Ved Stortingets vedtak av 26. november 2013
er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 44 067 433 000,
jf. Innst. 2 S (2013–2014). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor
under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen,
jf. Stortingets forretningsorden § 43.
Sammenlignende oversikt over flertallets forslag innenfor
rammen for rammeområde 2 familie og forbruker. Tabellen viser kun
kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | H, FrP, KrF |
| | | | |
Utgifter rammeområde
2 (i hele tusen kroner) |
| | | | |
800 | | Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 161 361 | 159 361 (-2
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 599 | 12 399 (-200) |
844 | | Kontantstøtte | | |
| 70 | Tilskudd | 1 215 000 | 1 414 000 (+199
000) |
845 | | Barnetrygd | | |
| 70 | Tilskudd | 15 090 000 | 15 110 000 (+20
000) |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | | |
| 61 | Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom | 96 000 | 111 000 (+15
000) |
2530 | | Foreldrepenger | | |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon | 385 000 | 395 000 (+10
000) |
| | Sum utgifter rammeområde
2 | 45 034 353 | 45 276 153 (+241 800) |
| | | | |
Inntekter rammeområde
2 (i hele tusen kroner) |
| | | | |
| | Sum inntekter rammeområde
2 | 1 208 720 | 1 208 720 (0) |
| | Sum netto rammeområde
2 | 43 825 633 | 44 067 433 (+241 800) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til regjeringens
uttrykte ønske om å støtte opp om familiens viktige rolle
i samfunnet og gi barnefamilier økt fleksibilitet i hverdagen. Flertallet ser
regjeringens forslag om å øke den valgfrie fellesdelen av foreldrepermisjonstiden
ved å redusere antall kvoteuker til 10 for hver av foreldrene som
en viktig styrking av familienes valgfrihet. Flertallet vil
også fremheve at det i regjeringserklæringen og samarbeidsavtalen
åpnes for en tillitsbasert unntaksordning for de familiene som ikke
kan fordele permisjonstiden etter denne malen. Flertallet vil
uttrykke tilfredshet over at regjeringen samtidig har videreført
den totale permisjonstiden, slik at familien får god tid sammen med
barnet i det første leveåret.
Flertallet har merket seg at
engangsstønaden for foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger,
nå foreslås økt med 3 500 kroner gjennom regjeringens forslag og
budsjettavtalen. Dette vil gi disse foreldrene et bedre utgangspunkt
for den første tiden sammen med barnet. Flertallet har
videre merket seg regjeringens forslag i henhold til budsjettforliket med
Kristelig Folkeparti og Venstre om å øke kontantstøtten for ettåringer
til 6 000 kroner. Dette gir betydelig styrkning av familiens valgfrihet
til å tilbringe mer tid med barn i deres første leveår.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, påpeker at regjeringen
vil innføre likebehandling av barn i private og kommunale barnehager
i den kommende perioden, og har merket seg at tilskuddet til private
barnehager foreslås økt med 69 mill. kroner, slik at likebehandlingen
øker fra 96 til 98 prosentpoeng, for å følge opp dette. Flertallet er
opptatt av at barn behandles likeverdig uavhengig av hvilken barnehage de
går i, og viser til at økt likebehandling vil bidra til å utjevne
kvalitetsforskjeller mellom kommunale og private barnehager som
følge av ulik bemanning, kompetanse og lønns- og arbeidsvilkår.
Flertallet vil fremheve at de
ansatte er barnehagens viktigste ressurs, og den viktigste faktoren
for å kunne tilby et barnehagetilbud av høy kvalitet. Flertallet mener
at et godt fagmiljø og muligheter for videreutdanning vil gjør det
mer attraktivt for barnehagelærere å bli værende i barnehagen, og
samtidig bidra til at flere barnehagelærere ønsker å jobbe i barnehagen.
På denne bakgrunn vil flertallet fremheve betydningen
av at regjeringen viderefører kompetanseløftet for barnehageansatte
som både omfatter barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak og
barnehagefaglig grunnpakke for ufaglærte assistenter, arbeidsplassbasert
barnehagelærerutdanning (ABLU) og fagskoletilbud i oppvekstfag. Flertallet vil
også påpeke at regjeringen i tillegg foreslår en særskilt styrking
av lederutdanning for barnehagestyrere med ytterligere 10 mill.
kroner i 2014. Flertallethar
merket seg at regjeringen ikke vil øke maksimalprisen i 2014, men
foreslår en videreføring på samme reelle nivå som i 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke det offentliges
særskilte ansvar for å gi særskilt beskyttelse og omsorg til barn
som trenger det. Flertallet vil derfor uttrykke tilfredshet
med at regjeringen legger opp til en ytterligere styrking av barnevernsfeltet
i tilleggsproposisjonen. Flertallet vil særlig fremheve
regjeringens satsing på utdanning av barnevernspedagoger og viser
til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre om å øke bevilgningen til dette med 12,5 mill. kroner.
Flertallet vil særlig vise til
at regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner for
å fremskynde innfasingen av et mer profesjonalisert tilsynsansvar
slik at dette kan settes i gang allerede fra 1. februar neste år,
og finner dette viktig for å styrke rettssikkerheten og tryggheten
til barn under barnevernets omsorg.
Flertalleter
opptatt av å tette hullene i det offentlige sikkerhetsnettet, og
vil her peke på bedre skolegang for barnevernsbarn som en viktig
satsing for den nye regjeringen. Flertallet mener
det å lykkes i skole og utdanning er den enkeltfaktoren som har
størst betydning for hvordan unge får et godt voksenliv og støtter
regjeringens forslag om en egen satsing på 10 mill. kroner til tiltak
som skal gi barn i barnevernet bedre tilpasset skolegang.
Flertallet er samtidig opptatt
av tidlig innsats og forebyggende tiltak som sikrer gode oppvekstvilkår
for barn, og vil uttrykke tilfredshet over at regjeringen foreslår
å styrke familieverntjenestenes forebyggende arbeid med 3 mill.
kroner. Flertallet vil samtidig påpeke betydningen
av å ta vare på de mest utsatte familiene, og vil her fremheve at
regjeringen foreslår 2 mill. kroner for å styrke behandlingstilbudet
til unge voldsutøvere og barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Flertallet vil
peke på betydningen av at regjeringen dermed foreslår en styrking av
familievernet med til sammen 7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Norge er et mangfoldig samfunn, og at det er viktig å tilrettelegge
for at alle kan bruke sine ressurser og ta del i felleskapet. Alle
barn har rett til en trygg oppvekst, uavhengig av foreldrenes bakgrunn
og livssituasjon. På samme måte skal alle ha krav på en hverdag
fri for diskriminering.
Disse medlemmer mener at en moderne
og målrettet likestillingspolitikk har gitt kvinner en stor grad
av økonomisk selvstendighet og likeverdige muligheter. Mødre og
fedre har gjennom velferdsordninger fått muligheten til å kombinere
omsorgsoppgaver med jobb. En historisk barnehageutbygging, økt foreldrepermisjon
og egen fedrekvote, har underbygget dette.
Disse medlemmer viser til at
en aktiv, fleksibel og moderne likestillingspolitikk, har bidratt
til at Norge har verdens beste politikk for foreldre og barn, og
til at kvinners deltakelse i arbeidslivet er viktigere for norsk
økonomi enn oljeinntektene.
Disse medlemmer vil understreke
at et familievennlig arbeidsliv krever at man ser familie-, likestillings-
og arbeidslivspolitikken i sammenheng. At nettopp en slik samlet
innsats har ført Norge til topps i verden når det gjelder likestilling,
og at vi har relativt høye fødselstall i europeisk sammenheng.
Disse medlemmer vil understreke,
at til tross for at vi er kommet langt på likestillingsområdet –
gjenstår mye for å sikre full likestilling i Norge.
Viktige utfordringer framover er å sikre likelønn, og
å legge til rette for å hindre at kvinner jobber ufrivillig deltid.
I tillegg må arbeidet mot vold i nære relasjoner intensiveres.
Disse medlemmer vil understreke
at likestilling handler om like muligheter for begge kjønn. De største
utfordringene framover berører fortsatt kvinner, men også menn opplever
likestillingsutfordringer. Dette skjer blant annet ved
at de i mindre grad enn mødrene har kontakt med barna sine etter
et samlivsbrudd, flere gutter enn jenter avslutter videregående
opplæring uten å gjennomføre, og menn har kortere levealder og topper
kriminalitetsstatistikkene.
Disse medlemmer er overrasket
over at regjeringen har valgt å trekke likestillingsmeldingen. Dette
hindrer at Stortinget får en bred likestillingsdebatt i jubileumsåret
for kvinnelig stemmerett. Dette vitner om manglende engasjement
for likestillingspolitikkens uløste utfordringer.
Disse medlemmer vil understreke
at barnevernet i Norge skal sikre barn rett hjelp til rett tid.
Til det trengs tett kontakt med helsestasjon, barnehage, skole og
andre som jobber med barn, for å fange opp utfordringer tidlig og
gi riktig oppfølging. Barnets beste skal styre innsatsen, og tiltak
være kunnskapsbaserte og faglig begrunnet. Disse medlemmer viser
også til endringene som den rød-grønne regjeringen gjorde i barnevernsloven
før sommeren, der man styrket barnets rett til å bli hørt.
Disse medlemmer vil understreke
at kvalitet skal prioriteres som det viktigste ved offentlige kjøp
av barnevernstjenester. Deretter skal ideelle organisasjoner prioriteres
framfor kommersielle. Barnevernets behov for kompetanse til å hjelpe
barn i flerkulturelle familier er avgjørende viktig.
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringen nådde målet om full barnehagedekning.
Regjeringen Stoltenberg innførte en makspris som gjorde barnehageplasser
betydelig billigere enn før. For å kunne følge opp hvert enkelt
barn på en god måte, er det viktig at det er nok voksne i barnehagen, og
at flest mulig har relevant utdanning. Disse medlemmer vil
at det legges til rette for at ansatte kan få økt sin formelle kompetanse,
og styrke muligheten for at de kan ta førskolelærerutdanning – mens de
er i arbeid.
Disse medlemmer vil understreke
at vårt mål er at utviklingen av barnehagetilbudet skal fortsette.
I årene fram mot 2020 vil Arbeiderpartiet løfte kvaliteten i barnehagene. Disse
medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen i sitt
budsjettfremlegg startet opptrappingen til to opptak i året, og er
overrasket over at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen har valgt
bort dette. Mer fleksible opptak er et åpenbart bidrag til en bedre
hverdag og økt valgfrihet for barnefamiliene. Disse medlemmer har
også merket seg at regjeringen både øker maksprisen på barnehager
og kutter i bevilgning til nye barnehageplasser. Disse medlemmer viser
til at 4 100 barn ikke vil få tilbud om barnehageplass på grunn
av regjeringspartienes kutt.
Disse medlemmer viser til at
utvidelsen av retten til barnehageplass og de to månedene på opptrappingen
til to opptak i året, er utredet til å koste 231 mill. kroner. Disse
medlemmer er forundret over Høyres retrett på kravet om
et fleksibelt og løpende opptak.
