Regjeringen la 28. november 2014 fram Prop.
36 S (2014–2015) om ny saldering av statsbudsjettet for 2014. Etter
dette har regjeringen lagt fram Prop. 40 S (2014–2015), hvor det
foreslås en bevilgningsendring under Nærings- og fiskeridepartementet.
Forslaget til bevilgningsendring i Prop. 40 S (2014–2015) medfører
at statsbudsjettets brutto finansieringsbehov i 2014 er høyere enn
lagt til grunn i Prop. 36 S (2014–2015). På denne bakgrunn legges
det i denne proposisjonen fram forslag om å endre forslaget til
vedtak på kap. 5999 post 90 i Prop. 36 S (2014–2015). Det foreslås
ikke endringer i øvrige forslag til vedtak i Prop. 36 S (2014–2015).
Prop. 36 S (2014–2015) inneholder forslag om endringer
på statsbudsjettet og gjør rede for endringer som er vedtatt av
Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil
i år. I kapittel 1 gjøres det rede for hovedtall i budsjettet for
2014. I kapittel 2 gis det en oversikt over forslag til endringer
i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts-
og inntektsendringer som foreslås i proposisjonen omtales i kapittel
3. Kapittel 4 gir en oversikt over statsregnskapet per 30. september
2014.
Den løpende bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet
måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
I beregningen av underskuddet korrigeres det bl.a. for virkningene av
økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd.
Endringen i dette underskuddet som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge
er et grovt mål på budsjettets virkning på økonomien.
I saldert budsjett 2014 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet 139,0 mrd. kroner. Målt ved endringen i dette underskuddet
som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebar budsjettet en
etterspørselsimpuls på 0,5 prosentpoeng. Bruken av petroleumsinntekter
ble beregnet å ligge 55,5 mrd. kroner under forventet realavkastning
av Statens pensjonsfond utland i 2014 slik det ble anslått i saldert
budsjett 2014.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
i 2014 anslås nå til 141,2 mrd. kroner. Dette er noe høyere enn
i saldert budsjett 2014 og i revidert nasjonalbudsjett 2014, men
lavere enn anslaget for 2014 i nasjonalbudsjettet for 2015. Økningen i
strukturelt, oljekorrigert underskudd siden saldert budsjett skyldes
lavere anslåtte strukturelle skatter og avgifter, mens lavere utgifter og
høyere inntekter utenom skatter og avgifter trekker i motsatt retning.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
i 2014 er 60, 1 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens
pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av kapitalen i fondet ved
inngangen til året. Underskuddet svarer til 2,8 pst. av fondskapitalen.
Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge
anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å øke med 0,6
prosentpoeng fra 2013 til 2014. Budsjettet for 2014 framstår dermed
nå som litt mindre ekspansivt enn anslått i revidert nasjonalbudsjett
2014 og i nasjonalbudsjettet for 2015, men litt mer ekspansivt enn
i saldert budsjett 2014.
Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets
utgifter i 2014 anslås nå til 2,9 pst., målt fra regnskap for 2013.
Dette er noe høyere enn anslått i saldert budsjett 2014, men lavere
enn anslått i revidert nasjonalbudsjett for 2014. Den nominelle,
underliggende utgiftsveksten er beregnet til 6,0 pst.
Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og
i Statens pensjonsfond i 2014 anslås til 314,6 mrd. kroner. Det
er 9,9 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Overskuddet i 2014 er imidlertid høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet for
2015. Det skyldes at anslaget for statens netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten er satt mer opp enn anslaget for det oljekorrigerte
budsjettunderskuddet. Økningen i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten
etter at nasjonalbudsjettet for 2015 ble lagt fram skyldes i hovedsak
høyere utbytte fra Statoil som følge av omlegging til kvartalsvise
utbyttebetalinger.
Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte
tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2014 i
stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2014. Mer fullstendige
beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert
på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger
i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Finansdepartementets
beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er dokumentert
på http://www.regjeringen.no/fin.
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2014 anslås
nå til 156,0 mrd. kroner. Den faktiske overføringen fra Statens
pensjonsfond til statsbudsjettet fastsettes lik dette anslaget,
slik at statsbudsjettet går i balanse.
Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for
2014 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet økt med 18,5
mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak at anslaget for faktisk betalte
skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 23,6 mrd. kroner. Lavere
utgifter og høyere inntekter utenom skatter og avgifter trekker
i motsatt retning.
Utgiftene utenom dagpenger og renter reduseres samlet
sett med 2,4 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett.
Deler av dette kan tilskrives reduserte anslag for utgiftene under folketrygden.
Anslåtte utgifter til dagpenger ble satt opp
med 0,5 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
for 2014, og økes nå med ytterligere 0,1 mrd. kroner.
Selv om anslaget for statens netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten i 2014 er satt opp etter at nasjonalbudsjettet
for 2015 ble lagt fram, er anslaget fortsatt 5,2 mrd. kroner lavere
enn i saldert budsjett 2014. Forventet netto inntekt fra Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er
3,3 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
I tillegg er petroleumsskatter og -avgifter samlet nedjustert
med 10,1 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte utbytteinntekter
fra Statoil på 8,2 mrd. kroner.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Fratrukket tilbakeføringen
som dekker anslaget for statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd
ved nysalderingen, avsettes det 152,9 mrd. kroner i fondet i 2014.
Medregnet renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond på 161,7
mrd. kroner, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og
Statens pensjonsfond til 314,6 mrd. kroner. Det vises til proposisjonen
for nærmere redegjørelse.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen,
Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A.
Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe
og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
tar omtalen til orientering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at nysalderingen er en oppdatering av budsjettet for inneværende
år, med tekniske justeringer og nye anslag. Sosialistisk Venstreparti
foreslår her derfor kun et fåtall justeringer, som skyldes endrede
forhold i inneværende år.
Dette medlem viser til budsjettavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
hvor det er enighet om å finansiere bevilgninger til Copernicus
på 167 mill. kroner ved ny saldering av statsbudsjettet for 2014.
Dette er i realiteten en omgåelse av de vanlige spillereglene for
statsbudsjett og må finansieres med økt oljepengebruk. Dette
medlem mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen og støttepartiene
ikke evner å prioritere denne viktige satsingen over de ordinære budsjettene.
Dette medlem viser til Dokument
8:18 S (2014–2015), Innst. 121 S (2014–2015) og Sosialistisk Venstrepartis
forslag om at de 123 kvoteflyktningene FNs høykommissær for flyktninger
(UNHCR) anmodet Norge om å ta imot og som ble avvist pga. antatt
manglende kapasitet i kommunene, får komme til Norge i inneværende
år.
Dette medlem viser til at i en
ny rapport (Resettlement of refugees from Syria, Joint Agency briefing
paper, 8. december 2014) ber Flyktninghjelpen, Redd Barna, Care
og andre internasjonale hjelpeorganisasjoner om at land utenfor
regionen tar imot 5 pst. av de syriske flyktningene – 180 000 personer
i løpet av 2015. De ber også om at mennesker som ikke kan få nødvendig
beskyttelse og hjelp i regionen blir prioritert, herunder barn,
hardt skadde og familier med spesielle behov. De viser til at kapasiteten
i Syrias naboland er sprengt, og at så langt har land utenfor regionen
kun forpliktet seg til å ta imot under 50 000 kvoteflyktninger.
Dette er mindre enn 2 pst. av det totale antallet syriske flyktninger
i regionen. De peker på at av landene i Europa er det bare Tyskland
og Sverige som har gitt beskyttelse til et solid antall syriske
flyktninger, og de mener at de andre landene i Europa, Norge inkludert,
kan gjøre mye mer. Behovet er akutt. Av mangel på tilstrekkelig støtte
har Syrias naboland nå innført strenge grenserestriksjoner slik
at mange syriske sivile ikke lenger har mulighet til å flykte fra
den brutale borgerkrigen. Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan
Egeland, sier:
«Bare fordi vi tilfeldigvis ikke deler noen grense med
Syria, fritar det oss ikke fra ansvar. Vi må gi nabolandene den
støtten og avlastningen som er nødvendig for å sikre at grensene
holdes åpne.»
Dette medlem viser også til at
Sosialistisk Venstreparti har foreslått at Norge tar imot 5 000 syriske
kvoteflyktninger for 2015 og 1 120 kvoteflyktninger fra andre konfliktområder. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
statsbudsjett for 2015 i tillegg har satt av 1 mrd. kroner for 2015
øremerket humanitære kriser. Dette medlem mener det
er veldig alvorlig at begrunnelsen for avslaget til de 123 syriske
kvoteflyktningene har vært å henvise til kommunenes manglende kapasitet når
det viser seg at kommunene slett ikke var spurt. Både dugnaden som
folkevalgte i Sosialistisk Venstreparti rundt omkring i Norge har
tatt initiativ til og undersøkelsen foretatt av Faglig forum for
kommunalt flyktningarbeid (FFKF), viser dette. Av 85 av FFKFs medlemskommuner som
svarte på henvendelsen, hadde bare 8 kommuner blitt spurt. Dette
medlem viser til at justis- og beredskapsministeren heller
ikke i svarbrevet til komiteen av 20. november 2014 berører dette.
