I proposisjonen fremmes forslag til nye regler om
uførepensjon i:
lov 28. juli 1949
nr. 26 om Statens pensjonskasse,
lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv.,
lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning
for sykepleiere,
lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven).
Det er lagt vekt på å videreføre en god uføreordning
for offentlig ansatte som er tilpasset den nye uføretrygden i folketrygden
og nye skatteregler for uføreytelser. Den nye ordningen er utformet slik
at den er enklere å forstå enn dagens uføreordning i offentlig tjenestepensjon.
Når det gjelder endringer i andre lover vises
det til proposisjonens kapittel 6. Det foreslås her at uføreordningen
for pensjonsordningen for sykepleiere og pensjonsordningen for apotekvirksomhet
mv. utformes på samme måte som i lov om Statens pensjonskasse. Tilsvarende
endringer gjennomføres for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer.
Det vises til proposisjonens kapittel 10 der
det er nærmere redegjort for merknader til de enkelte bestemmelsene
i lovforslaget.
Når det gjelder departementets forslag i høringsnotatet,
samt høringsinstansenes syn, vises det til de enkelte kapitlene
i proposisjonen der dette er nærmere omtalt.
Det vises til proposisjonens kapittel 2 der
det er redegjort nærmere for bakgrunnen for forslagene i proposisjonen,
samt om ny uføretrygd i folketrygden. Arbeidet med pensjonsreformen
har pågått siden 2001. Stortinget vedtok i desember 2011 regler
for ny uføretrygd i folketrygden. Uføretrygden skal tilsvare 66
pst. av tidligere inntekt, det skal bli enklere å kombinere uføretrygd
og arbeid, og ytelsen skal skattlegges som lønn. Også uføreytelser
fra tjenestepensjonsordninger skal skattlegges som lønn. Det tas
sikte på at reglene skal tre i kraft fra 2015. Omleggingen fra uførepensjon
til uføretrygd i folketrygden gjør at også uførepensjonen fra offentlige
tjenestepensjonsordninger må legges om.
Forslaget har vært ute på høring. I forkant
av høringen ble det gjennomført flere møter med arbeidstaker- og
arbeidsgiverorganisasjonene om arbeidet med ny uførepensjon i de
offentlige tjenestepensjonsordningene. Det vises for øvrig til omtalen
av høringsinstansenes merknader under behandlingen av de ulike forslagene
i proposisjonen.
Det opplyses at det vil være behov for ytterligere regelverksavklaringer.
Blant annet innebærer dette at det må foretas endringer i samordningsregelverket.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om tilpasninger
i samordningsregelverket.
Det vises til proposisjonens kapittel 3 for nærmere
omtale av dagens uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene,
herunder:
Generelt om tjenestepensjonsordningene
i offentlig sektor,
Uførepensjon i offentlig sektor,
Vilkår for uførepensjon,
Beregning av uførepensjon (Beregning av
brutto uførepensjon, Barnetillegg, Samordning med folketrygden og
Avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt),
Skatt på uførepensjon (Uførepensjon fra
offentlig tjenestepensjonsordning og fra folketrygden, Uførepensjon
fra offentlig tjenestepensjonsordning og arbeidsavklaringspenger
fra folketrygden, Uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning
uten rett til noen folketrygdytelse),
Kompensasjonsgrader før og etter skatt.
På samme måte som alderspensjon i de offentlige
tjenestepensjonsordningene er uførepensjonene bruttopensjoner som
samordnes med uførepensjon fra folketrygden.
Det vises til at proposisjonen først ble fremmet av
regjeringen Stoltenberg II 4. oktober 2013. Den nye regjeringen
Solberg opprettholdt proposisjonen.
Som ledd i komiteens behandling av proposisjonen
ble det 9. januar 2014 avholdt høring i saken. Følgende deltok på
høringen:
I forbindelse med komiteens behandling oversendte
Arbeiderpartiets stortingsgruppe 15. januar 2014 spørsmål til statsråden
med bakgrunn i de problemstillinger som ble reist av arbeidstakerorganisasjonene
under høringen om beregningsgrunnlaget, som er lagt til grunn i proposisjonen.
Brevet, samt statsrådens svar av 4. februar 2014, følger vedlagt
innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen,
og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen
Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Venstre, Sveinung Rotevatn og fra Sosialistisk Venstreparti, Johnny
Ingebrigtsen, viser til at denne saken er en oppfølging
av Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd
og alderspensjon til uføre) som var en nødvendig tilpasning til
pensjonsreformen av folketrygdens ytelser til uføre. Men uførereformen
var også et ledd i en fornyelse av folketrygdens stønadsordninger
for personer med helseproblemer: sykepenger, arbeidsavklaringspenger
og uførepensjon.
Etter alderspensjon er uførepensjonen den trygdeytelsen
som flest mottar.
Komiteen vil påpeke at det er
flere fordeler ved å beskatte alle i yrkesaktiv alder etter de samme skattereglene.
Det blir forutsigbart for dem som kan kombinere uføretrygd og arbeid,
noe som styrker målet om sømløse overganger. Komiteen viser
til at ved å ha felles skatteregelverk, vil det være enklere å utforme
treffsikre regler.
Omtrent 1/3 av alle arbeidstakere i Norge omfattes
av en offentlig tjenestepensjonsordning. Dette gjelder arbeidstakere
i stat, kommune, fylkeskommune, helseforetak og enkelte virksomheter
med offentlig tilknytning. Ordningen i staten danner mønster for
de øvrige offentlige tjenestepensjonsordningene.
Et medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning
som ikke kan fortsette i sin vanlige stilling på grunn av sykdom
eller skade, har rett til uførepensjon. Uførepensjonen utbetales
normalt etter ett års sykmelding. I de offentlige tjenestepensjonsordningene
er det ikke krav om at uførheten er varig. Det kan dermed utbetales uførepensjon
til personer som har arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon
fra folketrygden.
I folketrygden gis det ikke uførepensjon for
lavere uføregrad enn 50 pst., eller 40 pst. for personer som går
over fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon. Uførepensjon
ytes frem til aldersgrensen for stillingen.
Uførepensjonsordningene i de offentlige tjenestepensjonsordningene
er utformet som bruttoordninger. Det innebærer at det er den offentlige tjenestepensjonen
som i hovedsak bestemmer det samlede pensjonsnivået. Den enkelte
mottar pensjon fra folketrygden uavkortet, mens tjenestepensjonsordningene
gjør samordningsfradrag for ytelsene fra folketrygden. Skattereglene avhenger
av hvilken folketrygdytelse det samordnes med, slik at personer
med samme brutto uførepensjon mottar forskjellig samlet ytelse,
både før og særlig etter skatt, avhengig av hvilken folketrygdytelse
de mottar. Når tjenestetiden er kortere enn 30 år, og når gjennomsnittlig
deltidsprosent er lavere enn 100 pst., reduseres pensjonen forholdsmessig.
Oppsatt uførepensjon beregnes av pensjonsgrunnlaget
på fratredelsestidspunktet. Pensjonsgrunnlaget reguleres deretter
med lønnsveksten (tilsvarer økningen i folketrygdens grunnbeløp) frem
til tidspunktet det ytes pensjon. Kravet til full tjenestetid i
disse tilfellene er hvor mange år man teoretisk sett kunne ha oppnådd
ved å arbeide helt frem til aldersgrensen, maksimalt 40 år og minst
30 år.
Alle med uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger
som forsørger barn under 18 år, kan ha krav på et tillegg til uførepensjonen. For
hvert barn utgjør barnetillegget 10 pst. av brutto tjenestepensjon.
Bruttopensjonen (før samordning) inkludert tillegg for barn kan
likevel ikke overstige 90 pst. av pensjonsgrunnlaget.
Etter samordningsloven skal uførepensjon fra offentlige
tjenestepensjonsordninger samordnes med blant annet uførepensjon
fra folketrygden. Som hovedregel skal det gjøres fradrag i tjenestepensjonen
for hele tilleggspensjonen/særtillegget. For folketrygdens grunnpensjon
er fradraget 75 pst. av grunnbeløpet (G). Systemet innebærer at
pensjonisten er garantert en samlet pensjon på minst 66 pst. av
sluttlønnen (bruttogarantien) ved full opptjeningstid. Fullt opptjent
grunnpensjon i folketrygden ytes i dag med enten 85 eller 100 pst.
av G, mens samordningsfradraget for grunnpensjonen er begrenset
til 75 pst. av G, justert for stillingsbrøk. Minst 0,10 G holdes dermed
utenfor samordning (omtales som grunnpensjonsfordelen). Dette betyr
at alle som har full opptjeningstid, får en samlet pensjon som er høyere
enn bruttogarantien (66 pst.). De detaljerte samordningsreglene
er med andre ord utformet slik at alle uførepensjonister i tjenestepensjonsordningene
som har full opptjening, får utbetalt mer enn bruttogarantien på
66 pst. i samlet pensjon.
Uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger
samordnes ikke med barnetillegg fra folketrygden.
Uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger
skal normalt avkortes når pensjonisten har arbeidsinntekt. Det fastsettes
da en ny, lavere uføregrad. Reglene for når en uførepensjon skal reduseres
i slike tilfeller, er noe forskjellige i de ulike tjenestepensjonsordningene.
Uførepensjonister betaler mindre skatt enn lønnstakere
med samme inntekt. Disse skattefordelene var tidligere felles for
alders- og uførepensjonister. Skattereglene for personer som mottar
uførepensjon skiller seg fra skattereglene for lønnstakere på følgende
punkter: skattebegrensningsregel, særfradrag, minstefradrag og lavere
trygdeavgiftssats.
Komiteen viser til at mens dagens
uførepensjon i folketrygden i det vesentlige blir beregnet som en
alderspensjon, er den nye uføretrygden løsrevet fra alderspensjonsregelverket
og vil i større grad erstatte den inntekten som er falt bort på
grunn av uførheten. Komiteen vil også peke på at
omleggingen i folketrygden fra uførepensjon til uføretrygd gjør
at også uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger
må legges om. Årsaken er at dagens bruttoordning innebærer at økt
bruttoytelse fra folketrygden i utgangspunktet ville føre til en
tilsvarende reduksjon i nettoytelsen fra tjenestepensjonsordningen.
Siden nye skatteregler innebærer at skatten øker, ville inntekten
etter skatt blitt lavere dersom samlet uføreytelse før skatt var
uendret.
Komiteen støtter forslaget om
at ny uføreordning for offentlig ansatte innføres for nye mottakere
fra 2015, samtidig og samkjørt med innføring av ny uføreordning
i folketrygden.
Komiteen viser til at uføretrygden
skal sikre inntekt til personer som på grunn av sykdom, skade eller
lyte har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt.
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at evnen til å utføre inntektsgivende
arbeid er varig nedsatt med minst halvparten. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger
når krav om uføretrygd settes frem, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er
nedsatt med 40 pst. Det gis hel uføretrygd til personer som er helt
arbeidsuføre, og gradert uføretrygd til de som er delvis arbeidsuføre.
Hel uføretrygd ytes med 66 pst. av tidligere inntekt, som er gjennomsnittet
av pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste årene
før uførheten oppsto. Det medregnes inntekt opp til 6 G. Minsteytelsen
er 2,28 G (ordinær sats) for gifte/samboere og 2,48 G (høy sats)
for andre. Den særlige minstesikringen for unge uføre er noe høyere.
Det kreves 40 års trygdetid i Norge for å få
full uføretrygd. Når trygdetiden er kortere, avkortes uføretrygden
forholdsmessig. Det medregnes fremtidig trygdetid fra uføretidspunktet
til og med det året vedkommende fyller 66 år. Uføretrygden reguleres
årlig i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp.
