2.1 Innleiing

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 1 frå komiteens fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, og med subsidiær støtte frå Venstre, er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 6 i innstillinga. Dette forslaget summerer seg til kr 5 557 909 000. Nettobeløpet avviker frå forslaga i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Sjå tabell 1a. Regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti og Venstre har inngått ei avtale om statsbudsjettet for 2014. Sjå tabell 1b.

Komiteen viser til at medlemene frå komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ikkje fremmar forslag innanfor den vedtekne ramma, da dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering av ramme 1 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 1a. Det blir vist til Innst. 2 S (2013–3014) hvor dei alternative budsjettforslaga til Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre går fram.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 1.

2.1.1 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at ressursene i offentlig sektor brukes på en effektiv og hensiktsmessig måte. Vår velstand og velferd er avhengig av at vi bruker ressursene så effektivt som mulig, gitt de overordnede politiske prioriteringene. Befolkningens tilfredshet med det offentlige tjenestetilbudet er avgjørende for tilliten til, og oppslutningen om, fellesskapsløsningene og den norske velferdsmodellen.

Disse medlemmer viser til at erfaringer fra digitaliseringstiltak de siste årene viser at gevinstene kan være betydelige, og disse medlemmer mener effektiv og innovativ bruk av IKT på alle områder i forvaltningen er et viktig innsatsområde. Fornying og digitalisering i forvaltningen bidrar til økt brukerretting og mer effektive arbeidsprosesser. Samtidig må de grunnleggende forvaltningsverdiene som demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet ligge fast.

Disse medlemmer viser til at effektiviserings- og fornyingstiltak har blitt gitt bred oppmerksomhet fra regjeringen Stoltenberg II de siste årene, bl.a. gjennom stortingsmelding om IKT-politikken, Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge. Alle innbyggerne skal tilbys digital postkasse i 2014, og disse medlemmer peker på viktigheten av at digitaliseringsprogrammet følges opp av regjeringen Solberg.

Disse medlemmer har merket seg at innbyggerundersøkelsen fra 2013 viser at et klart flertall av innbyggerne er svært tilfredse med å bo i Norge, og resultatene litt bedre sammenlignet med resultatene i 2010. Samtidig viste undersøkelsen at innbyggerne mener det er mye «plunder og heft» i møte med det offentlige. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II våren 2013 inviterte innbyggerne til å komme med innspill på hva som kan forbedres og forenkles i innbyggernes møte med det offentlige. Tiltakene ble presentert i juni i rapporten Enkelt og greit – 45 tiltak som kan gjøre hverdagen enklere for deg og meg. Disse medlemmer mener det er viktig at dette blir fulgt opp av regjeringen Solberg.

Disse medlemmer er opptatt av at demokratiutvikling gis gode rammevilkår og at regjeringen Solberg legger til rette for at det norske demokratiet, som er preget av høy tillit, videreutvikles.

Disse medlemmer viser til at Direktoratet for økonomistyring i dag har åtte kontorsteder: Oslo, Hamar, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø, med en underliggende enhet i Vadsø.

Regjeringen Solberg foreslår i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) at kontorene i Drammen, Kristiansand, Tromsø, Hamar og Vadsø legges ned. Disse medlemmer er opptatt av å opprettholde kompetansen og arbeidsplassene på disse stedene og støtter ikke den varslede sentraliseringen av Direktoratet for økonomistyring.

2.1.2 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig å skape en enklere hverdag for folk flest gjennom forenkling av lover og regler og fjerning av unødvendige og særnorske forbud og påbud. Disse medlemmer mener samfunnet må bli mindre byråkratisk, og at enkeltmennesket bør ha større frihet til å styre eget liv uten innblanding fra politikere og byråkrater.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at fellesskapets ressurser skal brukes mest mulig effektivt for å sikre alle gode velferdstjenester. Offentlig sektor skal virke stabiliserende på arbeidsmarkedet, og det offentlige skal være en moderne arbeidsgiver. Disse medlemmer viser til at en velfungerende offentlig sektor bidrar til å øke konkurransekraften i norsk økonomi. Disse medlemmer støtter regjeringen Solbergs arbeid med å forbedre offentlige tjenester og ta i bruk mulighetene for modernisering og bruk av IKT. Disse medlemmer mener regjeringen Solbergs digitaliseringspakke vil fjerne dobbeltarbeid, frigjøre tid og gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige for innbyggere og næringsliv.