Statsminister Erna Solberg sa på Dagsrevyen 18. august 2014 at:
«ved å ta imot personer med store funksjonshemninger
for eksempel, krever det stor grad av tilrettelegging, egne boliger
og annet – det er krevende for norske kommuner».
Og videre til NTB 22. august 2014 at:
«Det er viktig å være sikker på at de 119 flyktningene
med store medisinske oppfølgingsbehov får god hjelp i Norge. Derfor
har vi dessverre måttet si nei til enkelte overføringsflyktninger
med store helseutfordringer».
Statssekretær i Justisdepartementet (Fremskrittspartiet)
Jøran Kallmyr sa til VG 12. november 2014 at en
«uforholdsmessig stor andel av sakene besto av personer
med store medisinske oppfølgingsbehov. Det ble gitt signaler fra
kommunene om at dette var vanskelig. De hadde allerede tatt imot mange
med oppfølgingsbehov fra uttakene i Libanon og Jordan.»
Dette medlem mener, i likhet
med Dr. Michael Woodman, som er senior helseoffiser for FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR), at Norges nei til de sykeste er skammelig
(VG, 9. november 2014). Hvis ikke Norge er det landet som har mulighet
til å ta imot skadede og syke kvoteflyktninger, hvilke land skal
ha mulighet til dette da?
I Vårt Land 6. november uttaler Kofi Amankwah,
seksjonsleder i IMDI, region vest, som har ansvar for bosetting
av kvoteflyktningene i kommunene:
«Vi opplever at kommunene har strukket seg langt
for å ta imot kvoteflyktninger, også de med store helsebehov.»
Han sier videre at han aldri har opplevd at
kommuner ikke vil ta imot flyktninger fordi de har store skader
og lidelser. Han mener Norge er i stand til å ta imot så mange flyktninger
som politikerne bestemmer og uttaler:
«om politikerne bestemmer at vi skal ta imot flere
kvoteflyktninger, så klarer vi å bosette dem, også når de er hardt
skadet og har store helsebehov. Jeg tror vi skal huske på at Norge
har klart å bosette 15 000 bosniere, så jeg tror ikke vi skal si
at vi ikke klarer.»
Den 6. november 2014, også til Vårt Land, uttalte
leder for asylavdelingen i UDI, Tone Loge Tveter, at UDI mener det
er grunn til å heve antallet kvoteflyktninger som får opphold på medisinsk
kvote. Hun begrunnet det med at områdene kvoteflyktningene kommer
fra er så hardt rammet, og det er mange som har store skader. Dette
medlem understreker at to av de viktigste faginstansene
til justis- og beredskapsministeren på dette feltet mener at det
er mulig å ta imot flere flyktninger, inkludert de mest sårbare med
store hjelpebehov.
Dette medlem viser til at det
er UNHCRs vurderinger av hvem som mest trenger beskyttelse som må
være styrende, og at UNHCRs senior helseoffiser Michael Woodman
er tydelig på at det er størst behov for å få overført kronisk syke personer
med behov for langvarig medisinsk oppfølging. Dette medlem understreker
at Norge har en sterk interesse av at FN-systemet fungerer best
mulig, og da må Norge bidra på de områder FNs ansvarlige definerer
som mest akutt. Det er ikke i Norges interesse at ulike land opererer
med egne prioriteringer på tvers av FNs og UNHCRs anbefalinger.
Dette medlem understreker at
det har vært mange sterke reaksjoner fra ulike organisasjoner og
personer som følge av regjeringens beslutning om å si nei til de
123 syriske flyktningene. Dette medlem viser til
uttalelser som:
«Vi kan ikke akseptere at ett av verdens rikeste land
trosser FNs anmodninger og avviser syke flyktninger fra Syria. Det
viser en urovekkende kynisk ansvarsfraskrivelse, sier generalsekretær John
Peder Egenæs i Amnesty i Norge.» (Aftenposten, 18. august 2014)
«Her har regjeringen snudd ryggen til flyktninger
som trenger hjelpen mest, mener generalsekretær i NOAS Ann-Magrit
Austenå.» (Aftenposten 18. august 2014)
«Det er
et enormt paradoks at Norge som er det landet som bruker mest på
seg selv, både offentlig og privat, ikke kan gjøre mer for den største menneskelige
katastrofen i vår generasjon, sier generalsekretær i Flyktingehjelpen,
Jan Egeland, til Dagsavisen 17.06.14) Og han sier videre: Mens Norge
tar imot 1 000 på et år, må Libanon ta nesten 2 000 hver dag. Justisministeren
viser til at Norge må ta høyde for utfordringer her hjemme. Mange
kommuner har dårlig kommuneøkonomi og viser til at de ikke har kapasitet
til å ta imot flere flyktninger. Da må vi ha en omorganisering og
effektivisering. Det er klart det er plass i rike, fredelige og
grisgrendte Norge. Norske utfordringer blekner i forhold til krisen
i Syria. Staten skal jo stille opp for at en lokalt skal kunne ta
imot et økt antall flyktninger.»
«Norge er i ferd
med å bli et sorteringssamfunn, vi plukker vekk de sykeste, de funksjonshemmede,
de som trenger vår hjelp mest med begrunnelsen at de ikke må belaste
helsesystemet vårt. I ytterste konsekvens lar vi altså de sykeste flyktningene
dø»,
sier arbeiderpartipolitiker Geir Lippestad til NRK
ytring (29. oktober 2014)
«Det er uttrykk for en usivilisert kultur når regjeringen
sier nei til å ta imot funksjonshemmede flyktninger fordi de er
krevende å bosette og må ha mye legehjelp, sier Arne Holte i Atlas-Alliansen.»
(nrk.no 3. desember 2014)
«Det er en fallitterklæring
fra regjeringen å skylde på at det er vanskelig å bosette funksjonshemmede
flyktninger. Jeg tror det norske folk ble like rystet som vi, når
de hørte at Norge helst bare vil ha friske flyktninger, sier Olaf
Thommesen i Plan Norge.» (nrk.no 3. desember 2014)
Dette medlem viser til punkt
24 i avtalen om utlendingsfeltet fremforhandlet av Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det heter at flertallspartiene
vil «prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering».
Videre står det i gjennomføringspunktet at departementet vil innføre
nyordning for prioritering av kvoteflyktninger med størst sjanse
for vellykket integrering fra budsjettåret 2015. Regjeringen har
flere ganger vært ute med hvilke mulige prioriteringer som ønskes
i de nye retningslinjene. For eksempel er nasjonalitet nevnt, og
det er ønskelig med samlede barnefamilier, fordi man ellers risikerer
seinere familiegjenforeninger.
Dette medlem viser til at i en
debatt i regi av Bergens Tidende i Bergen 6. mars 2014 ble det spurt
om hva dette innebærer. Både statssekretær Himanshu Gulati og stortingsrepresentant
Sveinung Rotevatn nevnte i debatten nasjonalitet som eksempel på
et kriterium som kan bli brukt til utvelgelse av flyktninger.
Dette medlem viser til at i krig
blir familier ofte splittet. Det er jo kaos og krig. Det er en stor ekstrabelastning
for dem det gjelder. Familier som er splittet kan trenge vel så
mye hjelp som de som er så heldige å være samlet. Dette medlem påpeker
at når regjeringen tar til orde for retningslinjer for utvelgelse
av kvoteflyktninger der kravet er at familier må være samlet, er
det ikke å ta inn over seg krigens realiteter. Det er ikke i tråd
med humanitære prinsipper å nekte å hjelpe familier der eksempelvis
en far eller et barn er borte, av frykt for at vedkommende kan komme
seinere, i tillegg til kvoten.
Dette medlem viser til Innst.
224 S (2013–2014), hvor komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har følgende merknad:
«Disse medlemmer er uenig med regjeringen som har
varslet at man vil endre kriteriene for utvelgelse av hvilke flyktninger
som kan få beskyttelse i Norge som kvoteflyktning. I krig og katastrofer
bør hensynet være å redde liv og hjelpe mennesker ut av nød raskest
mulig. I regjeringsplattformen er det varslet en ny modell hvor
hensynet til integreringspotensialet i Norge skal veie tyngre for
hvorvidt en flyktning skal hjelpes ut av et krigsområde eller ikke.
Dette bryter med humanitær tenkning og setter hjelpernes behov foran
dem som lider. Ved store katastrofer og i krig er tiden det tar
å hjelpe av særlig stor betydning. Praksisen er usolidarisk, byråkratiserende
og forsinker effekten av vår egen innsats.»
Dette medlem registrerer at justis-
og beredskapsministeren i svarbrevet av 20. november 2014 ikke ser
det som «naturlig» å legge fram de nye retningslinjene for Stortinget
fordi det heller ikke ble gjort i 2010. Dette medlem viser
til at det har vært en stor politisk debatt om innholdet i retningslinjene,
og mener det er i god demokratisk tradisjon at Stortinget også får
sagt sitt om innholdet.
Dette medlem viser til at forslaget
om å ta imot de 123 flyktningene innebærer en utgiftsøkning på 26,9
mill. kroner, og viser til bevilgningsforslagene under de enkelte
kapitler i denne innstillingen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at de
123 kvoteflyktningene FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anmodet
Norge om å ta imot og som ble avvist pga. antatt manglende kapasitet
i kommunene, får komme til Norge i inneværende år».
Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter
fra Fastlands-Norge i 2014 anslås til 869,4 mrd. kroner, en nominell
vekst på 2,4 pst. fra 2013. Anslaget er satt ned med 9,6 mrd. kroner
sammenliknet med tallene i nasjonalbudsjettet for 2015. Nedjusteringen
skyldes nesten i sin helhet ny informasjon om skattelikningen for
2013, som innebærer at skatter fra selskaper og andre etterskuddspliktige
skattytere ble lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for
2015. Medregnet den anslåtte virkningen av konjunkturutviklingen
og tilfeldige svingninger, er anslaget for strukturelle skatte-
og avgiftsinntekter i 2014 satt ned med 3 mrd. kroner sammenliknet
med anslaget i nasjonalbudsjettet for 2015. I anslagene er det også
tatt hensyn til informasjon om den faktiske skatte- og avgiftsinngangen
til og med oktober 2014.
Likningen og skatteoppgjøret for inntektsåret 2013,
som ble lagt fram i oktober, viser at utliknede skatter fra foretak
og andre etterskuddspliktige skattytere utenom petroleumsvirksomhet,
ble redusert med over 4 pst. fra 2012 til 2013. Bokførte foretaksskatter
i 2014 blir dermed om lag 9 mrd. kroner lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet
for 2015. Målt som andel av BNP for Fastlands-Norge utgjorde etterskuddsskattene
3 pst. i 2013 mot 3,3 pst. i 2012. Skatter fra foretak og andre
etterskuddspliktige skattytere svinger mye, og langt mer enn både
personskatter og BNP Fastlands-Norge. Anslagene må derfor ses på
som særlig usikre og vil ofte kunne endres betydelig når likningen foreligger.
Fra statsregnskapet foreligger det også tall
for innbetalt merverdiavgift (moms) og særavgifter til og med oktober.
Veksten i momsinntektene og særavgiftene har vært litt svakere enn
lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 2015, det gjelder blant
annet engangsavgiften for motorkjøretøyer. Ser vi utviklingen hittil
i år under ett, har inntektene fra engangsavgiften for motorkjøretøyer
blitt redusert med over 9 pst. sammenliknet med samme periode i
fjor. Inntektene fra engangsavgiften for motorkjøretøyer anslås til
18,7 mrd. kroner i 2014, ned fra 21,2 mrd. kroner i saldert budsjett.
Salget av nye biler har holdt seg oppe, men kjøperne velger i større
grad enn tidligere biler med lav avgift, som elbiler og andre biler
med lave utslipp av CO2.
I forhold til saldert budsjett for 2014 er anslaget for
statens samlede skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien
nedjustert med 23,6 mrd. kroner til 869,4 mrd. kroner. Om lag 2/3
av nedjusteringen kan ifølge Finansdepartementets vurdering føres
tilbake til konjunktursituasjonen og andre forbigående forhold.
Anslaget for strukturelle skatter er satt ned med knapt 8 mrd. kroner.
Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt
og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås til 524,7 mrd.
kroner i 2014, som er 12,4 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn
i saldert budsjett. Inntektene fra merverdiavgift anslås til 244
mrd. kroner i 2014, som er en nedjustering med knapt 7 mrd. kroner
i forhold til anslaget i saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter
og toll anslås til 100,8 mrd. kroner i 2014, som er 4,2 mrd. kroner
lavere enn i saldert budsjett.
En betydelig del av nedsettelsen av skatte-
og avgiftsanslagene ble innarbeidet og omtalt i revidert nasjonalbudsjett
for 2014 og nasjonalbudsjettet for 2015. Den største enkeltposten
var reduserte inntekter fra merverdiavgiften, men også inntektene
fra skatt på inntekt, bilavgifter og andre særavgifter ble nedjustert.
Nedjusteringene må ses i sammenheng med noe svakere vekst i norsk
økonomi, herunder litt lavere anslått lønnsvekst.
Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt)
fra petroleumsvirksomheten i 2014 anslås til 170,2 mrd. kroner.
Anslaget er med det 9,5 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert
budsjett. Nedjusteringen må bl.a. ses i sammenheng med at samlet
petroleumsproduksjon hittil i år har vært lavere enn lagt til grunn
i saldert budsjett.
Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås
å utgjøre 6,2 mrd. kroner i 2014, dvs. 0,6 mrd. kroner lavere enn
anslått i saldert budsjett. Nedjusteringene skyldes at anslagene
for arealavgift og CO2-avgift er redusert
med hhv. 0,2 og 0,4 mrd. kroner.
Anslagene for betalte skatter og avgifter er
bl.a. basert på innbetalingene så langt i år og pris- og produksjonsutviklingen
hittil i år.
Forslag om endringer av
inntekter fra skatter og avgifter (mill. kroner)
Kap. | Post | | Endringer før nysaldert
budsjett | Endringer i
nysalderingen | Sum
endringer |
| | | | | |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | | |
| 72 | Fellesskatt | – | -9 441 | -9 441 |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | – | -2 900 | -2 900 |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | -30 | -6 570 | -6 600 |
| 74 | Arealavgift mv. | – | -200 | -200 |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på
kontinentalsokkelen | – | -400 | -400 |
5509 | | Avgift på utslipp av NOx i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | Avgift | – | -10 | -10 |
5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | – | 50 | 50 |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | – | 30 | 30 |
5521 | | Merverdiavgift | | | |
| 70 | Merverdiavgift | 8 | -6 961 | -6 953 |
5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | -100 | 260 | 160 |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 40 | 110 | 150 |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | |
| 71 | Engangsavgift | – | -2 460 | -2 460 |
| 72 | Årsavgift | – | -110 | -110 |
| 73 | Vektårsavgift | – | -7 | -7 |
| 75 | Omregistreringsavgift | – | 75 | 75 |
5537 | | Avgifter på båter mv. | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | -90 | -6 | -96 |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | – | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | – | -100 | -100 |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | | -630 | -630 |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 4 | -249 | -245 |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | – | -150 | -150 |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | – | -29 | -29 |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift | – | -275 | -275 |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | – | -7 | -7 |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) | – | -48 | -48 |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | – | -40 | -40 |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av
mineraler etter mineralloven | – | -6 | -6 |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. | – | 70 | 70 |
5556 | | Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | |
| 70 | Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | – | -95 | -95 |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | – | 8 | 8 |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | – | 70 | 70 |
| 71 | Miljøavgift på kartong | – | -12 | -12 |
| 72 | Miljøavgift på plast | – | 5 | 5 |
| 73 | Miljøavgift på metall | – | -50 | -50 |
| 74 | Miljøavgift på glass | – | -4 | -4 |
5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Dokumentavgift | – | -435 | -435 |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | |
| 71 | Årsavgift – stiftelser1 | – | 1 | 1 |
5577 | | Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet | | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket2 | – | 13 | 13 |
5578 | | Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond | 3 | – | 3 |
| 72 | Fiskeravgifter | -3 | – | -3 |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | – | -20 | -20 |
5582 | | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern3 | 2 | 3 | 6 |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | – | -19 | -19 |
5584 | | Andre avgifter | | | |
| 70 | Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter | – | 0 | 0 |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | – | -1 700 | -1 700 |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 88 | -1 388 | -1 300 |
Sum | | | -78 | -33 627 | -33 704 |
Herav skatter og avgifter fra Fastlands-Norge | -48 | -23 547 | -23 594 |
1 Jf. Prop. 31 S (2014–2015) Endringer
i statsbudsjettet 2014 under Kulturdepartementet.
2 Jf. Prop. 32 S (2014–2015) Endringar
i statsbudsjettet 2014 under Samferdselsdepartementet.
3 Jf. Prop. 33 S (2014–2015) Endringar
i statsbudsjettet 2014 under Olje- og energidepartementet.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Bevilgningen på posten gjelder utgifter til regjeringens
medlemmer, statssekretærer, politiske rådgivere samt enkelte andre
utgifter knyttet til den politiske ledelse i departementene.
Stortinget vedtok 19. juni 2014 en regulering
av godtgjørelsene for stortingsrepresentanter og regjeringens medlemmer
som tilsvarer en lønnsvekst på om lag 3,3 pst. med virkning fra
1. mai 2014. I tilknytning til Stortingets vedtak har Statsministerens
kontor besluttet å regulere godtgjørelsene for statssekretærer og
politiske rådgivere tilsvarende. Reguleringen av lønnen for statssekretærer
og politiske rådgivere medfører en utgiftsøkning på 1,77 mill. kroner
i 2014 og en helårsvirkning på 3 mill. kroner i 2015.
Ved behandlingen av Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2014 ble bevilgningen
på posten økt med 2,6 mill. kroner til etablering av sikkerhetstiltak
for enkelte av regjeringens medlemmer. Tiltakene er basert på politifaglige vurderinger
og er nødvendige for å ivareta sikkerheten for regjeringens medlemmer.
Utgiftene til sikkerhetstiltakene (engangsutgifter) blir 1 mill.
kroner høyere enn opprinnelig anslått.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap.
21 post 1 med 2,77 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringsadvokaten fører sivile rettssaker
på vegne av staten og vurderer rettslige spørsmål for alle departementer.
