I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en oppdatering
av de økonomiske rammene i Nasjonal transportplan 2014–2023, og
prioriteringen av disse, senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2015.»
Det vises ellers til dokumentet for nærmere
begrunnelse for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit og
Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad
Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet,
Ingebjørg Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra
Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne
Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til representantforslaget,
Dokument 8:49 S (2013–2014), om en oppdatering av investeringsplanene
i Nasjonal transportplan, fremsatt av representantene Janne Sjelmo
Nordås og Geir Pollestad. Komiteen viser videre til
vedlagte uttalelse, datert 5. mai 2014, fra Samferdselsdepartementet
ved statsråden i saken.
Komiteen viser til at Stortinget
18. juni 2013 behandlet Innst. 450 S (2012–2031), jf. Meld. 26 S
(2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023.
Komiteen viser til at Nasjonal
transportplan er et viktig virkemiddel for prioritering og planlegging
av samferdselsprosjekter utover den årlige budsjettprosessen.
Komiteen viser til at Nasjonal
transportplan gjelder for ti år, og inneholder prioriteringer fordelt
på første fireårsperiode og siste seksårsperiode. Komiteen viser
videre til at Nasjonal transportplan rulleres hvert fjerde år, med
mulighet for oppdateringer og omprioriteringer.
Komiteen viser videre til at
normalt har endret økonomisk oppfølging av planrammen og omprioriteringer
innen rammen skjedd som en del av den ordinære budsjettprosessen. Komiteen har
merket seg at dette har vært tilfellet både ved skifte av regjering
og ved endrede behov og avvik fra planforutsetninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er uholdbart at Stortingets planlegging
av fremtidens transportsystem skal basere seg på enkeltprosjekter
lagt fram av regjeringen. Disse medlemmer vil understreke
behovet for at Stortinget skal foreta en reell behandling av hvordan
de økonomiske rammene skal fordeles, inndekning for disse, og eventuelle
omprioriteringer av de økonomiske rammene i Nasjonal transportplan
2014–2023.
Disse medlemmer peker på at en
helhetlig prioritering av prosjekter er nødvendig, uavhengig av
hvordan regjeringen velger å finansiere de ulike prosjektene i Nasjonal
transportplan (NTP). Disse medlemmer viser til at
tidligere har det vært tidspunktene som har blitt endret på prosjektene,
nå endres finansieringsformer og finansieringsplaner, samtidig som
en del av midlene settes inn på å slette bompenger på veier som
allerede er bygd.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen blant annet har gått inn for å øke den statlige rammen
på enkeltprosjekt, for å redusere bompengeutgifter ut over de økonomiske rammene
lagt til grunn i NTP. Disse medlemmer vil påpeke
at disse pengene må dekkes inn, enten gjennom økte utgifter over
statsbudsjettet, eller gjennom tilsvarende kutt i andre prosjekter i
NTP.
Disse medlemmer vil understreke
at NTP har en viktig funksjon som en helhetlig prioriteringsarena
for investeringer, drifts- og vedlikeholdstiltak i det nasjonale
transportnettet. Disse medlemmer vil vise til at
normalt har endret økonomisk oppfølging av planrammen i NTP og omprioriteringer
innen rammen skjedd som en del av den ordinære budsjettprosessen.
Disse medlemmer vil vise til
at Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen har lovet å overoppfylle
inneværende NTP. I tillegg vil disse medlemmer vise
til at regjeringen blant annet har gått inn for å øke den statlige
rammen på en rekke enkeltprosjekt, for å redusere bompengeutgifter
utover de økonomiske rammene lagt til grunn i NTP.
Disse medlemmer vil derfor anmode
om at Stortinget i budsjettet for 2015 gis mer detaljert informasjon
om hvilke økninger, omprioriteringer og endringer av planrammen
som er foretatt av regjeringen i forhold til inneværende NTP 2014–2023. Disse
medlemmer er opptatt av at Stortinget ikke skal fratas muligheten
til helhetlig å prioritere hvordan endringer av planrammen og regjeringens
lovte overoppfylling av NTP skal skje.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en oppdatering
av de økonomiske rammene i Nasjonal transportplan 2014–2023, og
prioriteringen av disse, senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2015.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet peker
på at Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen har lovt å overoppfylle
inneværende Nasjonal transportplan (NTP). Menved
den nye praksisen som nå er etablert, så vil Stortinget fratas muligheten
til å prioritere hvordan den lovte overoppfyllingen av NTP skal
benyttes.