Disse medlemmer mener det er
viktig at det føres en politikk som sikrer forbrukernes sterke stilling
i samfunnet. Forbrukerne skal sikres muligheten til å ta informerte
valg. Gjennom bruk av teknologi kan stadig mer informasjon gjøres
tilgjengelig, og digitale verktøy gir nye muligheter til å sortere
informasjonen. Sammenliknet med mange andre land har Norge gode
rammevilkår og rettigheter for forbrukerne. Disse medlemmer mener
det er viktig både nasjonalt og internasjonalt å arbeide for å trygge og
utvikle disse videre i tråd med nye behov og utviklingstrekk, og
at det fortsatt drives et aktivt forbrukervern.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | Prop. 1 S | A |
| | | | | |
Utgifter rammeområde
2 |
| | | | | |
231 | | Barnehager | 374 132 000 | 364 132 000 (-10 000 000) | 364 132 000 (-10 000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 220 513 000 | 210 513 000 (-10
000 000) | 210 513 000 (-10
000 000) |
800 | | Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet | 173 960 000 | 173 960 000 (0) | 169 260 000 (-4 700 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 161 361 000 | 161 361 000 (0) | 156 661 000 (-4
700 000) |
841 | | Samliv og konfliktløsning | 30 891 000 | 26 891 000 (-4 000 000) | 26 891 000 (-4 000 000) |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak | 4 000 000 | 0 (-4 000 000) | 0 (-4 000 000) |
842 | | Familievern | 392 498 000 | 387 498 000 (-5 000 000) | 387 498 000 (-5 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 224 523 000 | 221 523 000 (-3
000 000) | 221 523 000 (-3
000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 24 727 000 | 22 727 000 (-2
000 000) | 22 727 000 (-2
000 000) |
844 | | Kontantstøtte | 1 215 000 000 | 1 165 000 000 (-50 000 000) | 1 165 000 000 (-50 000 000) |
| 70 | Tilskudd | 1 215 000 000 | 1 165 000 000 (-50
000 000) | 1 165 000 000 (-50
000 000) |
845 | | Barnetrygd | 15 090 000 000 | 15 140 000 000 (+50 000 000) | 15 140 000 000 (+50 000 000) |
| 70 | Tilskudd | 15 090 000 000 | 15 140 000 000 (+50
000 000) | 15 140 000 000 (+50
000 000) |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | 53 187 000 | 76 150 000 (+22 963 000) | 76 950 000 (+23 763 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 18 159 000 | 22 159 000 (+4
000 000) | 22 159 000 (+4
000 000) |
| 60 | Tilskudd til likestillingsarbeid i kommunal sektor | 0 | 1 963 000 (+1
963 000) | 1 963 000 (+1
963 000) |
| 70 | Tilskudd | 12 319 000 | 24 319 000 (+12
000 000) | 25 119 000 (+12
800 000) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt familie-
og likestillingsarbeid | 3 245 000 | 8 245 000 (+5
000 000) | 8 245 000 (+5
000 000) |
854 | | Tiltak i barne- og
ungdomsvernet | 1 836 730 000 | 1 932 796 000 (+96 066 000) | 2 052 796 000 (+216 066 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 85 083 000 | 84 083 000 (-1
000 000) | 84 083 000 (-1
000 000) |
| 61 | Utvikling i kommunene | 30 719 000 | 29 219 000 (-1
500 000) | 29 219 000 (-1
500 000) |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak
knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger | 1 023 534 000 | 1 122 100 000 (+98
566 000) | 1 242 100 000 (+218
566 000) |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | 258 506 000 | 258 506 000 (0) | 258 506 000 (0) |
| 61 | Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom | 96 000 000 | 96 000 000 (0) | 92 000 000 (-4
000 000) |
| 71 | Utviklingsarbeid | 3 942 000 | 3 942 000 (0) | 7 942 000 (+4
000 000) |
858 | | Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet | 280 256 000 | 292 156 000 (+11 900 000) | 291 356 000 (+11 100 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 234 570 000 | 246 470 000 (+11
900 000) | 245 670 000 (+11
100 000) |
866 | | Statens institutt
for forbruksforskning | 26 307 000 | 29 307 000 (+3 000 000) | 29 307 000 (+3 000 000) |
| 50 | Basisbevilgning | 26 307 000 | 29 307 000 (+3
000 000) | 29 307 000 (+3
000 000) |
2530 | | Foreldrepenger | 18 573 000 000 | 18 482 000 000 (-91 000 000) | 18 381 000 000 (-192 000 000) |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel | 17 685 000 000 | 17 610 000 000 (-75
000 000) | 17 509 000 000 (-176
000 000) |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon | 385 000 000 | 360 000 000 (-25
000 000) | 360 000 000 (-25
000 000) |
| 72 | Feriepenger av foreldrepenger | 435 000 000 | 440 000 000 (+5
000 000) | 440 000 000 (+5
000 000) |
| 73 | Foreldrepenger ved adopsjon | 68 000 000 | 72 000 000 (+4
000 000) | 72 000 000 (+4
000 000) |
| | Sum utgifter | 45 034 353 000 | 45 058 282 000 (+23 929 000) | 45 072 582 000 (+38 229 000) |
| | | | | |
Inntekter rammeområde
2 |
|
3856 | | Barnevernets omsorgssenter
for enslige, mindreårige asylsøkere | 108 780 000 | 93 240 000 (-15 540 000) | 93 240 000 (-15 540 000) |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 108 780 000 | 93 240 000 (-15
540 000) | 93 240 000 (-15
540 000) |
| | Sum inntekter | 1 208 720 000 | 1 193 180 000 (-15 540 000) | 1 193 180 000 (-15 540 000) |
| | Sum netto | 43 825 633 000 | 43 865 102 000 (+39 469 000) | 43 879 402 000 (+53 769 000) |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre
barn en trygg oppvekst og å sikre gode vilkår for familiene. Trygghet og
tid er viktig for barns oppvekstvillkår. Kristelig Folkepartis familiepolitikk
bygger på tillit til familien, et ønske om mer tid og
fleksibilitet, at hensynet til familielivet skal gå foran hensynet
til arbeidsliv og produktivitet, gode omsorgsordninger av høy kvalitet
tilpasset hvert enkelt barn, kamp for likestilling og likelønn,
vern om familie, ekteskap, samliv og foreldreskap, samt beskyttelse
mot overgrep og vold. Derfor ønsker dette medlem å
støtte opp om familien som barnas viktigste fellesskap. Dette
medlem viser til at familien normalt er barnas viktigste
fellesskap og er den arenaen hvor barna lærer å leve sammen med
andre, utvikler sosiale ferdigheter og lærer grunnleggende verdier
som solidaritet, fellesskap og toleranse. Dette medlem vil
arbeide for å gi familiene mer tid, fleksibilitet og valgfrihet
til å leve sin hverdag slik de selv ønsker.
Dette medlem viser til at det
er en spesiell situasjon i år med regjeringsskifte og fremleggelse
av en tilleggsproposisjon. Dette medlem viser til
at regjeringens tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange
områder, men at det var behov for forbedringer også i
tilleggsproposisjonen fra regjeringen. Dette medlem viser
i den forbindelse til budsjettforliket som Kristelig Folkeparti
har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
Dette medlem viser til at gjennom
budsjettforliket økes kontantstøtten til 6 000 kroner for ettåringene. Dette
medlem viser til at formålet med kontantstøtten er å gi
foreldrene økt valgfrihet og mer tid sammen med barna. Det gir større
muligheter for de som ønsker det å være hjemme mens barna er små, mens
de som ønsker å ha barna i barnehage får større muligheter til det,
i og med at etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres
noe som følge av økt kontantstøtte.
Dette medlem viser til at i budsjettforliket økes
engangsstønaden med 1 000 kroner, dvs. en samlet økning på 3 500
kroner sammenliknet med de rød-grønnes budsjettforslag. Det er første
gang på flere år at engangsstønaden økes. Økt engangsstønad er avgjørende
for å rette opp i den store urettferdigheten mellom de utenfor arbeidslivet,
studenter og andre unge foreldre, og de som har vært en stund i
arbeidslivet og har rett på foreldrepenger. Dette medlem mener
det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet,
og viser til at Kristelig Folkeparti har som målsetting å øke engangsstønaden
til 2 G i løpet av stortingsperioden.
Dette medlem viser til at samarbeidsavtalen mellom
regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti slår fast at 10 uker
av foreldrepermisjonens uker skal være forbeholdt hver av foreldrene,
noe som er i tråd med Kristelig Folkepartis program. Dette
medlem merker seg at dette sikrer en innretning av foreldrepermisjonen
som gir far klare rettigheter, samtidig som den delen av permisjonen
som er til felles fri fordeling blir lang. Dette medlem mente
at de rød-grønne var i ferd med å gjøre permisjonsordningen for
rigid, slik at veldig mange foreldre opplevde at de fikk for lite
handlingsrom. Dette medlem viser til at det kunne
ført til at ordningen med definerte uker til hver av foreldrene
gradvis ville miste legitimitet og støtte blant småbarnsforeldrene,
og at hele ordningen med definerte uker til far dermed kunne forsvinne. Dette
medlem er glad for at en god balanse nå er på plass, og
at en egen fedrekvote dermed er sikret på lang sikt.
Dette medlem viser til at forpliktende
foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid
mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns
oppvekst. Dette medlem er derfor glad for at de rød-grønnes
svekkelse av det statlige- og kirkelige familievernet ikke videreføres
av den nye regjeringen. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti har som mål at familievernet i løpet av stortingsperioden
skal gis et betydelig større rom for mer forebygging, økt klientbehandling
og midler til kompetanseheving.
Dette medlem merker seg at regjeringen
ikke har videreført den rød-grønne regjeringens budsjettforslag
om utfasing av tilskuddsordningen til samlivskurs, og viser til
at Kristelig Folkeparti har som ambisjon at dette forebyggende formålet
skal styrkes betydelig i kommende budsjetter.
Dette medlem viser til det særskilte
ansvaret samfunnet har overfor barna som trenger barnevern, og merker
seg at den sterke veksten i antall saker og antall barn i barnevernet
stiller samfunnet overfor store utfordringer. Dette medlem mener
vi som samfunn plikter å tilby nok behandlingskapasitet i det kommunale
barnevernet, nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å
gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet
i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling, samt tilstrekkelig
antall tilsynsførere. Dette medlem mener de lange
fosterhjemskøene tilsier at arbeidet med å rekruttere passende fosterhjem
må intensiveres. Dette medlem mener det er avgjørende
at barn myndighetene overtar ansvaret for blir tilbudt stabilitet
og mulighet for tilknytning, og anser det som en hovedutfordring
at mange barnevernsbarn må flytte flere ganger under barnevernets
omsorg.
Dette medlem viser til at alle
barn som fødes før 1. september per i dag har en lovbestemt rett
til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september
har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak
som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente
nesten et helt år på plass. Foreldre med barn født etter 1. september
risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe
dagmamma i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener alle barn
over 1 år må få samme rett til barnehageplass, uavhengig av når
på året de er født og ved hvilken alder familien ønsker å benytte
seg av barnehagetilbudet, og er derfor utålmodig når det gjelder
å få på plass den fleksibilitet som i dag mangler.
Dette medlem viser til at mange
foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret
for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet. Dette
medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like
godt barnehagetilbud enten de går i kommunal eller ikke-kommunal barnehage. Dette
medlem synes ikke det er rettferdig at de kommunale og ikke-kommunale
barnehagene forskjellsbehandles økonomisk. Dette medlem viser
til at regjeringen har større ambisjoner enn de rød-grønne fremviste
i sitt budsjett, og i motsetning til dem har prioritert fortsatt
opptrapping mot likeverdig behandling av de kommunale og de ikke-kommunale
barnehagene. Dette medlem er videre opptatt av at
regjeringen så snart som mulig gir en klar tidfesting for når de
ikke-kommunale barnehagene kan forvente at opptrappingen fullføres.
