Jeg viser til brev av 12. november i år der
helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til Dokument 8:2
S (2013-2014) - representantforslag fra stortingsrepresentantene
Karin Andersen, Audun Lysbakken og Snorre Serigstad Valen om å ikke
utvide legers reservasjonsrett når det gjelder henvisning til abort,
utskriving av resept på p-piller eller henvisning til assistert
befruktning.
Over nyttår vil jeg sende på alminnelig høring
et forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient-
og brukerrettighetsloven som gir hjemmel til å gi forskrifter om
reservasjonsmulighet for fastleger. I høringsnotatet vil jeg også
foreslå forskriftsendringer som gir regler om fastlegers mulighet
for å reservere seg mot å henvise til abort og om rett for pasienter
til å bytte fastlege når fastlegen har reservert seg.
Etter at saken har vært på høring og høringsinstansenes
uttalelser er vurdert, vil det bli fremmet et lovforslag for Stortinget.
I lovproposisjonen vil regjeringen også omtale forslagene til endringer
i forskriftene.
Jeg vil derfor anbefale å vente med å behandle innholdet
i reservasjonsmuligheten til saken er forsvarlig utredet gjennom
høringen og har blitt lagt fram for Stortinget som en egen sak.
Jeg mener det er verdifullt for samfunnet at fastleger
har høy etisk bevissthet og reflekterer over etiske spørsmål. Vi
er tjent med at det er rom for ulike overbevisninger og at fastleger ikke
føler seg tvunget til å handle i strid med sin samvittighet.
Etter høringsforslaget skal fastleger ha adgang til
å reservere seg, men adgangen skal være begrenset og forbeholdt
situasjoner med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv
og død.
Jeg vil foreslå at fastleger skal ha mulighet
for å reservere seg mot å henvise til abort. Dersom det skulle bli
tillatt med aktiv dødshjelp i Norge, bør fastleger også kunne reservere
seg mot det. Forslaget vil imidlertid ikke omfatte forskrivning
av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning.
En klar forutsetning for at fastleger skal kunne reservere
seg er at den konkrete reservasjonsordningen ikke innebærer en urimelig
ulempe for de aktuelle kvinnene. Det er viktig at fastlegenes samvittighetsfrihet
og utøvelsen av den ikke påfører kvinnene en uforholdsmessig belastning eller
ulempe. Ved den nærmere utformingen av ordningen vil derfor hensynet
til kvinnene veie tungt.
Den klare hovedregelen bør være at pasientene kan
regne med å få tilbud om alle de allmennlegetjenester som de har
behov for hos sin faste lege. Fastlegene skal ivareta det offentliges
interesse av at alle innbyggere får tilbud om en fast lege som gir
allmennlegetjenester, informasjon og veiledning og som fyller rollen
som hjelper og veiviser for pasientene inn mot den øvrige helsetjenesten.
Fastlegene skal ikke få en rett til å reservere
seg, men en mulighet. Kommunene har ansvaret for å organisere fastlegeordningen.
De skal sørge for tilbud om allmennlegetjenester og at et tilstrekkelig
antall leger deltar i fastlegeordningen slik at alle som ønsker
det får tilbud om plass på en fastleges liste. Det skal derfor etter
forslaget være kommunene som vurderer ut fra lokale forhold om det
er tilstrekkelig tilgang til fastleger til at en eller flere av
fastlegene kan reservere seg.
For å unngå at reservasjoner skal påføre kvinner urimelig
belastning, vil jeg foreslå at kvinner som ønsker henvisning til
abort, men som står på liste hos en lege som har reservert seg,
skal få tilbud om konsultasjon hos en annen lege i nærheten innen
neste virkedag. Unge jenter som blir uønsket gravid og som trenger
råd og veiledning om abort, kan også henvende seg til skolehelsetjenesten.
Fastleger som ønsker avtale om reservasjon
må dokumentere at de har etablert en god ordning for å sikre et
alternativt tilbud til de av sine listepasienter som ønsker henvisning
til abort. De skal ha inngått en skriftlig avtale med en annen fastlege
som forplikter seg til å gjennomføre de aktuelle konsultasjonene.
Jeg vil også foreslå en særskilt rett til å
bytte til en fastlege som ikke har reservert seg. Det vil være en
forutsetning for å inngå avtale om reservasjon, at det er tilstrekkelig
tilgang til fastleger med åpne lister som ikke har reservert seg
til at denne rettigheten kan oppfylles.
Fastleger som inngår avtale om reservasjon skal etter
forslaget ha plikt til å informere sine eksisterende listepasienter
om avtalen straks den er inngått. Denne informasjonen er særlig
viktig for kvinner som vil kunne komme i den situasjon at de ønsker
henvisning til abort. Informasjonen kan også være relevant for andre
som av prinsipielle grunner ikke ønsker å stå på liste hos en lege som
har reservert seg.
Fastleger som reserverer seg skal også få en
plikt til å informere kvinner på sin liste som ønsker henvisning
til abort om muligheten for å sette fram begjæring om abort direkte
overfor sykehuset uten henvisning fra lege, jf. abortforskriften
§ 1.
Informasjon om hvilke fastleger som eventuelt reserverer
seg mot å henvise pasienter til abort, skal også være lett tilgjengelig
for kommunens øvrige innbyggere. Dette er viktig informasjon for
personer som skal velge fastlege for første gang eller sette fram
krav om bytte av fastlege. Kommunen har i dag ansvar for å informere
innbyggerne om hvilke leger som deltar i fastlegeordningen. Kommunene
skal etter forslaget også ha ansvar for å informere om hvilke fastleger
som eventuelt har reservert seg mot å henvise til abort.
Fylkesmennene skal føre tilsyn med praktiseringen
av reservasjonsordningen. Jeg vil foreslå at kommuner som inngår
avtale om reservasjon skal sende melding om avtalen til fylkesmannen.
Jeg mener det er mulig å utforme en reservasjonsordning
som ivaretar de kvinnene som blir berørt på en slik måte at ulempene
blir begrenset. Dette gjelder særlig fordi fastlegene ikke skal
få en rett til å reservere seg, men en mulighet dersom hensynet
til pasientene kan ivaretas. Det skal også være begrenset hvilke
oppgaver fastlegene kan reservere seg mot, og en forutsetning for
å kunne reservere seg skal være at det er tilstrekkelig tilgang
til andre fastleger som kan henvise til abort.
Kvinnene skal ha rett til konsultasjon hos en
annen fastlege i nærheten innen neste virkedag, og det skal være
en utvidet rett til å bytte til en fastlege som ikke har reservert
seg. Gjennom ordningen skal pasientene være sikret lett tilgjengelig
informasjon om hvilke leger som reserverer seg. Det er også viktig
i denne sammenheng at kvinner som ønsker abort fortsatt skal ha mulighet
til å sette fram abortbegjæring direkte overfor sykehus uten å gå
veien om henvisning fra lege.
Vi vet at enkelte leger også tidligere har reservert seg
mot å henvise til abort. Det har til nå skjedd uten et regelverk
med konkrete krav til hvordan pasientene skal informeres og hvordan
legene skal sørge for at kvinnene får oppfylt sine rettigheter.
Ved å innføre en reservasjonsmulighet med klare rammer, mener jeg
at vi sikrer pasientenes rettigheter og behov for informasjon bedre
enn tidligere.