Bevilgningen på kap. 24 Regjeringsadvokaten, post 21 Spesielle driftsutgifter
gjelder prosessutgifter og utgifter ved leie av eksterne advokater.
Regjeringsadvokatens saksmengde er generelt økende,
og antall rettssaker har i 2014 økt med om lag 20 pst. sammenliknet
med 2012 og 2013. For saker på utlendingsområdet er økningen per 3.
kvartal 2014 på 55 pst. sammenliknet med samme periode i 2013. Som
en konsekvens av dette har også prosessutgiftene økt. På grunnlag av
den økende saksmengden og fordi det er behov for rask behandling
av rettssaker på utlendingsområdet foreslås det å øke bevilgningen under
kap. 24 post 21 med 2,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Stortingets presidentskap besluttet 16. oktober 2014
at det skal fremmes forslag om å øke bevilgningen på kap. 41 Stortinget,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Økningen gjelder
framskynding av betalingsplanen for rehabilitering av Prinsens gate
26 (19 mill. kroner) samt noen mindre endringer i startfasen av prosjektet
(4,5 mill. kroner). Endringene er innenfor kostnadsrammen for rehabiliteringsprosjektet
på 1,14 mrd. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
under kap. 41 post 45 med 23,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1600 post
1 med 3,5 mill. kroner som følge av større driftsutgifter enn forutsatt.
Bevilgningen under post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres tilsvarende,
jf. forslag under post 21.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen under kap. 1600 post 21 Spesielle driftsutgifter
foreslås redusert med 3,5 mill. kroner som følge av lavere utgifter
enn forutsatt, jf. post 1 Driftsutgifter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten dekker Skatteetatens driftsutgifter,
herunder utgifter for bruk av elektronisk ID (eID) på høyt sikkerhetsnivå
utstedt av private leverandører. Utbetalingene skjer over kap. 540
Direktoratet for forvaltning og IKT, post 22 Betaling av elektronisk
ID og digital post til private leverandører. Det blir foretatt avregninger
av transaksjonsvolumet for den enkelte virksomhet. Skatteetaten
vil bli belastet med flere transaksjoner enn forutsatt. For 2014 vil
det bli overført 72 000 kroner fra Skatteetaten.
Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under
kap. 1618 post 1 reduseres med 72 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder utgifter til
innkreving av skatter og avgifter. Bevilgningen dekker også idømte
saksomkostninger. En stor andel av utgiftene gjelder de kommunale
skatteoppkrevernes aktivitet. Bevilgningsbehovet varierer blant
annet med omfanget av mislighold, og Skatteetaten kan således i
begrenset grad styre utgiftene på posten. Merutgiftene på posten
i 2014 gjelder saksomkostninger i en omfattende skattesak hvor staten
ble pålagt å dekke motpartens saksomkostninger. Det er behov for å
øke bevilgningen på posten med 21 mill. kroner for å dekke disse
utgiftene.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 1618 post 21
økes med 21 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Kommuner og fylkeskommuner kompenseres for merverdiavgift
på anskaffelser av varer og tjenester. Hensikten er at merverdiavgiften
i minst mulig grad skal påvirke kommunenes beslutninger om enten
å produsere avgiftspliktige tjenester med egne ansatte eller kjøpe
dem fra private.
Basert på regnskapstall vil utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon
i 2014 bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Dette skyldes
i stor grad at virkningen av en regelverksendring fra 2013 (fjerning
av fritak for merverdiavgift for staten og for kommuner og fylkeskommuner
ved bygging og drift av kommunale veier og fylkesveier) er blitt
mindre enn tidligere anslått.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 1632 Kompensasjon
for merverdiavgift, post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,
reduseres med 800 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For ikke å skape konkurransevridninger mellom kommunal
og privat produksjon av velferdstjenester er private og ideelle
organisasjoner omfattet av kompensasjonsordningen for merverdiavgift.
Regnskapstall viser at utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon
vil bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 1632 post 72
Tilskudd til private og ideelle virksomheter, økes med 60 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved kongelig resolusjon av 14. februar 2014
ble det bestemt å avvikle Statens finansfond. Etter avvikling av
fondet framgår det at driftsutgiftene blir 1,7 mill. kroner lavere
enn forutsatt i saldert budsjett.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 1645 post
70 reduseres med 1,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder renteutgifter
på statslån med ulike rentebetingelser, samt statlige fond og ordinære
kontolån som er plassert som innskudd i statskassen. Som følge av
lavere rentenivå enn forutsatt vil renteutgiftene bli lavere enn
tidligere anslått. Bevilgningen under kap. 1650 post 89 foreslås
redusert med 286,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter avdrag på langsiktige statsobligasjonslån.
Det er ingen bevilgning på posten i saldert budsjett for 2014 da
ingen av lånene har forfall i 2014. Det er heller ikke hensiktsmessig å
angi overslag over omfang av eventuelle tilbakekjøp og førtidige
innfrielser da dette kan innsnevre handlefriheten i markedet.
Hittil i år er det gjort fire tilbakekjøp av
statsobligasjoner, som til sammen har medført utgifter på 17 206
mill. kroner. Disse tilbakekjøpene er det delvis tatt hensyn til
i forslaget til statsbudsjett 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015) for
Finansdepartementet.
Det foreslås at utgiftene bevilges over kap.
1651 post 98 (Ny) med 17 206 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til
blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret
for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstoppgjøret
for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer og
regulering av godtgjørelsen til vernepliktige, og til uforutsette utgifter.
Bevilgningen på posten settes ned i forbindelse med nysalderingen
på høsten, og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året.
I saldert budsjett 2014 var bevilgningen på kap. 2309 post 1 på
10 800 mill. kroner. Bevilgningen ble redusert med 323,8 mill. kroner
ved Stortingets behandling av Prop. 93 S (2013–2014), jf. Innst.
260 S (2013–2014).
Ved behandlingen av Prop. 116 S (2013–2014) vedtok
Stortinget en bevilgning under kap. 2315 post 1 på 1 616,0 mill.
kroner til merutgifter etter lønnsoppgjøret i staten. Finansdepartementet fikk
fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med
lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene for statsbudsjettet
for 2014 av lønnsoppgjøret i 2014 er 2,3 mill. kroner lavere enn
tidligere anslått, jf. vedlegg 4. I Prop. 111 S (2013–2014) ble
det foreslått utgiftsøkninger på i alt 6,5 mrd. kroner som følge
av regulering av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden mv., mens
det i Prop. 117 S (2013–2014) ble foreslått økte utgifter på 10,7 mill.
kroner som følge av regulering av godtgjørelsen til vernepliktige.
Ved behandlingen av Prop. 114 S (2013–2014) fikk regjeringen fullmakt
til å endre bevilgningene til trygderefusjonene for legehjelp, psykologhjelp
og fysioterapi fra 1. juli 2014 i tråd med eventuelle avtaler med
Den norske legeforening, Norsk Psykologforening, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk
Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters
Forbund fra samme dato. Det er kommet til enighet mellom staten
og organisasjonene som innebærer økte utgifter i 2014 med 228,4
mill. kroner. Merutgiftene til inntekts- og trygdeoppgjør mv. utgjør
samlet sett 8 347,9 mill. kroner i 2014.
Bevilgningen dekker også enkelte mindre, uforutsette
utgifter som regnskapsføres på kapitlet, samt merutgifter det er
gitt tilsagn om gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved
kongelig resolusjon. Posteringene kommer fram ved framleggelsen
av statsregnskapet.
Det legges opp til at det skal stå igjen 50
mill. kroner på posten etter nysalderingen, som skal dekke de mindre,
utforutsette utgiftene. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn
redusert med 10 426,2 mill. kroner i nysalderingen, hvorav inntekts-
og trygdeoppgjør mv. utgjør 8 347,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med Stortingets behandling av Prop.
116 S (2013–2014), jf. Innst. 296 S (2013–2014), ble det bevilget
1 616 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen
for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet
fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster
med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene
for statsbudsjettet for 2014 av lønnsoppgjøret i 2014 er 2,3 mill.
kroner lavere enn tidligere anslått, jf. vedlegg 4. Det foreslås derfor
at bevilgningen på kap. 2315 post 1 reduseres med 2,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2014 ble det på kap. 2800
post 50 bevilget 314 129 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen
er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.
Bevilgningen foreslås redusert med 5 185 mill. kroner i denne proposisjonen,
slik at samlet bevilgning på kap. 2800 post 50 blir 308 944 mill.
kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli
fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for
2014, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Stortingets presidentskap har besluttet at det
skal foreslås å øke inntektsbevilgingen på kap. 3041 Stortinget,
post 40 Salg av leiligheter, med 13 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder blant annet inntekter
fra vinningsavståelse ved brudd på verdipapirloven, og gebyrer som
ilegges ved for sent innlevert regnskap eller brudd på forskriftene
om melde- og flaggingsplikt. Posten var ny i 2012, og inntektene
er lite forutsigbare. I saldert budsjett 2014 er det lagt til grunn
inntekter på 0,5 mill. kroner. Basert på regnskapstall anslås nå inntektene
å bli 7 mill. kroner i 2014. Økningen skyldes bl.a. innbetalinger
fra to store enkeltsaker i september.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 4602 post 86
økes med 6,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten omfatter inntekter fra
refusjon av utleggs- og tinglysingsgebyr som Skatteetaten eller
skatteoppkreverne har betalt til den alminnelige namsmannen, og
som dekkes av skattyter eller den avgiftspliktige når innfordringen
fører fram.
