5.1 Sammendrag

5.1.1 Regjeringens arbeid for en enklere hverdag

Det vises i proposisjonen til at et systematisk moderniseringsarbeid er satt i gang gjennom regjeringens satsingsområde «En enklere hverdag for folk flest».

Det pekes i proposisjonen på at viktige tematiske områder i moderniseringsarbeidet er å

• Øke valgfriheten for innbyggerne

• Fjerne tidstyver i arbeidet

• Forenkle regelverk

• Digitalisere forvaltningen og offentlige tjenester

• Bedre styring og ledelse i forvaltningen

Økt valgfrihet for innbyggerne omfatter ulike tiltak som vil øke innbyggernes mulighet til å velge selv, blant annet friere brukervalg i kommunal sektor og større valgfrihet ved valg av skole eller behandling i helse- og omsorgstjenester (psykisk helsevern, rusomsorg, brukerstyrt personlig assistanse, rehabilitering).

Tidstyver er et begrep som kan brukes om aktiviteter, rutiner og uklart språk som skaper unødig tidsbruk for innbyggerne («foran skranken»), og om ineffektive løsninger internt i forvaltningen og unødvendig regelverk («bak skranken»).

Staten har gjennom prosjektet «Klart språk i staten» jobbet med å stimulere til et bedre og mer brukervennlig språk i statlige virksomheter. KS har nå fått støtte fra departementet til å gjennomføre et pilotprosjekt for klart språk i kommunesektoren. Dårlig språk er anslått å koste staten 300 mill. kroner årlig. Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser for kommunesektoren, men det er grunn til å tro at kostnadene for kommunesektoren også er betydelige.

Enklere regelverk er et viktig bidrag til å gi en enklere hverdag for folk flest. Den politiske plattformen lister opp flere konkrete regler som skal forenkles. Blant annet har regjeringen startet en gjennomgang for å få enklere regler for behandlingen av plan- og byggesaker. En viktig form for forenkling er å arbeide for klarere språk i brev og skjemaer fra offentlige organer og i lover og forskrifter.

Digitalisering av offentlige tjenester og automatisering av interne arbeidsprosesser er viktig for å forenkle, fornye og forbedre forvaltningen. I tiden framover vil stadig flere offentlige tjenester bli tilgjengelige på nett.

Bedre styring og ledelse i forvaltningen er et sentralt tema. Gjennom systematisk arbeid med å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor vil vi oppnå at offentlig forvaltning blir mer opptatt av resultater og gjennomføring.

5.1.2 Innovasjon og fornying

Det vises i proposisjonen til at kommunene spiller en avgjørende rolle i å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Mange kommuner har allerede kommet langt i å tenke nytt om hvordan de kan gi bedre tjenester til sine innbyggere.

Det er gitt støtte til et innovasjonsstudium for kommunalt ansatte, ved høgskolene på Lillehammer og Gjøvik.

Difi har fått i oppdrag å være kompetansemiljø og pådriver for innovasjon i offentlig sektor.

For å synliggjøre de gode ideene og å motivere til innovasjon, skal det sommeren 2014 deles ut en innovasjonspris til kommunene.

Fylkesmennene har i en årrekke gjennom skjønnstilskuddet gitt støtte til utviklings- og fornyingsprosjekter i kommunesektoren. Nytt av 2014 er at kommuner som ønsker å prøve ut innovative tiltak kan søke fylkesmannen om skjønnsmidler til innovasjons- og fornyingstiltak. Innovasjonsprosjekter skal i 2014 prioriteres. I tillegg til dette er det som oppfølging av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg bevilget midler til kommunenes innovasjonsarbeid på omsorgsfeltet, blant annet til utvikling av velferdsteknologi, nye arbeidsmetoder og faglig omstilling.

5.1.3 Sammen om en bedre kommune

Det fremgår av proposisjonen at kommunene allerede i dag opplever utfordringer med å rekruttere arbeidstakere. For å rekruttere er det nødvendig å ha et godt omdømme, som henger sammen med et godt arbeidsmiljø, forutsigbare stillinger som unge kan leve av, og et nærvær som skaper stabile og utviklende arbeidsplasser.

Departementet samarbeider med KS og hovedsammenslutningene i arbeidslivet om utviklingsprogrammet, Sammen om en bedre kommune, hvor 104 kommuner deltar med sine lokale prosjekter.

I de fleste av prosjektene ligger også et potensial for fornying og innovasjon. Det vises i proposisjonen til at man blant annet trenger en innovativ tilnærming for å løse deltidskulturen i kommunesektoren. Ett av nettverkene i programmet jobber med innovasjonsmetodikk knyttet til temaene i programmet. Det betyr at de går grundig inn i behovet for tjenester.

Programmet har også synliggjort betydningen av god ledelse. Mange av kommunene jobber med lederutvikling i sine prosjekter.

