Stortingets forretningsorden § 14 nr. 9 bokstav b forutsetter
at regjeringen legger fram en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak
som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak),
og om behandlingen av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen
til utredning og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen ble innført
for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med regjeringens
oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S. nr. 168 (1998–1999).
Tabell 1.1 Antall anmodningsvedtak
de siste 10
stortingssesjonene
Stortingssesjon | Antall vedtak |
2004–2005 | 171 |
2005–2006 | 9 |
2006–2007 | 20 |
2007–2008 | 24 |
2008–2009 | 35 |
2009–2010 | 8 |
2010–2011 | 7 |
2011–2012 | 33 |
2012–2013 | 25 |
2013–2014 | 82 |
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra
de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene
fra stortingssesjonen 2013–2014. Svarene er inntatt i kapittel 2 i
meldingen.
I Innst. S. nr. 156 (2000–2001) ga kontroll-
og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første
meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen
senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis
nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i kapittel
3.
Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal
få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte
anmodningsvedtak. Tilbakemeldingen gis i proposisjoner eller meldinger.
Mange av anmodningsvedtakene vil det bli gitt tilbakemelding
på i de årlige budsjettproposisjonene. Ofte forutsetter anmodningsvedtakene økte
bevilgninger for å kunne gjennomføres. I så fall er det naturlig
å vurdere gjennomføringen av vedtakene i budsjettet. For å bedre
oversikten, er det i fagproposisjonene laget en samlet framstilling
av anmodningsvedtak som departementet gir tilbakemelding på i budsjettproposisjonen.
Når det er tatt inn en slik redegjørelse om gjennomføringen av vedtakene
i en budsjettproposisjon, vil det i denne meldingen bare bli tatt
inn en henvisning til den mer utførlige tilbakemeldingen i budsjettproposisjonen.
Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen
2013–2014.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at antallet anmodningsvedtak
har økt de siste årene, og at årets melding redegjør for oppfølgingen
av 82 vedtak fattet i sesjonen 2013–2014 og 13 vedtak fra sesjonen
2012–2013.
Komiteen har som ledd i sin behandling
sendt brev til de stortingskomiteene som er berørt av anmodningsvedtakene.
I stor grad er det disse komiteene som har fremmet forslag til anmodningsvedtak
i sine komitéinnstillinger, og det er derfor naturlig at de også
vurderer regjeringens oppfølging. Det er vist til uttalelse og merknader fra
komiteene under de enkelte vedtak der dette er relevant.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil understreke at vurderingene av
om et vedtak er fulgt opp, vil kunne variere fra konkrete faktakonstateringer
til mer skjønnsmessige vurderinger. De skjønnsmessige vurderingene
vil svært ofte være mer preget av et politisk skjønn, som det er
mer naturlig utøves i den enkelte fagkomité og ikke i kontroll-
og konstitusjonskomiteen, som ellers ville kunne utvikle seg til
å bli en «overkomité» i komitéstrukturen.
Disse medlemmer vil understreke
at kontroll- og konstitusjonskomiteens oppgave er å påse at de saker
og prosessforløp som Stortinget har ønsket gjennom sine anmodningsvedtak, følges
opp.
Disse medlemmer vil også vise
til at det enkelte anmodningsvedtak ikke er Stortingets materielle
vedtak. Det typiske anmodningsvedtak er en oppfordring om at Stortinget
får seg forelagt forslag eller sak fra regjeringen av et bestemt
innhold, enten som enkeltsak eller i en mer generell sammenheng.
Bakgrunnen for denne arbeidsordningen er at regjeringen er bundet
av utredningsinstruksen, prinsippene om sluttført saksbehandling
og allmennhetens og interessenters mulighet til å kunne ytre seg
i høringsprosesser, før beslutninger av større økonomisk og juridisk
betydning for dem det angår, blir fattet.
Disse medlemmer vil i denne sak
mer spesifikt henlede oppmerksomheten til merknadene fra Arbeiderpartiets
medlemmer i komiteen, hvor man ikke er villig til å utkvittere anmodningsvedtak
før de oppfyller Arbeiderpartiets budsjettprioriteringer. Slike
overveielser hører til Stortingets ordinære budsjettbehandling og vil
derfor ikke være et område for konstitusjonell kontroll.
Komiteen har valgt
å kommentere vedtak der den mener oppfølgingen ikke er sluttført
eller tilfredsstillende. Vedtak som etter komiteens oppfatning
er tilfredsstillende fulgt opp, tas til etterretning og omtales
ikke i denne innstillingen. Komiteen viser til at
innstillingen omtaler 34 vedtak fra sesjonen 2013–2014, og ni vedtak
fra sesjonen 2012–2013.
Komiteen vil be om at regjeringen
endrer tidspunktet for fremleggelsen av stortingsmeldingen om oppfølging
av anmodnings- og utredningsvedtak. Etter dagens praksis oversendes
meldingen i oktober, dvs. relativt kort tid etter at sesjonen det
rapporteres på, er ferdig. Komiteen mener det vil
være mer hensiktsmessig om meldingen legges frem tre måneder senere
– i januar det påfølgende året. Dermed vil det ha gått noe lengre
tid etter vedtakene ble fattet, og på det tidspunktet vil formodentlig flere
vedtak være fulgt opp. Dersom et anmodningsvedtak er fulgt opp gjennom
omtale og/eller bevilgningsforslag i departementets budsjettproposisjon,
kan dette omtales og gjengis i Meld. St. 4. Etter komiteens oppfatning
vil dette bidra til en mer helhetlig rapportering om oppfølging
av Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak.
Komiteen ber om at dette gjøres
gjeldende slik at neste melding legges frem i januar 2016, og at den
omhandler oppfølging av vedtak fattet i 2014–2015.
«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt
utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker grunnleggende
rettigheter til personer med utviklingshemning sin autonomi, privatliv,
familieliv og samfunnsdeltakelse. Mandatet til utvalget må inkludere
mål, tiltak, kompetanse, rettssikkerhet, økonomi og styringssystem
som sikrer at nasjonale politiske mål innfris.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
uttaler i brev 17. september 2014:
«Regjeringen tar sikte på å nedsette et utvalg i tråd
med Stortingets vedtak i inneværende år.»
Komiteen merker seg
at det vil bli nedsatt et utvalg inneværende år, og avventer tilbakemelding
om dette før anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen melding
til Stortinget om fosterhjemsomsorgen innen utgangen av 2015.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
uttaler i brev 17. september 2014:
«Regjeringen tar sikte på at en melding til Stortinget
om fosterhjemsomsorgen legges frem innen utgangen av 2015.»
Komiteen merker seg
at det vil bli fremmet en melding innen utgangen av 2015, og avventer dette
før anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen vurdere incentiver for
raskere bosetting av enslige mindreårige asylsøkere i kommunene.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
uttaler i brev 17. september 2014:
«Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen av vedtaket
i Prop. 1 S (2014–2015).»
I Prop. 1 S (2014–2015) skriver Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet følgende om oppfølgingen:
«Kommunane har dei seinare åra oppfylt behovet for
busetjing av einslege mindreårige flyktningar. Resultata knytte
til tidsmåla har òg blitt vesentleg betre dei seinare åra. I 2011
var 27 prosent av dei 618 busette einslege mindreårige flyktningane
busette innan tre månader etter at dei hadde fått innvilga opphaldsløyve.
