Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om finansforetak og finanskonsern
(finansforetaksloven)
Kapittel 1. Formål og virkeområde, definisjoner mv.
§ 1-1 Formål
Formålet med loven er å bidra til finansiell stabilitet,
herunder at finansforetak virker på en hensiktsmessig og betryggende
måte. Med finansiell stabilitet menes at det finansielle systemet
er robust nok til å motta og utbetale innskudd og andre tilbakebetalingspliktige
midler fra allmennheten, formidle finansiering, utføre betalinger
og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte.
§ 1-2 Virkeområde
(1) Loven gjelder virksomhet som drives eller skal drives
i Norge, samt norske finansforetaks virksomhet i utlandet.
(2) Loven gjelder for utenlandske finansforetak som driver
eller skal drive virksomhet gjennom filial her i riket, eller ved
grensekryssende virksomhet i den utstrekning det følger av bestemmelsene
i kapittel 5.
(3) Kongen avgjør i hvilken utstrekning loven skal gjøres
gjeldende for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen
og bilandene.
§ 1-3 Finansforetak
(1) Som finansforetak regnes foretak som driver virksomhet
som:
a) bank,
b) kredittforetak,
c) finansieringsforetak,
d) forsikringsforetak,
e) pensjonsforetak,
f) holdingforetak i finanskonsern.
(2) Som finansforetak regnes også foretak som er gitt tillatelse
til å drive virksomhet som betalingsforetak eller e-pengeforetak,
når ikke annet følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av denne
loven.
§ 1-4 Finanskonsern
(1) Som finanskonsern regnes et konsern der minst ett foretak
som ikke er morselskapet, er et finansforetak.
(2) Som finanskonsern regnes også konserngruppe som er
etablert ved samarbeidsavtale mellom gjensidige forsikringsforetak
eller mellom sparebank og gjensidig forsikringsforetak om at foretakene
skal ha et felles styre og i tilfelle andre felles foretaksorganer.
§ 1-5 Definisjoner
(1) Med EØS menes Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.
(2) Som hjemstat regnes i denne lov den stat der et finansforetak
har sitt hovedsete og er gitt tillatelse til å utøve virksomhet
som finansforetak.
(3) Som vertsstat regnes annen stat enn hjemstaten der
et finansforetak yter tjenester gjennom filial eller ved grensekryssende
virksomhet.
(4) Som kredittinstitusjon regnes bank og kredittforetak.
(5) Som pensjonsforetak regnes pensjonskasse og innskuddspensjonsforetak.
(6) Som filial regnes et forretningssted som etableres
av finansforetak, og som kan utføre forretninger for foretaket.
(7) Som representasjonskontor regnes markedsføringskontor
her i riket som er etablert av utenlandsk finansforetak, og som
ikke er filial.
§ 1-6 Unntak fra loven
(1) Loven gjelder ikke Norges Bank, Statens Pensjonskasse
eller foretak eiet av staten som er finansiert over statsbudsjettet,
og som er undergitt særskilte regler fastsatt ved annen lov, når
ikke annet følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov.
(2) Departementet avgjør i tvilstilfelle om et foretak
eller den virksomhet som drives av et foretak, krever tillatelse
etter denne loven.
(3) Departementet kan i særlige tilfelle unnta finansforetak
og grupper av finansforetak, samt enkelte typer av virksomhet som
drives av finansforetak, fra en eller flere bestemmelser i loven
og kan sette vilkår for slikt unntak. Departementet kan bestemme at
foretak som etter bestemmelsen i denne paragraf er eller blir unntatt
fra visse av lovens bestemmelser, skal være undergitt tilsyn av
Finanstilsynet.
§ 1-7 Forskrifter
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, utfylling
og avgrensning av loven, og om nærmere krav til finansforetak ut
fra hensynet til å fremme finansiell stabilitet.
Kapittel 2. Krav om tillatelse til å etablere og drive
virksomhet som finansforetak
I. Adgang og enerett til å drive virksomhet her i
riket
§ 2-1 Finansieringsvirksomhet
(1) Finansieringsvirksomhet kan bare drives av banker,
kredittforetak og finansieringsforetak som etter denne loven har
tillatelse til å drive slik virksomhet her i riket, med mindre annet
følger av lovgivningen om verdipapirforetak, forsikringsformidlingsforetak,
forvaltningsselskap for verdipapirfond og eiendomsmeglerforetak.
Finansieringsvirksomhet kan også drives av utenlandske kredittinstitusjoner som
etter denne loven har adgang til å drive slik virksomhet her i riket.
(2) Som finansieringsvirksomhet regnes:
a) å yte kreditt og stille garantier for egen
regning, herunder finansiell leasing,
b) å formidle kreditt og garantier, samt annen medvirkning
ved finansiering av annet enn egen virksomhet.
(3) Som finansieringsvirksomhet regnes ikke:
a) virksomhet i offentlig institusjon eller fond
som er opprettet for særlige kredittformål,
b) virksomhet i stiftelse som ikke har til formål å drive
næringsvirksomhet, eller fylkesmannens forvaltning av finansielle
eiendeler etter vergemålsloven,
c) å yte kreditt til, eller stille garantier for, ansatte
i foretaket eller foretak i samme konsern som kredittgiver eller
garantistiller,
d) å yte kreditt som selger av en vare eller tjeneste. Det
samme gjelder kreditt til kjøperen som etter avtale skal ytes av
et foretak i samme konsern som selgeren, dersom foretaket finansierer
sin kredittvirksomhet ved lån fra finansforetak eller lån fra foretak
som inngår i konsernet, med mindre foretaket som yter selgerkreditten
også driver annen finansieringsvirksomhet,
e) virksomhet som finansagent eller finansrådgiver,
f) finansiering som bare ytes i enkeltstående tilfeller.
(4) Unntakene i tredje ledd bokstav d og f gjelder ikke
dersom en selger som ikke er forbruker, yter kreditt i forbindelse
med salg av bolig som er knyttet til eller skal knyttes til andel
i borettslag. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra
første punktum.
(5) Departementet kan gi nærmere regler som gjør unntak
fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her, herunder
fastsette plikter for og regler om tilsyn med foretak som er unntatt
fra forbudet i første ledd.
§ 2-2 Innskuddsvirksomhet mv.
(1) Innskudd fra en ubestemt krets av innskytere kan bare
mottas av banker som etter denne lov har tillatelse til å ta imot
innskudd og av utenlandske kredittinstitusjoner som etter denne
loven har adgang til å ta imot innskudd her i riket. Departementet
kan gi nærmere regler om hva som skal regnes som innskudd fra en
ubestemt krets av innskytere.
(2) Mottak av betalingsmidler for å utstede elektroniske
penger regnes ikke som innskudd fra en ubestemt krets av innskytere.
Det samme gjelder betalingsmidler mottatt av betalingsforetak eller
e-pengeforetak i forbindelse med oppdrag om betalingstjenester.
Departementet kan fastsette regler om adgangen for betalingsforetak
og e-pengeforetak til å motta betalingsmidler i tilknytning til
oppdrag fra kunder.
(3) Første ledd er ikke til hinder for at samvirkeforetak
mottar innskudd fra medlemmer i samsvar med melding til Finanstilsynet
om ordningens omfang og disponeringen av innskuddsmidlene. Finanstilsynet
skal kreve at det etableres betryggende sikkerhet for innskuddene
dersom det mottas innskudd fra en ubestemt krets, og kan fastsette
regler om slik sikkerhet. Departementet kan gi forskrift om tilsyn med
samvirkeforetak som mottar innskudd, og om sikringsordninger for
innskuddene. Departementet kan også bestemme at bestemmelsene i
leddet her skal gjelde tilsvarende for andre foreninger eller foretak
som mottar innskudd fra medlemmer.
(4) Departementet kan bestemme at innskuddsordning som
omfattes av tredje ledd, skal organiseres og drives som egen bank
og kan fastsette frist for søknad om konsesjon til bank etter reglene
i § 2-7.
§ 2-3 Betalingstjenester mv.
(1) Betalingstjenester kan bare utføres av banker, betalingsforetak
og e-pengeforetak, og av finansieringsforetak som etter denne loven
har tillatelse til å drive slik virksomhet her i riket. Pengeoverføringer kan
også utføres av foretak med tillatelse etter § 2-10 tredje ledd.
(2) Betalingstjenester kan også utføres av utenlandske
kredittinstitusjoner, betalingsforetak og e-pengeforetak som etter
denne loven har adgang til å drive slik virksomhet her i riket.
(3) Som betalingstjenester regnes i denne loven tjenester
som angitt i finansavtaleloven § 11. Med pengeoverføringer menes
betalingstjeneste som angitt i finansavtaleloven § 12 bokstav k.
(4) Tillatelse til å utføre betalingstjenester omfatter,
når ikke annet er fastsatt, også omsetning av valuta i forbindelse
med pengeoverføringer med utlandet og kredittyting innenfor fastsatte
kredittgrenser ved gjennomføringen av oppdrag om betalingsoverføring
dersom kreditten ikke ytes av midler mottatt for å utføre betalingsoverføringer,
og er kortsiktig og skal tilbakebetales senest innen 12 måneder.
(5) Departementet kan fastsette nærmere regler om betalingstjenestevirksomhet
og hva som skal regnes som betalingstjenester.
§ 2-4 Utstedelse av elektroniske
penger
(1) Elektroniske penger kan bare utstedes av banker og
e-pengeforetak, og av finansieringsforetak som etter denne loven
har tillatelse til å drive slik virksomhet her i riket. Elektroniske
penger kan også utstedes av utenlandske kredittinstitusjoner og
e-pengeforetak som etter denne loven har adgang til å drive slik
virksomhet her i riket.
(2) Med elektroniske penger menes en elektronisk lagret
pengeverdi representert ved en fordring på utstederen, som er utstedt
etter mottak av midler for å utføre betalingstransaksjoner, og som
er anerkjent som betalingsmiddel av andre foretak enn utstederen. Med
betalingstransaksjoner menes transaksjoner som angitt i finansavtaleloven
§ 12 bokstav a.
(3) En elektronisk lagret pengeverdi som benyttes til å
gjennomføre betalingstransaksjoner som nevnt i finansavtaleloven
§ 11 annet ledd bokstav m, eller som er oppbevart på instrument
som nevnt i finansavtaleloven § 11 annet ledd bokstav n, regnes ikke
som elektroniske penger.
(4) Departementet kan fastsette nærmere regler om utstedelse
av elektroniske penger, herunder unnta visse e-pengeforetak helt
eller delvis fra bestemmelser om e-pengeforetak gitt i eller i medhold
av denne loven.
§ 2-5 Valutavirksomhet
(1) Valutavirksomhet kan bare drives av banker og av betalingsforetak,
e-pengeforetak og finansieringsforetak som har tillatelse til å
drive slik virksomhet. Valutavirksomhet kan også drives av utenlandske
kredittinstitusjoner, betalingsforetak og e-pengeforetak som etter
denne loven har adgang til å drive slik virksomhet her i riket.
(2) Som valutavirksomhet regnes virksomhet som består i
omsetning av valuta.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om valutavirksomhet. Når særlige grunner tilsier det, kan departementet
også gjøre unntak fra første og annet ledd.
§ 2-6 Forsikringsvirksomhet
mv.
(1) Forsikringsvirksomhet kan bare drives av forsikringsforetak
og pensjonskasser som etter denne loven har tillatelse til å drive
slik virksomhet, og av utenlandske forsikrings- og pensjonsforetak
som etter denne loven har adgang til å drive forsikringsvirksomhet
her i riket.
(2) Som forsikringsvirksomhet regnes livsforsikringsvirksomhet,
skadeforsikringsvirksomhet, kredittforsikringsvirksomhet og gjenforsikringsvirksomhet.
Som livsforsikring regnes overtakelse av døds- eller uførerisiko
og forsikring i form av avgivelse av avkastningsgaranti. Som skadeforsikring regnes
forsikring mot skade eller tap av ting, rettigheter eller andre
fordringer og forsikring mot erstatningsansvar eller kostnader,
samt ulykkesforsikring, sykeforsikring og annen personforsikring
som ikke er livsforsikring. Som kredittforsikring regnes overtakelse
av risiko for rett oppgjør av fordring, herunder kundekredittforsikring
og kausjonsforsikring.
(3) Forsikringsforetak har ikke adgang til å markedsføre
eller tilby forsikringer mot strafferettslige sanksjoner dersom
forsikringen vil være i strid med rettsordenen.
(4) Finanstilsynet kan avgjøre om en virksomhet skal anses
som forsikringsvirksomhet og om en forsikring kan eller skal regnes
som livsforsikring, skadeforsikring eller kredittforsikring, eller
om en pensjonsordning kan eller må overtas av en pensjonskasse eller
et innskuddspensjonsforetak.
II. De enkelte typer av konsesjoner
§ 2-7 Konsesjon som bank
Tillatelse til å drive virksomhet som bank gir adgang til
å motta innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten,
å yte kreditt og stille garantier for egen regning og til å yte
betalingstjenester. Tillatelsen kan også omfatte følgende typer virksomhet:
a) annen finansieringsvirksomhet,
b) utstedelse av elektroniske penger,
c) forretninger for foretakets eller kundenes regning i
penge-, valuta- og verdipapirmarkedet
d) andre banktjenester.
§ 2-8 Konsesjon som kredittforetak
Tillatelse til å drive virksomhet som kredittforetak gir
adgang til å motta andre tilbakebetalingspliktige midler enn innskudd
fra allmennheten og å yte kreditt og stille garantier for egen regning.
Tillatelsen kan også omfatte følgende typer virksomhet:
a) annen finansieringsvirksomhet,
b) forretninger for foretakets regning i penge-, valuta-
og verdipapirmarkedet,
c) andre særlige tjenester.
§ 2-9 Konsesjon som finansieringsforetak
(1) Tillatelse til å drive virksomhet som finansieringsforetak
kan omfatte en eller flere av følgende virksomheter:
a) leasing, factoring og annen finansieringsvirksomhet,
b) forretninger for foretakets eller kunders regning i penge-
eller valutamarkedet,
c) omsetning av valuta eller andre særlige tjenester.
(2) Et finansieringsforetak kan også gis tillatelse til
å drive virksomhet som e-pengeforetak eller som betalingsforetak,
med mindre hensyn til foretakets risikostyring og soliditet eller
andre tilsynsmessige hensyn tilsier at slik virksomhet drives i
eget foretak.
(3) Finansieringsforetak kan ikke ta imot tilbakebetalingspliktige
midler fra allmennheten.
§ 2-10 Konsesjon som betalingsforetak
(1) Tillatelse til å drive virksomhet som betalingsforetak
gir adgang til å utføre betalingstjenester og til å motta betalingsmidler
fra kunder til bruk ved utførelsen av slike tjenester. Tillatelsen
kan avgrenses til å gjelde én eller flere av de tjenester som er nevnt
i finansavtaleloven § 11 første ledd.
(2) Et betalingsforetak kan også gis tillatelse til å drive
virksomhet som finansieringsforetak, med mindre hensynet til foretakets
risikostyring og soliditet eller andre tilsynsmessige hensyn tilsier
at slik virksomhet drives i eget foretak.
(3) Tillatelse som er begrenset til å gjennomføre pengeoverføringer
her i riket, kan gis til foretak med hovedkontor og forretningskontor
i Norge eller til filial av foretak hjemmehørende i annen EØS-stat
med begrenset tillatelse fra sitt hjemlands myndigheter til å gjennomføre
pengeoverføringer. Bestemmelsene i § 3-1, § 3-2 med unntak av annet
ledd bokstav b og §§ 3-5 til 3-7 gjelder tilsvarende. For virksomhet
i henhold til tillatelsen gjelder følgende:
a) Foretaket eller filialen skal ha systemer og
retningslinjer for kontroll og avdekking av risiko for å påse at
forpliktelsene på alle vesentlige aktivitetsområder vil bli oppfylt,
herunder sikring av midler mottatt i forbindelse med pengeoverføringer.
b) Foretaket skal ha startkapital, samt ansvarlig kapital
i samsvar med krav fastsatt i tillatelsen.
c) Det samlede beløpet for betalingstransaksjoner utført
av virksomheten, inkludert eventuell agent som handler på vegne
av virksomheten, i gjennomsnitt over de 12 foregående måneder skal ikke
overstige et beløp på fem millioner kroner per måned. Departementet
kan ved enkeltvedtak fastsette et annet maksimalbeløp, men ikke
et beløp i norske kroner som overstiger tilsvarende tre millioner
euro per måned.
d) Virksomheten er revisjonspliktig.
(4) Departementet kan fastsette nærmere regler om betalingsforetak
og foretak med begrenset tillatelse etter tredje ledd, herunder
gjøre unntak fra reglene som gjelder for finansforetak, og fastsette
regler om organisering, virksomhet, kapitalkrav, eierforhold, sikring
av midler, bruk av agenter og oppdragstakere, vilkår for tillatelse,
tilbakekall av tillatelse, nemndbehandling av tvister og tilsyn.
Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak
for virksomhet som omfattes av tredje ledd.
§ 2-11 Konsesjon som e-pengeforetak
(1) Tillatelse til å drive virksomhet som e-pengeforetak
gir adgang til å utstede elektroniske penger og utføre betalingstjenester,
og til å motta betalingsmidler fra kunder til bruk ved utførelsen
av slike tjenester. Tillatelsen kan avgrenses til å gjelde én eller
flere av de tjenester som nevnt i finansavtaleloven § 11 første
ledd.
(2) Et e-pengeforetak kan også gis tillatelse til å drive
virksomhet som finansieringsforetak, med mindre hensyn til foretakets
risikostyring og soliditet eller andre tilsynsmessige hensyn tilsier
at slik virksomhet drives i eget foretak.
(3) Departementet kan gi forskrift om e-pengeforetak, herunder
gjøre unntak fra reglene som gjelder for finansforetak, og fastsette
regler om organisering, virksomhet, kapitalkrav, eierforhold, sikring
av midler, innløsning av elektroniske penger, bruk av agenter og
oppdragstakere, vilkår for tillatelse, tilbakekall av tillatelse,
nemndbehandling av tvister og tilsyn.
§ 2-12 Konsesjoner som forsikringsforetak
(1) Et forsikringsforetak kan gis tillatelse til å drive
virksomhet som enten livsforsikringsforetak, skadeforsikringsforetak,
kredittforsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak. Når ikke
annet er fastsatt, kan et forsikringsforetak også drive finansieringsvirksomhet
i tilknytning til forsikringsvirksomheten.
(2) Tillatelse gis for én eller flere forsikringsklasser,
eller for en del av en forsikringsklasse. Departementet kan fastsette
nærmere regler om inndeling i forsikringsklasser.
(3) Tillatelsen kan begrenses til et bestemt geografisk
område, til bestemte kundegrupper eller på annen måte.
(4) Gjenforsikringsforetak kan bare overta gjenforsikring.
Departementet kan gi forskrift om spesialforetak som har til formål
å overta forsikringsrisiko fra et forsikringsforetak, herunder bestemme
i hvilken utstrekning reglene i loven skal gjelde for slike foretak.
§ 2-13 Konsesjon som livsforsikringsforetak
(1) Tillatelse til å drive virksomhet som livsforsikringsforetak
gir adgang til å overta forsikringer som regnes som livsforsikring,
samt andre personforsikringer som angitt i tillatelsen.
(2) Livsforsikringsforetak som har overtatt pensjonsordning
med foretakspensjon for et foretak eller et konsernforetak som inngår
i en konsernpensjonsordning, kan også overta pensjonsordning med
innskuddspensjon uten forsikringselement for samme foretak eller
for foretak som inngår i samme konsernforhold.
(3) Livsforsikringsforetak kan som en begrenset del av
sin virksomhet overta gjenforsikring innenfor de klasser tillatelsen
omfatter.
§ 2-14 Konsesjon som skadeforsikringsforetak
(1) Tillatelse til å drive virksomhet som skadeforsikringsforetak
gir adgang til å overta forsikringer som regnes som skadeforsikring.
(2) Skadeforsikringsforetak med tillatelse til å overta
personforsikringer som ikke er livsforsikring kan, når annet ikke
er fastsatt i tillatelsen, også overta livsforsikringer i form av
rene risikoforsikringer som etter avtalen er av høyst ett års varighet
og gir rett til utbetaling av erstatning som engangsbeløp, eller
som oppfyller andre produktkrav fastsatt i forskrift gitt av departementet.
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om kollektive
forsikringer (gruppeforsikringer) knyttet til dødelighetsrisiko
eller uførerisiko som omfattes av første punktum.
(3) Skadeforsikringsforetak kan som en begrenset del av
sin virksomhet overta gjenforsikring innenfor de klasser tillatelsen
omfatter.
(4) Forsikringsforetak med tillatelse til å overta skadeforsikringer,
kan ikke overta kredittforsikringer, med mindre foretaket har adgang
til dette etter §§ 5-1 eller 5-5.
§ 2-15 Konsesjon som kredittforsikringsforetak
(1) Tillatelse til å drive virksomhet som kredittforsikringsforetak
gir adgang til å overta kredittforsikringer og gjenforsikring innen
kredittforsikring.
(2) Finanstilsynet kan gi nærmere regler om hvilke forsikringer
som skal regnes som kredittforsikringer.
(3) I denne loven regnes kredittforsikringsforetak som
skadeforsikringsforetak når annet ikke er bestemt.
§ 2-16 Konsesjon som pensjonskasse
(1) Tillatelse til å drive virksomhet som pensjonskasse
gir adgang til å overta kollektive pensjonsordninger for foretak
og kommune som har opprettet og deltar i pensjonskassen. Tillatelsen
kan også gi en pensjonskasse adgang til å drive virksomhet som konsernpensjonskasse,
interkommunal pensjonskasse eller fellespensjonskasse etter reglene
i forsikringsvirksomhetsloven § 2-2.
(2) Som kollektiv pensjonsordning regnes kommunale pensjonsordninger
og pensjonsordninger opprettet i samsvar med foretakspensjonsloven,
innskuddspensjonsloven og tjenestepensjonsloven, samt andre kollektive
pensjonsordninger. Som kollektiv pensjonsordning regnes også pensjonsordning
opprettet av medlemmer i en forening av selvstendige næringsdrivende
og i tilfelle deres arbeidstakere (foreningspensjonsordning).
(3) Tillatelsen kan gi en pensjonskasse adgang til enten
å overta pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, eller
til å overta pensjonsordninger uten forsikringselement. Tillatelsen
gir også adgang til å overta pensjonsordninger etter lov 27. juni
2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning for medlemmer av en kollektiv
pensjonsordning i pensjonskassen.
(4) Pensjonskasse med tillatelse til å overta pensjonsordninger
som regnes som livsforsikring, kan ikke overta pensjonsordninger
uten forsikringselement. Har pensjonskassen overtatt pensjonsordning med
foretakspensjon for et foretak eller et konsernforetak som har felles
pensjonsordning i pensjonskassen, kan pensjonskassen overta pensjonsordning
med innskuddspensjon uten forsikringselement for samme foretak eller
for et foretak som inngår i samme konsern.
(5) Når ikke annet er fastsatt, kan en pensjonskasse også
drive finansieringsvirksomhet i tilknytning til virksomheten.
(6) Pensjonskasser kan, med mindre annet er fastsatt i
tillatelsen, også utstede fripoliser, pensjonsbevis eller pensjonskapitalbevis
til arbeidstakere som er fratrådt sin stilling og opphørt å være
medlem av en kollektiv pensjonsordning i pensjonskassen, samt tilleggsavtaler
til slik rett til pensjon. Pensjonskasser som overtar kollektive
pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, kan, med mindre
annet er fastsatt i tillatelsen, også overta forsikring av risiko for
uførhet eller død knyttet til medlemmene i slik pensjonsordning.
(7) Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om
pensjonskasser og pensjonsordninger som omfattes av paragrafen her,
herunder om pensjonskassers adgang til å overta pensjonsordning
fra flere kommuner (interkommunal pensjonskasse) eller fra flere
foretak (fellespensjonskasse).
§ 2-17 Konsesjon som innskuddspensjonsforetak
(1) Tillatelse til å drive virksomhet som innskuddspensjonsforetak
gir adgang til å overta kollektive pensjonsordninger uten forsikringselement
og individuelle pensjonsavtaler uten forsikringselement.
(2) Når ikke annet er fastsatt, kan et innskuddspensjonsforetak
også drive finansieringsvirksomhet i tilknytning til virksomheten.
(3) Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om
innskuddspensjonsforetak.
§ 2-18 Låneformidlingsforetak
(1) Foretak kan drive virksomhet som består i ervervsmessig
formidling av lån eller garanti for lån (låneformidlingsforetak)
etter at melding er sendt til Finanstilsynet.
(2) Et låneformidlingsforetak skal på betryggende måte
ivareta både låntakernes og långivernes interesser. Foretaket skal
gi partene i låneforholdet opplysning om den effektive renten og
andre forhold av betydning, herunder tilbakebetalingsvilkårene og eventuell
adgang til å regulere renten. Ved beregningen av den effektive renten
skal det tas hensyn til enhver ytelse fra låntakerens side, herunder
formidlingsprovisjon, garantiprovisjon, annen provisjon og utgifter
til administrasjon av lånet samt eventuell underkurs ved utbetaling
av lånet. Opplysningen om den effektive renten skal gis tydelig
og i skriftlig form med en nøyaktighet av minst en fjerdedels prosent
årlig rente.
III. Foretaksnavn
§ 2-19 Foretaksnavn for banker
(1) En bank skal bruke ordet «bank», med eller uten tillegg,
i sitt foretaksnavn.
(2) En bank stiftet som sparebank skal bruke ordet «sparebank»
eller lignende sammensetninger med ordet «spare» i sitt foretaksnavn.
Etter omdanning av en sparebank kan banken fortsatt bruke «sparebank»
eller «spare» i sitt foretaksnavn dersom sparebankstiftelsen som
er opprettet ved omdanningen, eier minst ti prosent av aksjene i
banken eller bankens morselskap.
(3) Andre foretak enn banker kan ikke uten hjemmel i eller
i medhold av lov eller med samtykke fra departementet bruke ordet
«bank» i sitt foretaksnavn eller ved omtale eller markedsføring
av sin virksomhet. Andre foretak enn banker som nevnt i annet ledd kan
ikke uten hjemmel i eller i medhold av lov eller med samtykke fra
departementet bruke ordet «sparebank» eller lignende sammensetninger
med ordet «spare» i sitt foretaksnavn eller ved omtale eller markedsføring
av sin virksomhet.
§ 2-20 Foretaksnavn for forsikringsforetak
(1) Forsikringsforetak skal bruke ordet «forsikring» eller
annen betegnelse med samme betydningsinnhold, med eller uten tillegg,
i sitt foretaksnavn.
(2) Andre foretak enn forsikringsforetak kan ikke uten
hjemmel i eller i medhold av lov eller med samtykke fra departementet
bruke slike betegnelser i sitt foretaksnavn eller ved omtale eller
markedsføring, med mindre foretaket driver næringsvirksomhet som er
knyttet til forsikringsvirksomhet.
§ 2-21 Alminnelige krav til
navnebruk
(1) Finansforetak skal bruke foretaksnavn og andre kjennetegn
som gjør det klart for kunder og andre hvilket foretak de forholder
seg til, og hva slags virksomhet foretaket driver.
(2) Finansforetak skal ikke bruke foretaksnavn eller betegnelse
som:
a) fører til at foretaket lett kan forveksles
med et annet finansforetak, eller gir et misvisende inntrykk av
hva slags virksomhet foretaket driver,
b) gir inntrykk av at en del av finansforetaket er et eget
finansforetak,
c) gir inntrykk av at finansforetak som inngår i norsk finanskonsern,
er frittstående.
(3) Departementet kan gi forskrift om finansforetaks navnebruk,
og ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra første og annet
ledd.
§ 2-22 Filial av utenlandsk
finansforetak
Utenlandsk finansforetak som har adgang til å drive virksomhet
her i riket, kan bruke det samme foretaksnavnet som det bruker i
hjemstaten.
Kapittel 3. Konsesjonsbehandling
§ 3-1 Søknad om konsesjon mv.
(1) Søknad om tillatelse, godkjennelse eller samtykke etter
denne loven sendes Finanstilsynet.
(2) Søknaden skal inneholde de opplysninger som må anses
å være av betydning for behandling av søknaden, herunder dokumentasjon
som viser at foretaket er stiftet i tråd med kravene i kapittel
7. Finanstilsynet kan kreve at søkeren gir ytterligere opplysninger.
(3) Søknad om tillatelse til å etablere og drive virksomhet
som finansforetak skal inneholde foretakets vedtekter og en organisasjons-
og driftsplan for de tre første driftsårene. Planen skal redegjøre
for organiseringen av de sentrale deler av konsesjonspliktig virksomhet,
og skal som hovedregel også redegjøre for:
a) foretakets eier- og ledelsesforhold etter etableringen,
b) foretakets styrings- og kontrollsystemer,
c) hvordan foretaket skal skaffe til veie kapital til dekning
av kapitalkrav for den virksomhet driftsplanen omfatter,
d) foretakets kapital- og soliditetsforhold og prognose
for finansiell stilling i hvert av de tre første år,
e) budsjetter for etablerings- og administrasjonskostnader,
f) budsjetter med resultatregnskap, balanseregnskap og finansieringsanalyse
for hvert av de tre første driftsårene,
g) foretakets konserntilknytning,
h) finansielle tjenester som foretaket vil tilby med tilhørende
driftsopplegg,
i) foretakets tiltak for å oppfylle krav fastsatt i eller i
medhold av hvitvaskingsloven,
j) hvordan betalingsforetak og e-pengeforetak skal sikre
kundemidler.
Forsikringsforetak skal i tillegg gi opplysninger om hvilke
forsikringer foretaket vil tilby, og redegjøre for prinsippene for
premieberegning og gjenforsikring. Skal foretaket dekke risiko innen
forsikringsklassen ansvar for landkjøretøy, som ikke bare omfatter
fraktføreransvar, skal det gis opplysninger om navn og adresse på
de skadebehandlingsrepresentanter som skal være utpekt i hvert av
de øvrige EØS-landene.
(4) Søknad etter tredje ledd skal inneholde opplysninger
om kvalifikasjoner, yrkeserfaring og forhold nevnt i §§ 9-1 til
9-3, samt ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40, for
hvert enkelt styremedlem, varamedlem og observatør i styret, daglig leder,
andre personer som skal inngå i den faktiske ledelsen av virksomheten
eller deler av denne, samt andre personer med nøkkelfunksjoner i
foretaket.
§ 3-2 Tildeling, vilkår mv.
(1) Tillatelse, godkjennelse eller samtykke etter denne
loven gis av departementet. Det kan settes vilkår for tillatelsen,
godkjennelsen eller samtykket, herunder at virksomheten drives på
en bestemt måte eller innenfor visse rammer, eller andre vilkår
i samsvar med de formål som lovgivningen om finansforetak skal ivareta.
(2) Tillatelse til å etablere og drive virksomhet som finansforetak
skal nektes dersom:
a) finansforetaket ikke har hovedsete og forretningskontor
her i riket, med mindre finansforetaket søker tillatelse etter kapittel
5,
b) vilkårene i §§ 3-3 til 3-5 ikke er oppfylt,
c) det ikke er godtgjort at finansforetaket vil være i stand
til å oppfylle krav til forsvarlig virksomhet som følger av §§ 8-16
til 8-20, §§ 13-4 til 13-7, § 13-13, kapittel 14 og § 16-1,
d) det er grunn til å anta at foretaket ikke vil oppfylle
de krav som stilles i lov eller i medhold av lov, eller at virksomheten
vil være i strid med rettsordenen.
(3) Ved vurdering av om tillatelse skal gis, skal det legges
vesentlig vekt på om foretakets kapital- og soliditetsforhold er
betryggende, herunder om startkapitalen står i rimelig forhold til
den planlagte virksomhet, og om organisasjons- og driftsplanen er
betryggende for den virksomhet som skal drives. Det skal også legges
vesentlig vekt på om tillatelsen på annen måte kan få uheldige virkninger
for finansforetakets kunder eller grupper av kunder.
(4) Avgjørelse av en søknad skal meddeles søkeren innen
seks måneder etter at søknaden er mottatt. For søknad om tillatelse
som betalingsforetak eller e-pengeforetak er fristen tre måneder.
Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendige
for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt
slike opplysninger ble mottatt, likevel slik at søknaden i alle
tilfelle skal være avgjort innen tolv måneder etter at den er mottatt.
§ 3-3 Eierforhold
(1) Departementet skal kjenne identiteten til eierne i
foretaket og være overbevist om at eiere av kvalifiserte eierandeler
er egnet til å inneha slike eierandeler og utøve slik innflytelse
i foretaket som eierandelene gir grunnlag for. Med kvalifisert eierandel menes
en eierandel som nevnt i § 6-1 første ledd, jf. § 6-1 fjerde og
femte ledd.
(2) Tre firedeler av aksjekapitalen i bank eller forsikringsforetak
skal være tegnet ved kapitalforhøyelse uten fortrinnsrett for aksjeeiere
eller andre. Når det i stiftelsesdokumentet er opplyst at stifterne eller
andre har ervervet eller skal erverve et antall aksjer, kan slike
aksjer ikke avhendes før foretaket har offentliggjort årsregnskapet
for det første hele driftsåret.
(3) Departementet kan gjøre unntak fra kravet om offentlig
tegning av aksjekapitalen ved kapitalforhøyelse som nevnt i annet
ledd. Departementet kan også samtykke i at hele aksjekapitalen blir
tegnet av foretak i et finanskonsern som banken eller forsikringsforetaket
skal inngå i, eller av tre eller flere banker som i fellesskap har
stiftet banken.
§ 3-4 Minstekrav til startkapital
(1) Banker, kredittforetak og finansieringsforetak skal
ha aksjekapital, grunnfondskapital og annen egenkapital (samlet
startkapital) som utgjør et beløp i norske kroner som minst svarer
til 5 millioner euro.
(2) E-pengeforetak skal ha samlet startkapital som utgjør
et beløp i norske kroner som minst svarer til 350 000 euro. Betalingsforetak
skal samlet ha en startkapital som utgjør et beløp i norske kroner
som minst svarer til:
a) 20 000 euro dersom betalingsforetaket bare
yter slik betalingstjeneste som er nevnt i finansavtaleloven § 11
første ledd bokstav d,
b) 50 000 euro når betalingsforetaket yter betalingstjenesten
som er nevnt i finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav e,
c) 125 000 euro når betalingsforetaket yter én eller flere
av betalingstjenestene som er nevnt i finansavtaleloven § 11 første
ledd bokstav a til c.
(3) Forsikringsforetak skal ha en samlet startkapital som
utgjør et beløp i norske kroner som minst svarer til:
a) for livsforsikringsforetak 3,7 millioner euro,
b) for andre forsikringsforetak 2,5 millioner euro, men
3,7 millioner euro hvis foretaket har overtatt ansvarsforsikringer
knyttet til motorvogn, luftfartøy eller skip eller andre ansvarsforsikringer, eller
kreditt- eller garantiforsikringer,
c) for gjenforsikringsforetak 3,6 millioner euro, men 1,2
millioner euro for gjenforsikringsforetak som etter sine vedtekter
bare kan overta gjenforsikringer for en bestemt krets av forsikringstakere.
