Kapittel 2 handlar om finansnæringa og utsiktene
for finansiell stabilitet i Noreg. I kapitlet er det mellom anna
greidd ut om det makroøkonomiske biletet, tilhøva på finansmarknadene, risikoutviklinga
for finansinstitusjonane og soliditeten og resultata i institusjonane.
Det er òg teke med ei analyse av konkurransesituasjonen i den norske
bankmarknaden.
Kapittel 3 gjev eit oversyn over nokre sentrale initiativ
til regelverksendringar på finansmarknadsområdet.
Kapittel 4 handlar om hovuddraga i dei gjennomførte
regelverksendringane i Noreg, og om dei viktigaste løyvesakene som
Finansdepartementet og Finanstilsynet har handsama på finansmarknadsområdet
i 2013.
Kapittel 5 inneheld ei omtale av verksemda til Noregs
Bank i 2013 og ei vurdering av korleis pengepolitikken vert utøvd.
Kapittel 6 inneheld ei omtale av verksemda til Finanstilsynet i
2013. Kapittel 7 inneheld ei omtale av verksemda til Folketrygdfondet
i 2013, medan kapittel 8 inneheld ei omtale av verksemda til Statens
finansfond i 2013.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen,
Torstein Tvedt Solberg og Jonas Gahr Støre, frå Høgre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A.
Meling, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe
og Hans Andreas Limi, frå Kristeleg Folkeparti, leiaren Hans Olav
Syversen, frå Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, frå Venstre, Terje
Breivik, og frå Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
tek omtalen til orientering. Komiteen viser til at det
var open høyring om denne saka torsdag 15. mai 2014 der sentralbanksjef
Øystein Olsen var særskilt invitert. Referat frå denne høyringa følgjer
som vedlegg til denne innstillinga.
Finansiell stabilitet inneber at det finansielle
systemet er robust nok til å ta imot innskot og andre tilbakebetalingspliktige
midlar frå ålmenta, formidle finansiering, utføre betalingar og
omfordele risiko på ein tilfredsstillande måte. Ein viktig del av
dette er at bankar og andre finansinstitusjonar er solide og verkar
på ein føremålstenleg måte.
Dette kapittelet handlar om strukturen i den
norske finansnæringa, utsiktene for finansiell stabilitet og konkurransetilhøva
i den norske banknæringa. Dei fyrste avsnitta gjev eit oversyn over
den norske finansnæringa, arbeidet med å tryggje finansiell stabilitet
i Noreg og det makroøkonomiske biletet. Utsiktene for finansiell stabilitet
vert vurderte i eigne avsnitt om kredittinstitusjonane, forsikring
og pensjon og verdipapirføretaka. Avsnitta inneheld oversikter og
vurderingar av marknadstilhøve, risikoutviklinga og soliditet og
resultat i institusjonane. Dessutan har kapittelet ei særskild omtale
av operasjonell risiko i finansføretaka. Til slutt er det ein gjennomgang
av konkurransetilhøva i den norske banknæringa.
Sjå meldinga for nærare omtale.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, viser til
at situasjonen i norsk økonomi står i sterk kontrast til situasjonen
hjå mange av våre viktigaste handelspartnarar, og at enkelte land
framleis har lågare verdiskaping (BNP) enn før den internasjonale finanskrisa. Fleirtalet poengterer
også at både enkeltland og EU-systemet har tatt viktige grep som
reduserer risikoen for eit nytt tilbakeslag. Fleirtalet viser
til at det gjennom det siste året har vore finansiell uro i fleire
av dei framveksande økonomiane. Eit tilbakeslag i Kina og andre
framveksande økonomiar kan gje negative utslag for verdsøkonomien,
og dermed også for oljeprisen. Fleirtalet understrekar
at tidlegare kriser har lært oss at det er svært vanskeleg å forutsjå
kva negative kriser som kan oppstå i ein økonomi og korleis dei
utviklar seg.
Fleirtalet er bekymra for todelinga
av norsk økonomi, og viser til at det utviklar seg ein sterk geografisk
ubalanse i forhold til vekstkrafta i norsk næringsliv. Fleirtalet er
samtidig bekymra for at stadig fleire i Noreg har ei gjeldsbyrde
som gjer dei sårbare for auka renter, ledighet eller fall i bustadprisane.
Fleirtalet er svært nøgd med
at Oslo Børs er blitt verdens største og viktigaste finansielle marknadsplass
for sjømatsektoren, nest størst i verda på noterte shippingselskap,
og nest størst i Europa på energi. Fleirtalet meiner
det er positivt at utanlandske selskap kjem til Oslo Børs for å
henta kapital, og at kompetansen i den norske kapitalmarknaden for
energi, sjømat og shipping trekker til seg utanlandske aktørar.
Fleirtalet viser til at berre
5 pst. av personkundane bytta hovudbank i løpet av 2013, og at det er
behov for meir konkurranse mellom bankane. Fleirtalet minner
også om at konsentrasjonen i den norske bankmarknaden er høg samanlikna med
konsentrasjonen i Danmark, Sverige, Irland, Storbritannia og Tyskland. Fleirtalet støtter
regjeringa sitt arbeid knytt til auka konkurranse i bankmarknaden,
dette gjeld særskild framlegg som gjer det enklare og lettare å skifte
bank, for eksempel bankgironummerportabilitet.
Fleirtalet er opptatt av å leggje
til rette for gode rammevilkår for finansnæringa.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Sosialistisk
Venstreparti, meiner det er viktig for norsk næringsliv at vi har
ei sterk finansnæring, som kan bidra med verdiskaping i eigen sektor
og skaffe finansiering til verdiskapinga i andre delar av næringslivet.