I 2013 var 72 prosent av dei 421 busette einslege mindreårige flyktningane
busette innan tre månader. I første halvår 2014 var 70 prosent av
dei 216 busette einslege mindreårige flyktningane busett innan tre
månader. Det er per i dag usikkert om det vil bli nok plassar til
busetjing av enslege mindreårige i 2015.
Regjeringa
vil styrkje dei økonomiske verkemidla som skal bidra til raskare
busetjing av alle flyktningar. Regjeringa føreslår å auke integreringstilskotet
og tilskotet til utleigebustadar. Regjeringa føreslår også å auke
tilskot 2 i ordninga Tilskot ved busetjing av personar med alvorlege,
kjende funksjonshemmingar og/eller åtferdsvanskar. Desse tiltaka
skal òg bidra til raskare busetjing av einslege mindreårige flyktningar,
sjølv om dette ikkje er særskilde tiltak for einslege mindreårige.
Regjeringa vil følgje situasjonen nøye.
Regjeringa
føreslår å oppretthalde refusjonsordninga for kommunale utgifter
til barnevernstiltak knytt til einslege mindreårige asylsøkjarar
og flyktningar.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne viser til at det ikke er foretatt
egne vurderinger av selve spørsmålet om bosetting av enslige mindreårige
asylsøkere, men gjort en generell vurdering om styrking av ulike
økonomiske insentiver. Flertallet er derfor i tvil
om vedtaket kan anses som fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at enslige mindreårige flyktninger
blir raskt bosatt ute i kommunene etter å ha fått innvilget opphold
i Norge. En ytterligere styrking av de økonomiske virkemidlene vil
bidra til en enda raskere bosetting av alle flyktninger, også de
enslige mindreårige.
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den
varslede gjennomgangen av bilavgifter vurdere endring av veibruksavgiften,
slik at unntak for denne kun gis for drivstoff og drivstoffblandinger
som oppfyller bærekraftkriteriene i EUs fornybardirektiv.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. september
2014:
«Finansdepartementet vil omtale arbeidet med den
helhetlige gjennomgangen av kjøretøy- og drivstoffavgiftene og anmodningsvedtaket
i Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015.»
I Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll
2015, skriver Finansdepartementet følgende om anmodningsvedtaket:
«I Sundvolden-erklæringen er det varslet at regjeringen
vil foreta en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene
med sikte på endringer for å stimulere til bruk av ny teknologi,
en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg. Det arbeides med en
slik gjennomgang. Departementet har blant annet mottatt innspill
fra en rekke organisasjoner med interesse for bilavgiftene. Innspillene
vil bli vurdert. Det tas sikte på å kunne presentere gjennomgangen
for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015.
Stortinget
vedtok 20. juni 2014 følgende anmodning til regjeringen (vedtak
nr. 589 (2013–2014):
‘Stortinget ber regjeringen
i forbindelse med den varslede gjennomgangen av bilavgifter vurdere endring
av veibruksavgiften, slik at unntak for denne kun gis for drivstoff
og drivstoffblandinger som oppfyller bærekraftskriteriene i EUs fornybardirektiv.’
Anmodningen
vil bli fulgt opp i arbeidet med den helhetlige gjennomgangen av
kjøretøy- og drivstoffavgiftene.»
Komiteen merker seg
at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp som ledd i departementets
arbeid med den helhetlige gjennomgangen av kjøretøy- og drivstoffavgiftene,
og at gjennomgangen vil bli presentert for Stortinget i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2015. Komiteen avventer
dermed utkvittering av vedtaket.
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake senest
i revidert nasjonalbudsjett 2015 med en vurdering av effektene av
de kompenserende tiltakene som er foreslått i Prop. 118 S (2013–2014)
og eventuelt foreslå endringer.»
Finansdepartementet uttaler i brev 22. august 2014:
«Finansdepartementet vil sammen med Samferdselsdepartementet
og Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurdere effektene av de
kompenserende tiltakene som er foreslått i Prop. 118 S (2013–2014)
og omtale dette i revidert nasjonalbudsjett 2015. Dersom det er
grunnlag for det, vil regjeringen også foreslå endringer i tiltakene.»
Komiteen merker seg
at oppfølgingen vil bli omtalt i revidert nasjonalbudsjett 2015,
og avventer dette før anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen vurdere om ekstraordinære
tiltak for å styrke forsyningssikkerheten av kraft kan være et godt
kompenserende tiltak for næringer som er berørt av endringene i DA-ordningen.
Videre ber Stortinget regjeringen vurdere om kompetansehevende tiltak
også kan være et formålstjenlig kompenserende tiltak som da må gjelde
alle sektorer som blir unntatt fra ordningen med redusert arbeidsgiveravgift.»
Finansdepartementet uttaler i brev 19. september
2014:
«Finansdepartementet vil i samarbeid med Olje- og
energidepartementet vurdere om tiltak for å styrke forsyningssikkerheten
kan være et godt kompenserende tiltak for næringer som er berørt av
endringene i DA-ordningen. Finansdepartementet vil også vurdere
om kompetansehevende tiltak kan være et formålstjenlig kompenserende tiltak.
Regjeringen vil legge fram vurderingen i revidert nasjonalbudsjett
2015.»
Komiteen merker seg
at oppfølgingen vil bli omtalt i revidert nasjonalbudsjett 2015,
og avventer dette før anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen legge fram en nasjonal
helse- og sykehusplan for Stortinget, der Stortinget kan behandle
de overordnede prinsipper for utvikling og struktur for sykehus
og spesialisthelsetjenesten i planperioden.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. august
2014:
«Regjeringen tar sikte på å legge fram en nasjonal
helse- og sykehusplan høsten 2015.»
Komiteen merker seg
at nasjonal helse- og sykehusplan vil bli lagt fram høsten 2015,
og avventer dette før anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen utrede en opptrapping
for førstelinjen innen psykiske helsetjenester med fokus på kvalitet,
forebygging og samhandling med spesialisthelsetjenesten og med en
særlig prioritering av barn og unge.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. august
2014:
«Primærhelsetjenesten utgjør førstelinjen. Regjeringen
vil legge frem en melding om primærhelsetjenesten for Stortinget
i 2015. I meldingen vil blant annet forebygging, lavterskel helsetilbud,
tjenester til barn og unge, samhandling og kvalitet være tema. Opptrapping
av tjenestene vil bli fulgt opp i fremtidige budsjetter.»
Komiteen merker seg
at regjeringen vil legge frem en melding om primærhelsetjenesten
i 2015, og at kvalitet, forebygging, samhandling og tjenester til
barn og unge vil være blant temaene i meldingen. Komiteen avventer fremleggelse
av meldingen før anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer
i lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff slik at straffansvar for fullbyrdede
overtredelser av §§ 275, 291, 299 og 302 ikke foreldes.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 22. september 2014:
«Vedtaket vil bli fulgt opp i proposisjon om ikrafttredelse
av straffeloven 2005, der det er nødvendig å foreta justeringer
på flere punkter for å fange opp utviklingen siden 2005 og 2009, se
også Prop. 96 L (2013–2014) Endringer i straffeloven 1902 (foreldelse
og forvaring), punkt 2.3.»