(4) Pensjonsforetak skal ha en samlet startkapital som
minst svarer til 10 ganger folketrygdens grunnbeløp.
(5) Departementet kan ved forskrift justere minstekravene
i samsvar med prisutviklingen og fastsette krav om høyere minstebeløp
enn nevnt. For foretak som nevnt i første ledd kan departementet
i særlige tilfelle samtykke til lavere samlet startkapital. Er minstekravene
i første til femte ledd ikke oppfylt, kan tillatelse likevel gis
dersom den inneholder vilkår om at tillatelsen ikke trer i kraft
før kapital lik minstekravet er registrert innbetalt.
§ 3-5 Krav til ledelsen av foretaket
(1) Foretaket kan ikke ha styremedlemmer, daglig leder
eller andre personer i den faktiske ledelse av virksomheten eller
deler av denne som:
a) ikke kan antas å ha de nødvendige kvalifikasjoner
og yrkeserfaring til å utøve stillingen eller vervet,
b) er dømt for straffbart forhold, og det straffbare forholdet
gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen
eller vervet på en forsvarlig måte,
c) i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist
en slik adferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke vil
kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte.
(2) En person kan nektes godkjent som varamedlem eller
observatør i styret, dersom det foreligger forhold som nevnt i første
ledd.
(3) Første ledd gjelder tilsvarende for andre personer
med nøkkelfunksjoner i foretaket.
§ 3-6 Igangsetting av virksomhet
(1) Virksomhet som finansforetak kan ikke settes i gang
før foretaket er registrert i Foretaksregisteret.
(2) Dersom organisasjons- og driftsplanen etter § 3-1 tredje
ledd ikke lenger er dekkende, skal foretaket forelegge en oppdatert
plan for Finanstilsynet før virksomheten settes i gang.
(3) Ved endringer i organisasjons- og driftsplanen, kan
Finanstilsynet stille de vilkår som anses påkrevd for å sikre at
virksomheten blir drevet på en forsvarlig måte.
§ 3-7 Endring og tilbakekall
(1) Departementet kan helt eller delvis tilbakekalle, endre
eller sette nye vilkår for en tillatelse etter denne loven dersom:
a) finansforetaket ikke har begynt sin virksomhet innen
ett år fra den dag tillatelsen ble gitt, eller ikke lenger driver
aktiv virksomhet,
b) styret eller andre organer i foretaket har gjort seg skyldig
i grov eller vedvarende overtredelse av plikter gitt i eller i medhold
av lov, eller i henhold til konsesjonsvilkår eller vedtekter,
c) styremedlemmer, daglig leder eller annen person som inngår
i den faktiske ledelsen av virksomheten eller deler av denne, har
handlet på en slik måte at kravene til ledelsen etter § 3-5 ikke
lenger er oppfylt, herunder at personer i styret eller ledelsen
slutter i løpet av det første hele driftsår etter at virksomheten
er satt i gang,
d) eierforholdene i foretaket er endret ved erverv i strid
med reglene i kapittel 6,
e) foretaket ikke oppfyller kapitalkrav fastsatt i eller i
medhold av denne loven, eller unnlater å etterkomme pålegg av Finanstilsynet.
(2) Tilbakekalles tillatelsen, skal foretaket og dets virksomhet
avvikles etter reglene i kapittel 12 avsnitt II. Departementet kan
gjøre unntak fra plikten til å avvikle foretaket slik at deler av
virksomheten kan videreføres.
(3) Tilbakekalles tillatelsen til et finansforetak med
hovedsete her i riket som også driver virksomhet i fremmed stat,
skal Finanstilsynet underrette tilsynsmyndighetene i vertsstaten.
§ 3-8 Endring av konsesjonsvilkår
(1) Et finansforetak kan søke om endring av konsesjonsvilkårene.
Søknaden skal inneholde de opplysninger som må antas å være av betydning
for behandlingen av søknaden. Bestemmelsene i § 3-1 første og annet
ledd og § 3-2 gjelder tilsvarende.
(2) Dersom erverv etter kapittel 6 av eierandeler i et
finansforetak med tillatelse etter § 3-2, jf. § 3-3, medfører at
det etableres et konsernforhold mellom foretaket og erververen,
kan det fastsettes nye eller endrede vilkår for tillatelsen.
Kapittel 4. Norske finansforetaks virksomhet i utlandet
§ 4-1 Etablering av datterforetak
i annen EØS-stat mv.
(1) Et norsk finansforetak kan ikke etablere eller erverve
finansforetak som datterforetak i annen EØS-stat uten tillatelse
etter § 17-1. Saksbehandlingsreglene i § 17-5 og kapittel 3, unntatt
§ 3-2 annet ledd, § 3-3 og § 3-4, gjelder tilsvarende. For konsernforholdet
mellom datterforetaket og finansforetaket og det finanskonsern finansforetaket
inngår i, gjelder §§ 17-7 til 17-9 og kapittel 18 tilsvarende.
(2) Et norsk finansforetak skal gi melding til Finanstilsynet
dersom foretaket erverver en eierandel på ti prosent eller mer i
finansforetak i annen EØS-stat. Bestemmelsene i § 6-1 fjerde og
femte ledd og § 6-5 gjelder tilsvarende ved beregning av eierandelene.
Bestemmelsene i § 17-9 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende
ved erverv eller avhendelse av slik eierandel.
§ 4-2 Etablering av filial i
annen EØS-stat
(1) Før banker, kredittforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak
betalingsforetak eller e-pengeforetak etablerer filial i en annen
EØS-stat, skal foretaket gi Finanstilsynet melding med opplysninger
om:
a) hvilken stat filialen ønskes etablert, og filialens adresse,
b) de personer som skal forestå ledelsen av filialen,
c) størrelsen av foretakets ansvarlige kapital og oppfyllelsen
av krav til ansvarlig kapital og soliditet.
I tillegg skal foretaket gi Finanstilsynet en virksomhetsplan
med opplysninger om hvilke typer finansielle tjenester virksomheten
skal omfatte og om filialens organisatoriske oppbygging. Departementet kan
gi forskrift om hvilke øvrige opplysninger meldingen skal inneholde
for ulike typer finansforetak.
(2) Finanstilsynet skal sende melding om filialetablering
til vertsstatens tilsynsmyndigheter senest innen tre måneder etter
at melding som nevnt i første ledd er mottatt. Dette gjelder likevel
ikke hvis Finanstilsynet har grunn til å anta at foretakets organisatoriske
og administrative forhold eller finansielle situasjon ikke gir et
forsvarlig grunnlag for etablering av filialen, eller at filialens
ledelse ikke er egnet etter § 3-5. Finanstilsynet skal i så fall
uten ugrunnet opphold underrette foretaket.
(3) I meldingen til vertsstatens tilsynsmyndigheter skal
Finanstilsynet bekrefte at den planlagte virksomheten omfattes av
foretakets tillatelse, og at foretaket oppfyller de krav til ansvarlig
kapital som gjelder for foretaket etter reglene i kapittel 14. Det
skal angis hvilken garantiordning som i tilfelle vil gjelde for
filialens virksomhet. Finanstilsynet skal samtidig underrette foretaket
om oversendelsen.
(4) Foretaket skal gi melding til Finanstilsynet og vertsstatens
tilsynsmyndigheter om enhver endring i forhold som omfattes av første
ledd, senest en måned før endringen gjennomføres. Det samme gjelder
endringer i den garantiordningen som gjelder for filialen.
(5) Et finansieringsforetak kan ikke etablere filial i
annen EØS-stat uten tillatelse gitt av departementet. Reglene i
kapittel 3, unntatt §§ 3-3 og 3-4, gjelder tilsvarende.
(6) Departementet kan gi forskrift som utfyller eller gjør
unntak fra reglene i paragrafen her for ulike typer finansforetak.
§ 4-3 Grensekryssende virksomhet
i annen EØS-stat
(1) Før banker, kredittforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak
betalingsforetak eller e-pengeforetak tilbyr grensekryssende tjenester
i en annen EØS-stat skal foretaket gi Finanstilsynet melding som
angir hvilken stat dette gjelder, og hvilke tjenester virksomheten
vil omfatte. Departementet kan gi forskrift om hvilke øvrige opplysninger
meldingen skal inneholde for de ulike typer finansforetak. Departementet kan
fastsette at meldeplikten også skal gjelde dersom finansforetaket
skal drive slik virksomhet fra filial i en annen EØS-stat.
(2) Finanstilsynet skal senest innen én måned etter at
meldingen er mottatt, sende den til vertsstatens tilsynsmyndigheter
og opplyse om hvilken virksomhet som kan drives i henhold til foretakets
tillatelse. Finanstilsynet skal også bekrefte at den planlagte virksomheten
omfattes av foretakets tillatelse, og at foretaket oppfyller de
krav til ansvarlig kapital som gjelder for foretaket etter reglene
i kapittel 14. Det skal angis hvilken garantiordning som i tilfelle
vil gjelde for virksomheten. For øvrig gjelder § 4-2 annet ledd
annet og tredje punktum tilsvarende så langt de passer. Departementet
kan gi forskrift som utfyller eller gjør unntak fra reglene i dette
ledd for ulike typer finansforetak.
§ 4-4 Etableringer utenfor EØS
mv.
(1) Et norsk finansforetak kan ikke etablere eller erverve
finansforetak som datterforetak i stat som ikke omfattes av EØS-avtalen,
uten tillatelse etter § 17-1. Saksbehandlingsreglene i § 17-5 og
kapittel 3, unntatt § 3-2 annet ledd, § 3-3 og § 3-4, gjelder tilsvarende.
For konsernforholdet mellom datterforetaket og finansforetaket og
det finanskonsern finansforetaket inngår i, gjelder §§ 17-7 til
17-9 og kapittel 18 tilsvarende.
(2) Et finansforetak kan ikke uten tillatelse gitt av departementet
etablere filial i en stat som ikke omfattes av EØS-avtalen. Reglene
i kapittel 3, unntatt §§ 3-3 og 3-4, gjelder tilsvarende.
(3) Et finansforetak kan ikke uten tillatelse gitt av departementet
erverve en eierandel på ti prosent eller mer i et finansforetak
i en stat som ikke omfattes av EØS-avtalen. Bestemmelsene i § 6-1
fjerde og femte ledd og § 6-5 gjelder tilsvarende ved beregning
av eierandelene. Bestemmelsene i § 17-9 annet og tredje ledd gjelder
tilsvarende ved erverv eller avhendelse av slik eierandel.
§ 4-5 Nærmere regler om norske
finansforetaks virksomhet i utlandet
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler
om virksomhet som norske finansforetak driver i utlandet.
Kapittel 5. Utenlandske finansforetaks virksomhet her
i riket
§ 5-1 Datterforetak av utenlandsk
finansforetak
(1) Finansforetak som er hjemmehørende utenfor Norge kan
etablere datterforetak her i riket etter reglene i kapittel 7 og
drive virksomhet i henhold til tillatelse etter reglene i §§ 2-7
til 2-18, § 17-3 og kapittel 3. Erverv som medfører at finansforetak
etablert her i riket blir datterforetak av finansforetak hjemmehørende
utenfor Norge, kan bare skje etter tillatelse gitt etter reglene
i § 17-1 første og annet ledd og § 17-5.
(2) Det utenlandske finansforetaket regnes som morselskap
for det norske datterforetaket og bestemmelsene i §§ 18-3 til 18-5
gjelder tilsvarende for datterforetaket.
(3) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler
for virksomhet som drives av datterforetak av finansforetak hjemmehørende
i fremmed stat her i riket, herunder gjøre unntak fra bestemmelser
i denne loven.
§ 5-2 Filial av kredittinstitusjon,
forsikringsforetak, pensjonsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak med
hovedsete i en annen EØS-stat
(1) Kredittinstitusjon, forsikringsforetak, pensjonsforetak,
betalingsforetak og e-pengeforetak med hovedsete i en annen EØS-stat
som har tillatelse og er undergitt tilsyn fra myndighetene i hjemstaten,
kan drive virksomhet som foretaket kan drive etter tillatelsen i
hjemstaten, gjennom filial her i riket. Filialen kan etableres to
måneder etter at Finanstilsynet har mottatt følgende opplysninger
fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat:
a) en virksomhetsplan som angir hvilke typer av
finansielle tjenester virksomheten skal omfatte og filialens organisatoriske
oppbygning,
b) en erklæring om at planlagt virksomhet er omfattet av
foretakets tillatelse i hjemstaten,
c) filialens adresse,
d) hvem som skal forestå ledelsen av filialen og ha fullmakt
til å handle på vegne av foretaket, og en bekreftelse på at denne
personen oppfyller egnethetskravene,
e) hvem som skal inngå i ledelsen av virksomheten ved filialen,
og en bekreftelse på at disse personene oppfyller egnethetskravene,
f) en erklæring om at finansforetaket oppfyller de krav
til ansvarlig kapital som gjelder for foretaket,
g) den garantiordningen som i tilfelle skal gjelde for filialens
virksomhet,
h) ytterligere opplysninger som fastsatt i forskrift gitt
i medhold av femte ledd.
(2) Finanstilsynet skal innen to måneder etter at opplysningene
er mottatt fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat, gi foretaket
melding om at filialen kan etableres, og gi filialen en oversikt
over hvilke regler som vil gjelde for virksomheten her i riket. Foretaket
skal registrere filialen i Foretaksregisteret før filialen begynner
sin virksomhet.
(3) Personen som forestår ledelsen av filialen skal ha
fullmakt til å handle på vegne av foretaket og til å reise og motta
søksmål som gjelder filialens virksomhet her i riket.
(4) Dersom det foretas endringer i noen av de forhold som
er opplyst etter første ledd, skal foretaket skriftlig melde fra
om endringene til Finanstilsynet senest innen én måned før endringene
trer i kraft.
(5) Departementet kan gi forskrift som utfyller eller gjør
unntak fra reglene i paragrafen her for ulike typer finansforetak.
Departementet kan herunder gi regler om hva slags virksomhet som
er omfattet av retten til å drive virksomhet gjennom filial og om hvilke
opplysninger Finanstilsynet skal motta fra tilsynsmyndighetene i
foretakets hjemstat.
§ 5-3 Filial av finansieringsforetak
med hovedsete i en annen EØS-stat
(1) Et finansieringsforetak som er etablert i en annen
EØS-stat, kan drive virksomhet gjennom filial her i riket dersom:
a) finansieringsforetaket har tillatelse til å
drive og driver tilsvarende virksomhet i hjemstaten,
b) én eller flere kredittinstitusjoner etablert i samme stat
som finansieringsforetaket, som har rett til å drive virksomhet
her i riket etter § 5-2, eier aksjer som til sammen representerer
minst 90 prosent av stemmene i finansieringsforetaket,
c) kredittinstitusjonen, eller kredittinstitusjonene, med
samtykke fra tilsynsmyndigheten i hjemstaten har påtatt seg solidarisk
ansvar for finansieringsforetakets forpliktelser her i riket, og
d) finansieringsforetaket og kredittinstitusjonen, eller
kredittinstitusjonene, omfattes av konsolidert tilsyn etter regler
tilsvarende reglene i kapittel 15.
(2) Tilsynsmyndigheten i hjemstaten skal bekrefte at vilkårene
etter første ledd er oppfylt. For øvrig gjelder bestemmelsene i
§ 5-2 tilsvarende.
§ 5-4 Virksomhet i filial av
finansforetak med hovedsete i en annen EØS-stat
(1) For filial som etter reglene i §§ 5-2 og 5-3 driver
virksomhet her i riket, gjelder kapittel 1 samt bestemmelsene i
§§ 2-19 til 2-22, § 9-1 annet og tredje ledd, § 9-2, §§ 9-4 til
9-6, § 12-27, § 13-5 fjerde ledd, § 13-7 første ledd, § 13-17, kapittel
16, § 17-11 sjette ledd, § 17-12, § 17-13 første og tredje ledd,
§ 19-2, § 20-3 annet ledd, § 21-7 annet ledd og §§ 22-1 til 22-3.
Revisorloven § 2-3 første og annet ledd gjelder tilsvarende for
møter mellom daglig leder av filialen og revisor.
(2) I tillegg til bestemmelsene angitt i første ledd, skal
følgende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven gjelde tilsvarende
for virksomhet ved filial av forsikringsforetak med hovedsete i
annen EØS-stat: § 2-7, § 3-4, § 3-5 første ledd, § 3-6 tredje ledd, §
3-24, § 3-25, § 4-16, § 7-3 annet ledd, § 7-6 første og tredje ledd,
§ 7-7 første ledd annet punktum og § 7-8, samt kapittel 6. Forsikringsvirksomhetsloven §
3-13, § 3-14 tredje ledd, §§ 3-16 til 3-18 og § 3-22 skal gjelde
dersom ikke annet følger av lovgivningen i hjemstaten. Det skal
i alle tilfelle fremgå av forsikringsvilkårene hvilke regler som
skal gjelde om retten til overskudd, herunder reglene om beregning, ufordelt
overskudd og tidspunkt for utbetaling eller annen disponering av
overskuddsmidler.
(3) For virksomhet i filial av pensjonsforetak med hovedsete
i en annen EØS-stat gjelder bestemmelsene angitt i annet ledd i
den utstrekning bestemmelsene gjelder for norske pensjonsforetak
etter forsikringsvirksomhetsloven §§ 2-6 og 2-11.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
for virksomhet i filial av finansforetak med hovedsete i en annen
EØS-stat. Departementet kan ved forskrift og enkeltvedtak gjøre
unntak fra denne paragrafen når virksomheten er underlagt regler
i hjemstaten som regulerer samme forhold.
§ 5-5 Grensekryssende virksomhet
fra en annen EØS-stat
(1) Kredittinstitusjon, forsikringsforetak, pensjonsforetak,
betalingsforetak og e-pengeforetak med hovedsete i en annen EØS-stat
kan drive grensekryssende virksomhet her i riket i den utstrekning
foretaket har tillatelse fra, og er undergitt tilsyn fra, myndighetene
i hjemstaten. Foretaket kan starte virksomheten her i riket én måned
etter at Finanstilsynet har mottatt melding fra tilsynsmyndighetene
i foretakets hjemstat med opplysninger om hvilke finansielle tjenester
foretaket vil tilby her i riket. Meldingen skal også inneholde opplysninger
som nevnt i § 5-2 første ledd bokstavene b, f, g og h. Finanstilsynet
skal innen én måned etter at meldingen er mottatt, gi foretaket en
oversikt over hvilke regler som vil gjelde for virksomheten. § 5-2
fjerde ledd gjelder tilsvarende.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for finansieringsforetak
som oppfyller vilkårene i § 5-3 for å kunne drive virksomhet her
i riket gjennom filial.
(3) For grensekryssende virksomhet her i riket fra en annen
EØS-stat gjelder kapittel 1 samt bestemmelsene i § 9-1 annet og
tredje ledd, § 9-2, §§ 9-4 til 9-6, § 12-27, §§ 16-5 til 16-9, §
22-1 og § 22-2, tilsvarende.
(4) For grensekryssende virksomhet som drives av forsikrings-
eller pensjonsforetak, gjelder også bestemmelsene i § 5-4 annet
og tredje ledd tilsvarende.
(5) Departementet kan fastsette nærmere regler for virksomhet
som omfattes av første og annet ledd, herunder om hva slags virksomhet
som er omfattet av retten til å drive grensekryssende virksomhet.
Departementet kan ved forskrift og enkeltvedtak gjøre unntak fra
bestemmelsene i tredje og fjerde ledd når virksomheten er underlagt
regler i hjemstaten som regulerer samme forhold. Departementet kan
gi forskrift som utfyller eller gjør unntak fra reglene i paragrafen her
for ulike typer finansforetak.
§ 5-6 Filial av utenlandske
finansforetak som ikke er omfattet av §§ 5-2 og 5-3
(1) Et finansforetak som har hovedsete i fremmed stat,
og som ikke oppfyller vilkårene for å drive virksomhet her i riket
etter §§ 5-2 og 5-3, kan etter tillatelse gitt av departementet
etter reglene i §§ 2-7 til 2-18 etablere og drive virksomhet gjennom
filial her i riket. Reglene i kapittel 3, unntatt §§ 3-3 og 3-4,
gjelder tilsvarende.
(2) Tillatelse etter første ledd kan bare gis til å drive
virksomhet som tilsvarer virksomheten foretaket har tillatelse til
å drive i hjemstaten, og bare dersom foretaket er undergitt betryggende
tilsyn i hjemstaten. Før et utenlandsk finansforetak starter sin virksomhet
her i riket skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid
om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat og Finanstilsynet.
(3) Finansforetaket skal deponere kapital her i riket som
skal forvaltes på betryggende måte av en norsk bank. Departementet
kan gi regler om minstekrav til, og beregning av, kapital. For forsikringsforetak
og pensjonskasser som driver livsforsikring, skal kapitalen minst
tilsvare avsetninger beregnet etter reglene i §§ 14-7 til 14-11
eller § 14-16. Kapitalen kan ikke frigis eller utbetales av banken
uten etter samtykke av Finanstilsynet.
(4) Kommer det utenlandske finansforetaket under insolvensbehandling
i hjemstaten, eller har Finanstilsynet ellers grunn til å anta at
forpliktelser inngått gjennom filialen her i riket ikke vil bli
oppfylt, gjelder kapittel 21 tilsvarende.
(5) Foretaket skal registrere filialen i Foretaksregisteret
før filialen begynner sin virksomhet. Personen som forestår ledelsen
av filialen, skal ha fullmakt til å handle på vegne av foretaket
og til å reise og motta søksmål som gjelder filialens virksomhet
her i riket.
§ 5-7 Virksomhet i filial av
utenlandske finansforetak som ikke er omfattet av §§ 5-2 og 5-3
(1) For finansforetak som driver virksomhet gjennom filial
her i riket etter tillatelse etter § 5-6, gjelder kapittel 2 til
3 og kapittel 17, samt de bestemmelsene som angitt i eller gitt
i medhold av § 5-4 første og fjerde ledd.
(2) I tillegg til bestemmelsene angitt i første ledd, skal
følgende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende
forskrifter gjelde tilsvarende for virksomheten ved filial av forsikringsforetak
i henhold til tillatelse etter § 5-6 første ledd: § 2-7, §
3-1 fjerde ledd, §§ 3-3 til 3-7, § 3-11 første, sjette og syvende
ledd, §§ 3-12 til 3-14, §§ 3-16 til 3-18, § 3-22, § 3-24, § 3-25,
§ 4-6 og § 4-16, samt kapitlene 5, 6 og 7. Når ikke annet følger
av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov, skal det utenlandske
finansforetaket i alle rettsforhold som utspringer av filialens virksomhet,
være undergitt norsk rett.
(3) For filial av utenlandsk pensjonsforetak gjelder bestemmelsene
som angitt i annet ledd i den utstrekning bestemmelsene gjelder
for norske pensjonsforetak etter forsikringsvirksomhetsloven §§ 2-6
og 2-11.
(4) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler
for virksomhet i filial av utenlandsk finansforetak. Departementet
kan ved forskrift og enkeltvedtak gjøre unntak fra denne paragrafen
når det etter lovgivningen i hjemstaten gjelder tilsvarende regler
for virksomheten.
§ 5-8 Representasjonskontor
for utenlandsk finansforetak
Utenlandske finansforetak skal registrere representasjonskontor
i Norge hos Finanstilsynet før representasjonskontoret kan starte
virksomhet. Departementet kan fastsette nærmere regler om utenlandsk representasjonskontor.
§ 5-9 Megling til utenlandsk
forsikringsforetak
Bestemmelsene i forsikringsformidlingsloven § 5-3 om megling
av forsikring til utenlandsk forsikringsforetak gjelder tilsvarende
for forsikringsforetak.
Kapittel 6. Kontroll med eiere av kvalifiserte eierandeler
i finansforetak
§ 6-1 Erverv av eierandeler
i finansforetak mv.
(1) Den som vil gjennomføre erverv som vil medføre at vedkommende
blir eier av en kvalifisert eierandel i et finansforetak, må på
forhånd sende melding om dette til Finanstilsynet. Det samme gjelder
erverv som vil medføre at en kvalifisert eierandel økes slik at
den vil utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent
av kapitalen eller stemmene i finansforetaket, eller slik at eierandelen
gir bestemmende innflytelse som nevnt i allmennaksjeloven § 1-3
i finansforetaket. Som kvalifisert eierandel regnes en eierandel
som representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene
i finansforetaket, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en
vesentlig innflytelse i ledelsen av foretaket og dets virksomhet.
Ved beregning av kvalifisert eierandel i foretak som har utstedt egenkapitalbevis,
regnes eierandel som andel av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen
eller av stemmene i generalforsamlingen. Erverv som foretas av to
eller flere erververe etter samråd, regnes som ett erverv.
(2) Erverv som omfattes av første ledd, kan bare gjennomføres
etter tillatelse gitt av departementet.
(3) Enhver som vil avhende en kvalifisert eierandel, eller
redusere den slik at eierandelen blir mindre enn en av grensene
som nevnt i første ledd, skal gi melding om dette til Finanstilsynet.
(4) En eiers samlede eierandel beregnes ut fra de eierandeler
vedkommende direkte eller indirekte eier og vil bli eier av ved
ervervet, og i tillegg:
a) eierandeler som vedkommende etter avtale har rett
til å erverve på eget initiativ,
b) eierandeler som vedkommende etter avtale har rett til
å utøve stemmerett for, unntatt stemmerettsfullmakt som nevnt i
aksjeloven § 5-2 og allmennaksjeloven § 5-2 når det ikke er gitt
vederlag for fullmakten, og
c) eierandeler som en person som omfattes av § 6-5 eier
eller har rett til å erverve eller utøve stemmeretten for.
(5) Ved beregning av eierandeler omfattes ikke eierandeler
eller stemmeretter som er overtatt av en kredittinstitusjon eller
et verdipapirforetak som følge av fulltegningsgaranti, forutsatt
at disse ikke brukes til å utøve innflytelse i foretaket og blir
avhendet innen ett år etter overtagelsen. Heller ikke eierandeler
eller stemmeretter ervervet ved avtale som er betinget av tillatelse
etter finanslovgivningen omfattes, med mindre avtalen innebærer
at:
a) eierne gis rett til vederlag på mer enn fem
prosent av markedsverdien av eierandelene på tilbudstidspunktet,
b) eierne gis rett til lån fra tilbyderen, eller
c) eiernes rett til å utøve stemmerettigheter knyttet til
aksjene begrenses.
(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling, gjennomføring
og avgrensning av bestemmelsene i kapittel 6, herunder regler om
egnethetsvurderingen etter § 3-3. Departementet kan også gi forskrift
om plikt for finansforetak til å gi melding om eiere som har kvalifiserte
eierandeler i foretaket, og om plikt for juridiske personer som
har kvalifiserte eierandeler i et finansforetak, til å gi melding
om hvem som inngår i styret og ledelsen.
§ 6-2 Saksbehandlingsregler
(1) Melding etter § 6-1 første ledd skal angi størrelsen
på den eierandelen det tas sikte på å erverve, og størrelsen av
den samlede eierandelen i finansforetaket etter ervervet. Meldingen
skal opplyse om de forhold som vil være av betydning ved beregningen av
eierens samlede eierandel etter reglene i § 6-1.
(2) Meldingen skal også inneholde de opplysninger som vil
være av betydning ved vurderingen av om tillatelse skal gis.
(3) Spørsmålet om det skal gis tillatelse etter § 6-1
annet ledd, skal avgjøres innen en periode på 60 arbeidsdager, regnet
fra det tidspunkt Finanstilsynet har bekreftet å ha mottatt meldingen.
Har departementet eller Finanstilsynet før det er gått 50 arbeidsdager
fremsatt skriftlig krav om ytterligere opplysninger, avbrytes fristen
inntil svaret fra erververen er mottatt, men ikke i mer enn 20 arbeidsdager
hvis erververen er undergitt tilsyn i eller er hjemmehørende i en
EØS-stat.
(4) Har to eller flere erververe gitt melding etter § 6-1
første ledd om erverv av eierandeler i samme finansforetak, skal
det ikke skje ugrunnet forskjellsbehandling.
§ 6-3 Egnethetsvurdering mv.
(1) Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis etter § 6-1
annet ledd, skal departementet ut fra behovet for å sikre forsvarlig
og betryggende ledelse av finansforetaket og dets virksomhet, og
i betraktning av den grad av innflytelse som erververen som eier
vil kunne utøve i foretaket etter ervervet, vurdere erververens
egnethet som innehaver av vedkommendes samlede eierandel etter ervervet,
og om ervervet av eierandelen er finansielt betryggende.
(2) Ved vurdering etter første ledd skal departementet
særlig ta i betraktning:
a) erververens alminnelige omdømme, faglige kompetanse,
erfaring og tidligere handlemåte i forretningsforhold,
b) alminnelige omdømme, faglige kompetanse, erfaring og
tidligere handlemåte i forretningsforhold hos personer som etter
ervervet vil inngå i styret eller ledelsen av finansforetakets virksomhet,
c) om erververen vil kunne bruke den innflytelse eierandelen
gir, til å oppnå fordeler for egen eller tilknyttet virksomhet,
eller indirekte øve innflytelse på annen næringsvirksomhet, samt
om ervervet vil kunne føre til at foretakets uavhengighet blir svekket,
d) om erververens økonomiske situasjon og tilgjengelige
ressurser er betryggende i lys av de former for virksomhet som foretaket
driver eller må antas å engasjere seg i etter ervervet, samt om
erververen og dennes virksomhet er undergitt finansielt tilsyn,
e) om finansforetaket er og fortsatt vil være i stand til
å oppfylle soliditets- og sikkerhetskrav og andre tilsynskrav som
følger av finanslovgivningen,
f) om eierforholdene i foretaket etter ervervet eller særlige
bindinger mellom erververen og en tredjemann vil vanskeliggjøre
effektivt tilsyn med foretaket, særlig om den gruppe foretaket vil
inngå i etter ervervet, er organisert på en slik måte at det ikke
vanskeliggjør forsvarlig tilsyn, herunder effektiv utveksling av
informasjon og fordeling av tilsynsoppgaver mellom berørte tilsynsmyndigheter,
g) om det er grunn til å anta at det i forbindelse med ervervet
foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger eller finansiering
av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke risikoen for dette.
§ 6-4 Tillatelse til erverv
av kvalifisert eierandel
(1) Departementet gir tillatelse etter § 6-1 annet ledd
i den utstrekning departementet finner at erververen tilfredsstiller
kriteriene som nevnt i § 6-3. Tillatelsen skal angi størrelsen av
den eierandelen som kan erverves i henhold til tillatelsen.
(2) Departementet skal ikke gi tillatelse til ervervet
dersom departementet finner at det er rimelig grunnlag for tvil
om erververens egnethet som innehaver av den samlede eierandelen
etter ervervet, eller at det er grunnlag for tvil om de finansielle
forhold etter ervervet vil være betryggende. Departementet skal
heller ikke gi tillatelse til ervervet dersom plikten til å gi melding
ikke er oppfylt, eller dersom opplysninger fremlagt av erververen
er ufullstendige eller viser seg å være uriktige.
(3) Det kan settes vilkår for tillatelsen, herunder tidsfrist
for gjennomføringen av ervervet. Det kan ikke settes som vilkår
at en eierandel av en fastsatt minstestørrelse må være ervervet
før fristens utløp.
(4) Er spørsmålet om tillatelse ikke avgjort innen utløpet
av fristen etter § 6-2 tredje ledd, skal tillatelse anses gitt til
erverv av den eierandelen som er angitt i meldingen til Finanstilsynet
etter § 6-1 første ledd.
(5) Departementet kan tilbakekalle en tillatelse dersom
det er grunn til å anta at innehaveren utviser slik handlemåte at
forutsetningene for tillatelsen ikke lenger er til stede.
§ 6-5 Konsolidering av eierandeler
(1) Like med en eiers egne eierandeler regnes eierandeler
som direkte eller indirekte eies eller overtas av:
a) eierens ektefelle, registrert partner eller
person som eieren har felles husholdning med,
b) eierens mindreårige barn, samt mindreårige barn til person
omfattet av bokstav a som eieren bor sammen med,
c) selskap innen samme konsern som eieren,
d) selskap hvor eieren alene eller sammen med personer som
nevnt i bokstavene a, b og e har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven
§ 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, og
e) noen som det må antas eieren har forpliktende samarbeid
med, når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier.
(2) Departementet avgjør i tvilstilfelle om eierandeler
som eieren ikke selv eier, skal likestilles med egne eierandeler
etter reglene i første ledd.
Kapittel 7. Etablering av finansforetak
I. Organisasjonsform
§ 7-1 Organisasjonsform for
banker
(1) Banker skal stiftes og organiseres som allmennaksjeselskap
eller som sparebank.
(2) En bank som skal være datterforetak i finanskonsern,
kan stiftes og organiseres som aksjeselskap.
§ 7-2 Organisasjonsform for
forsikringsforetak og pensjonsforetak
(1) Forsikringsforetak skal stiftes og organiseres som
allmennaksjeselskap eller gjensidig forsikringsforetak, med mindre
annet følger av lov.
(2) Et forsikringsforetak som skal være datterforetak i
finanskonsern, kan stiftes og organiseres som aksjeselskap. Tilsvarende
gjelder for forsikringsforetak som etter sine vedtekter bare kan
overta direkte forsikringer for foretak i det konsernet som forsikringsforetaket
skal inngå i, eller gjenforsikring av forsikringer for foretak i
samme konsern.
(3) En pensjonskasse skal stiftes og organiseres som en
selveiende institusjon for å forvalte en eller flere kollektive
pensjonsordninger som er etablert av foretak eller kommune som deltar
i pensjonskassen, med mindre annet følger av forsikringsvirksomhetsloven
§ 2-2.
(4) Et innskuddspensjonsforetak skal stiftes og organiseres
som allmennaksjeselskap eller aksjeselskap.
§ 7-3 Organisasjonsform for
andre finansforetak
(1) Kredittforetak og finansieringsforetak kan ikke uten
samtykke fra departementet stiftes og organiseres på annen måte
enn som allmennaksjeselskap, aksjeselskap eller samvirkeforetak.
Departementet kan fastsette vilkår med krav til organiseringen av foretaket.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette at betalingsforetak
og e-pengeforetak skal stiftes og organiseres som allmennaksjeselskap
eller aksjeselskap.
(3) Et holdingforetak i et finanskonsern skal være organisert
i samsvar med § 17-3 annet eller tredje ledd. Når annet ikke følger
av bestemmelse gitt i eller i medhold av denne loven, skal holdingforetak
som er organisert som sparebank, gjensidig forsikringsforetak eller
kredittforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap,
være undergitt reglene om henholdsvis sparebanker, forsikringsforetak
eller kredittforetak som er samvirkeforetak av låntakere.
§ 7-4 Forholdet til aksjelovgivningen
og samvirkelova
(1) Når annet ikke følger av bestemmelse gitt i eller i
medhold av denne loven, gjelder bestemmelsene i allmennaksjeloven
for finansforetak organisert som allmennaksjeselskap, og bestemmelsene
i aksjeloven for finansforetak organisert som aksjeselskap.