Eit tredje fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det tidlegare kravet om 15 pst. eigenkapital ved lån
av kjøp til bustad særskilt ramma førstegangsetablerarane, og at ein
heil generasjon risikerte å bli stengde ute frå bustadmarknaden. Dette
fleirtalet er derfor godt nøgd med at finansministeren har
presisert overfor Finanstilsynet at bankane skal kunne ta omsyn
til låntakarane si framtidige betjeningsevne, og at det kan være
forsvarleg med eigenkapitalkrav ned mot 10 pst. for førstegongskjøparar. Dette
fleirtalet merkar seg at bankane har følgt opp dette ved
å leggje seg på ei meir liberal linje. Dette fleirtalet vil vidare
vise til at budsjettforliket mellom Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg
Folkeparti og Venstre for 2014 inneheld ei kraftig forbetring av BSU-ordninga
der maksimalt årlig innbetalt sparebeløp blei økt frå 20 000 kroner
til 25 000 kroner, og der taket for samla innbetalt sparebeløp i
BSU blei heva frå 150 000 kroner til 200 000 kroner.
Eit fjerde fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar avstand frå ideen
om innføring av ein såkalla finansskatt. Ein slik skatt vil ramme
både norske bedrifter og norske hushaldningar. Dette fleirtalet meiner
at ein finansskatt særskilt kan ramme unge menneske i etableringsfasen
gjennom høgare rentekostnader. Dette fleirtalet viser
også til at finansnæringa sine kapitalkrav i utgangspunktet er store,
og at ytterlegare krav kan få store og utilsikta negative konsekvensar
for aktiviteten i norsk økonomi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
betydningen av en solid og konkurransedyktig banknæring i hele landet.
I Norge har vi en differensiert banknæring der ikke minst lokal-
og regionalbankene er viktige aktører. Det er av særlig betydning
for små og mellomstore bedrifter landet rundt som ikke har andre
alternative finansieringskilder. I store deler av landet spiller
også bankene en viktig rolle for kulturlivet. Det finnes et utall
eksempler på små og store kulturarrangement som takket være bankenes
samfunnsengasjement har sett dagens lys.
Sett i lys av den viktige rollen bankene har,
er disse medlemmer opptatt av at det må legges opp
til en helhetlig politikkutvikling for banksektoren der eierskap,
samfunnsansvar, konkurransesituasjonen mv. blir drøftet. Disse medlemmer ber
derfor regjeringen på egnet måte fremme en sak for Stortinget der
man drøfter en helhetlig næringspolitikk for banknæringen.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets daværende finanspolitiske talsperson, Torgeir Micaelsen,
i august 2013 sendte et brev med spørsmål om regjeringen vil be
Konkurransetilsynet og Finanstilsynet gjennomføre en analyse av
konkurransesituasjonen i norske finansmarkeder. I brevet vises det
blant annet til at Konkurransetilsynet gjorde en vurdering av dette
temaet for ti år siden, og at Finanskriseutvalget i NOU 2011:1 påpekte
høy markedskonsentrasjon i det norske bankmarkedet. I svarbrevet
fra finansminister Sigbjørn Johnsen og fornyingsminister Rigmor
Aasrud står det:
«Vi er enige med stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen
i at vi nå bør vurdere å gjennomgå konkurranse-situasjonen i det
norske bankmarkedet. Det er fornuftig å gjøre et samlet arbeid på
dette feltet med noen års mellomrom. Etter vårt syn bør et slikt
arbeid gjøres på bredt faglig grunnlag, der relevante myndigheter
og fagmiljø inviteres til å delta. Vi vil nå se nærmere på hvordan
vi kan organisere og gjennomføre et slikt arbeid.»
Disse medlemmer mener det er
viktig at regjeringen følger opp dette.
Disse medlemmer registrerer at
de samme partiene som 2. september 2013 lot seg avbilde sammen med
Eiendomsmeglerforeningen og Huseiernes landsforbund foran inngangen
til Stortinget, med løfter om å redusere egenkapitalkravet ved kjøp
av bolig fra 15 til 10 pst., nå sier seg «godt fornøyd» med at dette
opprettholdes på 15 pst. Disse medlemmer viser til
reaksjonene fra boligaktørene, som i pressemelding uttalte:
«Dersom dette enstemmige løftet brytes, som det nå
hintes om, vil det være et hån mot alle de unge som har stemt borgerlig
fordi de trenger et sted å bo.»
Disse medlemmer viser til at
om lag 35 pst. av boligkjøpere under 35 år fikk lån med lavere egenandel
enn 15 pst. i 2013, og at «kravet» således ble praktisert fleksibelt
også tidligere.
Disse medlemmer merker seg at
det nå ser ut til å være enstemmighet i Stortinget om at egenkapitalkravet
består.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at banker og finansinstitusjoner spiller
en viktig rolle i økonomien. De tilbyr betalingstjenester, muligheter
for innskudd og utlån for husholdninger og bedrifter, forsikring mot
«reell» risiko (brann, død, sykdom osv.) og mot finansiell risiko
(brå prisendringer på valuta, rente, råvarer). Finansnæringen bidrar
med avgjørende finansiell infrastruktur som skal tjene husholdninger
og bedrifter over hele landet.
Dette medlem understreker at
vi må ha med oss lærdommene fra den internasjonale finanskrisen
i tiden som kommer. Krisen skyldtes at banker, myndigheter, investorer
og husholdninger ble overmodige og tillot for stor gjeldsoppbygging
og for stor risiko. Bankene hadde for liten egenkapital og var drevet
av kortsiktig profitt. De fikk utvikle komplekse finansielle produkter
som gjorde prisen og risikoen vanskelig å se for investorene, og
de fikk bygge opp enorme finanskonsern som kunne legge til grunn at
de ville bli reddet av myndighetene om det skulle gå galt. Myndighetene,
med USAs sentralbank i spissen, bar ved til bålet ved å holde rentene
lave. De nektet å gripe inn i markedet for å dempe boblen – dels
av ideologiske frimarkedsgrunner og dels av manglende inflasjonspress.