Komiteen merker seg
at vedtaket vil bli fulgt opp i proposisjon om ikrafttredelse av straffeloven
2005, og avventer fremleggelse av proposisjonen før anmodningsvedtaket
kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen forelegge for Stortinget
en redegjørelse for hvordan Norge kan bistå naboland som Libanon
og Jordan med å håndtere flyktningstrømmen fra Syria, samt en vurdering
av hvor mange flere syriske flyktninger Norge kan ta imot i 2014–2015.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 22. september 2014:
«Utenriksdepartementet har det konstitusjonelle ansvaret
for å besvare spørsmålet om hvordan Norge kan bistå naboland til
land med store flyktningestrømmer. Det vises til Prop. 1 S (2014–2015)
for Utenriksdepartementet for omtale av denne delen av anmodningsvedtaket.
Prop. 1 S (2014–2015) for Justis- og beredskapsdepartementet vil
inneholde en beskrivelse av hvordan vedtaket om en vurdering av
hvor mange flere syriske flyktninger Norge kan ta i mot i 2014–2015
vil bli fulgt opp.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har
merket seg at kapasitet og ressurser hos kommunene, hvorvidt det
finnes tilgjengelige boliger og hvorvidt UNHCR har kapasitet til
å fremme saker, og videre at det må være tilstrekkelig kapasitet
til saksbehandling og gjennomføring av intervjuer i Utlendingsdirektoratet,
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og politiet, er alle faktorer som
påvirker hva som er mulig. Disse medlemmer viser
til at det ikke framgår en vurdering av hvor mange flere syriske
flyktninger Norge faktisk kan ta imot i 2014–2015 med hensyn til
de faktorene som er nevnt, ut over et forslag til å videreføre antallet
fra 2014. Disse medlemmer viser til at det gjennom
budsjettforliket ble vedtatt å øke antallet flyktninger til Norge
med 500. Disse medlemmer mener derfor vedtaket del
2 ikke kan anses som fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det gjennom
budsjettforliket ble vedtatt å øke antallet flyktninger til Norge
med 500, og mener derfor at vedtaket er utkvittert.
«Stortinget ber regjeringen fremme en proposisjon
til Stortinget om et nasjonalt forbud rettet mot de organiserte
formene for tigging, og mot tigging som kan være knyttet til menneskehandel
og annen kriminalitet. Saken må fremmes slik at et eventuelt nasjonalt
forbud kan være iverksatt før sommeren 2015.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 22. september 2014:
«Anmodningsvedtaket er besvart under vedtak nr. 490.»
Under omtalen av vedtak 490 uttaler Justis-
og beredskapsdepartementet:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil i samsvar
med Stortingets vedtak nr. 489, høsten 2014 starte arbeidet med
en proposisjon, med sikte på å fremme forslag om et nasjonalt forbud
mot tigging for Stortinget høsten 2014.»
Komiteen merker seg
at departementet tar sikte på å fremme en proposisjon høsten 2014
i tråd med Stortingets forutsetninger. Komiteen kan imidlertid
ikke se at en slik proposisjon er fremmet, og avventer dette før
vedtaket utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen sikre den nødvendige fremdrift
i konseptvalgutredningen av grensekontrollstasjon ved Storskog i
Finnmark.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 22. september 2014:
«Det tas sikte på at en konseptvalgutredning av grensekontrollstasjon
ved Storskog skal foreligge våren 2015.»
Komiteen merker seg
at konseptvalgutredningen skal foreligge våren 2015, og avventer
dette før vedtaket utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet
med fremtidige klimamål, og i forbindelse med vurdering av hensiktsmessigheten
av en klimalov, vurdere nærmere hvordan kontroll og overvåking av
måloppnåelse i klimapolitikken kan gjennomføres.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 20. august
2014:
«Regjeringen vil utrede hensiktsmessigheten av klimalov,
og det legges opp til en åpen innspillsprosess, som vil følges opp
høsten 2014. Spørsmål knyttet til kontroll og overvåking av måloppnåelse
i klimapolitikken vil være en viktig del av arbeidet. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»
Komiteen viser til
at energi- og miljøkomiteen i sitt brev til komiteen av 20. november
2014 har uttalt at den anser at vedtaket følges opp, og viser til
at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.
Komiteen avventer sak fra regjeringen
med vurdering av hvordan kontroll og overvåking av måloppnåelse
i klimapolitikken kan gjennomføres, før vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge fram
forslag til endring av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
som sikrer lokal forvaltning innenfor tydelige, nasjonale retningslinjer
inntatt i loven.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 20. august
2014:
«Klima- og miljødepartementet sendte forslag til endringer
i regelverket om motorferdsel i utmark på høring 10. juli 2014 med
høringsfrist 19. september 2014. Regjeringen tar sikte på å fremme
en proposisjon med lovendringsforslag for Stortinget innen utgangen
av 2014.»
Komiteen viser til
at energi- og miljøkomiteen i sitt brev til komiteen av 20. november
2014 uttaler at den anser at vedtaket følges opp, og viser til at
regjeringen vil komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2014.
Komiteen viser til at den varslede
proposisjonen nå er lagt frem for Stortinget, jf. Prop. 35 L (2014–2015)
Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv. av 28. november
2014. Komiteen anser dermed at vedtaket er tilfredsstillende
fulgt opp.
«Stortinget ber regjeringen følge Husbankens låneramme
nøye for å vurdere om den er tilstrekkelig, og komme tilbake til
Stortinget med forslag til en eventuell økning av lånerammen i revidert
nasjonalbudsjett for 2014.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler
i brev 25. august 2014:
«Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til
Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet for 2014, s 39, hvor det redegjøres for regjeringens vurdering
av saken. For regjeringen er det en grunnleggende forutsetning at
hovedtyngden av boligfinansieringen skal skje gjennom det ordinære
private kredittmarkedet, og at lån fra Husbanken målrettes mot prioriterte
politiske formål. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt
regler for prioritering av lånerammen. Startlån, lån til private
barnehager og grunnlån til prioriterte formål, bl.a. utleieboliger til
vanskeligstilte og utbedring av boliger for eldre og funksjonshemmede,
skal prioriteres høyest. Sammen med disse prioriteringsreglene vil tiltak
Husbanken har iverksatt, bl.a. innføring av eksplisitte arealkrav,
samt endring av departementets forskrift slik at startlånet målrettes
mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer, føre
til en mer målrettet bruk av lånerammen. Regjeringens vurdering
er derfor at Husbankens låneramme er tilstrekkelig for å gi lån
til de prioriterte formålene.
Ved behandlingen i
Stortinget ble regjeringens tilbakemelding på anmodningsvedtak nr.
76 tatt til orientering, jf. Innst. 260 S (2013–2014) s 73.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne, konstaterer at det var et avvik
mellom Husbankens låneramme og innkomne søknader. Flertallet mener
derfor at vedtaket ikke er tilstrekkelig fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Stortingets vedtak angående
statsbudsjettet som ga Husbanken en låneramme på 20 mrd. kroner,
og til at Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for
2014 tok redegjørelsen fra regjeringen om Husbanken til etterretning.
