 25 mill. kroner til en garantiordning for Nord-Norgelinjen
i sitt alternative budsjett.
Dette medlem peker på at fiskerinæringene er
en viktig fornybar næring som skaper store verdier for samfunnet
og skaper sysselsetting langs hele kysten. Dette medlem foreslår
derfor å øke overføringene til fiskerihavner og farleder med 46
mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Dette medlem peker på at Politianalysen konkluderer
med at skiltmyndigheten er en opplagt oppgave politiet kan gi fra
seg. Dette medlem mener det er kompetente organer
som står klar til å overta, samtidig som flertallet mener det er
viktig å få integrert skiltmyndigheten i arbeidet med fremkommelighetstiltak
i kommunene, blant annet for å bedre vilkårene for kollektivtrafikken. Dette medlem ber
derfor regjeringen om å gi de kommunene som ønsker det, skiltmyndigheten.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 17 Transport og kommunikasjon
i sitt alternative budsjett:
Kap./post | Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop. 1 S Tillegg 1) |
| | | |
1301.72 | Transnova | 17,6 | 37,6 |
1301.72 | Nytt statlig tilskuddsprogram for flere
hurtigladestasjoner for elbiler, Transnova | 50,0 | 50,0 |
1301.75 (ny
post) | Garantiordning for Nord-Norge-linjen | 25,0 | 25,0 |
1330.61 | Belønningsordning, kollektivtransport | 304,7 | 304,7 |
1330.63 (ny
post) | Belønningsordning, sykkel | 100,0 | 100,0 |
1350.23 | Jernbane. Drift og vedlikehold | 2 000,0 | 1 900,0 |
1350.30 | Planlegging InterCity, Bergensbanen,
Kongsvingerbanen og Stavanger–Egersund | 150,0 | 150,0 |
1351.70 | Sørlandsbanen | 8,0 | 8,0 |
1360.01 | Oljevernberedskap | 30,0 | 10,0 |
1360.30 | Videreføring av tilskudd til fiskerihavner
og farleder | 0,0 | 46,0 |
1320.23 | Halvering av ekstrabevilgninger til
veivedlikehold | 0,0 | -200,0 |
1320.30 | Halvering av ekstrabevilgninger til
tunneloppgradering, bompengereduksjon m.m. | 0,0 | -450,0 |
1320.36 | E6 Filefjell | -377,0 | -427,0 |
1370.70 | Kjøp av «ulønnsomme» posttjenester | -200,0 | -150,0 |
Sum ramme 17: transport
og kommunikasjon | 2 108,3 | 1 404,3 |
De konkrete endringene under rammeområde 17, Transport
og kommunikasjon, sammenliknet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
og forslaget til Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
før omdisponering innen rammen mellom kap. 1320 post 30 og kap.
1300 post 71:
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | H, FrP, KrF | V |
| | | | | |
Utgifter (i hele
tusen kroner) |
1301 | 72 | Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet | 49 600 | 89 600 (+40
000) | 137 200 (+87
600) |
1301 | 75 | Tilskudd til Nord-Norge-linjen | 0 | 0 (0) | 25 000 (+25
000) |
1320 | 23 | Drift og vedlikehold av riksveger,
trafikant- og kjøretøytilsyn m.m. | 9 747 000 | 9 622 000 (-125
000) | 9 547 000 (-200
000) |
1320 | 30 | Riksveginvesteringer | 10 660 200 | 10 535 200 (-125
000) | 10 210 200 (-450
000) |
1320 | 36 | E16 over Filefjell | 427 000 | 427 000 (0) | 0 (-427 000) |
1320 | 61 | Rentekompensasjon for transporttiltak
i fylkene | 236 250 | 217 250 (-19
000) | 236 250 (0) |
1330 | 61 | Belønningsordningen for bedre
kollektivtransport mv. i byområdene | 945 300 | 945 300 (0) | 1 250 000 (+304
700) |
1330 | 63 | Belønningsordning for sykkeltiltak | 0 | 0 (0) | 100 000 (+100
000) |
1350 | 23 | Drift og vedlikehold | 5 656 900 | 6 056 900 (+400
000) | 7 556 900 (+1
900 000) |
1350 | 30 | Investeringer i linjen | 8 559 500 | 8 659 500 (+100
000) | 8 709 500 (+150
000) |
1351 | 70 | Kjøp av persontransport med tog | 3 047 000 | 3 047 000 (0) | 3 055 000 (+8
000) |
1360 | 1 | Driftsutgifter | 1 709 794 | 1 709 794 (0) | 1 719 794 (+10
000) |
1360 | 30 | Nyanlegg og større vedlikehold | 479 860 | 479 860 (0) | 525 860 (+46
000) |
1370 | 70 | Kjøp av post- og banktjenester | 270 000 | 270 000 (0) | 120 000 (-150
000) |
| | Sum utgifter | 51 151 783 | 51 420 583 (+268 800) | 52 556 083 (+1 404 300) |
| | Sum inntekter | 1 906 430 | 1 906 430 (0) | 1 906 430 (0) |
| | Sum netto | 49 245 353 | 49 514 153 (+268 800) | 50 649 653 (+1 404 300) |
For kapitler og poster som ikke er tatt opp
i det etterfølgende, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til budsjettforslaget.
Komiteen viser til at utbytteposter
og avdragsposter blir behandlet av finanskomiteen under rammeområde
23, jf. Innst. 3 S (2013–2014), og videre at kap. 5577 (Nytt) Sektoravgifter,
post 74 (Ny) Sektoravgifter Kystverket, behandles av finanskomiteen under
rammeområde 22 (Skatter, avgifter og toll).
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Prop. 1 S (2013–2014)
med Tillegg 1 |
| | | |
1300 | 207,2 | 215,5 | 258,188 |
4300 | 2,3 | 2,4 | 2,4 |
I samsvar med forslagene i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
økes kap. 1300 med 42,788 mill. kroner sammenliknet med Prop. 1
S (2013–2014).
Forslaget til bevilgning under post 1 Driftsutgifter
for 2014 økes med til sammen 33,408 mill. kroner som følge av endring
i departementsstrukturen fra 1. januar 2014, og foreslås bevilget
med 175,108 mill. kroner. Av samme grunn forslås post 70 Tilskudd
til internasjonale organisasjoner økt med 0,250 mill. kroner til
33,050 mill. kroner.
Tilskudd til trafikksikkerhetsformål (post 71)
utgjør 38,2 mill. kroner, og omfatter bl.a. 29,8 mill. kroner til
Trygg Trafikk, 1,5 mill. kroner til Syklistenes Landsforening og
1,6 mill. kroner TS Norge og tilskuddsordningen lokale trafikksikkerhetstiltak
5 mill. kroner. Tilskudd til departementets arbeid med samferdselsberedskap
foreslås bevilget med 2,8 mill. kroner (post 72).
Som følge av endring i departementsstrukturen forslås
post 73 (Ny) Tilskudd til kystkultur bevilget med 9,1 mill. kroner.
Komiteen har merket seg endringene
av departementsstruktur med virkning fra 1. januar 2014 og de justerte
bevilgningsforslagene i den forbindelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til fremforhandlet budsjettavtale, jf. Innst. 2 S (2013–2014),
der det er enighet om at post 1 Driftsutgifter reduseres med 2,2
mill. kroner. Flertallet foreslår følgelig at post 1
bevilges med 172,908 mill. kroner.
Komiteen er positiv til det arbeidet
som gjøres av Syklistenes Landsforening. Komiteen viser
til at Syklistenes Landsforening gjør et viktig arbeid for bedre
og sikrere tilrettelegging for sykkeltrafikk og spiller en viktig
rolle i arbeidet med å nå de politiske mål knyttet til bedre tilrettelegging
for gående og syklende.
Komiteen viser til de respektive
partiers og fraksjoners generelle merknader i kapittel 2.2 og foreslår
at tilskuddet til Syklistenes Landsforbund økes med 1,0 mill. kroner
ift. regjeringens forslag.
Komiteen mener det er behov for
et betydelig løft innen det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet.
Det må motiveres til mer etterspørsel etter trafikksikkerhet i befolkningen
og det trengs større fokus på det lokale trafikksikkerhetsarbeidet
i kommuner og fylker. Komiteen viser til at Trygg
Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og gjør
en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Komiteen mener
det er svært viktig å lære barn og unge trygg trafikkatferd. Dette
behovet forsterker seg ytterligere ved at det i de kommende årene
også ligger an til en kraftig vekst i trafikken. Komiteen viser
til at opplæring i trafikkforståelse, og det å kunne ferdes i trafikken,
vil bli stadig viktigere i fremtiden. Komiteen peker
på at holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid
er et langsiktig og krevende arbeid, som krever innsats over tid.
Komiteen viser til de til de
respektive partiers og fraksjoners generelle merknader i kapittel
2.2 og foreslår at tilskuddet til Trygg Trafikk økes 2,5 mill. kroner
ift. regjeringens forslag.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Prop. 1 S (2013–2014)
med Tillegg 1 |
| | | |
1301 | 243,5 | 211,6 | 220,975 |
I samsvar med forslagene i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
økes kap. 1301 samlet med 9,375 mill. kroner sammenliknet med Prop.
1 S (2013–2014).
Forslaget til bevilgning under post 21 Utredninger
vedr. miljø, trafikksikkerhet mv. for 2014 økes med til sammen 7,4
mill. kroner som følge av endring i departementsstrukturen fra 1. januar
2014, og foreslås bevilget med 23,075 mill. kroner.
Som følge av endring i departementsstrukturen er
1,5 mill. kroner forslått overført fra kap. 1561 post 22, jf. tiltak
for å sikre tilgang på bredbånd for alle over Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementets budsjett, til kap. 1301 post 21 over Samferdselsdepartementets
budsjett.
Forslaget til bevilgning under post 50 Samferdselsforskning
2014 økes med 22 mill. kroner som følge av endring i departementsstrukturen
fra 1. januar 2014, og foreslås bevilget med 148,3 mill. kroner.
Post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet,
foreslås i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) redusert med 20 mill.
kroner sammenliknet med Prop. 1 S (2013–2014) og bevilget med 49,6
mill. kroner.
Komiteen viser til klimaforliket
på Stortinget i forrige periode og til regjeringserklæringen der
det er understreket at klimaforliket skal forsterkes og at det skal
være en satsing på miljø- og klimavennlig transport. Komiteen forutsetter
at regjeringen vier forskning og utvikling av miljø- og klimavennlige transportløsninger
mer tid fremover.
Komiteen viser til at bl.a. poster
og oppgaver som tidligere hørte under Fiskeri- og kystdepartementet
er overført til kap. 1301.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det er overført 29,4 mill. kroner fra Fiskeri- og kystdepartementet
til Samferdselsdepartementet til forskning og utvikling mv. i forbindelse
med endringer i departementsstrukturen. Flertallet mener
dette vil gi en mer helhetlig og effektiv anvendelse av forskningsmidlene
innenfor transportsektoren, og bidrar til å styrke den totale forskningsinnsatsen.
Komiteen viser til at post 21
økes sammenliknet med tidligere år, og ser positivt på at det arbeides med
nytt og bedre statistikkmateriale for å kunne utvikle transportsystemet
i Norge slik at det er bedre tilpasset den bruken som er der og
som vil komme.
Komiteen vil påpeke viktigheten
av å skaffe god og relevant kunnskap som kan bidra til å redusere
trafikkulykker og styrke sikkerheten langs norske veier.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er fornøyd med at post 21 er styrket
med totalt 8,8 mill. kroner, hvorav 7,4 mill. kroner er overført
fra Fiskeri- og kystdepartementet.
Komiteen merker seg at Norge
fremdeles har store geografiske forskjeller hva gjelder tilbud om bredbånd
med de høyeste kapasitetene. Kapasitetsbehovet er stadig økende. Komiteen ser
positivt på regjeringens økte satsing på bredbånd.
Komiteen viser til at rammene
for denne posten er økt for å dekke oppgavene som overtas fra Fiskeri-
og kystdepartementet. Alt på posten overføres Norges forskningsråd
i sin helhet.
Komiteen vil påpeke viktigheten
av å fortsette arbeidet med å forbedre nyttekost-beregningene i samferdselssektoren,
slik at analyseverktøyet blir mer presist og gir et mer fullstendig
bilde av nytteverdien og den samfunnsøkonomiske lønnsomheten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens tre strategiske hovedsatsingsområder:
klimarelatert forskning, smartere gods- og logistikkløsninger og
transportsikkerhet. I tillegg er 22 mill. kroner i kyst- og transportrettet
forskning overført fra Fiskeri- og kystdepartementet. Flertallet vil
påpeke viktigheten av at alle transportformene nå blir håndtert
av samme departement og det gir grunnlag for en bedre samordning,
mer effektiv logistikk og utvidet mulighet til å nå viktige målsettinger
om å flytte gods fra vei til sjø.
Komiteen viser til at en tredel
av norske klimagassutslipp kommer fra transportsektoren, og at Transnova
har vist seg om et viktig virkemiddel for elektrifisering av transportsektoren
med utbygging av ladestasjoner og annen infrastruktur.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at i forliket i Stortinget om Meld. St. 21 (2011–2012)
Norsk klimapolitikk ble det bestemt å etablere Transnova som et
permanent organ og gradvis øke tilskuddet, jf. Innst. 390 S (2011–2012).
Transnovas hovedmål er å bidra til reduserte klimagassutslipp fra
transportsektoren.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre der kap. 1301 post 72 foreslås økt med 40
mill. kroner ift. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og bevilges med
89,6 mill. kroner.
Dette flertallet registrerer
at bevilgningene over at post 72 er øket med 2,4 mill. kroner sammenlignet
med saldert budsjett for 2013. Tatt i betraktning at Miljøteknologiprogrammet
blir avsluttet i 2013 gir det et godt rom for økt satsing.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at regjeringens miljøteknologiprogram
under post 72 avvikles, og at det foreslå bevilget mindre tilskudd fra
Transnova til klima- og miljøbesparende prosjekter med budsjettforslagene
i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Disse medlemmer vil vise til
sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgning til Transnova med
20 mill. kroner ift. regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen
til Transnova med 37 mill. kroner ift. regjeringens forslag i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til at salget
av elbiler har vært sterkt økende det siste året, noe som er svært
gledelig. Komiteen er derfor tilfreds med at Transnova vil
prioritere utbygging av ladeinfrastruktur og at det bør utarbeides
en nasjonal strategi for dette. Samtidig vil komiteen påpeke
viktigheten av at bransjen selv nå tar et større ansvar for å tilrettelegge
infrastrukturen i samarbeid med det offentlige.
Komiteen viser til at rammevilkårene
for elbil er fastsatt av Stortinget gjennom klimaforliket og at det
er bred enighet om at insentivordningene for å få flere til å bruke
elbil skal opprettholdes. Komiteen mener det er viktig
å legge forholdene til rette for at flere kan bruke elbil, og i
den sammenheng er utbygging av ladeinfrastruktur viktig. Mye ligger
til rette for økt bruk av elbil de neste årene. Komiteen mener
utviklingen må følges opp av økt utbygging av ladeinfrastruktur.