Dette medlem viser til at bolig-
og aksjeprisene, så vel som gjeldsnivåene, ble låst inne i en selvforsterkende
spiral: Folk lånte for å kjøpe eksempelvis bolig, dette presset
boligprisene opp og økte verdien på bankens sikkerhet, som igjen
førte til større boliglånsopptak.
Dette medlem er bekymret for
at for mye av midlene i finanssektoren dels går til spekulative formål
som er privatøkonomisk lønnsomme, men samfunnsøkonomisk ulønnsomme;
dels er det en fare at finanssektoren tar for høye priser for sine
tjenester, på grunn av manglende konkurranse eller manglende åpenhet.
Dette medlem vil særlig advare
mot kompleksitet og mangel på gjennomsiktighet og de konsekvensene
det har for markedenes effektivitet. Kompleksitet er en fordel for
bankene og fondene, fordi prisen blir vanskelig å se. Dermed kan investorer
betale mer enn nødvendig uten å være klar over det, i et forgjeves
forsøk på å slå markedet.
Dette medlem viser til at finanskrisen
fikk et mindre omfang i Norge, ikke minst fordi vi etter bankkrisen
på 90-tallet hadde innført strengere reguleringer enn andre land.
Særnorske reguleringer var et fortrinn i møte med krisen, fordi det
ga oss mer solide banker og færre spekulative finansprodukter.
Dette medlem viser til at vi
imidlertid også her i landet har store, systemkritiske finanskonsern,
i første rekke DNB. Også her i landet fikk de største bankene trappe
ned på egenkapitalen og tillegge boliglån lavere risikovekter, paradoksalt
nok i takt med stadig høyere boligpriser; også her fikk kompliserte
produkter utvikle seg til bankenes fordel i møte med vanlige investorer og
forbrukere med mangelfull informasjon.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis representantforslag Dokument 8:60 S (2010–2011) om tiltak
for å motvirke en ny finanskrise, som ble fremmet i desember 2010.
Her fremholdt forslagsstillerne at:
«De store samfunnsøkonomiske og sosiale kostnadene
ved finanskriser og behovet for å begrense overdreven risikotaking
gjør at det kan være hensiktsmessig å skattlegge finansnæringen
i større grad enn i dag […] Overskudd og lønn er et uttrykk for
merverdi, og en skatt på dette vil derfor kunne anses som en merverdiavgift,
en avgift finansielle tjenester per i dag i hovedsak er unntatt.
En slik skatt vil gjøre at finansnæringen får en skattebelastning
mer på linje med andre næringer, og på denne måten hindre at finansnæringen
blir unaturlig stor. En generell skatt på summen av overskudd og
lønn kan kombineres med skattlegging av lønn og overskudd ut over
det normale, for å motvirke overdreven risikotaking.»
Dette medlem viser til at forslagsstillerne fremmet
et konkret forslag om å innføre en slik skatt i samarbeid med andre
land, utformet i tråd med IMFs anbefalinger.
Dette medlem viser videre til
at regjeringens finanskriseutvalg kort tid etter, på nyåret 2011, anbefalte
å utrede en slik skattlegging av finansnæringens overskudd og lønn.
Danmark, Frankrike og Island har en slik skatt på lønn, mens Israel
tar med både overskudd og lønn. Dette medlem er imidlertid
opptatt av at en slik skatt utredes grundig og at tidspunktet for
innføring ses i sammenheng med de økte kapitalkravene som bankene
nå pålegges.
Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til at situasjonen i norsk økonomi står i sterk kontrast til situasjonen
elles i Europa. Vi har ein økonomi med små økonomiske skilnader,
sterk sysselsetting, gode velferdsordningar og høg produktivitet.
Alt dette er viktige delar av ein rettferdig, vekstkraftig og framtidsretta
økonomi. EU og mange av EU-landa har møtt krisa med brutale kutt
i offentlege budsjett. Følgjene har blitt kutt i velferd, høgare arbeidsløyse
og ei forverring av ein allereie dårleg situasjon. Denne
medlemen viser til at finanskrisa enno ikkje er over. Fortsatt
er arbeidsløysa skyhøg mange stadar i verden, og dei økonomiske
skilnadane aukar i eit omfang som gir stor grunn til uro. Også i
Noreg vil desse utfordringane kunne bli meir tydelege. Situasjonen
blir ikkje betre av at vi har ei regjering som aktivt legg til rette
for auka skilnader, mellom anna med skattekutt til dei rikaste.
Denne medlemen er bekymra for
todelinga av norsk økonomi, med ei oljenæring som rykker ifrå næringslivet
på land. Denne medlemen er òg bekymra for at stadig
fleire i Noreg har ein gjeldsbyrde som gjer dei sårbare for auka
renter, ledighet eller fall i bustadprisane, og merker seg i den
samanheng at regjeringspartia braut sitt eige valkampløfte om å
senke eigenkapitalkravet for låntakarar. Regjeringspartia trekker
ofte fram auken i BSU-ordninga som eit tiltak for å hjelpe førstegangsetablerarar,
men denne treffer først og fremst dei som allereie har råd til å
spare og løyser derfor ikkje problemet.
Denne medlemen merkar seg at
Oslo Børs i stor mon speglar norsk økonomi. Oslo Børs er mellom
anna verdas største finansielle marknadsplass for sjømatsektoren.
Dette er ei viktig påminning om at kyst og sjømat er ein viktig sektor
for Noreg, og at den jamvel kan bli enda viktigare i framtida. Om
fiskeriressursane blir riktig forvalta, og ikkje vert privatisert
til eit fåtal, vil dei gje arbeidsplassar og verdiskaping i all
framtid.
Denne medlemen meiner det er
viktig med gode rammevilkår for finansnæringa. Ei finansnæring som
fungerer optimalt er ein viktig del av samfunnet, og til stor nytte
for både næringsliv og privatpersonar. Samstundes er det viktig
at finansnæringa ikkje får overdriven plass i økonomien som heilhet.