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak
som sikrer at ny statlig virksomhet som hovedregel legges utenfor
Oslo og bygger opp under livskraftige regioner.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler
i brev 25. august 2014:
«Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil redegjøre
for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2014–2015) – Kommunal-
og moderniseringsdepartementet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kan ikke se at
det er fremmet forslag om tiltak som sikrer at ny statlig virksomhet
som hovedregel legges utenfor Oslo, og anser dermed at vedtaket
ikke er fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil legge til grunn at statlig lokalisering
må skje ut fra økonomisk rasjonelle kriterier hvori inngår tilgang
på kompetent arbeidskraft og hvor brukerne av tjenestene befinner
seg.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår å etablere
et statlig valgdirektorat i Tønsberg.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre har merket seg at departementet i budsjettproposisjonen
fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler om vedtaket
at departementet nå gjennomgår retningslinjene for lokalisering
av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon, og at
de nye retningslinjene vil utgjøre grunnlaget for oppfølging av
Stortingets vedtak. Disse medlemmer avventer de nye
retningslinjene før anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringa utarbeide ein strategi for
lokalisering av statlege arbeidsplassar som gjer at ein kan redusere
presset i Oslo-regionen og styrke fagmiljø og kompetanse i heile
landet.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler
i brev 25. august 2014:
«Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil redegjere
for oppfølginga av vedtaket i Prop. 1 S (2014–2015) – Kommunal-
og moderniseringsdepartementet.»
I Prop. 1 S (2014–2015) skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet
følgende om oppfølgingen av vedtaket:
«Departementet viser til at den statlige lokaliseringspolitikken
kommer til uttrykk gjennom Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar
og statleg tenesteproduksjon. Retningslinjene gjennomgås nå. Formålet
er å sikre tilstrekkelige vurderinger av lokaliseringsspørsmålet
i ulike endringsprosesser, sikre forutsigbarhet og likebehandling,
samt tydeliggjøre kriterier for valg av lokaliteter og prosedyrer
for oppfølging av retningslinjene og lokaliseringsbeslutninger.
De nye retningslinjene skal sikre en god oversikt over sumvirkninger
av ulike endringsprosesser og bidra til at moderniseringsarbeidet
i statlig sektor ivaretar Regjeringens mål om å sikre vekstkraftige regioner
i hele landet. Et konkret eksempel er at arbeidet med gjennomføringen
av valg i Norge vil bli foreslått flyttet ut av Kommunal- og moderniseringsdepartementet
til et statlig valgdirektorat i Tønsberg. De reviderte retningslinjene
og implementeringen av dem vil utgjøre grunnlaget for oppfølgingen
av Stortingets vedtak.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kan ikke se at
det er utarbeidet en strategi for lokalisering av statlige arbeidsplasser,
og mener således at vedtaket ikke er fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre avventer resultatet av retningslinjene
fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
«Stortinget ber regjeringen gjennom de årlige budsjettforslagene
foreslå en vekst i kommunenes inntekter som setter kommunene reelt
i stand til å bygge ut og styrke kvaliteten på skole og andre velferdstjenester,
og i tillegg fullt ut dekke demografi- og pensjonskostnader.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler
i brev 25. august 2014:
«Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil redegjøre
for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2014–2015) – Kommunal-
og moderniseringsdepartementet.»
I Prop. 1 S (2014–2015) skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet
følgende om oppfølgingen av vedtaket:
«Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak i de
årlige budsjettproposisjonene. Regjeringen understreker samtidig
at kommuner og fylkeskommuner er rammestyrt og har et selvstendig
ansvar for pensjon som en del av lønns- og avtalevilkårene i kommunesektoren.
Kommuneopplegget må ses over tid og innpasses innenfor et samlet
økonomisk opplegg tilpasset den økonomiske situasjonen. For 2015
innebærer Regjeringens forslag en høyere vekst i kommunesektorens
frie inntekter enn det som er nødvendig for å dekke anslåtte demografi-
og pensjonskostnader. Dette gir kommunene mulighet for å videreutvikle
sitt velferdstilbud. Det er i tillegg rom for en mer effektiv ressursbruk
i sektoren. Dersom kommunesektoren klarer å ta ut effektiviseringspotensialet
i sektoren, vil tjenestetilbudet kunne styrkes ut over det som følger av
inntektsveksten.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens
budsjettforslag og mener det ikke er foreslått en vekst i kommunenes
inntekter som setter dem reelt i stand til å bygge ut og styrke
kvaliteten på skole og andre velferdstjenester. Disse medlemmer mener
dermed at anmodningsvedtaket ikke er tilstrekkelig fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til merknadene fra medlemmene
i komiteen fra Arbeiderpartiet som hevder regjeringens budsjettforslag
ikke har «foreslått en vekst i kommunenes inntekter som setter dem
reelt i stand til å bygge ut og styrke kvaliteten på skole og andre
velferdstjenester». Disse medlemmer mener for det
første at utsagnet ikke er innholdsmessig korrekt, men at anmodningsvedtaket
uansett må anses endelig utkvittert gjennom det faktum at Stortinget
ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 har vedtatt den rammen
for kommunesektoren som Stortinget selv har funnet passende.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at regjeringen i budsjettforslaget
for 2015 følger opp de løfter som ble gitt i kommuneproposisjonen
for 2015 og at Stortinget nå har vedtatt budsjettrammene for kommunesektoren
i 2015.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå oppgavene til
fylkeskommunene/et regionalt nivå parallelt med arbeidet med å gi
flere oppgaver til kommunene. Dette kan gjøres med utgangspunkt
i en sammenstilling fra tidligere utredninger. Stortinget imøteser
en melding til Stortinget om dette våren 2015.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler
i brev 25. august 2014:
«Regjeringen har startet arbeidet med en kommunereform,
jf. omtale i Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S (2013–2014).
Det ene elementet i reformen gjelder overføring av nye oppgaver
til mer robuste kommuner. Regjeringen tar sikte på å fremme en melding
til Stortinget om dette i vårsesjonen 2015. I den meldingen vil
det også bli tatt inn en sammenstilling av tidligere utredninger
om regional inndeling og oppgaver til regionalt folkevalgt nivå. Meldingen
vil også inneholde en tidsplan for det videre arbeidet med oppfølging
av Stortingets anmodningsvedtak av 18. juni 2014.»
Komiteen merker seg
at det vil bli fremmet en stortingsmelding våren 2015, og avventer
dette før vedtaket utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for en ordning
med kornlager.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 20. august
2014:
«Landbruks- og matdepartementet vil redegjøre for
oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2014–2015).»
Komiteen viser til
at næringskomiteen har uttalt følgende om oppfølgingen av vedtaket:
«Komiteen viser til vedtak nr. 34, 26. november 2013
‘Stortinget ber regjeringen utrede behovet for en ordning med kornlager’.
Komiteen
har registrert at Landbruks- og matdepartementet har redegjort for
oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2014–2015). Regjeringen mener
ikke det er grunnlag for en ordning med kornlager.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merket seg at NILF, den 11. juni 2014,
leverte rapporten Notat 2014-12 ‘Marked fra regulering: Vurdering
av statlige lagringstiltak for sikker matkornforsyning’ til Landbruks- og
matdepartementet. Flertallet har merket seg at rapporten ikke er
en sårbarhetsanalyse, men en vurdering av behovet for statlig lagring
av matkorn. Flertallet mener det er behov for en mer omfattende
risiko- og sårbarhetsanalyse.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet slutter seg til regjeringens vurdering.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter
seg til flertallsvurderingen fra næringskomiteen om at det er behov
for en mer omfattende risiko- og sårbarhetsanalyse rundt kornlagre.
«Stortinget ber regjeringen i egnet form fremme forslag
for Stortinget om jordvernstrategi.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 20. august
2014:
«Arbeidet med jordvernstrategien er satt i gang. Det
tas sikte på at arbeidet vil bli sluttført innen utgangen av 2015.