De nye reglene for beregning av uføretrygd gjelder
fullt ut for nye mottakere. Personer som mottar uførepensjon når
reglene om uføretrygd trer i kraft, får ikke fastsatt uføreytelsen
på nytt etter de nye beregningsreglene, men skal overføres til det
nye regelverket på en slik måte at uføreytelsen etter skatt blir
på samme nivå som tidligere. Regjeringen vil gi nærmere overgangsregler
i forskrift.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, legger til grunn at hovedtrekkene i endringene i de
lovfestede tjenestepensjonsordningene som foreslås i proposisjonen
her, også gis virkning for de øvrige offentlige tjenestepensjonsordningene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
forslagene i Prop. 202 L (2012–2013) omhandler de lovfestede tjenestepensjonsordningene,
og at tilsvarende endringer i øvrige tjenestepensjonsordninger i
offentlig sektor vil måtte bli gjenstand for forhandlinger mellom
partene, i den grad ordningene inngår som tariffestede rettigheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
videre til brev fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 15. januar
2014 (vedlagt), med spørsmål som ble reist av arbeidstakerorganisasjonene
under høringen om beregningsgrunnlaget som er lagt til grunn i proposisjonen. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til statsrådens svarbrev,
av 4. februar 2014 (vedlagt), der det fremgår at disse forholdene
er vurdert under utarbeidelsen av forslagene i proposisjonen. Disse
medlemmer viser til samme svarbrev, der det også er foretatt
en beregning av kostnadene ved arbeidstakerorganisasjonenes forslag
til endringer i beregningsreglene for ny uførepensjonsordning i Statens
pensjonskasse.
Det foreslås at dagens uføreordning legges om fra
en bruttoordning til en nettoordning. Dette vil også gi det klart
enkleste regelverket.
Det blir her drøftet om uføreordningen skal
legges om til en ren forsikringsordning der tjenestetid ikke vil
påvirke uførepensjonen, og der de som slutter i offentlig sektor
ikke får med seg rett til såkalt oppsatt uførepensjon.
Etter innspill i høringsrunden og de vurderinger som
er foretatt, foreslås det at uførepensjonsordningen i de offentlige
tjenestepensjonsordningene ikke utformes som en ren forsikringsordning
nå. Det tas sikte på å arbeide videre med spørsmålet, blant annet
i lys av løsningen som velges for privat sektor.
Det foreslås at det innføres et formelt skille
mellom en midlertidig og en varig uførepensjon, og at det skal legges
til grunn samme sykdomsbegrep som i folketrygden. Bestemmelsene
om at det kan gis uførepensjon fra fylte 64 år ved alderssvekkelse,
foreslås ikke videreført.
I ny uføretrygd i folketrygden er det vedtatt
at uføretrygden faller bort dersom arbeidsinnsatsen trappes opp
slik at inntekten utgjør mer enn 80 pst. av inntekten før uførhet.
Det er bare i de offentlige tjenestepensjonsordningene
at det ikke er noen nedre grense for uførhet for å bli innvilget
uførepensjon. Det foreslås at det skal være en nedre grense på 20 pst.
for uførhet som gir rett til pensjon.
Det foreslås nye bergningsregler for uførepensjon
i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Pensjonen skal bestå
av summen av et inntektsuavhengig kronebeløp på 0,25 G, likevel
ikke mer enn 6 pst. av pensjonsgrunnlaget og 3 pst. av pensjonsgrunnlaget
opp til 6 G. Det gis i tillegg 69 pst. av pensjonsgrunnlaget for
inntekt i intervallet 6–12 G. Personer som ikke har noen ytelse fra
folketrygden på grunn av lav uføregrad, får i tillegg 66 pst. av
pensjonsgrunnlaget for inntekt opp til 6 G. Uførepensjonen reduseres
etter uføregrad og tjenestetid.
De nye beregningsreglene skal være like for
alle, uavhengig av hvilken folketrygdytelse uførepensjonen fra offentlig
tjenestepensjon kombineres med. Forslaget gir ansatte i offentlig
sektor om lag like god kjøpekraft med forslaget til nye regler som
de ville fått med en videreføring av dagens ordning.
Det foreslås at sluttlønn (pensjonsgrunnlaget)
videreføres som beregningsgrunnlag for ny uførepensjon i offentlige
tjenestepensjon. Det vil si at når det i utkastet til § 28 i lov
om Statens pensjonskasse refereres til pensjonsgrunnlaget, vil dette
si sluttlønn, jf. lov om Statens pensjonskasse kapittel 3. Det bemerkes
likevel at det på sikt kan bli aktuelt å vurdere en tilnærming av beregningsgrunnlaget
for uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger til beregningsgrunnlaget
for uføretrygd i folketrygden.
Barnetillegget i offentlig tjenestepensjon bidrar til
svært høye kompensasjonsgrader, og det er spesielt vanskelig å forsvare
for høytlønte. Flertallet av høringsinstansene uttaler også at nivået
på barnetillegget bør reduseres.
Det foreslås derfor nye regler når det gjelder
beregning av barnetillegg. Etter forslaget skal barnetillegget for
hvert barn utgjøre 4 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G. Samlet
barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp tilsvarende 12
pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G.
Det foreslås å oppheve særregelen om beregning av
uførepensjon fra blant annet Statens pensjonskasse for personer
som tar opplæring for å få annet høvelig arbeid.
Det foreslås at uførepensjoner skal beregnes
likt for alle, uansett om pensjonisten i spesielle tilfeller ikke
har rett til folketrygd på grunn av manglende forutgående medlemskap.
Det foreslås nye regler for avkorting av uførepensjon
mot arbeidsinntekt, i tråd med det som er vedtatt innført i den
nye uføretrygden i folketrygden. Det vises til at forslaget til
nye avkortingsregler har bred støtte blant høringsinstansene.
Det foreslås derfor at det fastsettes en inntektsgrense
når midlertidig uførepensjon og uførepensjon innvilges, og at pensjonen
skal avkortes ved inntekt over denne grensen. Inntektsgrensen skal
utgjøre den inntekten vedkommende er forutsatt å kunne skaffe seg
etter uførheten ved å utnytte sin restinntektsevne. Det foreslås
at uførepensjonister som mottar uføretrygd fra folketrygden, skal
få økt inntektsgrensen med 0,4 G (fribeløp).
Uføre som har arbeidsinntekt skal få redusert uførepensjonen
med arbeidsinntekten som overstiger inntektsgrensen multiplisert
med kompensasjonsgraden i tjenestepensjonsordningen ved full uførhet.
Dersom pensjonisten mottar barnetillegg, foreslås
det at barnetillegget skal reduseres i samme forhold som uførepensjonen
er redusert på grunn av arbeidsinntekt.
Det foreslås at uføre med aldersgrense 70 år
skal gå over på alderspensjon ved fylte 67 år, slik at de frem til
67 år vil motta en uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen som
er tilpasset uføretrygden fra folketrygden, mens de fra 67 år vil
motta alderspensjon både fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden.
Dette vil gi et enklere og mer logisk system og sikre at uføre får en
ytelse fra tjenestepensjonsordningen som er tilpasset ytelsen fra
folketrygden.
Uførepensjonister som har lavere aldersgrense enn
70 år vil fortsatt gå over på alderspensjon ved aldersgrensen. Det
vil senere bli foreslått regler for hvordan disse skal få samordnet
alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen med uføretrygden fra
folketrygden i perioden før fylte 67 år.
Det foreslås at uføre skal få medregnet tjenestetid
til aldersgrensen, men ikke lenger enn til 67 år. Både personer
med aldersgrense 70 år og personer med lavere aldersgrense vil dermed
få medregnet tjenestetid frem til de går over på alderspensjon.
I proposisjonen foreslås det at ny uførepensjonsordning
skal være en nettoordning. Det vil si uførepensjonen skal beregnes
som en selvstendig ytelse, og beregningen skal verken være knyttet
til beregningen av alderspensjon i tjenestepensjonsordningen eller
til beregningen av uføretrygd i folketrygden. Begrunnelsen for forslaget
er blant annet at dette vil gi et enklere regelverk.
Komiteen har notert
seg at dette er et forslag som har fått støtte fra både arbeidsgiversiden
og arbeidstakersiden i høringsprosessen. Komiteen mener
forslaget bidrar til et enklere regelverk, at samordningsreglene
bortfaller og gjør beregningene mer forståelige for pensjonsmottakerne.
På denne bakgrunn støtter komiteen at uførepensjonsordningen
i de offentlige tjenestepensjonsordningene utformes som en nettoordning.
Komiteen har notert
seg at regjeringen i høringsnotatet skisserte en mulig løsning der
ny uføreordning utformes som en ren forsikringsordning. Tjenestetid
ville da ikke påvirket uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen, mens
de som meldes ut av pensjonsordningene til gjengjeld ikke ville
fått med seg noen oppsatt rett.
Komiteen har også merket seg
at det i høringsprosessen har vært en velvilje til at ny uføreordning
blir en ren forsikringsordning blant arbeidstakerorganisasjonene
under visse betingelser og dersom en slik ordning blir innført i privat
sektor. Også arbeidsgiverorganisasjonene er i utgangspunktet positive
til en slik omlegging, men mener det er nødvendig med en grundigere
utredning. Det samme gjelder pensjonsleverandørene og finansnæringen.
Komiteen viser til at uførepensjonsløsning
for privat sektor er under utredning og merker seg at regjeringen
i høringsnotatet har presisert at løsningen for de offentlige ordningene
må være tilpasset løsningen i privat sektor.
Komiteen forutsetter derfor at
regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en utredning for en
vurdering av felles ordninger mellom privat og offentlig sektor
basert på en forsikringsordning.
Komiteen viser til
at for å få uførepensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene
kreves det at inntektsevnen er nedsatt, og at årsaken til dette
er sykdom eller skade. Det er ikke et krav om at uførheten skal
være varig. I de fleste tilfellene gis det uførepensjon fra offentlig
tjenestepensjonsordning i tillegg til uførepensjon fra folketrygden.
I proposisjonen foreslås det at det innføres
et formelt skille mellom en midlertidig og en varig uførepensjon. Komiteen har
notert seg at de høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget,
har støttet dette og slutter seg til forslaget.
Komiteen støtter også forslaget
om å oppheve bestemmelsen om adgangen til å gi uførepensjon fra
64 år som følge av alderssvekkelse, på samme måte som en tilsvarende
regel ble fjernet fra folketrygden når AFP ble innført og det ble åpnet
opp for AFP ved 62 år. Komiteen har også merket seg
at forslaget har fått støtte fra de høringsinstansene som har uttalt
seg.
Komiteen mener det er svært viktig
at det brukes felles sykdomsbegreper i de ulike tjenestepensjonsordningene
og folketrygden. Dette er viktig for å sikre like rettigheter og
sikre at begrepene er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent
i medisinsk praksis. På denne bakgrunn støtter komiteen at
det tas inn en bestemmelse om at folketrygdens sykdomsbegrep legges
til grunn i alle de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene.
Komiteen viser til
at i folketrygden må inntektsevnen være nedsatt med minst 50 pst.
for å få uførepensjon, mens private tjenestepensjonsordninger ikke
kan gi uførepensjon dersom uføregraden er under 20 pst. I de offentlige tjenestepensjonsordningene
er det ingen nedre grense for hvor lav uføregrad som gir rett til uførepensjon.
I ny uføretrygd i folketrygden er det vedtatt at uføretrygden faller
bort dersom arbeidsinnsatsen trappes opp slik at inntekten utgjør
mer enn 80 pst. av inntekten før uførhet. Komiteen mener
at det også i offentlig sektor bør være en nedre grense for størrelsen
på det inntektsbortfallet tjenestepensjonsordningen skal dekke og
dermed også en nedre grense for uførhet i tjenestepensjonsordningene. Komiteen mener
også at dette vil være en administrativ forenkling.
På denne bakgrunn støtter komiteen forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til brev fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe,
av 15. januar 2014, og svarbrev fra statsråden, av 4. februar 2014,
om 80-prosentregelen og bortfall av uførepensjon. Av svarbrevet
framgår det at det i tilfeller der deler av inntekten før og/eller
etter uførheten kommer fra arbeid i privat sektor, kan det forekomme
at uførepensjon ikke utbetales selv om uføregraden i den offentlige
stillingen er større enn 20 pst. Motsatt kan det også forekomme
at det likevel utbetales uførepensjon, selv om utbetalingsgraden
i den offentlige ordningen er lavere enn 20 pst. Disse medlemmer viser
til statsrådens opplysninger om at slike forhold har vært vurdert,
og at det samlede inntektsbortfallet foreslås lagt til grunn.