Disse medlemmer mener at Fylkesmannens adgang til å overprøve folkevalgtes skjønn må reduseres ved at muligheten til å overprøve kommunale vedtak begrenses til legalitetskontroll og klagebehandling. Teknologiske muligheter og bedret tilgang på informasjon gjør også at fylkesmennenes aktiviteter kan effektiviseres.

2.1.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at effektivisering, fornying og modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets ressurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Effektivisering, omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene framover.

Dette medlem mener at statens krav til kommunenes rapportering må forenkles. Fellesmidlene må i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting, og byråkratiet utover det nødvendige må reduseres.

Under regjeringen Stoltenberg II har det vært en sterk vekst i offentlig byråkrati. Dette medlem mener at det er viktig å ha en kritisk innstilling til et voksende byråkrati. Dette medlem mener det må være et politisk mål å jobbe for et enklere, mer oversiktlig og effektivt byråkrati.

2.1.4 Generelle merknader frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i behandlingen av finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2013–2014), primært foreslo å bevilge 5 280 009 000 kroner under rammeområde 1, som er 250 000 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2014, jf. finansinnstillingen (Innst. 2 S (2013–2014)), tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt regjeringen Solbergs tilleggsproposisjon, jf. Prop 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres primære forslag til bevilgninger på ramme l ikke fikk flertall ved behandlingen av finansinnstillingen. Dette medlem viser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått en avtale om statsbudsjettet for 2014, noe som medfører at Venstre danner flertall med nevnte øvrige partier for rammene på statsbudsjettet for 2014. Venstres primære standpunkt, slik det fremgår av Venstres alternative statsbudsjett, er dog synliggjort i merknader til det enkelte kapittel og generelle merknader i denne innstillingen.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innsats fra ansatte i offentlig sektor, som vi alle er avhengige av. Men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor til å konkurrere mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil særlig peke på potensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats.

Dette medlem mener videre at det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver blir flere. Dette medlem ønsker både å flytte oppgaver ned til kommuner og regioner og en mer effektiv offentlig sektor og stat.

Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner. En rapport som Menon har gjort på vegne av Akademikerne viser at det er et stort innsparingspotensial i mer profesjonalitet i offentlige innkjøp. Rapporten konkluderer med et årlig innsparingspotensial på mellom 30 og 45 mrd. kroner. Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon, kompetanse og kultur i offentlig sektor.

Dette medlem mener at det offentlige har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet, og mener at offentlig sektor må være langt mer ambisiøs i sine tiltak på dette området i årene som kommer.

Tabell 1a. Samanlikning av regjeringa Solbergs forslag på rammeområde 1, med regjeringa Stoltenberg IIs forslag, budsjettforliket og dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, inkludert dei endringane som har skjedd under behandlinga i komiteen. Tabellane må lesast med utgangspunkt i at det er gjort endringer i departementsstrukturen. Berre postar med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen kroner.

Tabell 1B. Budsjettforliket. Samanlikning av regjeringa Solberg sitt forslag på ramme 1 med budsjettforliket. Berre kapittel med avvik frå regjeringa sitt forslag er med. I heile tusen kronar.

2.2 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til dei kapitla som ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop.1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Kapittel under Finansdepartementet

2.2.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

Forslag 2014: kr 98 300 000 Saldert budsjett 2013: kr 91 450 000

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) som ble fremmet av regjeringen Stoltenberg II med en bevilgning på 95,6 mill. kroner til Statsministerens kontor.

2.2.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen Solberg styrker den overordna koordineringen og oppfølgingen av sikkerhets- og beredskapsarbeidet på tvers av departementene, og derfor foreslår en økning.

Flertallet støtter regjeringen Solbergs forslag.