(2) Når det er fastsatt i bestemmelse gitt i eller i medhold
av denne loven, gjelder bestemmelser i aksjelovgivningen tilsvarende
for finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap.
(3) Når annet ikke følger av bestemmelse gitt i eller i
medhold av denne loven, gjelder bestemmelsene i samvirkelova for
finansforetak som er samvirkeforetak av låntakere.
II. Stiftelse
§ 7-5 Krav til stifterne
(1) Et finansforetak kan stiftes av én eller flere stiftere.
Stifterne skal opprette, datere og skrive under et stiftelsesdokument
som inneholder foretakets vedtekter og oppfyller kravene i §§ 7-6
til 7-8.
(2) Ved stiftelse av finansforetak som ikke organiseres
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal minst halvparten
av stifterne være bosatt i riket og ha bodd her i de siste to år,
med mindre departementet gjør unntak i det enkelte tilfellet. Like
med personer som er bosatt i riket, regnes staten og norske kommuner,
samt selskaper med begrenset ansvar, foreninger og stiftelser som
har sitt vedtektsbestemte sete (forretningskontor) her i riket.
(3) Annet ledd første punktum gjelder ikke for statsborgere
i stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat,
og heller ikke for juridiske personer som nevnt i EØS-avtalen artikkel
34 annet ledd, som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en
annen EØS-stat, og som har sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon
eller sitt hovedkontor i slik stat.
§ 7-6 Stiftelse av finansforetak
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
(1) Finansforetak som skal organiseres som aksjeselskap,
stiftes etter reglene i aksjeloven. Finansforetak som skal organiseres
som allmennaksjeselskap stiftes etter reglene i allmennaksjeloven.
Det kan i vedtektene fastsettes at valg av styremedlemmer skal forberedes
av en valgkomité.
(2) Dersom det ikke fremgår av stiftelsesdokumentet at
stifterne har forpliktet seg til å tegne aksjer og innbetale aksjekapital
som til sammen er tilstrekkelig til å oppfylle minstekravet til
startkapital, skal det i dokumentet redegjøres for hvordan nødvendig kapital
skal skaffes til veie.
§ 7-7 Stiftelse av finansforetak
som ikke skal organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
(1) Ved stiftelse av finansforetak som ikke skal organiseres
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal stiftelsesdokumentet
minst inneholde:
a) stifternes navn eller foretaksnavn, adresse
og fødselsnummer eller organisasjonsnummer,
b) det eller de beløp hver av stifterne påtar seg å betale
inn til finansforetakets grunnfond eller annen egenkapital (grunnfondskapital),
og tidspunktet for innbetaling,
c) opplysning om utgifter ved stiftelsen av foretaket som
skal dekkes av foretaket,
d) hvem som skal være medlemmer av finansforetakets styre,
og hvem som skal være foretakets revisor,
e) foretakets vedtekter.
(2) Stiftelsesdokumentet skal vedlegges en åpningsbalanse.
Allmennaksjeloven § 2-8 om åpningsbalanse gjelder tilsvarende.
(3) Dersom det ikke fremgår av stiftelsesdokumentet at
stifterne har påtatt seg forpliktelser som til sammen er tilstrekkelig
til å oppfylle minstekravet til startkapital, skal det i dokumentet
redegjøres for hvordan nødvendig egenkapital skal skaffes til veie.
§ 7-8 Vedtekter for finansforetak
som ikke organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
(1) Vedtektene i finansforetak som ikke organiseres som
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal minst angi:
a) foretakets foretaksnavn,
b) kommunen hvor foretaket skal ha sitt forretningskontor,
c) foretakets formål og den virksomhet foretaket skal drive,
d) størrelsen av foretakets grunnfond, og i tilfelle de regler
om tilbakebetaling og avkastning av tilskudd til grunnfondet som
skal gjelde,
e) sammensetningen av generalforsamlingen, valg av leder
og medlemmer, hvilke saker som skal behandles av generalforsamlingen,
samt de regler om stemmerett og flertallskrav som skal gjelde for
beslutninger,
f) antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer,
og regler for valg av styremedlemmer,
g) om foretaket skal ha adgang til å utstede omsettelige
egenkapitalbevis,
h) hvordan overskudd skal anvendes og underskudd skal dekkes,
samt regler for fastsettelse av utbytte dersom foretaket skal kunne
gi utbytte på kapitalen i grunnfondet,
i) hvordan foretaket skal avvikles og foretakets kapital
disponeres ved avvikling.
(2) I vedtektene for gjensidig forsikringsforetak skal
det også angis:
a) det antall forsikringer og den samlede forsikringssum
som skal være tegnet for at foretaket skal kunne starte virksomhet,
b) reglene for medlemskap og medlemmenes innbyrdes ansvar
for foretakets forpliktelser,
c) medlemmenes forpliktelser til å innbetale medlemsinnskudd
og fremtidige innbetalinger til grunnfondskapitalen.
(3) Vedtektene for kredittforening skal også inneholde
reglene for medlemskap og i tilfelle reglene om medlemsinnskudd,
medlemmenes ansvar for foretakets forpliktelser og deres ansvar
innbyrdes.
§ 7-9 Innbetaling, registrering
mv. for foretak som ikke organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
(1) Ved stiftelse av finansforetak som ikke organiseres
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder allmennaksjeloven
§§ 2-4 til 2-7 og §§ 2-10 til 2-17 tilsvarende for stiftelsen av
foretaket og tegning og innbetaling av tilskudd til foretakets grunnfondskapital.
Tilskudd til grunnfondskapitalen skal innbetales i penger med
mindre annet følger av § 10-3.
(2) Når alle stifterne har undertegnet stiftelsesdokumentet,
er innskuddene til foretakets kapital tegnet og finansforetaket
stiftet.
(3) Før meldingen til Foretaksregisteret sendes skal tilskuddene
til foretakets grunnfond være innbetalt. Foretaksregisteret kan
kreve bekreftelse fra revisor på at tilskuddene til foretakets grunnfond
er innbetalt. For øvrig gjelder allmennaksjeloven §§ 2-18 til 2-20
tilsvarende.
III. Øvrige bestemmelser
§ 7-10 Godkjennelse av vedtekter
(1) Et finansforetaks vedtekter skal være godkjent av departementet.
Det samme gjelder vedtektsendringer.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
innholdet og godkjenningen av vedtekter, samt gjøre unntak fra kravet
til godkjenning for nærmere angitte typer vedtektsendringer.
§ 7-11 Registrering av konsesjon
(1) Finansforetak skal meldes til Foretaksregisteret etter
at tillatelsen er gitt og vedtektene godkjent. Meldefrist til Foretaksregisteret
etter andre lover regnes fra tillatelsen er gitt. Finansforetak
som ikke meldes innen meldefristen, må stiftes på nytt.
(2) Foretaksregisteret skal kontrollere at tillatelsen
foreligger, og at foretakets vedtekter er godkjent.
§ 7-12 Forhøyelse av grunnfondet
(1) Har et finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap, vedtatt vedtektsendring om forhøyelse
av foretakets grunnfond, gjelder § 7-9 tilsvarende for tegning,
innbetaling og registrering av nye tilskudd til grunnfondskapitalen.
(2) Har foretaket eierandelskapital, gjelder bestemmelsene
i § 10-22 tilsvarende for forhøyelsen av grunnfondet. Overkurs fordeles
etter reglene i § 10-14.
Kapittel 8. Generalforsamling, styrings- og kontrollorganer
mv.
I. Generalforsamlingen
§ 8-1 Øverste myndighet
(1) Et finansforetak skal ha en generalforsamling. Generalforsamlingen
er finansforetakets øverste myndighet. Årsmøtet etter reglene i
samvirkelova er likevel øverste myndighet i samvirkeforetak av låntakere.
Pensjonskasser kan unnlate å ha generalforsamling med mindre annet
følger av vedtekter eller konsesjonsvilkår. For pensjonskasser som
ikke har generalforsamling, skal det i vedtektene angis hvem som utøver
kompetanse som ellers ligger til generalforsamlingen.
(2) For generalforsamlingen i finansforetak som er organisert
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder reglene i henholdsvis
aksjeloven eller allmennaksjeloven. Finanstilsynet trer i tingrettens sted
ved utøvelse av myndighet som nevnt i aksjeloven § 5-9 annet ledd,
§ 5-12 første ledd tredje punktum, § 5-25 annet ledd og § 5-28 annet
ledd og allmennaksjeloven § 5-9 annet ledd, § 5-12 annet ledd, §
5-25 annet ledd og § 5-28 annet ledd.
(3) For finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap, kan det i vedtektene fastsettes annet
navn enn generalforsamling.
§ 8-2 Generalforsamling i finansforetak
som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
(1) I finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap, sammensettes og velges medlemmene til
generalforsamlingen etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst
tre firedeler av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt
i foretaket. Det skal legges vekt på at de valgte medlemmene samlet
avspeiler finansforetakets kundestruktur og andre interessegrupper
samt samfunnsfunksjon, med mindre slike interesser ivaretas av annet
overordnet foretaksorgan.
(2) Vedtektene kan ha bestemmelser om at valg av ansatte
som medlem av generalforsamlingen foretas av og blant de ansatte
i finansforetaket.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen, herunder
om stemmerett, valgbarhet, funksjonstid og bortfall av verv, valgmåte
og tvister om valget. Departementet kan i forskrift også gi nærmere
regler om valg til, og sammensetning av, årsmøte i samvirkeforetak
av låntakere, herunder gjøre unntak fra første ledd tredje punktum
og reglene i samvirkelova.
§ 8-3 Møter og vedtak i generalforsamlingen
i finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
(1) Generalforsamlingen i foretak som ikke er organisert
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, innkalles av styret.
Reglene om innkalling og møter i generalforsamlingen i allmennaksjeloven
§§ 5-5 til 5-16 gjelder tilsvarende.
(2) Hvert medlem av generalforsamlingen har én stemme med
mindre annet følger av loven eller vedtektene. En beslutning krever
flertall av de avgitte stemmer. Bestemmelsene i allmennaksjeloven
§ 5-2, § 5-3, § 5-4 første ledd første og annet punktum, tredje
og fjerde ledd og § 5-17 gjelder tilsvarende så langt de passer.
(3) Beslutning om å endre vedtektene i finansforetaket
krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene.
Det kan i vedtektene fastsettes strengere flertallskrav.
(4) Allmennaksjeloven §§ 5-21 til 5-28 om ugyldige beslutninger
og granskning gjelder tilsvarende. Et medlem av generalforsamlingen
kan utøve den rett som tilkommer aksjeeier etter allmennaksjeloven §§ 5-22
og 5-25.
(5) Finanstilsynet trer i tingrettens sted ved utøvelse
av myndighet som nevnt i allmennaksjeloven § 5-9 annet ledd, § 5-12
annet ledd, § 5-25 annet ledd og § 5-28 annet ledd.
II. Styret
§ 8-4 Styrets sammensetning
mv.
(1) Et finansforetak skal ha et allsidig sammensatt styre
på minst fem medlemmer. Daglig leder kan ikke være medlem av styret.
Styreleder og til sammen minst to tredeler av styret skal ikke være
ansatt i foretaket eller i foretak i samme konsern. Styret i en
pensjonskasse skal ha minst ett medlem uten annen tilknytning til
arbeidsgiver, foretak eller forening med pensjonsordning i pensjonskassen,
samt ett medlem som representerer medlemmer, herunder pensjonister,
i pensjonsordningen i pensjonskassen.
(2) Styrets leder og de øvrige medlemmene velges av generalforsamlingen
når annet ikke følger av tredje eller fjerde ledd eller av § 8-15.
Departementet kan i forskrift fastsette krav om at generalforsamlingen
i nærmere angitte foretak skal oppnevne en valgkomité som skal forberede
valget, hvem som kan oppnevnes, og nærmere regler om valgkomiteens
arbeid. Vedtektene skal inneholde regler om valget.
(3) I foretak med minst 15 ansatte kan et flertall av de
ansatte kreve at ett styremedlem og én observatør med varamedlemmer
velges av og blant de ansatte.
(4) I foretak med flere enn 50 ansatte som ikke har foretaksforsamling,
kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel og minst
to av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
Tilhører et foretak et konsern eller en annen gruppe foretak som
er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, kan
ansatte i konsernet her regnes som ansatt i foretaket.
(5) Allmennaksjeloven §§ 6-6 til 6-11 a gjelder for øvrig
tilsvarende for foretak som ikke er organisert som aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap.
(6) Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak
gjøre unntak fra minstekravet til antall styremedlemmer.
§ 8-5 Styret i finansforetak
som er datterforetak i finanskonsern
(1) I finansforetak som er datterforetak i finanskonsern,
skal styret ha minst tre medlemmer. Bestemmelsen i § 8-4 fjerde
ledd gjelder ikke datterforetak i finanskonsern dersom de ansatte
er representert i morselskapets styre.
(2) I finansforetak som er datterforetak i finanskonsern,
kan inntil tre firedeler av styrets medlemmer være ansatt i foretak
i konsernet eller medlem av styre i annet foretak i konsernet. Styrelederen
i datterforetak i finanskonsern kan være ansatt i morselskapet.
(3) Styrelederen i morselskap til finansforetaket kan ikke
uten samtykke fra Finanstilsynet være medlem av styret i finansforetaket.
§ 8-6 Styrets oppgaver og tilsynsansvar
(1) Forvaltningen av foretaket hører under styret. Styret
skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, herunder
påse at kravene til organisering av foretaket og etablering av forsvarlige
styrings- og kontrollsystemer blir etterkommet.
(2) Styret skal fastsette planer og budsjetter for foretakets
virksomhet. Styret skal også fastsette retningslinjer for virksomheten,
herunder regler om taushetsplikt for opplysninger om foretaket og
dets virksomhet.
(3) Styret skal holde seg orientert om foretakets økonomiske
stilling og plikter, og påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning
er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal minst én gang hvert
kvartal ha møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra
den daglige ledelsen er til stede, med mindre annet fastsettes i
instruks for styret. Revisorloven § 2-3 annet ledd, tredje ledd
nr. 1 til 3 og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
(4) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og
foretakets virksomhet for øvrig. Styret skal fastsette instruks
for den daglige ledelse, og sørge for at daglig leder regelmessig
gir styret underretning om foretakets virksomhet, stilling og resultatutvikling.
(5) Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig
for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser
dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene.
§ 8-7 Forholdet til reglene
om styrets oppgaver i aksjelovgivningen
(1) Styret i finansforetak som er organisert som aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap, har for øvrig de oppgaver som følger
av aksjelovgivningen. Reglene i allmennaksjeloven § 3-5 og aksjeloven
§ 3-5 gjelder ikke for finansforetak.
(2) Allmennaksjeloven § 6-13 tredje ledd, § 6-16, §§ 6-18
til 6-26 og §§ 6-28 til 6-34 gjelder tilsvarende for finansforetak
som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
§ 8-8 Avtaler med eiere av egenkapitalbevis
og medlemmer av foretakets ledelse
(1) Styret i et finansforetak som ikke er organisert som
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal sørge for at avtale
mellom foretaket og et styremedlem, daglig leder, en eier av egenkapitalbevis
eller dennes morselskap blir forelagt generalforsamlingen til godkjennelse
dersom foretakets ytelse har en virkelig verdi som utgjør mer enn
en tjuedel av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen
i foretaket. Dette gjelder ikke:
a) avtale i forbindelse med utstedelse av egenkapitalbevis
som omfattes av reglene i § 10-13 første ledd,
b) avtale som etter § 8-4 femte ledd eller § 15-6 omfattes
av allmennaksjeloven § 6-10 eller § 6‑16 a,
c) avtale om overdragelse av verdipapir til pris i henhold
til offentlig kursnotering,
d) avtale som inngås som ledd i foretakets vanlige virksomhet
og inneholder pris og andre vilkår som er vanlig for slike avtaler.
(2) Avtale som omfattes av første ledd og som ikke er godkjent
av generalforsamlingen, er ikke bindende for foretaket. For øvrig
gjelder allmennaksjeloven § 3-8 annet til fjerde ledd tilsvarende.
§ 8-9 Endringer i styrets sammensetning
(1) Finansforetak skal gi Finanstilsynet melding når styrets
sammensetning endres.
(2) Meldingen skal inneholde opplysninger som nevnt i §
3-1 fjerde ledd.
(3) Finanstilsynet kan gi pålegg om endringer dersom det
foreligger forhold som nevnt i § 3-5, eller fastsette vilkår etter
§ 3-2 første ledd for å sikre at de krav som følger av § 3-5, er
oppfylt.
III. Daglig leder
§ 8-10 Daglig ledelse
(1) Et finansforetak skal ha daglig leder. Daglig leder
tilsettes av styret.
(2) Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets
behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet følger
av reglene om inhabilitet i § 9-5 eller er bestemt av styret i den
enkelte sak. Daglig leder kan kreve at styret behandler en bestemt
sak.
(3) Allmennaksjeloven § 6-28 og §§ 6-30 til 6-34 gjelder
tilsvarende for daglig leder i finansforetak som ikke er organisert
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
(4) Uten Finanstilsynets samtykke kan daglig leder i morselskapet
i et finanskonsern ikke også være daglig leder i et datterforetak
i konsernet.
§ 8-11 Daglig leders oppgaver
(1) Daglig leder står for den daglige ledelse av foretakets
virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har
gitt.
(2) Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter foretakets
forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Daglig leder kan
ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret i det enkelte tilfellet
eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe
for foretaket. Styret skal snarest underrettes om avgjørelsen.
(3) Daglig leder skal sørge for at foretaket har ansatte
som samlet har kvalifikasjoner og erfaringer som trengs for at virksomheten
i foretaket drives på en forsvarlig måte, og at det etableres forsvarlige
styrings- og kontrollsystemer, jf. kapittel 13. Daglig leder skal
sørge for at det blir fastsatt instrukser som angir de ansattes
arbeidsoppgaver og ansvarsforhold, samt rapporterings- og saksbehandlingsregler.
(4) Daglig leder skal sørge for at foretakets regnskap
er i samsvar med lov og forskrifter, og at forvaltning av aktiva
og risikostyring er ordnet på en betryggende måte.
(5) Daglig leder har for øvrig de oppgaver som følger av
aksjelovgivningen. Det samme gjelder daglig leder i finansforetak
som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
§ 8-12 Daglig leders plikter
overfor styret
(1) Daglig leder skal minst hver måned, i møte eller skriftlig,
gi styret underretning om foretakets virksomhet, stilling og resultatutvikling.
(2) Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder gir
styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker. Slik redegjørelse
kan også kreves av det enkelte styremedlem.
§ 8-13 Direksjon
(1) Vedtektene i et finansforetak kan angi at den daglige
ledelse skal være et kollektivt organ. Direksjonen skal bestå av
minst tre medlemmer som tilsettes av styret. Daglig leder skal være
direksjonens leder. § 8-10 annet ledd og § 8-14, samt allmennaksjeloven
§§ 6-27 og 6-28 gjelder tilsvarende også for de øvrige medlemmer
av direksjonen.
(2) Direksjonen har de plikter som følger av §§ 8-11
og 8-12. Direksjonen utarbeider regler for fordeling av arbeidsoppgaver
mellom direksjonens medlemmer, som forelegges styret til godkjenning. Direksjonen
kan gi et medlem myndighet til å treffe avgjørelser i bestemte saker
eller typer av saker innenfor sitt ansvarsområde.
(3) Som direksjonens beslutning gjelder det flertallet
har stemt for. Ved stemmelikhet regnes det direksjonens leder har
stemt for som direksjonens beslutning. Minst halvparten av direksjonens
medlemmer må delta i beslutningen.
(4) Saksbehandling og møter ledes av direksjonens leder.
Direksjonen fører skriftlig og paginert protokoll over sine beslutninger.
Med mindre det fattes en enstemmig beslutning, skal det fremgå av
protokollen hva det enkelte medlem har stemt. Allmennaksjeloven
§ 6-19 første ledd første punktum og annet ledd gjelder tilsvarende
for direksjonens saksbehandling.
§ 8-14 Endringer i daglig ledelse
(1) Finansforetak skal, så vidt mulig på forhånd, gi Finanstilsynet
melding når daglig ledelse eller faktiske ledelse av virksomheten
eller deler av denne endres. § 8-9 annet og tredje ledd gjelder
tilsvarende.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om slik melding.
IV. Foretaksforsamling
§ 8-15 Foretaksforsamling
(1) I finansforetak med flere enn 200 ansatte kan det avtales
mellom foretaket og et flertall av de ansatte eller fagforeninger
som omfatter minst to tredeler av de ansatte, at foretaket skal
ha foretaksforsamling etter nærmere regler fastsatt i vedtektene.
(2) To tredeler av medlemmene med varamedlemmer velges
av generalforsamlingen. De valgte medlemmer skal til sammen avspeile
finansforetakets kundestruktur og andre interessegrupper, samt samfunnsfunksjon.
(3) En tredel av medlemmene med varamedlemmer velges av
og blant de ansatte.
(4) Foretaksforsamlingen skal ha de oppgaver som påligger
en bedriftsforsamling etter aksjelovgivningen, med mindre foretakets
vedtekter gir foretaksforsamlingen en videre kompetanse.
(5) Allmennaksjeloven § 6-35 sjette ledd annet og tredje
punktum og §§ 6-36 til 6-39 gjelder tilsvarende. Finanstilsynet
trer i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i allmennaksjeloven
§ 6-39.
(6) Tilhører et foretak et konsern eller en annen gruppe
foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles
ledelse, kan de ansatte i konsernet ved anvendelse av paragrafen
her regnes som ansatt i foretaket. Morselskapet og foretak i konsernet kan
ha identisk foretaksforsamling. For øvrig gjelder allmennaksjeloven
§ 6-40 tilsvarende.
V. Kontrollorganer
§ 8-16 Internrevisjon
(1) Et finansforetak skal ha internrevisjon. Internrevisjonen
skal kontrollere at finansforetaket er organisert og drives på en
forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende krav til virksomheten.
Forhold som vurderes som utilfredsstillende, skal rapporteres til
styret og daglig leder.
(2) Styret skal organisere og fastsette retningslinjer
for internrevisjonen. Det tilligger styret å ansette og avskjedige
leder av internrevisjonen og å fastsette dennes betingelser. Internrevisjonen
skal minst én gang i året avgi rapport til styret om risikostyringen og
internkontrollen samt sin virksomhet.
(3) Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om organisering
og gjennomføring av internrevisjon i finansforetak, samt gjøre unntak
fra første ledd for bestemte grupper av finansforetak.
§ 8-17 Revisor
(1) Et finansforetak skal ha registrert eller statsautorisert
revisor. Generalforsamlingen velger én eller flere revisorer og
godkjenner deres godtgjørelse. Dersom foretaket plikter å ha revisjonsutvalg,
skal revisjonsutvalgets uttalelse innhentes før valget av revisor.
Allmennaksjeloven §§ 7-2 til 7-5 gjelder tilsvarende for finansforetak
som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
Finanstilsynet trer i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet
etter allmennaksjeloven § 7-3 og aksjeloven § 7-3.
(2) Finanstilsynet kan fastsette særlige regler om revisors
arbeidsoppgaver i finansforetak. Finansforetak skal ikke gi revisor
arbeidsoppgaver som kan skape tvil om revisors uavhengighet og objektivitet.
Finanstilsynet kan gi foretaket pålegg om å avslutte en revisors
oppdrag dersom Finanstilsynet finner at oppdraget er egnet til å
svekke revisors uavhengighet eller objektivitet.
(3) Et finansforetak som inngår i et finanskonsern, skal
ha samme revisor som morselskapet i finanskonsernet når annet ikke
følger av bestemmelser i eller i medhold av lov. Finanstilsynet
kan samtykke i at et datterforetak har annen revisor.
§ 8-18 Plikt til å ha revisjonsutvalg
(1) Banker, kredittforetak og forsikringsforetak, samt
finansieringsforetak som har utstedt verdipapirer notert på regulert
marked, skal ha et revisjonsutvalg. Det samme gjelder holdingforetak
i konsern hvor slike finansforetak inngår.
(2) Med mindre Finanstilsynet bestemmer noe annet, gjelder
første ledd ikke for:
a) finansforetak som er heleid datterforetak i
finanskonsern hvor morselskapet har revisjonsutvalg,
b) kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett,
c) finansieringsforetak som ikke har utstedt aksjer eller
egenkapitalbevis notert på regulert marked, ikke har utestående
obligasjoner eller sertifikater med samlet pålydende på 100 millioner
euro eller mer, og ikke har offentliggjort prospekt.
(3) Finanstilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak
gjøre unntak fra finansforetaks plikt til å ha revisjonsutvalg og
kan gi utfyllende regler om revisjonsutvalgets sammensetning og
oppgaver.
§ 8-19 Revisjonsutvalgets oppgaver
(1) Revisjonsutvalget er et forberedende og rådgivende
utvalg for styret.
(2) Revisjonsutvalget skal:
a) forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen,
b) overvåke systemene for internkontroll og risikostyring
samt foretakets internrevisjon,
c) avgi uttalelse om valg av revisor,
d) ha løpende kontakt med foretakets valgte revisor om revisjonen
av årsregnskapet,
e) vurdere og overvåke revisors uavhengighet og objektivitet,
herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som
er levert av revisor, kan ha betydning for revisors uavhengighet
og objektivitet.
§ 8-20 Valg av revisjonsutvalg
og dets sammensetning
(1) Revisjonsutvalgets medlemmer velges av og blant styrets
medlemmer. Et styremedlem som er ansatt i foretaket og som inngår
i den faktiske ledelsen, kan ikke være medlem av revisjonsutvalget.
(2) Revisjonsutvalget skal samlet ha den kompetanse som
er nødvendig ut fra foretakets organisasjon og virksomhet. Minst
ett av medlemmene skal ikke være ansatt i foretaket eller i foretak
i samme konsern og skal ha kvalifikasjoner innen regnskap og revisjon.
(3) Med mindre Finanstilsynet ved enkeltvedtak bestemmer
noe annet, kan det i vedtektene fastsettes at det samlede styret
skal fungere som foretakets revisjonsutvalg.
§ 8-21 Særlige undersøkelser
(1) Dersom det er grunn til å tro at foretaket ikke er
forsvarlig organisert eller ikke er forsvarlig drevet, herunder
at foretaket ikke har betryggende rutiner for risikostyring eller
internkontroll, eller for finansiell rapportering til børs, autorisert
markedsplass eller allmennheten, kan Finanstilsynet kreve at foretaket engasjerer
én eller flere revisorer eller andre sakkyndige personer til å undersøke
forholdene. Finanstilsynsloven § 2 sjette ledd gjelder tilsvarende.
(2) Rapport fra undersøkelsen skal oversendes Finanstilsynet.
Rapporten skal behandles av foretakets styre og generalforsamling.
Foretaket skal orientere Finanstilsynet om styrets og generalforsamlingens
behandling av rapporten.
Kapittel 9. Tillitsvalgte og ansatte
I. Alminnelige regler
§ 9-1 Verv eller stilling i
annet finansforetak
(1) Medlem av styret i et finansforetak kan ikke samtidig
være medlem av styret i et annet finansforetak, med mindre dette
må anses ubetenkelig ut fra de hensyn loven skal ivareta.
(2) Daglig leder og andre personer som inngår i den faktiske
ledelsen av virksomheten i et finansforetak, kan ikke samtidig være
medlem av styret i et annet finansforetak eller inngå i den faktiske
ledelsen av virksomhet i et annet finansforetak, med mindre dette
må anses ubetenkelig ut fra de hensyn loven skal ivareta.
(3) Forbudene i første og annet ledd er ikke til hinder
for at tillitsvalgte eller ansatte i et finansforetak kan være ansatt
i foretak i samme konsern eller medlem av styre i et annet foretak
i konsernet.
(4) Forbudene i første og annet ledd er ikke til hinder
for at tillitsvalgte eller ansatte i finansforetak som deltar i
en samarbeidende gruppe, utgjør inntil tre firedeler av medlemmene
i styret i et finansforetak som driver virksomhet som omfattes av
samarbeidet, eller i styret i morselskap for slikt foretak.
(5) Finanstilsynet kan gi pålegg om at verv eller stilling
i strid med første eller annet ledd skal bringes til opphør. Departementet
kan i forskrift fastsette nærmere regler om gjennomføring og avgrensning
av bestemmelsene i denne paragraf, herunder regler om dispensasjon.
§ 9-2 Verv eller stilling i
foretak med forretningsforbindelse med finansforetaket
(1) Daglig leder og andre personer som inngår i den faktiske
ledelsen av virksomhet i et finansforetak, kan ikke være ansatt
i eller medlem av styret i et foretak som driver annen næringsvirksomhet,
og som har et kundeforhold til eller annen forretningsforbindelse
med finansforetaket.
(2) Forbudet i første ledd er ikke til hinder for at ansatte
kan ha:
a) stilling eller verv knyttet til virksomhet
som foretaket kan delta i eller drive i medhold av § 13-2,
b) verv eller stilling som nevnt i første ledd dersom forretningsforbindelsen
er av begrenset omfang og styret i finansforetaket har godkjent
at den ansatte innehar vervet eller stillingen.
(3) Departementet kan ved forskrift eller ved enkeltvedtak
i særlige tilfelle gjøre unntak fra første ledd.
§ 9-3 Deltakelse i næringsvirksomhet
(1) Daglig leder og andre personer som inngår i den faktiske
ledelsen av virksomhet i et finansforetak, kan ikke drive eller
være ansvarlig deltaker i næringsvirksomhet, eller være agent eller
kommisjonær for noen som driver slik virksomhet.
(2) Forbudet i første ledd er ikke til hinder for at den
ansatte driver, deltar i eller er agent eller kommisjonær for virksomhet
av begrenset omfang dersom styret i finansforetaket har godkjent
dette
(3) Departementet kan ved forskrift eller ved enkeltvedtak
i særlige tilfelle gjøre unntak fra første ledd.
§ 9-4 Godtgjørelse fra andre
enn finansforetaket
(1) Styremedlemmer, daglig leder og andre ansatte i et
finansforetak må ikke i anledning av sitt arbeid for foretaket ta
imot godtgjørelse fra andre enn foretaket. Person som nevnt må heller
ikke motta godtgjørelse som en medkontrahent eller dennes representant
har betinget seg hos foretaket.
(2) Godtgjørelse som styremedlem, daglig leder og andre
ansatte i et finansforetak ikke kan motta, kan heller ikke mottas
av noen som vil være vedkommendes nærstående etter allmennaksjeloven
§ 1-5.
(3) Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt i strid med
forbudet i første eller annet ledd, tilfaller foretaket. Det samme
gjelder avkastning av og eiendeler som er kommet i stedet for godtgjørelsen.
(4) Styremedlemmer kan likevel motta vanlig mellommannsgodtgjørelse
dersom styret i finansforetaket tillater dette og har fastsatt regler
om slik virksomhet.
§ 9-5 Inhabilitet
(1) Reglene om inhabilitet i allmennaksjeloven § 6-27 gjelder
tilsvarende for styremedlemmer, daglig leder og andre personer som
inngår i den faktiske ledelsen av virksomheten i finansforetak.
Som inhabilitetsgrunn regnes her også særlig tilknytning til en offentlig
eller privat institusjon som har fremtredende særinteresse i det
spørsmålet som behandles.
(2) Den som ikke har adgang til å ta del i behandlingen
eller avgjørelsen av en sak, skal før saken blir behandlet si fra
om dette, og avstå fra den videre behandling av saken.
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for personer
som inngår i et finansforetaks internrevisjon og godtgjørelsesutvalg.
§ 9-6 Taushetsplikt om kundeforhold
mv.
(1) Ansatte og tillitsvalgte i et finansforetak plikter
å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger
om kunders og andres forretningsmessige eller personlige forhold
som de under utførelsen av sitt arbeid eller verv for foretaket
blir kjent med, med mindre de etter lov eller forskrifter gitt med
hjemmel i lov enten har plikt til å gi opplysninger eller er gitt
adgang til å gi ellers taushetspliktbelagte opplysninger. Tilsvarende
gjelder enhver som utfører oppdrag for et finansforetak, selv om vedkommende
ikke er ansatt i foretaket. Når særlige hensyn tilsier det, kan
Finanstilsynet helt eller delvis oppheve taushetsplikten.
(2) Taushetsplikt etter første ledd er ikke til hinder
for at opplysninger utleveres etter skriftlig samtykke fra de som
har krav på taushet.
§ 9-7 Taushetsplikt om finansforetaket
(1) Ansatte, tillitsvalgte og enhver annen som utfører
oppdrag for foretaket, plikter å følge styrets retningslinjer om
taushetsplikt for opplysninger om foretaket og dets virksomhet.
Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak helt eller delvis oppheve taushetsplikten
i enkelttilfeller.
(2) Taushetsplikten medfører ingen begrensning i den plikt
til å gi opplysninger som følger av bestemmelse gitt i eller i medhold
av lov.
§ 9-8 Behandling av personopplysninger
i tilknytning til autorisasjonsordninger for ansatte
(1) Næringsorganisasjon eller tilknyttet juridisk enhet
som gir opplæring til og autoriserer ansatte i finansforetak, foretak
som opptrer som agent eller annen formidler for finansforetak, og
utenlandsk finansforetak som skal drive eller driver virksomhet gjennom
filial her i riket, kan behandle opplysninger som nevnt i personopplysningsloven
§ 2 nr. 8 bokstav b som ledd i vurderingen av om en ansatt skal
gis autorisasjon, fratas autorisasjon eller gis advarsel.
(2) Departementet kan gi forskrift om at første ledd også
skal gjelde for autorisasjon av ansatte i andre typer foretak.
II. Lån og garantier
§ 9-9 Kreditt til ansatte og
tillitsvalgte mv.
(1) Et finansforetak kan bare gi lån til eller stille garanti
for styremedlem når dette skjer på vanlige kundevilkår. Foretaket
kan bare gi lån til eller stille garanti for daglig leder og andre
ansatte på vanlige kundevilkår eller i samsvar med foretakets regler
for finansiell bistand til sine ansatte. For øvrig kan lån og garanti
til tillitsvalgte og ansatte gis i henhold til vedtak av finansforetakets
styre dersom internrevisjonen eller revisor har bekreftet at engasjementet
vil være betryggende sikret ved pant eller annen sikkerhet.
(2) Begrensningene i første ledd gjelder ikke lån og garanti
gitt før den tillitsvalgte eller ansatte tiltrådte sin stilling,
og er heller ikke til hinder for at foretaket viderefører eller
rutinemessig fornyer slike lån eller garantier.
(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende
for lån og garanti som er sikret ved kausjon eller annen garanti
fra person som omfattes av første ledd.
(4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for foretakets
adgang til å gi lån til eller stille garanti for personlig nærstående
av tillitsvalgt eller ansatt og for foretakets adgang til å gi lån
til eller stille garanti for en tillitsvalgt eller ansatt i annet
finansforetak i samme konsern eller noen av deres personlig nærstående. Som
nærstående regnes person eller selskap som nevnt i allmennaksjeloven
§ 1-5 annet ledd.