Komiteen viser til
regjeringens forslag der det fremkommer at ny uførepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger
skal utgjøre 3 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G og 69 pst.
av pensjonsgrunnlaget for inntekt i intervallet 6–12 G. For personer
som ikke har noen ytelse fra folketrygden på grunn av lav uføregrad,
skal uførepensjonen beregnes som 69 pst. av pensjonsgrunnlaget opp
til 12 G.
Regjeringen foreslår videre at uførepensjonen fra
offentlige tjenestepensjonsordninger i tillegg skal ha et inntektsuavhengig
kronebeløp på 0,25 G, men som maksimalt kan utgjøre 6 pst. av pensjonsgrunnlaget.
Uførepensjonen justeres for tjenestetid og uføregrad. Regjeringen
foreslår videre at de nye beregningsreglene skal være like for alle,
uavhengig av hvilken folketrygdytelse uførepensjonen fra offentlig
tjenestepensjon kombineres med. Regjeringen mener forslaget gir
ansatte i offentlig sektor om lag like god kjøpekraft med forslaget
til nye regler som de ville fått med en videreføring av dagens ordning.
Komiteen støtter forslaget om
at sluttlønn videreføres som beregningsgrunnlag for uførepensjon
i offentlige tjenestepensjonsordninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil bemerke at proposisjonen legger opp til svært
høye kompensasjonsgrader i uføreordningen i offentlige tjenestepensjonsordninger,
i noen tilfeller opp mot og over 100 pst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
dekningsgraden i noen tilfeller kan bli høy, men understreker at dette
gjelder få personer med svært lave pensjonsgrunnlag.
Komiteen har merket
seg at samordningsreglene er utformet slik at ikke alle ytelser
fra folketrygden trekkes fra ved samordning. Dette innebærer at
alle med full tjenestetid vil få utbetalt mer enn 66 pst. av tidligere
inntekt i samlet uførepensjon og at gjennomsnittet for denne gruppen
har en kompensasjonsgrad på om lag 73 pst. i samlede ytelser før
skatt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at regjeringen i henhold til regjeringsplattformen
vil gå gjennom dagens velferdsordninger for å sikre at det lønner
seg å jobbe. Flertallet legger til grunn at en slik
gjennomgang også vil inneholde en vurdering av kompensasjonsnivåene
i det samlede uføreregelverket. Flertallet imøteser en
slik utredning fra regjeringen.
Komiteen viser til
at regjeringen i proposisjonen ser at barnetillegget i offentlig
tjenestepensjon bidrar til svært høye kompensasjonsgrader og derfor
har vurdert ulike modeller.
Regjeringen foreslår at barnetillegget utmåles som
4 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G for hvert barn som forsørges,
og at samlet barnetillegg begrenses til 12 pst. av pensjonsgrunnlaget opp
til 6 G. Et barnetillegg på 4 pst. innebærer at en person med en
lønn på 5 G vil få et barnetillegg på 0,2 G. Begrensningen på 6 G
innebærer en innstramming for personer med inntekt over 6 G, mens
begrensningen på samlet barnetillegg innebærer at det ikke gis barnetillegg
for mer enn tre barn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg at forslaget innebærer at personer med barn fortsatt
vil ha svært høye samlede kompensasjonsgrader etter skatt. For personer
med middels og noe lavere inntekt, vil reduksjonen i barnetillegget
fra tjenestepensjonsordningen delvis bli motvirket av at det behovsprøvde
barnetillegget i folketrygden øker. Samtidig har flertallet merket
seg forslaget fra Banklovkommisjonen som nå er på høring for privat
sektor der barnetillegget er foreslått satt til 0,1 G, men begrenset
oppad til 0,2 G ved flere barn.
Flertallet viser til at regjeringen
i henhold til regjeringsplattformen vil gå gjennom dagens velferdsordninger
for å sikre at det lønner seg å jobbe, herunder utrede barnetillegget
i uføretrygden. Flertallet imøteser en slik utredning fra
regjeringen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er enig
i målsettingen om at velferdsordningene skal være utformet på en
slik måte at det lønner seg å jobbe for den enkelte. Dette
medlem viser til at jambyrdige forhold og små lønnsforskjeller
mellom ulike yrkesgrupper har vært et kjennetegn ved det norske
samfunnet. Dette godet ved det norske samfunnet er i dag under press.
Økte lønnsforskjeller i Norge, kombinert med økte bo- og levekostnader,
medfører at de personene med de laveste lønnsinntektene får stadig
større utfordringer med å sikre sin familie et trygt levegrunnlag.
På denne bakgrunn må vi som lovgivere sikre at de økonomiske insentivene
for å jobbe ikke blir så sterke at personer med lave inntekter og
forsørgelsesansvar mister et anstendig levegrunnlag.
Komiteen viser til
at regelen om uførepensjon som attføringsstøtte skriver seg fra
tiden før folketrygden da det ikke fantes generelle støtteordninger
til personer med attføringsbehov. Arbeids- og velferdsetaten har
nå en rekke virkemidler gjennom arbeidsrettede tiltak og yter i
den forbindelse arbeidsavklaringspenger. Behovet for særregelen
er i realiteten falt bort. Regjeringen foreslår at regelen ikke
videreføres. På denne bakgrunn støtter komiteen forslaget.
Komiteen viser til at regjeringen
også foreslår endringer i uførepensjonen til dem som ikke får uføretrygd
fordi de ikke fyller kravet til forutgående medlemskap.
Komiteen viser til at medlemmer
av en offentlig tjenestepensjonsordning som fyller vilkårene for
uførepensjon i tjenestepensjonsordningen, og som ikke fyller vilkårene
om forutgående medlemskap for rett til uføretrygd fra folketrygden,
vil ha svært liten tilknytning til Norge.
I prinsippet bør beregningsreglene i en tjenestepensjonsordning
være like for alle. Dette taler for at det ikke lages særskilte
beregningsregler for så spesielle tilfeller som denne gruppen omfatter. Komiteen slutter
seg til dette forslaget.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår flere endringer i reglene for hvordan uførepensjonen skal
avkortes når uføre har arbeidsinntekt. Forslagene innebærer en harmonisering
med nye regler som er vedtatt i folketrygden, og intensjonen er
at dette skal gjøre det enklere for mottakerne å forstå hvordan
økt arbeidsinnsats vil påvirke samlet inntekt. Komiteen har
merket seg at forslagene har fått bred støtte i høringsprosessen.
Det foreslås i proposisjonen at det fastsettes
en inntektsgrense når midlertidig uførepensjon og uførepensjon innvilges,
og at pensjonen skal avkortes ved inntekt over denne grensen. Inntektsgrensen
skal utgjøre den inntekten vedkommende er forutsatt å kunne skaffe
seg etter uførheten ved å utnytte sin restinntektsevne. Departementet
foreslår at uførepensjonister som mottar uføretrygd fra folketrygden,
skal få økt inntektsgrensen med 0,4 G (fribeløp). Personer uten
ytelse fra folketrygden er unntatt fra reglene om fribeløp.
Komiteen er svært opptatt av
arbeidslinjen og at det legges opp til løsninger som gjør det enklere
å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt.
Komiteen er også opptatt av å
redusere eventuelle innelåsningsmekanismer for dem som veksler mellom
privat og offentlig arbeidsgiver, både før og etter at uførepensjon
innvilges.
På denne bakgrunn støtter komiteen de
endringer som foreslås.
Komiteen viser til
at departementet foreslår at uføre med aldersgrense 70 år skal gå
over på alderspensjon ved fylte 67 år, slik at de frem til 67 år
vil motta en uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen som er tilpasset
uføretrygden fra folketrygden, mens de fra 67 år vil motta alderspensjon
både fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden.
Uførepensjonister som har lavere aldersgrense enn
70 år vil fortsatt gå over på alderspensjon ved aldersgrensen. Regjeringen
uttaler at den vil senere foreslå regler for hvordan disse skal
få samordnet alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen med uføretrygden
fra folketrygden i perioden før fylte 67 år. Komiteen imøteser disse
reglene.
Komiteen har merket seg at ingen
høringsinstanser har gått imot at uføre skal gå over på alderspensjon
ved aldersgrensen, men senest ved 67 år.
Komiteen viser til at dagens
regelverk medfører at de som blir uføre, får medregnet tjenestetid noe
lenger enn de som ikke blir uføre. Komiteen deler
regjeringens syn på at dette er urimelig. Regjeringen foreslår at
uføre skal få medregnet tjenestetid til aldersgrensen, men ikke
lenger enn til 67 år. Alle høringsinstansene som uttalte seg om
spørsmålet, er enig i at uføre med aldersgrense 70 år bør gå over
på alderspensjon ved fylte 67 år. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
de arbeidstakerrepresentantene som møtte til Stortingets høring
i saken, samt Landslaget for offentlige pensjonister, gikk imot
forslaget om å begrense medregnet tjenestetid fra dagens fylte 70
og begrense det til fylte 67 år. Begrunnelsen var at uføre ikke
har den samme fleksibiliteten når det gjelder valg av tidspunkt
for alderspensjonering, som yrkesaktive har. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til at uføre foreløpig er delvis skjermet for
levealdersjusteringen i folketrygdens alderspensjon.
Det foreslås endringer i lov 28. juli 1949 nr.
26 om Statens pensjonskasse kapittel 6 vedrørende ordningen med
uførepensjon. En rekke av reglene er foreslått videreført, men flere
har fått en noe annen utforming enn i dag. Det er også regler som
ikke foreslås videreført.
Det foreslås at uføreordningen for pensjonsordningen
for sykepleiere og pensjonsordningen for apotekvirksomhet mv. utformes
på samme måte som i lov om Statens pensjonskasse. Tilsvarende endringer
gjennomføres for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og
regjeringsmedlemmer, jf. proposisjonens kapittel 6. Det legges til
grunn at hovedtrekkene i endringene i de lovfestede ordningene som
foreslås, også gis virkning for de øvrige offentlige tjenestepensjonsordningene.
Det presiseres i loven at uføreytelsen fra Statens pensjonskasse
skal ytes som midlertidig uførepensjon eller uførepensjon.
Hovedvilkårene for å få uføreytelsen videreføres,
men med en noe annen formulering. Det foreslås at medlemmet må ha
fått inntektsevnen nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte
i en slik grad at vedkommende ikke kan fortsette i sin vanlige stilling
og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid.
Det foreslås videre at det uttrykkelig går frem
av loven at samme sykdomsbegrep som i folketrygden skal legges til
grunn.
Det presiseres i loven at det ytes uførepensjon når
inntektsevnen er varig nedsatt, og at det ellers ytes midlertidig
uførepensjon. Når medlemmet har ytelser fra folketrygden, ytes det midlertidig
uførepensjon sammen med arbeidsavklaringspenger og uførepensjon
sammen med uføretrygd fra folketrygden. Dersom inntektsevnen er
nedsatt, men ikke i en slik grad at medlemmet har rett til uføreytelse
fra folketrygden, må Pensjonskassen foreta en selvstendig vurdering
av om det skal gis midlertidig uførepensjon eller uførepensjon.
Dersom medlemmet har tapt hele inntektsevnen, gis
det hel uførepensjon (100 pst. uføregrad). Et medlem kan ha tapt
en del av inntektsevnen i stillingen som gir medlemskap i pensjonsordningen.
Pensjonen skal da reduseres (graderes) i forhold til den inntektsevnen
som er tapt. I en del tilfeller vil vedkommende kunne utføre annet
arbeid, noe som har betydning for vurdering av inntektsevnen og
dermed uføregraden. Det foreslås at det, som i folketrygden, presiseres
i loven at det skal tas hensyn til ethvert arbeid medlemmet kan
utføre.
Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger
eller uføretrygd fra folketrygden, skal Statens pensjonskasse normalt
legge den samme uføregraden til grunn. Det foreslås at bestemmelsen
videreføres.
I noen tilfeller vil medlemmet ikke ha full
stilling med medlemskap i Pensjonskassen når uførheten inntreffer.
De offentlige tjenestepensjonsordningene vurderer tapt inntektsevne
ut ifra den inntekten som er tapt i slike tilfeller. Det foreslås
at det presiseres i loven at uføregraden fastsettes i forhold til
inntekten i den reduserte stillingen i slike tilfeller.