Kapittel under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

2.2.2 Kap. 520 Tilskudd til de politiske partier

Forslag 2014: kr 381 412 000 Saldert budsjett 2013: kr 378 214 000

Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa endra frå kap. 1530.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til disse partiers budsjettavtale for 2014 som øker støtten til de politiske partiene med 30 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) har foreslått en reduksjon av de samlede tilskudd til politiske partier på 45 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer viser til at den statlige partistøtten i Norge er høy i europeisk målestokk, og har hatt en betydelig vekst de siste 40 årene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor regjeringen Solberg foreslår å kutte støtten til de politiske partiene med 45 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at de politiske partiene i Norge er medlemsorganisasjoner og at den brede forankringen har stor betydning for demokratiet i Norge. De politiske partiene har en nøkkelrolle i å bidra til høy valgdeltakelse, og disse medlemmer vil særlig understreke den viktige rollen de politiske ungdomspartiene har i å bidra til deltakelse og engasjement blant unge velgere. Disse medlemmer mener det er svært positivt at de politiske ungdomsorganisasjonene de siste årene har fått langt flere medlemmer. Dette er en styrke for demokratiet og disse medlemmer mener derfor det er svært uheldig at de politiske ungdomspartiene får et kutt i støtten som vil ramme aktivitet og rekrutteringen av ungdom til politikken.

Disse medlemmer mener regjeringen Solbergs budsjett inneholder en rekke kutt som svekker demokratiet. Disse medlemmer mener at de foreslåtte kuttene i pressestøtte, kulturbudsjettet og støtten til frivillige organisasjoner og politiske partier vil svekke meningsmangfoldet og viktige ytringsarenaer, og frykter at dette vil kunne ha negative konsekvenser for den offentlige debatten som er en av grunnpilarene i demokratiet vårt. Disse medlemmer mener det er avgjørende at de politiske partiene har høy tillit, og advarer mot en utvikling hvor det polititikken kommersialiseres og gjøres ytterligere avhengig av donasjoner og private gaver. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014) og støtter regjeringen Stoltenberg IIs forslag til bevilgninger.

2.2.2.1 Post 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til at ungdoms engasjement og deltakelse i politisk arbeid er viktig for et levende og aktivt demokrati.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener ungdomsorganisasjonene må skjermes fra kutt i partistøtten.

2.2.3 Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Forslag 2014: kr 1 668 625 000 Saldert budsjett 2013: kr 1 596 571 000

Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa endra frå kap. 1510.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og har ingen merknader til de respektive regjeringenes forslag.

2.2.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Her tas en del av innsparingene gjennom reduksjoner i statlig administrasjon. For kap. 525 post 1 innebærer dette en reduksjon på 1,8 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlem fra Venstre ønsker både å flytte oppgaver ned til kommunene, og en mer effektiv offentlig sektor og stat. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foretas et rammekutt innen fylkesmannsadministrasjonen på 50 mill. kroner – tilsvarende 3 pst.

2.2.4 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Forslag 2014: kr 889 740 000 Saldert budsjett 2013: kr 477 740 000

Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa endra frå kap. 1580.

Komiteen viser til at staten direkte eller indirekte gjennom forskjellige offentlige institusjoner eier en stor bygningsmasse. Komiteen mener det er fordelaktig at Stortinget på egnet måte gis en totaloversikt over bygninger som forvaltes av Statsbygg med akkumulert vedlikeholdsetterslep, plan for å komme à jour med manglende vedlikehold og prioriteringer sett over tid – altså over flere budsjettår.

2.2.5 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

Forslag 2014: kr 35 635 000 Saldert budsjett 2013: kr 72 879 000

Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa endra frå kap. 1581.

Komiteen noterer seg at arbeidet med å rehabilitere Slottsplassen har gått raskere enn planlagt og er blitt sluttført i 2013, jf. Prop. 9 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet 2013 under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

2.2.6 Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

Forslag 2014: kr 7 100 000 Saldert budsjett 2013: kr 5 300 000

Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa endra frå kap. 1582.