(5) Et finansforetak kan ikke gi lån til eller stille garanti
for revisor. Tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 9-10 Kreditt til foretak hvor
tillitsvalgte eller ansatte er ansvarlig deltaker eller styremedlem
(1) Et finansforetak kan ikke gi lån til eller stille garanti
for et foretak hvor person som nevnt i § 9-9 første ledd er ansvarlig
deltaker eller styremedlem, med mindre internrevisjonen eller revisor
har bekreftet overfor styret eller daglig leder at lånet eller garantien
vil være betryggende sikret. Finanstilsynet kan i særlige tilfelle
samtykke til at lån eller garanti gis til foretak hvor styremedlem
deltar som styremedlem.
(2) Forbudet i første ledd gjelder ikke lån eller garanti
når:
a) lånet eller garantien er gitt i samsvar med
vanlige vilkår for kredittordninger som finansforetaket tilbyr tilsvarende
foretakskunder,
b) personen representerer finansforetakets interesser i
foretaket, og foretaket enten har direkte tilknytning til finansforetakets
drift eller driver en virksomhet som finansforetaket selv kan drive,
c) lånet eller garantien gis for å sikre innfrielsen av krav
som finansforetaket har på foretaket,
d) lånet eller garantien er gitt før den tillitsvalgte eller
ansatte tiltrådte som ansvarlig deltaker eller styremedlem, og er
senere blitt videreført eller rutinemessig fornyet,
e) lånet eller garantien er gitt som del av et syndikert
lån eller en syndikert garanti.
(3) Styret skal påse at det ved utgangen av hvert kvartal
blir utferdiget oppgaver som viser saldo og eventuell sikkerhet
for lån og garantier som er gitt etter annet ledd. Oppgavene skal
forelegges internrevisjonen.
(4) Paragrafen her gjelder ikke et finansforetaks adgang
til å gi lån til eller stille garanti for annet foretak i samme
finanskonsern.
§ 9-11 Forholdet til aksjelovgivningen
Aksjeloven §§ 8-8 og 8-9 og allmennaksjeloven §§ 8-8 og
8-9 gjelder ikke for finansforetak.
Kapittel 10. Egenkapital
I. Egenkapital
§ 10-1 Egenkapital
(1) Egenkapitalen i et finansforetak organisert som aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap, omfatter kapital som i samsvar med vedtektene
er innbetalt som aksjekapital og overkurs samt egenkapital som er
opptjent.
(2) Egenkapitalen i et finansforetak som ikke er organisert
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, omfatter kapital som
i samsvar med vedtektene er innbetalt som grunnfondskapital og eventuelt
eierandelskapital, samt egenkapital som er opptjent. Departementet
kan i forskrift fastsette om og på hvilke vilkår medlemsinnskudd
kan regnes som egenkapital.
(3) Departementet kan i forskrift gi regler om finansforetaks
adgang til å opprette flere klasser av aksjekapital eller eierandelskapital,
og herunder fastsette om og i hvilken grad det skal være adgang
til å knytte ulike eierbeføyelser og økonomiske rettigheter og plikter
til de ulike klassene, inkludert regler om rett til avkastning og
prioritet ved nedskrivning for å dekke underskudd etter årsregnskapet
samt ved innløsning og avvikling av foretaket.
§ 10-2 Eierbrøken i finansforetak
som har utstedt egenkapitalbevis
(1) Grunnfondskapitalen i finansforetak som ikke er organisert
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, omfatter innbetalt kapital
som ikke er eierandelskapital (grunnfondet), senere tilført avkastning eller
overskudd, og annen kapital tilordnet grunnfondskapitalen, herunder
gavefond og kompensasjonsfond.
(2) Eierandelskapitalen i finansforetak som ikke er organisert
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, omfatter innbetalt kapital
som etter vedtektene er knyttet til egenkapitalbevis som gir eierbeføyelser i
foretaket, senere tilført avkastning eller overskudd, samt utjevningsfond
og overkursfond.
§ 10-3 Innbetaling av egenkapital
(1) Aksjekapital, kapital til grunnfondet, eierandelskapital
og medlemsinnskudd som skal være egenkapital i finansforetak, skal
innbetales i penger med mindre annet følger av annet eller tredje
ledd. Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre
unntak fra kravet om innbetaling i penger ved kapitalforhøyelse.
(2) Aksjer eller egenkapitalbevis som utstedes ved sammenslåing
eller deling av finansforetak eller av virksomheten i finansforetak,
kan likevel helt eller delvis innbetales i annet enn penger. Det
samme gjelder aksjer eller egenkapitalbevis som utstedes som vederlag
for helt eller delvis erverv av finansforetak eller annet foretak
som kan inngå i finanskonsern, eller av virksomhet i slikt foretak.
(3) Eierandelskapital kan også innbetales ved konvertering
av grunnfondskapital og innbetalt medlemsinnskudd i kredittforetak
eller gjensidig forsikringsforetak.
§ 10-4 Endring av finansforetaks
vedtektsfestede egenkapital
(1) Vedtak om nedsettelse, tilbakebetaling eller forhøyelse
av et finansforetaks vedtektsfestede egenkapital treffes av generalforsamlingen
med flertall som for vedtektsendring.
(2) Foretakets vedtektsfestede egenkapital kan ikke settes
ned under det lovfastsatte minstekrav til egenkapital, med mindre
nedsettelsen foretas uten utbetaling til aksjeeierne, eiere av egenkapitalbevis
eller andre.
(3) Et finansforetaks vedtektsfestede egenkapital kan ikke
vedtas nedsatt, tilbakebetalt eller forhøyet uten samtykke fra Finanstilsynet.
Det kan knyttes slike vilkår til samtykket som er egnet til å ivareta
de interesser som skal beskyttes ved finanslovgivningen.
(4) Vedtaket er ikke gyldig og kan ikke registreres uten
samtykke av Finanstilsynet. Eventuell frist i annen lov for å melde
endring til Foretaksregisteret regnes fra Finanstilsynet har gitt
samtykke. Vedtak som ikke meldes innenfor fristen, faller bort.
§ 10-5 Erverv av egne aksjer
eller egenkapitalbevis. Kreditt til aksjeeier mv.
(1) Et finansforetak som er organisert som aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap, kan erverve egne aksjer hvis ervervet
er i samsvar med reglene i allmennaksjeloven §§ 9-2 til 9-8.
(2) Et finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap, kan erverve egne egenkapitalbevis dersom
samlet pålydende verdi av egne egenkapitalbevis etter ervervet ikke
overstiger 10 prosent av vedtektsfestet eierandelskapital. For øvrig
gjelder allmennaksjeloven § 9-2 annet og tredje ledd, § 9-3 annet
punktum og §§ 9-4 til 9-8 tilsvarende.
(3) Fullmakt for styret til å beslutte erverv av egne aksjer
eller egenkapitalbevis kan ikke benyttes før den er godkjent av
Finanstilsynet. Godkjennelsen gjelder i seks måneder med mindre
annet er fastsatt, eller inntil Finanstilsynet ut fra hensynet til
foretakets soliditet tilbakekaller godkjennelsen.
(4) Ved beregningen av et finansforetaks egenkapital skal
det gjøres fradrag for bokført verdi av egne aksjer eller egenkapitalbevis
til enhver tid.
(5) Aksjeloven §§ 8-7 og 8-10 og allmennaksjeloven §§ 8-7
og 8-10 gjelder ikke for lån, sikkerhet og annen kreditt som et
finansforetak yter som ledd i finansforetakets vanlige virksomhet.
Et finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap,
har en tilsvarende adgang til å yte lån eller annen kreditt ved
erverv av egenkapitalbevis utstedt av foretaket.
§ 10-6 Utdeling av utbytte mv.
(1) Utbytte på aksjekapital, utbytte på eierandelskapital
og grunnfondskapital etter § 10-17, eller utbyttemidler etter §
10-7 annet ledd skal ikke settes høyere enn det som er forsvarlig
og forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig
hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning,
eller som må påregnes å ville inntreffe, samt ut fra behovet for
oppbygging av egenkapital i finansforetaket. Aksjeloven § 8-1 annet
ledd og allmennaksjeloven § 8-1 annet ledd gjelder ikke for finansforetak.
(2) Generalforsamlingen fastsetter, etter at styret har
lagt frem forslag om anvendelse av årets overskudd, hvor stor del
av årets samlede overskudd som skal disponeres som utbyttemidler
for året. Det kan ikke besluttes utdelt høyere utbytte enn styret
har foreslått eller godtar.
(3) Dersom styret beslutter å fremme forslag om utdeling
som innebærer at det samlede utbyttet i et enkelt år vil overstige
halvparten av resultatet etter det godkjente resultatregnskapet
for siste regnskapsår, skal styret gi melding om forslaget til Finanstilsynet.
(4) Finanstilsynet kan, når hensynet til finansforetakets
soliditet tilsier det, gi foretaket pålegg om ikke å dele ut utbytte
eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret eller
vedtatt av generalforsamlingen.
§ 10-7 Disponering av overskudd
i finansforetak som ikke har utstedt aksjer eller egenkapitalbevis
(1) Årets overskudd i finansforetak som ikke er organisert
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, og som ikke har utstedt
egenkapitalbevis, tilordnes foretakets grunnfondskapital, med mindre
det i vedtektene er fastsatt at overskuddsmidler skal disponeres
som utbyttemidler. Det kan i vedtektene fastsettes at utbyttemidler
kan benyttes til utbytte på innskutt grunnfond, til gaver til allmennyttige
formål eller et fond for slike gaver, til gave til en stiftelse
med allmennyttig formål, eller utdeles til forsikringstakere eller
andre kunder.
(2) Ved beregningen av årets overskudd gjelder § 10-17
første ledd tilsvarende.
(3) Departementet kan gi forskrift om utdeling av gaver
etter første ledd.
§ 10-8 Tilbakebetaling og nedskrivning
av egenkapital
Egenkapitalen i et finansforetak kan ikke uten samtykke
fra Finanstilsynet reduseres på annen måte enn ved nedskrivning
for å dekke underskudd etter årsregnskapet som ikke kan dekkes på
annen måte.
II. Egenkapitalbevis mv.
§ 10-9 Utstedelse av egenkapitalbevis
(1) Sparebanker og andre finansforetak som ikke er organisert
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, kan ikke uten samtykke
fra departementet utstede egenkapitalbevis. Alle egenkapitalbevis
gir lik rett i foretaket. I vedtektene kan det likevel bestemmes
at det skal være egenkapitalbevis av ulike slag (flere egenkapitalbevisklasser).
(2) Egenkapitalbevis kan utstedes ved nytegning eller utstedes
ved konvertering av bokført grunnfondskapital til eierandelskapital
for så vidt grunnfondskapitalen fortsatt oppfyller det lovfastsatte
minstekrav etter § 3-4.
(3) Egenkapitalbevis utstedt ved konvertering av bokført
grunnfondskapital til eierandelskapital skal vederlagsfritt overføres
til en finansstiftelse, med mindre egenkapitalbevis blir tegnet
eller avhendet mot vederlag som nevnt i § 10-3 annet ledd. Reglene om
eierforhold i finansforetak i kapittel 6 gjelder ikke ved overføring
av egenkapitalbevis som overtas av en finansstiftelse.
(4) Eierandelskapital kan ikke kreves tilbakebetalt av
eierne av de egenkapitalbevis som er utstedt, med mindre annet følger
av reglene i §§ 10-20 eller 10-21.
(5) Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om
eierandelskapital og egenkapitalbevis. Departementet kan i særlige
tilfeller gi forskrift om preferanseegenkapitalbevis med regler
som fraviker bestemmelsene i §§ 10-9 til 10-24.
§ 10-10 Vedtak om utstedelse
av egenkapitalbevis og om forhøyelse av eierandelskapital
(1) Utstedelse av egenkapitalbevis vedtas av generalforsamlingen
med flertall som for vedtektsendring. Allmennaksjeloven §§ 10-1
til 10-3 og §§ 10-6 til 10-13 gjelder tilsvarende.
(2) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring
gi styret fullmakt til å utstede egenkapitalbevis. Vedtaket skal
angi størrelsen av den eierandelskapitalen fullmakten gjelder og
fastsette en periode på inntil to år som fullmakten skal gjelde
for. Allmennaksjeloven § 10-14 annet og tredje ledd og §§ 10-15
til 10-17 gjelder tilsvarende.
(3) Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eierne av
egenkapitalbevis fortrinnsrett til å tegne de nye egenkapitalbevisene
i samme forhold som de fra før eier egenkapitalbevis utstedt av
foretaket. Allmennaksjeloven § 10-5 gjelder tilsvarende. Fortrinnsretten
gjelder ikke når egenkapitalbevis utstedes ved konvertering av bokført
grunnfondskapital til eierandelskapital eller tegnes eller avhendes
ved sammenslåing eller deling av finansforetak eller erverv av annet
foretak.
§ 10-11 Vedtektsbestemmelser
om stemmerett og rett til representasjon
(1) Vedtektene for finansforetak som utsteder egenkapitalbevis,
skal inneholde bestemmelser som gir eierne av egenkapitalbevis rett
til enten selv eller ved valgte representanter å utøve minst en
femdel og ikke mer enn to femdeler av stemmene i generalforsamlingen.
Hvert egenkapitalbevis gir én stemme.
(2) Dersom eierne av egenkapitalbevis utgjør mer enn den
vedtektsfastsatte prosentandelen av det antallet stemmer som er
til stede i generalforsamlingen, skal stemmetyngden for det enkelte
egenkapitalbevis nedsettes forholdsmessig.
(3) I finansforetak hvor eierne av egenkapitalbevis velger
medlemmer til generalforsamlingen, skal nærmere regler om valget,
herunder om stemmerett, valgbarhet, funksjonstid og bortfall av
verv, varamedlemmer, valgmåte og avgjørelse av tvister om valget
fastsettes i vedtektene.
(4) Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om
egenkapitalbeviseieres stemmerett og rett til representasjon i foretaket.
§ 10-12 Tegning, registrering
mv. av egenkapitalbevis
(1) Allmennaksjeloven §§ 10-7 til 10-13 og §§ 10-18 til
10-19 om tegning, tildeling, innbetaling og melding til Foretaksregisteret
gjelder tilsvarende ved utstedelsen av egenkapitalbevis. Fristen
for melding til Foretaksregisteret etter allmennaksjeloven § 10-9
regnes fra departementet har gitt sitt samtykke etter finansforetaksloven
§ 10-9. Vedtak som ikke meldes innenfor fristen, faller bort.
(2) Finansforetaket skal sørge for at det uten opphold
opprettes et register over egenkapitalbeviseierne i et verdipapirregister.
Allmennaksjeloven §§ 4-1 til 4-11 gjelder tilsvarende.
§ 10-13 Innbetaling av egenkapital
i annet enn penger ved utstedelse av egenkapitalbevis
(1) Ved utstedelse av egenkapitalbevis som helt eller delvis
innbetales i annet enn penger, gjelder allmennaksjeloven §§ 2-4,
2-6 og 2-7 tilsvarende.
(2) Utstedes egenkapitalbevis av finansforetak som har
eierandelskapital fra før, fordeles overkurs på egenkapitalbevisene
etter § 10-14. Det samme gjelder ved forhøyelse av grunnfondet i
finansforetak med eierandelskapital.
§ 10-14 Overkurs og anvendelse
av overkursfond og kompensasjonsfond
(1) Overkurs ved tegning av egenkapitalbevis skal etter
fradrag for kostnader i forbindelse med tegningen fordeles mellom
overkursfondet og kompensasjonsfondet.
(2) Den del av overkursen som skal tilføres overkursfondet,
beregnes ut fra forholdet mellom bokført eierandelskapital etter
nytegningen og summen av bokført grunnfondskapital og eierandelskapital
etter nytegningen, med mindre annet er fastsatt i vedtaket om utstedelse
av nye egenkapitalbevis. Resten av overkursen tilføres kompensasjonsfondet.
Departementet kan gi forskrift om fordeling av overkurs i foretak
som har eierandelskapital fra før.
(3) Overkursfondet og kompensasjonsfondet kan bare brukes
til:
a) forholdsmessig dekning av kostnadene ved forhøyelse
av eierandelskapitalen,
b) forholdsmessig dekning av underskudd som ikke kan dekkes
på annen måte etter § 10-19,
c) forholdsmessig dekning av utdeling til eierne av egenkapitalbevis
ved nedsettelse av eierandelskapitalen, herunder nedsettelse ved
sletting av foretakets egne egenkapitalbevis,
d) tilføring til henholdsvis eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen
ved avvikling.
(4) Overkursfondet kan også benyttes til fondsemisjon,
forutsatt at foretaket ikke har udekket underskudd.
§ 10-15 Overdragelse. Pantsettelse
(1) Egenkapitalbevis kan skifte eier ved overdragelse eller
på annen måte om ikke annet følger av bestemmelse gitt i eller i
medhold av lov, eller er fastsatt i vedtektene. Det samme gjelder
tegningsrett til egenkapitalbevis. Allmennaksjeloven §§ 4-12 til
4-14 gjelder tilsvarende.
(2) I vedtektene kan retten til å overdra eller erverve
egenkapitalbevis eller tegningsrett bare innskrenkes ved bestemmelse
som nevnt i allmennaksjeloven § 4-15 annet ledd. Reglene i allmennaksjeloven
§ 4-15 tredje ledd og §§ 4-16 til 4-18 gjelder tilsvarende.
(3) Egenkapitalbevis kan pantsettes når annet ikke er fastsatt
i vedtektene. Allmennaksjeloven § 4-15 a gjelder tilsvarende.
§ 10-16 Tegning og erverv av
egne egenkapitalbevis
(1) Forbudet mot tegning av egne aksjer i allmennaksjeloven
§ 9-1 gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis. Dette er ikke til
hinder for at foretaket overtar egenkapitalbevis som utstedes ved
konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital etter reglene
i § 10-9 annet ledd eller erverver egne egenkapitalbevis etter reglene
i § 10-5.
(2) Det kan fastsettes i vedtektene at generalforsamlingens
vedtak om erverv av egne egenkapitalbevis må ha tilslutning fra
minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer
valgt av, eierne av egenkapitalbevis.
§ 10-17 Overskudd, utbytte mv.
(1) Årets overskudd tilordnes eierne av egenkapitalbevis
og finansforetaket etter forholdet mellom eierandelskapitalen med
tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg av
kompensasjonsfondet. Årets utbyttemidler skal fordeles mellom eierandelskapitalen
og finansforetaket etter samme forhold.
(2) Med årets overskudd menes årets overskudd etter det
sist godkjente resultatregnskapet etter at det er korrigert for
overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt
for avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer
fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført.
Allmennaksjeloven § 3-2 gjelder tilsvarende.
(3) Utbyttemidler tilordnet eierandelskapitalen utbetales
som utbytte til eierne av egenkapitalbevis. Resten av årets overskudd
tilordnet eierandelskapitalen skal tilføres utjevningsfondet eller
utgjøre annen eierandelskapital.
(4) Den del av årets overskudd som er tilordnet grunnfondskapitalen,
legges til denne. Det kan likevel i vedtektene fastsettes at utbyttemidler
kan benyttes til utbytte på innskutt grunnfondskapital, til gaver til
allmennyttige formål eller overføres til et fond for slike gaver
(gavefondet), overføres til en stiftelse med allmennyttig formål,
eller benyttes til utbytte til forsikringstakere eller andre kunder.
Ved disponeringen av utbyttemidler bør foretaket legge vekt på at forholdet
mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.
Finanstilsynet kan godkjenne at foretaket kan treffe særlige tiltak
for å motvirke eller rette på slik endring.
(5) Departementet kan gi forskrift om utdeling av gaver
etter fjerde ledd.
§ 10-18 Utjevningsfondet
(1) Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde
utbytte på eierandelskapitalen.
(2) Overføringer fra fond for urealiserte gevinster som
tidligere er resultatført, kan avsettes i utjevningsfondet.
(3) Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas
når dette er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i foretaket.
(4) Departementet kan i forskrift sette grenser for adgangen
til å overføre midler fra utjevningsfondet ved en fondsemisjon.
§ 10-19 Underskudd
(1) Underskudd etter resultatregnskapet for siste regnskapsår
skal først søkes dekket ved forholdsmessig overføring fra grunnfondskapitalen,
herunder gavefondet, og den eierandelskapitalen som overstiger vedtektsfestet
eierandelskapital, herunder utjevningsfondet. I kredittforening
eller gjensidig forsikringsforetak skal likevel underskudd utlignes
på medlemmene, med mindre annet er fastsatt i vedtektene.
(2) Underskudd som ikke er dekket ved overføring etter
første ledd, dekkes ved forholdsmessig overføring fra overkursfondet
og kompensasjonsfondet.
(3) Underskudd som ikke er dekket ved nedskrivning etter
første og annet ledd, dekkes ved nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital,
og eventuelt ved nedsettelse av annen kapital når dette følger av vedtekter
eller avtalevilkår.
(4) Departementet kan gi forskrift om prioritet ved nedskrivning
for å dekke underskudd.
§ 10-20 Fordeling av kapital
ved avvikling av foretaket
Ved avvikling av finansforetaket skal den del av eierandelskapitalen
og overkursfondet som er tilbake etter at alle kreditorer har fått
fullt oppgjør, fordeles forholdsmessig mellom eierne av egenkapitalbevis.
§ 10-21 Nedsettelse av eierandelskapitalen
(1) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring
treffe vedtak om å nedsette vedtektsfastsatt eierandelskapital helt
eller delvis. Allmennaksjeloven § 12-1 annet ledd til fjerde
ledd og §§ 12-2 til 12-7 gjelder tilsvarende, likevel slik at
det beløpet nedsettingen gjelder bare kan benyttes til:
a) dekning av underskudd som ikke kan dekkes på annen
måte etter reglene i eller i medhold av § 10-19,
b) utdeling til eierne av egenkapitalbevis,
c) sletting av egenkapitalbevis eiet av finansforetaket,
d) avsetning til overkursfondet og kompensasjonsfondet.
(2) Det kan fastsettes i vedtektene at generalforsamlingens
vedtak om å nedsette eierandelskapitalen helt eller delvis med utdeling
til eierne av egenkapitalbevis krever tilslutning fra minst to tredeler
av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer valgt av, eierne
av egenkapitalbevis.
§ 10-22 Forhøyelse av eierandelskapitalen
(1) Eierandelskapitalen kan forhøyes ved nytegning, ved
konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital eller ved
fondsemisjon ved overføring av midler som kan utdeles som utbytte
til eierandelskapitalen eller midler i overkursfondet. Ved nytegning
og konvertering gjelder allmennaksjeloven §§ 10-1 til 10-3 og §§
10-6 til 10-13 tilsvarende. Ved fondsemisjon gjelder allmennaksjeloven
§ 10-20 tredje ledd og §§ 10-21 til 10-23 tilsvarende.
(2) Det kan fastsettes i vedtektene at generalforsamlingens
vedtak om forhøyelse av eierandelskapitalen ved utstedelse av nye
egenkapitalbevis eller om fullmakt til styret til å utstede nye
egenkapitalbevis, herunder beslutninger om kursforhold eller fravikelse
av eller unntak fra fortrinnsrett som nevnt i tredje ledd, krever
tilslutning fra minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller
av medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis.
§ 10-23 Tegningsretter
(1) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring
beslutte at foretaket skal utstede tegningsretter som gir eierne
rett til senere å kreve utstedt egenkapitalbevis. Vedtaket kan ikke
registreres i Foretaksregisteret før det er godkjent av Finanstilsynet.
§ 10-10 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. Utøves slike tegningsretter,
forhøyes eierandelskapitalen uten ny beslutning fra generalforsamlingen.
(2) § 10-12 om tegning og registrering av egenkapitalbevis
gjelder tilsvarende. Det beløp som betales for tegningsrettene,
fordeles etter regelen i § 10-14 om fordeling av overkurs ved
tegning av egenkapitalbevis. For øvrig gjelder allmennaksjeloven
§§ 11-12 og 11-13 tilsvarende.
§ 10-24 Lån med rett til å kreve
egenkapitalbevis utstedt
(1) Foretaket kan ved avtale om lån gi långiver rett til
å kreve utstedt egenkapitalbevis mot innskudd i penger eller konvertering
av lånekapital. Allmennaksjeloven §§ 11-2 til 11-7 gjelder tilsvarende
så langt de passer.
(2) Vedtak om eller fullmakt til å oppta lån etter første
ledd treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.
For foretak som har eierandelskapital, gjelder § 10-10 annet og
tredje ledd tilsvarende. Vedtaket kan ikke registreres i Foretaksregisteret
før det er godkjent av Finanstilsynet.
Kapittel 11. Fremmedkapital mv.
I. Fremmedkapital
§ 11-1 Fremmedkapital
Med fremmedkapitalen menes i denne lov kapital som ikke
er egenkapital. Innskudd i bank regnes som fremmedkapital.
§ 11-2 Opptak, nedskriving og
konvertering av fremmedkapital
(1) Fremgangsmåten for et finansforetaks opptak av ansvarlig
lånekapital og annen fremmedkapital, skal fastsettes i vedtektene.
Vedtak om eller fullmakt til å oppta ansvarlig lån treffes av generalforsamlingen
med flertall som for vedtektsendring. Departementet kan i forskrift
gi regler om finansforetaks adgang til å oppta ulike former for
fremmedkapital og herunder hvilke økonomiske rettigheter og plikter som
kan knyttes til de ulike formene.
(2) Finansforetaket skal påse at avtalevilkårene for lån
angir lånets prioritet ved avvikling av foretaket, og i hvilken
grad lånet kan nedskrives under løpende drift for å dekke resultatført
underskudd.
(3) Departementet kan gi forskrift om nedskriving av fremmedkapital
og prioritet ved nedskriving. Departementet kan treffe enkeltvedtak
eller gi forskrift om konvertering av fremmedkapital i finansforetak
til egenkapital.
§ 11-3 Medlemsansvar i kredittforeninger
og gjensidige forsikringsforetak
(1) Medlemmenes ansvar for en kredittforenings eller et
gjensidig forsikringsforetaks forpliktelser kan bare gjøres gjeldende
av finansforetaket.
(2) Underskudd i en kredittforening eller et gjensidig
forsikringsforetak utlignes på medlemmene i den regnskapsterminen
det gjelder, med mindre noe annet er fastsatt i forskrift eller
i vedtektene. Foretakets krav på bidrag fra medlemmer ved utligning
av underskudd kan ikke overdras, pantsettes eller tas til utlegg
for gjeld.
(3) I vedtektene for gjensidige livsforsikringsforetak
kan det bestemmes at underskudd i stedet skal utlignes ved forholdsmessig
reduksjon av forsikringskravene.
§ 11-4 Tilbakebetaling og nedskrivning
av ansvarlig kapital
Annen ansvarlig kapital enn egenkapital kan ikke uten samtykke
fra Finanstilsynet reduseres på annen måte enn ved tilbakebetaling
ved avtalt forfall eller ved nedskrivning for å dekke underskudd
etter årsregnskapet som ikke kan dekkes på annen måte.
II. Obligasjoner med fortrinnsrett
§ 11-5 Virkeområde
§§ 11-5 til 11-15 gjelder kredittforetaks rett til å ta
opp lån ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Med obligasjoner
med fortrinnsrett menes ihendehaverobligasjoner utstedt som mengdegjeldsbrev med
fortrinnsrett til dekning i kredittforetakets sikkerhetsmasse.
§ 11-6 Beskyttet betegnelse
Betegnelsen obligasjoner med fortrinnsrett kan bare benyttes
om obligasjoner som er omfattet av reglene i §§ 11-5 til 11-15.
§ 11-7 Virksomhetsbegrensning
og meldeplikt ved oppstart
(1) Et kredittforetak kan oppta obligasjonslån gjennom
utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett når kredittforetakets
vedtektsfastsatte formål er:
a) å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån,
lån sikret ved pant i andre realregistrerte formuesgoder eller offentlige
lån, og
b) å finansiere utlånsvirksomheten hovedsakelig ved utstedelse
av obligasjoner med fortrinnsrett.
(2) Kredittforetaket skal gi melding til Finanstilsynet
senest 30 dager før det første gang usteder obligasjoner med fortrinnsrett.
(3) Når hensynet til kredittforetakets soliditet tilsier
det, kan Finanstilsynet gi pålegg til kredittforetaket om at det
ikke skal utstedes obligasjoner med fortrinnsrett.
(4) Finanstilsynet kan samtykke til at kredittforetak i
en overgangsperiode kan drive virksomhet som består i å oppta obligasjonslån
gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett parallelt med
annen virksomhet. Virksomhetene skal i så fall holdes atskilt fra
hverandre. Finanstilsynet kan sette vilkår for å sikre slik atskillelse.
Finanstilsynets samtykke kan gis for en periode på inntil ett år
med mulighet til forlengelse for ytterligere ett år.
§ 11-8 Krav til sikkerhetsmassens
sammensetning
(1) Sikkerhetsmassen kan bare bestå av følgende typer fordringer:
a) lån sikret ved pant i bolig, atkomstdokument
til bolig eller borettslagsandel (bolighypoteklån),
b) lån sikret ved pant i annen fast eiendom (eiendomshypoteklån),
c) lån sikret ved pant i andre realregisterte formuesgoder,
d) lån til, eller lån garantert av, stat, kommune eller tilsvarende
offentlige organer i andre stater (offentlige lån),
e) fordringer i form av derivatavtaler som tilfredsstiller
nærmere krav fastsatt i forskrift,
f) fordringer som utgjør fyllingssikkerhet etter bestemmelsene
i fjerde ledd.
(2) Ved innføringen i sikkerhetsmassen skal lån som nevnt
i første ledd bokstav a til c ikke overstige en nærmere angitt prosent
av verdien av det formuesgodet fordringen er sikret ved pant i (belåningsgrad). Departementet
fastsetter forskrift om belåningsgrader for ulike typer formuesgoder.
(3) Lån som nevnt i første ledd bokstav a til c skal ha
pantesikkerhet i et formuesgode som ligger innenfor EØS eller OECD-området.
Offentlige lån må være ytt til eller garantert av et offentlig organ
som nevnt i første ledd bokstav d innenfor EØS eller OECD-området.
(4) Som fyllingssikkerhet kan bare benyttes særlig likvide
og sikre fordringer. Sikkerhetsmassen kan til enhver tid inneholde
inntil 20 prosent fyllingssikkerhet. Dersom det foreligger særlige
forhold, kan Finanstilsynet gi tillatelse til at andelen for en
begrenset tidsperiode kan utgjøre inntil 30 prosent. Departementet
kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om krav til de fordringene
som kan inngå i sikkerhetsmassen, herunder innføre begrensninger
i sammensetningen av sikkerhetsmassen.
§ 11-9 Beregning av verdi på
underliggende formuesgoder
(1) Ved innføring av fordringer som nevnt i § 11-8
første ledd bokstav a til c i sikkerhetsmassen, skal det fastsettes
et forsvarlig verdigrunnlag for formuesgodet som stilles som sikkerhet
for hver enkelt fordring. Verdigrunnlaget kan ikke være høyere enn markedsverdi
fastsatt ut fra en forsiktig vurdering.
(2) Verdigrunnlaget skal fastsettes gjennom en individuell
vurdering av det aktuelle realregistrerte formuesgodet. Verdivurderingen
skal utføres etter anerkjente prinsipper av en kompetent og uavhengig person.
Vurderingen skal dokumenteres, og det skal fremgå av vurderingen
hvem som har foretatt den, når den er foretatt og hvilke forutsetninger
som er lagt til grunn for den. Verdivurdering av boliger kan likevel
bygge på generelle prisnivåer så fremt det må anses forsvarlig ut
fra markedsforholdene.
(3) Kredittforetaket skal etablere systemer for etterfølgende
kontroll med verdiutviklingen. Kredittforetaket skal også overvåke
markedsutviklingen og verdirelevante forhold ved de enkelte realregistrerte formuesgodene.
Dersom markedsforholdene eller forhold ved det enkelte formuesgodet
tilsier at det kan ha skjedd en ikke ubetydelig verdiforringelse, skal
kredittforetaket sørge for at det fastsettes et nytt forsvarlig
verdigrunnlag etter første og annet ledd.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om verdiberegningen og om krav til kredittforetakets systemer. Departementet
kan i forskrift også fastsette regler om endret belåningsgrad som følge
av etterfølgende verdifall for formuesgoder som nevnt i § 11-8 første
ledd bokstav a til c.
§ 11-10 Pantsettelse og tvangsforfølgning
Fordringer som inngår i sikkerhetsmassen, kan ikke pantsettes
eller gjøres til gjenstand for utlegg, arrest eller annen tvangsforretning
til fordel for enkelte av kredittforetakets kreditorer. Det kan
heller ikke erklæres eller avtales motregningsrett, tilbakeholdsrett
eller liknende i fordringer som inngår i sikkerhetsmassen. Departementet
kan i forskrift gi særregler og gjøre unntak fra reglene i denne
paragrafen for fordringer som nevnt i § 11-8 første ledd bokstav e.
§ 11-11 Krav til stadig beløpsmessig
balanse
(1) Sikkerhetsmassens verdi skal til enhver tid overstige
verdien av obligasjonene med fortrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen.
Det skal tas hensyn til kredittforetakets derivatavtaler som nevnt
i § 11-8 første ledd bokstav e ved beregningen av verdiene. Departementet
kan i forskrift fastsette nærmere krav til hvordan verdiene skal
beregnes og stille krav til hvor mye høyere enn verdien av obligasjonene
sikkerhetsmassens verdi skal være. Departementet kan i forskrift
fastsette regler for kredittforetak som ikke oppfyller kravet til
stadig beløpsmessig balanse i første punktum.
(2) Ved vurderingen av om kravet i første ledd er oppfylt,
kan lån til samme låntaker og lån som har sikkerhet i samme formuesgode,
ikke medregnes med større del enn fem prosent av samlet sikkerhetsmasse.
Departementet kan i forskrift fastsette at lån ut over grensen på
fem prosent medregnes dersom det foreligger tilleggssikkerhet, og
regler om slik tilleggssikkerhet.
§ 11-12 Likviditetskrav
(1) Kredittforetaket skal påse at betalingsstrømmene fra
sikkerhetsmassen til enhver tid gjør kredittforetaket i stand til
å innfri sine betalingsforpliktelser overfor eiere av obligasjoner
med fortrinnsrett og motparter i derivatavtaler som nevnt i § 11-8
første ledd bokstav e. Kredittforetaket kan inngå rente- og valutakontrakter
for å oppfylle dette kravet.
(2) Kredittforetaket skal opprette en likviditetsreserve
som inngår i sikkerhetsmassen som fyllingssikkerhet. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om likviditetsreserve, herunder
om tillatt avvik mellom fremtidige inn- og utbetalinger og om tillatt avvik
mellom innfrielsesvilkårene for obligasjoner med fortrinnsrett og
for fordringer som inngår i sikkerhetsmassen som er avsatt for dem.
Departementet kan i forskrift gi regler om tillatt rente- og valutarisiko
og om adgangen til å inngå rente- og valutakontrakter.
§ 11-13 Krav til registrering
(1) Kredittforetaket skal føre register over obligasjonene
med fortrinnsrett det utsteder, og sikkerhetsmassen som er tilordnet
disse, herunder derivatavtaler som nevnt i § 11-8 første ledd bokstav
e. Registeret skal til enhver tid inneholde opplysninger om verdien
av obligasjonene og sikkerhetsmassen.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav
til registerets innhold, utforming og tilgjengelighet, samt regler
om føring av registeret.