I lov om Statens pensjonskasse er det i dag
ingen nedre grense for hvor lav uføregrad som gir rett til uførepensjon.
Det foreslås at det innføres en nedre grense for rett til midlertidig
uførepensjon og uførepensjon, noe som innebærer at det ikke gis
pensjon med lavere uføregrad enn 20 pst.
Karensregelen ble ikke omtalt i høringen da forslaget
i lovutkastet innebar en videreføring av gjeldende rett. Arbeidstakerorganisasjonene
uttaler imidlertid at karensregelen bør vurderes lempet noe.
Karensbestemmelsen ble vurdert forholdsvis nylig,
jf. Ot.prp. nr. 101 (2008–2009). Det ble etter høringen den gang
foretatt en presisering i loven for å gi bedre informasjon om gjeldende rett.
Departementet kan ikke se at det er aktuelt å vurdere innholdet
i karensbestemmelsen på nytt nå.
Det foreslås derfor at dagens karensbestemmelse videreføres,
og at det presiseres i loven at karensregelen også skal komme til
anvendelse ved forhøyelse av deltidsstilling. Også reglene om at karensregelen
kan fravikes når særlige grunner taler for det foreslås videreført.
Et medlem i Statens pensjonskasse som slutter
i stillingen etter 1. januar 1967, har i dag rett til oppsatt uførepensjon
dersom medlemmet har rett til oppsatt alderspensjon og senere blir
innvilget uførepensjon fra folketrygden. Uførepensjonen gis fra
samme tidspunkt og med samme uføregrad som ytelsen fra folketrygden. En
omlegging av pensjonen til en ren forsikringsordning ville ha medført
at oppsatt pensjonsrett ikke ville ha vært aktuelt. Det foreslås
derfor at uførepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene
ikke utformes som en ren forsikringsordning nå. Bestemmelsen om
rett til oppsatt uførepensjon foreslås derfor videreført.
Det vises til proposisjonens kapittel 4.2 der
det foreslås å legge om uførepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene
til en nettoordning der pensjonen beregnes som et direkte tillegg
til den nye uføretrygden i folketrygden. I proposisjonens kapittel
4.6 foreslås det hvordan uføreytelsen skal beregnes. Det foreslås
like regler for midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
Det foreslås at pensjonsgrunnlaget fortsatt
skal være sluttlønnen. Størrelsen på pensjonen er avhengig av uføregraden
og tjenestetiden.
De nærmere regler om fastsettingen av pensjonsgrunnlaget
er videreført. Pensjonsgrunnlaget fastsettes på samme måte som for
alderspensjon.
Pensjonen skal, som i dag, graderes etter uføregrad
og avkortes ved manglende tjenestetid. Uførepensjonen skal fortsatt
avkortes etter tjenestetid, og at det fortsatt skal ytes uførepensjon til
personer som har sluttet i offentlig stilling (oppsatt pensjon).
Dagens regler om avkorting av uførepensjon i forhold til tjenestetid
foreslås i all hovedsak videreført. Det foreslås at en ikke skal
regne med fremtidig tjenestetid ut over 67 år.
Dagens regler om at barnetillegg gis til barnet fyller
18 år foreslås videreført. Det er nødvendig å legge om beregningen
av barnetillegg som følge av at uførepensjonen gjøres om til en
nettoordning. Barnetillegg bidrar til svært høye kompensasjonsgrader
som det er spesielt vanskelig å forsvare for høytlønte. Det er derfor foretatt
en vurdering av hva som er et rimelig nivå på barnetillegg i de
offentlige tjenestepensjonsordningene, jf. proposisjonens kapittel
4.7.
Det foreslås at barnetillegget for hvert barn
skal utgjøre 4 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens
grunnbeløp. Det innføres en begrensning for samlet barnetillegg
på 12 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens
grunnbeløp. Både barnetillegget og den øvre grensen for samlet barnetillegg
reduseres etter uføregrad og tjenestetid.
Det vises til proposisjonens kapittel 4.9 der
det foreslås at reglene om avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt
harmoniseres med de reglene som er vedtatt om avkorting av den nye
uføretrygden i folketrygden.
Det foreslås at det fastsettes en inntektsgrense når
uførepensjonen innvilges og at pensjonen skal avkortes ved inntekt
over denne grensen. Dersom pensjonisten mottar uføretrygd fra folketrygden,
foreslås det at inntektsgrensen økes med 40 pst. av folketrygdens
grunnbeløp per kalenderår. Personer med arbeidsavklaringspenger
i folketrygden får ikke økt inntektsgrense utover den inntekten
vedkommende er forutsatt å kunne ha da arbeidsavklaringspengene
ble innvilget. Det samme gjelder personer med lave uføregrader som
verken har arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd i folketrygden.
Når arbeidsinntekten overstiger inntektsgrensen, skal
pensjonen reduseres.
Det foreslås at det er pensjonsgivende inntekt
etter folketrygdloven § 3-15 som skal legges til grunn ved avkorting
av pensjonen. Dette vil normalt tilsvare vedkommendes arbeidsinntekt.
Arbeidsinntekt som skriver seg fra et avsluttet arbeidsforhold,
skal likevel ikke inngå i avkortingen, som for eksempel feriepenger.
Det foreslås at den fastsatte uføregraden ikke skal
endres når pensjonen reduseres på grunn av inntekt, slik det er
vedtatt for den nye uføretrygden i folketrygden. Dette betyr at
uføre vil ha en hvilende rett til en uførepensjon tilsvarende den
innvilgende uføregraden selv om arbeidsinntekten er høyere enn uføregraden
tilsier.
Det foreslås at det, som i folketrygden, innføres en
øvre inntektsgrense som innebærer at det ikke utbetales pensjon
når inntekten utgjør mer enn 80 pst. av samlet inntekt før uførhet.
Barnetillegg til uførepensjon inngår som en
del av pensjonen. Det foreslås at barnetillegget skal reduseres
i samme forhold som uførepensjonen er redusert på grunn av arbeidsinntekt.
Forslag til nye avkortingsregler er en klar
forenkling i forhold til dagens bestemmelser og praksis. Det kan
likevel være behov for ytterligere detaljregulering av avkortingsbestemmelsene. Det
foreslås at det kan gis utfyllende regler i forskrift.
Etter lov om Statens pensjonskasse § 27 fjerde ledd
må medlemmet sette frem krav om uførepensjon innen ett år etter
at medlemmet er fratrådt eller har fått permisjon fra sin stilling uten
lønn eller med avkortet lønn. Når særlige grunner gjør det rimelig,
kan Statens pensjonskasse etter søknad fra medlemmet tilstå uførepensjon
selv om kravet ikke er satt frem innen fristens utløp. Bestemmelsen
foreslås videreført.
Det foreslås at det samme skal gjelde for oppsatt uførepensjon,
slik at fristen regnes fra det tidspunktet uføretrygd fra folketrygden
er innvilget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til statsrådens
svarbrev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 4. februar 2014,
der det fremgår at foreldelsesfristen for framsettelse av krav om
uførepensjon er ett år med dispensasjonsadgang i Statens pensjonskasse
og ti år uten dispensasjonsadgang for medlemmer i Kommunal Landspensjonskasse. Disse
medlemmer merker seg at statsråden forutsetter at dispensasjonsadgangen
i Statens pensjonskasse vil praktiseres som tidligere, når ny uførepensjon
fra Statens pensjonskasse trer i kraft fra 2015, og at dette betyr
at det i praksis ikke vil være særlig forskjell mellom Statens pensjonskasse
og ordninger som er bundet av forsikringsavtaleloven.
Etter lov om Statens pensjonskasse har medlemmer
som setter frem krav om uførepensjon plikt til å gi nærmere opplysninger
som er nødvendig for at Statens pensjonskasse skal kunne vurdere kravet.
Det samme gjelder for en som mottar uførepensjon.
Det foreslås å videreføre bestemmelsene om plikten
til å gi opplysninger, både ved innvilgelsen og ved endrede forhold.
Det foreslås presisert at opplysningsplikten også omfatter forventet inntekt
og inntektsendringer.
Den som mottar uførepensjon plikter å gi Pensjonskassen
opplysninger om inntekt. I enkelte tilfeller kan det likevel vise
seg at den enkelte har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon,
og pensjonen justeres i så fall i ettertid. Det foreslås at det
går klart frem av loven at det skal foretas et etteroppgjør dersom
medlemmet har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon. Departementet
kan gi forskrift med nærmere regler om etteroppgjøret.
Utbetaling av uførepensjon er i dag regulert
i lov om Statens pensjonskasse § 28 andre ledd og fjerde ledd. Pensjonen
utbetales fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene, men
ikke så lenge det utbetales lønn under sykdom, eller sykepenger
fra folketrygden. Det foreslås at disse reglene videreføres for
midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
Den nye uførepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene
som foreslås, er utformet som et tillegg til folketrygdens uføreytelser.
Det foreslås at etterbetaling av pensjon til et medlem som mottar
arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden skal skje
med samme virkningstidspunktet som for folketrygdens ytelser.
Det går frem av lov om Statens pensjonskasse § 27
femte ledd at uførepensjon faller bort fra og med måneden etter
at pensjonisten når aldersgrensen for stillingen. Det vises til
proposisjonens kapittel 4.10 der det foreslås at tidspunktet for
overgang fra uførepensjon til alderspensjon endres slik at overgangen
skjer ved aldersgrensen for stillingen, men senest fra og med måneden etter
fylte 67 år.
Dersom uførepensjonisten dør, skal pensjonen etter
gjeldende regler utbetales ut måneden etter dødsmåneden. Det foreslås
at reglene videreføres. Det samme gjelder regelen om at pensjonen
skal utbetales for ytterligere en måned dersom avdøde etterlater
seg ektefelle.
En person med midlertidig uførepensjon vil ha arbeidsavklaringspenger
i folketrygden, bortsett fra enkelte tilfeller der uføregraden er
lav. Folketrygden har regler om at arbeidsavklaringspenger kan reduseres
eller stanses, blant annet ved samtidig arbeid. I slike tilfeller
skal den midlertidige uførepensjonen etter forslaget i proposisjonen
avkortes. Også i andre tilfeller kan arbeidsavklaringspengene reduseres
eller stanses. Det foreslås at midlertidig uførepensjon kan reduseres
eller stanses også i disse tilfellene.
Det følger av lov om Statens pensjonskasse § 27 tredje
ledd første punktum at et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen
er nedsatt, ikke har rett til uførepensjon. Det foreslås at bestemmelsen
videreføres for midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
I de kommunale tjenestepensjonsordningene og i
folketrygden er det regler om at en person ikke har rett til uføreytelsen
dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling,
rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak. Folketrygden har videre
en bestemmelse om at pensjonen kan stanses dersom medlemmet opptrer
på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden
eller forlenge arbeidsuførheten. De lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene
har i dag ikke slike bestemmelser. Det er viktig å stille krav om medvirkning
fra uførepensjonistens side og foreslår at tilsvarende bestemmelser
tas inn i lov om Statens pensjonskasse.
Uføre som går tilbake i arbeid (arbeidsforsøk)
etter en periode med hel eller delvis uførepensjon, kan i visse
tilfeller få tilbake uførepensjonen dersom arbeidsforsøket ikke
lykkes (såkalt hvilende pensjonsrett). I folketrygden beholder en
i slike tilfeller retten i fem år, med mulighet til å søke om forlengelse
i ytterligere fem år. Dette er vedtatt videreført i uføretrygden.
Ordningen med hvilende pensjonsrett praktiseres også i de offentlige
tjenestepensjonsordningene, men på noe ulik måte. Flere av ordningene
krever at det foreligger hvilende pensjonsrett i folketrygden.
Det foreslås at det lovfestes en ordning med hvilende
pensjonsrett for de som får en slik rett i folketrygden. Det settes
som vilkår at medlemmet gir Pensjonskassen melding om at retten
til opprinnelig uføregrad i folketrygden er i behold. I noen tilfeller
kan det ta noe tid å avklare den hvilende pensjonsretten i folketrygden.