Komiteen understreker at også
bilbransjen må ta et større ansvar for nødvendig landeinfrastruktur enn
som har vært tilfelle til nå.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi og
finansieringsplan for ladestasjoner og infrastruktur for elbil,
hvor det blant annet kartlegges ansvarsdeling mellom offentlig og
privat sektor.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er derfor glad for ekstrabevilgningen på 40 mill. kroner til dette
formålet gjennom Transnova, som følger av budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sitt alternative budsjettforslag om å bevilge 50 mill. kroner til
nytt statlig tilskuddsprogram for elbil, Transnova.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sitt alternative budsjettforslag om å bevilge 25 mill. kroner til
garantiordning for Nord-Norge-linjen under ny post 75.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Pst. endring 2013/14 |
| | | |
1310 | 673,0 | 681,0 | 1,2 |
Bevilgningen under kap. 1310, post 70, går til
å finansiere drift av regionale flyruter innenlands. Kontrakter
for drift av rutene tildeles etter anbudskonkurranse.
Det er budsjettert med et utbytte fra Avinor
AS på 478 mill. kroner over kap. 5622.
Komiteen slutter seg til forslaget
til bevilgning under kap. 1310 post 70.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å legge til rette for en sikker, miljøvennlig og effektiv luftfart
i alle deler av landet.
Komiteen mener at lufthavner,
tårn og navigasjonsutstyr er grunnleggende infrastruktur på linje med
vei og bane. Komiteen mener det er viktig at Avinor
sikres en økonomi som gir rom for nye store investeringer som terminal
T2 på Oslo Lufthavn, utbygging av terminalfasiliteter på Bergen
Lufthavn, Flesland, utvikling av Trondheim Lufthavn, Værnes samt
andre flyplasser som delvis mangler viktige fasiliteter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil påpeke at det haster med å avklare nødvendig areal for tredje rullebane
ved Oslo Lufthavn.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
peke på at båndleggingsprosessen for areal til tredje rullebane
ved Oslo Lufthavn må gjennomføres på ordinær måte i tråd med plan-
og bygningsloven for å sikre at berørte parter får mulighet til
å bli hørt.
Komiteen viser til at kostnadene
knyttet til security ved norske flyplasser har økt dramatisk de
siste årene, og at kostnadene knyttet til disse myndighetspålagte
kravene pålegges brukerne. Komiteen mener det er
rom for forenklinger på dette området og imøteser tiltak på dette.
Det er derfor med tilfredshet at komiteen nå ser
at regjeringen følger opp EU-kommisjonens regelverk for en enklere,
men sikker kontroll for sivil luftfart.
Komiteen vil vise til forsøkene
med ART «Advanced Remote Tower» som blant annet Avinor tester ut
på Røst og Værøy med styring fra Bodø, som innebærer at et sentralt
kontrollsenter kan erstatte kontrolltårnet på flere små og mellomstore
flyplasser. Dette er en spennende utvikling av teknologi som vil
kunne øke sikkerheten og inntjeningen ved norske flyplasser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener luftfartens og bransjens rammebetingelser må drøftes mer inngående
enn det som har blitt gjort inntil nå, og er fornøyde med at regjeringen
vil vurdere en grundig gjennomgang av norsk luftfartspolitikk.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Pst. endring 2013/14 |
| | | |
1311 | 30,9 | 35,0 | 13,3 |
Bevilgningsforslaget for 2014 gjelder tilskott
til flygeinformasjonstjeneste (AFIS) ved ikke-statlige flyplasser
med rutedrift med 20,0 mill. kroner, driftstilskott til Stord lufthamn,
Sørstokken med 12 mill. kroner og et nytt tilskott til Ørland lufthavn
på 3 mill. kroner.
Komiteen er tilfreds med at det
foreslås en bevilgning på 35 mill. kroner, som er en økning på 4,1 mill.
kroner fra saldert budsjett 2013.
Komiteen er fornøyd med at regjeringen
vil bidra til at tilbudet ved Ørland lufthavn og Stord lufthamn
opprettholdes gjennom driftstilskudd.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Pst. endring 2013/14 |
| | | |
1313 | 189,8 | 194,0 | 2,2 |
4313 | 140,4 | 138,8 | -1,1 |
Økningen under kap. 1313 skal bl.a. dekke kostnader
ved økt tilsynsaktivitet innenfor områdene flyplass og flysikring.
Det legges opp til at den delen av Luftfartstilsynets virksomhet
som kan relateres til tilsynsvirksomhet, skal finansieres ved gebyrer.
Anslaget for gebyrinntekter reduseres med 8 mill. kroner da kostnadene
knyttet til kompetanseheving ikke skal dekkes ved gebyrer.
Komiteen viser til at Luftfartstilsynet
har hovedansvaret for tilsynet med norsk sivil luftfart, og at tilsynet
skal være en aktiv pådriver for sikker og samfunnsnyttig luftfart
i tråd med de overordnede transportpolitiske målsettinger. Komiteen vil
peke på at luftfarten i sin natur er en internasjonal bransje med
internasjonale regler, og er enig i at det er en prioritert oppgave
å påvirke utviklingen av internasjonale regler på luftfartens område,
herunder å delta i internasjonale fora med særlig betydning for
norsk luftfart. Komiteen merker seg at det for 2014
foreslås bevilget 194 mill. kroner til Luftfartstilsynet, en økning
på 4,4 mill. kroner fra saldert budsjett for 2013.
Komiteen slutter seg til forslaget
til bevilgning under kap. 1313.
Komiteen viser til at Luftfartstilsynets
inntekter i all hovedsak kommer fra gebyrer for adgangskontroll
og tilsyn med luftfartøy, luftfartsselskaper, verksteder, lufthavner
mv.
Komiteen merker seg at det for
2014 budsjetteres med 138,8 mill. kroner i inntekter og slutter
seg til forslaget til bevilgning.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Pst. endring 2013/14 |
| | | |
1314 | 62,5 | 63,4 | 1,4 |
Det foreslås bevilget beløp på om lag på samme nivå
som i saldert budsjett 2013.
Komiteen viser til at Statens
havarikommisjon for transport gjennomfører viktige, uavhengige undersøkelser
av ulykker og alvorlige hendelser innenfor luftfart, sjøfart, vei-
og jernbanetrafikk. Komiteen viser til at den kunnskap
og jevnlig evaluering som Statens havarikommisjon bidrar med er en
forutsetning for gode beslutninger knyttet til å forhindre eller
begrense omfanget av fremtidige ulykker og alvorlige hendelser.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Pst. endring 2013/14 |
| | | |
4312 | 444,4 | 444,4 | 0,0 |
Komiteen viser til at utbyggingen
av Oslo lufthavn, Gardermoen, i sin tid ble finansiert gjennom et
lån fra staten til Oslo lufthavn AS og at det årlige avdragsbeløpet
utgjør 444,4 mill. kroner.
Komiteen viser til at post 90
dekker avdrag på lån, og at 90-postene behandles av finanskomiteen utenfor
rammeområdene.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Pst. endring 2013/14 |
| | | |
5619 | 157,8 | 116,3 | -26,3 |
Komiteen viser til at det i henhold
til vilkårene i låneavtalen mellom staten og Oslo Lufthavn AS er lagt
til grunn at renter av statens lån til selskapet vil utgjøre 116,3
mill. kroner i 2014.
Komiteen slutter seg til forslaget
til bevilgning.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Prop. 1 S (2013–2014)
med Tillegg 1 |
| | | |
1320 | 21 037,3 | 22 742,0 | 24 147,55 |
I samsvar med forslagene i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
økes kap. 1320 samlet med 1 405,55 mill. kroner sammenliknet med
Prop. 1 S (2013–2014), derav 400 mill. kroner til post 23 Drift
og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøy, 896 mill. kroner
til post 30 Riksveginvesteringer, 50 mill. kroner til post 36 E16
over Filefjell, 59,6 mill. kroner til post 61 rentekompensasjon
for transporttiltak i fylkene.
Komiteen mener at en godt utbygget
og vedlikeholdt infrastruktur gir enkeltmennesker frihet til å kunne
forflytte seg på en effektiv og trygg måte innenlands og til/fra
utlandet. Infrastrukturen er samtidig viktig for at bedrifter i
hele landet skal være konkurransedyktige. Dette gjelder både ved
at bedriftene lettere kan tiltrekke seg arbeidskraft, og gjennom
reduserte kostnader for å nå markedene.
Komiteen understreker viktigheten
av et godt veinett i Norge. Fornuftig veibygging er god distriktspolitikk,
god bypolitikk og god næringspolitikk. Sikre veier er avgjørende
for å komme videre mot visjonen om null drepte og varig skadde i
trafikken.
Komiteen viser til at en godt
utbygd samferdselsinfrastruktur er en av de viktigste faktorene
for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett
vil det være vanskelig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere
seg og bo rundt omkring i landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at veibygging og veifinansiering i Norge har behov for
gjennomgripende reformer for å oppnå nødvendig fornyelse og modernisering. Flertallet ser
at store prosjekter i lang tid har lidd under manglende helhetstenking, lang
planleggingstid og manglende statlig finansiering.
Flertallet er glad for at regjeringen
ser verdien av å ta i bruk nye utbyggings- og finansieringsmodeller. Flertallet viser
her til regjeringsplattformen hvor regjeringen påpeker at de vil
kunne ta i bruk offentlig–privat samarbeid (OPS) ved større vei-
og jernbaneutbygginger. Flertallet viser videre til
samarbeidsavtalen mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti/Venstre,
hvor man vil etablere et eget utbyggingsselskap som skal løfte flere
veiprosjekter og gjennomføre utbyggingen mer effektivt. Selskapet
er tenkt finansiert ved egenkapital, men kan også ta opp lån med
statsgaranti. Selskapet kan overta utbyggings-, drifts- og finansieringsansvar
for utbygging av store samferdselsprosjekter, og man kan også overdra
eksisterende prosjekter til selskapet. Flertallet mener
dette er et avgjørende strukturelt grep. Det er derfor viktig at
dette arbeidet prioriteres høyt av regjeringen. Flertallet peker
på at rask framdrift er viktig og at selskapsetableringen skjer
slik at man gradvis kan innhente stadig større portefølje av samfunnsøkonomisk
lønnsomme prosjekter og forserer utbygging av disse.
Komiteen ber regjeringen
vurdere ordning med statlig garanti for bompengelån der det kan
bidra til lavere lånerente, og at regjeringen i samarbeid med lokale
myndigheter kan vurdere å endre bompengesatsen og nedbetalingstid.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er fornøyd med at regjeringen nå vil
intensivere planleggingen av nye prosjekter ved å øke bevilgningene,
og at man ved finansieringen av nye veiprosjekter ønsker økt statlig
andel, og reduserte bompengekostnader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener OPS-prosjekter ikke er en fremtidsrettet
og moderne måte å organisere og finansiere samferdselsprosjekter
på. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiets
og Senterpartiets modell for bedre vegbygging innebærer rask og
rasjonell utbygging i offentlig regi, uten de ekstra kostnadene
OPS medfører.
Komiteen viser til at det i forslaget
i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått at posten tilføres 9 347,0 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
registrerer at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre i sin budsjettavtale foreslår å øke bevilgningen på kap. 1320
post 23 for 2014 med 275 mill. kroner utover regjeringen Stoltenberg
II sitt forslag.
Flertallet merker seg at 100
mill. kroner av dette beløpet gjelder dekkelegging, mens 175 mill. kroner
gjelder vedlikehold av tunneler. Flertallet noterer
seg at det samlede bevilgningsforslaget til dekkelegging for 2014
på om lag 1,1 mrd. kroner innebærer at vedlikeholdsetterslepet på
dette området ikke vil øke. Dette er en svært viktig styrking som også
vil bidra til at man kan sikre norske tunneler i tråd med forskrift
som trer i kraft i 2019.
Flertallet er tilfreds med den
viktige økningen til tunnelsikkerhet på 175 mill. kroner utover
regjeringen Stoltenberg IIs forslag. Økt sikkerhet i tunnel bør
prioriteres, og flertallet er derfor fornøyd med
at regjeringen leverer og foreslår økte bevilgninger allerede i
sitt første budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) foreslår å øke bevilgningen til drift og vedlikehold
av riksveger med ytterligere 400 mill. kroner, med 100 mill. kroner
til dekkelegging og 300 mill. kroner til vedlikehold av tunneler. Disse
medlemmer merker seg videre at dette forslaget til økt bevilgning er
redusert med 125 mill. kroner til tunnelvedlikehold som følge av
budsjettavtale mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet,
og Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse medlemmer vil understreke
at man isolert sett støtter regjeringens forslag om å øke bevilgningen
til drift og vedlikehold av riksveger. Likevel finner ikke disse
medlemmer å kunne støtte en slik økning i 2014, grunnet den
økonomiske situasjonen for Norge og ut fra en helhetlig prioritering
av hele statsbudsjettet.
Komiteens medlem fra Venstre vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjettforslag om å redusere
bevilgningen til post 23 med 200 mill. kroner ift. regjeringens
forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), dvs. halvering av foreslått
ekstrabevilgning til veivedlikehold.
Komiteen er bekymret over de
utfordringer man har sett på norske vinterveier knyttet til tungtransport,
og har i den forbindelse merket seg et stadig økende antall hendelser
der trafikantenes sikkerhet har blitt satt i fare på grunn av manglende
kunnskap, uegnede dekk og feillastede vogntog.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ser svært positivt på at regjeringen nå har valgt å ta en aktiv
rolle i å øke både krav og tilrettelegging for en sikrere tungtransport
langs norske vinterveier.
Komiteen er opptatt av at det
sikres en god fremdrift for utviklingen av AutoPASS – elektronisk betaling
av bompenger. Dette systemet bærer med seg en rekke muligheter for
fremtiden og kan sikre gode interoperatible løsninger, effektiv
innkreving og en enklere hverdag for bilistene. Komiteen ønsker
spesielt å påpeke at viktigheten av å få på plass ordningen med
obligatorisk brikke for tunge kjøretøy. I tillegg vil komiteen oppfordre
til at det tilrettelegges bedre for å øke brikkebruken, minske feilbruk
og sikre korrekt lesning av brikkene. Dette vil kunne bidra til
økt effektivitet ved innkreving og være en viktig bidragsyter for
å sikre mest mulig vei for pengene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil effektivisere
bompengeinnkrevingen, slik at størst mulig andel av bompengene går til
infrastruktur, og ikke til administrasjon. Færre bompengeselskap
og samordning av takst- og rabattsystemer er viktige tiltak. Disse
medlemmer vil understreke at obligatorisk brikke i alle
kjøretøy er det tiltaket som vil gi størst effektiviseringsgevinst ved
å redusere innkrevingskostnadene ved bompengedriften. Dette vil
også åpne muligheten for differensiert betaling utfra tid og utslipp. Disse
medlemmer mener derfor at innføring av obligatorisk brikke
i alle kjøretøy må ha høyeste prioritet, også som betalingsform
på fergene.
Komiteen merker seg at det foreslås
bevilget 16 mill. kroner i 2014. Komiteen noterer
seg at midlene vil bli nyttet til tilsyn, FoU-oppgaver og arbeid
med forslag til regelverksendring.