§ 11-14 Uavhengig gransker
(1) Før et kredittforetak utsteder obligasjoner med fortrinnsrett
skal det være oppnevnt en uavhengig gransker for kredittforetaket.
Granskeren oppnevnes av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan når som helst
tilbakekalle oppnevningen og oppnevne en ny gransker.
(2) Granskeren skal overvåke at registeret føres korrekt,
og regelmessig foreta en vurdering av om kravene i §§ 11-11 og 11-13
overholdes. Granskeren skal regelmessig underrette Finanstilsynet
om sine iakttakelser og vurderinger.
(3) Kredittforetaket har plikt til å gi granskeren alle
relevante opplysninger om virksomheten. Granskeren skal ha full
adgang til kredittforetakets register og kan kreve ytterligere opplysninger
av kredittforetaket. Granskeren har også rett til å gjennomføre undersøkelser
hos kredittforetaket.
(4) Granskeren har krav på rimelig vederlag fra kredittforetaket
for sitt arbeid. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
regler om oppnevning av og vederlag til granskere og om granskeres
oppgaver, rettigheter og plikter.
§ 11-15 Fortrinnsrett til sikkerhetsmassen,
felles gjeldsforfølgning mv.
(1) I tilfelle offentlig administrasjon eller avvikling
av kredittforetaket har eiere av obligasjoner med fortrinnsrett
og motparter i derivatavtaler som nevnt i § 11-8 første ledd bokstav
e eksklusiv, lik og forholdsmessig fortrinnsrett til dekning i den
sikkerhetsmassen som er avsatt for dem. Denne fortrinnsretten i
sikkerhetsmassen går foran fortrinnsrett som nevnt i dekningsloven
§§ 9-2 til 9-4. Ved konkurs gjelder bestemmelsen i panteloven §
6-4 om lovbestemt pant for boet tilsvarende for boets rett til dekning
i sikkerhetsmassen. Boets lovbestemte pant utgjør da maksimalt 700
ganger rettsgebyret i hver enkel sikkerhetsmasse.
(2) Fortrinnsretten omfatter også midler som senere betales
inn i henhold til gjeldende avtalevilkår for fordringer som inngår
i sikkerhetsmassen. Slike midler skal fortløpende registreres etter
reglene i § 11-13.
(3) Ved offentlig administrasjon eller avvikling av kredittforetaket
har eiere av obligasjoner med fortrinnsrett og motparter i derivatavtaler
som nevnt i § 11-8 første ledd bokstav e krav på rettidig betaling med
midler som omfattes av fortrinnsretten, så lenge bobehandlingen
pågår, så fremt sikkerhetsmassen i all hovedsak oppfyller lovens
krav. Dersom det ikke er mulig å forestå kontraktsmessige betalinger
med midler fra sikkerhetsmassen, og det ikke er sannsynlig at det
vil skje en snarlig endring av likviditetssituasjonen, skal bostyret
fastsette en dato for betalingsstans. Bostyret skal så snart som
mulig informere eiere av krav med fortrinnsrett om betalingsstansen.
(4) Utbringer sikkerhetsmassen mer enn det som er nødvendig
for å dekke obligasjonseiernes eller derivatmotpartenes krav, inngår
det overskytende i bomassen.
(5) Departementet kan gi forskrift om administrasjonsstyrets
eller avviklingsstyrets mulighet til å disponere over utlån og andre
eiendeler som inngår i sikkerhetsmassen, når dette kan gjøres uten
å svekke de øvrige kreditorers dekningsmulighet. Slike forskrifter
kan fravike reglene i kapittel 21, og reglene i konkursloven og
tvangsfullbyrdelsesloven.
Kapittel 12. Foretaksendringer, avvikling og omdanning
I. Sammenslåing og deling av finansforetak
§ 12-1 Tillatelse
(1) Sammenslåing og deling av finansforetak og opprettelse
av finansstiftelse i forbindelse med sammenslåing og deling kan
bare gjennomføres etter tillatelse gitt av departementet.
(2) Likt med sammenslåing og deling regnes overtagelse
og avhendelse av hele eller en stor del av virksomheten med tilhørende
eiendeler og forpliktelser. Departementet avgjør i tvilstilfelle
om avhendelsen eller overtagelsen omfatter en stor del av virksomheten.
(3) Vedtektsendringer i forbindelse med sammenslåingen
eller delingen skal godkjennes av departementet. Det samme gjelder
vedtekter for finansforetak som opprettes som følge av sammenslåingen eller
delingen.
(4) Bestemmelsene i kapittel 3 gjelder tilsvarende så langt
de passer.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om sammenslåing og deling av finansforetak.
§ 12-2 Ulike selskapsformer
(1) Bestemmelsene om sammenslåing og deling av finansforetak
som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap,
gjelder tilsvarende ved sammenslåing av et finansforetak som ikke
er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, med et
finansforetak som er organisert etter aksjelovgivningen.
(2) Ved vurdering av om det skal gis tillatelse til sammenslåing
eller deling som innebærer at virksomhet i en sparebank skal overdras
til en bank organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder
§ 12-13 tredje ledd tilsvarende.
§ 12-3 Vedtak om sammenslåing eller deling
(1) Vedtak om sammenslåing eller deling av finansforetak
som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap,
treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.
Det kan fastsettes i vedtektene at vedtak om sammenslåing eller
deling av finansforetaket krever at flertallet i generalforsamlingen
omfatter minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av
medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis.
(2) Finansforetak som skal slås sammen, skal utarbeide
en felles plan for sammenslåingen som skal meldes til Foretaksregisteret.
I det enkelte foretak treffes vedtaket om sammenslåing ved at generalforsamlingen
godkjenner planen. Allmennaksjeloven §§ 13-3, 13-4, 13-6 til 13-11
og 13-13 gjelder tilsvarende så langt de passer for foretak som
ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
(3) Ved deling av et finansforetak som ikke er organisert
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal det utarbeides
en delingsplan som skal meldes til Foretaksregisteret. Allmennaksjeloven
§§ 14-3 til 14-5 gjelder tilsvarende så langt de passer. Vedtak om
deling treffes ved at generalforsamlingen godkjenner planen.
(4) Utkast til stiftelsesdokument med vedtekter for finansforetak
og finansstiftelse som skal opprettes ved sammenslåingen eller delingen,
skal fremlegges for generalforsamlingen ved behandlingen av planen
som nevnt i annet eller tredje ledd. Utkastet til stiftelsesdokument
som skal legges frem for generalforsamlingen, skal angi hvem som
skal være, eller fremgangsmåte for valg av, styremedlemmer og angi hvem
som skal være revisor inntil generalforsamlingen har valgt revisor.
Stiftelsesdokumentet skal angi hvem som skal være styremedlemmer
og hvem som skal være revisor inntil generalforsamlingen har valgt
revisor. Åpningsbalanse utarbeidet etter regler som nevnt i allmennaksjeloven
§ 2-8 skal legges ved stiftelsesdokumentene.
(5) Finansforetak som skal slås sammen eller deles, skal
uten ugrunnet opphold gi kundene informasjon om vedtaket og hva
dette betyr for kundenes rettigheter og sikkerhet. Medfører vedtaket
endringer av betydning for kundene, skal kunden ha rett til å si
opp kundeforholdet. Foretaket skal gi opplysninger om kundenes rett
til å avslutte kundeforholdet.
§ 12-4 Opprettelse av finansstiftelse.
Disponering av utbyttemidler mv.
(1) Er det i planen for sammenslåing eller deling fastsatt
at et foretak skal utstede egenkapitalbevis ved konvertering av
grunnfondskapital til eierandelskapital, skal egenkapitalbevis som
ikke skal avhendes som vederlag etter § 10-3 annet ledd, overføres
til en finansstiftelse opprettet av foretaket. Egenkapitalbevis
som et finansforetak skal motta etter tegning eller som vederlag
ved overdragelse av sin virksomhet helt eller delvis, skal overføres
til en finansstiftelse opprettet av foretaket. Reglene om eierforhold
i finansforetak i kapittel 6 gjelder ikke ved overføring av egenkapitalbevis
til finansstiftelsen.
(2) Dersom én eller flere av de finansforetak som deltar
ved sammenslåingen eller delingen har eierandelskapital, skal planen
for sammenslåingen eller delingen angi bytteforholdet mellom utstedte
egenkapitalbevis og de egenkapitalbevis eller aksjer som skal utstedes
av det overtagende foretaket.
(3) Når to eller flere sparebanker slås sammen til en sparebank
uten utstedelse av egenkapitalbevis, kan det i planen for sammenslåingen
i stedet fastsettes at vedtektene for den sammenslåtte banken skal inneholde
bestemmelser som angir hvor stor del av utbyttemidlene i et år som
skal disponeres til allmennyttige formål innenfor de enkelte områder
hvor hver av bankene som omfattes av sammenslåingen, har drevet
det vesentligste av sin virksomhet. Planen for sammenslåing kan
også fastsette at den samme fordelingsnøkkelen skal legges til grunn
ved disponeringen av egenkapitalen i den sammenslåtte banken dersom
denne senere besluttes avviklet.
(4) I tilfelle av sammenslåing som innebærer at virksomheten
i et finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap, overdras til et finansforetak organisert som
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, disponeres vederlaget og
annen gjenværende kapital etter reglene i §§ 12-11 eller 12-12.
§ 12-5 Melding om sammenslåing
eller deling. Kreditorvarsel
(1) Senest én måned etter at planen for sammenslåing eller
deling er godkjent etter § 12-3, skal Foretaksregisteret gis melding
om sammenslåingen eller delingen.
(2) Bestemmelsene om melding, følgene av fristoversittelse,
kunngjøring og kreditorvarsel i allmennaksjeloven §§ 13-14 til 13-16
og 14-7 gjelder tilsvarende.
§ 12-6 Melding om ikrafttreden.
Gjennomføring
(1) Når fristen fastsatt i kreditorvarselet er utløpt, og
forholdet til de kreditorer som i tilfelle har fremsatt innsigelse
er avklart, skal det gis melding til Foretaksregisteret om at sammenslåingen
eller delingen skal tre i kraft, herunder også melding om registrering
av finansforetak eller finansstiftelse som skal opprettes som følge
av vedtak om sammenslåing eller deling. Foretaksregisteret skal
kontrollere at det er gitt tillatelse, og at vedtektene er godkjent.
(2) Når sammenslåingen eller delingen er registrert i Foretaksregisteret,
trer sammenslåingen eller delingen i kraft og kan gjennomføres.
Allmennaksjeloven §§ 13-17 til 13-19, 14-8 og 14-9 gjelder tilsvarende.
§ 12-7 Søksmål om ugyldig sammenslåing
eller deling
Bestemmelsene i allmennaksjeloven §§ 13-20 til 13-23 og
14-10 om søksmålsfrist, virkningene av ugyldighet mv. gjelder tilsvarende.
II. Avvikling av finansforetak
§ 12-8 Vedtak om avvikling
(1) Vedtak om avvikling av et finansforetak treffes av
generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring, med mindre
annet følger av lov. Styret skal forelegge generalforsamlingen en
avviklingsplan. Forutsetter planen opprettelse av en finansstiftelse,
gjelder § 12-3 fjerde ledd tilsvarende.
(2) Avvikling av et finansforetak og opprettelse av en
finansstiftelse i forbindelse med avviklingen kan bare gjennomføres
etter tillatelse fra departementet. Bestemmelsene i kapittel 3 gjelder
tilsvarende så langt de passer.
(3) Treffes det vedtak om tilbakekall av et finansforetaks
tillatelse, skal foretakets styre straks treffe nødvendige tiltak
for å iverksette avvikling. Det samme gjelder dersom foretaket skal
oppløses og avvikles etter bestemmelse gitt i eller i medhold av
lov.
(4) Synker forsikringsbestanden i et gjensidig forsikringsforetak
under det antall forsikringer og samlet forsikringssum som etter
vedtektene minst skal være tegnet for at foretaket skal kunne starte
sin virksomhet, skal styret med høyst 14 dagers varsel sammenkalle
generalforsamlingen for å behandle spørsmålet om foretaket skal
avvikles. Blir avvikling ikke vedtatt, og bestanden fortsatt er
for lav tre måneder etter møtet i generalforsamlingen, skal foretakets styre
straks treffe nødvendige tiltak for å iverksette avvikling. § 21-18
første ledd gjelder tilsvarende.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
avvikling av finansforetak.
§ 12-9 Melding om avvikling.
Kreditorvarsel
(1) Vedtak om avvikling av finansforetak skal meldes til
Foretaksregisteret.
(2) Foretaksregisteret skal kunngjøre vedtaket med kreditorvarsel.
Allmennaksjeloven § 16-4 gjelder tilsvarende for foretak som ikke
er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
(3) § 12-3 femte ledd om informasjon til kundene gjelder
tilsvarende.
§ 12-10 Avviklingsstyre mv.
(1) Skal et finansforetak avvikles, oppnevner Finanstilsynet
et avviklingsstyre som trer i stedet for foretakets styre og daglig
leder. For avviklingsstyret gjelder bestemmelsene i allmennaksjeloven
§§ 6-12 til 6-34 tilsvarende. Departementet kan ved enkeltvedtak
gjøre unntak fra første punktum.
(2) Allmennaksjeloven §§ 16-5 til 16-14 gjelder tilsvarende
så langt de passer. Finanstilsynet trer i tingrettens sted ved anvendelsen
av allmennaksjeloven § 16-14.
(3) Ved avvikling av forsikringsforetak skal fordringer
som følger av avtale om direkte forsikring, herunder renter, dekkes
før alle andre krav unntatt massekrav. Finanstilsynet kan gi tillatelse
til overdragelse av forsikringsbestanden eller deler av denne til annet
forsikringsforetak. Ved overføring av livsforsikringsbestand gjelder
bestemmelsene i § 21-20 tilsvarende.
(4) Finanstilsynet fører tilsyn med foretak under avvikling
etter reglene i denne loven.
§ 12-11 Disponering av formue
etter avvikling
Ved avvikling av et finansforetak som ikke er organisert
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal den del av grunnfondskapitalen
som er tilbake etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør og
eierandelskapitalen er fordelt etter § 10-20, disponeres som fastsatt
i vedtektene, med mindre annet følger av § 12-12 eller departementet
ut fra allmenne hensyn eller ut fra hensynet til foretakets kunder
fastsetter noe annet.
§ 12-12 Avvikling av sparebank,
sparebankstiftelse
Når en sparebank avvikles, skal overskytende midler etter
at alle forpliktelser er dekket, overføres til én eller flere sparebankstiftelser.
III. Omdanning av finansforetak som ikke er organisert
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
§ 12-13 Tillatelse mv.
(1) Omdanning av et finansforetak som ikke er organisert
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, til aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap, og opprettelse av en finansstiftelse i forbindelse
med omdanningen, kan bare gjennomføres etter tillatelse gitt av
departementet.
(2) Bestemmelsene i kapittel 3 gjelder tilsvarende så langt
de passer.
(3) Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til omdanning
av en sparebank, skal det blant annet legges vekt på at en sparebank
som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller som
sparebank med eierandelskapital. Det skal også legges vekt på virksomheten
sparebanken har drevet i vedkommende kommune og i tilfelle om eller
hvordan virksomheten vil bli videreført.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om omdanning som nevnt i første ledd, herunder om virksomheten til
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som stiftes ved omdanningen,
og om organisering og virksomhet til finansstiftelse som opprettes
ved omdanningen.
§ 12-14 Vedtak om omdanning
(1) Vedtak om omdanning av et finansforetak treffes av
generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Det kan
i vedtektene fastsettes strengere flertallskrav eller at vedtak
om omdanning krever at flertallet i generalforsamlingen også omfatter
minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer
valgt av, eierne av egenkapitalbevis. For øvrig gjelder bestemmelsene
i § 8-3 tilsvarende.
(2) Styret skal forelegge generalforsamlingen en plan for
omdanningen som blant annet redegjør for formålet med omdanningen
og angir retningslinjer for virksomheten i det omdannede finansforetaket. Utkast
til stiftelsesdokument med vedtekter for finansstiftelse som skal
opprettes ved omdanningen, skal fremlegges for generalforsamlingen
ved behandlingen av spørsmålet om omdanning. Utkastet til stiftelsesdokument
som skal legges frem for generalforsamlingen, skal angi hvem som
skal være, eller fremgangsmåte for valg av, styremedlemmer og hvem som
skal være revisor inntil generalforsamlingen har valgt revisor.
Stiftelsesdokumentene skal angi hvem som skal være styremedlemmer
og hvem som skal være revisor inntil generalforsamlingen har valgt
revisor. Åpningsbalanse utarbeidet etter regler som nevnt i allmennaksjeloven
§ 2-8 skal legges ved stiftelsesdokumentene.
(3) Generalforsamlingens vedtak skal fastsette bytteforholdet
mellom egenkapitalbevis og de aksjer som skal utstedes ved omdanningen,
og andre forhold som gjelder fordelingen av aksjer etter reglene
i § 12-17. Det samme gjelder i tilfelle retningslinjer for fordeling
av aksjer mellom finansforetakets kunder etter § 12-15 fjerde ledd.
§ 12-15 Gjennomføring av omdanningen
(1) Omdanning av finansforetak til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
registreres i Foretaksregisteret ved navneendring. Finansforetakets
virksomhet videreføres. Omdanningen har følgende virkninger:
a) finansforetaket blir aksjeselskap eller allmennaksjeselskap,
med samme konsesjon, eiendeler og forpliktelser,
b) eiere av egenkapitalbevis i finansforetaket og finansstiftelse
som opprettes ved omregistreringen, blir aksjeeiere i aksjeselskapet
eller allmennaksjeselskapet,
c) andre virkninger som fastsatt i omdanningsplanen.
(2) Kreditorer etter de overførte forpliktelser og eiere
av egenkapitalbevis kan ikke kreve utløsning på grunn av omdanningen
eller motsette seg omdanningen.
(3) Ved omdanning av sparebank, gjensidig forsikringsforetak
eller kredittforening skal det opprettes en finansstiftelse som
skal være eier av alle aksjene i det nye selskapet, med unntak av
aksjer som tilordnes eiere av egenkapitalbevis etter § 12-17 første ledd.
Har finansforetaket som omdannes, tidligere opprettet en finansstiftelse,
kan departementet samtykke i at alle aksjene i det nye selskapet,
med unntak av aksjer som tilordnes eiere av egenkapitalbevis etter
§ 12-17 første ledd, i stedet blir overført til denne finansstiftelsen.
Reglene i kapittel 6 om eierforhold i finansforetak gjelder ikke
ved overføringen av de aksjer som etter vedtaket skal overtas av
finansstiftelsen og eiere av egenkapitalbevis.
(4) Ved omdanning av gjensidig forsikringsforetak eller
kredittforening kan departementet i særlige tilfelle samtykke i
at aksjer som ellers skulle overføres til finansstiftelsen, i stedet
skal fordeles blant foretakets kunder ut fra kundeforholdenes art,
omfang og varighet. I omdanningsvedtaket kan det fastsettes at kunder
med rett til aksjer under en fastsatt grense i stedet skal gis oppgjør
i penger. Departementet kan gi nærmere regler om fordelingen av
aksjer mellom kundene. Reglene om prospektkrav ved offentlig tilbud
i verdipapirhandelloven kapittel 7 gjelder tilsvarende.
(5) Medlemsansvar for tap ved virksomheten i forsikringsforetak
eller kredittforening kan også gjøres gjeldende etter omdanningen.
Nytt tilleggsansvar kan ikke pålegges etter omdanningen.
(6) Ved omdanning av samvirkeforetak av låntakere til aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap gjelder reglene om fordeling av aksjene
i samvirkelova kapittel 11.
§ 12-16 Omdanning til datterforetak
eid av nytt holdingforetak
(1) Omdanning kan også gjennomføres ved at det opprettes
et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap i form av et holdingforetak
som skal være morselskap i et nytt finanskonsern. Finansforetaket
omdannes til et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, og virksomheten
videreføres som et datterforetak i konsernet.
(2) Ved omdanning etter første ledd fordeles aksjene i
holdingforetaket etter reglene i § 12-15 tredje, fjerde og sjette
ledd og § 12-17.
(3) Er en sparebank omdannet etter første ledd, kan holdingforetaket
ikke selge aksjer i banken som viderefører virksomheten, uten samtykke
fra sparebankstiftelsen som er opprettet ved omdanningen. Slikt
samtykke krever vedtak i stiftelsens generalforsamling med flertall
som for vedtektsendring.
§ 12-17 Fordeling av aksjekapital
og aksjer
(1) Ved omdanning av finansforetak som har eierandelskapital,
skal aksjekapitalen i det nye selskapet eller morselskapet fordeles
mellom finansstiftelsen og eierne av egenkapitalbevis etter forholdet
mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen.
(2) I omdanningsvedtaket kan det fastsettes at eiere av
egenkapitalbevis med rett til aksjer under en fastsatt grense i
stedet skal gis oppgjør i penger. Ved fordelingen av aksjer etter
første ledd skal det i så fall gjøres et fradrag i eierandelskapitalen
tilsvarende det beløpet som skal utbetales til slike eiere av egenkapitalbevis.
§ 12-18 Vedtekter. Registrering
(1) Vedtekter for det omdannede foretaket samt for aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap som opprettes ved omdanningen, skal være
godkjent av departementet.
(2) Foretaket skal innen tre måneder etter tillatelse til
omdanning er gitt, sende melding om omdanningsvedtaket til Foretaksregisteret.
Det samme gjelder melding om stiftelse av finansforetak og finansstiftelse
som opprettes ved omdanningen. Foretaksregisteret skal kontrollere
at tillatelse er gitt, og at vedtekter er godkjent. Vedtak som ikke
meldes innenfor fristen, faller bort.
IV. Alminnelige regler for finansstiftelser
§ 12-19 Opprettelse. Tilsyn
mv.
(1) En finansstiftelse anses opprettet når generalforsamlingen
i et finansforetak har godkjent stiftelsesdokumentet med vedtekter
og truffet vedtak om overføring av egenkapitalbevis til finansstiftelsen
etter konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital eller
vedtak om opprettelse av en stiftelse i forbindelse med sammenslåing,
deling, avvikling eller omdanning av finansforetaket. Styremedlemmene i
finansforetaket regnes som stiftere.
(2) Når annet ikke følger av bestemmelse gitt i eller i
medhold av denne loven, gjelder bestemmelsene om næringsdrivende
stiftelser i stiftelsesloven for finansstiftelser. Finanstilsynet
skal føre tilsyn med finansstiftelser og deres virksomhet etter
reglene i finanstilsynsloven. Utgiftene ved tilsynet utlignes etter samme
lov.
(3) Dersom en finansstiftelses eierandel er mindre enn
en tidel av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen
eller av aksjene i finansforetaket eller morselskapet i det finanskonsernet
foretaket inngår, kan departementet vedta at finansstiftelsen ikke
skal være undergitt reglene om finansstiftelser, og ikke være under
tilsyn av Finanstilsynet. Ved beregningen av finansstiftelsens samlede
eierandel skal det også tas hensyn til aksjer eller egenkapitalbevis som
eies av andre finansstiftelser som stiftelsen har vedtektsfestet
samarbeid med.
(4) Departementet kan samtykke i at en stiftelse som er
opprettet før 1. juli 2009, og som ved opprettelsen vederlagsfritt
mottok egenkapitalbevis ved konvertering av grunnfondskapital, omdannes
til finanstiftelse.
(5) Ved endring som nevnt i tredje og fjerde ledd skal
stiftelsen gi melding om endringen til Finanstilsynet, Foretaksregisteret
og Stiftelsestilsynet.
§ 12-20 Vedtekter
(1) Vedtektene for en finansstiftelse skal minst angi:
a) stiftelsens foretaksnavn,
b) kommunen hvor stiftelsen skal ha sitt forretningskontor,
c) stiftelsens formål og den virksomhet stiftelsen skal
drive,
d) stiftelsens grunnfondskapital og hvordan stiftelsens
midler skal plasseres,
e) sammensetningen av generalforsamlingen og valg av medlemmer,
samt reglene om stemmerett, inhabilitet og i tilfelle det høyeste
antall stemmer som kan avgis av et medlem,
f) når generalforsamling skal holdes, hvilke saker som skal
behandles, og flertallskrav som skal gjelde for beslutninger,
g) antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer,
og regler for valg av styremedlemmer,
h) hvilke andre organer stiftelsen skal ha og hvilken oppgave
og myndighet disse skal ha,
i) hvordan overskudd skal anvendes og underskudd skal dekkes,
j) om stiftelsen skal ha adgang til å utstede egenkapitalbevis,
k) regler om vedtektsendringer,
l) hvordan stiftelsen skal avvikles og stiftelsens formue
skal disponeres ved avvikling.
(2) Vedtektene skal være godkjent av departementet. Vedtektsendringer
skal godkjennes av Finanstilsynet.
§ 12-21 Organer
(1) En finansstiftelse skal ha en generalforsamling som
sammensettes og velges etter nærmere bestemmelser i vedtektene.
Det skal legges vekt på at medlemmene av generalforsamlingen samlet
avspeiler kundestrukturen i finansforetaket som har opprettet stiftelsen,
andre interessegrupper og samfunnsmessige interesser knyttet til
stiftelsens virksomhet.
(2) Generalforsamlingen innkalles av styret. Et medlem
har rett til å få behandlet en sak meldt skriftlig til styret innen
én uke før møtet i generalforsamlingen holdes. Bestemmelsene om
generalforsamlingen i § 8-3 gjelder tilsvarende. Generalforsamlingen velger
revisor og godkjenner revisors godtgjørelse.
(3) Stiftelsen skal ha et styre som er valgt av generalforsamlingen
i samsvar med de grupper som er representert i generalforsamlingen.
Stiftelsen kan ha daglig leder tilsatt av styret. Allmennaksjeloven §§ 6-27
til 6-34 gjelder tilsvarende.
(4) Ansatte og tillitsvalgte i stiftelsen kan ikke samtidig
være ansatt eller tillitsvalgt i det finansforetaket som har etablert
stiftelsen, eller annet selskap i samme konsern. Stiftelsen kan
likevel, i samsvar med omfanget av sine eierinteresser i finansforetaket, foreslå
og få valgt personer som skal representere stiftelsen i generalforsamlingen,
styret og andre organer i finansforetaket. Personer som er ansatt
eller tillitsvalgt i finansstiftelsen, kan ikke utgjøre mer enn en
tredel av medlemmene i generalforsamlingen og styret i finansforetaket.
Finanstilsynet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra dette.
§ 12-22 Finansstiftelsens virksomhet
(1) Finansstiftelsen forvalter egenkapitalbevis eller aksjer
som ble tilført stiftelsen i forbindelse med opprettelsen, og midler
som mottas som utbetaling på egenkapitalbevis eller aksjer, herunder
eierandeler ervervet ved ombytting av slike eierandeler. Stiftelsen
kan utøve tegningsrettigheter og tegne, kjøpe og selge egenkapitalbevis
og aksjer utstedt av foretak som har etablert stiftelsen. Stiftelsen
skal forvalte sin kapital på forsvarlig måte.
(2) Bestemmelsene om disponering av overskudd og utdeling
av utbyttemidler i §§ 10-6 og 10-7 gjelder tilsvarende for finansstiftelser.
Har stiftelsen utstedt egne egenkapitalbevis, gjelder første punktum
bare overskudd som er tilordnet grunnfondskapitalen etter § 10-17.
(3) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring
og med samtykke av Finanstilsynet treffe vedtak om nedsetting av
grunnfondskapitalen. Bestemmelsene i allmennaksjeloven § 12-1 annet
til fjerde ledd og §§ 12-2 til 12-7 gjelder tilsvarende, likevel
slik at det beløpet nedsettingen gjelder bare kan benyttes til:
a) dekning av underskudd som ikke kan dekkes på annen
måte, eller
b) utdeling av utbyttemidler i samsvar med bestemmelser
i vedtektene.
(4) Stiftelsen kan etter vedtak med flertall som for vedtektsendring
og med samtykke av Finanstilsynet utstede egenkapitalbevis etter
reglene i §§ 10-3 og 10-9 for å tegne eller kjøpe egenkapitalbevis
eller aksjer som nevnt i første ledd. Bestemmelsene i §§ 10-4 og
10-5, samt §§ 10-10 til 10-24 gjelder tilsvarende.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
finansstiftelser og deres virksomhet.
§ 12-23 Sammenslåing, avvikling
mv.
(1) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring
vedta avvikling av finansstiftelsen eller at stiftelsen skal slås
sammen med en annen finansstiftelse. Vedtaket krever godkjennelse
av departementet. Departementet kan beslutte at stiftelsen skal
avvikles dersom forutsetningene for dens virksomhet er vesentlig
endret.
(2) Ved avvikling skal formuen disponeres som fastsatt
i vedtektene, med mindre departementet ut fra allmenne hensyn eller
ut fra hensynet til det omdannede finansforetaket eller dets kunder
fastsetter noe annet.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
sammenslåing og avvikling av finansstiftelser.
V. Særlige regler for sparebankstiftelser
§ 12-24 Sparebankstiftelser
(1) Som sparebankstiftelse regnes finansstiftelse som er
opprettet av en sparebank.
(2) Sparebankstiftelser skal benytte ordet «sparebankstiftelse»
i sitt foretaksnavn. For sparebankstiftelser gjelder reglene om
finansstiftelser med mindre noe annet følger av §§ 12-25 og 12-26.
(3) Departementet kan gi nærmere regler om sparebankstiftelser
og deres virksomhet.
§ 12-25 Videreføring av sparebanktradisjonene
I vedtektene for en sparebankstiftelse skal det fastsettes
at stiftelsen skal videreføre sparebanktradisjonene og ha som formål
et langsiktig og stabilt eierskap i sparebanken eller den omdannede
banken, eller i det holdingforetaket som er morselskap i det finanskonsernet
banken inngår i.
§ 12-26 Særlige regler om sparebankstiftelsers
virksomhet
(1) Sparebankstiftelser kan ta opp lån tilsvarende inntil
ti prosent av stiftelsens egenkapital. Vedtak om opptak av lån treffes
av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.
(2) En sparebankstiftelse kan bare selge egenkapitalbevis
eller aksjer som ble tilført sparebankstiftelsen da den ble opprettet,
etter vedtak av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Vedtektene
kan fastsette strengere flertallskrav. Det samme gjelder egenkapitalbevis
eller aksjer ervervet ved ombytting av slike aksjer og egenkapitalbevis
i tilfelle av sammenslåing av finansforetak. Midler som frigjøres
ved salget, kan etter vedtektsendring om nedsettelse av grunnfondskapitalen
disponeres som overskuddsmidler etter tredje ledd.
(3) En sparebankstiftelse som benytter årets overskudd
til gaver til allmennyttige formål, skal legge vekt på å fremme
utviklingen i områder hvor den kapitalen som er tilført stiftelsen
da den ble opprettet, er frembrakt, eller til avsetning til et gavefond
med samme formål.
VI. Porteføljeoverdragelse
§ 12-27 Overdragelse av forsikrings-
og låneporteføljer mv.
(1) Avtale om overdragelse av en forsikringsportefølje,
låneportefølje eller annen fordringsmasse av vesentlig omfang sett
hen til foretakenes virksomhet krever godkjennelse av departementet.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
overdragelser, herunder regler om:
a) avhenderens og erververens opplysningsplikter overfor
kundene,
b) kundenes rett til å si opp avtalen,
c) offentliggjøring av overdragelsen,
d) nødvendige bekreftelser og samtykke mv. fra tilsynsmyndigheter
i andre EØS-stater.
(3) Departementet kan gi forskrift om overdragelse av forsikringsportefølje
som er tegnet etter reglene om etableringsadgang eller adgang til
å yte tjenester som følger av EØS-avtalen. Departementet kan også
gi forskrift om overdragelse av forsikringsportefølje fra filial
her i riket av forsikringsforetak med hovedsete i stat utenfor EØS
til forsikringsforetak etablert i Norge eller annen EØS-stat. Forskrift gitt
i medhold av første og annet punktum kan også inneholde regler om
forhold som nevnt i annet ledd.
Kapittel 13. Krav til virksomheten i finansforetak
I. Virksomhetsbegrensninger og tilknyttet
virksomhet
§ 13-1 Forbud mot å drive annen
virksomhet
(1) Finansforetak kan ikke drive annen virksomhet enn det
som følger av regler gitt i eller i medhold av lov for den enkelte
type foretak, foretakets tillatelse og dets vedtekter.
(2) Finansforetak kan heller ikke gjennom datterforetak
drive annen virksomhet enn tillatt etter første ledd, med mindre
annet følger av tillatelsen.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
hvilken virksomhet de enkelte typer av finansforetak kan drive,
og kan fastsette regler for virksomheten, herunder bestemme at visse
former for virksomhet skal drives i eget foretak.
§ 13-2 Tilknyttet virksomhet
mv.
(1) Finansforetak kan drive virksomhet som har naturlig
tilknytning til den virksomhet tillatelsen omfatter. Departementet
avgjør i tvilstilfelle om slik tilknytning foreligger.
(2) Finansforetak kan midlertidig drive eller delta i annen
virksomhet enn nevnt i første ledd, i den utstrekning dette er nødvendig
som ledd i en økonomisk sanerings- eller redningsaksjon, for å få
dekket krav, for å få avviklet forsikringsskadeoppgjør eller som
ledd i en ordinær fulltegningsgaranti. Finanstilsynet kan gi pålegg
om at denne virksomheten skal opphøre.
§ 13-3 Formidling av finansielle
tjenester for andre finansforetak
(1) Et finansforetak kan ved samarbeidsavtale med et annet
finansforetak påta seg å utføre markedsføring og formidling av andre
finansielle tjenester enn de tjenester som omfattes av finansforetakets egen
virksomhet.
(2) Ved formidling av finansielle tjenester som omfattes
av samarbeidsavtalen, skal finansforetaket sørge for at avtaler
med kunder inngås på vegne av det finansforetaket som skal levere
den finansielle tjeneste det gjelder, likevel slik at finansforetaket
også kan påta seg et eget ansvar overfor kunder dersom foretaket
har adgang til å yte tjenester av den type avtalen gjelder. Krav
fra en kunde mot leverandøren av tjenesten skal også anses fremsatt
den dagen foretaket som har formidlet avtalen, har mottatt melding om
kravet.
§ 13-4 Utkontraktering mv.
(1) Et finansforetak kan gi et annet foretak i oppdrag
å forestå utførelsen av deler av virksomheten som ikke er kjerneoppgaver,
med mindre dette skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan
anses som forsvarlig eller som gjør at tilsynet med den utkontrakterte
virksomhet eller foretakets samlede virksomhet blir vanskeliggjort.
Kjerneoppgaver kan ikke utkontrakteres med mindre annet følger av
bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.
(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder også oppdrag som
et finansforetak gir til annet finansforetak eller leverandør av
bestemte varer eller tjenester, og som gjelder markedsføring, formidling
eller salg av finansforetakets finansielle tjenester. Bestemmelsene i
§ 13-3 annet ledd gjelder tilsvarende.
(3) Bruk av oppdragstaker er uten innvirkning på finansforetaks
plikter og ansvar overfor kunder, offentlig myndighet og andre.