Komiteen viser til
at barnehagene skal sikre barn god omsorg, lek og læring, bidra
til økt sosial mobilitet i samfunnet, og samtidig gi småbarnsforeldre
mulighet til et yrkesaktivt liv. Komiteen merker
seg at det ved utgangen av 2012 gikk rundt 286 150 barn i ordinær
barnehage eller familiebarnehage, noe som betyr en dekningsgrad
når det gjelder ett- og toåringer på 80,2 pst. På femåringene er
dekningsgraden 97,6 pst. Komiteen viser til rapporten fra
fylkesmennene, som viser at for høsten 2013 har så godt som alle
barn med rett til plass fått tilbud om barnehageplass innen utgangen
av august.
Komiteen viser til lovendringene
i Prop.120 L (2012–2013), jf. Innst. 437 L (2012–2013) Endringer i
barnehageloven (politiattest m.m.). Denne lovendringen trådte i
kraft 1. august 2013, og komiteen viser til at dette
medfører blant annet at politiattester som nå blir krevd inn med
hjemmel i denne loven, vil inneholde omtale av flere straffbare
forhold enn tidligere.
Komiteen viser til at alle barn
som fødes før 1. september, per i dag har en lovbestemt rett til
barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september
har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak
som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente
nesten et helt år på plass. Foreldre med barn født etter 1. september
risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe
dagmamma i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Komiteen viser
til at disse partier mener alle barn over 1 år må få samme rett
til barnehageplass, uavhengig av når på året de er født og ved hvilken
alder familien ønsker å benytte seg av barnehagetilbudet, og er
derfor utålmodig når det gjelder å få på plass den fleksibilitet
som i dag mangler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at den rød-grønne regjeringens viktigste velferdsreform resulterte
i full barnehagedekning. Dette lyktes gjennom innføring av individuell
rett til plass, maksimalpris på foreldrebetaling og stimuleringsordninger.
Siden 2005 har over 62 000 flere barn fått plass. Maksprisen på
2 330 kroner per mnd. har betydd en reell nedgang på 35 pst. fra
2005, og dermed vært viktig for barnefamilienes økonomi.
Full barnehagedekning er etter disse
medlemmers mening god barnepolitikk, samfunnspolitikk, integreringspolitikk
og likestillingspolitikk. Disse medlemmer viser til
finansinnstillingen der Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre kutter 344 mill. kroner i regjeringen Stoltenbergs forslag
til etablering av nye barnehageplasser. Dette for å finansiere økt
kontantstøtte, og at flertallet dermed antar redusert etterspørsel
etter barnehageplasser.
Disse medlemmer oppfatter dette
som et brudd på ideen om å tilby barnehageplass til alle barn, og
en reell innskrenking av barnefamilienes valgfrihet. Det samme gjelder
reverseringen av flere barnehageopptak i året, som disse
medlemmer stiller seg totalt uforstående til.
Disse medlemmer har merket seg
at kuttet som Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen gjør i antall
barnehageplasser, betyr at 4 100 barn ikke vil få tilbud om barnehageplass
i 2014. Disse medlemmer vil understreke at tilstrekkelig
antall barnehageplasser er en forutsetning for valgfrihet.
Disse medlemmer viser til at
maksimalpris for foreldrebetaling og gratis kjernetid er viktige
tiltak for å få flest mulig barn i barnehage. Disse medlemmer viser
til at de ordningene som eksisterer for lavere foreldrebetaling
for de med lavest betalingsevne, etter departementets meninger tilfredsstillende.
Disse medlemmer viser til debatten
som er pågått i Stortinget det siste året, der Høyre har tatt til orde
for løpende opptak og kritisert den rød-grønne regjeringen for at
dette ikke innføres straks. Disse medlemmer vil bemerke
at det er lite samsvar mellom opposisjonspartiet Høyre og regjeringspartiet
Høyre.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) og forslag om gradvis å innføre to barnehageopptak
i året. Disse medlemmer registrerer at dette nå er
fjernet i Prop. 1 S Tillegg (2013–2014).
Komiteen mener at
barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten
de går i kommunal eller ikke-kommunal barnehage.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, synes ikke det er rettferdig at
de kommunale og ikke-kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Flertallet viser
til at regjeringen, i motsetning til de rød-grønne, i sitt budsjett
har prioritert fortsatt opptrapping mot likeverdig behandling av
de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene, i denne omgang opp
til 98 pst., med virkning fra 1. august 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at etter forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, øker tilskuddet til ikke-kommunale barnehager
til 98 pst. i forhold til de kommunale barnehager, for å likebehandle
med kommunale barnehager. Disse medlemmer vil vise
til at i svarbrevet fra statsråd Torbjørn Røe Isaksen av 18. november
2013 om likheter og ulikheter i driftsmåte, svares det at de kommunale
barnehagene er dyrere enn private fordi de har flere barn med særskilte
behov og tilrettelegging, høyere bemanning og bedre pensjonsordninger for
ansatte. Det er derfor, slik disse medlemmer ser
det, til å undre seg over at flertallet øker minimumstilskuddet
uten å stille krav om reell likebehandling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
opptatt av at regjeringen så snart som mulig gir en klar tidfesting
for når de ikke-kommunale barnehagene kan forvente at opptrappingen fullføres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre i sin budsjettavtale ber regjeringen
om å i revidert nasjonalbudsjett vurdere skjermingsordninger for
barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage. Flertallet er
opptatt av å redusere barnefattigdommen i Norge, og da er rimeligere
barnehage for familier med dårlig råd et godt virkemiddel som bør
innføres raskt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen øker maksprisen for foreldrebetalingen i barnehagen. Disse
medlemmer mener at makspris på barnehage og gratis kjernetid
er gode tiltak for å bekjempe barnefattigdom. Disse medlemmer vil
vise til rapporten om Barn i Norge 2013, som ble framlagt av Voksne for
barn, som peker på flere ulike tiltak mot barnefattigdom som barnetrygd,
arbeidslinja, aktiviteter og gode fritidstilbud som er tilgjengelige
for alle.
Komiteen mener det
er viktig å ha innsats rettet mot rekruttering, og bifaller rekrutteringskampanjen
Verdas finaste stilling ledig, som er et prosjekt som skal vare
i perioden 2012–2014.
Komiteen merker seg at rekrutteringskampanjen
ga en økning i søknader på 18 pst. til studiet fra 2011 til 2012,
men i år er søkerantallet tilbake til 2011-nivå. Komiteen viser
til at antall personer som fikk tilbud om studieplass falt med 8,8
pst. sammenlignet med 2012. Det er viktig at det fortsatt er et sterkt
fokus på rekruttering, og komiteen mener det er viktig
å se på alle tiltak som kan bedre dette.
Komiteen viser videre til det
arbeidet som gjøres for å etablere det regionale nettverket GLØD for
å øke antall kvalifiserte søkere lokalt.
Komiteen viser til
at det i Prop. 1 S (2013–2014) ble foreslått en bevilgning på 210,5
mill. kroner på posten. Komiteen har merket seg at
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) økes bevilgningsforslaget med
10 mill. kroner for å bedre lederutdanningen for styrere i barnehager.
Gode og kompetente styrere er viktige for å utvikle gode barnehager.
Lederutdanningen for styrere bidrar til å rekruttere og beholde kvalifisert
arbeidskraft i barnehagesektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, er opptatt av å sikre et
mangfold i barnehagetilbudet og høy kvalitet i den enkelte barnehage.
Flertallet er tilfreds med at
regjeringen har styrket innsatsen ytterligere i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) for å løfte kvaliteten. De ansatte er barnehagenes
viktigste ressurs, og styrket kompetanseutvikling står derfor sentralt
i dette arbeidet. Flertallet har også merket seg
at løftet om full likebehandling av barn i private og kommunale
barnehager ikke ble innfridd i Prop. 1 S (2013–2014), og finner det
tilfredsstillende at regjeringen også her følger opp i Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014) med forslag om å øke likebehandlingen i sektoren.
Flertallet har merket seg at
en del kommuner allerede i dag praktiserer løpende opptak, men at
utfordringen rundt barnehageopptaket varierer fra kommune til kommune. Flertallet ber derfor
regjeringen snarest starte arbeidet med kunnskapsinnhenting om kostnader
og muligheter for innføring av en mer fleksibel opptaksordning uavhengig
av når på året barnet er født. Flertallet vil påpeke
at to faste hovedopptak heller ikke er en fullgod løsning, og har for
øvrig merket seg at Utdanningsforbundet støtter at regjeringen ikke
starter innfasing av løsningen hvor alle kommuner pålegges å innføre
to hovedopptak i barnehagen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at den rød-grønne regjeringen i sitt budsjettfremlegg startet
opptrappingen til to opptak i året, og er overrasket over at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
har valgt bort dette. Mer fleksible opptak er et åpenbart bidrag
til en bedre hverdag og økt valgfrihet for barnefamiliene. Disse medlemmerhar også merket seg at regjeringen både
øker maksprisen på barnehager og kutter i bevilgning til nye barnehageplasser. Disse
medlemmer viser til at 4 100 barn ikke vil få barnehageplass
på grunn av regjeringspartienes kutt. Disse medlemmer viser
til at utvidelsen av retten til barnehageplass og de to månedene
på opptrapping mot to opptak i året, er utredet til å koset 231
mill. kroner. Disse medlemmer er forundret over Høyres
retrett på kravet om fleksible og løpende opptak.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) og støtter forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig at samiske barn i barnehagene får kunnskap om eget
språk.
Disse medlemmer mener at det
må vurderes om det skal være en plikt å gi barnehagetilbud på samisk
når det er minst 10 barn i kommunen, også i kommuner utenfor forvaltningsområdet,
tilsvarende slik det er hjemlet i opplæringsloven.
Komiteen merker seg at det høsten
2013 ble lagt fram en strategi for utdanningsforskning.
Komiteen viser til at midler
fra denne posten gir tilskudd til at kommunene kan utforme tiltak
for å bedre språkforståelsen blant minoritetsbarn i og utenfor barnehagen,
og rekruttere flere minoritetsspråklige barn til barnehagene. Komiteen merker seg
at antall barn som trenger dette tilbudet øker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil
vise til samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og
Kristelig Folkeparti, der det om integrering sies at det skal kartlegges språkferdigheter
barn har, og at det skal gis språkopplæring til barn med
svake norskferdigheter før skolestart, og at tilbudet også skal
omfatte barn som ikke går i barnehage.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II og Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen. Komiteen viser
til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og
gjennomføring av den statlige politikken på integrerings- og mangfoldsområdet,
tiltak for familie, likestilling og ikke-diskriminering, tiltak
for barn og unge og forbrukerområdet. Departementet har også ansvaret
for de statlige ordningene for stønad ved fødsel og adopsjon.
Komiteen merker seg
at det settes av midler til siste del av evalueringen av krisesentertilbudet. Komiteen mener
dette er et viktig tilbud og at det er behov for kunnskap for å
kunne utvikle det videre.
Komiteen vil videre
fremheve viktigheten av å ha gode hjelpetiltak for mennesker som
blir utsatt for incest og voldtekt. Det er avgjørende å få et tilbud av
god kvalitet, som er lett tilgjengelig. Komiteen viser
til at det legges opp til en oppfølging av handlingsplanen mot voldtekt
og mot vold i nære relasjoner i dette budsjettet.
Komiteen mener det
er viktig å ta alle gode krefter med i arbeidet mot vold i nære
relasjoner. Frivillige og andre aktører som jobber med disse temaene
er en viktig del av tilbudet. Det vises her til økningen i tilskuddet
til Alternativ til vold (ATV).
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) hvor det er redegjort for behovet for å styrke
arbeidet for voldsutsatte barn og deres familier og støtter dette.
Komiteen registrerer også at
flere tar kontakt med familievernkontorene på et tidligere tidspunkt for
å få hjelp.