Komiteen merker seg at det for
2014 foreslås bevilget 433 mill. kroner til vederlag til OPS-prosjekter,
og at det i tillegg er lagt til grunn at det skal benyttes 220 mill.
kroner i bompenger. Komiteen slutter seg til forslaget
til bevilgning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil peke på at de aller fleste veiutbyggingsprosjekter under regjeringen Stoltenberg
II har blitt finansiert på avbetaling gjennom låneopptak i hvert
enkelt prosjekts aksjeselskap. Flertallet viser også
til at prosjektene omhandlet i budsjettforslaget også var foreslått
i Stoltenberg II sitt budsjettforslag. Flertallet mener
OPS i mange tilfeller vil være den beste måten å bidra til effektiv utbygging
på, og vil minne om at OPS primært er en kontraktsform og ikke nødvendigvis
bare handler om finansiering. Fordelene med OPS-organisering er raskere
gjennomføring, mer effektiv planlegging og en helhetlig utbygging
der investering og drift blir sett i sammenheng. Flertallet er
mest opptatt av å få på plass en effektiv og fremtidsrettet infrastruktur og
ser derfor positivt på alle bidrag som gjøres tilgjengelig for å
oppnå dette. OPS er en slik viktig samarbeidsform som supplerer
øvrige tiltak godt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener OPS-prosjekter ikke er en fremtidsrettet
og moderne måte å organisere og finansiere samferdselsprosjekter
på. OPS kan sammenlignes med å kjøpe på kreditt, en lånefinansiering
som skal betjenes av framtidige bevilgninger. Disse medlemmer vil
vise til at det i de aller fleste sammenhenger er det dyrere å kjøpe på
avbetaling enn å betale kontant, samt at privat finansiering av
offentlige veianlegg gir større finanskostnader som til syvende
og sist må betales over statlige budsjetter. Disse medlemmer vil derfor
vise til at Arbeiderpartiets og Senterpartiets modell for bedre
vegbygging innebærer rask og rasjonell utbygging i offentlig regi,
uten de ekstra kostnadene OPS medfører.
Komiteen viser til at det er
et mål å utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som
gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere. Dette vil styrke
næringslivets konkurransekraft, bedre bymiljøet og fremme regional
utvikling. Komiteen er samtidig opptatt av å bedre
trafikksikkerheten og utvikle transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene
blir begrenset.
Komiteen viser til at det til
post 30 Riksveginvesteringer gjennom Prop. 1 S (2013–2014) ble foreslått
bevilget 9 764,2 mill. kroner, noe som er en økning på 658,4 mill.
kroner eller 7,2 pst. fra saldert budsjett for 2013. I tillegg viser komiteen til
at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår
en ytterligere bevilgning til riksveginvesteringer på 896 mill.
kroner for 2014, og at total bevilgning til riksveginvesteringer
er foreslått til 10 660,2 mill. kroner. Endelig merker komiteen seg
at det fortsatt er lagt til grunn om lag 8 900 mill. kroner i ekstern
finansiering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er
særdeles fornøyd med at regjeringen øker bevilgningene til planlegging,
noe som tilrettelegger for økt investeringsaktivitet i fremtiden. Flertallet konstaterer
at økningen er nødvendig for å kunne følge opp investeringsprogrammet
i Nasjonal transportplan 2014–2023.
Flertallet vil påpeke viktigheten
av å få på plass et motorveinett som binder sammen de største byene
samt vekstregionene. Flertallet ber derfor regjeringen
prioritere motorveiutbygging og oppgradering av eksisterende motorveier
der det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. En sammenhengende prosjektorganisering
av prosjektene (for eksempel OPS) vil kunne forsere utbyggingen,
samt at nye strukturtiltak vil kunne påvirke kostnadene på prosjektene.
I denne sammenhengen er en helhetlig nasjonal motorveiplan av stor
viktighet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at forslaget til økt bevilgning
gjennom Prop.1 S Tillegg 1 (2013–2014) er redusert med 125 mill.
kroner til tunnelfornying som følge av budsjettavtale mellom regjeringspartiene
Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Venstre vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjettforslag om å redusere
bevilgningen til post 30 med 450 mill. kroner ift. regjeringens
forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), dvs. halvering av forslaget
til ekstrabevilgninger til tunneloppgradering, bompengereduksjon m.m.
Komiteen viser til at det gjennom
Prop. 1 S (2013–2014) foreslås å bevilge 6 338,9 mill. kroner til
store prosjekter i 2014, og at dette gir en oppfølging på 20 pst.
av rammen for første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023.
I tillegg viser komiteen til at det er lagt til grunn
om lag 8 320 mill. kroner i ekstern finansiering. I tillegg merker komiteen seg
at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår
en ytterligere bevilgning på 35 mill. kroner i 2014 til forberedende
arbeider på prosjektet E134 Seljord–Åmot som i sin helhet blir finansiert
med statlige midler.
Komiteen merker seg at det er
prioritert statlige midler til anleggsstart eller forberedelse av
11 større riksvegprosjekter med kostnadsanslag over 100 mill. kroner
i 2014. Komiteen merker seg videre at noen av disse
forutsetter Stortingets tilslutning til finansieringsopplegg.
Komiteen viser også til at det
pågår nærmere utredninger av en rekke større prosjekter. Komiteen registrerer
at regjeringen må vurdere disse prosjektene nærmere, for deretter
å komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Komiteen viser til at det gjennom
Prop. 1 S (2013–2014) foreslås å bevilge 1 909 mill. kroner til tiltak
innenfor programområdene i 2014. I tillegg viser komiteen til
at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår
en ytterligere bevilgning til programområdene på 220 mill. kroner
i 2014, og at total bevilgning til programområdene er foreslått
til 2 109 mill. kroner. Komiteen viser også til at
det gjennom Prop. 1 S (2013–2014) er lagt til grunn om lag 360 mill.
kroner i ekstern finansiering.
Komiteen har merket seg at Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) ikke ga en fordeling av økningen på 220
mill. kroner innenfor programområdene, men at komiteen gjennom spørsmål
i ettertid til Samferdselsdepartementet v/statsråden har fått skriftlig
svar på dette. Komiteen viser til at følgende er
prioritert innenfor programområdene gjennom Prop. 1 S (2013–2014)
og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014):
At det er satt av
3,1 mrd. kroner til bymiljøavtaler i første fireårsperiode, men
at fordelingen av midler vil være et resultat av forhandlinger mellom
de aktuelle kommunene, fylkeskommunene og staten. Komiteen registrerer
at det er en prosess som vil ta noe tid, og det er derfor ikke satt
av midler til oppfølging av slike avtaler i 2014.
At det er foreslått avsatt 438,0 mill.
kroner til utbedringstiltak i 2014, og i tillegg lagt til grunn om
lag 120 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen merker
seg at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og svar
på komiteens spørsmål, ønsker å styrke programområdet med 60 mill.
kroner. Komiteen registrerer at midlene i hovedsak
vil bli benyttet til breddeutvidelse, tiltak i tunneler, utbedring
av kurver og andre mindre oppgraderinger av riksvegnettet. Komiteen merker
seg også at utbedringstiltak må ses i sammen med underposten fornying.
At det foreslås 441,1 mill. kroner til
tiltak for gående og syklende i 2014, og i tillegg lagt til grunn om
lag 150 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen merker
seg at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og svar
på komiteens spørsmål, ønsker å styrke programområdet med 76 mill.
kroner. Komiteen registrerer at midlene i hovedsak
vil bli benyttet til å etablere sammenhengende sykkelvegnett i byer
og tettsteder og utbygging av strekninger tilknyttet skoleveg.
At det foreslås 882,7 mill. kroner til
trafikksikkerhetstiltak i 2014, og i tillegg lagt til grunn om lag
15 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen merker
seg at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og svar
på komiteens spørsmål, ønsker å styrke programområdet med 55 mill.
kroner. Komiteen registrerer at midlene i hovedsak
vil bli benyttet til tiltak for å hindre de alvorligste ulykkene
som møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsel av
gående og syklende.
At det foreslås 73,5 mill. kroner til
miljø- og servicetiltak i 2014, og at det i tillegg er lagt til grunn
om lag 20 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen merker
seg at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og svar
på komiteens spørsmål, ønsker å styrke programområdet med 13 mill.
kroner. Komiteen registrerer at midlene i hovedsak
vil bli benyttet til støyskjermingstiltak og forpliktelser etter
vannforskriften og ivaretakelse av biologisk mangfold.
At det foreslås 73,8 mill. kroner til
kollektivtrafikktiltak og tiltak for universell utforming i 2014,
og at det i tillegg er lagt til grunn om lag 55 mill. kroner i ekstern
finansiering. Komiteen merker seg at regjeringen
gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og svar på komiteens spørsmål,
ønsker å styrke programområdet med 16 mill. kroner. Komiteen registrerer
at midlene i hovedsak vil bli benyttet til å oppgradere holdeplasser
og knutepunkter, i tillegg til bygging av kollektivfelt.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en tiltaksplan
for økt satsing på gang- og sykkelveier for å stimulere til økt
sykling blant barn og unge.»
Komiteen viser for øvrig til
de respektive partiers og fraksjoners generelle merknader under
kapittel 2.2 der det foreslås en omfordeling av 3,5 mill. kroner
fra programområdene under kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer
til kap. 1300 post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.
Komiteen viser til at det gjennom
Prop. 1 S (2013–2014) foreslås 280,0 mill. kroner til fornyingstiltak
i 2014, og at midlene i stor grad vil bli benyttet til tiltak for
å ta igjen forfall i tunneler og for å tilfredsstille krav i tunnelsikkerhets-
og elektroforskriftene. I tillegg viser komiteen til
at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår
en ytterligere bevilgning til fornying på 500 mill. kroner i 2014,
og at også disse midlene bl.a. vil bli benyttet til tiltak for å
ta igjen forfall i tunneler. Komiteen merker seg
at forslag til total bevilgning til fornying er på 780 mill. kroner
i 2014.
Komiteen merker seg videre at
denne bevilgningen også må ses i sammenheng med bevilgningen til
fornying/vedlikehold av tunneler under post 23.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at forslaget til økt bevilgning
gjennom Prop.1 S Tillegg 1 (2013–2014) er redusert med 125 mill.
kroner til tunnelfornying som følge av budsjettavtale mellom regjeringspartiene
Høyre og Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteen viser til at gjennom
Prop. 1 S (2013–2014) foreslås 652,3 mill. kroner til planlegging
og grunnerverv m.m. i 2014. I tillegg viser komiteen til
at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår
en ytterligere bevilgning til planlegging på 141 mill. kroner, og
at total bevilgning til planlegging er foreslått til 793,3 mill.
kroner i 2014.
Komiteen merker seg videre at
det i tillegg gjennom Prop. 1 S (2013–2014) fortsatt er lagt til grunn
om lag 220 mill. kroner i ekstern finansiering.
Komiteen merker seg blant annet
at følgende er prioritert innenfor ikke rutefordelte midler:
At det foreslås
150 mill. kroner til utviklingen av Nasjonale turistveger i 2014.
At det foreslås 185,0 mill. kroner til
Nødkommunikasjon i 2014, og at midlene vil bli benyttet til installering
av nødnett og DAB i riksvegtunneler.
At det foreslås 105,0 mill. kroner til
utskifting av ledningsnett i riksvegtunneler i 2014
Komiteen merker seg at Samferdselsdepartementets
forslag til investeringsprogram for 2014 er basert på prioriteringene
i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan og Stortingets
behandling av meldingen, jf. Innst. 450 S (2012–2013).
Komiteen har merket seg at regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med eventuelle endringer som tidligere
er vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at den nye Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen
har oppnådd betydelige forbedringer i satsingen på vei og bane målt
opp mot budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg II. Disse
medlemmer peker likevel på at de fleste satsinger i dette
budsjettet blir brukt for å kompensere for regjeringen Stoltenberg
II sin manglende oppfølging av den vedtatte NTP. Disse medlemmer mener
dette kommer til syne gjennom at de største satsingene blir tatt
i form av drift, vedlikehold, planlegging og utbedring av tunneler. Disse
medlemmer understreker derfor at planleggingsmidler som
er foreslått økt i budsjettforslaget, er avgjørende for å holde
nødvendig fremdrift i NTP og derfor i liten grad åpner for nye prioriteringer. Disse
medlemmer vil på dette grunnlag vise til sine merknader
og ikke gå ytterligere inn i vurderingen av enkeltprosjekt som rokker
ved oppfølgingen av den vedtatte NTP. Disse medlemmer viser
til at økt satsing på drift og vedlikehold både på vei og bane bør benyttes
der behovene er størst, og vil på denne bakgrunn ikke bidra til
å legge politiske føringer for disponeringen som kan bidra til at
midlene ikke blir brukt så effektivt og målrettet som mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil vise til den nylig vedtatte Nasjonale
transportplan 2014–2023, og de merknader og vedtak som der er knyttet
til omtalen av de ulike transportkorridorene, jf. Innst. 450 S (2012–2013)
og Meld. St. 26 (2012–2013).
Komiteen viser til at korridor 1
er Norges hovedfartsåre for landbasert transport til/fra utlandet, hvor
E6 Riksgrensen/Svinesund–Oslo med tilknytninger utgjør hovedåren.
Korridoren omfatter også rv. 22.
Komiteen viser til at korridor
2 er en viktig transportkorridor, med stor betydning for godstransporten
øst-vest mellom Norge og Sverige. Korridoren omfatter deler av E18
og E16, og har behov for utvikling og oppgradering for å ivareta
en tilfredsstillende standard sett i forhold til utviklingen i trafikkbildet.
Komiteen viser til at korridoren
dekker en befolkningstett kyststripe mellom Oslo og Stavanger, og
at korridoren betjener i alt 16 byer, åtte fylker, og en befolkning
på om lag 2,6 millioner mennesker. Komiteen viser
til at korridor 3 med E18 og E39 er sterkt trafikk- og ulykkesbelastet
og at andelen tungtrafikk ligger langt over gjennomsnittet. En utbygging
av disse til en helhetlig motorvei har stor samfunnsøkonomisk nytte.
Korridor 3 omfatter også riksveier, herunder rv. 41, rv. 23, rv.
509, rv. 510, som alle har utfordringer knyttet til videre oppgradering til
en moderne infrastruktur.
Komiteen påpeker at «ferjefri
E39» har utgangspunkt i Kristiansand, og at E39 er en videreføring
av hovedfartsåren fra kontinentet.
Komiteen vil påpeke at E18 gjennom
Asker og Bærum er en viktig del av korridor 3 og må planlegges som
en helhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet ber regjeringen foreta en vurdering
om E18 Vestkorridoren kan gjennomføres som et OPS-prosjekt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener OPS-prosjekter ikke er en fremtidsrettet
og moderne måte å organisere og finansiere samferdselsprosjekter
på. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiets
og Senterpartiets modell for bedre vegbygging innebærer rask og
rasjonell utbygging i offentlig regi, uten de ekstra kostnadene
OPS medfører.
Komiteen viser til at korridor
4 er den sentrale ferdselsåren langs kysten i Sør-Norge og at korridoren
omfatter de tre største storbyområdene utenom Oslo: Stavanger, Bergen
og Trondheim. Korridoren knytter sammen områder med sterkt eksportrettet
og transportkrevende næringsliv som er avhengig av denne og andre
transportkorridorer for å nå frem til sine markeder i utlandet.
Komiteen peker på at som et resultat
av tidligere års manglende prioritering står nå korridor 4 med E39,
rv. 9, rv. 13 og sidearmer E16 og rv. 7 overfor en rekke uløste
oppgaver knyttet til skredfare, trafikkulykker og avlastningsruter.
I korridor 4 vil komiteen trekke
frem E39, som binder sammen seks fylker og med en befolkning på
om lag 1,8 millioner mennesker. Komiteen vil understreke
viktigheten av en raskest mulig realisering av ferjefri E39, en
utbygging som vil styrke et allsidig og bredt næringsliv, og som
kan realisere potensialet som finnes ved å utvide bo- og arbeidsregioner.
Komiteen vil poengtere at det
er særdeles viktig å tilrettelegge for raske og gode beslutningsprosesser
knyttet til trasévalg, KVU-behandling og disponering av planleggingsmidler.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet vil understreke at det er viktig at planleggingsarbeidet
på parsellen Bjørset–Skei i Sogn og Fjordane ikkje stoppar opp.