Ei finansnæring som veks seg for stor vil kunne bidra til ustabilitet
i økonomien som heilskap. Dette blei vi ikkje minst minna om da
økonomien på Island rakna som følgje av ei overdriven tru på kva
finanssektoren kan bidra med åleine.
Denne medlemen viser til NOU
2011:1 Bedre rustet mot finanskriser, som peiker på at ein finanssektor
som utgjer ein stor del av eit land sin økonomi, kan representere
ein risiko for landet. Utvalet peiker spesielt på to ting. For det første
kan ein for stor finanssektor spegle høg gjeldsbelastning eller
ubalansar i økonomien innanlands. For det andre kan eit lands finanssektor
bli for stor samanlikna med økonomien til landet om institusjonane
i sektoren har stor eksponering mot utanlandske marknader. Utvalet peiker
vidare på at dei negative eksternalitetene frå aktivitet i finanssektoren
er betydelege. Desse er først og framst knytt opp mot at dei ulike
aktørane bidreg til å byggje opp risiko i finanssystemet og økonomien,
med påfølgjande fare for kriser og sosialisering av store tap.
Denne medlemen viser til at finanssektoren
i hovudsak har eit unnatak frå meirverdiavgift. Sektoren blir på
den måten subsidiert gjennom skattesystemet. Dette er uheldig og
bidreg til at finanssektoren kan bli for stor. Denne medlemen viser
til gjennomgangen i kapittel 2.2.2 i meldinga og anslaget som viser
at fellesskapet går glipp av om lag 8 mrd. kroner på grunn av dette
unnataket. Dette er pengar ein kunne brukt til anten velferd, investeringar
eller skattekutt. Denne medlemen viser til at den
raud-grøne regjeringa fikk utreda korleis ein finansskatt, eller
aktivitetsskatt, kunne utformast, seinast i Prop. 1 LS (2013–2014)
Skatter, avgifter og toll 2014. Motstandarane av ei slik likebehandling av
ulike sektorer, som ein finansskatt vil vere, argumenterer med at
bankane berre vil overføre dei auka kostnadane til kundane sine.
Det blir ei for enkel framstilling. Erfaringane frå Danmark viser
at rentemarginane ikkje ser ut til å ha blitt påverka av at dei
har auka den finansielle aktivitetsskatten. Motstandarane skyver
også førstegangsetablerarar på bustadmarknaden framføre seg, og
meiner at dei vil bli ramma. Som nemnt er det ikkje gitt at det
vil stemme. Men om ein vil, kunne ein også bruke ein del av provenyet
frå ein slik skatt til å særleg lette situasjonen for førstegangsetablerarane
og andre grupper ein er bekymra for at kan bli råka.
Denne medlemen viser til omtalen
i meldinga av konkurransen i banknæringa og at marknadskonsentrasjonen,
målt med den såkalla Herfindahl-Hirschmann-indeksen, har auka det
siste tiåret. Konsentrasjonen i den norske bankmarknaden er relativt
høg, noko som kan føre til svekka konkurranse og dårligare vilkår
for kundane. Denne medlemen vil understreke at det er
viktig å gjennomføre tiltak som kan styrke konkurransen i bankmarknaden
for personkundar, mellom anna ved å gjere det enklare å bytte bank
og å vurdere ei strengare tolking av produktpakkeforskrifta.
Departementet har dei siste par åra jamleg gjort greie
for dei viktigaste prosessane som er sette i verk for å betre internasjonal
og norsk finansmarknadsregulering etter finanskrisa, mellom anna
i finansmarknadsmeldingane og i meldingane om nasjonalbudsjettet.
Prosessane og utviklinga av nye reglar kan gå føre seg over fleire år.
Omtalen i dette kapitlet byggjer på og oppdaterer difor i mange
tilfelle informasjon som departementet har gjeve Stortinget tidlegare.
Regelverksutviklinga i Noreg speglar i stor
mon arbeidet med nye reglar i EU. Norske styresmakter legg stor
vekt på å fremje soliditet, likviditet og god framferd med offentleg
regulering og tilsyn med finanssektoren. Ansvaret for reglar som fremjar
finansiell stabilitet, ligg fyrst og fremst hjå dei nasjonale styresmaktene,
og kostnadene ved finansielle ubalansar råkar i særleg grad økonomien
til det aktuelle landet. Det er difor viktig at kvart land rår over
dei verkemidla som trengst for å sikre stabilitet i sine finansielle marknader.
Departementet vil framleis leggje vekt på å nytte det nasjonale
handlingsrommet i internasjonale regelverk, slik at det norske regelverket
medverkar til solide finansinstitusjonar. Solide finansinstitusjonar
vil dessutan stø opp under konkurranseevna til norsk økonomi og
til finansinstitusjonane.
Ein viser til meldinga for nærmare omtale.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteen viser til at årsaken
til finansielle kriser ofte er at finansiell ubalanse får byggje
seg opp over tid. Når det finansielle systemet er tett samanvevd
over landegrensene, kan ubalanse og kriser raskt smitte frå eit
land til eit anna. Komiteen meiner på dette grunnlaget
at det er viktig og nødvendig at det no er brei einigheit nasjonalt og
internasjonalt om at myndighetene må leggje meir vekt på regulering
og tilsyn for å tryggje finansiell stabilitet.
Komiteen viser til at høge kapitalkrav
i bankane, og då særskilt høge krav til rein kjernekapital, er ein
fordel for heile samfunnet. Komiteen viser til at
Noreg på grunn av landets unike økonomiske situasjon kan innføre
nye kapitalkrav raskare enn det som følgjer av EUs gjennomføringsfristar.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, viser til forslaget
om regulering av utkontraktering i Prop. 87 L (2013–2014). Fleirtalet meiner
at når desse reglane vert nytta, er det viktig å ta omsyn til forsvarleg
organisering som samsvarer med føretaket sin konsesjon. Det er viktig
at verken personvernet eller tilsynet vert svekka i denne totalvurderinga.
Samtidig må ein alltid ta omsyn til effektivitet og konkurranseevne.