Viktige tiltak og virkemidler som er nevnt i innstillingen, vil
bli vurdert i strategien. Det er behov for å utrede nærmere noen
av de mest aktuelle tiltakene for å styrke jordvernet. Det vil derfor
bli gjennomført en utredning av tiltak som komiteen har pekt på.
Den endelige rapporteringen til Stortinget kan skje i budsjettproposisjonen
(Prop. 1 S) høsten 2015 eller i proposisjonen for jordbruksoppgjøret
våren 2016 (Prop. XXX S (2015–2016) Jordbruksoppgjøret 2016 – endringer
i statsbudsjettet 2016 m.m.).»
Komiteen avventer
utkvittering av vedtaket, og viser til at næringskomiteen har uttalt
følgende om oppfølgingen:
«Komiteen viser til vedtak nr. 393, 8. april 2014 ‘Stortinget
ber regjeringen i egnet form fremme forslag for Stortinget om jordvernstrategi’.
Komiteen
registrerer at det pågår et arbeid med jordvernstrategi som vil
bli lagt fram for Stortinget på egnet måte innen utgangen av 2015.
Komiteen
vil understreke at strategien må inneholde virkemidler som har effekt
for å ta vare på matjord. Komiteen ser frem til at Stortinget får
seg forelagt en jordvernstrategi i løpet av våren 2015.»
«Stortinget ber regjeringen utrede etablering og drift
av norsk regelråd med sikte på oppstart og nødvendige bevilgninger
i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 5. september
2014:
«Prop. 1 S (2014–2015) for Nærings- og fiskeridepartementet
gir en redegjørelse for hvordan anmodningsvedtaket vil bli fulgt
opp.»
Komiteen viser til
at næringskomiteen har uttalt følgende om oppfølgingen av vedtaket,
og anser vedtaket for fulgt opp:
«Komiteen viser til vedtak nr. 31, 26. november 2013
‘Stortinget ber regjeringen utrede etablering og drift av norsk
regelråd med sikte på oppstart og nødvendige bevilgninger i forbindelse med
statsbudsjettet for 2015’.
Komiteen har merket seg
at forslaget er fulgt opp i forslag til statsbudsjett for 2015.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere en egen såkornfondordning
for TTO/inkubatorer i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 5. september
2014:
«Prop. 1 S (2014–2015) for Nærings- og fiskeridepartementet
gir en redegjørelse for hvordan anmodningsvedtaket vil bli fulgt
opp.»
Komiteen viser til
at næringskomiteen har uttalt følgende om oppfølgingen av vedtaket,
og anser vedtaket for fulgt opp:
«Komiteen viset til vedtak nr. 32, 26. november 2013
‘Stortinget ber regjeringen vurdere en egen såkornfond-ordning for
TTO/inkubatorer i forbindelse med statsbudsjettet for 2015’.
Komiteen
har merket seg at vedtaket er vurdert i forslag til statsbudsjett
for 2015.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringen går
mot å innføre en slik såkornfondordning.»
«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag som
påbyr bruk av flytevest i fritidsbåter der det er barn i båten.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 5. september
2014:
«Se felles omtale av anmodningsvedtak nr. 475, 476
og 606 under sistnevnte vedtak.»
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak med tiltak
for å styrke sikkerheten i sjø/elv/vann, herunder sterkere tiltak
mot promillekjøring og fart til sjøs. Stortinget ber regjeringen
vurdere innføring av 0,2 som promillegrense for fritidsbåter under
15 meter, samt egne obligatoriske kurs for skippere av raske båter.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 5. september
2014:
«Se felles omtale av anmodningsvedtak nr. 475, 476
og 606 under sistnevnte vedtak.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak i løpet
av 2014 om bedret sikkerhet på sjøen, herunder en vurdering av påbud
om bruk av flyteutstyr og hvordan dette kan gjennomføres.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 5. september
2014:
«Nærings- og fiskeridepartementet følger opp Stortingets
vedtak i samarbeid med Samferdselsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.
Spørsmål knyttet til nasjonale fartsgrenser til sjøs hører inn under
Samferdselsdepartementets ansvarsområde. Spørsmål knyttet til promillegrense
til sjøs hører inn under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde,
mens krav til flyteutstyr og sertifikater hører inn under Nærings-
og fiskeridepartementets ansvarsområde. Departementet vil legge
frem en lovproposisjon om endringer i lov om fritids- og småbåter
av 26. juni 1998 nr. 47 i løpet av 2014. I lovproposisjonen vil
det være naturlig at også spørsmål om nasjonale fartsgrenser, promille, høyhastighetssertifikat
og eventuelle andre tiltak for å bedre sikkerheten, herunder holdningsskapende
arbeid, omtales.»
Komiteen viser til
næringskomiteens uttalelse om oppfølgingen av vedtak 475, 476 og
606 nedenfor, og anser at vedtakene ikke kan utkvitteres:
«Komiteen viser til vedtak nr. 475, 13. juni 2014 ‘Stortinget
ber regjeringen fremme et forslag som påbyr bruk av flytevest i
fritidsbåter der det er barn i båten’, vedtak nr. 476, 13. juni
2014 ‘Stortinget ber regjeringen fremme en sak med tiltak for å
styrke sikkerheten i sjø/elv/ vann, herunder sterkere tiltak mot
promillekjøring og fart til sjøs. Stortinget ber regjeringen vurdere
innføring av 0,2 som promillegrense for fritidsbåter under 15 meter,
samt egne obligatoriske kurs for skippere av raske båter’ og vedtak
nr. 606, 20. juni 2014 ‘Stortinget ber regjeringen legge frem en
sak i løpet av 2014 om bedret sikkerhet på sjøen, herunder en vurdering
av påbud om bruk av flyteutstyr og hvordan dette kan gjennomføres’.
Komiteen
har merket seg at regjeringen vil legge frem en lovproposisjon om
endringer i lov om fritids- og småbåter av 26. juni 1998 nr. 47
i løpet av 2014. Komiteen har merket seg at regjeringen mener det
er naturlig å omtale spørsmålet om nasjonale fartsgrenser, promille, høyhastighetssertifikat
og eventuelle andre tiltak for å bedre sikkerheten, herunder holdningsskapende
arbeid.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, forutsetter at regjeringen i den
varslede saken legger frem konkrete forslag til hvordan et påbud
om flyteutstyr kan tas inn i loven slik at det kan gjøres gjeldende
for båtsesongen 2015.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vil følge opp saken
som forutsatt av Stortinget og at en sak vil bli fremmet i løpet
av 2014.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vil følge
opp saken som forutsatt av Stortinget og at en sak vil bli fremmet
i 2014/2015.
«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning
med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet,
med etablering i løpet av 2015.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 5. september
2014:
«Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet
med å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av
aksjeselskaper som sikrer større åpenhet. Arbeidet skjer i samråd med
Finansdepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet ga 4. juli
2014 Brønnøysundregistrene i oppdrag å utarbeide en rapport med
begrunnet forslag til konseptvalg for en løsning som sikrer større
åpenhet om eiere av aksjeselskaper, for eksempel i tilknytning til Foretaksregisteret,
som gjør det mulig å opprette og oppdatere opplysninger om aksjeeiere
(aksjeeierboken) elektronisk. Rapporten skal oversendes til Nærings-
og fiskeridepartementet innen 1. november 2014 og skal danne grunnlaget
for en beslutning om hvordan en slik løsning bør innrettes. Stortinget
vil bli orientert om videre oppfølging av anmodningsvedtaket på
egnet måte.»