De som ikke melder fra om økt arbeidsinntekt til Arbeids- og velferdsetaten,
får ikke et vedtak om at uføretrygden eventuelt er bortfalt før
i forbindelse med etteroppgjøret. I disse tilfellene vil ikke Pensjonskassen
kunne få meldingen fra medlemmet før spørsmålet er avklart i etterkant
av etteroppgjøret.
Komiteen viser til
sine merknader under de ulike kapitlene i proposisjonen og slutter
seg til regjeringens forslag.
Det foreslås at personer som på overgangstidspunktet
mottar uførepensjon både fra offentlige tjenestepensjonsordninger
og fra folketrygden, skal beholde det samme beløpet (før skatt)
i uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen. Beløpet skal ha samme
regulering som uførepensjon for øvrig, det vil si i samsvar med lønnsveksten.
En liten gruppe har uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning
med uføregrad 50 pst. eller høyere uten at de har pensjon fra folketrygden.
Disse pensjonene ytes som bruttopensjoner uten samordning med folketrygden.
Det foreslås at disse pensjonene skal løpe videre som bruttopensjoner.
Personer som har uførepensjon med uføregrad minst
2/3 som ikke har ytelse fra folketrygden, kan få en relativt stor
reduksjon i ytelsen etter skatt. Denne gruppen bør få tilpasset
uførepensjonen før skatt, slik at ytelsen blir på samme nivå som
tidligere. Det vil gis nærmere regler i forskrift.
Personer med uførepensjon med uføregrad mindre
enn 2/3 som ikke har folketrygd, vil få noe høyere skatt fordi de
mister et halvt særfradrag. Det er varslet at det vil bli gitt overgangsregler som
reduserer skatteskjerpelsen for denne gruppen, jf. Prop. 1 LS (2012–2013).
Det er foreslått at overgangen fra uførepensjon til
alderspensjon skal skje senest fra fylte 67 år. En gruppe uførepensjonister
vil ha fylt 67 år når de nye reglene trer i kraft. Det foreslås
at disse får alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen fra ikrafttredelsestidspunktet
for de nye reglene. De vil få medregnet tjenestetid frem til samme tidspunkt,
jf. lov om Statens pensjonskasse § 20 første ledd bokstav e.
Enkelte personer med uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning
og fra folketrygden som har lav aldersgrense (særaldersgrense) i tjenestepensjonsordningen,
vil ha nådd aldersgrensen når de nye reglene trer i kraft. Disse
vil da ha utbetalt en alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen
og uføretrygd fra folketrygden. Uføretrygden vil øke for å kompensere
for økt skatt. Med dagens samordningsregler vil økningen i folketrygden
medføre økt samordningsfradrag. Denne gruppen får økt skatt uten
noen økning i samlet ytelse før skatt. Det foreslås at denne gruppen
får beholde det samme beløpet i alderspensjon (før skatt) som de
hadde før loven trer i kraft, frem til de ved fylte 67 år går over
på alderspensjon også fra folketrygden. I forbindelse med at departementet
vil komme tilbake med forslag om tilpasninger i samordningsregelverket
vil det bli foreslått overgangsregler for personer med særaldersgrense.
Det vil være nødvendig å regulere hvordan man skal
forholde seg når det senere skjer endringer i pensjonene til personer
som mottok uførepensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning
når de nye reglene trer i kraft. For de som har uføretrygd fra folketrygden
vil det være naturlig også å endre uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen.
Det vil bli gitt nærmere overgangsregler i forskrift.
I høringsnotatet ble det ikke tatt endelig stilling til
utformingen av barnetillegget i uførepensjonsordningen. Når det
nå foreslås at nytt barnetillegg i de offentlige tjenestepensjonsordningene skal
beregnes med en lavere sats enn dagens barnetillegg, må det tas
stilling til hvilke regler som skal gjelde for personer som mottar
barnetillegg til uførepensjon når den nye ordningen trer i kraft.
Det tas sikte på å foreslå at personer som mottar barnetillegg til
uførepensjon, skal få beholde barnetillegget uendret fra det tidspunktet de
nye reglene trer i kraft. Antall barn det ytes barnetillegg for
vil ofte endre seg, og det må vurderes hvordan dette skal påvirke
nivået for samlet barnetillegg. Det må også vurderes om barnetillegg
som er gitt etter tidligere regler, skal fases ut over en periode.
Departementet vil komme tilbake til disse spørsmålene, og tar sikte
på å gi nærmere overgangsregler i forskrift.
Ny uføretrygd i folketrygden ble vedtatt innført ved
lov 16. desember 2011 nr. 59. Det ble bestemt at endringsloven trer
i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Departementet tok sikte på at
lovendringene skulle tre i kraft fra 2015, jf. Prop. 130 L (2010–2011)
Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre).
Det er nødvendig at de nye reglene for uførepensjon
i de offentlige tjenestepensjonsordningene innføres samtidig med
ny uføretrygd i folketrygden. Det foreslås at loven trer i kraft
fra den tid Kongen bestemmer.
Komiteen viser til
sine merknader under de ulike kapitlene i proposisjonen og slutter
seg til regjeringens forslag.
Lovproposisjonen gjelder uførepensjonsordningen
i de offentlige tjenestepensjonsordningene. De økonomiske konsekvensene
av forslagene må imidlertid ses i sammenheng med omleggingen av
uføreytelsen i folketrygden og endringene i skattereglene for uføreytelser.
Reglene for ny uføretrygd i folketrygden og nye skatteregler er
vedtatt av Stortinget og trer i kraft fra 2015.
Det vises til proposisjonens kapittel 8 der
de økonomiske effekter illustreres med eksempler for den enkelte
av forslagene til ny uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger
sammen med ny uføretrygd i folketrygden og nye skatteregler. Nye
beregningsregler for uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger skal
bare gjelde fullt ut for nye uføre. Sammenlikningen av hva dagens
ordning gir og hva ny ordning vil gi, er derfor ikke en sammenlikning av
hva samme person får før og etter ordningen legges om. De som er
uføre skal beholde den uføreytelsen de hadde fra tjenestepensjonsordningen
når ny ordning trer i kraft. Når en vurderer nivået på den nye uførepensjonen sammenliknet
med dagens ytelse, må det tas hensyn til at skattereglene endres.
I proposisjonens kapittel 9 blir de langsiktige virkningene
for arbeidsgivere som har offentlige tjenestepensjonsordninger og
for staten omtalt.
Nye beregningsregler for uførepensjon fra offentlige
tjenestepensjonsordninger skal gjelde for nye uføre fra 2015. Andelen
uførepensjonister som mottar nye uføreytelser vil derfor være økende
over tid, og virkningene av nye beregningsregler på utbetalingene
fra pensjonsordningene vil komme gradvis.
På kort sikt vil pensjonsordningenes utbetalinger i
hovedsak være knyttet til personer som ble uføre før 2015. De som
mottar uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning når de
nye reglene trer i kraft, skal beholde den samme uførepensjonen
før skatt fra tjenestepensjonsordningen som de hadde med de gamle
reglene. Virkningen av den nye uførepensjonsordningen på de løpende
utbetalingene av uførepensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene
vil derfor være beskjeden på kort sikt.
Størst økonomiske og administrative konsekvenser
vil omleggingen av beregningsreglene for hovedytelsen uførepensjon
i de offentlige tjenestepensjonsordningene ha. Lovproposisjonen
omhandler også nye regler for avkorting mot arbeidsinntekt og nye
beregningsregler for barnetillegget. Når det gjelder avkorting mot
arbeidsinntekt, er det vanskelig å si noe generelt om de økonomiske
effektene av nye regler. Når det gjelder nye beregningsregler for
barnetillegget, vil dette være en innstramming sammenliknet med
en teknisk tilpasning av dagens regler. Det anslås at utbetalingen
av barnetillegg til medlemmer av Statens pensjonskasse (SPK) vil kunne
reduseres med om lag 40 pst. eller 70 mill. kroner. Man har ikke
grunnlag for å vurdere om reduksjonen i utbetalt barnetillegg fra
Kommunal Landspensjonskasse (KLP) vil bli større eller mindre enn
i SPK. De reduserte utgiftene i barnetillegg fra offentlig tjenestepensjon
vil delvis bli kompensert av det behovsprøvde barnetillegget i folketrygden.
Det er ikke foretatt isolerte økonomiske beregninger
av alle endringene som lovproposisjonen innebærer. De økonomiske
og administrative konsekvensene som diskuteres videre i proposisjonens
kapittel 9, omhandler omleggingen av beregningsreglene for hovedytelsen
uførepensjon, herunder:
Når det gjelder administrative virknin,ger vil forslaget
innebære en vesentlig forenkling både for leverandørene av offentlig
tjenestepensjon og for medlemmene av offentlige tjenestepensjonsordninger.
Årsaken er at den nye uførepensjonen skal beregnes som et tillegg
til uføretrygden fra folketrygden som ikke skal samordnes med folketrygden.
Beregningsreglene blir derfor enklere, og behovet for utveksling
av informasjon med Arbeids- og velferdsetaten blir mindre.
Endringene i beregningsreglene vil kreve tilpasninger
i IKT-systemene til leverandørene, samt kostnader knyttet til opplæring
av ansatte og informasjon til medlemmene.
Komiteen viser til
sine merknader under de ulike kapitlene i proposisjonen og slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte
andre lover (ny uførepensjonsordning)
I
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
Kapittel 6 skal lyde:
Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og
uførepensjon.
§ 27.Det er
et vilkår for rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon
at medlemmet har fått evnen til å utføre inntektsgivende arbeid
(inntektsevnen) nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte i en
slik grad at vedkommende ikke kan fortsette i sin vanlige stilling
og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid. Ved vurdering av om
det foreligger sykdom gjelder det samme sykdomsbegrepet som i folketrygdloven kapitlene
11 og 12.
Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er
varig nedsatt, se folketrygdloven § 12-7 første ledd. Midlertidig
uførepensjon gis når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig
nedsatt. Et medlem som er innvilget arbeidsavklaringspenger fra
folketrygden, får midlertidig uførepensjon. Et medlem som er innvilget
uføretrygd fra folketrygden, får uførepensjon.
Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen
i stillingen som gir rett til medlemskap i Pensjonskassen, ytes
det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av inntektsevnen
som er tapt. Ved denne vurderingen tas det hensyn til ethvert arbeid som
medlemmet kan utføre. Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger
eller uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter
samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke hadde full
stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden i forhold til
inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke pensjon ved lavere
uføregrad enn 20 prosent.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon
inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter at
medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes en sykdom
eller et lyte som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved
tiltredelsen, og som det må antas at han eller hun da kjente til.
Det samme gjelder dersom et medlem som har deltidsstilling, får
økt stillingsprosenten. Det kan likevel gis hel eller delvis pensjon
når særlige grunner taler for det.
Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den
som har fratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt
alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd fra folketrygden.
Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som
ytelsen fra folketrygden.
§ 28.Ved beregning av
midlertidig uførepensjon og uførepensjon tas det hensyn til hvor
stor del av inntektsevnen som er tapt (uføregraden) og medlemmets
tjenestetid. Har medlemmet tapt hele inntektsevnen, utgjør full
pensjon summen av
a. 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp,
likevel ikke mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget,
b. 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet
og
c. 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som
er mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet.
Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik
grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd
fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges
66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet.
Det pensjonsgrunnlaget medlemmet har på det tidspunktet
uførepensjonen skal begynne å løpe, benyttes ved beregningen. Pensjonsgrunnlaget
fastsettes etter kapittel 3, unntatt bestemmelsene i § 15 om beregning
av gjennomsnittsgrunnlag. Dersom sykdommen, skaden eller lytet har
redusert inntektsevnen gradvis, kan det ved beregning av pensjonen
tas utgangspunkt i det pensjonsgrunnlaget medlemmet hadde før sykdommen,
skaden eller lytet oppstod. Den stillingsprosenten medlemmet hadde
før sykdommen, skaden eller lytet oppstod, skal da legges til grunn
ved beregningen.
Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fastsettes
pensjonen til en forholdsmessig andel av beløpet beregnet etter
første og andre ledd.
Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes pensjonen
forholdsmessig. Det skal medregnes tjenestetid medlemmet ville ha
fått om han eller hun var blitt stående i stillingen til aldersgrensen
(framtidig tjenestetid), men ikke ut over 67 år.
Det medregnes ikke framtidig tjenestetid dersom pensjonen
er innvilget etter § 27 femte ledd. Uførepensjonen skal da avkortes
etter forholdet mellom tjenestetiden og den tjenestetid vedkommende
ville ha fått fra den dag han eller hun ble medlem av Pensjonskassen
og fram til aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre
enn 30 år.
Skyldes uførheten en skade eller sykdom som er en
umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle
i tjenesten, skal pensjonen beregnes med full tjenestetid.
§ 28 a.Forsørger medlemmet
barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på
4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Barnetillegget reduseres forholdsmessig hvis pensjonen er beregnet
etter redusert tjenestetid. Det samme gjelder ved redusert uføregrad.
Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige
et beløp tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6
ganger folketrygdens grunnbeløp. Er barnetillegget redusert etter
første ledd annet og tredje punktum, reduseres beløpsgrensen tilsvarende.
Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet
fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.
§ 29.Pensjonen reduseres
dersom pensjonisten har inntekt som overstiger en inntektsgrense
som beregnes når uførepensjonen innvilges. Inntektsgrensen tilsvarer
den inntekten pensjonisten er forutsatt å kunne skaffe seg etter
uførheten og oppjusteres i samsvar med senere reguleringer av grunnbeløpet. Mottar
pensjonisten uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen
40 prosent av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår.
Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten
multiplisert med vedkommendes uførepensjon ved 100 prosent uførhet
og dividert med pensjonsgrunnlaget.
Som inntekt etter første og andre ledd regnes pensjonsgivende
inntekt etter folketrygdloven § 3-15 eller inntekt av samme art
fra utlandet. Det kan gjøres unntak for inntekt som skriver seg
fra en avsluttet aktivitet.
Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om pensjonen
reduseres på grunn av inntekt.
Det utbetales ikke pensjon når inntekten utgjør mer
enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet.
Barnetillegg etter § 28 a reduseres i samme forhold
som pensjonen er redusert etter første og andre ledd.
Departementet kan gi forskrift med nærmere regler
om reduksjon av pensjon på grunn av inntekt.
§ 30.Det er et vilkår
for å få rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet
setter fram krav om det. Kravet skal settes fram innen ett år etter
at medlemmet fratrådte med rett til hel eller delvis pensjon eller
har fått permisjon fra sin stilling uten lønn eller med avkortet
lønn. Krav om uførepensjon etter § 27 femte ledd skal settes fram
innen ett år etter at uføretrygd fra folketrygden er innvilget.
Når særlige grunner gjør det rimelig, kan Pensjonskassen etter søknad
fra medlemmet gi pensjon selv om krav ikke er satt fram innen fristens
utløp.
Et medlem som gjør krav på midlertidig uførepensjon
eller uførepensjon, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter
som er nødvendig for at Pensjonskassen skal kunne vurdere om vedkommende
har rett til pensjon. Dersom Pensjonskassen finner det nødvendig,
kan den som søker pensjon, pålegges å la seg undersøke av en lege
etter Pensjonskassens bestemmelse. Pensjonskassen dekker utgiftene
ved undersøkelsen.
Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette
Pensjonskassen om endringer i forhold som kan være avgjørende for
om medlemmet fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse
om forventet inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet har
fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et
etteroppgjør. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler
om etteroppgjør.
§ 31.Midlertidig uførepensjon
og uførepensjon skal utbetales fra og med den måneden medlemmet fyller
vilkårene. Pensjonen faller bort i den utstrekning det utbetales
lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling
av pensjon til medlem som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven
kapittel 11 eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12,
skal skje med samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon
faller bort fra og med måneden etter at medlemmet når aldersgrensen
for stillingen, men senest fra måneden etter fylte 67 år. Ved dødsfall
utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Dersom
avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen ytterligere en
måned.
Dersom arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven
kapittel 11 er redusert eller stanset av andre grunner enn ved samtidig
arbeid etter folketrygdloven § 11-18, kan midlertidig uførepensjon
reduseres eller stanses tilsvarende.
Et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen
er nedsatt, har ikke rett til midlertidig uførepensjon eller uførepensjon.
Medlemmet har heller ikke rett til pensjon dersom han eller hun
uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering
eller arbeidsrettede tiltak. Det samme gjelder dersom medlemmet
opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden
eller forlenge arbeidsuførheten.
Dersom medlemmet beholder retten til opprinnelig
uføregrad etter folketrygdloven § 12-9 tredje ledd (hvilende rett),
beholder medlemmet også retten til opprinnelig uføregrad etter loven
her i samme tidsrom. Medlemmet må gi Pensjonskassen melding om at
retten til opprinnelig uføregrad fra folketrygden er i behold.
§ 31 a.Spørsmålet om
rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon kan til enhver
tid tas opp til ny behandling.
II
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. gjøres følgende endringer:
Kapittel IV skal lyde:
Kapitel IV. Midlertidig uførepensjon og
uførepensjon.
§ 10.Det er
et vilkår for rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon
at medlemmet har fått evnen til å utføre inntektsgivende arbeid
(inntektsevnen) nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte i en
slik grad at vedkommende ikke kan fortsette i sin vanlige stilling
og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid. Ved vurdering av om
det foreligger sykdom gjelder det samme sykdomsbegrepet som i folketrygdloven kapitlene
11 og 12.
Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er
varig nedsatt, se folketrygdloven § 12-7 første ledd. Midlertidig
uførepensjon gis når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig
nedsatt. Et medlem som er innvilget arbeidsavklaringspenger fra
folketrygden, får midlertidig uførepensjon. Et medlem som er innvilget
uføretrygd fra folketrygden, får uførepensjon.
Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen
i stillingen som gir rett til medlemskap i pensjonsordningen, ytes
det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av inntektsevnen
som er tapt. Ved denne vurderingen tas det hensyn til ethvert arbeid som
medlemmet kan utføre. Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger
eller uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter
samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke hadde full
stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden i forhold til
inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke pensjon ved lavere
uføregrad enn 20 prosent.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon
inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter at
medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes en sykdom
eller et lyte som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved
tiltredelsen, og som det må antas at han eller hun da kjente til.
Det samme gjelder dersom et medlem som har deltidsstilling, får
økt stillingsprosenten. Det kan likevel gis hel eller delvis pensjon
når særlige grunner taler for det.
Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den
som har fratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt
alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd fra folketrygden.
Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som
ytelsen fra folketrygden.
§ 11.Ved beregning av
midlertidig uførepensjon og uførepensjon tas det hensyn til hvor
stor del av inntektsevnen som er tapt (uføregraden) og medlemmets
tjenestetid. Har medlemmet tapt hele inntestsevnen, utgjør full
pensjon summen av
a. 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp,
likevel ikke mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget,
b. 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet
og
c. 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som
er mellom 6 og 10 ganger grunnbeløpet.
Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik
grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd
fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges
66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet.
Det pensjonsgrunnlaget medlemmet har på det tidspunktet
uførepensjonen skal begynne å løpe, benyttes ved beregningen. Pensjonsgrunnlaget
fastsettes etter kapittel 3, unntatt bestemmelsene i § 8 nr. 2 om
beregning av gjennomsnittsgrunnlag. Dersom sykdommen, skaden eller
lytet har redusert inntektsevnen gradvis, kan det ved beregning
av pensjonen tas utgangspunkt i det pensjonsgrunnlaget medlemmet
hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Den stillingsprosenten
medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod, skal
da legges til grunn ved beregningen.
Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fastsettes
pensjonen til en forholdsmessig andel av beløpet beregnet etter
første og andre ledd.
Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes pensjonen
forholdsmessig. Det skal medregnes tjenestetid medlemmet ville ha
fått om han eller hun var blitt stående i stillingen til aldersgrensen
(framtidig tjenestetid), men ikke ut over 67 år.
Det medregnes ikke framtidig tjenestetid dersom pensjonen
er innvilget etter § 10 femte ledd. Uførepensjonen skal da avkortes
etter forholdet mellom tjenestetiden og den tjenestetid vedkommende
ville ha fått fra den dag han eller hun ble medlem av pensjonsordningen
og fram til aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre
enn 30 år.
Skyldes uførheten en skade eller sykdom som er en
umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle
i tjenesten, skal pensjonen beregnes med full tjenestetid.
§ 11 a.Forsørger medlemmet
barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på
4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Barnetillegget reduseres forholdsmessig hvis pensjonen er beregnet
etter redusert tjenestetid. Det samme gjelder ved redusert uføregrad.
Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige
et beløp tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6
ganger folketrygdens grunnbeløp. Er barnetillegget redusert etter
første ledd annet og tredje punktum, reduseres beløpsgrensen tilsvarende.
Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet
fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.
§ 12.Pensjonen reduseres
dersom pensjonisten har inntekt som overstiger en inntektsgrense
som beregnes når uførepensjonen innvilges. Inntektsgrensen tilsvarer
den inntekten pensjonisten er forutsatt å kunne skaffe seg etter
uførheten og oppjusteres i samsvar med senere reguleringer av grunnbeløpet. Mottar
pensjonisten uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen
40 prosent av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår.
Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten
multiplisert med vedkommendes uførepensjon ved 100 prosent uførhet
og dividert med pensjonsgrunnlaget.
Som inntekt etter første og andre ledd regnes pensjonsgivende
inntekt etter folketrygdloven § 3-15 eller inntekt av samme art
fra utlandet. Det kan gjøres unntak for inntekt som skriver seg
fra en avsluttet aktivitet.
Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om pensjonen
reduseres på grunn av inntekt.
Det utbetales ikke pensjon når inntekten utgjør mer
enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet.
Barnetillegg etter § 11 a reduseres i samme forhold
som pensjonen er redusert etter første og andre ledd.
Departementet kan gi forskrift med nærmere regler
om reduksjon av pensjon på grunn av inntekt.
§ 13.Det er et vilkår
for å få rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet
setter fram krav om det. Kravet skal settes fram innen ett år etter
at medlemmet fratrådte med rett til hel eller delvis pensjon eller
har fått permisjon fra sin stilling uten lønn eller med avkortet
lønn. Krav om uførepensjon etter § 10 femte ledd skal settes fram
innen ett år etter at uføretrygd fra folketrygden er innvilget.
Når særlige grunner gjør det rimelig, kan pensjonsordningen etter
søknad fra medlemmet gi pensjon selv om krav ikke er satt fram innen
fristens utløp.
Et medlem som gjør krav på midlertidig uførepensjon
eller uførepensjon, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter
som er nødvendig for at pensjonsordningen skal kunne vurdere om
vedkommende har rett til pensjon. Dersom pensjonsordningen finner
det nødvendig, kan den som søker pensjon, pålegges å la seg undersøke
av en lege etter pensjonsordningens bestemmelse. Pensjonsordningen dekker
utgiftene ved undersøkelsen.
Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette
pensjonsordningen om endringer i forhold som kan være avgjørende
for om medlemmet fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse
om forventet inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet
har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, skal det foretas
et etteroppgjør. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler
om etteroppgjør.
§ 14.Midlertidig uførepensjon
og uførepensjon skal utbetales fra og med den måneden medlemmet fyller
vilkårene. Pensjonen faller bort i den utstrekning det utbetales
lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling
av pensjon til medlem som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven
kapittel 11 eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12,
skal skje med samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon
faller bort fra og med måneden etter at medlemmet når aldersgrensen
for stillingen, men senest fra måneden etter fylte 67 år. Ved dødsfall
utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Dersom
avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen ytterligere én
måned.
Dersom arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven
kapittel 11 er redusert eller stanset av andre grunner enn ved samtidig
arbeid etter folketrygdloven § 11-18, kan midlertidig uførepensjon
reduseres eller stanses tilsvarende.
Et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen
er nedsatt, har ikke rett til midlertidig uførepensjon eller uførepensjon.
Medlemmet har heller ikke rett til pensjon dersom han eller hun
uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering
eller arbeidsrettede tiltak. Det samme gjelder dersom medlemmet
opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden
eller forlenge arbeidsuførheten.