Fleirtalet meiner det er avgjerande
at forbrukarane sine interesser og rettar blir ivaretatt på ein
god måte. Dette er særskilt viktig i ein marknad som er så kompleks
og viktig for forbrukarane som finansmarknaden. Fleirtalet viser
til at forbrukarvernet på finansmarknadsområdet er styrka dei siste
åra. Fleirtalet er samstundes opptatt av at forbrukarvernet
kontinuerlig vert vidareutvikla og forbetra. Fleirtalet understreker
viktigheten av ei velfungerande ordning for tvisteløysning innan bank
og forsikring, som både forbrukarane og næringa har tillit til. Fleirtalet meiner
at ein kontinuerleg bør vurdere om Finansklagenemnda har tilstrekkelig
og sjølvstende ressursar.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Sosialistisk
Venstreparti, meiner samtidig at det er viktig at Noreg ikkje innfører
krav som skil seg for mykje frå krava til våre naboland, Sverige,
Danmark og Finland, på ein måte som kan gje utanlandske bankar ein
urettmessig konkurransefordel i Norge. Dette fleirtalet viser
til at bankane har auka kapitaldekninga ved å dempe veksten i berekningsgrunnlaget,
halde tilbake det meste av eit høgare overskot og hente inn ny kapital. Dette
fleirtalet viser til at dette har økonomisk effekt, og at
kursane på bankaksjar har stege som ein følgje av dette. Dette
fleirtalet meiner at Noreg i samarbeid med våre naboland
bør bli einige om mest muleg like konkurransevilkår for bankar som
driv verksemd i same land, inkludert kalkulering av risikovekter
og kaptalgrunnlag. Det er også viktig at bankane sin reelle soliditet og
kapitalsituasjon er transparent og samanliknbar mellom bankar i
ulike land, slik at det ikkje oppstår ulik konkurranse i marknaden
for eigen- eller framandkapital til finanssektoren.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ser utfordringen med krav som går lenger i Norge
enn i andre land, for eksempel når det gjelder ulike beregningsgrunnlag
for soliditetsmål. Det kan bidra til ulike konkurransevilkår og
økt innslag av utenlandske banker, som ikke må forholde seg til
like strenge krav og som kan bidra til finansiell ustabilitet.
Dette medlem legger imidlertid
avgjørende vekt på at det synes som de samfunnsøkonomiske gevinstene
ved økte kapitalkrav er så store at banker og andre finansinstitusjoner
ideelt sett burde hatt mer egenkapital enn det som følger av de
nye internasjonale kravene som nå diskuteres. Mer egenkapital i
bankene gir en samfunnsøkonomisk gevinst ved å redusere sannsynligheten for
bankkriser med inntørking av kreditt til næringslivet og høy ledighet
som resultat. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved bankkriser er
ofte store og langvarige.
Dette medlem viser til at mye
taler for strengere regler enn resten av Norden i dagens situasjon:
Norsk økonomi går bedre, og det er lettere for bankene å bygge opp
egenkapital i gode tider enn i dårlige. Norge har dessuten et mulig
fall i boligprisene foran seg, mens et land som Danmark har fallet
bak seg. Strenge krav til bankenes egenkapital, likviditet og beregningsmodellene
bankene bruker for å beregne kapitalkravet for boliglån, kan være
med på å dempe utlånsveksten og utviklingen av en boligboble. Dette
gjelder særlig når renteøkning er mindre aktuelt med tanke på å
unngå en sterk krone og ytterligere svekkelse av konkurranseutsatt
næringsliv. Økt motsyklisk kapitalbuffer kan være særlig egnet til
dette.
Dette medlem legger også vekt
på at regjeringen synes å erkjenne utfordringen med konkurransen
fra utenlandske banker, og at den arbeider for å sikre likere regler
for alle banker som opererer i Norge. Det er svært positivt at danske
og svenske myndigheter har signalisert at de ønsker å legge til
grunn norske reguleringer i sin egen regulering av filialer med
virksomhet i Norge. Ved større bruk av slik vertslandsregulering,
dvs. at bankene må beregne kapitaldekningen etter de reglene som
gjelder i de forskjellige jurisdiksjonene der de utøver virksomhet,
kan en oppnå at strengere krav i ett land, begrunnet i fare for
finansiell ustabilitet og systemrisiko i dette landet, også vil
gjelde for virksomhet for banker med hovedkontor i et annet land
som driver grensekryssende, eller gjennom filial i dette vertslandet.
Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti meiner
det er viktig at Noreg tek sjølvstendige vurderingar av kva slags
krav som er naudsynt for å sikre stabilitet for finanssektoren og
økonomien som heilhet. Samtidig må ein ta omsyn til dei krava som
gjeld i våre nærmaste naboland i Norden, og samarbeide der det er naturlig. Denne
medlemen viser til at arbeidet som vart gjort av den førre
regjeringa, mellom anna med auka krav til kjernekapital og forskrift
om motsyklisk kapitalbuffer, har gjort finansmarknaden og økonomien
som heilhet meir robust. Dei auka eigenkapitalkrava har òg vorte
ein fordel for bankane.
Denne medlemen viser til omtalen
av utkontraktering og meiner det er viktig å følgje utviklinga tett,
mellom anna med tanke på tilsyn med utkontraktera verksemd, vern
av personopplysningar, trygging av IKT-system og anna finansiell
infrastruktur, beredskap og handtering av hendingar på ein trygg
og tenleg måte.
Denne medlemen merkar seg at
regjeringa ser ut til å ha gitt opp den norske innskotsgarantiordninga
etter krav frå EU. Dette betyr at norske bankkundar får mindre trygghet
for sine innskot, når nivået går ned frå 2 mill. kroner til om lag
800 000 kroner (100 000 euro). Om det stemmer at regjeringa har
gitt opp denne saken, er det særs skuffande.