Desse medlemene viser til at
det er god framdrift på parsellen Bjørset–Skei. Desse medlemene meiner
difor at det er viktig at dette vert følgt opp med planleggingsmidlar
slik at framdrifta kan haldast i tråd med Nasjonal transportplan.
Komiteen peker på at korridor
5 med E134, E16, rv. 36 og rv. 41 bidrar til å knytte Østlandet, Vestlandet
og Sørlandet sammen. Komiteen mener at flere av parsellene
ikke oppfyller det man burde kunne vente av en rute i europaveinettet,
og at det må tilstrebes å finne løsninger som vil gjøre disse ferdselsårene
trafikk-, ras- og vintersikre og at de oppgraderes til hensiktsmessige
transportkorridorer på sikt.
Komiteen vil påpeke at E6 er
en svært viktig transportkorridor nord-sør i Norge, som bør ha motorveistandard
der dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt, samtidig som rv. 15, E136
og rv. 70 er viktige sidearmer som gjør dette til den dominerende
eksportveien for viktige næringsklynger på Nord-Vestlandet og i
Trøndelag. Korridoren omfatter også rv. 3 Østerdalen, som er en
viktig avlastningsvei for E6.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er av den oppfatning at denne korridoren i større grad må bygges
ut helhetlig og med andre former for organisering, for eksempel
ved bruk av veiselskap og OPS.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener OPS-prosjekter ikke er en fremtidsrettet
og moderne måte å organisere og finansiere samferdselsprosjekter
på. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiets
og Senterpartiets modell for bedre vegbygging innebærer rask og
rasjonell utbygging i offentlig regi, uten de ekstra kostnadene
OPS medfører.
Komiteen vil påpeke at korridor
7 er en transportkorridor mellom Nord-Norge og Sør-Norge, med utenlandsforbindelser
fra Trøndelag mot Sverige (E14 og Meråkerbanen) og i Nordland (E12).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er av den oppfatning at denne korridoren i større grad må bygges
ut helhetlig og med andre former for organisering, for eksempel
ved bruk av veiselskap og OPS.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener OPS-prosjekter ikke er en fremtidsrettet
og moderne måte å organisere og finansiere samferdselsprosjekter
på. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiets
og Senterpartiets modell for bedre vegbygging innebærer rask og
rasjonell utbygging i offentlig regi, uten de ekstra kostnadene
OPS medfører.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Solberg har trukket tilbake Prop. 201 S (2012–2013)
Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Korgen–Bolna i Hemnes
og Rana kommunar (E6 Helgeland nord) i Nordland. Disse medlemmer imøteser
en rask avklaring av hvordan E6 på Helgeland skal utbygges og finansieres. Store
deler av denne veistrekningen har lav standard og er ulykkesbelastet. Disse
medlemmer mener at det derfor er svært viktig at tidstapet
for utbygging blir minst mulig.
Komiteen viser til at korridor
8 har stor betydning for næringslivet i Nord-Norge, med tilknytning mot
det svenske og finske vei- og jernbanenettet (E8 og E10, samt Ofotbanen),
og mot det russiske veinettet (E105).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er av den oppfatning at denne korridoren i større grad må bygges
ut helhetlig og med andre former for organisering, for eksempel
ved bruk av veiselskap og OPS.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener OPS-prosjekter ikke er en fremtidsrettet
og moderne måte å organisere og finansiere samferdselsprosjekter
på. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiets
og Senterpartiets modell for bedre vegbygging innebærer rask og
rasjonell utbygging i offentlig regi, uten de ekstra kostnadene
OPS medfører.
Komiteen viser til at det foreslås
bevilget 1 150 mill. kroner til skredsikringstiltak på riksvegnettet
i 2014. Dette gir en oppfølging på 30,9 pst. av rammen for første
fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023. I tillegg er
det lagt til grunn om lag 100 mill. kroner i ekstern finansiering.
Følgende større riksvegprosjekter med kostnad over 100 mill. kroner
ventes åpnet for trafikk i 2014:
E136 Vågstrandtunellen
i Møre og Romsdal
Rv. 70 Oppdølstranda i Møre og Romsdal
E10 Solbjørnneset–Hamnøy i Nordland
E10 Trældal–Leirvik i Nordland.
Komiteen viser videre til at
aktivitetsnivået ved inngangen av 2014 er svært høyt. Med foreslått bevilgning
vil allerede igangsatte prosjekter kunne drives rasjonelt. I tillegg
legges det opp til anleggsstart i 2014 med statlige midler på prosjektet
E6 Indre Nordnes–Skardalen i Troms. Med forbehold om Stortinget
tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging,
kan det bli mulighet for anleggsstart på prosjektet rv. 13 Joberget
i Hordaland med bompenger i 2014.
Komiteen slutter seg til prioriteringen
av rask gjennomføring av viktige skredsikringsprosjekt som dette.
Komiteen vil påpeke at man står
overfor store utfordringer knyttet til skredsikring og at det dessverre
vil ta tid å ta igjen etterslepet og få realisering av alle nødvendige
skredsikringsprosjekter. Komiteen er glad for at
regjeringen også ønsker å se på de teknologiske mulighetene som
ligger i bruk av IKT/ITS innen samferdsel. Komiteen vil
da oppfordre til at dette også vurderes knyttet til skredsikring
som ved bruk av for eksempel georadar i kombinasjon med varsling.
Komiteen vil samtidig peke på
at det bør etterstrebes å finne gode løsninger som bidrar til en
lavest mulig bompengeandel i alle skredsikringsprosjekter.
Komiteen støtter regjeringens
forslag.
Komiteen viser til regjeringens
forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) der kap. 1320 post 36
for 2014 økes med ytterligere 50 mill. kroner for prosjektet E16
Varpe bru–Smedalsosen i Oppland og Sogn og Fjordane. Komiteen merker
seg at det med økningen da foreslås til sammen 200 mill. kroner
til prosjektet i 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er fornøyd med at ekstrabevilgningen vil kunne
bidra til raskere prosjektering, planlegging og gjennomføring, noe
som vil redusere kostnader på lang sikt.
Komiteens medlem fra Venstre vil vise
til sitt alternative budsjettforslag om å redusere bevilgningen
til post 36 med 427 mill. kroner ift. regjeringens forslag i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen støtter regjeringens
forslag.
Komiteen noterer seg at regjeringen
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) øker forslaget til bevilgning på
kap. 1320 post 61 for 2014 med 59,6 mill. kroner. Komiteen merker
seg at regjeringen nå foreslår at rentekompensasjonsordningen for
fylkesveger videreføres. Dette er en svært viktig styrking av fylkesveiene.
Komiteen merker seg at det er
foreslått en låneramme i 2014 på 2 mrd. kroner.
Komiteen viser til vedlagte brev
fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til Stortingets presidentskap,
datert 20. november 2013, der det vises til at det ved en inkurie
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ikke er foreslått en fullmakt
om å gi tilsagn om rentekompensasjon innenfor den nye lånerammen om
budsjettet for 2014 under vegformål.
Komiteen foreslår derfor:
«Investeringsramme for transporttiltak i fylkene
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2014 kan gi tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme
på 2 000 mill. kroner over kap. 1320 Statens vegvesen, post 61 Rentekompensasjon
for transporttiltak i fylkene.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
noterer seg at mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet i posisjon
valgte å avslutte rentekompensasjonsordningen, foreslås den nå gjeninnført
på nivå med det Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen har foreslått.
Det er gledelig at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har forstått
viktigheten av å videreføre rentekompensasjonsordningen og nå ønsker
å støtte regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil vise til sitt alternative forslag om
å styrke rentekompensasjonsordningen for fylkesveger med 60 mill.
kroner i 2014, noe som er en ytterligere forbedring og økning sammenliknet
med regjeringens forslag, ettersom disse medlemmer ikke
legger en ytterligere økning i normrenten utover regjeringen Stoltenberg
IIs forslag til grunn.
Komiteen viser til at det foreslås
bevilget 564 mill. kroner i 2014 på post 62 Skredsikring fylkesveger.
Dette gir en oppfølging på 21,5 pst, av rammen for første fireårsperiode
av Nasjonal transportplan 2014–2023. Statlige midler til skredsikringstiltak
på fylkesvegnettet tildeles som tilskudd til fylkeskommunene. Dette
innebærer at fylkeskommunene vil være ansvarlig for finansieringen
av de prosjektene som tilskuddet bidrar til, inkludert kostnadsøkninger. Komiteen viser
videre til at Samferdselsdepartementet arbeider med å fastsette
et tilskuddsprogram for 2014–2017, der fylkesfordelingen fastsettes. Komiteen slutter
seg til den foreslåtte bevilgningen på post 62.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til bevilgning.
Komiteen registrerer at tilbudet
i mange riksvegfergesamband ikke alltid er tilstrekkelig tilpasset trafikkutviklingen. Komiteen peker
på at riksvegfergene er en del av veinettet. Utvidet åpningstid
og økt frekvens på aktuelle strekninger er derfor et viktig bidrag
til et godt tilbud. Komiteen mener dette bør være
et prioritert område de kommende årene. Det er et mål at fergesamband
innenfor transportkorridorene skal korrespondere best mulig.
Komiteen er fornøyd med at det
arbeides videre med å utvikle AutoPASS-løsning for ferger.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet vil i påvente av innføring av AutoPASS-løysing
på ferjene, be om ei harmonisering av dagens rabattsystem for ferjetakstar,
der næringstransporten med det brukarvenlege «Storbrukarkortet»
har 20 pst. lågare rabatt enn «Verdikortet».
Desse medlemene vil også med
bakgrunn i innspel frå dei maritime aktørane i budsjetthøyringa be
om at Samferdselsdepartementet tek naudsynte grep for at det ved
anbodsinnhenting blir stilt krav om at også fylkesvegferjesambanda
skal ha lærlingeplassar. Desse medlemene ser det
som svært viktig å sikra rekruttering av norsk ungdom til dei maritime
næringane, og lærlingeplassar i ferjedrifta vil vera eit godt bidrag
i så måte.
Komiteen registrerer at beredskaps-
og reserveferger i mange tilfeller ikke har tilstrekkelig kapasitet
og ikke er tilgjengelig raskt nok i kritiske situasjoner. Fergene
er en del av veinettet og lengre opphold eller redusert kapasitet
påfører de reisende og næringslivet uforholdsmessige kostnader og
problemer. Dette er en problemstilling det er naturlig at regjeringen
arbeider videre med for å styrke beredskapen i slike situasjoner.
Komiteen vil understreke at dette
arbeidet også må skje i samarbeid med fylkeskommunene.
Komiteen har merka seg dei utfordringane skogbruksnæringa
langs kysten står overfor, der bruken av større skip aktualiserer
behovet for tømmerkaier med større djupne og større lagringskapasitet på
land.
Komiteen vil ut i frå dette be
om at ferjekaier som blir nedlagde som følgje av ferjeavløysingsprosjekt,
blir vurderte brukt som tømmerkaiar der djupne- og arealforhold
ligg til rette for det. Dette må gjelda ferjekaier der ein ikkje
kjem i konflikt med kravet om beredskapskai.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Pst. endring 2013/14 |
| | | |
4320 | 505,1 | 522,8 | 3,5 |
Inntektskapitlet består av salgsinntekter, diverse gebyrer
og refusjoner fra forsikringsselskaper. Det foreslås at merinntekstfullmaktene
for de aktuelle postene under kapitlet videreføres.
Komiteen er kjent med at det
er usikkerhet knyttet til inntektene. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag til bevilgning, inkludert merinntektsfullmakten.
Komiteen understreker viktigheten
av at Statens vegvesens gebyrer er kostnadsriktige. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag til bevilgning, inkludert merinntektsfullmakten.
Komiteen er innforstått med at
det er vanskelig å anslå omfanget av forsikringsskader og at dette kan
variere fra år til år. Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til bevilgning, inkludert merinntektsfullmakten.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Pst. endring 2013/14 |
| | | |
4322 | 25,0 | 25,0 | 0,0 |
5624 | 32,0 | 30,0 | -6,3 |
Utbyggingen av Svinesundsforbindelsen er finansiert
ved statlige lån, og Svinesundsforbindelsen AS skal betale avdrag
(jf. kap. 4322 post 90) og renter (jf. kap. 5624 post 80) på det
statlige lånet.
Komiteen viser til at 90-poster
behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdet. Komiteen vil
be regjeringen vurdere om rentemarginen på det statlige lånet er
riktig sammenlignet med andre lån med statlig garanti.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Pst. endring 2013/14 |
| | | |
1330 | 1 532,8 | 1 786,6 | 16,6 |
Bevilgningen er foreslått fordelt med 78,6 mill. kroner
på post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, 945,3 mill.
kroner på post 61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport
mv. i byområdene og videre 763 mill. kroner på post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester
på strekningen Bergen–Kirkenes til å videreføre avtalen mellom Samferdselsdepartementet
og Hurtigruten ASA for kystruta Bergen–Kirkenes.
Komiteen ser positivt på at ordningen
videreføres. Det er viktig å gjøre hele reisekjeden universelt utformet. Komiteen har
merket seg at Transportøkonomisk institutt i sin evalueringsrapport
(TØI-rapport 1235/2012) konkluderer med at tiltakene virker, og
at tiltakene har blitt positivt mottatt av alle brukergrupper.
Komiteen mener god kollektivtransport
er viktig for bosettingen i hele landet.
Komiteens flertall, medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at behovet for nye kollektivtiltak er størst i områder med
konsentrert bebyggelse. Tilskuddsordningen «Kollektivtransport i
distriktene» (KID) er en relativ ny ordning og det er usikkert om
måloppnåelsen er god nok. Flertallet mener derfor
det er naturlig at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2015 vurderer om det finnes andre mer målrettede og effektive innretninger
for å styrke samferdselstiltakene i distriktene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil følge opp målsettingene i NTP og klimaforliket
om økt kollektivsatsing for å oppnå mer klimavennlig og effektiv persontransport
over hele landet. Disse medlemmer vil presisere at
behovet for kollektivtransport må finne sin løsning i alle kanter
av landet selv om behovene åpenbart er størst og lettest å organisere
i de mest befolkningstette områdene. Disse medlemmer vil
holde fram de gode erfaringene med tilskuddsordningen (KID) som
har utviklet nye og forbedrede modeller for kollektivtilbud i områder
med mer spredt bosetting. Disse medlemmer mener det
vil være helt feil å avvikle en ordning som stimulerer til økt samarbeid
mellom forvaltningsnivåer og transportaktører, nettopp for å gjøre
kollektivtransporten i distriktene mer effektiv, mer klimavennlig og
gi et bedre tilbud for de reisende.
Komiteen er enig i at ekspressbussrutene
er en viktig del av kollektivtilbudet i distriktene. Komiteen er
tilfreds med at det fra 2013 er det lagt opp til at tilskuddsordningen
også kan benyttes for bedre samordning mellom lokal kollektivtransport
og regionale ekspressbussruter.