Dersom medlemmet beholder retten til opprinnelig
uføregrad etter folketrygdloven § 12-9 tredje ledd (hvilende rett),
beholder medlemmet også retten til opprinnelig uføregrad etter loven
her i samme tidsrom. Medlemmet må gi pensjonsordningen melding om
at retten til opprinnelig uføregrad fra folketrygden er i behold.
§ 14 a.Spørsmålet om
rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon kan til enhver
tid tas opp til ny behandling.
III
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
(sykepleierpensjonsloven) gjøres følgende endringer:
Kapittel V skal lyde:
Kapittel V. Midlertidig uførepensjon og
uførepensjon.
§ 12.Det er
et vilkår for rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon
at medlemmet har fått evnen til å utføre inntektsgivende arbeid
(inntektsevnen) nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte i en
slik grad at vedkommende ikke kan fortsette i sin vanlige stilling
og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid. Ved vurdering av om
det foreligger sykdom gjelder det samme sykdomsbegrepet som i folketrygdloven kapitlene
11 og 12.
Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er
varig nedsatt, se folketrygdloven § 12-7 første ledd. Midlertidig
uførepensjon gis når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig
nedsatt. Et medlem som er innvilget arbeidsavklaringspenger fra
folketrygden, får midlertidig uførepensjon. Et medlem som er innvilget
uføretrygd fra folketrygden, får uførepensjon.
Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen
i stillingen som gir rett til medlemskap i pensjonsordningen, ytes
det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av inntektsevnen
som er tapt. Ved denne vurderingen tas det hensyn til ethvert arbeid som
medlemmet kan utføre. Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger
eller uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter
samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke hadde full
stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden i forhold til
inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke pensjon ved lavere
uføregrad enn 20 prosent.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon
inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter at
medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes en sykdom
eller et lyte som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved
tiltredelsen, og som det må antas at han eller hun da kjente til.
Det samme gjelder dersom et medlem som har deltidsstilling, får
økt stillingsprosenten. Det kan likevel gis hel eller delvis pensjon
når særlige grunner taler for det.
Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den
som har fratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt
alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd fra folketrygden.
Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som
ytelsen fra folketrygden.
§ 13.Ved beregning av
midlertidig uførepensjon og uførepensjon tas det hensyn til hvor
stor del av inntektsevnen som er tapt (uføregraden) og medlemmets
tjenestetid. Har medlemmet tapt hele inntektsevnen, utgjør full
pensjon summen av
a. 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp,
likevel ikke mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget,
b. 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet
og
c. 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som
er mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet.
Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik
grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd
fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges
66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet.
Det pensjonsgrunnlaget medlemmet har på det tidspunktet
uførepensjonen skal begynne å løpe, benyttes ved beregningen. Pensjonsgrunnlaget
fastsettes etter kapittel IV, unntatt bestemmelsene i § 8 femte
til syvende ledd om beregning av gjennomsnittsgrunnlag. Dersom sykdommen,
skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis, kan det ved
beregning av pensjonen tas utgangspunkt i det pensjonsgrunnlaget
medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Den stillingsprosenten
medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod, skal
da legges til grunn ved beregningen.
Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fastsettes
pensjonen til en forholdsmessig andel av beløpet beregnet etter
første og andre ledd.
Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes pensjonen
forholdsmessig. Det skal medregnes tjenestetid medlemmet ville ha
fått om han eller hun var blitt stående i stillingen til aldersgrensen
(framtidig tjenestetid), men ikke ut over 67 år.
Det medregnes ikke framtidig tjenestetid dersom pensjonen
er innvilget etter § 27 femte ledd. Uførepensjonen skal da avkortes
etter forholdet mellom tjenestetiden og den tjenestetid vedkommende
ville ha fått fra den dag han eller hun ble medlem av pensjonsordningen
og fram til aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre
enn 30 år.
Skyldes uførheten en skade eller sykdom som er en
umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle
i tjenesten, skal pensjonen beregnes med full tjenestetid.
§ 14. Forsørger medlemmet
barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på
4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Barnetillegget reduseres forholdsmessig hvis pensjonen er beregnet
etter redusert tjenestetid. Det samme gjelder ved redusert uføregrad.
Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige
et beløp tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til folketrygdens
grunnbeløp. Er barnetillegget redusert etter første ledd annet og
tredje punktum, reduseres beløpsgrensen tilsvarende.
Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet
fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.
§ 15.Pensjonen reduseres
dersom pensjonisten har inntekt som overstiger en inntektsgrense
som beregnes når uførepensjonen innvilges. Inntektsgrensen tilsvarer
den inntekten pensjonisten er forutsatt å kunne skaffe seg etter
uførheten, og oppjusteres i samsvar med senere reguleringer av grunnbeløpet. Mottar
pensjonisten uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen
40 prosent av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår.
Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten
multiplisert med vedkommendes uførepensjon ved 100 prosent uførhet
og dividert med pensjonsgrunnlaget.
Som inntekt etter første og andre ledd regnes pensjonsgivende
inntekt etter folketrygdloven § 3-15 eller inntekt av samme art
fra utlandet. Det kan gjøres unntak for inntekt som skriver seg
fra en avsluttet aktivitet.
Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om pensjonen
reduseres på grunn av inntekt.
Det utbetales ikke pensjon når inntekten utgjør mer
enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet.
Barnetillegg etter § 14 reduseres i samme forhold
som pensjonen er redusert etter første og andre ledd.
Departementet kan gi forskrift med nærmere regler
om reduksjon av pensjon på grunn av inntekt.
§ 16.Det er et vilkår
for å få rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet
setter fram krav om det. Kravet skal settes fram innen ett år etter
at medlemmet fratrådte med rett til hel eller delvis pensjon eller
har fått permisjon fra sin stilling uten lønn eller med avkortet
lønn. Krav om uførepensjon etter § 12 femte ledd skal settes fram
innen ett år etter at uføretrygd fra folketrygden er innvilget.
Når særlige grunner gjør det rimelig, kan pensjonsordningen etter
søknad fra medlemmet, gi pensjon selv om krav ikke er satt fram
innen fristens utløp.
Et medlem som gjør krav på midlertidig uførepensjon
eller uførepensjon, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter
som er nødvendig for at pensjonsordningen skal kunne vurdere om
vedkommende har rett til pensjon. Dersom pensjonsordningen finner
det nødvendig, kan den som søker pensjon, pålegges å la seg undersøke
av en lege etter pensjonsordningens bestemmelse. Pensjonsordningen dekker
utgiftene ved undersøkelsen.
Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette
pensjonsordningen om endringer i forhold som kan være avgjørende
for om medlemmet fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse
om forventet inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet
har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, skal det foretas
et etteroppgjør. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler
om etteroppgjør.
§ 17. Midlertidig uførepensjon
og uførepensjon skal utbetales fra og med den måneden medlemmet fyller
vilkårene. Pensjonen faller bort i den utstrekning det utbetales
lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling
av pensjon til medlem som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven
kapittel 11 eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12,
skal skje med samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon
faller bort fra og med måneden etter at medlemmet når aldersgrensen
for stillingen, men senest fra måneden etter fylte 67 år. Ved dødsfall
utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Dersom
avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen ytterligere én
måned.
Dersom arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven
kapittel 11 er redusert eller stanset av andre grunner enn ved samtidig
arbeid etter folketrygdloven § 11-18, kan midlertidig uførepensjon
reduseres eller stanses tilsvarende.
Et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen
er nedsatt, har ikke rett til midlertidig uførepensjon eller uførepensjon.
Medlemmet har heller ikke rett til pensjon dersom han eller hun
uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering
eller arbeidsrettede tiltak. Det samme gjelder dersom medlemmet
opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden
eller forlenge arbeidsuførheten.
Dersom medlemmet beholder retten til opprinnelig
uføregrad etter folketrygdloven § 12-9 tredje ledd (hvilende rett),
beholder medlemmet også retten til opprinnelig uføregrad etter loven
her i samme tidsrom. Medlemmet må gi pensjonsordningen melding om
at retten til opprinnelig uføregrad fra folketrygden er i behold.
§ 18.Spørsmålet om rett
til midlertidig uførepensjon og uførepensjon kan til enhver tid
tas opp til ny behandling.
IV
I lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og
regjeringspensjonsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-3 første ledd skal lyde:
Alderspensjon etter kapittel 2 og uførepensjon
etter kapittel 5 er nettoberegnede ytelser og skal ikke samordnes
etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser.
§ 1-3 andre ledd første punktum skal lyde:
Alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 samordnes etter
bestemmelsene i samordningsloven.
Kapittel 5 overskriften skal lyde:
Kapittel 5. Midlertidig uførepensjon og
uførepensjon.
§ 5-1 skal lyde:
§ 5-1 Virkeområde
Kapitlet gjelder midlertidig uførepensjon og uførepensjon
for den som er eller har vært stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem.
§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2 Forholdet til lov om Statens
pensjonskasse
Reglene om midlertidig uførepensjon og uførepensjon
i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse kapittel 6 gjelder
så langt ikke annet følger av loven her.
§ 5-3 overskriften skal lyde:
§ 5-3 Rett til midlertidig uførepensjon
og
uførepensjon
§ 5-3 første ledd skal lyde:
Midlertidig uførepensjon og uførepensjon gis
når et medlem må fratre vervet som stortingsrepresentant eller stilling
som regjeringsmedlem på grunn av sykdom, skade eller lyte, og
vedkommende er under 65 år.
§ 5-3 andre ledd bokstav a skal lyde:
a. har rett til uføretrygd etter
folketrygdloven,
§ 5-4 første ledd skal lyde:
Pensjonsgrunnlaget for den som omfattes av § 5-3 første
ledd, er det opptjeningsgrunnlaget som stortingsrepresentanten eller
regjeringsmedlemmet har på tidspunktet den midlertidige
uførepensjonen eller uførepensjonen gis virkning fra,
se § 2-2 andre ledd.
§ 5-6 skal lyde:
§ 5-6. Full opptjeningstid
Når midlertidig uførepensjon og uførepensjon gis
etter § 5-3 første ledd, er full opptjeningstid 30 år. Det samme
gjelder for den som omfattes av § 5-3 andre ledd og som har opptjeningstid
etter de tidligere lovene om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter
og statsråder.
Når uførepensjonen gis etter § 5-3 andre ledd
og pensjonisten ikke hadde opptjeningstid etter de tidligere lovene
om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og statsråder,
regnes full opptjeningstid som perioden fra vedkommende ble medlem
og fram til 65 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn
30 år.
Beregningen av midlertidig uførepensjon og uførepensjon
skjer for øvrig i samsvar med lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens
pensjonskasse, men med de særskilte beregningsfaktorene som framgår
av kapitlet her.
§ 5-7 oppheves.
Någjeldende § 5-8 blir § 5-7 og skal lyde:
§ 5-7 Opphør av midlertidig
uførepensjon og
uførepensjon
Midlertidig uførepensjon og uførepensjon opphører
ved utgangen av måneden pensjonisten fyller 65 år.
Dersom pensjonisten dør før fylte 65 år, opphører midlertidig
uførepensjon og uførepensjon ved utgangen av måneden etter
dødsfallet. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales pensjonen
i ytterligere én måned.
V
Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
1. Loven trer i kraft fra
den tid Kongen bestemmer.
2. Departementet gir forskrifter om uførepensjon fra
tjenestepensjonsordning som omfattes av loven her, og som utbetales
når loven trer i kraft, herunder regler om barnetillegg og senere
endringer i pensjonene.
3. Uførepensjonister som har fylt 67 år
når loven her trer i kraft, går over på alderspensjon fra og med
måneden loven trer i kraft.
I Stortingets høring i nevnte sak mottok arbeids- og
sosialkomiteen et felles innspill fra arbeidstakerorganisasjonene
i offentlig sektor. Notatet ligger vedlagt.
Arbeidstakerorganisasjonene viser til at beregningene
i regjeringens proposisjon bygger på tall fra et utvalg av medlemmene
i Statens Pensjonskasse, mens tilsvarende beregninger basert på medlemsmassen
i Kommunal Landspensjonskasse viser at de foreslåtte løsningene
slår helt annerledes ut. Organisasjonene fremmer på denne bakgrunn
konkrete forslag til endringer i regjeringens forslag.