(4) Departementet kan gi forskrift om utkontraktering,
herunder fastsette forbud mot utkontraktering til nærmere angitte
jurisdiksjoner utenfor EØS eller at slik utkontraktering kun kan
skje med tillatelse fra Finanstilsynet.
II. Krav til forsvarlig virksomhet, kapitalforvaltning mv.
§ 13-5 Forsvarlig virksomhet.
God forretningsskikk
(1) Et finansforetak skal organiseres og drives på en forsvarlig
måte. Foretaket skal ha en klar organisasjonsstruktur og ansvarsfordeling
samt klare og hensiktsmessige styrings- og kontrollordninger. Foretaket
skal ha hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for å identifisere,
styre, overvåke og rapportere risiko foretaket er, eller kan bli,
eksponert for. Foretaket skal også ha hensiktsmessige retningslinjer og
rutiner for gjennomføring, overvåkning og regelmessig vurdering
av godtgjørelsesordninger.
(2) Et finansforetak skal ha uavhengige kontrollfunksjoner
med ansvar for internrevisjon, risikostyring og etterlevelse av
krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Et forsikringsforetak
skal i tillegg ha uavhengige kontrollfunksjoner med ansvar for aktuarfaglige
oppgaver. Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra kravet
til uavhengige kontrollfunksjoner for pensjonsforetak og foretak
som omfattes av § 14-15.
(3) Finansforetakets styrings- og kontrollordninger samt
retningslinjer og rutiner skal være tilpasset risikoen ved og omfanget
av virksomheten i foretaket.
(4) Et finansforetak skal utøve sin virksomhet i samsvar
med redelighet og god forretningsskikk.
(5) Finansforetaket skal legge til rette for at ansatte
i foretaket kan varsle internt eller til myndighetene om overtredelser
av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.
(6) Departementet kan gi forskrift som utfyller reglene
i første til tredje ledd og gi nærmere regler om varsling.
§ 13-6 Vurdering av risiko og
samlet kapitalbehov
(1) Et finansforetak skal til enhver tid ha oversikt over,
og med jevne mellomrom vurdere, hvilke enkelte risikoer og samlet
risiko, herunder systemrisiko, som er knyttet til virksomheten.
Et finansforetak skal til enhver tid ha ansvarlig kapital som er
forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av den virksomhet institusjonen
driver.
(2) Ved vurderingen av risiko knyttet til virksomheten
og samlet risikoeksponering skal det tas hensyn til kredittrisiko,
likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, forsikringsrisiko, markeds-
og valutarisiko, operasjonell risiko, systemrisiko og annen risiko
knyttet til de enkelte virksomhetsområdene. Vurderingen skal omfatte
risikoeksponering som følge av at foretakets eiendeler blir overdratt
til eller stilt som sikkerhet overfor andre finansforetak.
(3) Et finansforetak skal vurdere kapitalbehovet på kort
og lengre sikt og hvordan dette kapitalbehovet kan tilfredsstilles.
Vurderingen av kapitalbehov skal omfatte størrelsen på, og sammensetningen
og fordelingen av, kapitalen sammenholdt med arten og omfanget av
den risiko som til enhver tid er knyttet til virksomheten, og til
den risiko som vil kunne oppstå.
(4) Styret skal overvåke og styre finansforetakets samlede
risiko og jevnlig vurdere om finansforetakets styrings- og kontrollordninger
er tilpasset risikonivå og omfang av virksomheten. Foretaket skal
ha et risikoutvalg oppnevnt av styret som skal forberede styrebehandlingen.
Bare styremedlemmer som ikke inngår i den faktiske ledelsen av virksomheten,
kan være medlem av risikoutvalget. Departementet kan i forskrift
eller enkeltvedtak gjøre unntak fra plikten til å ha risikoutvalg.
(5) Banker, kredittforetak og finansieringsforetak samt
holdingforetak i finanskonsern hvor slikt foretak inngår, skal jevnlig
beregne foretakets kjernekapital som andel av verdien av dets eiendeler
og ikke balanseførte forpliktelser beregnet uten risikovekting.
(6) Et forsikringsforetak skal jevnlig vurdere foretakets
risikoprofil og ansvarlige kapital, herunder samlet kapitalbehov,
ut fra risiko foretaket er eller kan bli utsatt for på kortere og
lengre sikt, foretakets løpende etterlevelse av kapitalkravene og
krav til forsikringstekniske avsetninger, samt avvik mellom foretakets
risikoprofil og de forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning
av solvenskapitalkravet.
(7) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser
om overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov.
Departementet kan fastsette høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger
for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med institusjonens
risikoeksponering. Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra
reglene i denne paragrafen for pensjonsforetak og foretak som omfattes
av § 14-15.
§ 13-7 Likviditetsstyring, likviditetsreserve
og stabil finansiering
(1) Et finansforetak skal sørge for at det til enhver tid
har tilstrekkelige likvide eiendeler til at det kan dekke sine forpliktelser
ved forfall.
(2) Et finansforetak skal sørge for forsvarlig likviditetsstyring
etter retningslinjer fastsatt av styret. Finanstilsynet kan fastsette
rapporteringskrav.
(3) Banker, kredittforetak og finansieringsforetak skal
rapportere gjenstående løpetid for poster i balansen og ikke-balanseførte
finansielle instrumenter til Finanstilsynet. Finanstilsynet kan
fastsette nærmere krav til slik rapportering.
(4) Finner Finanstilsynet at likviditetsrisikoen knyttet
til virksomheten ikke er forsvarlig, kan Finanstilsynet gi finansforetaket
pålegg som begrenser adgangen til å gi nye lån eller kreditter,
eller kreve at andre tiltak blir satt i verk for å rette på forholdet.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette minstekrav
til finansforetaks beholdning av likvide eiendeler (likviditetsreserve).
Departementet kan i forskrift også fastsette minstekrav til finansforetaks
sammensetning av finansieringskilder for å sikre stabil finansiering
av virksomheten og motvirke risiko knyttet til inndekning av fremtidig
innlånsbehov (stabil finansiering). Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler til gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen
her
§ 13-8 Rapportering til Finanstilsynet
Finansforetak skal rapportere til Finanstilsynet om ansvarlig
kapital, kapitalkrav og andre forhold som er nødvendige for å vurdere
risikoen i virksomheten. Departementet kan fastsette nærmere regler om
slik rapportering i forskrift.
§ 13-9 Eierandeler i foretak
som driver annen virksomhet
(1) Banker og kredittforetak kan uten hinder av § 13-1
ha kvalifiserte eierandeler i foretak som ikke kan inngå i finanskonsern
dersom den bokførte verdien av eierandelen ikke overstiger 15 prosent
av foretakets ansvarlige kapital etter siste års- eller delårsregnskap.
Den samlede beholdningen av slike eierandeler skal ikke i noe tilfelle
overstige 60 prosent av foretakets ansvarlige kapital. Med kvalifisert
eierandel menes eierandel som representerer mer enn ti prosent av
kapitalen eller stemmene, eller som gir adgang til å utøve en vesentlig
innflytelse i ledelsen av foretaket og dets virksomhet.
(2) Forsikringsforetak og pensjonsforetak kan uten hinder
av § 13-1 ha eierandeler med begrenset ansvar som representerer
inntil 15 prosent av kapitalen eller stemmene i foretak som driver
virksomhet som ikke kan drives av et forsikringsforetak eller pensjonsforetak,
og som ikke kan inngå i finanskonsern. Forbudet i § 13-1 gjelder
ikke for eierandeler som i sin helhet inngår i foretakets selskapsportefølje når
den økonomiske risikoen knyttet til eierandelene er begrenset til
verdien av den enkelte investering.
(3) Departementet kan gi utfyllende regler i forskrift
om eierandeler i foretak som driver annen virksomhet. Departementet
kan i særlige tilfelle ved enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsene
i paragrafen her og sette vilkår for unntaket.
§ 13-10 Kapitalforvaltning
(1) Et finansforetak skal forvalte sine eiendeler på en
forsvarlig måte i samsvar med foretakets formål. Foretaket skal
vektlegge forsvarlig likviditet, sikkerhet, risikospredning og inntjening,
og tilpasse kapitalforvaltningen til endringer i foretakets risikoeksponering
og endringer i risiko knyttet til de ulike virksomhetsområdene.
(2) Foretaket skal fastsette og regelmessig gjennomgå retningslinjer
for kapitalforvaltningen samt rammer og fullmakter for de enkelte
enheter og ansattes adgang til å handle for foretaket.
(3) Departementet kan gi forskrift om kapitalforvaltningen.
§ 13-11 Samlet beholdning av
eierandeler mv.
(1) Banker, kredittforetak og finansieringsforetak samt
holdingforetak i finanskonsern hvor slikt foretak inngår, skal påse
at forholdet mellom markedsrisiko og annen risiko knyttet til foretakets
beholdning av aksjer, egenkapitalbevis og andre eierandeler, herunder
eierandeler i fast eiendom, og foretakets kjernekapital til enhver
tid er forsvarlig.
(2) Foretaket skal gi melding til Finanstilsynet dersom
samlet verdi av dets beholdning av eierandeler overstiger foretakets
kjernekapital etter siste års- eller delårsregnskap. Eierandeler
i datterforetak som omfattes av konsolidering etter § 18-2 første
ledd bokstav a, medregnes ikke.
§ 13-12 Høyeste engasjement
med en enkelt motpart
(1) Et finansforetak kan ikke ha høyere samlet engasjement
med en enkelt motpart enn det som til enhver tid er forsvarlig.
(2) Departementet kan gi forskrift om høyeste samlede engasjement
med en enkelt motpart, herunder om beregningsmåte for engasjement
i og utenfor balansen og andre forhold vedrørende gjennomføringen
av kravet. Departementet kan gi bestemmelser om anvendelsen av grense
for høyeste engasjement med en enkelt motpart også på engasjementer med
to eller flere motparter når bestemmende innflytelse eller økonomiske
forbindelser mellom disse er slik at økonomiske problemer hos den
ene kan medføre betalingsvanskeligheter for den andre.
§ 13-13 Kredittengasjementer.
Risikoklassifisering
(1) Et finansforetak skal minst en gang i året risikoklassifisere
kredittengasjementer og andre engasjementer etter retningslinjer
fastsatt av styret.
(2) Et finansforetak skal organisere behandlingen av kredittengasjementer
slik at den som treffer avgjørelsen har tilstrekkelig grunnlag for
å bedømme kredittrisikoen, og slik at saksgangen og grunnlaget for avgjørelsen
kan dokumenteres.
(3) Departementet kan gi forskrift om kredittprøving og
risikoklassifisering av engasjementer.
§ 13-14 Avsetninger til dekning
av tap
(1) Et finansforetak skal ha retningslinjer fastsatt av
styret for vurderingen av behovet for avsetninger til dekning av
tap på engasjementer som er misligholdt eller for øvrig antas å
være tapsutsatte, og av andre tap som følge av risiko som for øvrig
må antas å knytte seg til porteføljer av engasjementer til enhver
tid.
(2) Foretakets avsetninger til dekning av tap skal på kort
og lengre sikt være forsvarlige ut fra den samlede risiko for tap
som må antas å knytte seg til foretakets engasjementer.
(3) Departementet kan gi forskrift om avsetninger til dekning
av tap.
§ 13-15 Egne eiendeler som sikkerhet
(1) Et finansforetak kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet
stille egne eiendeler til sikkerhet for forpliktelser som til sammen
overstiger ti prosent av foretakets kjernekapital. Et finansforetak
kan likevel gi pant i fast eiendom som foretaket benytter i sin virksomhet.
(2) Første ledd er ikke til hinder for at finansforetak
stiller sikkerhet overfor motpart ved rentebytteavtaler, lån av
finansielle instrumenter og andre ordinære markedsdisposisjoner
i samsvar med markedspraksis. Som sikkerhet regnes også overdragelse
av eiendeler med avtale om at finansforetaket skal eller kan kjøpe
eiendelene tilbake i henhold til de vilkår avtalen fastsetter.
(3) Et finansforetak kan uten samtykke fra Finanstilsynet
stille egne eiendeler til sikkerhet for forpliktelser overfor staten,
Norges Bank, Bankenes sikringsfond, en avregningssentral eller deltaker
i et interbanksystem eller verdipapiroppgjørssystem.
(4) Finanstilsynet kan gi forskrift om finansforetaks plikt
til å gi Finanstilsynet melding om sikkerhetsstillelse, om beregning
av grensen i første ledd for forsikringsforetak, og om unntak fra
krav til samtykke etter første ledd.
§ 13-16 Låneopptak i forsikringsforetak
og pensjonsforetak
Forsikringsforetak og pensjonsforetak kan bare ta opp lån
for å sikre foretakets likviditet og lån sikret med pant i fast
eiendom som foretaket benytter i sin virksomhet. Finanstilsynet
kan samtykke til at foretaket tar opp ansvarlige lån og kan i særlige
tilfelle også samtykke til at foretaket tar opp andre lån.
§ 13-17 Provisjon og annet vederlag
for forsikringsformidling
(1) Et forsikringsforetak har ikke adgang til å yte provisjon
eller annet vederlag til forsikringsmeglingsforetak i anledning
formidling av forsikringsavtale til foretaket dersom forsikringsmeglingsforetaket
ved å motta slik provisjon ville handle i strid med reglene i lov
10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling § 5-2 a.
(2) Departementet kan fastsette nærmere regler om gjennomføring
og avgrensning av bestemmelsene i første ledd, herunder regler om
forsikringsforetaks adgang til å ha særlige pristariffer for administrative
tjenester for forsikringer som kommer til et forsikringsforetak
fra forsikringsmeglingsforetak.
III. Betalingstjenestevirksomhet og e-pengevirksomhet
§ 13-18 Sikring av midler
(1) Betalingsmidler som et betalingsforetak eller e-pengeforetak
har mottatt fra kunder, skal holdes atskilt og være identifisert
på en slik måte at de ikke kan være gjenstand for tvangsfullbyrdelse
for dekning av krav fra andre av betalingsforetakets fordringshavere,
eller være garantert av et forsikringsforetak eller en bank som
ikke tilhører samme konsern som betalingsforetaket.
(2) Midler som et e-pengeforetak har mottatt i form av
en betaling via et betalingsinstrument, behøver ikke sikres før
de er kreditert en betalingskonto hos et e-pengeforetak, eller på
annen måte gjort tilgjengelige for e-pengeforetaket. Midlene skal
likevel sikres senest fem bankdager etter at e-pengene som betalingen
gjaldt, er mottatt.
(3) Departementet kan gi forskrift om sikring av midler
som et betalingsforetak eller e-pengeforetak har mottatt fra kunder.
§ 13-19 Omgjøring av betalingsmidler
til e-penger. Forbud mot renter
(1) Betalingsmidler som et e-pengeforetak har mottatt fra
kunder som betaling for elektroniske penger, skal uten ugrunnet
opphold omgjøres til elektroniske penger.
(2) E-pengeforetak har ikke adgang til å svare renter av
elektroniske penger.
§ 13-20 Innløsning av e-penger
(1) Foretak som har utstedt elektroniske penger skal når
ihendehaveren krever det, innløse elektroniske penger til pålydende
verdi. Krav på innløsning av utstedte elektroniske penger foreldes
ikke. Avtalen mellom utstederen og ihendehaveren skal klart angi vilkårene
for innløsning.
(2) Foretak som har utstedt elektroniske penger, kan bare
ta betalt for innløsning hvis det er avtalt en tidsbegrenset gyldighetsperiode
for de elektroniske pengene, og innløsning kreves før, eller mer
enn ett år etter, utløpet av gyldighetsperioden.
(3) Betaling for innløsning etter annet ledd må være avtalt
ved utstedelsen, og innløsningskostnaden kan maksimalt svare til
foretakets faktiske omkostninger ved innløsningen.
(4) Utstederen av elektroniske penger skal opplyse om avtalevilkårene
før avtale inngås.
(5) Utenfor forbrukerforhold kan det avtales vilkår som
avviker fra bestemmelsene i denne paragrafen.
§ 13-21 Adgang til behandling
og utveksling av betalingsinformasjon
(1) Foretak som yter betalingstjenester, kan samle inn,
bearbeide og utveksle seg imellom transaksjonsopplysninger og annen
betalingsinformasjon når dette er nødvendig for å sikre forebygging,
etterforskning eller avsløring av betalingsbedragerier.
(2) Departementet kan gi forskrift om behandling av betalingsinformasjon.
Kapittel 14. Kapital- og soliditetskrav
I. Kapitalkrav for banker, kredittforetak og finansieringsforetak
§ 14-1 Minstekrav til ansvarlig
kapital
(1) Banker, kredittforetak og finansieringsforetak samt
holdingforetak i finanskonsern hvor slikt foretak inngår, skal til
enhver tid ha en ren kjernekapital som utgjør minst fire og en halv
prosent av et beregningsgrunnlag etter § 14-2. Slike foretaks kjernekapital
skal til enhver tid utgjøre minst seks prosent av det samme beregningsgrunnlaget.
Slike foretaks ansvarlige kapital skal til enhver tid utgjøre minst
åtte prosent av det samme beregningsgrunnlaget.
(2) Den ansvarlige kapitalen består av kjernekapital og
tilleggskapital. Kjernekapitalen består av egenkapital og annen
godkjent kjernekapital. Departementet kan i forskrift fastsette
bestemmelser om hva som skal anses som ren kjernekapital, kjernekapital
og tilleggskapital, samt sammensetningen av ansvarlig kapital.
§ 14-2 Beregningsgrunnlag
(1) Beregningsgrunnlaget for minstekravet til ansvarlig
kapital skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko,
markedsrisiko og operasjonell risiko.
(2) Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes
med utgangspunkt i risikovekter etter standardmetoden fastsatt i
forskrift, eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller
delvis fastsatt av foretaket selv på bakgrunn av interne målemetoder for
klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko.
(3) Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastsettes
med utgangspunkt i regler etter standardmetoden fastsatt i forskrift,
eller med utgangspunkt i interne målemetoder for markedsrisiko.
(4) Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko skal fastsettes
som en andel av gjennomsnittlig inntekt (basis metode), en andel
av inntekten innenfor de ulike forretningsområder multiplisert med
en indikator på tapserfaring fastsatt i forskrift (sjablongmetode),
eller på bakgrunn av interne målemetoder for operasjonell risiko
(avansert metode).
(5) Foretaket kan ikke uten tillatelse fra Finanstilsynet
bruke interne målemetoder for kredittrisiko, markedsrisiko eller
operasjonell risiko for beregning av kravet til ansvarlig kapital.
(6) Departementet kan gi forskrift om:
a) beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko
og operasjonell risiko, herunder regler som sikrer at beregningsgrunnlaget
i tilstrekkelig grad reflekterer risikoen i finansforetakets eiendeler,
b) bruk av interne målemetoder for kredittrisiko, markedsrisiko
og operasjonell risiko,
c) hvilke sikkerheter det kan tas hensyn til ved beregningen
av minstekrav til ansvarlig kapital.
§ 14-3 Bufferkrav
(1) Et finansforetak skal ha en bevaringsbuffer bestående
av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt prosentpoeng
i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital.
(2) Et finansforetak skal ha en systemrisikobuffer bestående
av ren kjernekapital som skal utgjøre tre prosentpoeng i tillegg
til minstekravet til ren kjernekapital og bevaringsbuffer. Departementet
kan i forskrift fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn
tre prosentpoeng.
(3) Et finansforetak som er systemviktig, skal ha en buffer
bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to prosentpoeng
i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer
og systemrisikobuffer. Departementet kan i forskrift fastsette kriterier for
og treffe beslutning om hvilke foretak som skal regnes som systemviktige,
og fastsette særlige virksomhetsregler og soliditetskrav for slike
institusjoner og fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn
to prosentpoeng.
(4) Et finansforetak skal ha en motsyklisk kapitalbuffer
bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre mellom 0 og 2,5
prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer,
systemrisikobuffer og buffer for systemviktige foretak. Departementet
fastsetter i forskrift kravet til den motsykliske kapitalbufferen.
Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn to og et halvt
prosentpoeng.
(5) Hvis et finansforetak ikke oppfyller bufferkravene,
skal foretaket utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning,
og foretaket kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale
utbytte til aksjeeierne eller egenkapitalbeviseiere, bonus til ansatte
eller rente på annen godkjent kjernekapital.
(6) Departementet kan gi forskrift om bevaringsbuffer,
systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk
kapitalbuffer, om beregningen av bufferkravene og om konsekvenser
dersom kravene ikke er oppfylt.
§ 14-4 Krav til uvektet kjernekapitalandel
Departementet kan i forskrift fastsette at banker, kredittforetak
og finansieringsforetak samt holdingforetak i finanskonsern hvor
slikt foretak inngår, skal ha ren kjernekapital eller kjernekapital
som minst utgjør en bestemt prosent av verdien av foretakets eiendeler
og ikke balanseførte forpliktelser beregnet uten risikovekting,
og regler for slike beregninger.
§ 14-5 Informasjonsplikt
(1) Banker, kredittforetak og finansieringsforetak samt
holdingforetak i finanskonsern hvor slikt foretak inngår, skal offentliggjøre
informasjon om virksomheten, risikoen knyttet til foretaket og ansvarlig kapital
etter bestemmelser fastsatt i forskrift. Slike foretak skal også
offentliggjøre informasjon om størrelsen på kjernekapital som andel
av verdien av foretakets eiendeler og ikke balanseførte forpliktelser
beregnet uten risikovekting. Morselskap i finanskonsern skal i tillegg
offentliggjøre informasjon om uvektet kjernekapitalandel på konsolidert
grunnlag.
(2) Departementet kan gi forskrift om foretakets offentliggjøring
av informasjon og krav til dokumentasjon, herunder bestemmelser
som gjør unntak fra personopplysningsloven.
§ 14-6 Tilsynsmessig oppfølging,
retting og pålegg
(1) Finanstilsynet skal se til at banker, kredittforetak
og finansieringsforetak samt holdingforetak i finanskonsern hvor
slikt foretak inngår, har hensiktsmessige og klare retningslinjer
og rutiner i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov,
for overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov.
(2) Finanstilsynet skal vurdere alle risikoer som foretak
nevnt i første ledd er og kan bli eksponert for, og den risikoen
som foretakene representerer for det finansielle systemet.
(3) Banker, kredittforetak og finansieringsforetak samt
holdingforetak i finanskonsern hvor slikt foretak inngår, som ikke
oppfyller krav i denne loven eller forskrifter fastsatt i medhold
av loven, skal straks iverksette nødvendige tiltak for å rette opp
dette. Ved manglende etterlevelse av kravene kan Finanstilsynet pålegge
foretaket:
a) å endre organiseringen, styringen og kontrollen av
virksomheten og de strategier, prosesser, retningslinjer og rutiner
som virksomheten drives etter,
b) å ha mer ren kjernekapital, kjernekapital, og annen ansvarlig
kapital enn summen av minstekrav som gjelder for foretaket etter
lov og forskrift,
c) å endre eller begrense virksomheten,
d) å redusere risikoen knyttet til virksomheten, herunder
produkter og systemer,
e) å redusere forskjellen i løpetid mellom foretakets forpliktelser
og eiendeler,
f) å begrense omfanget av prestasjonsbetinget godtgjørelse,
g) å benytte årets resultat til å øke kjernekapitaldekningen
og ikke å utbetale utbytte og rente på kjernekapital.
Finanstilsynet kan gi felles pålegg for en gruppe av foretak
som er utsatt for samme type risiko, eller som medfører samme type
risiko for det finansielle systemet.
(4) Finanstilsynet kan i særlige tilfeller og for en tidsbegrenset
periode samtykke i at banker, kredittforetak og finansieringsforetak
samt holdingforetak i finanskonsern hvor slikt foretak inngår, kan
ha lavere ansvarlig kapital enn minstekravene og bufferkravene.
II. Kapitalkrav for forsikringsforetak
§ 14-7 Krav til avsetninger
for forsikringsforpliktelser
(1) Et forsikringsforetak skal til enhver tid ha forsikringstekniske
avsetninger til dekning av samtlige foreliggende forsikringsforpliktelser.
Avsetningene skal tilsvare verdien av forsikringsforpliktelsene
beregnet etter regler gitt i eller i medhold av § 14-8.
(2) Et forsikringsforetak skal til enhver til ha eiendeler
til dekning av de forsikringstekniske avsetningene.
§ 14-8 Verdivurdering av eiendeler
og forpliktelser
(1) Verdien av eiendeler og forpliktelser ut over forsikringstekniske
avsetninger skal settes til omsetningsverdien ved forretningsmessige
transaksjoner mellom uavhengige parter.
(2) Ved anvendelsen av bestemmelsene i §§ 14-7 til 14-14,
skal verdien av forsikringstekniske avsetninger settes til det beløpet
forsikringsforetaket vil måtte betale ved umiddelbar overdragelse
av forsikringsforpliktelsene til et annet forsikringsforetak. Beregningen
av de forsikringstekniske avsetningene skal baseres på markedsinformasjon
og allment tilgjengelige opplysninger om forsikringsrisikoer.
(3) De forsikringstekniske avsetningene skal beregnes på
en forsiktig, pålitelig og objektiv måte.
(4) Verdien av de forsikringstekniske avsetningene skal
være summen av:
a) beste estimat som tilsvarer det sannsynlighetsvektede
gjennomsnitt av fremtidige kontantstrømmer der det tas hensyn til
tidsverdien av penger beregnet ved hjelp av den relevante risikofrie
rentekurven, og
b) risikomarginen som tilsvarer kostnadene forbundet med
å stille til rådighet tellende ansvarlig kapital svarende til det
solvenskapitalkravet som er nødvendig for å dekke forsikrings- og
gjenforsikringsforpliktelsene i løpet av disse forpliktelsenes levetid.
Beste estimat skal beregnes brutto uten fradrag for de
beløp som kan innkreves i henhold til gjenforsikringsavtaler og
fra spesialforetak som har til formål å overta forsikringsrisiko.
(5) Ved beregningen av de forsikringstekniske avsetningene
skal foretaket ta hensyn til alle inngående og utgående kontantstrømmer
som er nødvendige for å gjøre opp forsikringsforpliktelsene i forpliktelsenes
levetid. Ved beregningen skal foretaket inndele forsikringsforpliktelsene
i likeartede risikogrupper og som et minimum i forsikringsklasser.
(6) Ved beregningen av de beløp som kan innkreves i henhold
til gjenforsikringsavtaler og fra spesialforetak som har til formål
å overta forsikringsrisiko, gjelder annet og tredje ledd, fjerde
ledd bokstav a og femte ledd tilsvarende. Beløpene skal justeres
for forventet tap som følge av mislighold fra motpartens side.
(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
verdivurdering og beregning av eiendeler, forsikringstekniske avsetninger
og forpliktelser ut over forsikringstekniske avsetninger.
§ 14-9 Ansvarlig kapital
(1) Forsikringsforetak skal til enhver tid ha ansvarlig
kapital som minst er tilstrekkelig til å dekke et solvenskapitalkrav
og et minstekapitalkrav.
(2) Ansvarlig kapital kan bestå av basiskapital og supplerende
kapital. Som basiskapital regnes differansen mellom verdien av eiendeler
og forsikringsforpliktelser med tillegg av ansvarlig lånekapital. Annen
kapital enn basiskapital som foretaket har rett til å innkalle til
dekning av tap, og som er godkjent av Finanstilsynet, regnes som
supplerende kapital.
(3) Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om
ansvarlig kapital, herunder om godkjennelse av supplerende kapital
og om inndeling av ansvarlig kapital i kapitalgrupper.
§ 14-10 Solvenskapitalkrav
(1) Solvenskapitalkravet skal dekke risikoen for tap av
foretakets ansvarlige kapital.
(2) Solvenskapitalkravet skal beregnes slik at sannsynligheten
er 99,5 prosent for at samlet tap, herunder forsikringsmessig og
finansielt tap, over en periode på 12 måneder ikke overstiger det
beregnede kapitalkravet. Ved beregningen skal det tas hensyn til risikoreduserende
tiltak og ordninger.
(3) Ved beregning av solvenskapitalkravet skal all kvantifiserbar
tapsrisiko knyttet til forsikringsforetakets samlede virksomhet
tas i betraktning, herunder risiko knyttet til forsikringer som
forventes å ville bli overtatt i løpet av de neste 12 månedene.
Beregningen skal minst dekke forsikringsrisiko, markedsrisiko og
kredittrisiko samt operasjonell risiko, herunder juridisk risiko,
men ikke omdømmerisiko eller risiko som følge av strategibeslutninger.
(4) Solvenskapitalkravet skal beregnes etter en standardmetode
eller etter interne modeller. Departementet kan gi forskrift om
beregning av solvenskapitalkrav etter standardmetoden og om godkjennelse
av interne modeller og beregning av solvenskapitalkrav etter interne
modeller.
§ 14-11 Minstekapitalkrav
(1) Minstekapitalkravet skal dekke risikoen for tap av
foretakets basiskapital.
(2) Minstekravet skal beregnes slik at sannsynligheten
er 85 prosent for at samlet tap over en periode på 12 måneder ikke
overstiger det beregnede kapitalkravet. Minstekapitalkravet skal
ikke være lavere enn 25 prosent eller høyere enn 45 prosent av foretakets
solvenskapitalkrav medregnet eventuelt kapitalkravstillegg fastsatt
i medhold av § 14-13 tredje ledd.
(3) Uavhengig av bestemmelsene i annet ledd skal minstekapitalkravet
ikke være mindre enn kravet til startkapital for foretaket etter
§ 3-4 tredje ledd.
(4) Beløpene som nevnt i tredje ledd indeksreguleres med
utgangspunkt i utviklingen av den europeiske konsumprisindeksen.
(5) Departementet kan gi forskrift om beregning av minstekapitalkravet.
§ 14-12 Informasjonsplikt
(1) Et forsikringsforetak skal minst én gang i året offentliggjøre
en rapport om sin solvens og finansielle stilling. Ved endringer
som vesentlig påvirker informasjonen som er offentliggjort, skal
foretaket offentliggjøre oppdatert informasjon.
(2) Departementet kan gi forskrift om foretakets offentliggjøring
av informasjon og krav til dokumentasjon, herunder bestemmelser
som gjør unntak fra personopplysningsloven.
§ 14-13 Tilsynsmessig oppfølging,
retting og pålegg
(1) Finanstilsynet skal se til at forsikringsforetak det
har tilsyn med, har et hensiktsmessig system for risikostyring og
internkontroll, forsvarlige forsikringstekniske avsetninger til
sikring av sine forsikringsforpliktelser og ansvarlig kapital som
er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten.
(2) Finanstilsynet kan pålegge forsikringsforetak som ikke
oppfyller krav fastsatt i eller i medhold av bestemmelsene i kapitlene
13 og 14, å iverksette nødvendige tiltak for å rette på dette. Finanstilsynet
kan herunder pålegge forsikringsforetaket:
a) å øke de forsikringstekniske avsetningene,
b) å benytte parametere som er spesifikke for foretaket
i beregningen av forsikringsrisiko ved fastsettelse av solvenskapitalkravet
etter standardmetoden dersom risikoprofilen avviker vesentlig fra
forutsetningene som ligger til grunn for beregningen etter standardmetoden,
c) å benytte en intern modell for å beregne solvenskapitalkravet
dersom risikoprofilen avviker vesentlig fra forutsetningene som
ligger til grunn for beregningen etter standardmetoden,
d) å endre systemet for risikostyring og internkontroll.
(3) Finanstilsynet kan i tilfeller som nevnt i annet ledd
første punktum også pålegge forsikringsforetak å ha høyere ansvarlig
kapital dersom:
a) foretakets risikoprofil avviker vesentlig fra
forutsetningene lagt til grunn i solvenskapitalkravet beregnet etter
standardmetoden, og pålegg om å benytte en intern modell ikke er
hensiktsmessig eller ikke har vært effektivt, eller mens en intern modell
er i ferd med å utvikles,
b) foretakets risikoprofil avviker vesentlig fra forutsetningene
lagt til grunn i solvenskapitalkravet beregnet med en intern modell,
fordi enkelte kvantifiserbare risikoer ikke i tilstrekkelig grad fanges
opp av modellen og tilpasninger i modellen for bedre å fange opp
den faktiske risikoprofilen ikke har bedret situasjonen innenfor
en hensiktsmessig tidsramme, eller
c) foretakets system for risikostyring og internkontroll
avviker vesentlig fra kravene i kapittel 13, at disse avvikene hindrer
foretaket i å identifisere, måle, overvåke, styre og rapportere
de risikoer som det er eller kan bli eksponert for, og at andre tiltak
trolig ikke vil kunne forbedre svakhetene innenfor en hensiktsmessig
tidsramme.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om kapitalkravstillegg.
§ 14-14 Forsikringsforetak med
svekket finansiell stilling
(1) Et forsikringsforetak som ikke oppfyller solvenskapitalkravet
eller minstekapitalkravet eller mener at det foreligger risiko for
underoppfyllelse, skal straks underrette Finanstilsynet. Foretaket
skal fremlegge en plan for å rette på forholdene. Finanstilsynet kan
gi forsikringsforetaket pålegg om å endre, avgrense eller begrense
virksomheten, redusere foretakets risikoprofil eller treffe andre
nødvendige tiltak, herunder sette grenser for foretakets rådighet
over sine eiendeler, og om nødvendig tilbakekalle foretakets konsesjon.
(2) Finanstilsynet skal tilbakekalle konsesjonen dersom
foretaket ikke oppfyller minstekapitalkravet, og Finanstilsynet
anser at planen for å oppfylle kravet ikke er tilfredsstillende
eller foretaket ikke etterlever kravet innen tre måneder etter at
manglende oppfyllelse av kravet er avdekket.
(3) Dersom et forsikringsforetak ikke oppfyller kravet
om eiendeler til dekning av avsetningene, kan Finanstilsynet gi
foretaket pålegg om å bringe forholdet i orden, og fastsette grenser
for foretakets rådighet over sine eiendeler eller dets adgang til
å overta nye forsikringer.
(4) Departementet kan gi forskrift om plan og frist for
oppfyllelse av kapitalkravene, og om tilsynets adgang til å gi pålegg
og ilegge andre sanksjoner.
§ 14-15 Små forsikringsforetak
Departementet kan i forskrift gjøre helt eller delvis unntak
fra bestemmelsene i §§ 14-7 til 14-14 for små forsikringsforetak
som oppfyller nærmere vilkår fastsatt i forskriften.
III. Kapitalkrav for pensjonsforetak
§ 14-16 Kapitalkrav for pensjonsforetak
(1) Pensjonskasser som driver livsforsikringsvirksomhet,
skal til enhver tid ha kapital som er tilstrekkelig til å dekke
solvensmarginkravet for pensjonskassens samlede virksomhet. Departementet kan
fastsette regler om beregningsmåten for solvensmarginkravet, den
kapital som kan dekke kravet, og andre forhold vedrørende gjennomføringen
av solvensmarginkravet.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette at bestemmelsene
i §§ 14-7 til 14-14 med tilhørende forskrifter helt eller delvis
skal legges til grunn ved beregningen av kravene til ansvarlig kapital
i pensjonskasser som driver livsforsikringsvirksomhet.