Komiteen viser til
at næringskomiteen har uttalt følgende om oppfølgingen av vedtaket,
og avventer tiltak før vedtaket kan utkvitteres:
«Komiteen viser til vedtak nr. 496, 16. juni 2014 ‘Stortinget
ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om
eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i
løpet av 2015’.
Komiteen har merket seg at det pågår
et arbeid og imøteser at tiltaket etableres i løpet av 2015.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av enkeltpersonforetaks rammevilkår som skattemessige betingelser,
sosiale rettigheter, forenklingstiltak, tilgang på kapital og det
offentlige virkemiddelapparatets innretning og innsats, med sikte
på å senere fremme konkrete forslag til forbedringer.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 5. september
2014:
«Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet
med en gjennomgang av enkeltpersonforetaks rammevilkår. Stortinget
vil bli orientert om oppfølgingen av anmodningsvedtaket på egnet
måte.»
Komiteen viser til
at næringskomiteen har uttalt følgende om oppfølgingen av vedtaket,
og avventer forslag før vedtaket kan utkvitteres:
«Komiteen viser til vedtak nr. 551, 19. juni 2014 ‘Stortinget
ber regjeringen foreta en gjennomgang av enkeltpersonforetaks rammevilkår
som skattemessige betingelser, sosiale rettigheter, forenklingstiltak,
tilgang på kapital og det offentlige virkemiddelapparatets innretning
og innsats, med sikte på å senere fremme konkrete forslag til forbedringer’.
Komiteen
har merket seg at regjeringen har startet en gjennomgang og imøteser
konkrete forslag så raskt som mulig.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør utvikles
et regelverk som etablerer småbedriften som en egen juridisk enhet,
og i tilfelle hvordan det kan gjøres. I tillegg bes det om at rammebetingelser
som er spesielt tilpasset små bedrifter, defineres. Stortinget ber
om at det i vurderingen særlig tas hensyn til de små bedriftenes
behov for enkle regler som ikke medfører unødvendige administrative
byrder, og til likebehandling når det gjelder sosiale rettigheter,
skatter og avgifter.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 5. september
2014:
«Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet
med en vurdering av om det bør utvikles et regelverk som etablerer
småbedriften som en egen juridisk enhet. Stortinget vil bli orientert om
oppfølgingen av anmodningsvedtaket på egnet måte.»
Komiteen viser til
næringskomiteens uttalelse nedenfor, og anser at vedtaket er tilfredsstillende fulgt
opp:
«Komiteen viser til vedtak nr. 552, 19. juni 2014 ‘Stortinget
ber regjeringen vurdere om det bør utvikles et regelverk som etablerer
småbedriften som en egen juridisk enhet, og i tilfelle hvordan det
kan gjøres. I tillegg bes det om at rammebetingelser som er spesielt
tilpasset små bedrifter, defineres. Stortinget ber om at det i vurderingen særlig
tas hensyn til de små bedriftenes behov for enkle regler som ikke
medfører unødvendige administrative byrder, og til likebehandling
når det gjelder sosiale rettigheter, skatter og avgifter.’
Komiteen
har merket seg at regjeringen har startet arbeidet. Komiteen understreker
at enklere regelverk for småbedrifter er et viktig næringspolitisk
grep og vil understreke viktigheten av at arbeidet raskt gir konkrete
resultater.»
«Stortinget ber regjeringen i plan for utbygging og
drift for Johan Sverdrup stille krav om etablering av en områdeløsning
som omfatter Gina Krog, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Johan Sverdrup,
hvor hele områdets kraftbehov dekkes med kraft fra land, med en
tidsplan for gjennomføring.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 8. september
2014:
«Olje- og energidepartementet vil følge opp vedtaket
i forbindelse med behandling av Plan for utbygging og drift (PUD)
av Johan Sverdrup. En proposisjon til Stortinget om utbyggingen
planlegges lagt frem for Stortinget i vårsesjonen 2015.»
Komiteen viser til
at energi- og miljøkomiteen i sitt brev til komiteen av 20. november
2014 uttaler at vedtaket følges opp og at en proposisjon om utbyggingen
vil bli lagt frem for Stortinget i vårsesjonen 2015.
Komiteen avventer dermed fremleggelse
av proposisjon våren 2015 før vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen i plan for utbygging og
drift for Johan Sverdrup stille krav om at kabelforbindelse mellom
de ulike installasjonene på Utsirahøyden etableres i forbindelse
med oppstartsfasen av Johan Sverdrup.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 8. september
2014:
«Olje- og energidepartementet vil følge opp vedtaket
i forbindelse med behandling av Plan for utbygging og drift (PUD)
av Johan Sverdrup. En proposisjon til Stortinget om utbyggingen
planlegges lagt frem for Stortinget i vårsesjonen 2015.»
Komiteen viser til
at energi- og miljøkomiteen i sitt brev til komiteen av 20. november
2014 uttaler at vedtaket følges opp og at en proposisjon om utbyggingen
vil bli lagt frem for Stortinget i vårsesjonen 2015.
Komiteen avventer dermed fremleggelse
av proposisjon våren 2015 før vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen legge flertallets merknader
i denne innstillingen til grunn for det videre arbeidet med utviklingen
av petroleumsaktivitet på den sørlige Utsirahøyden.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 8. september
2014:
«Olje- og energidepartementet vil følge opp vedtaket
i forbindelse med videre arbeid med utviklingen av petroleumsaktivitet
på den sørlige Utsirahøyden, herunder i forbindelse med behandling
av Plan for utbygging og drift (PUD) av Johan Sverdrup.»
Komiteen viser til
at energi- og miljøkomiteen i sitt brev til komiteen av 20. november
2014 uttaler at vedtaket følges opp i forbindelse med behandlingen
av PUD av Johan Sverdrup.
Komiteen anser på dette grunnlaget
at vedtaket er tilfredsstillende fulgt opp.
«Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi
og finansieringsplan for ladestasjoner og infrastruktur for elbil,
hvor det blant annet kartlegges ansvarsdeling mellom offentlig og privat
sektor.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 20. august
2014:
«Samferdselsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen
av vedtaket i Prop. 1 S (2014–2015).»
Samferdselsdepartementet uttaler følgende i Prop.
1 S (2014–2015):
«Samferdselsdepartementet ba i tildelingsbrevet for
2014 Transnova om å utarbeide et innspill til strategi og finansieringsplan.
I oppdraget stod det bl.a.:
‘Finansieringsplanen
bør inneholde opplegg for betaling for lading og parkering på ladestasjonene.
Det bør etableres samarbeid med bil- og energibransjen. Det bør
legges opp til at den private andelen gradvis økes slik at Transnova
får frigjort midler til andre satsinger.’
31. mars
2014 leverte Transnova et forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan
for infrastruktur for elbiler. Forslaget har vært på offentlig høring.
Høringsuttalelsene er stort sett positive, og høringsinstansene
mener at det er et stort behov for en slik strategi og finansieringsplan.
Flere mener likevel at det burde vært et høyere ambisjonsnivå. Videre
peker flere på at Nord-Troms og Finnmark burde være en del av strategien.
Det er få konkrete innspill knyttet til tekniske løsninger og lokaliseringer
av stasjoner. Flere trekker fram at det er viktig med en standardisert/felles
betalingsløsning som ikke ekskluderer enkelte brukere.