Den enkelte enhet er avhengig av resten av organisasjonen for å få til endringer som varer over tid. Det betyr samtidig at arbeidet berører alle hovedaktørene i kommuneorganisasjonen: de ansatte og deres tillitsvalgte, de administrative og faglige lederne, og de folkevalgte lederne. Programmet har tatt konsekvensen av dette, ved å sette som en forutsetning for deltakelse at alle tre hovedaktørene er med på arbeidet.

Av foreløpige resultater i programmet har flere av kommunene oppnådd reduksjon i sykefraværet og en økning i gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Det har vært en økt aktivitet rettet mot kompetansekartlegging og -utvikling og intern samordning, samt utprøving av alternative arbeidstidsordninger. Av utfordringer i arbeidet rapporterer kommunene forankring og prioritering av utviklingsarbeidet som viktige generelle utfordringer. Innenfor heltidsarbeidet framheves særlig motivering av de ansatte og behovet for å organisere arbeidet annerledes som utfordringer.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til samarbeidsprosjektet «Saman om ein betre kommune», der 104 kommunar er med og har hatt fokus på utviklingsprosjekt. Prosjektet har mellom anna hatt fokus på deltidskulturen, leiarutvikling og reduksjon i sjukefråvær. Førebels resultat syner at det har oppnådd resultat i reduksjon av sjukefråvær og auke i gjennomsnittlege stillingstorleikar.

Komiteen vil at folk skal ha en god opplevelse i sitt møte med offentlige tjenester og forenkle hverdagen for de som mottar tjenester og for dem som jobber med tjenester i det offentlige. Forvaltningen skal ta i bruk digitale tjenester. Nordmenn er raske til å ta dem i bruk. Da kan ikke offentlig sektor henge etter.

Komiteen mener forvaltningen skal være åpen og tilgjengelig, og den skal kommunisere på en klar og forståelig måte. Digitalisering av offentlig sektor gir bedre, mer samordnede og raskere tjenester. Samtidig frigjøres fellesskapets ressurser slik at mer kan brukes til omsorg og velferd. Ved å tilby selvbetjeningsløsninger kan frigjorte ressurser brukes til å yte bedre personlig oppfølging der det trengs. Tilgjengelighet handler også om at den enkelte av oss kan forstå innholdet i tjenesten vi benytter. Blant annet handler det om at folk flest forstår, rent språklig, hva som står i offentlig informasjon og skjemaer.

Komiteen mener det er viktig å fornye og omstille offentlig virksomhet slik at den blir mer effektiv og bedre for brukerne. De ansatte er den viktigste ressursen for å få dette til. Komiteens mål er best mulig velferd og øvrige offentlige tjenester til hele folket, uavhengig av hvem du er, din bakgrunn, hvor du bor eller størrelsen på lommeboka. En sterk og moderne offentlig sektor som tilbyr gode, effektive tjenester, er det viktigste virkemiddelet for å nå dette målet.

Komiteen vil at brukerne og tjenestene skal være i fokus. Rapporteringskrav, regler og rutiner som bidrar til unødvendig byråkratisering og detaljstyring som går på kvaliteten løs, vil komiteen være kritiske til.

Komiteen vil forbedre og forsterke offentlig velferd og tjenester, slik at de er lett tilgjengelig for alle. Gode insentiver er viktig for å sikre at vi bruker fellesskapets ressurser på en effektiv og god måte, der kreativ medvirkning fra de ansatte og kompetent, inkluderende ledelse står sentralt. Tillit mellom initiativrike medarbeidere og ledelse er avgjørende for å bedre forvaltningen og tilbudet til befolkningen. Kontroll- og rapporteringsrutiner må være hensiktsmessige, for å fremme effektivitet og bedre løsninger, unngå misbruk av samfunnets ressurser og bekjempe korrupsjon.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til regjeringa sitt arbeid med å fornye, forenkle og forbetre offentleg sektor. Dette arbeidet skal bidra til enklere og betre tenester for brukarane, og hensiktsmessig bruk av fellesskapet sine ressursar. Slik fleirtalet ser det, er utvikling av moderne IKT-løysingar avgjerande for å lukkast i dette arbeidet. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal vere ein pådrivar for innovasjon i offentleg sektor, og skal i 2014 legge særleg vekt på kommunesektoren. Gjennom skjønnstilskottet får kommunane støtte til innovasjons- og moderniseringstiltak, blant anna utvikling av nye nettbaserte tenester. Slike tilbod bidreg til å gjere kommunale tenester meir tilgjengelege og reduserer avstandsulempene for brukarane. Vidare er det løyvd særskilde midlar til utvikling av velferdsteknologi som bidreg til betre tenester og meir tryggleik for brukarar og pårørande. Fleirtalet meiner det er viktig at regjeringa vidarefører arbeidet med å utvikle nye teknologiske løysingar som kan gi brukarane betre tenester, meir informasjon og enklare tilgang til kommunale tilbod.