(3) Pensjonskasser som ikke driver livsforsikringsvirksomhet
samt innskuddspensjonsforetak, skal til enhver tid ha en ansvarlig
kapital som utgjør minst to prosent av pensjonskassens eller innskuddspensjonsforetakets
forvaltningskapital. Departementet kan i forskrift fastsette regler
om hva som skal anses som ansvarlig kapital og hva som kan inngå
i forvaltningskapitalen.
(4) Bestemmelsene i § 14-6 fjerde ledd gjelder tilsvarende
for pensjonsforetak.
IV. Kapitalkrav for betalingsforetak og e-pengeforetak
§ 14-17 Kapitalkrav for betalingsforetak
og e-pengeforetak
Departementet kan gi forskrift om minstekrav til ansvarlig
kapital for betalingsforetak og e-pengeforetak.
Kapittel 15. Godtgjørelsesordninger i finansforetak
§ 15-1 Etablering av godtgjørelsesordning
(1) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler
for å sikre at finansforetak fastsetter og til enhver tid har og
praktiserer en godtgjørelsesordning for hele foretaket som omfatter
alle ansatte og tillitsvalgte. En slik godtgjørelsesordning skal
ha særskilte regler for ledende ansatte, for andre ansatte og tillitsvalgte
med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets risikoeksponering,
og for andre ansatte og tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse,
samt for andre ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver. Godtgjørelsesordningen
skal være i samsvar med foretakets overordnede mål, risikotoleranse
og langsiktige interesser. Godtgjørelsesordningen skal bidra til
å fremme god styring av og kontroll med foretakets risiko, og ikke
oppfordre til å ta for høy risiko.
(2) Forskriften kan inneholde forskjellige regler om gjennomføring
av kravene til godtgjørelsesordninger avhengig av det enkelte foretaks
størrelse, organisasjon og virksomhetsområde.
§ 15-2 Krav til godtgjørelsesordninger
I forskrift gitt med hjemmel i § 15-1 kan det fastsettes
nærmere krav til godtgjørelsesordning for tillitsvalgte, for ledende
ansatte, for andre ansatte med arbeidsoppgaver av betydning for
foretakets risikoeksponering, og for andre ansatte og tillitsvalgte
med tilsvarende godtgjørelse, samt for andre ansatte med kontrolloppgaver,
som blant annet omfatter:
a) hvilke grupper av ansatte og tillitsvalgte
i foretaket som skal omfattes av ordningen,
b) forholdet mellom fast godtgjørelse og prestasjonsbetinget
godtgjørelse,
c) kriterier for fastsettelse av prestasjonsbetinget godtgjørelse
som bygger på en kombinasjon av resultater oppnådd over tid av den
enkelte ansatte, det forretningsområdet denne er tilknyttet, og foretakets
samlede resultater,
d) forholdsmessig opptjening av prestasjonsbetinget godtgjørelse
over et fastsatt antall år,
e) hvor stor del av prestasjonsbetinget godtgjørelse som
skal kunne bestå av aksjer, egenkapitalbevis eller rett til annen
godtgjørelse som ikke utbetales kontant,
f) vilkår om at prestasjonsbetinget godtgjørelse bare opptjenes
eller utbetales for så vidt dette er forsvarlig ut fra foretakets
finansielle stilling, og vil bli redusert eller bortfalle dersom
foretakets økonomiske stilling vesentlig forverres,
g) at garantert prestasjonsbetinget godtgjørelse bare kan
benyttes i særlige tilfelle,
h) ansattes og tillitsvalgtes plikt til å avstå fra transaksjoner
til sikring av prestasjonsbetinget godtgjørelse,
i) at sluttvederlag ved opphør av arbeidsforholdet skal
tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik
at utilfredsstillende resultater ikke blir belønnet.
§ 15-3 Pålegg og sanksjoner
I forskrift gitt med hjemmel i § 15-1 kan det fastsettes
regler om at det kan treffes vedtak om:
a) pålegg om endringer i godtgjørelsesordninger som
ikke er i samsvar med kravene i forskriften,
b) grense for foretakets omfang av prestasjonsbetinget godtgjørelse
fastsatt i prosent av nettoresultatet, for å sikre at foretaket
har et forsvarlig kapitalgrunnlag,
c) sanksjoner for overtredelse av bestemmelsene i forskriften.
§ 15-4 Styrets rolle, godtgjørelsesutvalg,
intern kontroll
(1) Det kan i forskrift gitt med hjemmel i § 15-1 fastsettes
regler om styrets plikt til å fastsette og regelmessig gjennomgå
godtgjørelsesordningen og overvåke praktiseringen og virkningene
av ordningen.
(2) I forskrift gitt med hjemmel i § 15-1 kan det fastsettes
krav om at styret i foretak som ut fra størrelse og virksomhetsområder
har en vesentlig betydning på finansområdet, oppnevner et utvalg
som på fritt grunnlag kan vurdere foretakets godtgjørelsesordning,
og som skal forberede alle saker om godtgjørelsesordningen som skal
behandles av styret.
(3) Det kan i forskrift gitt med hjemmel i § 15-1 også
fastsettes regler om uavhengig intern kontroll med overholdelsen
av regelverket.
(4) Det kan i forskrift fastsettes særlige regler om godtgjørelsesutvalg
for finanskonsern.
§ 15-5 Informasjonsplikt
I forskrift gitt med hjemmel i § 15-1 kan det fastsettes
regler om plikt for foretaket til å offentliggjøre informasjon om
foretakets godtgjørelsesordning, om hvilke forhold det skal gis
opplysninger om, og om hvordan informasjonen skal offentliggjøres.
§ 15-6 Erklæring om fastsettelse
av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
Allmennaksjeloven § 5-6 tredje ledd og § 6-16 a gjelder
tilsvarende for finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap, og som har utstedt egenkapitalbevis som
er notert på regulert marked.
Kapittel 16. Forholdet til kunder, markedsføring mv.
§ 16-1 Organisering av kundebehandling
(1) Finansforetak skal organisere sin kundebehandling slik
at kundene blir behandlet av ansatte som har nødvendig kompetanse
og fagkyndighet, og som kan gi kundene forsvarlig rådgivning og
veiledning ved valg av produkter ut fra kundens opplysninger og
det finansforetaket for øvrig kjenner til om kundens situasjon.
(2) Finansforetak skal ha systemer og rutiner for å sikre
etterlevelse av regler om opplysningsplikt og om utforming av kundeavtaler
gitt i eller i medhold av finansavtaleloven og forsikringsavtaleloven.
(3) Finansforetak som tilbyr spare- og kapitalprodukter,
skal sikre at kundene på betryggende måte blir gjort kjent med graden
av risiko, kostnadsansvar og forventet netto avkastning knyttet
til produktene, samt de regler om bindingstid, oppsigelse og inn-
og utbetalingsordninger som skal gjelde.
(4) Finansforetak skal innrette sin virksomhet på en slik
måte at det er liten risiko for interessekonflikter mellom foretaket
og dets kunder eller mellom foretakets kunder, eller for kundebehandling
i strid med kravene til god forretningsskikk. Finansforetak skal
ha betryggende ordninger og rutiner for å identifisere og i tilfelle
motvirke slike risikoforhold innenfor de ulike områder av virksomheten.
(5) Departementet kan gi forskrift om organisering av kundebehandling
og krav til fagkyndighet for kundebehandlere.
§ 16-2 Finansforetaks taushetsplikt,
behandling av kundeopplysninger mv.
(1) Et finansforetak plikter å hindre at uvedkommende får
adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders og andres forretningsmessige
eller personlige forhold som foretaket mottar under utøvelsen av
virksomheten, med mindre foretaket etter lov eller forskrifter gitt
med hjemmel i lov har plikt til å gi opplysninger eller er gitt
adgang til å gi ellers taushetspliktbelagte opplysninger. Når særlige
hensyn tilsier det, kan Finanstilsynet helt eller delvis oppheve
taushetsplikten.
(2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder
for at en person som har taushetsplikt etter § 9-6, gis de opplysninger
om kunders forhold som den ansatte eller tillitsvalgte har behov
for ved utførelsen av sine arbeidsoppgaver for finansforetaket. Taushetsplikten
er heller ikke til hinder for at opplysninger utleveres etter skriftlig
samtykke fra den som har krav på taushet.
(3) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder
for at et finansforetak i særlige tilfelle gir et annet finansforetak
opplysninger som foretaket har mottatt under utøvelsen av virksomheten,
dersom:
a) formålet er å avdekke eller motvirke økonomisk kriminalitet
eller annen alvorlig kriminalitet,
b) formålet er å gjennomføre kundeoppdrag og oppgjør av
krav fra eller mot kunder, eller annen berettiget ivaretakelse av
finansforetakets eller dets kunders interesser, eller
c) det er nødvendig å meddele opplysninger om kunders helseforhold
og andre personopplysninger til annet finansforetak, unntatt når
annet følger av bestemmelser i personopplysningsloven.
Utlevering av opplysninger etter første punktum kan bare
skje i henhold til styrevedtak.
(4) Et finansforetak skal ha kontrollordninger for å sikre
at kundeopplysninger blir behandlet på en betryggende måte, og at
uvedkommende ikke får tilgang eller kjennskap til opplysningene.
(5) Departementet kan gi forskrift om utlevering av opplysninger.
§ 16-3 Klagenemnd for behandling
av tvister
(1) Kongen kan ved forskrift bestemme at finansforetak
skal være tilsluttet en klagenemnd som nevnt i finansavtaleloven
§ 4 eller forsikringsavtaleloven § 20-1.
(2) Et finansforetak skal, dersom det ikke følger en uttalelse
fra en klagenemnd som nevnt i første ledd i tvist med en kunde som
er forbruker, dekke egne og motpartens nødvendige sakskostnader
ved domstolsbehandling i første instans av samme tvist mellom de
samme partene. Første punktum gjelder tilsvarende for behandling
i høyere rettsinstanser dersom finansforetaket er den ankende part.
Reglene i tvisteloven § 10-5 om sakskostnader i småkravprosess kommer
ikke til anvendelse ved beregning av nødvendige sakskostnader.
(3) Departementet kan gi forskrift om nemndbehandling etter
annet ledd, herunder om ansvar for kostnader ved nemndbehandlingen.
§ 16-4 Kontanter
(1) Banker skal i samsvar med kundenes forventninger og
behov, motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig
for kundene i form av kontanter.
(2) Departementet kan gi forskrift om bankers plikt til
å ta imot og til å gjøre kontanter tilgjengelig for kundene.
§ 16-5 Opplysningsplikt om garantiordninger
mv.
(1) Banker og andre finansforetak som tar imot innskudd
her i riket, skal skriftlig informere kundene om hvilken innskuddsgarantiordning
som gjelder for virksomheten, og om hvilken garanti for innskudd ordningen
gir. Informasjonen skal gis på norsk og på en lett forståelig måte.
Informasjonen kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom
kunden ønsker dette.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette regler som
begrenser finansforetaks adgang til å bruke opplysninger om sikringsordninger
i sin markedsføring.
(3) Departementet kan gi forskrift om opplysningsplikt
om garantiordninger for andre finansforetak.
§ 16-6 Prisfastsetting mv.
Departementet kan gi forskrifter om prisfastsetting og
kostnadsbelastning for tjenester som ytes av finansforetak.
§ 16-7 Produktpakker mv.
Departementet kan gi forskrifter som begrenser et finansforetaks
adgang til å tilby en tjeneste på betingelse av at kunden samtidig
skaffer seg en annen tjeneste fra foretaket selv eller et annet
finansforetak, eller til å gi en kunde gunstige vilkår på betingelser av
at dette gjøres.
§ 16-8 Opplysningsplikt om priser
og produktpakker
(1) Et finansforetak skal gi kundene opplysning om renter,
provisjoner og andre priser på sine tjenester. Foretaket skal også
opplyse om tjenester som inngår i en produktpakke, tilbys enkeltvis,
og oppgi prisen på de enkelte tjenester som inngår i pakken.
(2) Finanstilsynet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om gjennomføringen av opplysningsplikt etter første ledd.
§ 16-9 Forsikringsvilkår
(1) Forsikringsforetak og pensjonskasser skal benytte forsikringsvilkår
som er rimelige og betryggende.
(2) Finanstilsynet skal føre kontroll for å påse at de
forsikringsvilkår som benyttes, er i samsvar med første ledd. Finanstilsynet
kan forby bruk av vilkår som Finanstilsynet finner ikke er i samsvar
med første ledd.
Kapittel 17. Finanskonsern og samarbeidsavtaler
I. Etablering av finanskonsern mv.
§ 17-1 Konsesjonskrav
(1) Et finanskonsern kan bare etableres etter tillatelse
gitt av departementet. Tilsvarende gjelder dersom et finanskonsern
utvides ved at det etableres konsernforhold til et annet finansforetak
eller til verdipapirforetak, forsikringsmeglerforetak, eiendomsmeglerforetak,
eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Bestemmelsene i §
6-1 fjerde og femte ledd og § 6-5 gjelder tilsvarende.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om finanskonsern, morselskap i et finanskonsern eller i en del av
dette, og deres virksomhet. Departementet kan i forskrift gjøre
unntak fra reglene om finanskonsern for visse typer av finansforetak.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke bestemmelser
som skal gjelde for finansforetak som inngår i utenlandsk finanskonsern.
§ 17-2 Omorganisering til finanskonsern
med holdingforetak som morselskap
(1) Generalforsamlingen i et finansforetak kan med flertall
som for vedtektsendring beslutte at finansforetaket skal omorganiseres
til et finanskonsern med et holdingforetak som morselskap. Slik
omorganisering kan ikke gjennomføres uten tillatelse gitt av departementet.
(2) Er finansforetaket organisert som aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap, gjennomføres beslutning etter første ledd ved
at aksjeeierne i finansforetaket får sine aksjer byttet i aksjer
i holdingforetaket. Generalforsamlingens beslutning har virkning som
tegning av aksjene i holdingforetaket mot innskudd av aksjene i
finansforetaket. Når holdingforetaket har truffet slike vedtak som
ombyttingen forutsetter, skal aksjeeierne i finansforetaket registreres som
aksjeeiere i holdingforetaket eller innføres i aksjeeierboken for
foretaket.
(3) Er finansforetaket organisert som gjensidig forsikringsforetak,
kredittforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap,
eller sparebank, gjennomføres beslutningen etter første ledd ved
at foretaket ved vedtektsendring omorganiseres til holdingforetaket,
og at virksomheten som finansforetak blir overført til foretak som
inngår i konsernet.
§ 17-3 Holdingforetak
(1) Holdingforetak i finanskonsern kan ikke etableres her
i riket uten tillatelse gitt av departementet.
(2) Som holdingforetak i finanskonsern regnes et foretak
etablert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap her i riket
som bare skal være morselskap i et finanskonsern, og som etter sine
vedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser
i finansforetak og i tilfelle andre foretak som inngår i konsernet.
(3) Som holdingforetak regnes også et gjensidig forsikringsforetak,
kredittforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap,
og sparebank, når foretaket etter endring av sine vedtekter ikke
har adgang til å drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser
i foretak i finanskonsernet, og har overført sin øvrige virksomhet
som finansforetak til foretak som inngår i konsernet, samt samvirkeforetak
av låntakere som ikke har adgang til å drive annen virksomhet enn
å forvalte sine eierinteresser i foretak i finanskonsernet.
§ 17-4 Konserngruppe etablert
av gjensidige forsikringsforetak og sparebanker
(1) Gjensidige forsikringsforetak eller en sparebank og
et gjensidig forsikringsforetak, kan med tillatelse gitt av departementet
inngå samarbeidsavtale om å opprette en konserngruppe med felles
styre (konsernstyre) for foretakene. Beslutning om å inngå samarbeidsavtalen
treffes med flertall som for vedtektsendring av det organ som velger
styret i foretaket. Beslutning om å si opp avtalen treffes av samme organ
med flertall av de avgitte stemmer.
(2) Konsernstyret står for forvaltningen av de foretak
som inngår i konserngruppen. Konsernstyret skal velges ved likelydende
vedtak fattet av de organer som velger styre i de enkelte foretakene.
Sammensetningen av konsernstyret skal være i samsvar med kravene
i § 8-4 i denne loven. Konsernstyret har den kompetansen og det
ansvar som tilligger styret etter denne loven og annet regelverk.
Det skal føres egen styreprotokoll for hvert av de foretak som inngår
i konserngruppen.
(3) Hvert av foretakene i konserngruppen skal ha et virksomhetsstyre
på minst tre medlemmer. Virksomhetsstyret skal bidra til at forvaltningen
av konserngruppen ikke utøves slik at den kommer i strid med vedkommende
foretaks interesser. Virksomhetsstyret velges av det organ som velger
styre i foretaket. I saker av vesentlig betydning for det enkelte foretak
skal konsernstyret innhente virksomhetsstyrets uttalelse før konsernstyret
treffer en beslutning. Virksomhetsstyret kan uttale seg om andre
saker av betydning for foretaket. Konsernstyret skal utarbeide forslag
til instruks for virksomhetsstyrene med regler om delegasjon av
myndighet. Instruksen skal vedtas av det organ som velger styret.
Instruksen er ikke gyldig før den er godkjent av Finanstilsynet.
(4) Konsernstyret ansetter konserndireksjon eller konsernsjef
som forestår den daglige ledelse av virksomheten i konserngruppen.
(5) Sparebank og gjensidig forsikringsforetak i konserngruppen
anses som datterforetak i samme konsern ved anvendelsen av bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne loven.
(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler som
utfyller reglene i paragrafen her.
§ 17-5 Søknad
(1) Søknad om tillatelse etter bestemmelsene i §§ 17-1
til 17-4 skal inneholde de opplysninger som må anses å være av betydning
for behandling av søknaden. Det skal gis opplysninger om hvilke
foretak som vil inngå i finanskonsernet, og fremlegges en organisasjonsplan
for foretakene i finanskonsernet.
(2) Ved etablering av et finansforetak som skal inngå i
finanskonsern, skal søknaden vedlegges vedtekter eller vedtektsutkast
og en driftsplan for de tre første driftsårene. § 3-1 annet til
fjerde ledd gjelder tilsvarende.
(3) Ved erverv av et finansforetak som skal inngå i et
finanskonsern, gjelder bestemmelsene i første ledd bare opplysninger
og vedlegg som må antas å være av betydning for behandlingen av
søknaden.
(4) Ved konsesjonsbehandlingen gjelder for øvrig reglene
i kapittel 3 tilsvarende.
II. Organiseringen av finanskonsern
§ 17-6 Morselskap i finanskonsern
(1) Foretak som har en så stor eierandel i et finansforetak
at det er etablert et konsernforhold mellom foretaket og finansforetaket,
regnes som morselskap i finanskonsern.
(2) Morselskap i finanskonsern kan være:
a) holdingforetak,
b) annet finansforetak, unntatt pensjonsforetak, betalingsforetak
og e-pengeforetak,
c) annet eierforetak som ikke selv er finansforetak og heller
ikke er organisert som holdingforetak i finanskonsern.
(3) Et kredittforsikringsforetak kan ikke være morselskap
i finanskonsern som omfatter annet forsikringsforetak eller kredittinstitusjon.
§ 17-7 Konsernforetakene
(1) I tillegg til morselskapet kan, når ikke annet følger
av lov, forskrift eller konsesjonsvilkår, et finanskonsern omfatte:
a) finansforetak,
b) verdipapirforetak,
c) forvaltningsselskap for verdipapirfond,
d) eiendoms- og investeringsforetak,
e) inkassoforetak,
f) foretak som formidler finansielle tjenester,
g) foretak med naturlig tilknytning til eller sammenheng
med finansierings- eller forsikringsvirksomhet.
(2) Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak tillate
at andre foretak enn nevnt i første ledd kan inngå i finanskonsern.
§ 17-8 Krav til organisering
av finanskonsern
(1) Et finanskonsern skal organiseres slik at det etableres
en oversiktlig selskapsstruktur med klare skiller mellom de ulike
virksomhetsområder i konsernet. Foretak som formidler finansielle
tjenester, skal organiseres slik at stillingen som uavhengig mellommann
best mulig sikres.
(2) Organiseringen av finanskonsernet skal godkjennes av
departementet. I særlige tilfelle kan det tillates at lik virksomhet
drives i forskjellige foretak. I godkjenningen kan det fastsettes
vilkår om at virksomheten i konsernet eller foretak som inngår i
dette, er organisert på en bestemt måte eller drives innenfor visse
rammer eller at visse typer virksomhet ikke kan drives. Det kan
også stilles vilkår om at morselskapet skal ha en eierandel av en
fastsatt størrelse, og at foretak som inngår i finanskonsernet,
skal være direkte eiet av et morselskap som er holdingforetak.
(3) I finanskonsern som omfatter både bank og forsikringsforetak
(blandet konsern), skal morselskapet være et holdingforetak. Departementet
kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra kravet i første punktum. Det
skal i så fall settes egne krav til uavhengighet mellom foretakene.
§ 17-9 Organisatoriske endringer
(1) Endring i organiseringen av et finanskonsern som gjelder
finansforetak i konsernet, kan bare foretas etter samtykke fra departementet.
Morselskapet i finanskonsernet skal gi Finanstilsynet de opplysninger
som antas å være av betydning ved vurderingen av om samtykke skal
gis.
(2) Morselskapet i et finanskonsern skal gi Finanstilsynet
melding om andre endringer av betydning i organiseringen av finanskonsernet
eller dets virksomhet, herunder:
a) avhendelse av norsk datterforetak som ikke
er finansforetak, eller avhendelse av en vesentlig del av virksomheten
i foretaket,
b) avhendelse av utenlandsk datterforetak, eller av eierandeler
på mer enn ti prosent i utenlandsk finansforetak,
c) nedleggelse av filial i utlandet.
(3) Finanstilsynet kan gi pålegg om at endring som omfattes
av melding etter annet ledd, ikke skal gjennomføres eller omgjøres
dersom tilsynsmessige hensyn tilsier det.
(4) Departementet kan ved forskrift gjøre unntak fra første
ledd. Departementet kan også gi regler om at endringer som er omfattet
av meldeplikt etter annet ledd, krever samtykke etter første ledd.
§ 17-10 Konsernforetaks navnebruk
(1) Tilknytningen til morselskapet, konsernenheten eller
konsernet skal fremgå av navnet eller av et tillegg til navnet til
ethvert foretak som inngår i et finanskonsern.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om konsernforetaks navnebruk, herunder gjøre unntak fra §§ 2-19
til 2-22.
III. Samarbeid utenfor konsernforhold
§ 17-11 Samarbeidsavtale mellom
finansforetak
(1) Finansforetak kan bare etablere organisert samarbeid
med felles beslutninger med ett eller flere andre finansforetak
om produktutvikling, markedsføring av bestemte finansielle tjenester,
eller på andre avgrensede virksomhetsområder i henhold til samarbeidsavtale
godkjent av departementet. Departementet kan sette vilkår om organisering
av samarbeidet og om at reglene i § 17-12 og § 17-13 skal gjelde
tilsvarende. Vesentlige endringer av samarbeidet krever ny godkjenning.
(2) Finansforetak som inngår samarbeidsavtale som ikke
omfattes av første ledd, med et eller flere andre finansforetak,
herunder avtale og samordnet praksis som finansforetaket deltar
i som medlem av bransjeorganisasjon eller på annen måte, skal påse
at det blir gitt melding om avtalen til Finanstilsynet. Meldeplikten
etter første punktum gjelder ikke avtaler om enkeltprosjekter eller
om tekniske eller praktiske forhold uten innvirkning av betydning
på konkurranseforholdene. Meldingen til Finanstilsynet skal vedlegges
en kopi av avtalen og inneholde de opplysninger som må anses å være
av betydning for en vurdering av avtalens virkning for konkurranseforholdene.
Finanstilsynet kan innen tre måneder etter at meldingen er mottatt
meddele partene at avtalen ikke må settes i verk før den er godkjent
av Finanstilsynet, og hvilken frist som gjelder for søknad om godkjennelse
og fremleggelse av ytterligere opplysninger.
(3) Som finansforetak regnes her også verdipapirforetak,
forvaltningsselskap for verdipapirfond, forsikringsmeglerforetak,
finansmeglerforetak og eiendomsmeglerforetak.
(4) Krav om godkjenning etter første ledd og meldeplikt
etter annet ledd gjelder ikke samarbeidsavtaler mellom finansforetak
som inngår i samme finanskonsern og samarbeid innenfor samarbeidende gruppe.
Departementet avgjør om en samarbeidsavtale omfattes av første eller
annet ledd. Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke kategorier
av avtaler som krever godkjennelse, og hvilke som utløser meldeplikt.
(5) Finanstilsynet kan gi foretakene pålegg om å avslutte
virksomhet i henhold til samarbeidsavtalen eller fastsette særlige
vilkår dersom Finanstilsynet finner at virksomheten ikke er organisert
eller drives på betryggende måte i samsvar med de hensyn som lovgivningen
om finansforetak skal ivareta, eller at tilsynet med foretakenes
samlede virksomhet vanskeliggjøres.
(6) Paragrafen gjelder tilsvarende for samarbeid eller
samordnet praksis mellom norske og utenlandske finansforetak, og
mellom utenlandske finansforetak, når dette kan få innvirkninger
av betydning på konkurranseforholdene her i riket.
§ 17-12 Samarbeidende gruppe
(1) Et samarbeid mellom finansforetak på ett eller flere
avgrensede virksomhetsområder som er organisert innenfor ett eller
flere finansforetak hvor finansforetakene direkte eller indirekte
til sammen har mer enn 50 prosent av eierinteressene (samarbeidende
gruppe), kan bare etableres i henhold til tillatelse gitt av departementet.
Reglene om søknad i § 17-5, samt reglene om organisering av finanskonsern
i §§ 17-7 til 17-10 gjelder tilsvarende så langt de passer for samarbeidende
grupper.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende ved utvidelse av virkeområdet
for samarbeidet og ved vesentlige endringer av samarbeidet eller
eierinteressene i finansforetak som samarbeidet er organisert innenfor. Ved
andre endringer i samarbeid omfattet av første ledd gjelder reglene
om meldeplikt og Finanstilsynets kompetanse i § 17-11 annet ledd
tilsvarende.
§ 17-13 Særlige regler for samarbeidende
gruppe
(1) Bestemmelsene i § 18-3 første til tredje ledd om transaksjoner
mellom konsernforetak mv., § 18-4 om lån, garantier mv. mellom konsernforetak
og § 18-5 første, annet og fjerde til sjette ledd om utveksling
av kundeinformasjon mellom konsernforetak gjelder tilsvarende for
samarbeidende gruppe med konsesjon etter § 17-12.
(2) Finansforetak som deltar i samarbeidende gruppe (eierforetakene),
skal ved anvendelsen av regler om kapitaldekningskrav og andre soliditets-
og sikkerhetskrav, foreta forholdsmessig konsolidering av eierandeler
i det ene eller de finansforetak som forestår den virksomhet som
samarbeidet omfatter, uavhengig av størrelsen av eierandelen. Departementet
kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet om
forholdsmessig konsolidering av eierandeler på mindre enn 10 prosent
i andre foretak enn kredittforetak. Kravet til konsolidering omfatter
ikke forholdet mellom det enkelte foretak og de øvrige foretakene
i samarbeidsgruppen, og heller ikke virksomhet i det enkelte foretak
som ikke inngår i det etablerte samarbeidet, med mindre annet er
særskilt fastsatt i loven eller ved forskrift gitt av departementet.
(3) Departementet kan gi nærmere regler om samarbeidende
gruppe, herunder fastsette at bestemmelsene i første og annet ledd
ikke skal gjelde for forholdet mellom det enkelte foretak og de
øvrige foretakene i gruppen.
Kapittel 18. Virksomhet i finanskonsern,
konsolidering mv.
§ 18-1 Alminnelige krav til
finanskonsern
(1) Holdingforetak og annet morselskap i finanskonsern
skal se til at den samlede virksomheten i finanskonsernet organiseres
og drives på en forsvarlig måte. Bestemmelsene i §§ 13-5 til 13-8,
§ 13-14, § 16-1 og kapittel 14 gjelder tilsvarende for den samlede
virksomhet i finanskonsernet.
(2) Styret i morselskapet skal påse at det er etablert
klare og hensiktsmessige styrings- og kontrollordninger for den
samlede virksomhet i finanskonsernet, og at det er fastsatt retningslinjer
og rutiner for å identifisere, styre, overvåke, vurdere og rapportere risiko
som finanskonsernet eller konsernforetak er eller kan bli eksponert
for. Morselskapet skal med jevne mellomrom vurdere soliditeten i
finanskonsernet sammenholdt med risikoeksponeringen knyttet til den
samlede virksomhet i finanskonsernet.
(3) Internrevisjonen i morselskapet skal se til at internrevisjon
som omfatter den samlede virksomhet i finanskonsernet, er organisert
og blir gjennomført på en forsvarlig måte. Styret i morselskapet
fastsetter nærmere retningslinjer for fordelingen av arbeidsoppgavene
mellom internrevisjonen i morselskapet og internrevisjonen i de
enkelte konsernforetakene.
(4) Styret i morselskapet skal sørge for at det avgis en
felles revisjonsberetning for morselskapet og finanskonsernet. For
øvrig gjelder reglene i § 8-17 tilsvarende.
(5) Bestemmelsene om revisjonsutvalg i §§ 8-18 til 8-20
gjelder tilsvarende for holdingforetak med konsesjon til å drive
virksomhet som morselskap i finanskonsern som omfatter bank, kredittforetak,
finansieringsforetak med verdipapirer notert på regulert marked,
eller forsikringsforetak.
(6) Morselskapet skal sørge for gjennomføring av bestemmelser
om godtgjørelsesutvalg for finanskonsernet.
(7) Bestemmelsene i første til sjette ledd innebærer ikke
at styret, daglig ledelse eller andre styrende organer i morselskapet
i finanskonsernet har adgang til å treffe beslutninger med bindende
virkning for datterforetak i finanskonsernet.
(8) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke eierforetak
som nevnt i § 17-6 første ledd bokstav c, med mindre annet fastsettes
av departementet i forskrift eller ved enkeltvedtak.
§ 18-2 Konsolideringsregler
mv.
(1) Regler om kapitaldekningskrav og andre soliditets-
og sikkerhetskrav skal anvendes på konsolidert basis etter følgende
regler:
a) Full konsolidering anvendes for datterforetak. Dersom
det kan godtgjøres at eierne av eierandeler og annen ansvarlig kapital
er finansforetak eller verdipapirforetak med tilstrekkelig soliditet, og
at ansvarsforholdet mellom eierne av ansvarlig kapital er tilstrekkelig
fastslått, kan Finanstilsynet likevel tillate at et datterforetak
konsolideres etter prinsippet om forholdsmessig konsolidering.
b) Forholdsmessig konsolidering anvendes når foretaket direkte
eller indirekte har en eierandel som gir 20 prosent eller mer av
stemmene eller kapitalen i et annet foretak som ikke er datterforetak.
Finanstilsynet kan gi pålegg om forholdsmessig konsolidering også
for eierandeler ned til 10 prosent.
(2) Finanstilsynet kan ved forskrift eller enkeltvedtak
gjøre unntak fra plikten til konsolidering. Finanstilsynet kan for
tilfeller hvor det er gjort unntak fra plikten til konsolidering,
gi pålegg om avsetning av en kapitaldekningsreserve på 100 prosent
av balanseført verdi.
(3) Ved beregningen av om krav til ansvarlig kapital er
oppfylt på konsolidert basis, skal det tas hensyn til hvor effektivt
den ansvarlige kapitalen kan overføres og gjøres tilgjengelig på
tvers av foretakene i gruppen. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak
beslutte at kapitaldekningskrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav
skal beregnes på en annen måte enn fastsatt i denne paragrafen.
(4) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler
om hvilke foretak som skal omfattes av konsolidering, og om gjennomføringen
av konsolideringen og avsetning av kapitaldekningsreserve, herunder
særlige regler for deltakerinteresser i forsikringsforetak og særlige
regler for finanskonsern hvor morselskapet er et forsikringsforetak
eller et holdingforetak, og som for øvrig bare eller i hovedsak
omfatter forsikringsforetak eller deltakerinteresser i forsikringsforetak.
§ 18-3 Transaksjoner mellom
konsernforetak mv.
(1) Et finanskonsern skal ha regler for virksomheten som
sikrer at inntekter, kostnader, tap og gevinst blir fordelt på en
mest mulig korrekt måte mellom foretak og virksomhetsområder som
omfattes av konsernet.
(2) Transaksjoner og engasjementer mellom foretak i et
finanskonsern skal være i samsvar med vanlige forretningsmessige
vilkår og prinsipper mellom uavhengige parter. Det samme gjelder
transaksjoner og engasjementer mellom et finansforetak og et annet
foretak når ett av foretakene har deltakerinteresser i det andre
foretaket, eller når foretakene har felles ledelse. Med deltakerinteresser
menes rettigheter til kapital i andre foretak som ved å skape en
varig tilknytning til disse foretakene skal bidra til foretakets
virksomhet eller som utgjør en direkte eller indirekte eierandel
på 20 prosent eller mer av stemmerettene eller kapitalen i et foretak.
(3) Konsernbidrag kan sammen med utbytte ikke overstige
forsvarlig utdeling av utbytte basert på det enkelte års drift,
med mindre departementet, for å sikre soliditeten i et konsernforetak
eller konsernet, gir tillatelse til et høyere bidrag. Et finansforetak
som er datterforetak i finanskonsern, kan ikke gi konsernbidrag
til andre datterforetak i konsernet. Livforsikringsforetak kan heller
ikke gi konsernbidrag til andre konsernforetak med mindre annet
er fastsatt i foretakets vedtekter.
(4) Meglerforetak som inngår i konsernet, kan utføre oppdrag
for et annet foretak i konsernet om ikke annet følger av konsesjonsvilkårene.
I tilfeller hvor slik megling utføres, skal foretaket sørge for
at det benyttes en motmegler med mindre konsesjonsvilkårene angir
at dette ikke er nødvendig.
(5) Finanstilsynet skal føre kontroll med fordelingen av
inntekter, kostnader, tap og gevinst og kan gi pålegg om å endre
transaksjoner og engasjementer som ikke samsvarer med bestemmelsene
i denne paragrafen. Departementet kan gi forskrift om transaksjoner
og engasjementer mellom konsernforetak mv.
§ 18-4 Lån, garantier mv. mellom
konsernforetak
(1) Et finansforetak kan ikke yte lån til eller stille garanti
for et annet foretak i samme konsern som ikke er forsvarlig ut fra
finansforetakets kapital og risikoeksponering. Finansforetak som
i samsvar med bestemmelsen i første punktum, yter lån eller stiller
garanti som overstiger fem prosent av foretakets ansvarlige kapital,
skal gi melding til Finanstilsynet.
(2) Et forsikringsforetak kan ikke uten samtykke fra departementet
yte lån til eller stille garanti for et annet foretak i samme konsern.
Et forsikringsforetak kan likevel gi lån til et heleid datterforetak
som bare driver virksomhet som forsikringsforetaket selv kan drive.