Komiteen viser til
at det settes av mer midler til kompetansehevende tiltak for meglere
i høykonfliktsaker og i domstolsadministrasjonen. Komiteen mener
det er viktig å heve kompetansen på å samtale med barn under megling
og i rettssaker.
Komiteen viser videre
til at ordningen for tilskudd til samlivstiltak blir videreført. Komiteen vil
fremheve viktigheten av forebyggende arbeid for å forhindre samlivsbrudd.
Forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et
godt samarbeid mellom foreldrene, også etter et samlivsbrudd, er
avgjørende for barns oppvekst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at forpliktende
foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid
mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns
oppvekst. Flertallet viser til at det er stor etterspørsel
etter lokale samlivskurs i regi av familievernkontor, frivillige
organisasjoner og menigheter. Flertallet undret seg derfor
over at de rød-grønne foreslo å fjerne siste rest av bevilgning
til dette formålet.
Flertallet merker seg at regjeringen
ikke har videreført den rød-grønne regjeringens budsjettforslag
om utfasing av tilskuddsordningen til samlivskurs, og viser til
at disse partier har som ambisjon at dette forebyggende formålet
skal styrkes i kommende budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
at det over til denne posten er gitt små tilskuddsbeløp til mange
ulike aktører. Disse medlemmer viser til Prop. 1
S (2013–2014) der man i stedet ønsker å prioritere satsing på Bufdir/familieverntjenestene
sitt arbeid med voldsutsatte barn og familiene deres, samt til arbeidet
med familier med høyt konfliktnivå.
Disse medlemmer viser til at
det for barn er viktig å vokse opp med trygge og stabile voksenpersoner
og gode sosiale nettverk, og er usikker på hva komiteens flertall
legger i begrepet forpliktende foreldreskap. Disse medlemmer er
enig i at det er viktig å hindre samlivsproblemer, samt at foreldre
etter samlivsbrudd har et godt samarbeid.
Komiteen støtter økning
til familieverntjenestens forebyggende arbeid for å sikre gode oppvekstvilkår
og tidlig innsats tilpasset den enkelte families behov. En velfungerende
og stabil familiesituasjon er noe av det viktigste for å forebygge
problemer i oppveksten. Komiteen er derfor opptatt
av at familiene som trenger det får nødvendig hjelp så tidlig som mulig.
Komiteen vil videre
fremheve at behandlingstilbudet for unge voldsutøvere og til barn
utsatt for vold i nære relasjoner styrkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og vil fremheve at regjeringen
foreslår å styrke behandlingstilbudet til unge voldsutøvere og barn
utsatt for vold og seksuelle overgrep. Flertallet viser
til at regjeringen legger stor vekt på et velfungerende behandlingstilbud
for denne gruppen. Flertallet merker seg at det derfor
foreslås å omdisponere ytterligere 2 mill. kroner til formålet.
Midlene foreslås benyttet til et samarbeidsprosjekt med stiftelsen
Alternativ til vold for å styrke behandlernes kompetanse på vold
og seksuelle overgrep, og til å øke familieverntjenestenes behandlingskapasitet
på området.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er avgjørende med
et profesjonelt, fungerende familievern med gode kunnskaper og god
kapasitet. Flertallet mener videre det er svært viktig
å ta i bruk all god familievernkapasitet, også privat og ideell
virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer
at Høyre og Fremskrittspartiet vil ta i bruk all god familievernkapasitet,
også i privat og ideell virksomhet uten at bevilgningen styrkes.
En slik formulering, uten at det gis økte bevilgninger, vil måtte
finansieres av de eksisterende tiltakene i regi av Kirkens familierådgivningskontor,
og disse medlemmer kan derfor ikke støtte dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve regjeringens
forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om å øke bevilgningen
til familievernets driftsutgifter med 3 mill. kroner, og familievernets spesielle
driftsutgifter med 2 mill. kroner. Dette gir en økning av bevilgningen
til driftsutgifter i familievernet på 5 mill. kroner. Flertallet merker
seg samtidig at bevilgningen på post 70 om tilskudd til kirkens
familieverntjeneste videreføres fra Prop. 1 S (2013–2014).
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at forpliktende
foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid
mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns
oppvekst. Dette flertallet er derfor glad for at
de rød-grønnes svekkelse av det statlige og kirkelige familievernet ikke
videreføres av den nye regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det for barn er viktig å vokse opp med trygge og stabile
voksenpersoner og gode sosiale nettverk, og er usikker på hva komiteens
flertall legger i begrepet forpliktende foreldreskap. Disse
medlemmer er enig i at det er viktig å hindre
samlivsproblemer, samt at foreldre etter samlivsbrudd har et godt
samarbeid.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti har som mål at hele familievernet i
løpet av stortingsperioden skal gis et betydelig større rom for
mer forebygging, økt klientbehandling og midler til kompetanseheving.
Dette medlem vil bemerke at tilskuddet
som Bufdir overfører til Stiftelsen Kirkens familievern, bør bli
gitt til organisasjonens sekretariat, som så fordeler midlene til
det enkelte familievernkontor organisasjonen eier, for å sikre en
forutsigbarhet som setter organisasjonen i stand til å levere gode
og målrettede tilbud til brukerne.
Komiteen viser til
forslagene som er lagt fram i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014) og støtter dette.
Komiteen viser til at prosentandelen barn med kontantstøtte
har gått ned år for år og at det mottas kontantstøtte for om lag
30 pst. av barn i kontantstøttealder. Gjennom utbygging av barnehagekapasitet, reduserte
barnehagepriser og omlegging av kontantstøtten slik at barn mellom
13–18 måneder har en høyere sats, har familiene fått mulighet til
å tilpasse sine behov og kombinere arbeid og omsorg. Komiteen ser
at omleggingen av støtteordningen der barn mellom 13–18 måneder
får en høyere sats fordi tilbudet om barnehageplass for denne gruppa
har vært begrenset, har fungert etter hensikten. I tilleggsproposisjonen
er derfor anslaget på posten oppjustert med 30 mill. kroner på grunn
av dette.
Komiteen har merket seg at regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre, gjennom forlik i finanskomiteen,
har økt kontantstøtten til 6 000 kroner. Dette utgjør en merkostnad
på 199 mill. kroner.
Komiteen viser til at det i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) er lagt inn ytterligere påplussinger på posten
med 20 mill. kroner for å møte økt bruk av kontantstøtte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at dette finansieres ved at det ikke innføres to barnehageopptak
pr. år og at satsen for barnehageplass øker.
Disse medlemmer registrerer også
at sysselsettingsandelen er lavere for mødre med barn som er 1 og
2 år og mottar kontantstøtte, enn for tilsvarende mødre som ikke
mottar kontantstøtte.
Disse medlemmer mener det er
svært uheldig fordi det reduserer livslønnen og gir dårligere pensjonsutbetaling
for kvinner enn for menn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til regjeringens mål hvor det erkjennes at hver enkelt familie er
forskjellig og har ulike behov og merker seg at regjeringen derfor
legger vekt på å sikre familier fleksibilitet og frihet til å velge
de løsningene som passer dem best. Flertallet mener
kontantstøtten gir alle familier en økonomisk mulighet til å tilbringe
mer tid sammen med sine barn i deres første leveår, en mulighet flertallet anser
som viktig for å sikre familier reell frihet til å innrette familiehverdagen
slik de selv ønsker.
Flertallet finner videre å kunne
legge til grunn at etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres
som følge av økt kontantstøtte.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at en del
kommuner allerede i dag praktiserer løpende opptak, men at utfordringen
rundt barnehageopptaket varierer fra kommune til kommune. Dette flertallet ber
derfor regjeringen snarest starte arbeidet med kunnskapsinnhenting
om kostnader og muligheter for innføring av en mer fleksibel opptaksordning
uavhengig av når på året barnet er født. Dette flertallet vil
påpeke at to faste hovedopptak heller ikke er en fullgod løsning,
og har for øvrig merket seg at Utdanningsforbundet støtter at regjeringen
ikke starter innfasing av løsningen hvor alle kommuner pålegges
å innføre to hovedopptak i barnehagen.
Dette flertallet merker seg videre
at satsen for foreldrebetaling i barnehage kun er justert for prisstigning,
som ikke medfører noen reell økning i satsen fra 2013 til 2014. Dette
flertallet vil samtidig påpeke at det i budsjettforslaget
er tatt høyde for antatt nedgang i etterspørsel etter barnehageplasser
som følge av at foreldre selv velger å ikke ha barna i barnehage.
Dette innebærer ikke et kutt, men skjer som følge av at økning i
satsen for kontantstøtte gir familien større valgfrihet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er viktig
med en betydelig styrking av familiens valgfrihet, blant annet gjennom
økt økonomisk støtte til småbarnsfamilier. Flertallet mener
videre at økt kontantstøtte fører til slik fleksibilitet.
Flertallet vil understreke at
trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvillkår. Formålet med
kontantstøtten er å gi foreldrene økt valgfrihet og mer tid sammen
med barna. Flertallet viser til at gjennom budsjettforliket
økes kontantstøtten til 6 000 kroner for ettåringene. Flertallet viser
til at formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene økt valgfrihet
og mer tid sammen med barna. Det gir større muligheter for de som
ønsker det å være hjemme mens barna er små, mens de som ønsker å
ha barna i barnehage får større muligheter til det, i og med at
etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres noe som følge
av økt kontantstøtte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer
at det i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2013–2014), legges opp
til å øke kontantstøtten for barn mellom 1 og 2 år. Disse
medlemmer viser til at flertallet finansierer dette med et
betydelig kutt på 344 mill. kroner i barnehagebevilgningen. Dette
betyr om lag 4 100 færre barnehageplasser, noe som medfører at den
skrittvise opptrappingen mot målet om rullerende opptak fjernes samtidig
som barnehageprisene øker. Disse medlemmer mener
dette fører til mindre valgfrihet for foreldrene og støtter derfor
ikke denne prioriteringen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at kontantstøtte i dag kun kan gis med hel eller halv sats,
og at halv sats fordrer at barnet har en maksimal oppholdstid i
barnehage på under 20 timer. For mange vil det i praksis si maks
en dag i barnehage, siden mange kommuner ikke har barnehager med
mindre enn 10 timers daglig åpningstid. Dette medlem mener
en langt mer fleksibel ordning må etableres, der en dag i barnehage kun
må tilsvare trekk i en dags kontantstøtte. Da kan foreldre enklere
finne de beste løsningene for sine familier, og en bedre valgfrihet
sikres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er finnmarks- og svalbardtillegget
i barnetrygden fjernet med begrunnelse i at medianinntekten etter
skatt for husholdninger med barn ligger over landsgjennomsnittet
og fortsatt vil gjøre det ved denne reduksjonen. Disse medlemmer mener
det er rett å videreføre tillegget med bakgrunn i at det er behov
for tiltak som stimulerer til bosetting i landsdelen, og at dette
er et viktig grep for å få barnefamilier til å bli boende.
Komiteen viser til
brev fra Barne-. likestillings- og inkluderingsdepartementet til
Stortinget av 15. november 2013, hvor det fremgår at grunnet tekniske
forhold er det ikke mulig å gjennomføre forslaget med iverksetting
fra 1. januar 2014. Departementet varsler at iverksetting 1. april
2014 vil være mulig.
Komiteen vil understreke
betydningen av forskning for å få et bredt kunnskapsgrunnlag for
familie- og likestillingspolitikken, og mener utredningsvirksomhet
og tilskuddsordninger understøtter arbeidet for likestilling og
et bedre diskrimineringsvern for alle.