Komiteen mener at hele Fornebuområdet er viktig for å skape både boligutvikling, næringsliv, nye arbeidsplasser og storbyutvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, viser til at da Stortinget i 1992 fattet vedtak om flytting av hovedflyplassen til Gardermoen, ble det lagt til grunn at Fornebuområdet skulle gi plass både til næringsvirksomhet og et stort antall boliger. Etter at det ble lagt ned innsigelse mot Bærum kommunes reguleringsplan med kun 5 000 boliger, fastsatte Miljøverndepartementet at det skal bygges 6 000 boliger på Fornebu, med begrunnelse i at det er et stort underskudd av boliger i Oslo-regionen. Flertallet mener utbyggingstempoet og den beskjedne boligutbyggingen på Fornebu så langt er bekymringsfull. Flertallet mener at kommunene må utarbeide boligplaner for langsiktig og helhetlig arealanvendelse, boligbygging og utvikling av infrastruktur og samferdsel basert på forventet befolkningsutvikling og kommunenes tomtetilgang. Flertallet ber derfor regjeringen om å legge til rette for en bedre dialog mellom Oslo kommune, Bærum kommune, Akershus fylkeskommune og staten med tanke på en helhetlig planlegging av transportløsninger og boligutbygging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en prosess som sikrer en bedre utnyttelse av Fornebuområdet og som kan gi flere boliger og en bedre kollektivtilknytning.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringens forslag.

2.2.7 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Forslag 2014: kr 44 153 000 Saldert budsjett 2013: kr 34 258 000

Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa endra frå kap. 1584.

Komiteen viser til at budsjettkapitlet omfatter eiendommer som forvaltes av Statsbygg, men som ikke gir leieinntekter av betydning, såkalte ikke-inntektsgivende eiendommer. Komiteen viser til at dette kapitlet omfatter kulturhistorisk verdifulle eiendommer, med samlet bygningsareal på ca. 31 000 kvm.

Komiteen viser til regjeringen Stoltenberg IIs og regjeringen Solbergs forslag, jf. Prop. 1 S (2013–2014), jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter dette.

2.2.8 Kap. 534 Erstatningslokaler for departementene

Forslag 2014: kr 621 107 000 Saldert budsjett 2013: kr 0

Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa endra frå kap. 1585.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2012–2013) vedr. erstatningslokaler for departementet etter angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011. Komiteen ser det som hensiktsmessig at utgifter til leie og sikringstiltak i de privateide erstatningslokalene holdes utenfor Statsbyggs egen eiendomsdrift.

Komiteen har ingen øvrige merknader, og slutter seg til de respektive regjeringenes forslag, jf. Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

2.2.9 Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Forslag 2014: kr 364 255 000 Saldert budsjett 2013: kr 350 885 000

Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa endra frå kap. 1560.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter de respektive regjeringenes forslag.

2.2.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at posten i Prop. 1 S (2013–2014) er økt med 7,4 mill. kroner til etablering av direktoratet som tilsyn for universell utforming av IKT-løsninger. Det er også satt av økte midler som skal brukes til veilednings-, opplærings- og rådgivningstiltak rettet mot offentlige innkjøpere som en oppfølging av handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det offentlige har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjonsevne og/eller arbeidsevne kan delta i arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen, og disse medlemmer synes det er bra at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) i tildelingsbrevene for 2013 har bedt om at underliggende virksomheter tar inn minimum én person med nedsatt funksjonsevne under 30 år på praksisplass per 100 ansatte i perioden 2013–2014. Disse medlemmer understreker betydningen av at dette også følges opp av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i kommende år.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det offentlige har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet. Dette medlem viser i så måte til forslag fra Venstre om en rekke tiltak for å få flere i arbeid, omtalt under rammeområde 7 og 9 i finansinnstillingen. Dette medlem mener det er viktig å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det bevilges 10 mill. kroner til 100 ekstra trainee-plasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen.

Dette medlem viser til at Venstre ikke støttet innlemmingen av Statskonsult i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), men var av den oppfatning at arbeidsoppgavene som Statskonsult utførte like gjerne kunne vært konkurranseutsatt og utført av andre enn et statlig organ. Dette medlem mener fortsatt at dette burde vært gjort, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å skille ut og selge det gamle Statskonsult i 2014. En slik operasjon mener dette medlem potensielt vil kunne innbringe om lag 40 mill. kroner.

