Kulturdepartementet legger med dette frem forslag
til lov om endringer i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill
(pengespilloven).
Regjeringen ønsker å endre fordelingsnøkkelen for
Norsk Tipping AS’ overskudd (tippenøkkelen) for å styrke idretten
og kulturformål utenfor statsbudsjettet.
Etter gjeldende tippenøkkel går 56 pst. av spilleoverskuddet
fra Norsk Tipping AS til idrettsformål, 26 pst. til kulturformål
og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære formål. Stortinget
fordeler 11,1 pst. og Kongen 14,9 pst. av midlene til kulturformål.
Departementet foreslår å fordele spilleoverskuddet
fra Norsk Tipping AS etter ny tippenøkkel i 2015 med 64 pst. til
idrettsformål, 18 pst. til kulturformål utenfor statsbudsjettet
og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.
Forslaget i lovproposisjonen er i samsvar med forslag
til bevilgningsvedtak i Prop. 1 S (2014–2015).
Det legges også fram forslag til endringer i
lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. (lotteriloven) om
legalisering av private pokerlag.
Poker er et spill som ikke er tillatt i henhold
til lotteriloven og en legalisering av private pokerlag i Norge
vil kreve at det fastsettes en positiv hjemmel i lov. I høringsbrev
av 3. juni 2014 ble det foreslått at det inntas en ny bestemmelse
i lotteriloven § 5 annet ledd som unntar private pokerlag fra det
alminnelige kravet om at lotteri kan kun avholdes til inntekt for
et humanitært og samfunnsnyttig formål. Sammenholdt med lotteriloven
§ 7 første ledd bokstav c) vil private pokerlag kunne avholdes uten
tillatelse.
Forslaget om private pokerlag har vært på høring.
Det vises til proposisjonens pkt. 3.3
Formålet med legaliseringen av private pokerlag er
å gi folk som vil spille poker blant venner i private sammenhenger
et legalt grunnlag for å gjøre det. En åpning i regelverket for
private pokerlag vil innebære at en spillform som mange nordmenn
allerede deltar i, vil kunne avholdes innenfor ordnede rammer og
i henhold til norsk lov. Departementet mener dette vil være i tråd
med den alminnelige rettsoppfatningen.
Departementet mener videre at det bør fastsettes klare
grenser for hva en deltaker kan tape i løpet av en sammenkomst,
samt hvor mange som kan delta for å sikre at private pokerlag ikke
får en form som gjør at de framstår med et organisert eller profesjonelt
preg. Grensene bør imidlertid ikke settes så lavt at de ikke omfatter
det folk flest vurderer som akseptabelt. Etter innspill i høringsrunden
har departementet valgt å øke innskuddsgrensen til kr. 1 000. Departementet mener
at et noe høyere nivå på denne beløpsgrensen ikke vil øke risikoen
for hvitvasking gjennom deltagelse i private pokerlag nevneverdig.
Videre vil en slik grense ivareta de sosialpolitiske mål for pengespillpolitikken.
Maksimal gevinst vil etter dette bli kr 10 000 per sammenkomst.
Departementet er oppmerksom på at det vil være vanskelig
å føre tilsyn med at private pokerlag avholdes i henhold til de
foreslåtte reglene, siden dette vil være en aktivitet som foregår
i private hjem. Formålet med forslaget er imidlertid å gi folk som
vil spille poker i begrensede former i private sammenhenger et rettslig
grunnlag for å kunne delta i slike aktiviteter.
Den form for private pokerlag som omfattes av forslaget,
med begrensninger i innskudd og antall deltakere, vurderes å ha
en lav risiko for utvikling av spillproblemer.
I henhold til regjeringens handlingsplan mot spillproblemer
skal Lotteritilsynet fortløpende evaluere effekten lovlige spill
i Norge har hva gjelder spilleavhengighet. Tilsynet vil også bli gitt
et spesifikt mandat til å evaluere effekten av å tillate private
pokerlag etter tre år.
Etter dagens pengespill- og lotteriregelverk
har Norsk Tipping enerett til å avholde de største og mest omfattende
pengespill og lotterier, samt pengespill og lotterier med stor fare
for spilleproblemer. Norsk Tippings enerett er anerkjent etter EØS-retten.
Departementet mener at en legalisering av private
pokerlag ikke vil utfordre enerettsmodellen som grunnstruktur for
det norske pengespillmarkedet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen,
og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser
til Prop. 6 L (2014–2015) om endringer i pengespilloven og lotteriloven
(tippenøkkelen, private pokerlag), som foreslår å endre fordelingsnøkkelen
for Norsk Tipping AS’ overskudd (tippenøkkelen) for å styrke idretten og
kulturformål utenfor statsbudsjettet.
Komiteen viser til at det i forslaget
foreslås en ny tippenøkkel med virkning for 2015 med 64 pst. til
idrettsformål, 18 pst. til kulturformål utenfor statsbudsjettet
og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Komiteen påpeker
at forslaget er i samsvar med forslag til bevilgningsvedtak i Prop.