Flertallet mener at effektivisering, fornying og modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets ressurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Effektivisering, omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene framover.

Flertallet mener at statens krav til kommunenes rapportering må forenkles. Fellesmidlene må i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting, og byråkratiet utover det nødvendige må reduseres.

Flertallet mener at det er viktig å ha en kritisk innstilling til et voksende byråkrati. Flertallet mener det må være et politisk mål å jobbe for et enklere, mer oversiktlig og effektivt byråkrati.

Flertallet peker på at IKT er en essensiell del i arbeidet for en mer effektiv forvaltning. Flertallet mener det er behov for bedre koordinering mellom statlige etater, mellom stat og kommuner, og kommunene imellom ved utvikling og implementering av nye IKT-løsninger, for å sikre at systemene «snakker sammen», og for å forhindre at det utvikles systemer med overlappende funksjonalitet.

Videre mener flertallet det må stilles mer gjennomgående krav om at det skal gjennomføres kost-nytte-analyser ved initiering av et prosjekt, slik at kostnader og kompleksitet i prosjektene kan begrenses. Det bør også være føringer for gjennomføring av prosjekter når det gjelder prioritering av krav, standardisering, anskaffelse og gevinstrealisering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen viderefører regjeringen Stoltenberg II sitt arbeid med forenkling, forbedring og fornying av offentlig sektor, blant annet gjennom utviklingsprogrammet «Sammen om en bedre kommune».

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs politiske plattform der det står:

«regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester»

og at det derfor er

«helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet.»

Disse medlemmer er helt uenig i et slikt utgangspunkt. Ressursene fellesskapet bruker på velferd, bør gå til best mulig kvalitet på tjenestene. Kvaliteten påvirkes blant annet av arbeidsvilkårene til de ansatte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. På kjerneområder som helse, skole og eldreomsorg skal det være gode offentlige tilbud som omfatter alle. Hvordan vi organiserer dette tilbudet, avhenger av hva som er best for innbyggerne.

Flertallet mener grunnleggende velferdstjenester ikke skal privatiseres eller kommersialiseres. Ideelle velferdstilbydere et nyttig supplement til det offentlige tilbudet. Mange ideelle aktører har lang erfaring, høy kompetanse og stort engasjement, og kan både bidra med nye løsninger og være en pådriver for utvikling i det offentlige tilbudet. Sosiale entreprenører kan bringe med seg erfaringer og perspektiver som vil supplere og fornye det offentlige tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at bruk av markedsprinsipper i offentlig sektor skal være begrunnet i at man vil styrke tjenestetilbudet til beste for alle og ikke svekke arbeidstakernes rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kommersialisering og privatisering kan medføre hemmelighold og at viktige kvalitetsindikatorer ikke er offentlig tilgjengelig med begrunnelse i bedriftshemmeligheter. Disse medlemmer mener åpenhet rundt mangfoldet av metoder, innovasjon og nyskapning vil kunne bidra til videreutvikling av tjenestetilbudet. Disse medlemmer er derfor bekymret for blant annet manglende åpenhet rundt bemanning ved private sykehjem i Oslo.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som, uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift, sikrer full åpenhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjonen, ved tjenester kommunene har ansvaret for.»

Disse medlemmer vil påpeke at «Sammen om en bedre kommune» må videreføres og forsterkes. Dette er en god måte å utvikle moderne kommuner på. Disse medlemmer vil påpeke at det er behov for forsterkede tiltak for å tilby hele stillinger til alle som ønsker det. Disse medlemmer vil også understreke at det er behov for endringer i styringa og måle systemet i kommunene, for å styrke fagligheten, medbestemmelse fra ansatte og brukere og for å fjerne tidstyver.

Disse medlemmer mener offentlige oppgaver løses best når de ansatte har tid og mulighet til å bruke sitt faglige skjønn i arbeidet sitt. Mange ansatte opplever i dag at deres faglige handlingsrom begrenses av byråkratiske krav eller markedsprinsipper som griper inn i deres arbeidshverdag. Tiden den ansatte bruker i møtet med eleven, pasienten eller andre innbyggere blir spist opp av andre og mindre viktige oppgaver – enten det er i skolen, i barnehagen, i helsevesenet, i politiet eller i Nav.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener derfor tiden er inne for en tillitsreform, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll. Dette medlem sier nei til privatisering av offentlige tjenester, og vil redusere antall mål og rapporter i det offentlige. Grunnbemanningen i det offentlige må styrkes, slik at de ansatte får bedre tid til sine kjerneoppgaver. God kommuneøkonomi er avgjørende for å nå dette målet.