2.2.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at traineeordningen for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne er viktig for å bidra til at offentlig sektor kan lykkes bedre med å inkludere medarbeidere med nedsatt funksjonsevne og dermed få nytte av deres kompetanse. Ordningen gir verdifull arbeidserfaring, og den gir virksomhetene erfaring med rekruttering og tilrettelegging for kompetente medarbeidere med nedsatt funksjonsevne. Komiteen viser til at det har vist seg vanskelig å rekruttere traineer til alle utlyste stillinger. Det tas sikte på å utlyse nye traineeplasser høsten 2014. I den forbindelse vil komiteen be regjeringen om at man søker å få med flere virksomheter, øker antall stillinger og søke bredere for å få tak i kvalifiserte kandidater.

2.2.10 Kap. 545 Datatilsynet

Forslag 2014: kr 38 264 000 Saldert budsjett 2013: kr 37 753 000

Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa endra frå kap. 1570.

Komiteen viser til at økende bruk av elektroniske hjelpemidler fører til at vi legger igjen stadig flere elektroniske spor, og behandling av personopplysninger forekommer i svært mange sammenhenger. Gode ordninger for personvern er avgjørende for å ivareta den grunnleggende retten til privatliv.

Komiteen minner om at lagringen av personopplysninger ikke styres utelukkende av hva som er hensiktsmessig fra et sektorsynspunkt, for eksempel administrative fordeler for en etat. Lagring av personlige opplysninger er ikke berettiget hvis det ikke klart kan dokumenteres at lagringen er nødvendig – at den er formålstjenlig veid opp mot kravet til proporsjonalitet. I proporsjonalitetsvurderingen ligger en vurdering av hvilken nytte man har av at opplysningene lagres, og ut fra hvor stort inngrep lagringen representerer. Graden av hvor personlige opplysningene er, og det potensielle skadeomfang hvis de kommer på avveie påvirker også proporsjonalitetsvurderingen. Jo tidligere i en prosess personvern settes på dagsordenen, jo lettere og rimeligere er det å ivareta personvernhensyn.

Komiteen vil understreke at et sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og for demokratiet. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, legger til grunn at regjeringen Solberg vil fremme forslag som ivaretar disse hensynene.

Etter et annet flertalls, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mening trenger personvern et høyere beskyttelsesnivå enn i dag.

Komiteen vil understreke at borgerrettighetene skal vernes like godt i den digitale som i den analoge verden. Stadig mer av vår hverdag og av private og offentlige aktørers virksomhet skjer på nett og ved hjelp av elektronisk kommunikasjon. Utviklingen av nye løsninger gjør at presset mot personvernet blir stadig sterkere. Det må derfor stilles strenge krav til lagring, bruk og videreformidling av informasjon som er innhentet elektronisk, uavhengig av aktør.

Komiteens medlem fra Venstre mener at kravet til at kameraovervåking skal være «nødvendig» må skjerpes inn, og at det bør innføres meldeplikt til kommunen om slik overvåking. Dette medlem mener det vil være fornuftig å gi kommunene anledning til å fastsette avgift for kameraovervåking, og legger til grunn at regjeringen vil vurdere dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag i Representantforslag 9 S (2013–2014) om en kommisjon som skal undersøke og vurdere den samlede overvåkningen som norske borgere er utsatt for.

2.2.11 Kap. 546 Personvernnemnda

Forslag 2014: kr 1 858 000 Saldert budsjett 2013: kr 1 833 000

Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa endra frå kap. 1571.

Komiteen viser til at Personvernnemnda behandler klager over vedtak truffet av Datatilsynet.

Komiteen legger til grunn at Personvernnemnda kan utøve sin virksomhet også ved noe økt pågang innenfor rammen av den foreslåtte bevilgning.

2.2.12 Kap. 2445 Statsbygg

Forslag 2014: kr 1 443 441 000 Saldert budsjett 2013: kr 1 778 324 000

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

2.2.12.1 Post 24 Driftsresultat

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter regjeringens forslag om å øke kravet til Statsbyggs driftsresultat med 30 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), der det fremgår at underpost 24.2 økes med 50 mill. kroner, øremerket ekstraordinært vedlikehold på fengselseiendommene. Det foreslås at avsetningen til dette formålet reduseres med 10 mill. kroner, og at driftsresultatet økes med tilsvarende beløp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), om å redusere tilskuddet til øremerket ekstraordinært vedlikehold på fengselseiendommene med 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014), og støtter regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å bevilge 36,5 mill. kroner til ombygging av Ila fengsel og forvaringsanstalt.