Komiteen er godt fornøyd med
at forsøket rettet mot TT-brukerne med særlige behov videreføres ut
2014. Komiteen har merket seg at målet er å gi tilbud
til TT-brukere med særlige behov, samt å få økt kunnskap om organisering
og kostnader knyttet til dette. Komiteen ser fram
til evalueringen av forsøket.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å få på plass en nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering. Komiteen slutter
seg til målet om å gi kollektivkundene mulighet til å planlegge
og betale for sine reiser sammenhengende fra dør til dør. Komiteen imøteser
at en felles rutedatabase for kollektivtransporten kommer i operativ
drift neste år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det er et mål for regjeringen å øke det statlige bidraget
til viktige kollektivsatsinger opp til 50 pst. Det er avgjørende
at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter i norske
byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen
på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsingen
på kollektivtrafikk. Flertallet peker på at dette
først og fremst bør skje i de fire store byene, der utfordringene
er størst. Flertallet peker på at eierne av denne
infrastrukturen tar lederrollen i dette arbeidet, og at staten følger
opp med tett dialog for å oppnå resultater.
Komiteen er tilfreds med at regjeringen
oppfyller målene i NTP når det gjelder belønningsordningen. Det
foreslås bevilget 945,3 mill. kroner i 2014 som er i samsvar med
gjennomsnittet i perioden for Nasjonal transportplan 2014–2023.
Det åpnes også for å utvide avtaleperioden til 8–10 år, samtidig som
kriteriene for tildeling endres i tråd med klimaforliket.
Komiteen har merket seg at det
i Prop. 1 S (2013–2014) ikke er satt av midler til bymiljøavtaler. Dette
begrunnes med at det vil ta noe tid å forhandle frem de første avtalene,
slik at det ikke vil være behov for å avsette midler til dette i
2014. Komiteen påpeker behovet for en samordning
av disse to avtalene, slik at det ikke opprettes to ulike avtaleregimer med
samme innretning og intensjon. Ved inngåelse av nye avtaler må det
legges til grunn at avtaleordningen kan samordnes dersom det vurderes
som hensiktsmessig av partene. Komiteen er opptatt
av å videreutvikle disse ordningene slik at man oppnår mest mulig
effektive resultater.
Komiteens medlem fra Venstre vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen
til post 61 med 304,7 mill. kroner ift. regjeringens forslag i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en belønningsordning
for gang- og sykkelveier og komme tilbake til Stortinget med en
egen sak om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.»
Komiteens medlem fra Venstre vil vise
til sitt alternative budsjettforslag om å bevilge 100 mill. kroner
til belønningsordning for sykkel under ny post 63.
Komiteen vil peika på kor viktig
det er med eit godt sjøtransporttilbod på strekninga Bergen–Kirkenes,
og merkar seg at det er foreslått ei løyving på 763 mill. kroner
til kjøp av sjøtransporttenester på strekninga i 2014. Komiteen sluttar
seg til forslaget til løyving.
I Prop. S 1 Tillegg 1 (2013–2014) foreslår regjeringen
en bevilging på 20 mrd. kroner på nytt kap. 1331 Infrastrukturfond,
post 95 Innskudd av fondskapital.
Komiteen viser til at 90-poster
behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Prop. 1 S (2013–2014)
med Tillegg 1 |
| | | |
1350 | 11 372,7 | 15 577,8 | 15 677,8 |
4350 | 654,6 | 693,0 | 693,0 |
I samsvar med forslagene i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
foreslås kap. 1350 samlet økt med 100 mill. kroner sammenliknet
med Prop. 1 S (2013–2014), jf. post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant-
og kjøretøytilsyn m.m.
Komiteen viser til at hovedmålene
for jernbanepolitikken er trukket opp i Meld. St. 26 (2012–2013),
jf. Innst. 450 S (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Komiteen vil
vise til at dette innebærer at man fortsatt arbeider for at jernbanen skal
være en miljøvennlig og god transportløsning for både personer og
gods, og at sikkerhet og forbedring av driftsstabiliteten i togtrafikken
er prioritert i planperioden.
Komiteen viser til at jernbanen
har vært ett av hovedsatsingsområdene de siste årene med en kraftig økning
i bevilgningene. Komiteen vil videre vise til at
denne satsingen må ses i sammenheng med stor befolkningsvekst i
de store byområdene og behovet for å vri mer av persontransporten
over på kollektivtransport.
Komiteen merker seg at det gjennom
Prop. 1 S (2013–2014) ble foreslått bevilget totalt 15 577,8 mill.
kroner til Jernbaneverket i 2014, og at dette forslaget innebærer
en økning på 37 pst. fra saldert budsjett i 2013. I tillegg merker komiteen seg
at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår
en ytterligere bevilgning på 100 mill. kroner til drift og vedlikehold
av jernbaneinfrastrukturen, slik at forslag til total bevilgning
til Jernbaneverket i 2014 nå er på 15 677,8 mill. kroner, noe som
innebærer en total økning på nær 38 pst. fra saldert budsjett 2013.
Komiteen merker seg at prioriteringene
i budsjettforslaget for 2014 er basert på hovedmål og prioriteringer
som er fastlagt i Meld. St. 26 (2012–2013), jf. Innst. 450 S (2012–2013)
Nasjonal transportplan 2014–2023, og at Samferdselsdepartementet
for 2014 prioriterer framdriften for følgende prosjekter:
Nytt og bedre togtilbud
på Østlandsområdet – Infrastrukturtiltak knyttet til ruteomleggingen
og innfasing av nye tog
Dobbeltspor Langset–Kleverud – Fellesprosjektet
Dovrebanen–E6
Dobbeltspor Holm–Holmestrand–Nykirke
Dobbeltspor Farriseidet–Porsgrunn
Follobanen – forberedende arbeider med
tilrettelegging for byggestart
Modernisering og elektrifisering av Trønder-/Meråkerbanen
Vossebanen (Ulriken tunnel)
Modernisering av Østfoldbanens østre linje
med bygging av ERTMS-signalsystem og oppgradering av stasjoner.
I tillegg merker komiteen seg
at det er satt av midler til å videreføre av investeringstiltak
innenfor programområdene sikkerhet, kapasitetsøkende tiltak, samt
stasjoner og knutepunkter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil påpeke at det er en historisk stor satsing på jernbane i det
felles budsjettforslaget for 2014, og at det nå er over gjennomsnittet for
de fire første årene i Nasjonal transportplan.
Flertallet vil spesielt peke
på betydningen av at det settes av ekstra midler til vedlikehold
både for inneværende år med 150 mill. kroner og for til sammen 500
mill. kroner i 2014. Flertallet vil peke på at det
fortsatt vil være et stort etterslep både når det gjelder vedlikehold
og investeringer. Flertallet imøteser derfor at regjeringen
gjennomfører nødvendige endringer i Jernbaneverket slik at Jernbaneverket
settes i stand til å løse sine oppgaver på en effektiv og forutsigbar
måte, og at dette skjer parallelt med en nødvendig økning i bevilgningene
Flertallet vil spesielt peke
på viktigheten av at det nå settes av ytterligere 100 mill. kroner
til planlegging av InterCity-trianglet.
Flertallet støtter anmodningen
om at regjeringen planlegger InterCity som ett prosjekt helt fram
til Lillehammer, Skien og Halden.
Flertallet vil i denne sammenheng
også påpeke behovet for er nært samarbeid om infrastrukturutbygging
over landegrensene, og vil be regjeringen ta en lederrolle i et
nordisk perspektiv. Flertallet støtter derfor at
regjeringen vurderer å starte planleggingen videre mot Gøteborg.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at jernbanen skal være et konkurransedyktig
alternativ for både passasjerer og gods. Disse medlemmer mener
at den beste løsningen vil være at ansvaret for linjen overføres
til et selvstendig prosjektselskap, eventuelt samarbeid med private,
og ber derfor regjeringen vurdere dette i sitt videre arbeid.
Disse medlemmer vil be regjeringen
gjennomgå kjøreavgiften på jernbanen med sikte på å kartlegge for
å gjennomgå en konkurransenøytral infrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil vise til at en god og effektiv jernbanestruktur
er vesentlig for å utvikle et moderne og fremtidsrettet transportsystem. Disse
medlemmer vil også vise til at jernbanen har vært ett av
hovedsatsingsområdene til den rødgrønne Stoltenberg II-regjeringen
de siste årene, med en femdobling av jernbaneinvesteringene fra
om lag 2 mrd. kroner i 2005 til om lag 10 mrd. kroner i 2014. Disse
medlemmer vil understreke behovet for en fortsatt satsing
for at jernbanen skal være en miljøvennlig og god transportløsning
for både personer og gods. Disse medlemmer vil også
vise til at for å nå målene i klimaforliket må jernbanens fortrinn
utnyttes, og at dette innebærer at jernbanens kapasitet må økes
betydelig både for persontransport og gods. Dette vil blant annet
innebære tiltak for å elektrifisere de strekninger som ikke er elektrifisert,
for å bidra til godsoverføring fra veg til bane
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til behov for reformer i hele transportsektoren. Flertallet viser
til at Sundvolden-erklæringen er offensiv for å reformere både vei-
og banepolitikken. Flertallet imøteser viktig reformarbeid
på jernbanesektoren. Flertallet peker på økt konkurranse
som en effektiv måte å bedre driften på jernbanen. Flertallet peker
på at regjeringen i tilleggsproposisjonen varsler oppstart av arbeidet
med et veiselskap i 2014, og mener dette kan legge grunnlaget for
etablering av tilsvarende selskap for jernbanen på et senere tidspunkt.
Komiteen merker seg at forslaget
til drift og vedlikehold, inkludert forslaget i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014), er på 5 656,9 mill. kroner i 2014, og at dette forslaget
innebærer en økning på 9 pst. fra saldert budsjett 2013.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil vise til sitt alternative budsjettforslag
om å øke bevilgning til jernbanevedlikehold med 500 mill. kroner
og planlegging av InterCity-strekninger med 100 mill. kroner ift.
regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen
til post 23 med 1 900 mill. kroner ift. regjeringens forslag i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen merker seg at forslaget
til drift og vedlikehold av Gardermobanen er på 112,4 mill. kroner
i 2014, og at dette forslaget innebærer en økning på 14,7 pst. fra
saldert budsjett 2013.
Komiteen merker seg at forslag
til investeringer i linjen (post 30) er på 8 559,5 mill. kroner
i 2014, og at dette forslaget innebærer en økning på 3 298,5 mill.
kroner eller 62,7 pst. fra saldert budsjett 2013.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil vise til sitt alternative budsjettforslag
om å øke bevilgningen til planlegging av InterCity-strekninger med
100 mill. kroner ift. regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Disse medlemmer vil også understreke
viktigheten av at regjeringen følger opp alle planlagte jernbaneprosjekter
i henhold til Nasjonal transportplan 2014–2023.
Komiteens medlem fra Venstre vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen
til post 30 med 150 mill. kroner ift. regjeringens forslag i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) til planlegging av InterCity, Bergensbanen,
Kongsvingerbanen og Stavanger–Egersund.
Komiteen vil også understreke
at videre planlegging av Ringeriksbanen må gjennomføres som en del
av, og på bakgrunn av, den økte bevilgningen til planlegging av
InterCity-strekninger. Komiteen forutsetter at Ringeriksbanen
planlegges slik at beslutning om oppstart av prosjektet kan tas
ved rullering av neste Nasjonal transportplan, med sikte på anleggsstart
i 2018.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til Innst. 450 S (2012–2013) Nasjonal
transportplan hvor det ble understreket betydningen av at det samlede
elektrifiserings- og moderniseringsprosjektet på Trønder- og Meråkerbanen
igangsettes så raskt som mulig. Det ble understreket at utbyggingen
av dobbeltspor Hell–Værnes og elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen
må ses på som et samordnet prosjekt.
Disse medlemmer vil påpeke behovet
for at modernisering og elektrifiseringen skjer som en sammenhengende
utbygging. Dobbeltspor Hell–Værnes må anses å være den første delen
av en slik sammenhengende utbygging. Disse medlemmer er kjent
med at fylkeskommunene i Trøndelag er villige til å forskuttere
investeringsmidler for å få på plass elektrifisering raskest mulig
og er positive til at dette kan gjennomføres. Videre ber disse
medlemmer om at hele prosjektet legges inn under ordningen
med finansiering og organisering av særskilt prioriterte prosjekt
og legges fram for Stortinget så snart som mulig.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Innst. 450 S (2012–2013) der ordningen «prioriterte prosjekt»
og hvilke prosjekt som anbefales gjennomført etter ordningen, omtales. Disse
medlemmer ber om at Samferdselsdepartementet orienterer
Stortinget om framdriften i de enkelte prosjekt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Nordlandsbanen fra Trondheim
S til Bodø er viktig for både person- og godstrafikk. Disse
medlemmer mener det er svært viktig for gruvevirksomheten
ved Rana gruver i Rana at utbyggingstiltak som muliggjør heving
til 30 tonns aksellast på den malmførende strekningen Ørtfjell–Mo
i Rana kommer raskt på plass. Disse medlemmer ber
Jernbaneverket bidra til tiltak som øker godskapasiteten og styrking
av matingen av gods inn på Nordlandsbanen. Videre ber disse
medlemmer om at transportbehov for mulige bergverksinitiativ
på strekningen kartlegges i god tid før rulleringen av Nasjonal
transportplan.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til Innst. 450 S (2014–2023) NTP
der det er satt av 1,6 mrd. kroner til forlengelse av og bygging
av nye kryssingsspor og tiltak for å øke kapasiteten i banestrømforsyningen
på Ofotbanen. Tiltakene vil øke kapasiteten fra dagens 18 til 27
tog i hver retning. Disse medlemmer viser til at
dette følges opp i Prop. 1 S (2013–2014) med investeringer til kapasitetsøkende
tiltak som flere kryssingsspor og forsterket strømtilførsel. Disse
medlemmer mener videre at det er viktig å holde framdriften
oppe i det videre arbeidet, slik at kapasitetsøkningen raskt kan
komme på plass.
Komiteen merker seg at forslaget
til nytt dobbeltspor Oslo–Ski (Follobanen) er på 1 349 mill. kroner
i 2014, og at disse midlene skal benyttes til prosjektering, grunnerverv,
forberedende anleggsarbeider, samt å bygge hensettingskapasitet
ved Ski stasjon.
Etter komiteens oppfatning er
det svært viktig at en holder framdriften på Follobanen, slik at
den kan realiseres raskest mulig. Follobanen er helt sentral i InterCity-satsingen
på Østlandet.
Komiteen merker seg at det er
foreslått budsjetterte inntekter på 693 mill. kroner for Jernbaneverket
i 2014.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Pst. endring 2013/14 |
| | | |
1351 | 2 516,7 | 2 921,3 | 16,1 |
Den foreslåtte økningen på 125,7 mill. kroner
fra saldert budsjett for 2013 henger i stor grad sammen med en gradvis
innføring av nye tog og ny grunnrutemodell på Østlandet fra desember
2014. I tillegg til å dekke togtilbudet fra NSB AS omfatter bevilgningen
persontransporttjenester på Gjøvikbanen, Bratsbergbanen, Ofotbanen
og på strekningen Oslo–Karlstad–Stockholm.
Komiteen mener en robust og moderne
infrastruktur er viktig for å binde landet sammen og gjøre hverdagen
enklere for reisende. Togtilbudet er en viktig del av transportsystemet.
Det er derfor nødvendig med et jernbanesystem som kan klare å takle den
ventede veksten i transportbehov fremover, særlig i tett befolkede
områder.
Komiteen mener det er viktig
at økte ressurser til jernbanen fører til økt utbyggingstakt, flere
vedlikeholdsforbedringer, økt kapasitet og et mer punktlig togtilbud
til befolkningen. Et punktlig transporttilbud med høy komfort er
ønsket av de reisende. Når kvaliteten heves, vil både antallet reisende
og trafikkinntektene øke.