Komiteen vil understreke betydningen
av en tilskuddsordning til de frivillige organisasjonene som kan
supplere og korrigere det offentlige familie- og likestillingspolitiske
arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer
at regjeringen Solberg legger opp til en reversering av viktige
virkemidler på likestillingsområdet. Dette synliggjøres bl.a. på
dette kapittelet, gjennom å reversere forslag om et nasjonalt veiledningssenter
og program mot seksuell trakassering slik det var foreslått i Prop.
1 S (2013–2014).
Komiteen merker seg
at midlene foreslått i Prop. 1 S (2013–2014) kuttes med 4 mill.
kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og at dette kuttet består
i å likevel ikke i 2014 gjennomføre etablering av en nasjonal veiledningstjeneste
og utvikle et landsdekkende program mot seksuell trakassering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til regjeringspartienes
politiske plattform hvor det fremgår at regjeringen vil styrke den
universelle likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern
for alle, uavhengig av funksjonsevne, religion, legning, etnisk bakgrunn
eller kjønn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, erkjenner eksisterende
likestillings- og diskrimineringsutfordringer, og fremhever derfor
regjeringens mål om å styrke likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern
for alle ved å fremme forslag om en universell likestillings- og
diskrimineringslov. En slik lov vil samle de forskjellige diskrimineringsgrunnlagene
under ett, som vil gi en mer brukervennlig likestillings- og diskrimineringslovgivning. Flertallet merker
seg regjeringens forslag om å basere likestillings- og antidiskrimineringsarbeidet
på eksisterende ressursmiljøer.
Flertallet fremhever at vold
og tvang i nære relasjoner er alvorlige utfordringer innen kjønnslikestilling
og merker seg at regjeringen vil styrke kompetansen i det samlede
offentlige hjelpeapparatet, og bedre koordineringen av arbeidet
med å bekjempe disse utfordringene. Flertallet fremhever
videre regjeringens mål om å gjennomføre et kompetanseløft for de
kvinnedominerte yrkene, som er et viktig tiltak for å nå målet om
reell likestilling innenfor arbeidsmarkedet. Her vises det blant
annet til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
om å øke bevilgningsforslaget med 10 mill. kroner for å bedre lederutdanningen
for styrere i barnehager.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det fortsatt er store
kjønnsspesifikke likestillingsutfordringer, og at det derfor fortsatt
er behov for innsats for å redusere disse forskjellene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti merker seg at midlene foreslått
i Prop. 1 S (2013–2014) til en egen tilskuddsordning som del av
programmet Likestilte kommuner, ikke prioriteres i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014), der dette tilskuddet foreslås avviklet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om å gi tilskudd til et utvalg
kommuner for å fremme likestillingsperspektivet i politikk og tjenesteyting
som en oppfølging av programmet Likestilte kommuner. Disse
medlemmer mener dette må ses i sammenheng med kommunevalget
i 2015 og at et slikt program kan være med på å motivere flere kvinner
til å delta i kommunepolitikken.
Komiteen merker seg
at midlene til Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) i Prop. 1 S (2013–2014)
foreslås overført til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), og at
ansvaret for å vurdere tilskudd til HBRS overføres fra Barne- og
likestillingsdepartementet (BLD) til HOD.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at tilskuddsmidlene foreslått
brukt under post 70 er til tiltak og prosjekter for å fremme kjønnslikestilling,
og tilskudd til frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer merker seg at
det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås å overføre en del av oppgavene
Reform – Ressurssenter for menn nå har, til Bufdir.
Disse medlemmer merker seg at
det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått å bevilge 10 mill. kroner til
å støtte opp under trepartssamarbeidet om likestilling i arbeidslivet,
og 2 mill. kroner i økt ramme for tilskuddsordningen til familie-
og likestillingspolitiske organisasjoner. Disse medlemmer merker seg
videre at disse bevilgningene ikke foreslås i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Reform – ressurssenter for menn har fått sine bevilgninger
over denne posten. I Prop. 1 S (2013–2014) foreslo den rød-grønne
regjeringen å legge tilskuddet til Reform inn under Bufdir som en
del av endringen i likestillingsapparatet. I Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014) reverserer regjeringen endringene i likestillingsapparatet.
Som en konsekvens av dette foreslår disse medlemmer å flytte
0,8 mill. kroner til Reform tilbake til kap. 846 post 70 fra kap.
850 post 1.
Disse medlemmer øker derfor bevilgningen på
denne posten med 0,8 mill. kroner.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen ser at dagens handlingsplan
for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) har en funksjonstid
ut 2013, og mener at den skal legge til rette for en kunnskapsbasert
tilnærming og en effektiv bruk av ressurser. Komiteen mener
det både er riktig og viktig å videreføre arbeidet på dette fagområdet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter
at handlingsplanen legges frem i 2014.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteen merker seg
at det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås en økning i bevilgningen
til tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid,
opp til 8,2 mill. kroner, og at dette skal dekke Norges deltakelse
i EU-program på BLDs ansvarsområder. Komiteen merker
seg videre at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) påpekes at det
i de senere år har vært relativt store overføringer av ubrukte bevilgninger
på denne posten, og at dette tilskuddet derfor foreslås redusert
med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti forutsetter at denne reduksjonen
ikke er til hinder for framtidig deltakelse i EU-programmet.
Komiteen har merket
seg at den planlagte strategiendringen i 2012, hvor det skulle legges
mer vekt på veiledning, har vært virkningsfull og antallet klagesaker
har gått ned. Komiteen merker seg at hovedtyngden
av veiledningssaker gjelder arbeidsliv og at dette området er et
av 4 hovedområder for ombudet i 2014. Komiteen har
for øvrig ikke merknader til ombudets mål og strategier for 2014
slik de er beskrevet i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteen vil peke
på Barneombudets viktige rolle i å fremme barns interesser overfor
det offentlige og det private, samt å følge med i utviklingen av barns
oppvekstvilkår.
Komiteen viser til redegjørelsen
for Barneombudets arbeid i Prop. 1 S (2013–2014) og merker seg strategiene
og tiltakene ombudet vil prioritere i 2014. Komiteen merker
seg at ombudet vil arbeide for at barn ikke blir utsatt for tvang
i noen offentlig institusjon, at barn skal sikres et godt kommunalt
helsetilbud og at barn med psykiske og fysiske helseproblemer skal
få den hjelpen de har behov for. Videre at ombudet skal arbeide
for at rettsapparatet er barnesensitivt, og at en prioritert oppgave
vil være å gjøre barn kjent med barnekonvensjonen og Barneombudet
– og at programmet for Grunnlovsjubileet 2014 er tenkt å bidra til
dette. Videre at barn skal få oppfylt retten de har til utdanning
i en trygg og inkluderende skole, at barn har reell tilgang til
nasjonale og internasjonale klageorgan og at barns retter internasjonalt styrkes.
Komiteen vil understreke Barneombudets
frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet
og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at det er høye kostnader knyttet til det å adoptere barn fra utlandet. Komiteen viser
videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet
ble innført i 1992 for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon
knyttet til foreldrenes økonomi. Komiteen vil understreke
at dette utjevningstiltaket er svært viktig. Komiteen har
merket seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet, i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås prisjustert
og dermed vil utgjøre 46 920 kroner pr. barn i 2014.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker
at adopsjonsstøtten skal økes betydelig utover prisjustering i kommende
år.
Komiteen viser til
at fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har avgjørelsesmyndighet
i tvangssaker i barnevernloven, sosialtjenesteloven og smittevernloven. Komiteen viser
til at over 90 pst. er saker etter barnevernloven.
Komiteen merker seg at fylkesnemndene
har arbeidet målbevisst for å redusere restanser og få til en raskere
behandling av innkomne saker. Fylkesnemndene fikk i revidert nasjonalbudsjett
for 2012 tilført 10 mill. kroner til tiltak for å bedre saksbehandlingstiden,
og komiteen merker seg at midlene er brukt til å
ansette flere nemndledere. Dette har gitt resultater, og komiteen er
fornøyd med at forskjellen i tid for fastsetting av møtetiden mellom nemndene
er redusert med 10 uker i løpet av 2012. Komiteen viser
til at flere gamle saker nå er avsluttet og restansene er redusert
med bakgrunn i denne bevilgningen og det målbevisste arbeidet som
er gjort. Komiteen merker seg den store økning på 12
pst. flere saker i 2012 kontra 2011.
Komiteen mener det
er viktig at alle barn og unge er sikret likeverdige tilbud, og
at det er lagt til rette for at alle har like muligheter for utvikling
uavhengig av familie og sosial bakgrunn eller hvor i landet en bor. Komiteen vil
vise til FNs konvensjon om barnerettigheter som et grunnlag for
utformingen av politikken på dette området.
Komiteen viser til at det har
vært en kraftig satsing på det kommunale barnevernet blant annet med
nye stillinger, nye krav til kommunenes tilsyn med barn i fosterhjem
og kompetansehevende tiltak. Komiteen merker seg
at det er flere barn som trenger hjelp fra barnevernet, og at det
fremdeles er behov for å øke kapasiteten og kompetansen i barnevernstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig med god kompetanse i barnevernet. Disse medlemmer viser
til riksrevisors bemerkning i Dokument 1 (2013–2014) om barnevernsbarns
mangelfulle tilbud på utdanning og dårlig oppfølging av barn i statlige
barnevernsinstitusjoner når det gjelder dette, og mener dette må følges
nøye opp videre. Både når det gjelder organisering og bruk av ressurser
er det etter disse medlemmers mening viktig å forbedre,
for å utnytte de ressurser som bevilges til beste for barna.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil påpeke det offentliges særskilte
ansvar for å gi særskilt beskyttelse og omsorg til barn som trenger
det. Flertallet vil derfor uttrykke tilfredshet med
at regjeringen legger opp til en ytterligere styrking av barnevernsfeltet
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Flertallet vil
særlig vise til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår
å fremskynde innfasingen av et mer profesjonalisert tilsynsansvar
med barn i fosterhjem, slik at dette kan settes i gang allerede
fra 1. februar 2014 ved å øke bevilgningene til dette formål med
15 mill. kroner. Flertallet finner dette viktig for
å styrke rettssikkerheten og tryggheten til barn under barnevernets
omsorg. Flertalleter
videre opptatt av å tette hullene i det offentlige sikkerhetsnettet,
og vil her peke på bedre skolegang for barnevernsbarn som en viktig
satsing for den nye regjeringen. Flertallet mener
det å lykkes i skole og utdanning er en av enkeltfaktorene som har
størst betydning for hvordan unge får et godt voksenliv, og støtter
regjeringens forslag om en egen satsing på 10 mill. kroner til tiltak som
skal gi barn i barnevernet bedre tilpasset skolegang.
Komiteen viser til
at denne posten dekker blant annet utgifter til ulike forebyggende
tiltak og kompetansebygging. Komiteen merker seg
at i Prop. 1 S (2013–2014) ønsker man å styrke kompetansen om vold
og seksuelle overgrep mot barn for barnevernsansatte. Komiteen merker
seg også at det skal gjennomføres en levekårsundersøkelse for barn
på flukt, som en oppfølging av Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på
flukt, og mener at dette er positivt.
Komiteen har også merket seg
at Statens Helsetilsyn er foreslått styrket med 4 mill. kroner i
2013 til stillinger som skal jobbe med tilsyn på barnevernsområdet.
Komiteen har merket seg programmet
for familierettledning, Nurse Family Partnership, som et tiltak
som kan brukes for å satse på forebyggende tiltak av psykososiale
problemer blant barn og unge.
Komiteen viser til at man i Prop.