2.2.12.2 Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), der det vises til at det under kap. 2445 post 30 er foreslått å bevilge 60 mill. kroner til videre prosjektering av nytt beredskapssenter, jf. Prop. 1 S (2013–2014) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Flertallet viser til at et felles beredskapssenter for politiets helikoptertjeneste, beredskapstroppen og hundetjenesten, herunder bombegruppen og krise- og gisselforhandlingstjenesten, skal styrke politiets beredskap og responstid, og gi flere synergieffekter i form av bedre ressursutnytting, muligheter for samtrening, felles administrative funksjoner og en positiv faglig utvikling.

Det fremgår av omtalen i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2013–2014) at Oslo politidistrikt har foreslått endringer i planene sammenlignet med det som lå til grunn da Statsbygg etter oppdrag fra departementet vurderte alternative lokaliseringer for nytt beredskapssenter, og at senteret i det nye forslaget er utvidet.

Flertallet viser til at det er gjennomført et rom- og funksjonsprogram, og at det nå foreligger et forslag til byggeprogram for nytt beredskapssenter som er anslått å gi en økning på over 70 pst. i bruttoareal i forhold til det som ble lagt til grunn i Statsbyggs rapport. En slik betydelig økning innebærer at det både vil bli dyrere og ta lengre tid å etablere et nytt beredskapssenter. Videre er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som grunnlag for klassifiseringsnivå etter objektsikringsforskriften, som også forventes å innebære særskilte merutgifter til sikringstiltak.

På bakgrunn av ROS-analysen og de begrensninger høy tomteutnyttelse på Alna vil medføre for mulighet til å ivareta eventuelle senere behov, vil regjeringen vurdere om det er mulig å utvide tomten noe. Det vil parallelt med videre prosjektering og kvalitetssikring også bli vurdert mulige alternative løsninger for nytt beredskapssenter. Regjeringen Solberg vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte, noe flertallet støtter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter bygging av beredskapssenteret på Alnabru som ble lagt fram i statsbudsjettet og i Stortingets oppfølging av Gjørv-kommisjonen. Det bør legges opp til en mest mulig effektiv framdrift i byggeprosjektet, og disse medlemmer advarer mot at man nå utsetter gjennomføringen ved å utrede nye alternativer slik regjeringen Solberg nå varsler.

2.2.12.3 Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014), og støtter regjeringen Stoltenberg IIs forslag om en bevilgning på 75 mill. kroner til oppstart av nytt arkivbygg på Tynset for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv. Disse medlemmer viser videre til at KS1 (Kvalitetssikring av konseptutvalg) var ferdig i 2011 og slo fast at samling av sentraldepot med allerede vedtatte helsearkiv til Tynset var absolutt best både økonomisk og fra et arkivfaglig ståsted, og slo fast det store behovet for sentraldepot, jf. personvernhensyn og lignende. Beslutningen om å bygge sammen sentraldepot og helsearkiv på Tynset høsten 2011 bygger på KS1. Disse medlemmer mener det er beklagelig at dette prosjektet nå foreslås stoppet. Disse medlemmer viser til at Tynset kommune har lagt ned mye arbeid og investert om lag 40 mill. kroner for å kunne ta imot arkivene. Disse medlemmer viser videre til at KS2-prosessen (Kvalitetssikring av styringsgrunnlag samt kostnadsoverslag) som nå pågår, og etter planen skal være ferdig til jul, er en kvalitetssikring av byggeprosjektet som er kommet fram i samspillkontrakten mellom Statsbygg og entrepenøren Hent, og overlevert departementet 1. september 2013. Disse medlemmer mener prosjektet må fortsette som opprinnelig planlagt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til den store innsatsen og investeringen Tynset kommune har lagt ned i forbindelse med dette prosjektet, og er urolig for den usikkerhet som har blitt skapt vedrørende den fremtidige lokaliseringen av Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv. Flertallet legger til grunn at lokaliseringen for nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv ligger fast også etter fullført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2).