Dette medlem viser til at NTP
har blitt et bedre og viktigere styringsredskap enn den var tidligere,
og vil vise til at mens statsråd Tine Sundtoft vil vri investeringene
i vei over til kollektiv trafikk, så ønsker statsråd Ketil Solvik-Olsen
å rette investeringene inn på veier mellom de store byene. Dette
vil rokke ved balansen med bruken av samferdselsinvesteringer mellom
sentrale strøk og distrikt, og mellom de ulike landsdelene.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge frem en oppdatering
av de økonomiske rammene i Nasjonal transportplan 2014–2023, og
prioriteringen av disse, senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2015.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:49 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Janne Sjelmo Nordås og Geir Pollestad
om en oppdatering av investeringsplanene i Nasjonal transportplan –
vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 09.04.2014 fra Stortingets transport-
og kommunikasjonskomité hvor det bes om en uttalelse i saken.
Representantforslaget har følgende ordlyd:
”Stortinget ber regjeringen legge frem en oppdatering
av de økonomiske rammene i Nasjonal transportplan 2014-2023, og
prioriteringen av disse, senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2015.”
Som det framgår av forslaget har NTP en viktig funksjon
som prioriteringsarena for investeringer, drift- og vedlikeholdstiltak
i det nasjonale transportnettet. I NTP presenterer regjeringen sitt
forslag til fordeling av den økonomiske planrammen mellom og innen
transportsektorene. På grunnlag av Stortingets behandling av NTP
og etatenes tilhørende handlingsprogram skjer oppfølgingen gjennom
de årlige budsjettproposisjonene. NTP er førende for planleggingen
i sektoren, men er ikke bindende for ressursbruken de enkelte budsjettår.
NTP har også en viktig funksjon ved behov for endrede
prioriteringer i løpet av planperioden. Normalt har endret økonomisk
oppfølging av planrammen og omprioriteringer innen rammen skjedd
som en del av den ordinære budsjettprosessen. Dette har vært tilfelle
både ved skifte av regjering og ved endrede behov og avvik fra planforutsetninger.
For eksempel viste det seg etter framlegget av NTP 2010-2019 at
behovet for vedlikehold var høyere enn anslått. De årlige bevilgningene
til drift og vedlikehold til Statens vegvesen og Jernbaneverket
lå derfor i planperioden betydelig over nivået varslet i NTP 2010-2019.
På jernbane medførte blant annet endrede planforutsetninger at investeringsprosjektene ikke
ble fulgt opp like raskt som forutsatt i NTP 2010-2019.
Et annet eksempel på omprioritering i budsjettoppfølgingen
i forhold til Nasjonal transportplan 2010-2019 er infrastrukturtiltakene
som inngår i «Bedre togtilbud i Østlandsområdet - ny grunnrutemodell».
Ny grunnrutemodell var opprinnelig planlagt gjennomført ved ruteomlegging
i desember 2012, også kalt «R2012». I den videre oppfølgingen viste
det seg at dette var mye mer omfattende enn forutsatt i NTP, som bl.a.
skyldes behovet for å gjennomføre nødvendige infrastrukturtiltak.
Dette illustrerer at også Regjeringen Stoltenberg gjorde
løpende justeringer av ressursbruken underveis, uten at det av den
grunn ble lagt fram en revidert NTP. Jeg vil også vise til at mange
representanter i opposisjonen har krevd ulike veg- og jernbaneprosjekter
framskyndet, uten at de da har pekt på behov for å legge fram en
oppdatert investeringsplan.
Som forslagsstillerne påpeker blir det i regjeringsplattformen
varslet at ”Satsing på utbygging av vei og kollektivtransport økes
utover Nasjonal transportplan 2014-2023, og bompengeandelen i nye
prosjekter reduseres.” Jeg mener at vi i NTP har godt underlag for
å vurdere hvilke prosjekter som bør prioriteres. NTP har ti års planhorisont,
og jeg vil påpeke at det skal mye til at man fram til neste rullering
klarer å realisere alle prosjektene som er listet opp frem til 2023.
Jeg vil også presisere at det i regjeringsplattformen
ikke gis signal om behov for endrede prioriteringer i forhold til
inneværende NTP. Mitt utgangspunkt for det videre arbeidet er derfor
at prioriteringene i NTP 2014-2023 i all hovedsak ligger fast.
Ut fra dette ser jeg ikke behov for å legge
fram en oppdatering av investeringsplanene i Nasjonal transportplan.
Både endringer innen NTP og den varslede satsingen utover NTP vil
på ordinær måte håndteres gjennom budsjettprosessen.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 27. mai 2014
Linda C. Hofstad Helleland
|
leder og ordfører
|