Eg viser til transport- og kommunikasjonskomiteen
på vegne av medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet sitt spørsmål
til Prop. 134 S (2013-2014), stilt 28. oktober 2014:
”2. I vedlagte brev til komiteen av 10. oktober d.å.
frå Norges Automobilforbund (NAF) heiter det:
sideveisinnkreving:
tiltak for miljø- og trafikksikkerhet er utført.»
I Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan
2014-2023, side 94, står det at etablering av bomstasjon på ei strekning
kan medføre trafikklekkasje over på sidevegnettet. Dette kan vere uheldig
både av omsyn til miljø og tryggleik, og svekker i tillegg finansieringsgrunnlaget
for det aktuelle prosjektet. Det står vidare at bompengeinnkrevjing
på sidevegnettet kan bidra til å redusere ulempene, men gir liten
grad av samsvar mellom nytte og betaling for trafikantane. Derfor
bør det kun unntaksvis opnast for å krevje inn bompengar på sidevegnettet.
Bomstasjon på sideveg er også omtalt i St. meld. nr. 24 (2003-2004)
Nasjonal transportplan 2006-2015 og St. meld. nr. 16 (2008-2009)
Nasjonal transportplan 2010-2019. Også i desse stortingsmeldingane
blei det lagt til grunn at det unntaksvis kan setjast opp bomstasjon
på sideveg.
I Prop. 134 S (2013-2014) er det gjort ei konkret vurdering
av bomstasjonsopplegget opp mot retningslinjene for bompengeprosjekt.
Det er vurdert at trafikantane på eksisterande E39 får nytte gjennom
betre trafikktryggleik og betre miljø. Utan bomstasjon på eksisterande
E39 vil innkrevjinga av bompengar på ny E39 føre til trafikkoverføring,
slik at dei planlagde gevinstane for trafikktryggleik og miljø ikkje
blir oppnådde. E39 går i dag gjennom bustadområde, og det er skuletrafikk
på det meste av strekninga, jf. side 1 i proposisjonen. Vidare er
det lokalpolitisk tilslutning til bomstasjonsopplegget. Dersom bomstasjonen
på eksisterande E39 blir fjerna, vil dessutan finansieringsgrunnlaget
for prosjektet bli vesentleg svekka og må da kompanserast med høgare
takst eller økt statleg bidrag.
NAF tek m.a. opp dei tiltaka som er gjennomførte
på eksisterande E39. Formålet med desse tiltaka har vore å redusere
ulempene på ein veg som ikkje er bygd for dagens trafikkmengder. Tiltaka
har ikkje vore sett på som restriktive tiltak for å hindre trafikklekkasje
frå ny E39 med innkrevjing av bompengar. Storleiken på ein trafikklekkasje
vil i tillegg til innspart køyretid vere avhengig av m.a. nivået
på bompengetakstane, graden av gjennomgangstrafikk og omfanget av
takstar i andre bompengeordningar i nærleiken, samt ferjebetaling.
Også ved enkelte andre bompengeprosjekt dei siste
åra er det lagt til grunn bomstasjonar på sidevegnettet. Eg viser
her til Prop. 50 S (2012-2013) Utbygging og finansiering av rv 4
på strekningane Lunner grense – Jaren og Lygna sør i Oppland og
Prop. 51 S (2012-2013) Utbygging og finansiering av første utbyggingsetappe
på E6 mellom Ringebu og Otta, strekninga Frya – Sjoa i Oppland.
Regjeringa vurderer no justeringar i bompengeopplegget for E16 v/
Kongsvinger for å redusera belastninga for bebuarar på Galterud og
Fulu, som blei urimeleg ramma av bompengeopplegget for prosjektet.