1 S (2013–2014) følger opp utviklingen av vold og overgrep mot barn.
Komiteen har merket seg at i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår regjeringen å bevilge 10
mill. kroner til tiltak rettet mot å gi barn under barnevernets
omsorg bedre tilpasset skolegang, blant annet ved å styrke samarbeidet
mellom skole og barnevern slik at flere barn i barnevernet fullfører
sin skolegang.
Komiteen har videre merket seg
at i Prop. 1 S (2013–2014) er det foreslått 3,5 mill. kroner til
omfangsundersøkelser av vold mot barn. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
foreslås det derimot å prioritere konkrete tiltak framfor flere
utredninger på dette området, og det foreslås derfor at bevilgningen
i stedet omfordeles til behandlingstilbudet for unge voldsutøvere
og stimuleringsmidler til foreldreveiledning og andre omsorgsendrende
tiltak, med henholdsvis 2 mill. kroner og 1,5 mill. kroner. Det
vises til omtale under kap. 842 post 21 og kap. 854 post 61.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser at regjeringen i 2014
har prioritert behandlingstilbud og veiledning knyttet til vold
mot barn fremfor å igangsette en omfangsundersøkelse. Flertallet mener
det er en riktig prioritering, men understreker også at det er viktig
at regjeringen iverksetter gode rutiner for å kartlegge omfanget
av vold mot barn. Flertallet mener det er svært viktig
at vold og overgrep mot barn i størst mulig grad blir forebygget,
og at det blir avdekket så tidlig som mulig. Flertallet er
derfor svært tilfreds med at regjeringsplattformen signaliserer
viktigheten av et tettere samarbeid mellom barnevern, helsestasjon,
barnehage, skole, politi og Nav. Flertallet mener
at barnevernets kompetanse knyttet til vanskelige samtaler med barn
må ligge i barnevernspedagogutdanningen, og ikke som en symbolbevilgning
i ett enkelt statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at i Prop. 1 S (2013–2014)
er det foreslått 5,5 mill. kroner til å utarbeide et felles opplæringsprogram
og holde felles opplæring for ulike faggrupper i kommunene i hvordan
snakke med barn om vold og seksuelle overgrep. I tilleggsproposisjonen foreslås
det derimot at dette tiltaket likevel ikke gjennomføres i 2014.
Komiteen viser til
at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) økes forslaget til bevilgning
på kap. 854 post 21 med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
overrasket over at det kuttes 3.5 mill. kroner til omfangsundersøkelser
av vold mot barn i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse midlene
omfordeles til behandlingstilbud og veiledningstilbud. Disse
medlemmer mener at omfangsundersøkelsen er avgjørende for
kunnskap om hvilke tiltak som trengs og hvor mange barn som er utsatt
for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, og er skuffet over
at regjeringen kutter bevilgningen til dette viktige tiltaket.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i
nære relasjoner, der innstillingen sier følgende:
«Komiteen vil understreke behovet for statistikk hva
gjelder vold mot barn.
Komiteen viser til at UNICEF
Norge under høring påpekte at det fortsatt er behov for mer og bedre kunnskap
og oversikt om vold og overgrep som rammer barn og unge. Det statistikkgrunnlaget
vi har i dag, begynner å bli utdatert. Komiteen viser til at vi mangler
relevant statistikk om vold mot barn, herunder barn som vitne til
vold i sentrale registre i politiet. Kunnskap om, og synliggjøring
av volden, er nødvendig for å iverksette riktige tiltak.
Komiteen
viser til at regjeringen har bedt Nasjonalt kunnskapssenter om vold
og traumatisk stress (NKVTS) om å gjennomføre en landsomfattende omfangsstudie
av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Denne vil omfatte
barn i den forstand at NKVTS vil spørre om voldserfaringer fra barndommen.
På
denne bakgrunn foreslår komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre følgende:
'Stortinget ber regjeringen sørge
for bedre og mer kontinuerlig statistikk om vold og overgrep mot barn,
herunder barn som vitne til vold.'»
Disse medlemmer ser at det i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er kuttet i opplæringsprogrammet
for ulike faggrupper i kommunene i å snakke med barn om vold og
seksuelle overgrep, den såkalte «Barnesamtalen». Disse medlemmer mener
at regjerningen med disse to kuttene viser at de ikke prioriterer
gode tiltak som kan forebygge og avdekke overgrep og vold. Disse
medlemmer mener at dette er et opplæringsprogram som ansatte
i kommunene ville hatt stor nytte av, og at tiltakene kunne bidratt
til å avsløre vold og overgrep i nære relasjoner, som ofte kan være
vanskelig å avdekke uten god kompetanse om temaet.
Disse medlemmer er positiv til
å etablere et nasjonalt opplæringstilbud når det gjelder håndteringer
av undersøkelser i barnevernet, og støtter at det settes av 9,5
mill. kroner til dette. Disse medlemmer støtter også
arbeidet som gjøres for å bedre barns medvirkning som en integrert
og naturlig del av arbeidsmetodene og holdningene i hjelpeapparatet,
og støtter opp om at det settes av 5,5 mill. kroner til kompetansemidler
der kommunene kan søke om å delta.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å undersøke hvor stort omfanget er når det gjelder vold mot
barn for å kunne sette inn tiltak som kan målrettes enda bedre.
Det å omprioritere til behandlingstilbud og veiledning vil etter disse
medlemmers vurdering ikke kunne erstatte det formålet omfangsundersøkelsen
var ment å være.
Komiteen merker seg
at det er satt i gang evaluering av kommisjonen i 2013, og avventer
resultatene av denne for å se om det skal gjøres endringer i kommisjonsarbeidet
og sammensetningen.
Komiteen mener det
fremdeles er behov for økt kapasitet i barnevernet, og at det også
er behov for å utjevne forskjellen i kommunene. Komiteen mener
at en styrking av barnevernet med flere stillinger vil sikre barn
et likeverdig tilbud. De senere års målrettede satsing på flere
stillinger og økt kompetanse, er etter komiteens mening
rett vei å gå.
Komiteen viser til at i Prop.
1 S (2013–2014) er det foreslått 2 mill. kroner over kap. 854 post
61 til stimuleringsmidler til foreldreveiledning og andre omsorgsendrende
tiltak. Foreldreveiledning kan gi foreldre kunnskap om hva som fremmer
god tilknytning og gode livsvilkår for barn, og bidrar til å styrke foreldrenes
muligheter til å gi sine barn en god, trygg og forutsigbar omsorg.
Dette kan forhindre skjevutvikling hos barna. Komiteen viser
til at regjeringen foreslår å omprioritere ytterligere 1,5 mill.
kroner til dette formålet, fra kap. 854 post 21. Samlet bevilgning
til formålet blir dermed 3,5 mill. kroner.
Komiteen viser til at forslaget
til bevilgning på kap. 854 post 61 økes med 1,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er av den klare oppfatning at
fremtidens barnevern må ivareta hele familien, men at hovedfokuset
alltid må være barnas rettigheter og at prinsippet om barnets beste
skal være avgjørende. Barnevernstjenesten skal være en viktig hjelpeinstans
for familier med problemer, og er derfor avhengig av tillit for
å kunne utføre dette arbeidet på en forsvarlig og tillitvekkende
måte. Det kommunale barnevernet er nærmest til å utføre denne oppgaven, og
det er førstelinjetjenesten som har best kunnskap til å hjelpe den
enkelte familie. Saksbehandlingen må være både grundig og effektiv.
For å kunne gi et best mulig tilbud mener flertallet det
er svært viktig å ta i bruk all tilfredsstillende barnevernskapasitet, også
privat og ideell. Flertallet ber regjeringen følge
opp, og sikre, at private og ideelle tilbydere av barnevernstjenester
blir benyttet, og viser for øvrig til sine merknader i Innst. 395
L (2012–2013) og regjeringens mål for et bedre barnevern.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietmener at det er viktig å ha tilstrekkelige institusjonsplasser
med høy utnyttelse, og at kapasiteten i de offentlige institusjonene
må utnyttes først. Disse medlemmer mener at ideelle
og private institusjoner er et viktig supplement.
Disse medlemmer registrerer
at det ikke er noen øking på posten, og dersom all tilfredsstillende barnevernskapasitet
skal utnyttes slik flertallet ønsker, må bevilgningen økes.
Komiteen merker seg
at alarmtelefonen for barn og unge i Kristiansand nå blir et permanent
tilbud med avtale mellom kommunen og staten.
Komiteen viser til forsøk som
er gjennomført i flere kommuner for å sikre tidlig intervensjon,
samarbeid og systematisk oppfølging av barn av psykisk syke og rusmisbrukende
foreldre. Komiteen viser til at disse forsøkene har
gitt gode resultater.
Komiteen merker seg
at egenandelen når det gjelder barnevernstiltak knyttet til enslige
mindreårige asylsøkere og flyktninger øker fra 15 524 kroner til
16 050 kroner per barn i Prop. 1 S (2013–2014), noe som tilsvarer
prisjusteringen. Komiteen merker seg videre at det
foreslås å redusere andel av utgifter som skal refunderes fra 100
pst. til 90 pst. av utgiftene utover den kommunale egenandelen,
og støtter dette.
Komiteen viser til at bevilgningen
skal dekke refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak for
enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som blir bosatt i
kommunene. Utgiftsnivået på posten avhenger av antall barn som blir
bosatt, andelen av de enslige mindreårige som har behov for tiltak
fra barnevernet og utgiftene per tiltak.
Komiteen merker seg at i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) ventes nå at et høyere antall barn blir bosatt
i 2013 enn det som lå til grunn for Prop. 1 S (2013–2014). Isolert
sett tilsier dette et økt bevilgningsbehov på 22,4 mill. kroner.
Komiteen har videre merket seg
at i Prop. 1 S (2013–2014) ble det foreslått at kommunene kun skulle
få refundert 90 pst. av sine utgifter utover egenandelen. Komiteen merker
seg at den reduserte refusjonen gjelder også eventuelle krav fra
foregående år som behandles i 2014. Forslaget anslås å redusere
refusjonsutbetalingene med ytterligere 120 mill. kroner i 2014 sammenlignet
med Prop. 1 S (2013–2014). Regjeringen vil vurdere endringer i utformingen
av ordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen
Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) foreslo å redusere statens
refusjon til kommunenes barnevernstiltak for enslige mindreårige
asylsøkere.
Flertallet viser videre til den
utviklingen som har vært, fra at 30 pst. av kommunene benyttet seg
av refusjonsordningen i 2010, til at det nå gjøres mer rutinemessig
for alle kommuner som bosetter enslige mindreårige asylsøkere. Flertallet er
opptatt av at det foretas en individuell vurdering i hvert enkelt
tilfelle, slik loven forutsetter. Flertallet viser
videre til at 120 mill. kroner nå er omprioritert til kap. 821 post
61, som er det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige mindreårige
flyktninger og forutsetter at endringen i posteringen bidrar til
at de kommuner som gjør en jobb med å bosette de enslige mindreårige
asylsøkere får midler som kompenserer for egenandelsøkningen i barnevernstiltak
for denne gruppen.
Komiteen viser til
at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduseres bevilgningsbehovet
på posten med 1 mill. kroner på grunn av forslaget om redusert tilleggskvote
for overføringsflyktninger.
Komiteen viser til at til sammen
foreslås bevilgningen på kap. 854 post 65 redusert med 98,6 mill.
kroner i 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at det i finansinnstillingen, Innst.
2 S (2013–2014), er lagt inn 120 mill. kroner under generelle integreringstiltak,
for delvis å redusere kuttene i Prop. 1S (2013–2014) og Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014), men registrerer at dette er endret i kommunalkomiteens
innstilling, slik at økningen er lagt på post 61 og ikke på post
60 som det fremgår av finansinnstillingen.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, i finansinnstillingen (Innst.