Regjeringen
har vedtatt å avvikle Transnova fra 2015 og overføre Transnovas
oppgaver til Enova fra samme tidspunkt. Transnovas oppgaver vil inngå
i Enovas ordinære virksomhet innenfor den eksisterende styringsmodellen
og finansieres gjennom Energifondet. En finansiering gjennom Energifondet
vil legge bedre til rette for mer langsiktig og forutsigbar satsing
enn dagens Transnova med årlige bevilgninger over statsbudsjettet.
Dette vil ha betydning for utformingen av strategien.» På denne
bakgrunn vil regjeringen legge fram strategien etter at overføringsprosessen
er fullført.
Komiteen viser til
omtale i budsjettproposisjonen, og avventer fremleggelse av strategi
før vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal
plan for elektronisk kommunikasjon.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 19. september
2014:
«Samferdselsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen
i Prop. 1 S (2014–2015).»
Samferdselsdepartementet uttaler følgende i Prop.
1 S (2014–2015):
«Samferdselsdepartementet utarbeider en nasjonal
plan for elektronisk kommunikasjon som berører ulike problemstillinger.
Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med innholdet
i en slik plan. Regjeringen har som ambisjon at dette kan legges
fram før utgangen av 2015.»
Komiteen viser til
omtale i budsjettproposisjonen, og merker seg at det er regjeringens
ambisjon å legge frem en nasjonal plan før utgangen av 2015, og
avventer dette før vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringa fremje ein strategi for bruk
av offentleg-privat samarbeid i utbygging av infrastrukturtiltak,
og orientere Stortinget om denne på eigna måte.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 20. august
2014:
«Samferdselsdepartementet vil gjere greie for oppfølginga
av vedtaket i Prop. 1 S (2014–2015).»
Samferdselsdepartementet uttaler følgende i Prop.
1 S (2014–2015):
«Regjeringa arbeider med ein strategi for bruk av
offentleg–privat samarbeid i utbygging av infrastrukturtiltak for
framtidige OPS-prosjekt, og vil komme tilbake til Stortinget på
eigna måte.»
Komiteen viser til
at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med strategi, og
avventer dette før vedtaket utkvitteres.
«Regjeringen bes sikre at lovverket gir den enkelte
mulighet til informert samtykke slik at det blir klart for den enkelte
hvilken informasjon som kan hentes inn dersom vedkommende søker om
en stønad fra det offentlige.»
Arbeidsdepartementet uttaler i brev 22. august 2013:
«Arbeidsdepartementet har igangsatt et arbeid med
å vurdere hvordan reglene i folketrygdloven om Arbeids- og velferdsetatens
kontrollvirksomhet best kan speile de personvernhensyn som gjør
seg gjeldende. I den forbindelse vil Stortingets vedtak nr. 419
følges opp. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet
måte.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 5. september
2014:
«Personopplysningslovens regler er en viktig del av
Arbeids- og velferdsetatens arbeidsgrunnlag og framgår av etatens
rundskriv. Anmodningsvedtaket reiser spørsmål om å supplere bestemmelsene
i folketrygdloven slik at personvernhensynet reflekteres på en bedre
måte enn i dag. Dette vil kunne omfatte avklaring av de behandlende
organenes kontrollvirksomhet, den enkeltes plikter som søker eller
mottaker av ytelser og behovet for bedre informasjon til den enkelte.
Departementet vurderer mulighetene for slike suppleringer av loven
med utgangspunkt i Datatilsynets merknader ved ulike anledninger og
vil vektlegge en god dialog med Datatilsynet. Stortinget vil bli
orientert om oppfølgingen på egnet måte.»
Komiteen viser til
at departementet uttaler at Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen
på egnet måte, og avventer dette før vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med arbeidslivets
parter komme tilbake til Stortinget med en vurdering av konsekvensene
av en heving eller fjerning av 70-årsgrensen i arbeidslivet i løpet
av våren 2014.»
Arbeidsdepartementet uttaler i brev 22. august 2013:
«Arbeidsdepartementet har iverksatt en utredning
av aldersgrensene i arbeidsmiljøloven. Utredningen omfatter både
lovens 70-årsregel og muligheten for lavere bedriftsfastsatte grenser.
Sentrale spørsmål i utredningsarbeidet er hvorvidt aldersgrensene
i arbeidsmiljøloven bør fjernes, heves eller endres på annen måte. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren
2014.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 5. september
2014:
«Regjeringen viser til Arbeids- og sosialdepartementets
høringsnotat 25. juni 2014 med forslag til endringer i arbeidsmiljølovens
regler om opphør av arbeidsforhold grunnet alder og adgangen til
å ha lavere bedriftsinterne aldersgrenser. I høringsbrevet omtales
også forskning og annen kunnskap om sammenhengen mellom alder, aldersgrenser
og deltakelse i arbeidslivet. Arbeidslivets parter og ulike interesseorganisasjoner ble
konsultert i en tidlig fase av departementets utredningsarbeid,
blant annet ved en referansegruppe med departementet på embetsnivå.
De fremmet sine innspill i et møte 3. mai 2013, samt i etterfølgende
skriftlige innspill. Høringsforslagene var også tema i møtet mellom
arbeids- og sosialministeren og partene i Arbeidslivspensjonspolitisk
Råd den 10. juni 2014. Høringsfristen var opprinnelig 25. september,
men er utvidet til 9. oktober 2014. Regjeringen tar deretter sikte
på å legge fram en lovproposisjon om saken.»
Komiteen avventer
proposisjon om saken før vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
en fremdriftsplan for å nå den vedtatte visjonen om et universelt
utformet samfunn frem mot 2025.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
uttaler i brev 13. september 2013:
«Utarbeiding av en framdriftsplan vil bli vurdert i
arbeidet med utvikling av ny handlingsplan for universell utforming,
som etter planen vil bli lagt fram i 2014. Stortinget vil bli orientert
om oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2014–2015).»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
uttaler i brev 17. september 2014:
«Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen av vedtaket
i Prop. 1 S (2014–2015).»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
uttaler følgende i Prop. 1 S (2014–2015):
«Regjeringa har sett igang eit arbeid for å utvikle ein
handlingsplan for universell utforming som skal gjelde for perioden
2015–2019. Planen skal ha houvdvekt på IKT og velferdsteknologi. Regjeringa
vil vurder korleis oppmodingsvedtaket eventuelt kan bli følgd opp
i denne samanhang.»
Komiteen viser til
at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i statsbudsjettet
for 2015 uttaler at de i forbindelse med arbeidet med handlingsplan
for universell utforming, vil vurdere hvordan anmodningsvedtaket
«eventuelt» kan bli fulgt opp i denne sammenhengen. I anmodningsvedtaket
bes regjeringen legge frem «forslag om en fremdriftsplan» for å
nå visjonen om et universelt utformet samfunn frem mot 2025. Komiteen avventer
et slikt forslag til fremdriftsplan for dette arbeidet før vedtaket
kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en legemiddelmelding
med en ny, helhetlig gjennomgang av hele legemiddelpolitikken.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 10. september
2013:
«Regjeringen tar sikte på å legge fram en legemiddelmelding
våren 2015.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. august
2014:
«Regjeringen tar sikte på å legge fram en legemiddelmelding
våren 2015.»
Komiteen avventer
fremleggelse av meldingen før vedtaket utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen synliggjøre hvilke vurderinger
som har blitt gjort med hensyn til vedtaket som ble fattet i Prop.