Komiteen mener at et høyt nivå
på statlig kjøp av persontransport med tog er nødvendig for å tilby befolkningen
et godt og universelt utformet kollektivtilbud, og for å redusere
trengselsproblemene i byområder.
Komiteen viser til at det foreslås
bevilget 3 047 mill. kroner til statlig kjøp av persontransport med
tog i 2014, og at dette er en økning på om lag 125,7 mill. kroner
eller 4,3 pst. fra saldert budsjett 2013. Komiteen merker
seg at økningen i hovedsak har sammenheng med Samferdselsdepartementets
trafikkavtale med NSB for perioden 2012–2017, herunder innføring
av ny grunnrutemodell og innfasing av nytt togmateriell, samt kompensasjon
for økt CO2 -avgift.
Komiteen har merket seg at NSB
opplever en sterk vekst i antall reisende. Dette medfører at det
er behov for mer nytt togmateriell.
Komiteen vil påpeke at det er
et stort behov for å samordne jernbanetransporten med øvrig kollektivtransport.
Dette samordningsbehovet er spesielt stort i og rundt de store byene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener derfor at det må legges til rette for økt konkurranse også
for persontransport med jernbanen. Flertallet vil
peke på de gode erfaringene en har fra driften av Gjøvikbanen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er kjent med at leveransen av nytt signalanlegg
på Høvik stasjon på Drammensbanen er forsinket og at dette får konsekvenser
for togtrafikken i Oslo-området ved at siste del av den nye grunnrutemodellen
ikke kan iverksettes fra desember 2014 som planlagt.
Disse medlemmer forutsetter at
departementet i dialog med NSB og øvrige aktører i kollektivtrafikken
i Oslo-området iverksetter nødvendige tiltak i tiden frem til ny
grunnrutemodell er fullt innført slik at de reisende kan tilbys
et godt kollektivtilbud.
Disse medlemmer vil også vise
til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2013 der komitéflertallet
uttalte:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til NSBs planer om å styrke
regiontogtilbudet på Sørlandsbanen med en planlagt rutemodell med
to timers ruter Stavanger – Kristiansand – Oslo. Dette er en positiv
forbedring av persontogtilbudet som vil styrke togtilbudet på strekningene.
Flertallet
viser til at det i forbindelse med denne ruteomleggingen er planer
om å ta bort sovevognene på nattogene. Det vil være en svekkelse
av nattogtilbudet.
Flertallet ber derfor regjeringen
vurdere mulighetene for et bedre dagtogtilbud på strekningen, med mål
om to timers ruter på strekningen, men uten en avvikling av sovevogntilbudet.»
Disse medlemmer ber om at regjeringen følger
opp dette slik at målet om totimers rutefrekvens på Sørlandsbanen
kan oppfylles.
Komiteens medlem fra Venstre vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen
til post 70 med 8 mill. kroner ift. regjeringens forslag i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) til økt frekvens på Sørlandsbanen.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Pst. endring 2013/14 |
| | | |
1354 | 73,7 | 78,8 | 6,9 |
4354 | 15,0 | 13,0 | -13,3 |
Av forslaget til Statens jernbanetilsyn inngår
19,2 mill. kroner til tilsynet med tau- og kabelbaner og tivoli
og moroparker.
Komiteen mener jernbanevirksomheten
i Norge skal være kjennetegnet av et høyt og godt sikkerhetsnivå,
og at dette forutsetter at Statens jernbanetilsyn organiserer sin
virksomhet på en måte som både ivaretar sikkerhet hos virksomhetsutøverne
og egen effektivitet. Komiteen vil derfor understreke
tilsynets uavhengige stilling og viktige ansvarsområde.
Komiteen viser til at det foreslås
bevilget 78,8 mill. kroner til Statens jernbanetilsyn i 2014, og
at dette er en økning 5,1 mill. kroner eller 6,9 pst. fra saldert
budsjett 2013.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Prop. 1 S (2013–2014)
med Tillegg 1 |
| | | |
13601) | 2 497,990 | 2 611,854 | 2 583,854 |
1) Tidligere kap.
1062
Kap. 1360 (Nytt) Kystverket vert foreslått løyvd med
2 583,854 mill. kroner, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Dette
er samla ein reduksjon med 28,0 mill. kroner samanlikna med Prop.
1 S (2013–2014).
Som følgje av at Kyst- og miljøavdelingen skal overførast
frå Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet,
vert kap. 1360 post 1 Driftsutgifter foreslått løyvd med 709,8 mill.
kroner for 2014. Dette er ei auke med 18 mill. kroner samanlikna
med Prop 1 S (2013–2014).
Til post 30 Nyanlegg og større vedlikehald vert foreslått
løyvd 479,9 mill. kroner i 2014, ein reduksjon med 46 mill. kroner
samanlikna med Prop. 1 S (2014–2015), jf. kap. 1062 post 30.
Post 70 Tilskott til Redningsselskapet vert
foreslått løyvd med 78,2 mill. kroner i 2014, dette tilsvarar forslaget
i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteen viser til at budsjettposten
omfattar løyvingar til drift av navigasjonsinstallasjonar, losing,
trafikkovervaking og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning,
drift og utvikling av staten sin beredskap mot akutt forureining
og Kystverket sin administrasjon.
Komiteen vil peika på at Noreg
har ei langstrakt kystline der forholda ligg svært godt til rette for
sjøtransport. Komiteen meiner at sjøtransport er
ein viktig del av norsk samferdsel, og vil peika på at sjøen i motsetnad
til veg og jernbane er ei gratis transportåre utan trong for store
investeringar. Komiteen viser til at sjøtransport
stiller høge krav til effektive hamner og godt utbygd landbasert
infrastruktur. Komiteen meiner det er viktig å flytta
ein større del av godstransporten frå veg til sjø og bane der dette
er føremålstenleg og kostnadseffektivt. Komiteen viser
til at auka sjøtransport også kan bidra til auka trafikktryggleik
på vegnettet. Komiteen vil i den samanheng peika
på at i NTP 2014–2023 er den gjennomsnittlege årlege ramma til sjøtransport
og maritim infrastruktur i perioden 2014–2023, auka med 55 pst.
samanlikna med saldert budsjett 2013.
Komiteen viser til at regjeringa
gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) har flytta Kyst- og miljøavdelinga
i Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet. Komiteen merkar
seg at forslag til løyving til post 1 Driftsutgifter i Prop. 1 S
(2013–2014) var på 1 691, 794 mill. kroner, men at regjeringa gjennom
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) aukar tilskotet til oljevernberedskap
med 22 mill. kroner, og reduserer tilskotet til navigasjonsinfrastruktur
med 4 mill. kroner. Komiteen har difor merka seg
at total løyving til driftsutgifter i 2014 er på 1 709,794 mill.
kroner.
Komiteen støttar elles Kystverket
sine tre hovudmål om å bidra til effektiv sjøtransport, sikra trygg
ferdsel i norske farvatn og hindra eller avgrensa miljøskader som
følgje av akutt forureining i norske havområder eller på norsk territorium. Komiteen merkar
seg også prioriteringane i budsjettframlegget for 2014 innan dei
særskilde områda under post 1 og prioriteringane om auka oljevernberedskap
gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen er tilfreds med ambisjonane
om å legge til rette for meir transport av gods til sjøs, noko som
vil gi både trafikksikkerheits- og miljøgevinst, ved at betydeleg
færre tunge kjøretøy køyrer på norske vegar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er svært fornøyd med at regjeringen overfører ansvaret for havner
og farleder fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet. Flertallet viser
for øvrig til regjeringsplattformen hvor det er varslet en nasjonal havnestrategi.
Komiteens medlem fra Venstre vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen
til post 1 med 10 mill. kroner ift. regjeringens forslag i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) til økt oljevernberedskap.
Komiteen viser til at budsjettposten
omfattar løyvingar til aksjonar for å motverka akutt forureining
og redusera faren for akutt forureining ved fjerning av drivande
gjenstandar i leia som er til fare for skipsfarten, og har eit forslag
til løyving på 62,93 mill. kroner i 2014. Komiteen vil
peika på at det også er fremja forslag om romartalsvedtak som vil gjera
det mogleg å bruka inntil 70 mill. kroner utover løyvinga dersom
det er naudsynt for å iverksetja tiltak utan opphald og før Kongen
har gitt sitt samtykke. Komiteen sluttar seg til
forslaget til løyving.
Komiteen viser til at budsjettposten
omfattar utbygging av hamner, farleier og navigasjonsinstallasjonar,
og har eit forslag gjennom Prop. 1 S (2013–2014) til løyving på
525,86 mill. kroner i 2014. Komiteen viser også til
at forslag til løyving til farleier gjennom Prop. 1 S (2013–2014)
vart auka med 27 mill. kroner, inkludert 5 mill. kronar til planlegging av
Stad skipstunnel. Komiteen registrerer at løyvinga
til fiskerihamner er foreslått redusert med 11 mill. kroner i tråd
med prioriteringane i Nasjonal transportplan. Endeleg merkar komiteen seg
det også blir fremja forslag om romartalsvedtak som gjev fullmakt
til å føreta bestillingar i samband med utbygging av hamner og farleier
på inntil 623 mill. kroner utover løyvinga på posten i 2014.
Komiteen merkar seg at regjeringa
gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduserer løyvinga på posten
med 46 mill. kroner, og at forslag til total løyving til utbygging
av hamner, farleier og navigasjonsinstallasjonar er på 479,86 mill.
kroner i 2014.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til regjeringens endringer i
bevilgning på nyanlegg, og konstaterer at endringen skyldes at det
i Sundvolden-erklæringen er varslet at regjeringen vil utarbeide
en nasjonal havnestrategi.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet vil vise til sitt alternative forslag om
å oppretthalde løyvingane til utbygging av hamner og farleier. Desse
medlemene går imot forslaget til regjeringa om å kutte 46 mill.
kroner på posten i 2014.
Desse medlemene viser til komiteens spørsmål
2 og svaret frå samferdselsministeren, datert 18. november 2013,
om konsekvensane av kuttet på 46 mill. kroner. Desse medlemene ser
svært alvorleg på regjeringa sitt forslag til kutt på 46 mill. kroner
i løyvingane til fiskerihamner. Konsekvensane av dette kuttet er
at utbetringa av fiskerihamn på Napp i Flakstad kommune i Nordland
og Sommarøy i Tromsø kommune i Troms ikkje startar opp i 2014. Dette
får direkte konsekvensar for fiskeflåten og for bedriftene i desse
hamnene. Målet til regjeringa Stoltenberg II var å sikra og auka
verdiskapinga i marin sektor. Det foreslåtte kuttet viser at regjeringa
Solberg ikkje deler dette målet.
At investeringane i desse hamnene no i beste
fall blir utsette, inneber også at andre viktige fiskerihamnutbyggjingar
langs kysten vår no blir sette på vent, og at dei då rykkjer endå
lenger bak når det gjeld realisering. Desse medlemene viser
også til vedteken NTP og nærskipsfartsstrategien der det er sett av
3 mrd. kroner til styrking av sjøtransport og hamner. Det skulle
då ikkje vera naudsynt å halda tilbake 46 mill. kroner frå investering
i fiskerihamner no, i påvente av ein nasjonal hamnestrategi.
Komiteens medlem fra Venstre vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen
til post 30 med 46 mill. kroner ift. regjeringens forslag i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet vil vise til at det i Prop. 1 S (2013–2014)
blir foreslått å løyve 38 mill. kroner til utdjuping av innseglinga
til Florø til ei djupne på 16 meter i 2014. Desse medlemene vil peike
på at dette ikkje er ei tidsriktig djupne. Desse medlemene vil
be om at det foreslåtte tiltaket for utdjuping av innseglinga til
Florø blir utført til ein standard og djupne som gjer mogeleg innsegling
av større og moderne riggar til verftet og basen i Florø.
Komiteen viser til at budsjettposten
omfattar investeringar som overstig 200 000 kroner, og har eit forslag
til løyving på 191,12 mill. kroner i 2014. Komiteen merkar
seg at løyvinga til utskifting av fartøya til Kystverket er redusert
med 4 mill. kroner i samsvar med investeringsplanen.
Komiteen sluttar seg til forslaget
til løyving.
Komiteen viser til at budsjettposten
omfattar tilskott til fiskerihamneanlegg og går til delfinansiering
av kommunale fiskerihamneanlegg etter søknad, og har eit forslag
til løyving på 61,98 mill. kroner i 2014. Komiteen vil
peika på at det også blir fremja forslag om romartalsvedtak som
gjev departementet moglegheit til å gi tilsegn på inntil 20 mill. kroner
ut over løyvinga på posten.
Komiteen sluttar seg til forslaget
til løyving.
Komiteen viser til at Redningsselskapet (NSSR)
utfører viktig sjøsikkerhetsarbeid og er en avgjørende ressurs i
sjøredningsarbeid langs norskekysten. Komiteen støtter
at det gis statlig tilskudd til NSSR. Komiteen viser
til at redningstjenesten i Norge er organisert som et samvirke mellom
offentlige etater, private og frivillige organisasjoner, og at NSSR
som en landsdekkende humanitær frivillig organisasjon motiverer
frivillige til å gjøre en uunnværlig innsats for sikkerheten til
sjøs.
Komiteen mener det er stort behov
for den beredskapen Redningsselskapet yter. Både hovedredningssentralene
og de som på forskjellig vis representerer sjølivet i næring eller
i fritid, mister en viktig ressurs dersom Redningsselskapet må redusere
sin aktivitet. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår
en økning på 20 mill. kroner til Redningsselskapet i Fiskeri- og
kystdepartementets forslag til budsjett for 2014. Komiteen støtter
regjeringens forslag på 78,17 mill. kroner til NSSR. Komiteenviser samtidig til at Redningsselskapet
også er sårbart med hensyn til svingninger i overskuddet fra Norsk
Tipping.
Komiteen er fornøyd med at tilskuddet
til Redningsselskapet er foreslått økt med 20 mill. kroner i budsjettet
for 2014. Dette er helt avgjørende for at Redningsselskapet skal
kunne opprettholde og videreutvikle den viktige beredskaps- og samfunnsfunksjonen
selskapet har langs kysten. Komiteen mener det var
særlig viktig å øke tilskuddet såpass mye i 2014, både fordi Redningsselskapet
skal kunne utvide aktiviteten, men også fordi tilskuddet ikke ble øket
for 2013 av den foregående regjeringen.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Pst. endring 12/13 |
| | | |
43601) | 10,384 | 10,747 | 3,5 |
1) Tidligere kap.
4062
Komiteen viser til at budsjettposten
omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne, samt inntekter knyttet
til statens beredskap mot akutt forurensning.
Komiteen slutter seg til forslaget
til bevilgning.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Pst. endring 2013/14 |
| | | |
13611) | 44,187 | 44,410 | 0,5 |
43611) | 5,037 | 5,213 | 3,5 |
1) Tidligere hhv.
kap. 1070 og 4070
Kap. 1361 (Nytt) omfatter driften av Samfunnet på
Jan Mayen og investeringer og driftsutgifter for navigasjonssystemet
Loran-C.
Komiteen slutter seg til forslaget
til bevilgning.
Komiteen merker seg beslutningen
om nedleggelse av navigasjonssystemet Loran-C fra 1. januar 2016
og at bakgrunnen for beslutningen skyldes at systemet har svært
få brukere da satellittnavigasjonssystemer har overtatt som de mest
sentrale hjelpemidlene for elektronisk navigasjon.
Komiteen merker seg videre at
regjeringen vil opprettholde norsk tilstedeværelse på Jan Mayen også
etter nedleggelsen av Loran C-stasjonen på øya, og at det er satt
ned en interdepartemental arbeidsgruppe som vil vurdere ulike sider
ved nedleggelse av Loran-C for Samfunnet Jan Mayen.