1 S (2014–2015) og forslaget i Meld. St. 26 (2011–2012) Den norske idrettsmodellen.
Komiteen bemerker at en endring
i tippenøkkelen er begrunnet med at økt ressursgrunnlag er nødvendig
for å sikre god måloppnåelse innenfor den statlige idrettspolitikken,
særlig i forbindelse med bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Komiteen viser
til Meld. St. 26 (2011–2012) hvor det fremgår at samlet søknadssum
om spillemidler til idrettsanlegg økte med om lag 43 pst. fra 2005
til 2011, mens disponible spillemidler kun økte med 27 pst. Samtidig
fremgår det at utviklingen viser at det søkes om midler til større
og dyrere anlegg, og at økningen i søknadssum trolig også delvis
kan forklares med en generell økning i byggekostnader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det i dette
forslaget også foreslås endringer i lotteriloven slik at pokerspill
som avholdes ved sammenkomst i private hjem, mellom personer i nær
omgangskrets, legaliseres ved avholdelse i tråd med gitte vilkår.
Pokerspill på arbeidsplasser, restauranter og puber, hotellrom og
skip etc. er ikke omfattet av endringsforslaget. Flertallet viser
til Sundvollen-plattformen inngått mellom Høyre og Fremskrittspartiet
hvor det fremgår at regjeringen ønsker å:
«tillate mesterskapsturneringer i poker med klare
beløpsgrenser gjennom et unntak i lov. Beslutning om nye spillkonsepter
skal tas av Lotteritilsynet…Regjeringen vil skille mellom vanedannende
pengespill og ikke-vanedannende lotterikonsepter. Regjeringen vil
støtte opprettelsen av flere ikke-vanedannende lotterikonsepter
som kan styrke frivilligheten, forutsatt at de ikke utfordrer EU-unntaket
vi har fått for vårt spillmonopol. De store humanitære organisasjonene
skal prioriteres.»
Flertallet bemerker at bakgrunnen
for forslaget er at det vil være i tråd med den alminnelige rettsoppfatningen
at vennelag får anledning til å spille begrensede former for poker
i sosiale sammenkomster, uten å bryte norsk lov. Det er vanskelig
å si noe konkret om omfanget av private pokerlag i dag, men i følge
Prop. 6 L (2014–2015) kan det antas at det i dag i noen grad spilles
begrensede former for vennelagspoker i private hjem.
Flertallet viser til departementets
vurdering i forbindelse med spillavhengighet og Lotteritilsynets
vurdering av pokerspill i private pokerlag i GAM-GaRD (internasjonalt
anerkjent verktøy for klassifisering av spill med hensyn til utvikling
av spilleavhengighet), som viser at private pokerlag, spilt etter
turneringsregler med ett innskudd per sammenkomst og uten mulighet for
nye innskudd, vurderes til å ha lav risiko. Flertallet påpeker
at den form for private pokerlag som omfattes av forslaget, med
begrensninger i innskudd og antall deltakere, vurderes å ha en lav
risiko for utvikling av spillproblemer. Flertallet merker
seg at Lotteritilsynet vil bli gitt et spesifikt mandat til å evaluere
effekten av å tillate private pokerlag etter tre år.
Flertallet vil påpeke at forbudene
mot lykkespill i lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig straffelov
(straffeloven) §§ 298 og 383 fremdeles består. Flertallet forstår
at legalisering av private pokerlag ikke forutsetter at forbudene
mot lykkespill i straffeloven må oppheves. Lotterilovens system
er at alle lykkespill i utgangspunktet er forbudt, men kan tillates
som et unntak dersom det vedtas en spesifikk hjemmel i lov. Den
foreslåtte endringen i lotteriloven vil derfor medføre et unntak
fra det generelle forbudet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det er lang tradisjon
i Norge for at spill med penger som innsats er innrettet slik at
overskuddet kommer frivillig sektor til gode. Disse medlemmer viser
til at private pokerlag med penger som innsats ikke vil generere
noe overskudd, og disse medlemmer viser videre til
at det er tradisjon i Norge for å ha en restriktiv holdning hva
gjelder pengespill utenfor enerettsmodellen. Disse medlemmer peker
på at enerettsmodellen er begrunnet i sosialpolitiske hensyn. Disse
medlemmer ser at pokerspill, slik det er formulert i regjeringens
forslag, kan ha en begrenset avhengighetseffekt på kort sikt, men disse
medlemmer mener en liberalisering på dette feltet vil kunne
ha negative konsekvenser på sikt. Disse medlemmer ønsker derfor
ikke å unnta private pokerlag fra det alminnelige kravet om at lotteri
kun kan avholdes til inntekt for et humanitært og samfunnsnyttig formål.
Tilrådingen fremmes av en samlet komité når
det gjelder pengespilloven.
Tilrådingen for lotteriloven fremmes av komiteens
medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Komiteen viser til
proposisjonen og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringer i pengespilloven og lotteriloven
(tippenøkkelen, private pokerlag)
I
I lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. gjøres
følgende endringer:
§ 10 andre ledd skal lyde:
Overskuddet fra spillevirksomheten i selskapet og datterselskap
fordeles med 64 pst. til idrettsformål, 18
pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige eller
humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund
og olympiske og paralympiske komité. Midlene fordeles av
Kongen.
II
I lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. gjøres
følgende endringer:
§ 5 andre ledd ny bokstav c skal
lyde:
c) lotteri som avholdes som pokerspill
i private hjem mellom personer i nær omgangskrets, når lotteriet
ikke har et organisert eller profesjonelt preg. Antall deltakere,
aldergrense for deltakelse og beløpsgrenser for innskudd i slike
lotteri skal være i samsvar med grenser fastsatt av Kongen i forskrift.
III
Loven trer i kraft 1. januar 2015.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den
4. desember 2014
Svein Harberg | Morten Stordalen |
leder | ordfører |