På grunnlag av regnskap og forventede innbetalinger
foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 4618 post 1 med
1,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten omfatter gebyrinntekter fra
utleggsforretninger som skattekontorene selv utfører.
På grunnlag av regnskap og forventede innbetalinger
foreslås bevilgningen under kap. 4618 post 5 økt med 2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
2014 er første året Skatteetaten ilegger gebyrer til
arbeidsgivere som ikke kan legge fram en oppdatert personalliste.
Som opplyst i Prop. 1 S (2013–2014) for Finansdepartementet var inntektsanslaget
svært usikkert. Basert på inntektene så langt i 2014, anslås inntektene
å bli om lag 10 mill. kroner. Bevilgningen på posten i saldert budsjett
er 0,1 mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 4618 post 85
økes med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statistisk sentralbyrå har med hjemmel i statistikkloven
anledning til å ilegge tvangsmulkt. Inntektene varierer noe med
hvilke statistikkoppgaver som innhentes år om annet. På grunnlag av
regnskap foreslås det å øke bevilgningen under kap. 4620 post 85
med 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder innkreving av misligholdte
lån i Statens lånekasse for utdanning. På bakgrunn av regnskap anslås
inntektene under post 85 å øke med 50 mill. kroner. Årsaken til
økningen er både flere krav og at det er åpnet for å motregne skatt
til gode i innkrevingen.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 4634 post 85
økes med 50 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder inntekter fra bøter
(forenklede forelegg, vanlige forelegg og bøter som blir ilagt ved
dom) samt inndragninger og saksomkostninger. I første halvår 2014
ble det ilagt et stort antall krav med høye beløp, rettet mot foretak,
og flere av disse kravene er dekket. Dette medfører at anslaget
for samlede inntekter på posten økes med 350 mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 4634 post 86
økes med 350 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra trafikkgebyr,
parkeringsgebyr og overlastgebyr, utferdiget av politiet og Statens
vegvesen. På grunnlag av regnskap og forventede inntekter foreslås
bevilgningen under kap. 4634 post 87 redusert med 2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder innbetalinger
av forsinkelsesgebyr som er ilagt av Regnskapsregisteret. På bakgrunn
av regnskap og forventede innbetalinger foreslås bevilgningen på
posten økt med 50 mill. kroner.
Komiteens slutter
seg til regjeringens forslag.
Ved kongelig resolusjon av 14. februar 2014
ble det vedtatt å avvikle Statens finansfond ved utløpet av første
kvartal 2014. Fondets kapital tilbakeføres nå til statskassen. Avviklingen
av fondet skjer på samme måte som ved avviklingen av Statens obligasjonsfond,
jf. Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet for 2014.
Det foreslås at 50 000 mill. kroner bevilges
på kap. 4645 (Nytt) Statens finansfond, post 95 (Ny) Fondskapital.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På dette kapitlet inntektsføres uforutsette
inntekter det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert
budsjett 2014 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29
Ymse bevilget 50 mill. kroner. Bevilgningen ble økt med 100 mill.
kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2014.
Blant annet i lys av regnskapsførte inntekter
på posten per 30. september 2014, anslås inntektene nå til 350 mill.
kroner i 2014. Bevilgningen på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post
29 foreslås derfor økt med 200 mill. kroner, til 350 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På denne posten inntektsføres summen av avskrivninger
på statens kapital som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift
(kap. 2445–2490). På bakgrunn av endringer på disse underpostene
foreslås bevilgningen på kap. 5491 post 30 økt med 232,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På grunnlag av utliknede tilsynsavgifter for
2013 vil innbetalte tilsynsavgifter til Finanstilsynet i 2014 bli
om lag 309,8 mill. kroner. Dette er 20 mill. kroner lavere enn lagt
til grunn i saldert budsjett 2014.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 5580 post 70
reduseres med 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På denne posten føres inn- og utbetalinger av
utgåtte avgifter. Det er ikke budsjettert netto innbetalinger på
denne posten i saldert budsjett. På grunnlag av regnskap foreslås
det å bevilge 200 000 kroner under kap. 5584 post 70 (Ny).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På denne posten inntektsføres summen av renter av
statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forretningsdrift
(kap. 2445–2490). På bakgrunn av endringer på disse underpostene foreslås
bevilgningen på kap. 5603 post 80 redusert med 3,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Innestående på statskassens foliokonto forrentes på
bakgrunn av renten Norges Bank får på sine utenlandske fordringer.
På grunn av lavere rentenivå enn tidligere forutsatt vil det i 2014 ikke
bli inntektsført renter på kap. 5605 post 80.
Det forslås at bevilgningen på posten reduseres med
233,2 mill. kroner til null.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter blant annet renter av statens bankinnskudd
til bruk ved utenriksstasjonene. På grunnlag av regnskap foreslås
bevilgningen under kap. 5605 post 81 redusert med 150 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på kap. 5605 post 82 gjelder renteinntekter
som staten får på egenbeholdning av statspapirer for markedspleieformål.
På grunnlag av lavere renter enn tidligere lagt til grunn forventes
inntektene å bli 34 mill. kroner lavere enn gjeldende bevilgning
på posten.
Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med
34 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
De regionale helseforetakene kan ta opp lån
i statskassen til investeringsformål. Rentene kapitaliseres og tillegges
lånene gjennom en egen låneordning for opptrekksrenter under Helse-
og omsorgsdepartementets kap. 732 post 83 og post 91. Kap. 5605
post 84 er den motsvarende inntektsposten. Videre inntektsføres
renter av de regionale helseforetakenes trekk på driftskredittrammen
på denne posten. På bakgrunn av lavere renteinntekter enn tidligere
forutsatt foreslås bevilgningen på posten redusert med 99,6 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statens finansfond ble avviklet første halvår 2014.
På grunnlag av regnskap foreslås bevilgningen under kap. 5605 post
87 redusert med 400 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder garantiprovisjon på
utestående lån til Island gjennom IMFs stabiliseringsprogram. Den
norske delen av det samlede nordiske lånetilsagnet var på 480 mill.
euro, og staten mottok 2,5 pst. garantiprovisjon per år på utestående
lånebeløp. Løpetiden på lånet var 12 år, med fem års avdragsfrihet.
I juli 2014 innfridde Island resterende del
av dette lånet. Det er per oktober 2014 regnskapsført 23,5 mill.
kroner i garantiprovisjon for 2014.
Det foreslås derfor å redusere bevilgningen
under kap. 5605 post 89 med 16,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På kap. 5800 post 50 ble det i saldert budsjett 2014
bevilget 137 502,3 mill. kroner som overføring fra Statens pensjonsfond
utland for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet.
Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 156 027,5 mill. kroner.
Det foreslås at det tilbakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte
underskuddet i nysaldert budsjett 2014. Overføringen fra Statens
pensjonsfond utland foreslås derfor økt med 18 525,2 mill. kroner
i denne proposisjonen, til 156 027,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket 2015 mellom de fire samarbeidspartiene inkluderer
forslag om tilleggsbevilgning i nysalderingen for 2014 på 137 mill.
kroner. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | | Kroner |
5800 | | Statens pensjonsfond utland: | |
| 50 | Overføring fra fondet, forhøyes med | 18 662 182 000 |
| | fra kr 137 502 298 000 til kr 156 164 480 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til eget forslag om å kompensere
kommunene for skattesvikten i 2014 under kap. 571 post 68. Dette motsvares
av økt overføring fra kap. 5800 post 50.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | | Kroner |
5800 | | Statens pensjonsfond utland: | |
| 50 | Overføring fra fondet, forhøyes med | 20 662 182 000 |
| | fra kr 137 502 298 000 til kr 158 164 480 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til eget forslag om å kompensere kommunene for skattesvikten i 2014
under kap. 571 post 68, og forslaget om å ta imot 123 flyktninger.
Dette motsvares av økt overføring fra kap. 5800 post 50.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | | Kroner |
5800 | | Statens pensjonsfond utland: | |
| 50 | Overføring fra fondet, forhøyes med | 20 689 082 000 |
| | fra kr 137 502 298 000 til kr 158 191 380 000» | |
Bevilgningen knyttet til statslånemidler er
en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert
lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets
brutto finansieringsbehov.
I Prop. 36 S (2014–2015) ble det foreslått bevilget
‑22 269,5 mill. kroner på kap. 5999 post 90. Forslaget i Prop. 40
S (2014–2015) om å øke bevilgningen på kap. 950 post 95 med 5,0
mrd. kroner øker statsbudsjettets brutto finansieringsbehov med
samme beløp. På denne bakgrunn foreslås det bevilget ‑17 269,5 mill.
kroner på kap. 5999 post 90 i 2014, mot tidligere foreslått -22 269,5
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statsregnskapet viser at det per 30. september 2014
er regnskapsført inntekter på 1 103,1 mrd. kroner, tilsvarende 67
pst. av bevilgningene.
Det er per 30. september 2014 regnskapsført
utgifter på 1 115,6 mrd. kroner. Det utgjør 69 pst. av bevilgningene.