2 S (2013–2014)) har styrket kap. 845 post 65 i Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementets budsjett med 120 mill. kroner. Dette
vil fjerne forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om å redusere andelen
av utgiftene som kan refunderes av staten fra 100 pst. til 90 pst.
av utgifter som overstiger egenandelen. Disse medlemmer viser
til brev fra KS til kommunene og innspill fra flere kommuner og
organisasjoner som varsler at å redusere andelen av utgiftene som
kan refunderes av staten for kommunenes tiltak for enslige mindreårige
asylsøkere, kan føre til at flere kommuner bygger ned tiltak. Disse
medlemmer viser videre til opplysninger fra IMDI om at gjeldende
ordninger har bidratt til at enslige, mindreårige asylsøkere har
blitt relativt raskt bosatt. Disse medlemmer er kritiske
til regjeringspartienes forslag om at kommunene kun skal få refundert
80 pst. av sine utgifter utover egenandelen til barnevernstiltak
knyttet til enslige mindreårige asylsøkere. Dette kan få svært uheldige
konsekvenser for bosettingen og oppfølgingen av enslige mindreårige
asylsøkere. Regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti
foreslår i sin budsjettavtale at kap. 821 post 61 økes med 120 mill.
kroner som kompensasjon for kuttet på 240 mill. kroner på kap. 854
post 65.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
glad for at kuttet i kommunenes refusjoner til deres utgifter til
enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, som først ble kuttet
med 10 pst. i Prop. 1 S (2013–2014), og som i Prop. 1 S Tillegg
(2013–2014) ble ytterligere kuttet med 10 pst., ble reversert med
10 pst. i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre, jf. kap. 821 post 60 i Innst. 2 S (2013–2014).
Komiteen viser til
at målet for bevilgningen under denne posten er et bedre barne-
og ungdomsvern, og at denne posten er benyttet til to tilskuddsordninger,
tilskudd til organisasjoner i barne- og ungdomsvernet, og til utvikling
og samhandlingsprosjekter i barne- og ungdomsvernet. Komiteen mener
at dette er viktige tilskudd som bidrar til engasjement og medansvar. Komiteen viser
til at tiltak i Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
skal lyses ut med egne tildelingskriterier, og merker seg at det
samme kan være aktuelt når det gjelder Handlingsplan mot vold i
nære relasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til merknad fra
Høyre og Fremskrittspartiet til post 60, og mener det er viktig
i tillegg å satse på utvikling av økt kompetanse i barnevernssektoren.
Dette er avgjørende for å sikre gode forebyggende tiltak og tilrettelegging
for vanskeligstilte familier. Flertallet mener det
er viktig at regjeringen følger opp arbeidet med kompetanseutvikling
i barnevernet.
Komiteen er kjent
med at denne bevilgningen går til forskning og utvikling av nye
metoder rettet mot barn og unge med alvorlige adferdsproblemer, og
implementeringen av disse. Komiteen merker seg at
størsteparten av bevilgningen går til Adferdssenteret, som har det
nasjonale ansvaret. Komiteen er fornøyd med at det
opprettes modul rettet mot ledelse av barnevernsinstitusjoner på
mastergradsnivå.
Komiteen viser til
at alle barnevernsvedtak fattes i kommunene, noe som styrer inntaket
når det gjelder det statlige barnevernet. Komiteen merker seg
at antall barn som trenger tiltak øker, og mener det viktigste og
beste er å sørge for fosterhjem som er tilpasset det aktuelle barnets
behov. Komiteen er kjent med at altfor mange barn
venter på fosterhjem, og mener det er viktig å fortsette å rekruttere
flere fosterforeldre. Det er etter komiteens mening
viktig at nær slekt også er å betrakte som aktuelle, dersom barn
må flytte.
Komiteen mener det er viktig
å styrke fosterhjemtjenestene med nye stillinger og sørge for en enda
bedre kvalitet og kompetanse på fosterfamiliene.
Komiteen er opptatt av å legge
til rette for en god oppvekst for alle barn og mener at en god barndom
ikke bare varer hele livet, men i generasjoner. Komiteen er
av den klare oppfatning at fremtidens barnevern må ivareta hele
familien, men at hovedfokuset alltid må være barnas rettigheter.
Dette innebærer at barnevernstjenesten skal være en viktig hjelpeinstans
for familier med problemer, og derfor er avhengig av tillit for
å kunne utføre dette arbeidet på en forsvarlig og tillitvekkende
måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til merknadene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
i Innst. 395 L (2012–2013) og regjeringens mål for et bedre barnevern.
Komiteen vil understreke
at frivillige og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker, motiverer
til innsats, mobiliserer skaperkraft og omsorg og representerer
tradisjoner og kunnskap som utgjør den tredje vei i samfunnet mellom
stat og marked.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ber regjeringen følge
opp og sikre at private og ideelle barnevernstjenester blir benyttet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til betydningen av
at barneverntjenesten organiseres slik at det oppnås best mulig
kvalitet i tiltaket for hvert enkelt barn, til en lavest mulig pris.
For å sikre at fellesskapet kan gi best mulig hjelp til de barna
som trenger det, er det vesentlig at både kvalitet og pris alltid
vektlegges ved valg av tiltak, og at det beste og mest kostnadseffektive
tiltaket velges uavhengig av hvem som leverer tiltaket. Dette
flertallet mener private aktører er med på å sikre et mangfold
i behandlingstilbudet, samtidig som offentlige myndigheter setter
rammene og fører kontroll med kvaliteten. På denne måten dekkes
to viktige behov: Brukernes behov for tilpasset oppfølgning gjennom
et mangfold av enheter og institusjoner, og behovet for sikkerhet
knyttet til at alle som driver med offentlige midler skal ha høy
kvalitet og integritet i alt som gjøres. Dette flertallet vil
påpeke det uheldige i at regjeringen Stoltenberg valgte å begrense
samarbeidet med private aktører på bakgrunn av ideologi. Det sentrale
argumentet for bruk av private aktører må alltid være mangfold,
valgfrihet og kvalitet til barns beste. Dette flertallet ber
regjeringen sikre full åpenhet om innhold, kvalitet og pris i barnevernstilbudet
hos alle leverandører, inkludert statlige tiltak, og innføre godkjennings-
og kontrollordninger med kvalitetskriterier for alle aktører. Dette
flertallet ber også regjeringen starte arbeidet med å legge til
rette for at kommunene friere skal kunne velge barnevernstiltak,
etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til
det enkelte barn. Dette flertallet vil fremheve at
hensynet til barnets beste, og hensynet til bærekraftig og effektiv
bruk av fellesskapets ressurser bør sikres ved at private og ideelle
tilbydere av barnevernstjenester likestilles med offentlige leverandører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til samarbeidsavtalen mellom
staten og ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester,
og ber om at den nye regjeringen slutter seg til denne så snart som
mulig, og at den videreutvikles. Disse medlemmer vil
peke på at en videreutvikling av avtalen bør innebære gode og fleksible
avtaler for ideelle aktører, arbeid for å løse pensjonsproblemet,
samt å involvere ideelle aktører mer i forskning, utvikling, og i
å utvikle et mangfold i behandlingstilbudet.
Disse medlemmer er opptatt av
å ta vare på de ideelle aktørene, nettopp fordi den idealismen og de
verdiene de står for, har en egenverdi i velferdssamfunnet.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig å beholde de ideelle aktørene på barnevernsfeltet.
Disse medlemmene viser til at
hvis kommende anbudskonkurranser om barnevernsplasser som i dag
drives av ideelle aktører ikke forbeholdes disse, så vil ulikhetene
i pensjonskostnadene mellom ideelle og private barnevernsaktører,
kunne føre til at det ideelle innslaget på barnevernsfeltet blir
nedlagt.
Disse medlemmer vil at unntaket
i regelverket om offentlige anskaffelser, som gir oppdragsgiver
mulighet til å begrense konkurransen til å omfatte ideelle organisasjoner,
blir benyttet, slik at kommende anbudskonkurranser om plasser i
barnevernet som i dag drives av ideelle organisasjoner, forbeholdes ideelle
organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at det offentlige i dag kjøper rundt
halvparten av sine barnevernstjenester hos ideelle eller private
barnevernstiltak. Disse medlemmer støtter den måten
anbudsrundene i dag gjennomføres på og viser til den omleggingen
som regjeringen Stoltenberg gjorde med å forbeholde de fleste anbud
til ideelle organisasjoner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at ideelle aktører i barnevernet har ledig kapasitet og høy
kompetanse, og at de driver mer kostnadseffektivt enn de statlige
institusjonene. Dette medlem ønsker derfor at ideelle
aktører brukes i økt grad, for å styrke den spisse enden av barnevernet
og bidra til høyere tjenesteproduksjon.
Komiteen viser til
at posten dekker utgifter til drift av omsorgssentra for barn og
unge, til å kjøpe plasser i private tiltak, og til bosetting av
enslige mindreårige asylsøkere. Komiteen registrerer
at det er svingninger i behovet, og at det er usikkerhet i forbindelse
med antall barn som bor i omsorgssentrene til enhver tid. Det er
derfor, slik komiteen ser det, viktig at det gis
rom for slike svingninger.
Komiteenviser
tilgjennomsnittlig belegg i omsorgssentrene
i 2014 anslås nå til å være 70 barn, noe som er ti flere enn det
som er lagt til grunn i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteen viser til at i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås det at bevilgningen på kap. 3856
post 4 derfor økes med 15,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, ber regjeringen vurdere
tiltak for å utjevne forskjellsbehandling av enslige mindreårige
asylsøkere over og under 15 år.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år ikke er
underlagt barnevernets omsorg. Slik forskjellsbehandling av barn
over og under 15 år har ført til sterk kritikk fra FN for brudd
på barns rettigheter etter barnekonvensjonen og diskriminering av
barn på bakgrunn av alder. Dette medlem ber regjeringen
vurdere tiltak for å rette opp denne skjevheten.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen viser til
at post 60 omfatter tiltak for å motvirke vold, mobbing, kriminalitet,
rasisme, diskriminering, radikalisering og andre negative trekk
i barne- og ungdomsmiljø. Komiteen mener det er viktig
å videreføre en slik satsing i storbyer hvor barn er mer utsatt. Komiteen merker
seg at tiltak for å bekjempe barnefattigdom er flyttet fra post
60 til ny post 61.
Komiteen viser til
ny post 61 og regjeringens forslag til en nasjonal tilskuddsordning
for barnefattigdom.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til regjeringens
fokus på å sikre barn trygge og sikre oppvekstsvilkår, og støtter
dette tiltaket som vil sikre vanskeligstilte barn og familier muligheter
til økt livsutfoldelse.
Komiteen mener samfunnet
bør ta et ekstra ansvar for å sikre at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier
blir inkludert på så mange arenaer som mulig på en likeverdig måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre, der det står at det skal utarbeides en tiltakspakke
rettet mot barn i fattige familier, jf. disse partienes felles representantforslag
(Dokument 8:125 S (2012–2013)).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til budsjettforliket mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor en tilleggsbevilgning
på 15 mill. kroner ble øremerket tilbud til barn av rusmisbrukere.