Denne medlemen viser til omtalen
av nye EU-reglar om betalingstenester, og at EU ønskjer å fjerne
unnataksheimelen som gjev nasjonale styresmakter høve til å avgrense
kunden sitt ansvar når det gjeld kortmisbruk. Denne medlemen er
nøgd med at finansministeren i eit brev til Europaparlamentet har
oppmoda til vidareføring av dagens unnataksheimel som tillèt å setje
eit tak for forbrukarane sitt ansvar ved kortmisbruk. Samstundes
er dette enda eit døme på at EU-reglar griper inn i detaljar som burde
kunne avgjerast nasjonalt.
Denne medlemen viser til at det
i 2011 vart skipa eit nytt tilsynssystem i EU og at norske styresmakter
no drøfter moglege modeller for korleis tilsynsordningane kan innlemmast
i EØS-avtala som mellom anna tek omsyn til den norske grunnlova. Denne
medlemen vil understreke at dette ikkje må bli ei juridisk
konstruksjon som de facto gir utanlandske tilsyn høve til å fatte
bindande vedtak i Norge.
Sjå meldinga for omtale.
Komiteen tek omtalen til orientering.
I kapittel 4 i avsnitta 4.1.1 til 4.1.6 i meldinga
er eit oversyn over dei viktigaste endringane i regelverket på finansmarknadsområdet
i 2013. I avsnitt 4.1.7 følgjer eit summarisk oversyn over forskrifter
fastsette i 2013. I avsnitt 4.2 følgjer ein omtale av sentrale løyve
som vart gjevne same året, med ein kort omtale av kvar einskild sak.
Endringane i regelverket på finansmarknadsområdet
i 2013 hadde som overordna mål å medverke til finansiell stabilitet
og velfungerande marknader.
Sjå meldinga for nærare omtale.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Noregs Bank har som mål å fremje den økonomiske
stabiliteten i landet. Banken har utøvande og rådgjevande oppgåver
i pengepolitikken og skal medverke til robuste og effektive betalingssystem
og finansmarknader. Noregs Bank forvaltar valutareservane i landet
og Statens pensjonsfond utland.
Verksemda til Noregs Bank er regulert i lov
om Noregs Bank og pengevesenet mv. (sentralbanklova) av 24. mai
1985. Lova slår fast at Noregs Bank skal vere eit utøvande og rådgjevande
organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Banken skal utferde
pengesetlar og myntar, fremje eit effektivt betalingssystem innanlands og
overfor utlandet og overvake penge-, kreditt- og valutamarknadene.
Lova gjev banken høve til å setje i verk tiltak som er vanlege eller
naturlege for ein sentralbank. Noregs Bank har dessutan fått eit
særskilt ansvar når det gjeld den motsykliske kapitalbufferen gjennom
ei forskrift.
Regjeringa har fastsett eit inflasjonsmål for pengepolitikken
i ei forskrift til sentralbanklova. Oppgåva Noregs Bank har med
å forvalte Statens pensjonsfond utland, er regulert gjennom lov om
Statens pensjonsfond og mandat for forvaltninga av Statens pensjonsfond
utland (SPU), fastsett av Finansdepartementet.
Komiteen tek omtalen
til orientering, og viser til merknader nedanfor.
Dei øvste organa i Noregs Bank er hovudstyret og
representantskapet. Hovudstyret leier den utøvande og rådgivande
verksemda til banken, mens representantskapet skal føre tilsyn med
at reglane for verksemda blir følgde.
Hovudstyret arbeider for å realisere banken
sine mål og verdiar, med særleg vekt på strategiske problemstillingar
knytt til å fremje prisstabilitet, finansiell stabilitet og ei effektiv
og tillitvekkjande kapitalforvalting. Det blir lagt vekt på at Noregs
Bank skal utføre oppgåvene sine med høg kvalitet og til låge kostnader.
Hovudstyret har ansvar for at det er tilfredsstillande rammer, mål
og prinsipp for verksemda. Vidare skal det sikre at rekneskapen
og kapitalforvaltinga er under god styring og kontroll, og sjå til
at risikostyringa og internkontrollen til banken er tilfredsstillande
i alle delar av verksemda.
Hovudstyret består av sju medlemmer som er oppnemnde
av regjeringa, med sentralbanksjefen som leiar og visesentralbanksjefen
som nestleiar. Det har to underutval: revisjonsutvalet og kompensasjonsutvalet.
Revisjonsutvalet består av tre av dei eksterne medlemmene av hovudstyret
og er eit saksførebuande og rådgivande arbeidsutval som skal styrkje
og effektivisere arbeidet med forvalting og oppfølging knytt til
finansiell rapportering, risikostyring og internkontroll. Kompensasjonsutvalet består
av to av dei eksterne medlemmene av hovudstyret. Det er eit saksførebuande
og rådgivande utval for saker som gjeld lønns- og kompensasjonsordningane
til banken.
Representantskapet til Noregs Bank består av
15 medlemmer som Stortinget har oppnemnt. Gjennom verksemd og rapportering
skal representantskapet forvisse Stortinget om at Noregs Bank, medrekna
forvaltinga av Statens pensjonsfond utland, er forsvarleg og formålstenleg driven,
og at lover og føresetnader er følgde. Representantskapet organiserer
eit tilsynssekretariat som utfører tilsyns- og kontrolloppgåver, forvaltar
avtalen med ekstern revisor og utfører sekretariatsfunksjonar for
representantskapet. Det fungerer òg som koordinator i samarbeidet mellom
Noregs Bank, ekstern revisor og Riksrevisjonen, særleg i relasjon
til Statens pensjonsfond utland. Tilsynssekretariatet er fagleg
og administrativt uavhengig av banken. Representantskapet legg kvart
år fram utgreiinga om verksemda si for Stortinget i form av ein
eigen rapport.