Regnskapet per 30. september 2014 viser et samlet
finansieringsbehov på 12,5 mrd. kroner. Netto finanstransaksjoner
knyttet til petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland,
og påvirker ikke statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Det
har ikke vært finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten
i 2014.
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Helse- og omsorgsdepartementet fremmet 21. november
2014 Prop. 23 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2014 under
Helse- og omsorgsdepartementet. I forslagene til bevilgningsvedtak
i Prop. 23 S (2014–2015) ble det lagt inn feilaktige endringer i
stikkord på følgende poster:
På kap. 732 Regionale
helseforetak, post 76 Innsatsstyrt finansiering ble stikkordet «overslagsbevilgning»
utelatt.
På kap. 732 Regionale helseforetak, post
77 Poliklinisk virksomhet mv. ble stikkordet «overslagsbevilgning»
utelatt.
For å korrigere ovennevnte feil fremmes det forslag
(jf. forslag til romertallsvedtak) om at:
Kap. 732 Regionale
helseforetak, post 76 Innsatsstyrt finansiering fortsatt skal ha
stikkordet «overslagsbevilgning».
Kap. 732 Regionale helseforetak, post 77
Poliklinisk virksomhet mv. fortsatt skal ha stikkordet «overslagsbevilgning».
Det vises videre til romertallsforslag i Prop.
23 S (2014–2015) om tilføyelse av stikkordet «kan overføres» i kap.
762 Primærhelsetjenester, post 21 Spesielle driftsutgifter. Forslaget
om tilføyelse av stikkord er også omtalt under kap. 762 Primærhelsetjenester,
post 21 Spesielle driftsutgifter i proposisjonen. Ved en feil ble stikkordet
ikke påført kap. 762 Primærhelsetjenester, post 21 Spesielle driftsutgifter
i bevilgningsvedtakene i tråd med forslaget til romertallsvedtak
og postomtalen. Det presiseres at forslaget til romertallsvedtak
i Prop. 23 S (2014–2015) er riktig og at Stortinget bes ta stilling
til forslag om tilføyelse av stikkord «kan overføres» på kap. 762
Primærhelsetjenester post 21 Spesielle driftsutgifter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak III under
kapittel 8 Komiteens tilråding.
Samferdselsdepartementet fremmet 21. november
2014 Prop. 32 S (2014–2015) Endringar i statsbudsjettet 2014 under
Samferdselsdepartementet. I forslagene til bevilgningsvedtak i Prop. 32
S (2014–2015) ble stikkordet «kan nyttes under post 23» feilaktig
utelatt på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringer i linjen,
kan overføres. For å korrigere feilen fremmes det forslag (jf. forslag
til romertallsvedtak) om at kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringer i
linjen, kan overføres fortsatt skal ha stikkordet «kan nyttes under
post 23».
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak IV under
kapittel 8 Komiteens tilråding.
Forsvarsdepartementet fremmet 21. november 2014
Prop. 22 S (2014–2015) Endringar i statsbudsjettet 2014 under Forsvarsdepartementet.
I forslagene til bevilgningsvedtak i Prop. 22 S (2014–2015) ble
det lagt inn feilaktige stikkord på følgende poster:
På kap. 1710 Forsvarsbygg
og nybygg og nyanlegg, post 1 Driftsutgifter ble stikkordet «kan overføres»
utelatt.
På kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres, ble stikkordet «kan nyttes under kap. 1761 post 45» utelatt.
På kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg, post 1 Driftsinntekter ble stikkordet «kan
nyttes under kap. 1760 post 45» lagt til.
På kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg, post 45 Store nyanskaffelser ble stikkordet
«kan overføres» lagt til.
For å korrigere ovennevnte feil fremmes det forslag
(jf. forslag til romertallsvedtak) om at:
Kap. 1710 Forsvarsbygg
og nybygg og nyanlegg, post 1 Driftsutgifter fortsatt skal ha stikkordet
«kan overføres».
Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og nyanlegg, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres, fortsatt skal ha stikkordet «kan nyttes under kap.
1761 post 45».
Kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og nyanlegg, post 1 Driftsinntekter tilføyes ikke stikkordet
«kan nyttes under kap. 1760 post 45».
Kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og nyanlegg, post 45 Store nyanskaffelser tilføyes ikke stikkordet
«kan overføres».
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak V og
VI under kapittel 8 Komiteens tilråding.
Under Stortingets behandling av Innst. 75 S (2014–2015)
ble det benyttet feil kapittelbenevnelse på kap. 3595. Korrekt benevnelse
er «Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk
infrastruktur».
Komiteen viser til
forslag til romertallsvedtak VII under kapittel 8 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
inkluderer forslag om 48 mill. kroner til merverdiavgiftskompensasjon
ved bygging av idrettsanlegg.
Flertallet viser til at dette
ble fulgt opp i Prop. 31 S (2014–2015) om endringer i statsbudsjettet for
2014 under Kulturdepartementet, der det ble foreslått å øke bevilgningen
med 48,9 mill. kroner. Flertallet viser til familie-
og kulturkomiteens behandling av saken i Innst. 87 S (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
65 pst. av landets ordførere og rådmenn mener deres kommune får dårligere
økonomisk handlingsrom i 2015 sammenlignet med i år. En vesentlig
årsak til dette er forventet svikt i skatteinntektene for kommunesektoren.
For 2014 anslo regjeringen i sitt budsjettframlegg, basert på informasjon
fram til høsten 2014, at svikten vil bli på minst 2,1 mrd. kroner.
Senere og mer oppdaterte tall fra KS viser at skattesvikten blir
på minst 2,8 mrd. kroner. Kommunene har store utfordringer med å
løse sine oppgaver innenfor fastlagte rammer. Det går ut over grunnleggende
velferdstjenester som skole og eldreomsorg.
Disse medlemmer mener situasjonen
for kommunene ligger an til å bli såpass alvorlig i 2015, med bakgrunn
i betydelig skattesvikt i 2014 og et svakt vedtatt kommunebudsjett
for 2015, at det vil være riktig å kompensere kommunene for skattesvikten. Disse
medlemmer vil samtidig vise til sine alternative budsjetter
for 2015, hvor kommuneøkonomien foreslås styrket i betydelig større
grad enn Stortingets vedtak.
Disse medlemmer viser til at
nye anslag viser at kommunene ligger an til å få lavere utgifter
på grunn av demografiutviklingen. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å kompensere kommunene for skattesvikten i 2014.
Dersom forslaget blir vedtatt, vil dette medføre økt bevilgningsbehov
under kap. 5800 post 50 med 2 mrd. kroner. Disse medlemmer viser
imidlertid til felles rød-grønt forslag til statsbudsjett for 2014,
som la opp til en oljepengebruk som lå 3,9 mrd. kroner under vedtatt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommuner: | |
| 68 | Skattekompensasjon, kan overføres,
bevilges med | 2 000 000 000 |
| | fra kr 0 til kr 2 000 000 000» | |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket for 2015 mellom de fire samarbeidspartiene
inkluderer forslag om 167 mill. kroner til Copernicus i ny saldering
av statsbudsjettet for 2014.
Flertallet viser til at av dette
vil 137 mill. kroner bli utbetalt til EU i 2014, og at de resterende 30
mill. kronene er nasjonale følgemidler som skal utbetales i 2015.
Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2015. Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
922 | | Romvirksomhet: | |
| 73 | EUs romprogrammer, forhøyes med | 137 000 000 |
| | fra kr 297 200 000 til kr 434 200 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknadene fra Sosialistisk Venstreparti i avsnitt 1.2 og Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 167 mill.
kroner til Copernicus gjennom den normale budsjettprosessen. Dette medlem registrerer
at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke
har evnet å prioritere Copernicus i statsbudsjettet for 2015, og
at de omgår dette med å fremme forslag i nysalderinga. En slik fremgangsmåte
skaper usikkerhet rundt videre engasjement i dette programmet. Dette
medlem mener det er et åpent spørsmål om deltakelse i Copernicus
blir gjenstand for stadige omkamper mellom regjeringen og Stortinget
i årene som kommer. For norsk romfart og tilknyttet industri er
dette uheldig.