Arbeiderpartiets medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen
viser til innspillet og ber om statsrådens kommentarer til innvendingene
mot beregningsgrunnlaget som er lagt til grunn for regjeringens
forslag til endringer i regelverket. Vi ber også om en vurdering
av de økonomiske konsekvensene av arbeidstakerorganisasjonenes konkrete
forslag til endringer.
I forbindelse med komiteens behandling av saken
har Arbeiderpartiet fått en henvendelse om to forhold. Det ene gjelder
80 prosent-regelen og bortfall av uførepensjon. Det andre gjelder
foreldelsesfristen for å framsette krav om tjenestepensjon. Vi vil
gjerne ha statsrådens kommentarer til disse innspillene.
Vi ble presentert for noen typetilfeller med
ulikt pensjonsgrunnlag i folketrygden og i den offentlige tjenestepensjonen.
I to av tilfellene med uføregrad på hhv. 20 og 100 pst i den offentlige tjenestepensjonen,
ble resultatet likevel null i utbetalt tjenestepensjon. Et tredje
eksempel gjaldt en person med ulønnet permisjon fra stilling i offentlig
sektor, der uførepensjonen fra tjenestepensjonen bortfalt ved en
utbetalingsgrad på 42 pst.. Et fjerde eksempel gjaldt et tilfelle
der vedkommende økte sin inntekt i offentlig stilling etter uførheten,
fikk en utbetalingsgrad under 20 pst, som likevel ikke opphørte.
Har departementet foretatt liknende beregninger av typetilfeller med
samme resultat, eller er dette eksempler på utilsiktede virkninger?
Som alternativ ble vi presentert for et forslag
om å knytte 80 prosent-regelen til utbetalingsgrad i forhold til
all tidligere inntekt. Vi vil gjerne ha statsrådens vurdering av
dette forslaget.
Det andre forslaget gjaldt å utvide eksisterende foreldelsesfrist
i de lovfestede ordningene til å bli mer lik fristene i foreldelseslovens
§ 6, for å hindre store forskjeller mellom offentlig ansatte. Det
ble blant annet vist til foreldelsesfristen i KLP, som er på 10
år, og til at SPK hadde varslet at de fra 2015 kommer til å stramme
inn på bruken av unntaksbestemmelsen, som hittil er blitt brukt
i relativt mange saker. Vi vil gjerne ha statsrådens kommentar til
dette innspillet.
Av hensyn til framdriften i Stortingets behandling,
ber vi om at svar foreligger innen utgangen av januar 2014.
Jeg viser til brev datert 15. januar fra Arbeiderpartiets
stortingsgruppe hvor Arbeiderpartiets medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen
ber om svar og kommentarer på enkelte spørsmål i forbindelse med
Stortingets behandling av prop. 202 L (2012–2013) Endringer i lov
om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning).
De temaene som tas opp er:
a) Kompensasjonsnivået
i den foreslåtte nye uførepensjonsordningen, og beregningsgrunnlaget
som er lagt til grunn for forslaget
b) De økonomiske konsekvensene av arbeidstakerorganisasjonenes
forslag til endringer
c) 80-prosent regelen og bortfall av uførepensjon
d) Foreldelsesfristen for å fremsette krav
om uførepensjon i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene.
Bakgrunnen for Arbeiderpartiets brev er et notat fra
arbeidstakerorganisasjonene i forbindelse med Stortingets høring
i nevnte sak og en henvendelse som er sendt til Arbeiderpartiets
stortingsgruppe uten at henvendelsen er lagt ved.
Arbeidstakerorganisasjonene viser i sitt notat
til at beregningene i proposisjonen bygger på tall fra et utvalg
av medlemmene i Statens pensjonskasse (SPK), mens tilsvarende beregninger
basert på medlemsmassen i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) viser
at de foreslåtte løsningene slår annerledes ut. Organisasjonene fremmer
på denne bakgrunn konkrete forslag til endringer i lovforslagene.
Denne saken ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg
II, og den nåværende regjering valgte som kjent ikke å trekke proposisjonen,
jf. brev fra Statsministeren til Stortingets presidentskap 8. november
2013. Før proposisjonen ble lagt fram ble det gjennomført en offentlig
høring. Arbeidstakerorganisasjonene kommenterte også da beregningsgrunnlaget
som var lagt til grunn for forslaget i den offentlige høringen,
og etterlyste beregninger for kommunal sektor. Etter den offentlige
høringen ble det foretatt beregninger for hvordan forslaget vil
slå ut i kommunesektoren. Arbeidstakerorganisasjonene er kjent med
disse beregningene, og en del av tallene er gjengitt i proposisjonen.
Beregningene viser at enkelte grupper i kommunesektoren
kommer dårligere ut med den foreslåtte ordningen sammenliknet med
dagens ordning. Dette er grupper som har svært høye kompensasjonsnivåer
i dag. Med de nye reglene vil ansatte i kommunal sektor som mottar
både uførepensjon fra KLP og uføretrygd fra folketrygden få en gjennomsnittlig
kompensasjonsgrad på 85 prosent etter skatt. Kompensasjonsgraden
varierer en god del med stillingsandelen. For tidligere heltidsansatte
i kommunal sektor med full tjenestetid er kompensasjonsgraden i
snitt 78,4 prosent etter skatt. Kompensasjonsgraden er betydelig
høyere for deltidsansatte. For tidligere deltidsansatte i fellesordningen
i KLP er kompensasjonsgraden etter skatt i snitt 97,2 prosent med
nye regler, mot 105 prosent med dagens regler. Disse kompensasjonsnivåene
er før eventuelle barnetillegg.
Jeg mener at disse kompensasjonsnivåene er svært
høye, særlig for tidligere deltidsansatte. Tidligere deltidsansatte
vil med forslaget i gjennomsnitt få et kompensasjonsnivå etter skatt som
ligger tett opp mot 100 prosent. De som forsørger barn under 18
år vil få en høyere utbetaling etter skatt som uføre enn de hadde
som lønnsmottakere. Jeg mener det vil være et brudd på arbeidslinjen
å øke kompensasjonsnivået til denne gruppen ytterligere.
Selv om beregningsgrunnlaget som ble brukt for å
illustrere effektene av de foreslåtte reglene var basert på medlemsmassen
i SPK, mener jeg at beregningene foretatt på kommunalt ansatte viser
at forslagene til nye regler gir svært gode kompensasjonsnivåer
også i kommunal sektor.
Arbeidstakerorganisasjonenes forslag er i prioritert
rekkefølge:
Heving av taket for
den inntektsuavhengige parameteren fra 6 til 10 pst. av pensjonsgrunnlaget
Heving av den inntektsuavhengige parameteren fra
0,25 G til 0,3 G
Å heve taket for den inntektsuavhengige parameteren
fra 6 til 10 pst. av pensjonsgrunnlaget (uten å heve kronebeløpet)
vil øke uførepensjonen for alle nye uføretilfeller som har pensjonsgrunnlag
under 4,17 G. Hvor høy økning dette gir i uførepensjonen kommer
an på pensjonsgrunnlaget. Den største økningen i kroner vil være
for personer med pensjonsgrunnlag på 2,5 G som vil få økt sin uførepensjon
med 0,1 G (8 525 kroner med gjeldende G).
Å heve den inntektsuavhengige parameteren fra 0,25 G
til 0,3 G (i tillegg til å øke taket for den inntektsuavhengige
parameteren) vil øke uførepensjonen for alle med pensjonsgrunnlag over
2,5 G. For personer med pensjonsgrunnlag over 3 G (dvs. det store
flertallet av SPK sine medlemmer) vil økningen i uførepensjonen
være på 4 262 kroner med gjeldende G. Å øke kronebeløpet fra 0,25 G
til 0,3 G vil kun gjelde nye uføretilfeller, og de økonomiske kostnadene
av dette vil derfor øke gradvis etter hvert som en større og større
andel av uførepensjonistene er omfattet av nytt regelverk.
På sikt (dvs. når alle uførepensjonister er
omfattet av nytt regelverk) vil den årlige kostnadsøkningen knyttet
til de aktive medlemmene (dvs. at vi ser bort fra de med oppsatte
rettigheter) i SPK være om lag 170 millioner kroner. Jeg har ikke
grunnlag for å tallfeste virkningen i kommunesektoren, men den er
trolig i samme størrelsesorden.
Det fremgår av brevet fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe
at stortingsgruppen har fått en henvendelse om 80-prosent regelen
og bortfall av uførepensjon. Det vises til noen typetilfeller som ikke
er lagt ved, og det er derfor ikke mulig å kommentere disse.
80-prosentregelen innebærer at det ikke utbetales
pensjon når inntekten etter uførhet utgjør mer enn 80 pst. av samlet
inntekt for uførhet, jf. forslaget i lov om Statens pensjonskasse
§ 29 femte ledd. I noen tilfeller kan dette gi resultater som kan
synes ulogiske. For eksempel vil det kunne være tilfeller hvor inntektsbortfallet
i den offentlige stillingen er større enn 20 pst. hvor det ikke
vil bli utbetalt uførepensjon, og det vil være tilfeller hvor utbetalingsgraden
i den offentlige ordningen er lavere enn 20 pst. hvor det likevel vil
bli utbetalt uførepensjon. Dette gjelder hvis deler av inntekten
før og/eller etter uførhet kommer fra arbeid i privat sektor. Utformingen
av 80-prosentregelen i lovforslaget er etter mitt skjønn likevel
fornuftig, fordi det er det samlede inntektsbortfallet som følger
av uførheten som skal være overordnet for hvorvidt det utbetales uførepensjon/uføretrygd
eller ikke. Slik lovforslaget er utformet vil det sikre nettopp
dette.
Reglene om foreldelse gjelder dels det å framsette
et krav om en uførepensjon og dels foreldelse av den utbetalte ytelsen.
Selve ytelsen foreldes etter foreldelseslovens alminnelige foreldelsesfrist
på tre år, med en tilleggsfrist i særlige tilfeller på ti år. Disse
reglene er felles for Statens pensjonskasse og KLP.
Spørsmålet som er tatt opp gjelder foreldelse
av krav om uførepensjon. Lov om Statens pensjonskasse § 27 fjerde
ledd, som i Prop. L 202 (2012-2013) er foreslått videreført i § 30,
lyder:
«Krav om uførepensjon må settes fram innen ett år
etter at medlemmet er fratrådt eller har fått permisjon fra sin
stilling uten lønn eller med avkortet lønn. Når særlige grunner
gjør det rimelig, kan Pensjonskassens styre etter søknad fra medlemmet
tilstå uførepensjon selv om krav herom ikke er satt fram innen fristens
utløp.»
Som det framgår av bestemmelsen faller retten til
uførepensjon bort hvis krav om uførepensjon ikke er satt fram innen
ett år (fristen løper først fra fratredelsen, som gjerne er fra
opphør av sykelønn eller senere). Dersom særlige grunner gjør det
rimelig kan det ses bort fra fristen, slik at retten fortsatt er
i behold.
Forsikringsavtaleloven § 18-6, som er i samsvar med
foreldelsesloven § 6, bestemmer at retten til pensjon normalt foreldes
ti år fra siste termin ble utbetalt, eventuelt fra første gang det
kunne vært krevd utbetaling. KLP har i sine vedtekter for fellesordningen
§ 12-6 vist til denne bestemmelsen.
For pensjonsordninger som reguleres av forsikringsavtaleloven,
foreldes krav på uførepensjon således etter ti år, uten noen dispensasjonsadgang,
mens det etter lov om Statens pensjonskasse gjelder en ettårsfrist,
men med dispensasjonsadgang.
Jeg kjenner ikke til at SPK har varslet at det
fra 2015 vil bli strammet inn på bruken av unntaksbestemmelsen,
som hittil er blitt brukt i relativt mange saker. Så lenge ettårsfristen
er supplert med en dispensasjonsadgang, vil det i praksis ikke være
særlig forskjell mellom Statens pensjonskasse og ordninger som er
bundet av forsikringsavtaleloven.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 12. februar 2014
Arve Kambe
|
leder og ordfører
|