Komiteen vil peke
på pilotprosjektet FRI som drives av Kirkens Bymisjon. FRI følger
opp kriminelle rusmisbrukere som er ferdige med soning. Vesentlig
i arbeidet er å gi hjelp til å gjenoppta kontakt og samvær med egne
barn, som på denne måten får kontakt med og hjelp til å bygge gode
relasjoner til sine foreldre. Komiteen merker seg
at en rekke barnefamilier har kommet sammen igjen og barna kan få
en oppvekst med rusfrie foreldre. Komiteen vil også
peke på Blå Kors-tilbudet «Barnas stasjon». Barn som vokser opp
med foreldre med rusproblemer/psykiske vansker, står ofte i fare
for å vokse opp i fattigdom. Å hjelpe familier med rusproblemer
er fattigdomsbekjempelse. «Barnas stasjon», som pr. i dag er etablert
seks steder i Norge, er et betydelig forebyggende tiltak for denne
risikogruppen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, henviser til budsjettforliket mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, og foreslår
at det øremerkes henholdsvis 1 mill. kroner og 5 mill. kroner til
disse prosjektene i 2014.
Komiteen merker seg
behovet for Røde Kors sitt tilbud «Ferie for alle», som bidrar til
at mange barnefamilier som ellers ikke ville fått mulighet til det,
kan få anledning til å reise på ferie. Dette frivillig ledete tilbudet
sørget i 2013 for at 1 500 barn og voksne, sammen med omkring 300
frivillige, fikk en uke fylt med aktiviteter, lek og moro. Etterspørselen var
likevel større enn tilbudet, og Røde Kors måtte gi avslag til 700
deltakere, på grunn av manglende finansiering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, forventer at tilbudet
«Ferie for alle» både kan bli finansiert og benyttet mer i 2014,
som følge av at det er et tilbud med en innretning som godt samsvarer
med formålet for tilskuddsordningen kommunene nå kan søke om midler
fra.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til den nyopprettede tilskuddsordningen mot barnefattigdom. Disse
medlemmer mener det er viktig å sikre tiltak der barn og
unge blir sikret livsutfoldelse. Disse medlemmer viser
til mindretallets budsjettramme i finansinnstillingen, totalbevilgningen
på posten er 96 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår
å flytte 4 mill. kroner fra denne posten til kap. 857 Barne- og
ungdomstiltak, post 71 Utviklingsarbeid, som et øremerket tilskudd for
«Ferie for Alle»
Disse medlemmer reduserer derfor
bevilgning på denne posten med 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til prosjektet «Ferie for alle» i regi av Røde Kors, der barn fra
familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig økonomi
får tilbud om å reise på ferieturer. Disse medlemmer vil
gi 4 mill. kroner til prosjektet «Ferie for alle».
Disse medlemmer viser til at
det er flyttet 4 mill. kroner fra kap. 857 Barne- og ungdomstiltak, post
61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom til kap. 857 Barne-
og ungdomstiltak, post 71 Utviklingsarbeid, og styrker denne posten
med 4 mill. kroner. Den totale bevilgningen på posten vil da være
26,456 mill. kroner.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale av Reform under kap. 846 post 70, og reduserer bevilgningen
på denne posten med 0,8 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det i Prop. 1 S (2013–2014) opplyses at EUs ungdomsprogram Aktiv
ungdom i 2014 skal erstattes av programmet Erasmus +, og at dette
programmet skal bidra til at barn og ungdom skal kunne delta i internasjonalt
samarbeid og påvirke internasjonale, nasjonale og lokale styresmakter. Komiteen viser
til at bevilgningen på dette kapitlet dekker lønn og utgifter til
varer og tjenester ved det nasjonale kontoret som forvalter programmene,
og at bevilgningen må sees i sammenheng med kap. 3859 EUs ungdomsprogram
som omhandler Europakommisjonens bidrag til drift.
Komiteen merker seg at EUs ungdomsprogram
skal bidra til å styrke ungdoms aktive medborgerskap og samfunnsengasjement.
Gjennom programarbeidet legges det opp til å øke ungdoms internasjonale
forståelse og toleranse.
Komiteen vil peke på at internasjonalt
engasjement bidrar til å bygge relasjoner mellom ungdom fra ulike
kulturer, og er et verdifullt supplement til lokale aktiviteter
i fritidsklubb, barne- og ungdomsorganisasjoner og idrettslag.
Komiteen viser til
at Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har som formål
å drive forskning, utredning og testvirksomhet ut fra hensynet til rollen
forbrukerne har i samfunnet. Instituttet medvirker med forskningsbasert
kunnskap til styresmakter, politikere, næringslivet, organisasjoner
og forbrukere. Komiteen viser til at i Prop. 1 S
(2013–2014) er det foreslått en bevilgning på 29,307 mill. kroner
i basisbevilgning.
Komiteen har merket seg at i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) sier regjeringen at SIFO har påbegynt et
arbeid med å restrukturere virksomheten som kan forventes å gi en
innsparingsgevinst. Komiteen har videre merket seg
at bevilgningen reduseres med 3 mill. kroner. Bevilgningsreduksjonen
vil kreve ytterligere effektiviseringstiltak i 2014. Forslaget til bevilgning
på kap. 866 post 50 reduseres med 3 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke at samfunnet
er i konstant endring, og at utbudet av forbruksforskning er annerledes
i dag enn da SIFO ble startet. Flertallet ber derfor
regjeringen vurdere SIFOs virksomhetsområde.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg innspillene som er kommet fra SIFO om varslet kutt som vil medføre
nedbemanning. Disse medlemmer støtter ikke reduksjonen
på 3 mill. kroner.
Komiteen understreker
at Forbrukerombudet ivaretar en viktig funksjon i en hverdag med
stadig mer kreativ markedsføring og ulike former for forbrukerkontakt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at det for den
jevne forbruker kan være vanskelig å forstå forskjellen på Forbrukerrådet,
som veiledende og rådgivende forbrukerorgan, og Forbrukerombudet, som
skal føre tilsyn med markedet. Flertallet ser derfor
behov for en vurdering av innretningen av dagens forbrukerpolitiske
virkemiddelapparat, og ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang
av dette feltet.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) og støtter forslaget.
Komiteen vil fremheve
betydningen av gode ordninger for familien når et barn kommer til
verden. Komiteen er enig om at foreldrepengene er
et viktig velferdsgode.
Komiteen har merket seg at regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre, gjennom forlik i finanskomiteen,
har økt engangsstønaden med 1 000 kroner. Dette utgjør en merkostnad
på 10 mill. kroner
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til samarbeidsavtalen
og vil fremheve at familiene skal gis valgfrihet og fleksibilitet.
Det er familien som er best kjent med sin situasjon og kan lage
de beste løsningene. Flertallet er fornøyd med at
fedrekvoten settes til ti uker samtidig som det åpnes for en tillitsbasert unntaksordning
etter objektive kriterier. Flertallet vil gi familier,
som av ulike grunner ikke kan ta ut de ti ukene, en fleksibilitet
som gjør at de ikke mister permisjonstid. Flertallet setter
verdien av valgfrihet og vilkåret «barnas beste» høyest i denne
saken.
Flertallet mener vi må ta fatt
i andre virkemidler for å fremme likestilling av kvinner og menn i
arbeidslivet, fremfor å frata familier frihet til selv å velge løsninger
de mener passer best. Flertallet fremhever regjeringens
mål om å bygge sin likestillingspolitikk på positive, stimulerende
virkemidler framfor tvang, blant annet ved å gjennomføre et kompetanseløft
for de kvinnedominerte yrkene, som er et viktig tiltak for å nå
målet om reell likestilling innenfor arbeidsmarkedet. Flertallet viser
også til regjeringens forslag om å fremme tiltak med sikte på at
flere skal velge utradisjonelle utdanninger og karrierer, for å
bidra til et mer kjønnsdelt arbeidsliv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at fedrekvoten ble utvidet med to uker til 14 uker fra 1. juli
2013, og at begge ukene var nye uker som ble tilført foreldrepermisjonsordningen. Disse
medlemmer mener det er viktig at mor og far likestilles
som foreldre, og mener at den store fellesdelen er med på å sikre
frihet for den enkelte familie. Disse medlemmer er
svært kritiske til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre
fjerner 4 uker av den kvoten som er forbeholdt far og mor. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringspartiene argumenterer
med at likestillingen er kommet så langt i dag, at fedre likevel vil
ta ut permisjon. Disse medlemmer viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) der det står:
«Det anslås at endringen vil gi en mindreutgift på 35
mill. kroner i 2014. Det legges da til grunn at deler av den permisjonen
som uten regelendringen ville blitt tatt ut av fedre i 2014, nå
vil bli tatt ut av mor. Siden mødre i gjennomsnitt har lavere inntektsgrunnlag
enn fedre, gir dette mindreutgifter til ordningen.»
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen anslår at langtidsvirkningen av denne endringen
kan utgjøre mellom 130–150 mill. kroner i innsparing.
Disse medlemmer vil også vise
til at partene i arbeidslivet har vært tydelige i sine advarsler
mot å svekke arbeidslinjen og kvinners stilling i arbeidslivet.
Både NHO-sjefen og LO-lederen har gjentatte ganger
uttrykt sterk støtte til fedrekvoten og barnehagepolitikken, og
tilsvarende pekt på de negative konsekvenser av kontantstøtten.
Disse medlemmer mener at regjeringen med
denne endringen i foreldrepermisjonsordningen, legger til grunn
mindre likestilling mellom foreldrene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at samarbeidsavtalen mellom regjeringen, Venstre og Kristelig
Folkeparti slår fast at 10 uker av foreldrepermisjonens uker skal
være forbeholdt hver av foreldrene, noe som er i tråd med Kristelig
Folkepartis program. Dette medlem merker seg at dette
sikrer en innretning av foreldrepermisjonen som gir far klare rettigheter,
samtidig som den delen av permisjonen som er til felles fri fordeling
blir lang. Dette medlem mente at de rød-grønne var
i ferd med å gjøre permisjonsordningen for rigid, slik at veldig
mange foreldre opplevde at de fikk for lite handlingsrom. Dette
medlem ser at det kunne ført til at ordningen med definerte
uker til hver av foreldrene gradvis ville miste legitimitet og støtte
blant småbarnsforeldrene, og at hele ordningen med definerte uker
til far dermed kunne forsvinne. Dette medlem er glad
for at en god balanse nå er på plass, og at en egen fedrekvote dermed
er sikret på lang sikt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er videre tilfreds
med at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon økes for foreldre
som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Flertallet mener
at dette er et viktig og målrettet tiltak for de familier som trenger
det mest.
Flertallet, viser til at i budsjettforliket
økes engangsstønaden med 1 000 kroner, dvs. en samlet økning på
3 500 kroner sammenliknet med de rød-grønnes budsjettforslag. Det
er første gang på flere år at engangsstønaden økes. Økt engangsstønad
er avgjørende for å rette opp i den store urettferdigheten mellom
dem som er utenfor arbeidslivet, studenter og andre unge foreldre,
og dem som har vært en stund i arbeidslivet og har rett på foreldrepenger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon ytes til kvinner som
ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Disse medlemmer har merket
seg at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti foreslår å øke
engangsstønaden. Disse medlemmer mener det er viktig
å holde fast på arbeidslinjen og støtter ikke forslaget.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet,
og viser til at Kristelig Folkeparti har som målsetting å øke engangsstønaden
til 2 G i løpet av stortingsperioden.
Komiteen viser til
at Stortinget har sluttet seg til å gradvis øke kommunenes egenbetaling
ved bruk av institusjonsplasser. Komiteen er enig
i at dette vil gi et mer rett bilde av den faktiske kostnaden til tiltaket,
og bidra til å bedre samhandlingen mellom forvaltningsnivåa.
Komiteen merker seg
at posten gjelder tilskuddet fra Europakommisjonen til drift av
det nasjonale kontoret for EUs ungdomsprogram Erasmus +, jf. kap.
859.