Dette medlem viser til at forslaget
i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om bevilgning
til Copernicus i statsbudsjettet for 2015 har blitt nedstemt. Flertallet
går nå inn for å finansiere dette gjennom nysalderinga i statsbudsjettet
for 2014. Dette medlem støtter ikke framgangsmåten
det her legges opp til. Når regjeringspartiene likevel legger opp
til denne spesielle fremgangsmåten, ser ikke dette medlem annen
mulighet enn å støtte forslaget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til innledende merknader under kapittel 1.2 om de 123 kvoteflyktningene FNs
høykommissær for flyktninger (UNHCR) anmodet Norge om å ta imot
og som ble avvist pga. antatt manglende kapasitet i kommunene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | | Utlendingsdirektoratet: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 1 000 000 |
| | fra kr 843 351 000 til kr 844 351 000 | |
| 73 | Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak,
forhøyes med | 900 000 |
| | fra kr 6 977 000 til kr 7 877 000 | |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, forhøyes
med | 700 000 |
| | fra kr 16 887 000 til kr 17 587 000 | |
440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 200 000 |
| | fra kr 13 197 557 000 til kr 13 197 757 000: | |
3490 | | Utlendingsdirektoratet: | |
| 3 | Reiseutgifter til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter,
forhøyes med | 700 000 |
| | fra kr 19 288 000 til kr 19 988 000 | |
| 6 | Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente
utgifter,
forhøyes med | 900 000 |
| | fra kr 6 977 000 til kr 7 877 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til innledende merknader under kap. 1.2 om de 123 kvoteflyktningene
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anmodet Norge om å ta imot
og som ble avvist pga. antatt manglende kapasitet i kommunene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
820 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 1 000 000 |
| | fra kr 198 739 000 til kr 199 739 000 | |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere: | |
| 60 | Integreringstilskudd, forhøyes med | 20 400 000 |
| | fra kr 5 745 935 000 til kr 5 766 335 000 | |
| 61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige
flyktninger,
forhøyes med | 100 000 |
| | fra kr 398 477 000 til kr 398 577 000 | |
822 | | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere: | |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for
voksne
innvandrere, forhøyes med | 1 600 000 |
| | fra kr 1 581 379 000 til kr 1 582 979 000 | |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet: | |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet
til enslige,
mindreårige asylsøkere og flyktninger, forhøyes med | 1 000 000 |
| | fra kr 797 377 000 til kr 798 377 000 | |
3821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere: | |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente
utgifter,
forhøyes med | 11 200 000 |
| | fra kr 137 925 000 til kr 149 125 000 | |
| 2 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige
flyktninger,
ODA-godkjente utgifter, forhøyes med | 200 000 |
| | fra kr 37 957 000 til kr 38 157 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til innledende merknader under kapittel 1.2 om de 123 kvoteflyktningene FNs
høykommissær for flyktninger (UNHCR) anmodet Norge om å ta imot
og som ble avvist pga. antatt manglende kapasitet i kommunene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp
(ODA): | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, forhøyes med | 13 000 000 |
| | fra kr 1 756 589 000 til kr 1 769 589 000» | |
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | | Kroner |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd til kommuner: | |
| 68 | Skattekompensasjon, kan overføres,
bevilges med | 2 000 000 000 |
| | fra kr 0 til kr 2 000 000 000 | |
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 2
I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | | Kroner |
5800 | | Statens pensjonsfond utland: | |
| 50 | Overføring fra fondet, forhøyes med | 20 662 182 000 |
| | fra kr 137 502 298 000 til kr 158 164 480 000 | |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | | Kroner |
| | | |
5800 | | Statens pensjonsfond utland: | |
| 50 | Overføring fra fondet, forhøyes med | 20 689 082 000 |
| | fra kr 137 502 298 000 til kr 158 191 380 000 | |
490 | | Utlendingsdirektoratet: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 1 000 000 |
| | fra kr 843 351 000 til kr 844 351 000 | |
| 73 | Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak,
forhøyes med | 900 000 |
| | fra kr 6 977 000 til kr 7 877 000 | |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, forhøyes
med | 700 000 |
| | fra kr 16 887 000 til kr 17 587 000 | |
440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 200 000 |
| | fra kr 13 197 557 000 til kr 13 197 757 000 | |
3490 | | Utlendingsdirektoratet: | |
| 3 | Reiseutgifter til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter,
forhøyes med | 700 000 |
| | fra kr 19 288 000 til kr 19 988 000 | |
| 6 | Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente
utgifter, forhøyes med | 900 000 |
| | fra kr 6 977 000 til kr 7 877 000 | |
820 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 1 000 000 |
| | fra kr 198 739 000 til kr 199 739 000 | |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere: | |
| 60 | Integreringstilskudd, forhøyes med | 20 400 000 |
| | fra kr 5 745 935 000 til kr 5 766 335 000 | |
| 61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige
flyktninger,
forhøyes med | 100 000 |
| | fra kr 398 477 000 til kr 398 577 000 | |
822 | | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere: | |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for
voksne
innvandrere, forhøyes med | 1 600 000 |
| | fra kr 1 581 379 000 til kr 1 582 979 000 | |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet: | |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet
til enslige,
mindreårige asylsøkere og flyktninger, forhøyes med | 1 000 000 |
| | fra kr 797 377 000 til kr 798 377 000 | |
3821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere: | |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente
utgifter, forhøyes med | 11 200 000 |
| | fra kr 137 925 000 til kr 149 125 000 | |
| 2 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige
flyktninger,
ODA-godkjente utgifter, forhøyes med | 200 000 |
| | fra kr 37 957 000 til kr 38 157 000 | |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp
(ODA): | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, forhøyes med | 13 000 000 |
| | fra kr 1 756 589 000 til kr 1 769 589 000 | |
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen sørge for at de 123 kvoteflyktningene
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anmodet Norge om å ta imot og
som ble avvist pga. antatt manglende kapasitet i kommunene, får
komme til Norge i inneværende år.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | | Kroner |
| | | | |
Utgifter |
21 | | Statsrådet: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 2 770 000 |
| | fra kr 158 700 000 til kr 161 470 000 | |
24 | | Regjeringsadvokaten: | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, forhøyes med | 2 900 000 |
| | fra kr 17 500 000 til kr 20 400 000 | |
41 | | Stortinget: | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med | 23 500 000 |
| | fra kr 176 900 000 til kr 200 400 000 | |
922 | | Romvirksomhet: | |
| 73 | EUs romprogrammer, forhøyes med | 137 000 000 |
| | fra kr 297 200 000 til kr 434 200 000 | |
1600 | | Finansdepartementet: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 3 500 000 |
| | fra kr 322 500 000 til kr 326 000 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes
med | 3 500 000 |
| | fra kr 55 150 000 til kr 51 650 000 | |
1618 | | Skatteetaten: | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 72 000 |
| | fra kr 4 694 800 000 til kr 4 694 728 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, forhøyes med | 21 000 000 |
| | fra kr 152 200 000 til kr 173 200 000 | |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift: | |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,
nedsettes med | 800 000 000 |
| | fra kr 19 800 000 000 til kr 19 000 000 000 | |
| 72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning, | |
| | forhøyes med | 60 000 000 |
| | fra kr 1 690 000 000 til kr 1 750 000 000 | |
1645 | | Statens finansfond: | |
| 70 | Tilskudd til drift, nedsettes med | 1 700 000 |
| | fra kr 3 000 000 til kr 1 300 000 | |
1650 | | Statsgjeld, renter mv.: | |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, | |
| | nedsettes med | 286 900 000 |
| | fra kr 10 785 100 000 til kr 10 498 200 000 | |
1651 | | Statsgjeld, avdrag og innløsning: | |
| 98 | (NY) Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,
bevilges med | 17 206 000 000 |
2309 | | Tilfeldige utgifter: | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 10 426 212 000 |
| | fra kr 10 476 212 000 til kr 50 000 000 | |
2315 | | Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet: | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 2 251 000 |
| | fra kr 2 251 000 til kr 0 | |
2800 | | Statens pensjonsfond utland: | |
| 50 | Overføring til fondet, nedsettes med | 5 185 000 000 |
| | fra kr 314 129 000 000 til kr 308 944 000 000 | |
| | | |
Inntekter |
3041 | | Stortinget: | |
| 40 | Salg av leiligheter, forhøyes med | 13 000 000 |
| | fra kr 105 000 000 til kr 118 000 000 | |
4602 | | Finanstilsynet: | |
| 86 | Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr, forhøyes med
| 6 500 000 |
| | fra kr 500 000 til kr 7 000 000 | |
4618 | | Skatteetaten: | |
| 1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr, nedsettes med
| 1 500 000 |
| | fra kr 67 000 000 til kr 65 500 000 | |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger, forhøyes med | 2 000 000 |
| | fra kr 38 000 000 til kr 40 000 000 | |
| 85 | Overtredelsesgebyr, forhøyes med | 10 000 000 |
| | fra kr 100 000 til kr 10 100 000 | |
4620 | | Statistisk sentralbyrå: | |
| 85 | Tvangsmulkt, forhøyes med | 5 000 000 |
| | fra kr 10 000 000 til kr 15 000 000 | |