Etter sentralbanklova skal sentralbanksjefen
stå for den daglege leiinga av banken. Visesentralbanksjefen er
nestleiar. Sentralbankverksemda er sett saman av avdelingane Marknader
og banktenester (MB), Pengepolitikk (PPO) og Finansiell stabilitet
(FST), Konsern- og fellesfunksjonar (KF) og stabsfunksjonar.
For NBIM har hovudstyret delegert avgjerdsmakt
direkte til NBIM-leiaren gjennom stillingsinstruks. NBIM forvaltar
Statens pensjonsfond utland og delar av valutareservane. NBIM har
ein del eigne støttefunksjonar, men får òg støtte frå administrasjonen
(KF) i sentralbankverksemda.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteen viser til at Noregs
Banks hovudstyre leiar den utøvande og rådgjevande verksemd til banken,
mens representantskapet skal føre tilsyn med bankens drift og med
at regleane for banken si verksemd vert følgt. Representantskapet
har sitt eige sekretariat, som fastsetter Noregs Banks regnskap
og vedtar budsjettet. Komiteen viser til at det de
siste åra har skjedd fleire endringar som gjeld representantskapet. Komiteen meiner
det er viktig at det fortløpande vert vurdert korleis tilsynet med
banken si verksemd kan utviklast vidare, mellom anna representantskapets
rolle. Komiteen viser elles til sine merknader til
Meld. St. 19 (2013–2014) Forvaltninga av Statens pensjonsfond i
2013 og Dokument 9 (2013–2014) Rapport til Stortinget fra Norges
Banks representantskap for 2013.
Finansiell stabilitet er eit av hovudmåla for Noregs
Bank. Paragraf 1 i sentralbanklova seier at banken skal utferde
setlar og mynt, fremje eit effektivt betalingssystem innanlands
og overfor utlandet og overvake penge-, kreditt og valutamarknadene.
Paragraf 3 seier at banken skal varsle departementet når det etter
banken si oppfatning er behov for tiltak av penge-, kreditt- og valutapolitisk
karakter frå andre enn banken. Banken skal informere offentlegheita
om penge-, kreditt- og valutatilhøva. I tillegg gir § 13 Noregs
Bank eineretten til å utferde norske setlar og myntar. Etter § 17
skal Noregs Bank utføre bankforretningar for staten. Paragraf 9
gir Noregs Bank høve til å yte lån til og gjere innskot i forretnings-
og sparebankar, mens § 20 fastset at Noregs Bank tek imot innskot
frå bankane. Av det følgjer eit særleg ansvar for å overvake bankvesenet.
Lova om betalingssystem gir Noregs Bank ansvaret for å gi konsesjon
til avreknings- og oppgjerssystema for bankane og for å føre tilsyn
med systema.
Noregs Bank overvaker det finansielle systemet samla
sett. Banken sender regelmessig brev til Finansdepartementet med
råd om tiltak som kan motverke at det byggjer seg opp systemrisiko. Analysane
som ligg til grunn for vurderingane, blir det gjort greie for i
faste rapportar som blir publiserte på same tid som ein sender brev
til departementet.
Noregs Bank styrer likviditeten i banksektoren frå
dag til dag ved å tilby bankane lån og ved å ta imot innskot. Det
gir Noregs Bank eit spesielt ansvar for å overvake likviditetsrisikoen
i banksystemet. Som långivar i siste instans har Noregs Bank ei
sentral rolle når det gjeld å behandle kriser i det finansielle
systemet.
Sjå meldinga for nærare omtale av Noregs Bank si
vurdering av tilstanden i finansmarknaden og framlegg til tiltak
frå Noregs Bank.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Sjå meldinga for omtale av betalingssystema, oppgjerssystemet
til Noregs Bank og av setlar og myntar.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Under dette punktet vert Noregs Bank si utøving av
pengepolitikken i 2013 vurdert. Som eit grunnlag for vurderinga
følgjer det fyrst ei kort omtale av retningslinene for pengepolitikken. Deretter
følgjer ei omtale av utøvinga av pengepolitikken i 2013 og vurderingar
frå nokre andre institusjonar, deriblant Norges Bank Watch, OECD,
IMF og Finanstilsynet. Departementet sine vurderingar kjem til slutt.
Sjå meldinga for omtale.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Finanstilsynet er det sentrale offentlege organet som
fører tilsyn med at finansinstitusjonane steller seg slik at lover
og forskrifter vert følgde. Etter finanstilsynslova § 8 andre ledd
skal Finanstilsynet kvart år gje ei melding om verksemda si til
Finansdepartementet. I meldinga omtaler Finanstilsynet organisatoriske
tilhøve, rekneskap, tilsynsarbeidet ålment og arbeidet på kvart
tilsynsområde. Årsmeldinga til Finanstilsynet er uprenta vedlegg
til denne meldinga.
Finanstilsynet har tilsyn med bankar, finansieringsføretak,
e-pengeføretak, forsikringsselskap, pensjonskasser, verdipapirføretak,
verdipapirfondsforvaltninga og marknadsåtferda i verdipapirmarknaden,
børsar og andre regulerte marknader, oppgjerssentralar og verdipapirregister,
eigedomsmeklingsføretak, inkassoføretak, rekneskapsførarar og revisorar.
I tillegg har Finanstilsynet kontroll med den finansielle rapporteringa
til børsnoterte føretak og med marknadsåtferda i verdipapirmarknaden.
Finanstilsynet skal etter finanstilsynslova sjå til at dei institusjonane
det har tilsyn med, fungerer tenleg og trygt i samsvar med lover
og føresegner og etter føremålet og vedtektene til kvar institusjon. Tilsynet
skal mellom anna sjå til at institusjonane tek hand om interessene
og rettane til forbrukarane. For å utføre tilsynsoppgåvene skal Finanstilsynet
granske rekneskapar og andre oppgåver frå institusjonane og elles
granske stillinga og verksemda til institusjonane i den mon tilsynet
meiner det trengst.