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det alltid skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2) for store statlige byggeprosjekt før forslag om bindende kostnadsrammer legges frem for Stortinget. Flertallet vil understreke at årsaken til utsettelsen som nå skjer for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset er at regjeringen Stoltenberg II fremmet saken for Stortinget uten en fullført KS2. Når en slik ekstern kvalitetssikring er gjennomført vil regjeringen Solberg komme tilbake til Stortinget.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stadfeste lokalisering av nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset, forutsatt at fullført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag tilsier bygging av et eventuelt nybygg.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår en oppstartbevilgning på 5 mill. kroner til stiftelsen Saemien Sitje – sørsamisk museum og kultursenter, og viser til nærmere omtale under kap. 561 Tilskudd til samiske formål.

2.2.12.4 Post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen Solberg har foreslått om lag 500 mill. kroner i økte bevilgninger til forskning og innovasjon sammenliknet med regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag. Videre viser flertallet til at vekstfremmende skattelettelser og økte bevilgninger til samferdsel vil legge til rette for næringsutvikling i hele landet, herunder i nord. Videre påpeker flertallet at bevilgningen til kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift til Nordland og Troms fylkeskommuner ble redusert med 72,4 mill. kroner i regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag. Flertallet støtter regjeringen Solbergs forslag om å øke bevilgningen med 20 mill. kroner for å reversere deler av reduksjonen. Dette gir en økning i utviklingsmidlene til Nordland og Troms fylkeskommuner, midler som bl.a. vil kunne brukes til å styrke Bodø og Tromsø som regionale sentra av betydning for utviklingen av Nord-Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014), og støtter regjeringen Stoltenberg IIs forslag om en bevilgning på 25 mill. kroner til oppstart av nybygg for Framsenteret i Tromsø.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) ga en oppstartbevilgning på 25 mill. kroner til nybygg for Framsenteret – Nordområdesenter for klima og miljøforskning i Tromsø. Framsenterets bygg huser et forskningssamarbeid som består av en rekke forsknings- og forvaltningsinstitusjoner med tyngdepunkt innen arktiske miljøspørsmål. Senteret består av 500 forskere fra 20 institusjoner som driver tverrfaglig forskning mellom naturvitenskap, teknologi og samfunnsvitenskap.

Disse medlemmer vil understreke at behovet for utvidelse av bygget ved Framsenteret er stort, og at behovet for arealer blir stadig mer prekært. Disse medlemmer stiller seg derfor uforstående til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) trekker den aktuelle bevilgningen til nybygg for Framsenteret. Dette vil ikke bare få konsekvenser for norsk forvaltning og næringsliv i nord, men også ha utenrikspolitiske ringvirkninger. Disse medlemmer undres også over begrunnelsen fra regjeringen Solberg, hvor man påstår at prosjektering av bygget ikke er klar. Disse medlemmer er kjent med at Framsenteret har meldt at man kan starte opp byggingen i 2014.

Komiteens medlem fra Venstre deler vurderingen om at det er behov for utvidelse av bygget ved Fram-senteret. Dette medlem legger til grunn at regjeringen Solberg vil komme tilbake til Stortinget med en oppdatert prioriteringsliste for igangsetting av kurantprosjekter allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2014.

2.2.12.5 Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en mindre bevilgning i 2014 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene fra Finansdepartementet til Venstres finansfraksjon i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2014.

Dette medlem viser på denne bakgrunn til Venstres alternative statsbudsjett hvor det bevilges 100 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det regjeringen legger opp til.

2.2.12.6 Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til at det i budsjettalternativet tas til orde for at det ikke bør avsettes en eksplisitt bevilgning på 70 mill. kroner til kjøp av eiendom under Statsbygg. Dette medlem viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stilles spørsmålstegn om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spørsmål fra Venstre i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2010 skrev også departementet at:

«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»

Dette medlem viser for øvrig til at Statsbygg fortsatt har anledning til kjøp av eiendommer selv uten en eksplisitt bevilgning på 70 mill. kroner, bl.a. gjennom forslag til overskridelsesfullmakt VII og omdisponeringsfullmakt VIII, jf. finansinnstillingen.