4634 | | Statens innkrevingssentral: | |
| 85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, forhøyes
med | 50 000 000 |
| | fra kr 240 000 000 til kr 290 000 000 | |
| 86 | Bøter, inndragninger mv., forhøyes med | 350 000 000 |
| | fra kr 1 300 000 000 til kr 1 650 000 000 | |
| 87 | Trafikantsanksjoner, nedsettes med | 2 000 000 |
| | fra kr 70 000 000 til kr 68 000 000 | |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, forhøyes med | 50 000 000 |
| | fra kr 200 000 000 til kr 250 000 000 | |
4645 | | Statens finansfond: | |
| 95 | (NY) Fondskapital, bevilges med | 50 000 000 000 |
5309 | | Tilfeldige inntekter: | |
| 29 | Ymse, forhøyes med | 200 000 000 |
| | fra kr 150 000 000 til kr 350 000 000 | |
5491 | | Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift: | |
| 30 | Avskrivninger, forhøyes med | 232 400 000 |
| | fra kr 862 823 000 til kr 1 095 223 000 | |
5501 | | Skatter på formue og inntekt: | |
| 72 | Fellesskatt, nedsettes med | 9 441 200 000 |
| | fra kr 212 941 200 000 til kr 203 500 000 000 | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum: | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt, nedsettes med | 2 900 000 000 |
| | fra kr 67 800 000 000 til kr 64 900 000 000 | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter, nedsettes med | 6 570 000 000 |
| | fra kr 111 870 000 000 til kr 105 300 000 000 | |
| 74 | Arealavgift mv., nedsettes med | 200 000 000 |
| | fra kr 1 900 000 000 til kr 1 700 000 000 | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen: | |
| 70 | CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen,
nedsettes med | 400 000 000 |
| | fra kr 4 900 000 000 til kr 4 500 000 000 | |
5509 | | Avgift på utslipp av NOX i
petroleumsvirksomheten på
kontinentalsokkelen: | |
| 70 | Avgift, nedsettes med | 10 000 000 |
| | fra kr 10 000 000 til kr 0 | |
5511 | | Tollinntekter: | |
| 70 | Toll, forhøyes med | 50 000 000 |
| | fra kr 2 900 000 000 til kr 2 950 000 000 | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter, forhøyes med | 30 000 000 |
| | fra kr 195 000 000 til kr 225 000 000 | |
5521 | | Merverdiavgift: | |
| 70 | Merverdiavgift, nedsettes med | 6 961 000 000 |
| | fra kr 250 961 000 000 til kr 244 000 000 000 | |
5526 | | Avgift på alkohol: | |
| 70 | Avgift på alkohol, forhøyes med | 260 000 000 |
| | fra kr 12 440 000 000 til kr 12 700 000 000 | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv.: | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv., forhøyes med | 110 000 000 |
| | fra kr 7 040 000 000 til kr 7 150 000 000 | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv.: | |
| 71 | Engangsavgift, nedsettes med | 2 460 000 000 |
| | fra kr 21 160 000 000 til kr 18 700 000 000 | |
| 72 | Årsavgift, nedsettes med | 110 000 000 |
| | fra kr 10 090 000 000 til kr 9 980 000 000 | |
| 73 | Vektårsavgift, nedsettes med | 7 000 000 |
| | fra kr 372 000 000 til kr 365 000 000 | |
| 75 | Omregistreringsavgift, forhøyes med | 75 000 000 |
| | fra kr 1 850 000 000 til kr 1 925 000 000 | |
5537 | | Avgifter på båter mv.: | |
| 71 | Avgift på båtmotorer, nedsettes med | 6 000 000 |
| | fra kr 76 000 000 til kr 70 000 000 | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff: | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin, nedsettes med | 100 000 000 |
| | fra kr 6 100 000 000 til kr 6 000 000 000 | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel, nedsettes med | 630 000 000 |
| | fra kr 11 130 000 000 til kr 10 500 000 000 | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft: | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft, nedsettes med | 249 000 000 |
| | fra kr 7 949 000 000 til kr 7 700 000 000 | |
5542 | | Avgift på mineralolje mv.: | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv., nedsettes med | 150 000 000 |
| | fra kr 2 000 000 000 til kr 1 850 000 000 | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv., nedsettes med | 29 000 000 |
| | fra kr 123 000 000 til kr 94 000 000 | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter mv.: | |
| 70 | CO2-avgift, nedsettes med | 275 000 000 |
| | fra kr 5 400 000 000 til kr 5 125 000 000 | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall: | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall, nedsettes med | 7 000 000 |
| | fra kr 47 000 000 til kr 40 000 000 | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser: | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK), | |
| | nedsettes med | 48 000 000 |
| | fra kr 415 000 000 til kr 367 000 000 | |
5549 | | Avgift på utslipp av NOX: | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOX, nedsettes
med | 40 000 000 |
| | fra kr 105 000 000 til kr 65 000 000 | |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet: | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av
mineraler etter | |
| | mineralloven, nedsettes med | 6 000 000 |
| | fra kr 10 000 000 til kr 4 000 000 | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.: | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., forhøyes med
| 70 000 000 |
| | fra kr 1 250 000 000 til kr 1 320 000 000 | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.: | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., nedsettes med | 95 000 000 |
| | fra kr 2 050 000 000 til kr 1 955 000 000 | |
5557 | | Avgift på sukker mv.: | |
| 70 | Avgift på sukker mv., forhøyes med | 8 000 000 |
| | fra kr 197 000 000 til kr 205 000 000 | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje: | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje, forhøyes med | 70 000 000 |
| | fra kr 1 350 000 000 til kr 1 420 000 000 | |
| 71 | Miljøavgift på kartong, nedsettes med | 12 000 000 |
| | fra kr 71 000 000 til kr 59 000 000 | |
| 72 | Miljøavgift på plast, forhøyes med | 5 000 000 |
| | fra kr 25 000 000 til kr 30 000 000 | |
| 73 | Miljøavgift på metall, nedsettes med | 50 000 000 |
| | fra kr 55 000 000 til kr 5 000 000 | |
| 74 | Miljøavgift på glass, nedsettes med | 4 000 000 |
| | fra kr 81 000 000 til kr 77 000 000 | |
5565 | | Dokumentavgift: | |
| 70 | Dokumentavgift, nedsettes med | 435 000 000 |
| | fra kr 7 800 000 000 til kr 7 365 000 000 | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet: | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, nedsettes
med | 20 000 000 |
| | fra kr 329 800 000 til kr 309 800 000 | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser: | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv., nedsettes med | 18 500 000 |
| | fra kr 297 400 000 til kr 278 900 000 | |
5584 | | Andre avgifter: | |
| 70 | (NY) Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter,
bevilges med | 200 000 |
5603 | | Renter av statens kapital i statens forretningsdrift: | |
| 80 | Renter av statens faste kapital, nedsettes med | 3 541 000 |
| | fra kr 84 538 000 til kr 80 997 000 | |
5605 | | Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer: | |
| 80 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med
| 233 200 000 |
| | fra kr 233 200 000 til kr 0 | |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta,
nedsettes med | 150 000 |
| | fra kr 300 000 til kr 150 000 | |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer, nedsettes med | 34 000 000 |
| | fra kr 1 579 500 000 til kr 1 545 500 000 | |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter, nedsettes med | 99 600 000 |
| | fra kr 309 800 000 til kr 210 200 000 | |
| 87 | Renteinntekter mv. fra Statens finansfond, nedsettes med
| 400 000 |
| | fra kr 7 800 000 til kr 7 400 000 | |
| 89 | Garantiprovisjon, nedsettes med | 16 600 000 |
| | fra kr 40 100 000 til kr 23 500 000 | |
5700 | | Folketrygdens inntekter: | |
| 71 | Trygdeavgift, nedsettes med | 1 700 000 000 |
| | fra kr 122 300 000 000 til kr 120 600 000 000 | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift, nedsettes med | 1 388 000 000 |
| | fra kr 165 588 000 000 til kr 164 200 000 000 | |
5800 | | Statens pensjonsfond utland: | |
| 50 | Overføring fra fondet, forhøyes med | 18 662 182 000 |
| | fra kr 137 502 298 000 til kr 156 164 480 000 | |
5999 | | Statslånemidler: | |
| 90 | Lån, reduseres med | 80 059 841 000 |
| | fra kr 62 790 373 000 til kr -17 269 468 000 | |
II
Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov
for 2014 dekkes ved statstilskudd.
III
Videreføring av stikkord under Helse- og
omsorgsdepartementet
Stortinget samtykker i at bevilgningen i statsbudsjettet
for 2014 under kap. 732 Regionale helseforetak, post 76 Innsatsstyrt
finansiering, fortsatt skal ha stikkordet «overslagsbevilgning».
Stortinget samtykker i at bevilgningen i statsbudsjettet for
2014 under kap. 732 Regionale helseforetak, post 77 Poliklinisk
virksomhet mv., fortsatt skal ha stikkordet «overslagsbevilgning».
IV
Videreføring av stikkord under
Samferdselsdepartementet
Stortinget samtykker i at bevilgningen i statsbudsjettet
for 2014 under kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringer i
linjen, kan overføres, fortsatt skal ha stikkordet «kan nyttes under
post 23».
V
Videreføring av stikkord under
Forsvarsdepartementet
Stortinget samtykker i at bevilgningen i statsbudsjettet
for 2014 under kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg, post
1 Driftsutgifter, fortsatt skal ha stikkordet «kan overføres», samt at
bevilgningen i statsbudsjettet for 2014 under kap. 1760 Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg, post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres, fortsatt skal ha stikkordet «kan
nyttes under kap. 1761 post 45».
VI
Stikkord under Forsvarsdepartementet
Stortinget samtykker i at bevilgningen i statsbudsjettet
for 2014 under kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og
nyanlegg, post 1 Driftsinntekter, ikke skal tilføyes stikkordet
«kan nyttes under kap. 1760 post 45», samt at bevilgningen i statsbudsjettet
for 2014 under kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og
nyanlegg, post 45 Store nyanskaffelser, ikke skal tilføyes stikkordet
«kan overføres».
VII
Stortinget samtykker i at kap. 3595 benevnes «Statens
kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur».
Oslo, i finanskomiteen, den 15. desember
2014
Hans Olav Syversen |
leder og ordfører |