Sjå meldinga for omtale av leiing og administrasjon,
og av verksemda i 2013.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Folketrygdfondet er eit statleg særlovselskap som
har til oppgåve å forvalta Statens pensjonsfond Noreg (SPN) og Statens
obligasjonsfond på vegner av Finansdepartementet. Verksemda i dei to
fonda er regulert gjennom overordna mandat som er fastsette av departementet,
medan styret i Folketrygdfondet er ansvarleg for den operative forvaltninga.
Målet med Folketrygdfondet si forvaltning av SPN er høgast mogleg
avkastning målt i norske kroner. Det finansielle målet for Statens
obligasjonsfond er høgast mogleg avkastning over tid innanfor det
regelverket som gjeld for forvaltninga. Samstundes skal det takast
omsyn til målet om å medverka til auka likviditet på, og betre kapitaltilgang
til, kredittobligasjonsmarknaden i Noreg. Finansdepartementet følgjer
opp Folketrygdfondet si forvaltning av dei to fonda mellom anna
gjennom kvartalsvise møte.
Folketrygdfondet si forvaltning av SPN er omtala
i Meld. St. 19 (2013–2014) Forvaltningen av Statens pensjonsfond
i 2013, der departementet òg gjer greie for sine vurderingar av
dei oppnådde resultata i forvaltninga. Folketrygdfondet si forvaltning
av Statens obligasjonsfond er omtala i avsnitt 7.4 under. Statens
obligasjonsfond er i ferd med å bli avvikla.
Folketrygdfondet har for 2013 utarbeidd ein årsrapport
om forvaltninga av SPN og Statens obligasjonsfond. I tillegg har
Folketrygdfondet utarbeidd kvartalsrapportar om SPN. Årsrapporten
frå Folketrygdfondet følgde som utrykt vedlegg til Meld. St. 19
(2013–2014).
I samsvar med § 13 i lov om Folketrygdfondet har
departementet peika ut ein ekstern revisor til å revidera rekneskapen
for Folketrygdfondet, inkludert forvaltninga av SPN og Statens obligasjonsfond.
Det skjedde etter ein offentleg konkurranse der tilbydaren med det
samla sett økonomisk beste tilbodet fekk tilslaget. Det er òg inngått
ei avtale med revisor om eit attestasjonsoppdrag for å stadfesta
at forvaltninga av SPN er i samsvar med lov, mandat, forskrift o.a.
som er fastsette av departementet. Riksrevisjonen skal følgja opp
og føra tilsyn med Finansdepartementet som forvaltar av Statens
pensjonsfond og eigar av Folketrygdfondet, jf. riksrevisjonslova
§ 9.
Departementet har i ei særskild forskrift fastsett nærare
reglar om korleis rekneskapen for Folketrygdfondet skal førast,
jf. forskrift 8. desember 2011 nr. 1217 om årsregnskap m.m. for
Folketrygdfondet. Etter lov om Folketrygdfondet § 12 skal årsrekneskapen
og årsmeldinga til Folketrygdfondet godkjennast av departementet
og leggjast fram for Stortinget. Finansdepartementet godkjende årsrekneskapen
og årsmeldinga 2. april 2014.
Sjå meldinga for nærare omtale.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, viser til
at det er starta ei utgreiing knytt til å klarlegge moglegheita
for å opne for at Folketrygdfondet også kan investere direkte i
blant anna eigedom, vegar og jernbane. Fleirtalet støtter
dette arbeidet, men understrekar at høgast mogleg avkastning kombinert
med god tryggleik for innbyggjarane sine pensjonsmidlar må bli det
overordna målet for forvaltninga av vår felles pensjonsformue.
Statens finansfond vart skipa 6. mars 2009,
same dagen som lov om Statens finansfond vart sanksjonert. Lova
vart vedteken av Stortinget på grunnlag av Ot.prp. nr. 35 (2008–2009),
som vart lagd fram 9. februar 2009. Finansfondet vart skipa med
ein kapital på 50 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 40 (2008–2009), Innst.
S. nr. 158 (2008–2009) og vedtak nr. 230 26. februar 2009. Opprettinga
av Statens finansfond var eit tiltak som vart sett i verk for å
førebyggje og motverke effekten av den internasjonale finanskrisa.
Overvakingsorganet i EFTA (ESA) godkjende tiltaket 8. mai 2009.
Fondet var ope for søknader om kapitaltilførsel frå medio mai 2009
til ultimo september 2009.
Målet med Finansfondet er å «bidra midlertidig med
kjernekapital til norske banker for å styrke bankene og sette bankene
bedre i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet», jf. lov
om Statens finansfond § 1. Finansfondet høyrer inn under Finansdepartementet.
Fondet skal leggje særleg viktige saker fram for departementet før det
tek ei avgjerd, og departementet kan instruere fondet.
Finansfondet betalte ut det fyrste innskotet 30. september
2009 og det siste 17. desember 2009. I alt teikna fondet fondsobligasjonar
i 28 bankar på til saman vel 4,1 mrd. kroner. Fondet tilførte ein
bank preferansekapital på snautt 27 mill. kroner.
Bankane som fekk tildelt kapital frå finansfondet,
representerte om lag 14 pst. av forvaltningskapitalen i norske bankar,
og dei representerte 21 pst. av alle bankane i landet. Nitten bankar hadde
ei kjernekapitaldekning på over 12 pst. etter kapitalinnskot, og
fire bankar fekk ein auke i kjernekapitaldekninga på meir enn 2
prosentpoeng. Prisen på kapitalinnskot frå fondet kunne reknast
ut på ulikt vis, men alle bankane valde seks månaders statskassevekselrente
som referanserente for fondsobligasjonane.
Sjå meldinga for nærmare omtale.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til meldinga og rår Stortinget til å gjere
følgjande
vedtak:
Meld. St. 21 (2013–2014) – finansmarknadsmeldinga
2013 – vert lagt ved protokollen.
Oslo, i finanskomiteen, den 27. mai 2014
Hans Olav Syversen
|
Gjermund Hagesæter
|
leiar
|
ordførar
|