65 L (2011–2012) vedrørende opprettelse av en offeromsorg.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 9. september 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil redegjøre
for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2013–2014).»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 22. september 2014:
«Dette vedtaket må ses i sammenheng med Politisk
plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet.
På side 17 i denne plattformen står det at regjeringen vil ‘utrede
etableringen av et nasjonalt kompetansesenter for offer- og pårørendeomsorg’.
Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med oppfølgingen av dette.»
Komiteen viser til
redegjørelse om at departementet arbeider med oppfølging av anmodningsvedtaket,
og avventer mer konkret oppfølging før vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer
i regelverket som sikrer tiltak som reduserer muligheten for å kunne
opprette falsk identitet i Norge.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 26. august 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen
av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2013–2014).»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 22. september 2014:
«ID-forvaltningen er i dag fragmentert, med store
utfordringer for en rekke aktører på ulike samfunnsområder. Regjeringen
har derfor nedsatt et tverrdepartementalt utvalg som foretar en helhetlig
gjennomgang av ID-problematikken. Regjeringen vil på bakgrunn av
utvalgets anbefalinger ha det nødvendige grunnlag for å avgjøre
hvilke regelendringer og andre tiltak som bør foreslås.
I
samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og V og KrF er det for
øvrig avtalt følgende for utlendingsfeltet:
Det åpnes
for adgang til økt registrering og bruk av biometriske data.
Lagringstid
for biometriske data forlenges til ti år etter behandlet asylsøknad.
Justis-
og beredskapsdepartementet arbeider videre med å utforme konkrete
forslag til regelendringer og andre endringer for oppfølging av dette.
I tillegg arbeider Finansdepartementet med noen relevante justeringer
i Folkeregisterloven som oppfølging av ovennevnte.»
Komiteen avventer
fremleggelse av forslag om endringer i regelverket før vedtaket
utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag
for å styrke Sivilombudsmannens rolle overfor forvaltningen ved
å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som hjelpeintervenient ved
søksmål.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 26. august 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil sende på
høring et lovforslag om å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som
partshjelper ved søksmål. Et høringsforslag vil fortrinnsvis bli behandlet
sammen med andre forslag til endringer i tvisteloven.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 22. september 2014:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil sende på
høring et lovforslag om å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som
partshjelper ved søksmål.»
Komiteen merker seg
at saken enda ikke er sendt på høring, og kan således ikke utkvittere vedtaket.
«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding
om studiekvalitet i høyere utdanning.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. august
2013:
«Kunnskapsdepartementet viser til omtale i Prop.
1 S (2013–2014).»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 2. september
2014:
«Kunnskapsdepartementet har satt i gang flere prosjekter
og tiltak med mål om økt kvalitet i høyere utdanning. Dette omfatter
blant annet utvikling av indikatorer for god kvalitet, en gjennomgang
av finansieringen av universitets- og høyskolesektoren og arbeidet
med en melding til Stortinget om strukturen i sektoren. Departementet
viser til omtale i Prop. 1 S (2014–2015). Kunnskapsdepartementet
har også gitt Forskningsrådet i oppdrag å få gjennomført en forskningsbasert
evaluering av kvaliteten i høyere utdanning. Stortingets anmodning
om å legge fram en egen melding til Stortinget om studiekvalitet
vil vurderes i etterkant av at disse tiltakene er gjennomført, da
en slik melding ville måtte bygge på resultatene av dette arbeidet.»
Komiteen avventer
fremleggelse av stortingsmelding før vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram en sak
om ratifikasjon av tilleggsprotokollen om individklagerett til FNs
barnekonvensjon.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 21. august 2013:
«Det vises til vedtak nr. 64, hvor Stortinget ber regjeringen
gjennomføre en utredning som synliggjør fordeler og ulemper ved
å ratifisere tilleggsprotokollen om individklageretten til FNs barnekonvensjon
innen våren 2013. Utredningen forelå 3. juni 2013 og ble sendt på
alminnelig høring 19. juni 2013, med høringsfrist 19. september
2013.
Det vises videre til stemmeforklaringene som ble
fremmet av Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet under vedtak nr. 698, som ber om at høringsrunden
går sin gang før regjeringen legger saken frem for Stortinget. I
lys av stemmeforklaringene vil Utenriksdepartementet følge opp vedtak nr.
698 når høringsrunden er avsluttet.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 8. september
2014:
«I innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2012–2013,
merker komiteen seg (med ref. til brev fra Utenriksdepartementet av
21. august 2013 om status i behandlingen av saken) at en utredning
av saken forelå i juni 2013 og at denne var sendt på høring. ‘Komiteen
avventer saken som skal legges frem for Stortinget før anmodningsvedtaket
kvitteres ut.’
Siste merknad etter den omfattende
høringsrunden kom inn i november 2013. Etter at departementet hadde
gjennomgått høringsmerknadene og var i gang med å forberede svar
på vegne av regjeringen, fremmet Trine Skei Grande og Terje Breivik
(V) den 9. april et representantforslag (Dokument 8:53 S (2013–2014))
om at ‘Stortinget ber regjeringen sikre at norske barn får lik tilgang
til å få overprøvd brudd på barnekonvensjonen gjennom å legge frem
en sak om tilslutning til tredje tilleggsprotokoll til FNs konvensjon
om barnets rettigheter (barnekonvensjonen)’.
I forbindelse
med utenriks- og forsvarskomiteens behandling av dokument 8-forslaget,
meddelte utenriksministeren 16. mai d.å., ved brev til komiteen,
regjeringens syn på spørsmålet om norsk tilslutning til barnekonvensjonens tilleggsprotokoll
om individuell klagebehandling. Stortingets behandling av dokument
8-forslaget er satt til 11. november d.å.»
Komiteen viser til
brev fra utenriks- og forsvarskomiteen om oppfølgingen av vedtaket,
der det uttales følgende:
«Den 9. april fremmet stortingsrepresentantene Trine
Skei Grande og Terje Breivik et representantforslag (Dokument 8:53
(2013–2014)) om at ‘Stortinget ber regjeringen sikre at norske barn får
lik adgang til å få overprøvd brudd på barnekonvensjonen gjennom
å legge frem en sak om tilslutning til tredje tilleggsprotokoll
til FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen)’.
Utenriks- og forsvarskomiteen viser til brev fra Utenriksdepartementet
med uttalelse om saken 16. mai 2014, Innst. 24 S (2014–2015) jf.
Dokument 8:53 (2013–2014) og vedtaket i saken som ble gjort i Stortinget 11. november
2014: ‘Stortinget ber regjeringen legge fram sak om barnekonvensjonens tilleggsprotokoll
om individklagerett i løpet av 2015.’
Utenriks- og
forsvarskomiteen avventer fremlegging av saken før anmodningsvedtaket
kan anses fulgt opp på en tilfredsstillende måte.»
Komiteen viser til dette og avventer
utkvittering av vedtaket til regjeringen har lagt frem en sak, i
tråd med både anmodningsvedtaket av 21. juni 2013 og vedtaket ved
behandling av representantforslag om samme sak. Komiteen vil påpeke
at det er uheldig at oppfølgingen har tatt lang tid.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Meld. St. 4 (2014–2015) – om anmodnings-
og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2013–2014 – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 18. desember
2014
Martin Kolberg | Gunvor Eldegard |
leder | ordfører |