Komiteen legger til grunn at
det vil være aktivitet på Jan Mayen i årene framover.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Prop. 1 S (2013–2014)
med Tillegg 1 |
| | | |
1370 | 353,0 | 320,0 | 270,0 |
I samsvar med forslagene i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
foreslås kap. 1370, jf. post 70 Kjøp av post- og banktjenester,
redusert med 50 mill. kroner sammenliknet Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteen viser til at Posten
Norge AS er pålagt å utføre leveringspliktige post- og banktjenester, som
delvis kan være bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Stortinget la ved
behandlingen av Meld. St.18 (2011–2012), jf. Innst. 362 S (2011–2012)
til grunn at ulønnsomheten skulle finansieres ved enerettsoverskudd
og eventuelt statlig kjøp, forutsatt at en etterregningsordning
ble etablert. Behovet for statlig kjøp av post- og banktjenester
for 2014 bygger på beregninger fra Posten Norge AS og er basert
på gjeldende prinsipper for slik beregning. Komiteen viser
til at kravet om å tilby grunnleggende banktjenester gjennom hele
Postens nett i dag bare gjelder landpostnettet. Komiteen vil
videre peke på at Posten nå kan omdanne inntil 149 postkontorer
til Post i butikk. Dette vil isolert sett innebære en gradvis nedgang
i behovet for å dekke merkostnader til postkontornett/grunnleggende
banktjenester. Volumet i brevtrafikken har falt sterkt de siste
årene. Samtidig har Posten gjennom flere år gjennomført en betydelig
effektivisering, som for 2014 ventes å gi et enerettsoverskudd som
er med på å finansiere ulønnsomheten ved de leveringspliktige tjenestene.
Komiteen har merket seg at Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) inneholder andre forslag og nedtrekk i
statlig kjøp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er fornøyd med at regjeringen ønsker å legge til rette for bærekraftig
konkurranse i post- og telemarkedene, for å sikre høy kvalitet og
rimelige priser i hele landet.
Flertallet er av den oppfatning
at Posten Norge AS og andre aktører må gis mulighet til å utvikle virksomheten
og kvaliteten i tilbudet i tråd med samfunnsutviklingen og kundenes
forventninger. Dette blir gjort ut fra et ønske om å styrke tilbudet
til innbyggerne.
Flertallet er fornøyd med at
regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) varsler at den vil sende
forslag til ny postlov på alminnelig høring ved årsskiftet, og at
regjeringen vil foreslå å implementere EUs tredje postdirektiv. Flertallet vil
understreke at direktivet pålegger medlemsstatene å opprettholde
universelle tjenester for alle kunder når det gjelder innsamling
og levering av post minst 5 dager i uken. Flertallet er
også fornøyd med at regjeringen vil opprettholde lik porto for enkeltsendinger over
hele landet.
Flertallet mener det er viktig
å ivareta avisomdeling for dagsferske aviser over hele landet, og er
trygge på at regjeringen vil bidra til å finne løsninger for dette
i områder der dette ikke er løst av private aktører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Posten Norge AS er en del
av samfunnets grunnleggende infrastruktur i hele landet. Disse
medlemmer merker seg at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet
gjennom budsjettavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti ønsker
å svekke Posten Norge sin nåværende rolle gjennom å kutte 50 mill.
kroner i bevilgningene, innføre EUs tredje postdirektiv og redusere
antall omdelingsdager fra seks til fem dager. Disse medlemmer mener
at dette vil redusere kvaliteten kraftig på en rekke av posttjenestene
til forbrukerne. Disse medlemmer vil vise til sitt
alternative budsjett, og går i mot kuttforslaget fra regjeringen.
Komiteens medlem fra Venstre vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjettforslag om å redusere
bevilgningen til post 70 med 150 mill. kroner ift. regjeringens
forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til at forslag
til utbytte fra Posten Norge As, jf. kap. 5618 post 85, behandles
av finanskomiteen.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Pst. endring 2013/14 |
| | | |
1380 | 202,3 | 281,6 | 39,2 |
4380 | 164,4 | 162,7 | -1,0 |
Av foreslått bevilgning til Post- og teletilsynet
er det foreslått 58,9 mill. kroner til telesikkerhet og beredskap
(post 70), en økning på 32,1 mill. kroner fra saldert budsjett 2013.
Over Post- og teletilsynets budsjett (post 71) foreslås
bevilget 50 mill. kroner til utbygging av bredbånd i område der
kommersielle aktører ikke finner det lønnsomt.
Komiteen viser til at Post- og
teletilsynets hovedoppgaver er å føre tilsyn med markedene for post og
elektronisk kommunikasjon og føre kontroll med at regelverket etterleves.
En robust elektronisk infrastruktur er avgjørende for et velfungerende
og moderne samfunn.
Komiteen vil påpeke at driften
av Post- og teletilsynet er selvfinansierende, med unntak av utgifter
til Radiostøykontrollen, tilskudd til telesikkerhet og beredskap
og tilskudd til bredbåndsutbygging.
Komiteen vil understreke betydningen
av at selvfinansierende tilsynsoppgaver må utføres så effektivt
som mulig innenfor det lovverket tilsynet er satt til å håndheve. Komiteen registrerer
at regjeringen legger til grunn lavere driftskostnader i budsjettet
for 2014 enn i saldert budsjett for 2013.
Komiteen er fornøyd med at regjeringen
har bevilget 50 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for bredbåndsutbygging.
Komiteen er fornøyd med at bevilgningene
til bredbåndsutbygging blir øket med 50 mill. kroner. Komiteen vil
likevel påpeke viktigheten av at tilskuddsordninger til dette formålet
under Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet
blir håndtert på en slik måte at det gir best mulig samlet resultat
av de midlene som blir tildelt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Stortinget har vedtatt Nasjonal transportplan 2014–2023,
jf. Meld. St. 26 (2012–2013), jf. Innst. 450 S (2012–2013). Flertallet vil
påpeke at prioriteringene i NTP er basert på et annet flertall enn
det som i dag danner flertall i Stortinget. Flertallet vil
påpeke at det er behov for å tilpasse NTP til et nytt flertall.
Flertallet har som ambisjon å
overoppfylle NTP og skape grunnlag for et taktskifte i samferdselssatsingen.
Grunnlaget for budsjettet for 2014 ble lagt av den foregående regjeringen,
og det har vært begrenset tid til å gjøre store endringer. Flertallet er
likevel svært fornøyd med at satsingen på både vei og bane er betydelig
forbedret, samtidig som fylkeskommunene er tilført ekstra midler
til fylkesveiene og får videreført rentekompensasjonsordningen.
Dette viser at regjeringen vil satse betydelig på samferdsel i årene
som kommer og starter jobben med å redusere vedlikeholdsetterslepet
både på vei og bane.
Flertallet er også svært fornøyd
med at regjeringen tar i bruk nye virkemidler for å bygge vei og bane
raskere og mer helhetlig. Det vil bli etablert et eget veiselskap
som vil få ansvar for å gjennomføre store prosjekter på riksveinettet.
I tillegg vil regjeringen blant annet bruke OPS som et aktivt virkemiddel.
Flertallet viser til at den avgåtte
regjeringen fremstiller en situasjon der den har overoppfylt NTP. Dette
er ikke riktig når det gjelder gjennomføringsgrad, men kun riktig
når det måles i pengebruk. Flertallet viser til at
en stor andel av prosjektene ikke har den fremdriften som var forutsatt,
og at kostnadene har økt mer enn forutsatt. Flertallet er
fornøyd med at Høyre og Fremskrittspartiet i budsjettforliket med
Kristelig Folkeparti og Venstre, nå ikke bare ønsker å overoppfylle
NTP i kroner, men legger opp til å ta i bruk nye virkemidler slik
at NTP også kan bli overoppfylt i antall prosjekter og gjennomføringstid. Flertallet registrerer
også at gjennom budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre er oppfyllingsgraden i forhold til NTP for
2014 økt fra 21,1 pst. til 22,2 pst. på vei, og fra 24,6 pst. til
25,5 pst. på jernbane sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil vise til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet
legger til grunn den rød-grønne, vedtatte Nasjonal transportplan
2014–2023 for sine samferdselspolitiske prioriteringer, jf. Meld.
St. 26 (2012–2013) og Innst. 450 S (2012–2013).
Disse medlemmer merker seg at
komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er tilfredse
med at også den nye regjeringen har som mål å overoppfylle den vedtatte
Nasjonale transportplan 2014–2023, men registrerer med forundring
at de nå legger den rød-grønne vedtatte NTP til grunn, og ikke sine
egne forslag til NTP.
Komiteen tar omtalene til orientering.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Prop. 1 S (2013–2014)
med Tillegg 1 |
| | | |
5411) | 27,195 | 20,379 | 18,879 |
1) Tidligere kap.
1561
På grunn av endring i departementsstrukturen
gis kapitlet nytt nummer 541 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
jf. kap. 1561 overført fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Samlet
er kapitlet i Prop. 1 S (2013–2014) redusert med 1,5 mill. kroner,
jf. overføring fra kap. 1571 til kap. 1301 med 1,5 mill. kroner
under Samferdselsdepartementet.
Komiteen mener det er viktig
å legge til rette for samfunnsnyttig anvendelse av IKT og for en
høy grad av digital deltagelse i samfunnet. Det er viktig at myndighetene
koordinerer innsatsen i utviklingen slik at fellesløsninger kan
tas i bruk på en god måte der innbyggere og næringsliv møter en
effektiv og brukervennlig elektronisk forvaltning. Norge har flere
ledende IKT- og teknologiforetak som kan bidra med de beste løsningene
innenfor sine områder, og komiteen ser det som viktig
at det tilrettelegges for en sterk, nyskapende og konkurransedyktig
IKT-næring i Norge.
Komiteen vil peke på at den digitale
informasjonsflyten i årene som kommer vil stille stadig sterkere
krav til samordning og samvirke mellom myndigheter, tjenesteutøvere
og andre interessenter. Hensynet til effektiv ressursbruk vil øke
behovet for mer samordnende tilnærminger til utvikling, forvaltning
og drift av nye systemløsninger. De kommende årene vil bruk av og
riktige investeringer i IKT potensielt være det største enkeltbidraget
til effektivisering og brukerretting av offentlig sektor. Komiteen merker
seg at departementet vil prioritere det videre arbeidet for digitalt
førstevalg, slik at elektronisk kommunikasjon skal bli den foretrukne
måten å kommunisere med offentlig sektor på. Videre har komiteen forventninger
til regjeringens forslag om konkrete bevilgninger til viktige fellesløsninger og
ser positivt på satsinger i Nav, politi- og justissektoren og helse-
og omsorgssektoren, i tillegg til at det bevilges IKT-midler til
skatteetaten.
Komiteen vil peke på at Norge
er blant de land i verden som har høyest digital deltakelse og kompetanse
i befolkningen. Her går imidlertid utviklingen svært raskt, og det
er viktig at det ikke skapes et klasseskille mellom de som har tilegnet
seg slik kompetanse og de som blir stående utenfor. Komiteen ser derfor
positivt på departementets arbeid med å stimulere til å øke kompetansen
knyttet til den elektroniske hverdagen.
Komiteen merker seg at departementet
peker på viktigheten av å sikre tilstrekkelig tilgang på IKT-kompetanse
på høyt utdanningsnivå. Komiteen ser også positivt
på departementets arbeid med å sørge for et godt kunnskapsgrunnlag
hva gjelder fremtidig tilbud og behov for avansert IKT-kompetanse.
Komiteen viser til regjeringens
satsing på samordning av IKT politikken og tverrsektorielle tiltak. Komiteen vil
også påpeke viktigheten av at ny og bedre teknologi gir stadig nye
muligheter. Utviklingen går raskt. IKT i samferdselssektoren benevnes
i dag vanligvis som ITS – Intelligente transportsystemer. I Nasjonal
transportplan er ITS definert som et eget interesseområde, men det
er ikke definert noen mål. Komiteen mener at det
trengs en helhetlig gjennomgang av ITS, som tar stilling til på hvilke
områder den nye teknologien kan hjelpe oss til å nå definerte mål
innen sikkerhet, framkommelighet, miljø og tilgjengelighet.
Komiteen mener at det bør settes
et overordnet mål om at ITS bør inkluderes som en naturlig del av
planlegging og investeringsgrunnlag i alle samferdselsprosjekter.
Komiteen ser svært positivt på
at regjeringen vil gjennomgå de virkemidlene vi har for å legge bedre
til rette for rask kommersiell utbygging, både når det gjelder omregulering
og tilgang til føringsveier for ledninger. Komiteen imøteser
en ordning som både sikrer tilgang over hele landet og som øker bredbåndshastigheten
der bredbåndstilbudet er for dårlig. Teknologien og bredbåndsmarkedet
er i rask utvikling, derfor ser komiteen det som
svært viktig at det legges til rette for en god konkurranse mellom
ulike teknologier, tilbydere og forretningsmodeller.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ser frem til resultatet av igangsatte utredning med dekningstall
og kostnadsvurderinger for 100 Mbit/s til 100 pst., 99 pst. og 90
pst. av husstandene slik at det gis et best mulig beslutningsgrunnlag
for vurdering av investering og fremdrift.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Pst. endring 2013/14 |
| | | |
5421) | 38,183 | 23,832 | -37,6 |
1) Tidligere kap.
1562
På grunn av endring i departementsstrukturen
gis kapitlet nytt nummer 542 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
jf. kap. 1562 overført fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Reduksjonen
på kapitlet skyldes at post 70 Tilskudd til internasjonale program
foreslås redusert på grunn av program som avsluttes.
Komiteen er positiv til at Norge
er internasjonalt orientert og deltar i det omfattende europeiske samarbeidet
på IKT-området. Norges innsats er særlig rettet mot EU og OECD,
og det ligger et viktig arbeid med å tilpasse regelverk, finne gode
felles løsninger og strategier samt vektleggingen av IKT som driver
av bærekraftig økonomisk vekst, innovasjon og jobbskaping. Komiteen påpeker
at fremveksten av felleseuropeiske elektroniske løsninger i offentlig
forvaltning er et viktig bidrag i modernisering og fornying av offentlig
sektor.
Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget legger
opp til god deltagelse i det omfattende europeiske samarbeidet på
IKT-områder, herunder statistisk samarbeid og politiske samarbeidsarenaer. Komiteen ser
det som viktig at regjeringens mål om aktiv deltakelse opprettholdes
og at norsk næringsliv og norske fagmiljøer får dra nytte av den
norske deltakelsen i EU-programmer og får internasjonal eksponering.
| | | (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2013 | Prop. 1 S (2013–2014) | Pst. endring 2013/14 |
| | | |
456 | 1 234,883 | 1 738,795 | 40,8 |
3456 | 96,559 | 211,470 | 119,0 |
Kap. 456 post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med
490,163 mill. kroner for 2014, en økning på 150,417 mill. kroner
sammenliknet med saldert budsjett 2013. Økningen benyttes i hovedsak
til økte driftskostnader som følgje av at en større del av Nødnett
settes i drift etterhvert som utbyggingen skjer.
Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2013 får fullmakt til å kunne overskride bevilgningen under kap.
456 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456 post 2.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser foreslås
bevilget med på 1 248,632 mill. kroner, en økning på 353,495 mill.
kroner sammenliknet med saldert budsjett 2013. Økningen under posten
knyttes til planen om landsdekkende utbygging av Nødnett innen utgangen
av 2015.
Det foreslås at Justisdepartementet i 2014 får fullmakt
til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456 post 45 mot tilsvarende
merinntekter under kap. 3456 post 2.
Under kap. 3456 foreslås bl.a. post 1 Brukerbetaling
bevilget med 142,9 mill. kroner, en økning på 67,187 mill. kroner
sammenliknet med saldert budsjett 2013. Forventet brukerbetaling
er basert på de prinsipper for brukerbetaling som ble redegjort
for i St.prp. nr. 30 (2006–2007) og Prop. 100 S (2010–2011), samt
at flere tar nettet i bruk
Komiteen viser til Stortingets
vedtak om fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge
(trinn 2), jf. Innst. 371 S (2010–2011) og Prop. 100 S (2010–2011). Komiteen registrerer at
bevilgningene til drift og utstyr økte betydelig fra 2012 til 2013,
og vil øke ytterligere fra saldert budsjett 2013 til budsjett 2014,
etter hvert som Nødnettet settes i drift. Det er forventet at brukerbetalingen
vil øke fra 2013 til 2014. Komiteen forutsetter en landsdekkende
utbygging av Nødnett, og at det gjennomføres så kostnadseffektivt
som mulig.
Komiteens tilråding til romertall I–XXIII fremmes
av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Venstre vil
subsidiært stemme for forslaget.
Komiteens tilråding til romertall XXIV–XXVI fremmes
av en samlet komité.
Komiteen viser til
proposisjonene og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A Rammeområde 17
(Transport og kommunikasjon)
I
På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 490 163 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 248 632 000 | | |
| | | | | |
541 | | IKT-politikk | | | |
| 22 | Samordning av IKT-politikken, kan overføres | 10 472 000 | | |
| 71 | Tilskudd til fri programvare | 4 500 000 | | |
| 73 | Tilskudd til digital kompetanse | 3 182 000 | | |
| 74 | Tilskudd til IKT-standardisering | 725 000 | | |
| | | | | |
542 | | Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 477 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale program, kan overføres | 19 355 000 | | |
| | | | | |
1300 | | Samferdselsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 172 908 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner
| 33 050 000 | | |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | 41 700 000 | | |
| 72 | Tilskudd til samferdselsberedskap | 2 800 000 | | |
| 73 | Tilskudd til kystkultur, kan overføres | 9 130 000 | | |
| | | | | |
1301 | | Forskning og utvikling mv. | | | |
| 21 | Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet
mv. | 23 075 000 | | |
| 50 | Samferdselsforskning, kan
overføres | 148 300 000 | | |
| 72 | Tilskudd til miljøvennlig transport,
Transnova-
prosjektet, kan overføres | 89 600 000 | | |
| | | | | |
1310 | | Flytransport | | | |
| 70 | Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres,
kan nyttes under kap. 1311 post 71 | 681 000 000 | | |
| | | | | |
1311 | | Tilskudd til regionale flyplasser | | | |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres,
kan nyttes under kap. 1310 post 70 | 35 000 000 | | |
| | | | | |
1313 | | Luftfartstilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 194 000 000 | | |
| | | | | |
1314 | | Statens havarikommisjon for transport | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 63 400 000 | | |
| | | | | |
1320 | | Statens vegvesen | | | |
| 23 | Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant-
og kjøretøytilsyn m.m., kan overføres, kan
nyttes under post 29,
post 30, post 31 og post 72 | 9 622 000 000 | | |
| 26 | Vegtilsyn | 16 000 000 | | |
| 29 | Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post
30 | 433 000 000 | | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan
overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post 72 | 10 531 700 000 | | |
| 31 | Skredsikring riksveger, kan
overføres, kan nyttes under post 30 | 1 150 000 000 | | |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres | 18 000 000 | | |
| 36 | E16 over Filefjell, kan
overføres | 427 000 000 | | |
| 37 | E6 vest for Alta, kan
overføres | 380 000 000 | | |
| 61 | Rentekompensasjon for transporttiltak
i fylkene | 217 250 000 | | |
| 62 | Skredsikring fylkesveger, kan overføres | 564 000 000 | | |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post
30 | 516 100 000 | | |
| | | | | |
1330 | | Særskilte transporttiltak | | | |
| 60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport, kan overføres | 78 300 000 | | |
| 61 | Belønningsordningen for bedre kollektivtransport
mv.
i byområdene, kan overføres | 945 300 000 | | |
| 70 | Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen
Bergen–Kirkenes | 763 000 000 | | |
| | | | | |
1350 | | Jernbaneverket | | | |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan
overføres, kan nyttes under
post 30 | 6 056 900 000 | | |
| 25 | Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres | 112 400 000 | | |
| 30 | Investeringer i linjen, kan
overføres, kan nyttes
under post 23 | 8 659 500 000 | | |
| 31 | Nytt dobbeltspor Oslo–Ski, kan overføres | 1 349 000 000 | | |
| | | | | |
1351 | | Persontransport med tog | | | |
| 70 | Kjøp av persontransport med tog, kan overføres | 3 047 000 000 | | |
| | | | | |
1354 | | Statens jernbanetilsyn | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 59 600 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter – tilsyn med
tau- og kabelbaner
og tivoli og fornøyelsesparker | 19 200 000 | | |
| | | | | |
1360 | | Kystverket | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 45 | 1 709 794 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 62 930 000 | | |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres | 479 860 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1 | 191 120 000 | | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres | 61 980 000 | | |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 78 170 000 | | |
| | | | | |
1361 | | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 44 410 000 | | |
| | | | | |
1370 | | Posttjenester | | | |
| 70 | Kjøp av post- og banktjenester | 270 000 000 | | |
| | | | | |
1380 | | Post- og teletilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 160 400 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 12 300 000 | | |
| 70 | Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, kan overføres | 58 900 000 | | |
| 71 | Tilskudd til bredbåndsutbygging | 50 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 51 420 583 000 |
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Inntekter |
3456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | | | |
| 1 | Brukerbetaling | 142 896 000 | | |
| 2 | Variable refusjoner | 59 790 000 | | |
| 3 | Faste refusjoner | 8 784 000 | | |
| | | | | |
4300 | | Samferdselsdepartementet | | | |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 2 400 000 | | |
| | | | | |
4313 | | Luftfartstilsynet | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 138 800 000 | | |
| | | | | |
4320 | | Statens vegvesen | | | |
| 1 | Salgsinntekter m.m. | 172 400 000 | | |
| 2 | Diverse gebyrer | 317 500 000 | | |
| 3 | Refusjoner fra forsikringsselskaper
| 32 900 000 | | |
| | | | | |
4350 | | Jernbaneverket | | | |
| 1 | Kjørevegsavgift | 33 800 000 | | |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester mv. | 255 800 000 | | |
| 6 | Videresalg av elektrisitet til togdrift
| 291 000 000 | | |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | 112 400 000 | | |
| | | | | |
4354 | | Statens jernbanetilsyn | | | |
| 1 | Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner
og tivoli og fornøyelsesparker | 13 000 000 | | |
| | | | | |
4360 | | Kystverket | | | |
| 2 | Andre inntekter | 10 747 000 | | |
| | | | | |
4361 | | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | | | |
| 7 | Refusjoner og andre inntekter | 5 213 000 | | |
| | | | | |
4380 | | Post- og teletilsynet | | | |
| 1 | Diverse gebyrer | 152 700 000 | | |
| 51 | Fra reguleringsfondet | 10 000 000 | | |
| | | | | |
5619 | | Renter av lån til Oslo Lufthavn AS | | | |
| 80 | Renter | 116 300 000 | | |
| | | | | |
5624 | | Renter av Svinesundsforbindelsen AS | | | |
| 80 | Renter | 30 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 1 906 430 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2014 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
| |
kap. 456 post 1 | kap. 3456 post 2 |
III
Salg og bortfeste av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2014 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50
mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2014 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
| |
kap. 1313 post 1 | kap. 4313 post 2 |
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2014 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
| |
kap. 1320 postene 23, 30 og 72 | kap. 4320 postene 1, 2 og 3 |
VI
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2014 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål
utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer,
post 31 Skredsikring riksveger, post 36 E16 over Filefjell og post
37 E6 vest for Alta, likevel slik at samlede, løpende refusjonsforpliktelser
ikke overstiger 5 400 mill. kroner. Forskutteringene skal refunderes
uten kompensasjon for renter og prisstigning.
VII
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet
til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2014 kan:
1. gjennomføre de investeringsprosjektene
som er omtalt i merknadene til kap. 1320 Statens vegvesen i Prop.
1 S (2013–2014) innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår
utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer,
post 31 Skredsikring riksveger, post 36 E16 over Filefjell og post 37
E6 vest for Alta, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt
med kostnadsramme overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme
for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 2 700 mill. kroner.
VIII
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for drifts- og vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2014 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23 Drift og vedlikehold
av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., slik at samlet
ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 5 500 mill.
kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke overstiger
2 400 mill. kroner.
IX
Investeringsramme for transporttiltak i fylkene
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2014 kan gi tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme
på 2 000 mill. kroner over kap. 1320 Statens vegvesen, post 61 Rentekompensasjon
for transporttiltak i fylkene.
X
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for riksvegferjedriften
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2014 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester,
slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger
4 900 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert
år ikke overstiger 800 mill. kroner.
XI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2014 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
| |
kap. 1350 postene 23 og 30 | kap. 4350 postene 1, 2 og 6 |
kap. 1350 post 25 | kap. 4350 post 7 |
kap. 1350 post 30 | kap. 4350 post 37 |
kap. 1354 post 21 | kap. 4354 post 1 |
XII
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2014 kan bestille materiell utover gitte bevilgninger, likevel
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 23, 25 og 30 | Drift, vedlikehold og investeringer | 800 mill. kroner |
XIII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2014 kan gi tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet
ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 30 | Investeringer i linjen | 20 mill. kroner |
XIV
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2014 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til jernbaneformål
utover gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringer
i linjen, likevel slik at samlede, løpende refusjonsforpliktelser
ikke overstiger 200 mill. kroner. Forskutteringene skal refunderes
uten kompensasjon for renter og prisstigning.
XV
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for drifts- og vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2014 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehold
og post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, slik at samlet ramme
for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 2 500 mill. kroner,
og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke overstiger
600 mill. kroner.
XVI
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet
til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2014 kan:
1. gjennomføre de investeringsprosjektene
som er omtalt i merknadene til kap. 1350 Jernbaneverket i Prop.
1 S (2013–2014) innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår
utover gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringer
i linjen og post 31 Nytt dobbeltspor Oslo–Ski, for investeringsprosjekter
som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, likevel
slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger
800 mill. kroner.
XVII
Restverdisikring for eksisterende materiell, oppgraderinger
av eksisterende materiell og investeringer i nytt materiell
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet,
for det materiellet som inngår i statens rammeavtale med NSB AS,
i 2014 kan:
1. gi NSB AS en restverdigaranti
for bokførte verdier på inntil 5 305 mill. kroner.
2. gi NSB AS ytterligere restverdigaranti
på oppgraderinger og nyinvesteringer innenfor en ramme på inntil
585 mill. kroner.
XVIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2014 kan:
XIX
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2014 kan
overskride bevilgningen under kap. 1360 Kystverket, post 21 Spesielle
driftsutgifter, med inntil 70 mill. kroner dersom det er nødvendig
å sette i verk tiltak mot akutt forurensing uten opphold og før
Kongen kan gi slikt samtykke.
XX
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2014 kan
foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet
ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
1360 | | Kystverket | |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold | 623 mill. kroner |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 3 mill. kroner |
XXI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2014 kan
gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet
ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
1360 | | Kystverket | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 20 mill. kroner |
XXII
Overføringer til og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2014 kan
overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post- og teletilsynets
reguleringsfond.
XXIII
Oslopakke 3
Stortinget samtykker i at Fjellinjen AS i 2014 får fullmakt til
å ta opp lån på inntil 1 200 mill. kroner i tråd med vilkårene i
omtalen under programkategori 21.30 Vegformål i Prop.1 S (2013–2014).
B
Rammeuavhengige forslag
XXIV
Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi og
finansieringsplan for ladestasjoner og infrastruktur for elbil,
hvor det blant annet kartlegges ansvarsdeling mellom offentlig og
privat sektor.
XXV
Stortinget ber regjeringen legge frem en tiltaksplan
for økt satsing på gang- og sykkelveier for å stimulere til økt
sykling blant barn og unge.
XXVI
Stortinget ber regjeringen etablere en belønningsordning
for gang- og sykkelveier og komme tilbake til Stortinget med en
egen sak om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Fra 2010 ble det innført en rentekompensasjonsordning
for transporttiltak i fylkene. For årene 2010–2013 ble det lagt
til grunn en årlig ramme på 2 mrd. kr. Rentekompensasjonen bevilges
over kap. 1320 Statens vegvesen, post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak
i fylkene. Samferdselsdepartementet fikk samtidig fullmakt til å
gi tilsagn om en rentekompensasjon tilvarende en investeringsramme
på 2 mrd. kr.
I Prop.1 (2013–2014) foreslo regjeringen Stoltenberg
II at ordningen å gi nye årlige rammer med rentekompensasjon avvikles.
Det var derfor ikke behov for en fullmakt til å gi tilsagn om rentekompensasjon
tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kr.
Regjeringen Solberg foreslår i Prop. 1 S (2013–2014)
å videreføre ordningen med rentekompensasjon for fylkesveger innenfor
en låneramme på 2 mrd. kr. Bevilgningen på kap. 1320, post 61 foreslås økt,
bl.a. for å ta høyde for dette. Ved en inkurie er det ikke foreslått
en fullmakt om å gi tilsagn om rentekompensasjon innenfor den nye
lånerammen.
Jeg ber om at følgende fullmakt innarbeides
i innstilling om budsjettet for 2014 under vegformål:
”Investeringsramme for transporttiltak i fylkene
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2014 kan gi tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme
på 2 000 mill. kroner over Kap. 1320 Statens vegvesen, post 61 Rentekompensasjon
for transporttiltak i fylkene.”
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 29. november 2013
|
Linda C. Hofstad Helleland
leder og ordf. for kap. 1331, 1361 og 4361
|
|
|
|
|
Torill Eidsheim
ordf. for kap. 541, 542, 1314 og 1320 post 36
|
Ingebjørg Godskesen
ordf. for kap. 1300 og 4300
|
Hans Fredrik Grøvan
ordf. for kap. 1360 post 70 og kap. 4360
|
|
|
|
Nils Aage Jegstad
ordf. for kap. 1330 postene 60 og 61
|
Kjell-Idar Juvik
ordf. for kap. 1313 og 4313
|
Ingvild Kjerkol
ordf. for kap. 1320 post 30
|
|
|
|
Åse Michaelsen
ordf. for kap. 1310, 1311, 4312 og 5619
|
Sverre Myrli
ordf. for kap. 1350, 1351, 1354, 4350 og 4354
|
Janne Sjelmo Nordås
ordf. for kap. 1320 postene 31 og 62 og kap. 1370
|
|
|
|
Helge Orten
ordf. for kap. 456, 1320 postene 35, 37 og 72, kap. 1380, 3456, 4320, 4322, 4380 og 5624
|
Abid Q. Raja
ordf. for kap. 1301
|
Magne Rommetveit
ordf. for kap. 1330 post 70 og kap. 1360 (unntatt post 70)
|
|
|
|
Roy Steffensen
ordf. for kap. 1320 postene 23, 26 og 61
|
|
Eirin Sund
ordf. for kap. 1320 post 29
|