(3) Annet ledd er ikke til hinder for at forsikringsforetak
har innskudd i bank i samme konsern til bruk ved og i et omfang
tilpasset betalingstransaksjoner knyttet til forsikringsvirksomheten.
Finanstilsynet kan i forskrift fastsette nærmere regler om slike
innskudd, herunder en grense for samlet innskudd, og om bruken av
innskuddskonti.
§ 18-5 Utveksling av kundeinformasjon
mellom konsernforetak
(1) Et finansforetak kan utlevere opplysninger om kundeforhold
til et annet finansforetak i samme finanskonsern når utleveringen
er påkrevd for at styrings-, kontroll- eller rapporteringskrav for
virksomheten i finanskonsernet fastsatt i eller i medhold av lov,
skal kunne oppfylles.
(2) Et finansforetak kan til et annet finansforetak i samme
konsern utlevere opplysninger om en bestemt kunde som omfatter kundens
navn eller firma, hvordan kunden kan kontaktes, og hvilke typer
av finansielle tjenester eller produkter foretakets kundeforhold
omfatter, samt fødselsdato for personkunder.
(3) Opplysninger som nevnt i annet ledd kan registreres
i et felles kunderegister for finanskonsernet. Kunderegisteret kan
utlevere de samme opplysninger om en bestemt kunde til et finansforetak
i konsernet, samt opplysninger om konsernforetak som kunden har
kundeforhold til.
(4) Et finansforetak kan bare utlevere en personkundes
fødselsnummer til et felles kunderegister for finanskonsernet, når
formålet med registreringen av fødselsnummeret er foretakets administrasjon
av kundeforholdet.
(5) Utlevering av opplysninger etter første til tredje
ledd kan skje uten samtykke fra kunden bare dersom også mottakeren
av opplysningene er underlagt omfattes av taushetsplikt etter §§
9-7 eller 16-2.
(6) Utlevering av kundeopplysninger til andre finansforetak
i samme finanskonsern kan for øvrig skje etter bestemmelsene i §
16-2.
§ 18-6 Meldeplikt for samarbeidsavtaler
i konsern
Departementet kan gi forskrift om godkjenning og meldeplikt
for samarbeidsavtaler mellom finansforetak i samme konsern.
§ 18-7 Forskrifter
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til
virksomheten i finanskonsern.
Kapittel 19. Bankenes sikringsfond
§ 19-1 Medlemskap mv.
(1) Banker med hovedsete her i riket skal være medlem av
Bankenes sikringsfond.
(2) Departementet kan i forskrift bestemme at annet finansforetak
med hovedsete her i riket skal være medlem av Bankenes sikringsfond,
og kan fastsette nærmere regler for slike medlemmer.
(3) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ikke bank som
er opprettet av staten for å yte lån eller stille garanti for kreditt
mv. til særlige formål, og som bare låner ut midler bevilget av
Stortinget, innlånt fra statskassen, eller innlånt på annen måte
godkjent av Kongen.
§ 19-2 Medlemskap for utenlandske
filialer
(1) Kredittinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat som
mottar innskudd fra allmennheten gjennom filial her i riket, har
rett til å bli medlem av innskuddsgarantiordningen dersom innskuddsgarantiordningen
i filialens hjemstat ikke kan anses å gi filialens innskytere like
god dekning som det som følger av denne loven. Departementet kan
fastsette nærmere vilkår for slikt medlemskap.
(2) Departementet kan bestemme at filial av kredittinstitusjon
med hovedsete i stat utenfor EØS, skal være medlem av innskuddsgarantiordningen.
(3) Departementet kan gi forskrift om filialers medlemskap
i sikringsfondet, herunder regler om at fondet kan granske filialenes
regnskaper og revisjonsforhold og vurdere deres forvaltning.
§ 19-3 Sikringsfondets formål,
vedtekter mv.
(1) Sikringsfondet skal gjennom innskuddsgarantiordningen
sikre innskuddsforpliktelsene til medlemmene. Fondet kan også yte
støtte etter § 19-11 til medlemmer nevnt i § 19-1 første og annet
ledd.
(2) Fondet er et eget rettssubjekt. Ingen av medlemmene
har eiendomsrett til noen del av fondet. Konkurs eller akkordforhandlinger
kan ikke åpnes i fondet.
(3) Fondets øverste myndighet er generalforsamlingen. Fondet
ledes av et styre. Fondet skal ha vedtekter godkjent av departementet.
(4) Fondet kan granske medlemmenes regnskaper og revisjonsforhold
og vurdere deres forvaltning. I den sammenheng kan fondet kreve
at et medlem skal legge frem dokumenter mv. og opplysninger som
fondet anser nødvendig.
(5) Departementet kan gi forskrift om fondet og dets virksomhet.
§ 19-4 Innskudd
(1) I dette kapittel menes med innskudd enhver kredittsaldo
i kredittinstitusjon i henhold til konto som lyder på navn, samt
forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person, unntatt
innskudd fra andre finansforetak.
(2) Med garantert innskudd menes samlet innskudd inntil
2 millioner kroner fra en innskyter i et medlemsforetak.
(3) Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes
som innskudd i filial.
§ 19-5 Sikringsfondets ansvarlige
kapital
Sikringsfondets samlede ansvarlige kapital skal til enhver
tid minst være lik summen av 1,5 prosent av samlede garanterte innskudd
hos medlemmene og 0,5 prosent av summen av beregningsgrunnlagene for
kapitaldekningskravene for de foretak som er medlemmer etter § 19-1
første og annet ledd.
§ 19-6 Avgift fra medlemmene
(1) Medlemmene skal hvert år betale en avgift til sikringsfondet.
(2) Et medlems årsavgift skal settes til summen av 1 promille
av samlet garantert innskudd og 0,5 promille av beregningsgrunnlaget
for kapitaldekningskravet, likevel slik at:
a) for et medlem som har en kjernekapitaldekning på
mindre enn 8 prosent, skal avgiftsbeløpet forhøyes med et prosentvis
tillegg på 4 ganger det antall prosentpoeng som kjernekapitaldekningen er
mindre enn 8 prosent,
b) for et medlem som har en kjernekapitaldekning som overstiger
8 prosent, skal avgiftsbeløpet reduseres med et prosentvis fradrag
på 4 ganger det antall prosentpoeng som kjernekapitaldekningen overstiger
8 prosent, men ikke i noe tilfelle på mer enn 35 prosent.
(3) For filial som nevnt i § 19-2 første og annet ledd
skal det hvert år betales en avgift til fondet tilsvarende 1 promille
av samlet garantert innskudd i filialen. Det skal gjøres et forholdsmessig
fradrag for den delen av garantibeløpet etter § 19-10 annet ledd som
anses dekket under innskuddsgarantiordningen i hjemstaten. For øvrig
gjelder bestemmelsene i denne paragrafen annet ledd bokstavene a
og b tilsvarende.
(4) Departementet kan gi forskrift om beregningen av medlemmenes
avgiftsplikt etter paragrafen her og kan samtykke i at avgiften
settes lavere enn nevnt i annet og tredje ledd. Dersom det samlede
avgiftsbeløpet fra medlemmene ett år utgjør mindre enn en tidel
av kravet til sikringsfondets ansvarlige kapital, kan departementet
fastsette at årsavgiften skal beregnes på grunnlag av høyere satser
enn fastsatt i første til tredje ledd.
§ 19-7 Garanti fra medlemmene
(1) Dersom fondet ikke oppfyller kravet til ansvarlig kapital,
skal det beløpet som mangler, dekkes ved garanti fra medlemmene.
Garantibeløpet for hvert medlem beregnes forholdsmessig på samme måte
som avgiftsplikten.
(2) Fondets styre foretar fordelingen av garantibeløpene
og fastsetter hvordan garantiansvaret skal sikres. Fordelingen av
garantibeløpene skal omberegnes dersom styret bestemmer det, og
når departementet krever det.
(3) Krav på innbetalinger etter garantiansvaret kan for
et enkelt år ikke overstige en tidel av kravet til sikringsfondets
ansvarlige kapital.
§ 19-8 Endringer i medlemskap
(1) Et nytt medlem skal svare avgift for første driftsår
fra og med tidspunktet for inntreden. Innbetaling skjer sammen med
avgiften for neste driftsår og kan ikke overstige avgiften for dette
år.
(2) Har et medlem drevet virksomhet før inntreden, kan
departementet fastsette en særlig inntredelsesavgift ut over det
som følger av første ledd. Avgiften kan ikke overstige det avgiftsbeløpet
medlemmet ville ha betalt i avgift dersom det hadde vært medlem i
det foregående året. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
regler om innbetalingen.
(3) Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift
fastsette nærmere bestemmelser om plikt til å svare avgift i tilfelle
av avvikling, fusjon og vesentlige endringer i omfanget av virksomheten.
§ 19-9 Innskuddsgaranti
(1) Sikringsfondet plikter å dekke tap som en innskyter
har på innskudd i et medlemsforetak, med mindre noe annet følger
av reglene i paragrafen her. Som innskudd regnes i denne paragrafen
også tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring eller andre
vanlige banktjenester, samt ikke forfalte renter.
(2) Dersom en innskyter har innskudd som samlet overstiger
2 millioner kroner, plikter ikke fondet å dekke tap på den delen
av samlede innskudd som overstiger dette beløp. Samlede innskudd
skal reduseres med den enkelte innskyters forfalte forpliktelser
etter andre avtaleforhold dersom medlemmet har adgang til å motregne
innskudd og forpliktelser. Departementet kan gi forskrift om at
grensen for pliktig dekning kan settes høyere enn det som følger
av første punktum for enkelte spesielle typer innskudd eller for
innskudd fra særskilte innskytere.
(3) Fondet plikter ikke å dekke tap på innskudd fra verdipapirfond
og andre foretak for kollektiv investering og innskudd som har uvanlig
høy rente eller andre økonomiske fordeler, når slike fordeler har bidratt
til å forverre medlemmets økonomiske situasjon.
(4) Fondet har ikke adgang til å dekke tap på innskudd
fra foretak i samme konsern som medlemmet og innskudd som består
av utbytte av en straffbar handling det foreligger rettskraftig
dom for i forbindelse med en straffbar handling.
(5) Vedtak om å dekke tap ut over det sikringsfondet plikter
å dekke etter annet og tredje ledd, krever tilslutning fra minst
fem styremedlemmer.
§ 19-10 Oppgjør
(1) Fondet skal dekke tap på innskudd så snart som mulig
og senest én uke etter at:
a) Finanstilsynet har kommet til at et medlem
etter tilsynets oppfatning verken er eller vil bli i stand til å
tilbakebetale innskudd, og dette har sammenheng med medlemmets økonomiske
stilling. Finanstilsynet skal ta standpunkt til spørsmålet senest
21 dager etter at Finanstilsynet har fått kjennskap til at medlemmet
ikke har tilbakebetalt innskudd som har forfalt til betaling, og
at dette har sammenheng med medlemmets økonomiske stilling, eller
b) det er truffet vedtak om å sette et medlem under offentlig
administrasjon eller lignende insolvensbehandling.
I særlige tilfeller kan departementet forlenge fristen.
(2) Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at
fondet foretar tidligere utbetaling til dekning av deler av tapet.
(3) Utbetaling fra fondet til innskyter i filial som nevnt
i § 19-2 første og annet ledd skal finne sted i den utstrekning
innskyterens tap ikke er omfattet av innskuddsgarantiordningen i
filialens hjemstat.
(4) Utbetalinger fra fondet for å dekke tap på innskudd
i et medlems filial i en annen EØS-stat må ikke overstige den utbetaling
som ville blitt foretatt av den nærmest sammenlignbare innskuddsgarantiordningen
i filialens vertsstat eller omfatte andre innskytere enn de som
er omfattet av denne.
(5) Tvist om fondets avgjørelser etter innskuddsgarantien
kan påklages til Finanstilsynet etter forvaltningsloven kapittel
VI. Tvist om et krav omfattes av innskuddsgarantien og om retten
til dekning under denne, kan prøves av domstolene.
§ 19-11 Støttetiltak
(1) For å sikre at et medlem av fondet som nevnt i § 19-1
første eller annet ledd, kan oppfylle sine forpliktelser eller videreføre
virksomheten, eventuelt få overført virksomheten til annet finansforetak,
kan fondet yte støtte ved:
a) å stille garanti eller gi annen støtte for
å sikre innskudd eller dekke tap på innskudd som ikke blir dekket,
b) å gi støtteinnskudd, lån eller garanti for lån eller oppfyllelse
av andre forpliktelser,
c) å tilføre egenkapital eller stille egenkapitalgaranti
for at virksomheten kan fortsette eller avvikles,
d) å dekke tap som likviditets- og soliditetssvikt har påført
kreditorer eller bestemte grupper av disse,
e) andre tiltak i samsvar med vedtektene.
(2) Styret avgjør etter nærmere bestemmelser i vedtektene
om og i hvilken utstrekning et medlem skal gis støtte som nevnt
i første ledd. Det kan settes vilkår for støtten. I støtteperioden
kan Finanstilsynet treffe vedtak og fastsette retningslinjer som
nevnt i § 21-2.
(3) Styret kan ikke treffe vedtak etter annet ledd med
mindre fondets gjenværende kapital etter støttetiltaket sammen med
fremtidig innbetaling av årsavgift og garantikapital samt annen
kapitaltilgang antas å være tilstrekkelig til å sikre fondets forpliktelser
etter innskuddsgarantiordningen. Vedtak om støtte krever tilslutning
fra minst fem styremedlemmer og begrunnelsen skal fremgå av fondets
styreprotokoll.
(4) Støtte etter paragrafen her kan i stedet gis til morselskapet
i et finanskonsern. Morselskapet skal i så fall gi støtten direkte
til medlemmet.
(5) En medlemsbank som har mottatt støtte eller garanti
fra fondet, skal gjennomføre de bestemmelser som fondets styre fastsetter
for å sikre mot tap. Banken skal gi regelmessige innberetninger
til fondets styre om medlemmets stilling og virksomhet etter fondsstyrets
nærmere bestemmelser. Styret har også ellers til enhver tid adgang
til å innhente opplysninger om bankens forhold.
(6) Fondet kan ikke uten samtykke fra departementet stille
garanti eller påta seg andre forpliktelser i anledning innskuddsgaranti
eller støttetiltak etter paragrafen her som til sammen utgjør mer
enn to ganger fondets minstekapital etter § 19-5.
(7) Kravet om særskilt samtykke fra låntakeren etter finansavtaleloven
§ 45 gjelder ikke ved overdragelse eller pantsettelse av lånefordringer
til fondet ved støttetiltak ellet yting av kreditt etter paragrafen her.
§ 19-12 Regress
Når fondet har dekket et tap under innskuddsgarantien,
trer fondet inn i innskyterens rett for et beløp som svarer til
utbetalingen. Tilsvarende gjelder ved tap som innskyteren får dekket
av fondet i form av støttetiltak.
§ 19-13 Generalforsamling
(1) På generalforsamlingen har hvert medlem av fondet én
representant og én stemme, med mindre departementet bestemmer noe
annet.
(2) Generalforsamlingen vedtar vedtekter for fondet, velger
medlemmer og varamedlemmer til styret og fastsetter instruks for
styret.
(3) Årsmelding og regnskap skal behandles av generalforsamlingen.
§ 19-14 Styre
(1) Fondet skal ha et styre på syv medlemmer. Fem medlemmer
og fem varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Ved sammensetningen
skal det legges vekt på hensynet til en balansert representasjon
fra banker av forskjellig størrelse og karakter. Norges Bank og
Finanstilsynet oppnevner hver ett medlem med varamedlem.
(2) De valgte medlemmer og varamedlemmer velges for to
år. Styret velger leder og nestleder for ett år om gangen.
(3) For gyldig vedtak i styret kreves at minst fire medlemmer
stemmer for forslaget, med mindre annet følger av bestemmelser i
kapittelet her.
(4) Det skal føres styreprotokoll. Finanstilsynet kan kreve
fondets styreprotokoller fremlagt.
Kapittel 20. Garantiordninger for forsikringsvirksomhet
I. Garantiordningen for skadeforsikring
§ 20-1 Virkeområde. Formål
(1) Bestemmelsene i §§ 20-1 til 20-7 gjelder Garantiordningen
for skadeforsikring.
(2) Garantiordningen skal bidra til å sikre utbetaling
av krav som følger av avtale om direkte skadeforsikring, til sikrede
og skadet tredjeperson.
(3) Garantiordningen dekker ikke krav som gjelder en forsikret
risiko som ikke består her i riket. Departementet kan gi forskrift
om når en forsikret risiko anses å bestå her i riket.
(4) Departementet kan gi forskrift om Garantiordningen
for skadeforsikring, herunder om hvilke avtaler om direkte skadeforsikring
som faller inn under garantiordningens dekningsområde, hvilke personer
garantiordningen gjelder for, grense for maksimalt beløp som dekkes
per skadetilfelle, og dekningsgraden for krav mot garantiordningen.
(5) Departementet kan gi forskrift om anvendelsen av forvaltningsloven
og offentleglova for garantiordningen.
§ 20-2 Styre og vedtekter mv.
(1) Garantiordningen for skadeforsikring er et eget rettssubjekt.
Ingen av medlemmene har eiendomsrett til noen del av garantiordningens
midler. Garantiordningen skal ha vedtekter godkjent av departementet.
(2) Garantiordningen ledes av et styre bestående av fem
medlemmer med personlige varamedlemmer. Departementet oppnevner
medlemmene, varamedlemmene og utpeker styrets leder. Oppnevningsperioden
er fire år.
(3) Gyldig vedtak i styret krever tilslutning fra minst
tre stemmer.
(4) Finanstilsynet kan kalle sammen styret. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om Finanstilsynets adgang og plikt
til å kalle sammen styret.
§ 20-3 Medlemskap
(1) Forsikringsforetak som er gitt tillatelse til å drive
direkte skadeforsikring her i riket, skal være medlem av garantiordningen.
(2) Når et forsikringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat
driver direkte skadeforsikring gjennom filial etablert her i riket,
skal filialen være medlem av garantiordningen.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om medlemskap i ordningen, herunder fastsette unntak fra plikten
til å være medlem.
§ 20-4 Medlemmenes ansvar overfor
garantiordningen
(1) Et medlems maksimale ansvar overfor garantiordningen
skal hvert år være 1,5 prosent av summen av medlemmets bruttopremie
opptjent i de siste tre regnskapsår før innkallingsåret ved direkte
skadeforsikring som omfattes av garantiordningen. Finanstilsynet
kan fastsette nærmere regler om hvilke premieinntekter som skal
inngå i beregningsgrunnlaget.
(2) Til dekning av ansvaret skal hvert medlem foreta årlige
avsetninger etter regler fastsatt av Finanstilsynet.
§ 20-5 Innkalling av kapital
(1) Styret treffer vedtak om innkalling av kapital fra
medlemmene for å dekke utbetalinger fra, og omkostninger knyttet
til, garantiordningen. Det beløp som innkalles, fordeles forholdsmessig
på medlemmene i samsvar med § 20-4 første ledd.
(2) Finanstilsynet kan i de tilfeller det ikke skal foretas
utbetaling fra ordningen, bestemme at kostnadene knyttet til driften
av garantiordningen skal dekkes av Finanstilsynet og utlignes på
skadeforsikringsforetakene i samsvar med finanstilsynsloven § 9.
§ 20-6 Utbetaling fra garantiordningen
(1) Styret avgjør hvordan garantiordningens midler skal
nyttes for å hindre eller redusere tap for sikrede eller skadet
tredjeperson og kan fastsette vilkår for utbetaling.
(2) Departementet kan gi forskrift om utbetaling under
garantiordningen, herunder om reduksjon av dekningsbeløp, delutbetaling,
adgang til å sette vilkår for utbetalingen og om dekning av rentekrav.
(3) Garantiordningen trer inn i de sikredes krav mot forsikringsforetaket
med samme prioritet i den utstrekning kravene dekkes gjennom garantiordningen.
Styret bestemmer om midler som kommer inn ved at krav blir innfridd,
skal betales tilbake til medlemmene eller tillegges den innbetalte
kapitalen.
§ 20-7 Rapportering, regnskap
og revisjon
Departementet kan gi forskrift om styrets plikt til å legge
frem rapport om virksomheten, regnskap og revisjon.
II. Andre garantiordninger
§ 20-8 Andre garantiordninger
Departementet kan bestemme at det skal etableres garantiordninger
for kredittforsikringsforetak, livsforsikringsforetak og pensjonsforetak,
og fastsette regler for ordningene.
Kapittel 21. Soliditetssvikt og offentlig
administrasjon
I. Betalings- og soliditetsvansker
§ 21-1 Melding om betalingsvansker
mv.
(1) Styret og daglig leder i et finansforetak har hver
for seg plikt til å melde fra til Finanstilsynet hvis det er grunn
til å frykte at:
a) det vil kunne oppstå svikt i foretakets evne
til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller,
b) foretaket ikke vil kunne oppfylle minstekravene til ansvarlig
kapital eller andre soliditets- og sikkerhetskrav fastsatt i lov
eller forskrift,
c) det er inntrådt forhold som kan medføre alvorlig tillitssvikt
eller tap som vesentlig vil svekke eller true soliditeten.
(2) Hvis foretakets revisor blir kjent med forhold som
nevnt i første ledd, skal denne gi slik melding til Finanstilsynet
som nevnt i første ledd, med mindre Finanstilsynet har bekreftet
overfor revisor at melding allerede er gitt etter første ledd.
(3) Meldingen etter første ledd skal inneholde opplysninger
om foretakets likviditets- og kapitalsituasjon og gjøre rede for
grunnen til vanskelighetene.
(4) Departementet kan gi forskrift om at bestemmelsene
i §§ 21-1 til 21-6 skal gjelde tilsvarende for filial her i riket
av utenlandsk finansforetak, og kan fastsette nærmere regler.
§ 21-2 Finanstilsynets myndighet
(1) Når Finanstilsynet har mottatt melding om betalingsvansker,
eller har grunn til å tro at vilkårene for meldeplikt er oppfylt,
skal Finanstilsynet i samråd med foretaket klarlegge hvilke tiltak
som er nødvendige. Norges Bank skal underrettes.
(2) Blir slike tiltak ikke satt i verk av foretaket selv,
kan Finanstilsynet:
a) innkalle generalforsamlingen med kortere frist enn
det som følger av foretakets vedtekter,
b) gi pålegg om å endre sammensetningen av de styrende organer,
c) fastsette vilkår eller retningslinjer som anses nødvendige
for å sikre at den videre virksomhet blir drevet på betryggende
økonomisk og for øvrig forsvarlig måte,
d) kreve at det utarbeides revidert statusoppgjør.
(3) Paragrafen her gjør ingen innskrenkninger i Finanstilsynets
myndighet etter finanstilsynsloven.
§ 21-3 Revidert statusoppgjør
(1) Krever Finanstilsynet at det utarbeides et revidert
statusoppgjør, skal styret sørge for at det straks blir gjort. Ved
utarbeidingen av oppgjøret gjelder reglene om årsregnskap og årsberetning
tilsvarende.
(2) Finanstilsynet kan oppnevne en eller flere revisorer
til å gjennomgå foretakets økonomiske stilling. Finanstilsynet fastsetter
deres godtgjørelse og kan gi nærmere bestemmelser om revisors arbeid. Godtgjørelsen
betales av foretaket.
§ 21-4 Innkalling til generalforsamling
(1) Viser det reviderte statusoppgjøret at en betydelig
del av egenkapitalen er tapt etter utarbeidelsen av siste årsregnskap,
skal styret straks innkalle generalforsamlingen. Det samme gjelder
dersom det reviderte statusoppgjøret viser at mer enn 25 prosent
av aksjekapitalen, eller 25 prosent av summen av eierandelskapitalen
og grunnfondet i finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap, er tapt.
(2) Generalforsamlingen skal ta stilling til om foretaket
har tilstrekkelig kapital til videre forsvarlig drift og om driften
i så fall skal fortsette. Vedtak om videre drift treffes med flertall
som for vedtektsendringer.
(3) Vedtaket etter annet ledd skal godkjennes av Finanstilsynet.
§ 21-2 gjelder tilsvarende.
(4) Blir det ikke truffet vedtak om at foretaket skal fortsette
sin virksomhet, kan generalforsamlingen med alminnelig stemmeflertall
vedta at foretakets virksomhet i sin helhet skal overdras til andre
finansforetak.
(5) Blir det heller ikke gjort vedtak om overdragelse av
virksomheten som helhet, skal foretaket avvikles. Dersom det ikke
blir vedtatt på generalforsamlingen, skal Finanstilsynet oppnevne
et avviklingsstyre til å foreta avvikling på foretakets bekostning.
Det samme gjelder hvis vedtak om å fortsette virksomheten ikke blir
godkjent av Finanstilsynet, eller vilkår for godkjennelse ikke blir
oppfylt i rett tid, eller en vedtatt overdragelse ikke iverksettes
innen en frist fastsatt av Finanstilsynet.
§ 21-5 Nedsetting av aksjekapital
og eierandelskapital
(1) Viser det reviderte statusoppgjøret at bare 25 prosent
eller mindre av aksjekapitalen er i behold, skal styret legge frem
for generalforsamlingen en redegjørelse om foretakets økonomiske
stilling med forslag om nedskrivning av aksjekapitalen mot tap som
fremkommer i det reviderte statusoppgjøret.
(2) Treffer ikke generalforsamlingen vedtak etter foregående
ledd innen den tid Finanstilsynet har fastsatt, kan departementet
beslutte nedskrivning av aksjekapitalen i den utstrekning det reviderte
statusoppgjøret viser at kapitalen er tapt. Dersom det er nødvendig
for å sikre videre forsvarlig drift av foretaket, kan departementet
også fastsette at aksjekapitalen skal forhøyes ved nytegning av
aksjer. Departementet fastsetter de nærmere tegningsvilkårene. I
tegningsvilkårene kan aksjeeiernes fortrinnsrett fravikes. I så
fall skal det angis hvem som skal kunne tegne aksjene.
(3) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende
for summen av eierandelskapital og grunnfond i finansforetak som
ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
§ 21-6 Nedsetting av ansvarlig
lånekapital
(1) Viser revidert statusoppgjør at en vesentlig del av
den ansvarlige lånekapitalen er tapt, gjelder bestemmelsene i §
21-5 første ledd og annet ledd første punktum tilsvarende med mindre
låneavtalen ikke gir foretaket adgang til å foreta slik nedskrivning.
(2) For ansvarlig lån som opptas etter at loven er trådt
i kraft og har en løpetid på mer enn fem år, kan den ansvarlige
lånekapital nedskrives etter reglene i første ledd selv om låneavtalen
ikke inneholder bestemmelser om dette, med mindre annet er uttrykkelig
bestemt i samtykket for låneopptaket.
II. Offentlig administrasjon
§ 21-7 Virkeområde
(1) Bestemmelsene i §§ 21-7 til 21-16 gjelder banker, kredittforetak,
forsikringsforetak, pensjonsforetak, holdingforetak i finanskonsern
og andre finansforetak som er medlem av Bankenes sikringsfond.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette at bestemmelsene
i §§ 21-7 til 21-20 skal gjelde tilsvarende også for filial her
i riket av utenlandsk kredittinstitusjon, forsikringsforetak eller
pensjonsforetak. I vedtak om offentlig administrasjon av filial
som nevnt i første punktum kan det i tilfelle fastsettes nærmere
regler, herunder unntak fra eller anvendelsen av bestemmelser i
§§ 21-7 til 21-20.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
til utfylling og gjennomføring av reglene om offentlig administrasjon
i §§ 21-7 til 21-16. Slike forskrifter kan fravike regler i §§ 21-7
til 21-16, reglene i konkursloven og tvangsfullbyrdelsesloven.
§ 21-8 Gjeldsforhandling eller
konkurs
Gjeldsforhandling eller konkurs etter konkursloven kan
ikke åpnes i foretak som omfattes av § 21-7. Det samme gjelder foretak
som settes under offentlig administrasjon etter § 21-11 annet ledd.
§ 21-9 Soliditetssvikt
(1) Har Finanstilsynet grunn til å anta:
a) at et foretak ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser
etter hvert som de forfaller,
b) at et foretak ikke er i stand til å oppfylle gjeldende
kapitaldekningskrav i samsvar med pålegg fra Finanstilsynet, eller
c) at et foretaks eiendeler og inntekter til sammen ikke
er tilstrekkelige til fullt ut å dekke forpliktelsene, skal det
straks gis slik melding som angitt i annet ledd.
(2) Gjelder det en bank eller en annen kredittinstitusjon,
skal Finanstilsynet gi melding til Norges Bank og til Bankenes sikringsfond.
Gjelder det et forsikrings- eller pensjonsforetak, skal Finanstilsynet
gi melding til Norges Bank og til garantiordningen som omfatter
foretaket.
(3) De organer som har mottatt melding etter annet ledd,
skal gi Finanstilsynet sin vurdering av om foretaket kan sikres
tilstrekkelig økonomisk grunnlag for videre forsvarlig drift. Tilbys
støtte, skal det gjøres rede for arten og omfanget av denne.
§ 21-10 Melding til departementet
Antar Finanstilsynet at foretaket ikke kan sikres økonomisk
grunnlag for videre forsvarlig drift, skal dette straks meldes til
departementet. Meldingen skal inneholde en vurdering av om foretaket
bør settes under offentlig administrasjon.
§ 21-11 Vedtak om offentlig
administrasjon
(1) Må det antas at foretaket ikke kan dekke sine forpliktelser
etter hvert som de forfaller, og at foretaket ikke kan sikres tilstrekkelig
økonomisk grunnlag for videre forsvarlig drift, kan departementet
treffe vedtak om at foretaket settes under offentlig administrasjon.
Det samme gjelder dersom foretaket er ute av stand til å oppfylle
kapitaldekningskravene, med mindre det blir gitt samtykke til at
foretaket midlertidig har lavere kapitaldekning enn fastsatt. Før
vedtak treffes skal styret i foretaket om mulig gis anledning til
å uttale seg. Bestemmelsene i § 21-2 gjelder tilsvarende dersom
foretaket ikke settes under offentlig administrasjon.
(2) Dersom departementet treffer vedtak om at holdingforetak
i finanskonsern skal settes under offentlig administrasjon, kan
også øvrige foretak som inngår i finanskonsernet, settes under offentlig
administrasjon.
(3) Vedtak om offentlig administrasjon skal kunngjøres
snarest mulig. Vedtaket skal meldes til Foretaksregistret og kunngjøres
i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Vedtaket
skal også registreres i et verdipapirregister og tinglyses hos registerfører
for tinglysing i fast eiendom.
(4) Etter at vedtaket om offentlig administrasjon er truffet,
skal foretaket føye til sitt foretaksnavn: «Under offentlig administrasjon».
§ 21-12 Virkninger av vedtak
om offentlig
administrasjon
(1) Når vedtak om offentlig administrasjon er truffet,
inntrer følgende virkninger:
a) Foretakets tidligere organer trer ut av virksomhet.
Administrasjonsstyret overtar myndigheten som ligger til disse organene.
Det sist fungerende styret skal likevel avgjøre saker som ikke kan
utsettes inntil administrasjonsstyret er tiltrådt.
b) Medlemmene av styret og kontrollkomiteen og revisor skal
gi administrasjonsstyret alle opplysninger om foretakets stilling
og virksomhet.
c) En bank eller kredittforetak kan ikke ta imot innskudd,
påta seg nye engasjementer eller øke tidligere engasjementer uten
Finanstilsynets godkjenning.
d) Utbetaling til innskytere og andre fordringshavere kan
ikke finne sted uten Finanstilsynets godkjenning.
e) Dekningsloven og lov finansiell sikkerhetsstillelse gjelder
tilsvarende. Fristdagen er dagen for vedtaket om å sette foretaket
under administrasjon.
f) Fordringshavere med krav som er stiftet før vedtaket
om offentlig administrasjon, kan ikke ta utlegg eller på annen måte
få sikkerhet for slike krav i verdier som tilhører foretaket.
(2) Innskudd og andre forpliktelser som er stiftet under
administrasjonen, skal anses som massegjeld. Tilsvarende gjelder
for godtgjørelse til revisor for oppdrag utført i medhold av § 21-3
annet ledd.
(3) Departementet kan gi administrasjonsstyret tillatelse
til å innkalle foretakets fordringshavere ved preklusivt proklama.
Proklamaet kan ikke omfatte innskudd i bank eller skattekrav. Fristen
og kunngjøringsmåte fastsettes i tillatelsen.
§ 21-13 Administrasjonsstyre
og revisor
(1) Administrasjonsstyret skal bestå av minst tre medlemmer
med personlige varemedlemmer oppnevnt av Finanstilsynet. Lederen
skal som regel være advokat.
(2) Finanstilsynet oppnevner en eller flere revisorer.
(3) Finanstilsynet fastsetter regler for administrasjonsstyrets
og revisors arbeid og fastsetter deres godtgjørelse. Finanstilsynet
kan kalle tilbake oppnevning av styremedlemmer og revisorer.
§ 21-14 Administrasjonsstyrets
og revisors oppgaver og kompetanse
(1) Administrasjonsstyret skal så hurtig som mulig søke
å finne ordninger som gjør at foretakets virksomhet kan drives videre
med et tilstrekkelig økonomisk grunnlag, eller søke å få foretaket
sluttet sammen med eller dens virksomhet overdratt til andre finansforetak,
eller foreta avvikling av foretaket.
(2) Administrasjonsstyret skal så snart som mulig utarbeide
interne retningslinjer for foretakets drift. Styret skal sørge for
at det opprettes et kreditorutvalg som det kan rådføre seg med,
og kan engasjere sakkyndige til hjelp i bobehandlingen.
(3) Beslutninger av vesentlig betydning for foretaket skal
godkjennes av Finanstilsynet før de iverksettes.
(4) Administrasjonsstyret skal innen tre måneder etter
at det er oppnevnt, gi Finanstilsynet en vurdering av foretakets
stilling og legge frem en plan for styrets videre arbeid. Finanstilsynet
kan forlenge fristen.
(5) Revisor skal revidere finansforetakets forretningsførsel
og utarbeide en revisjonsberetning.
§ 21-15 Fri virksomhet
(1) Finner administrasjonsstyret at det foreligger tilstrekkelig
økonomisk grunnlag for fortsatt forsvarlig drift, skal styret foreslå
at departementet treffer vedtak om at foretaket skal settes i fri
virksomhet.
(2) Forslaget kan legge til grunn at krav skal settes ned
i den utstrekning det ikke antas å være dekning for dem, og at det
skal fastsettes terminer for utbetaling til kreditorer. Forslag
til nedsettelse av krav, herunder krav som gjelder ansvarlig lånekapital,
skal utarbeides i samsvar med dekningsloven og ellers gjeldende
regler. Forslaget skal inneholde bestemmelser om forrentning av
krav som dekkes.
(3) Departementet kan treffe vedtak om at foretaket skal
settes i fri virksomhet. I vedtaket kan bestemmes at krav, herunder
rentekrav, skal settes ned i den utstrekning det ikke antas å være
dekning for dem, samt fastsette terminer for utbetaling til kreditorer. Departementet
kan bestemme at det skal settes av midler til sikring av tilsvarende
dekning av omtvistede krav. Prøving av omtvistede krav foretas av
tingretten.
(4) Administrasjonsstyret skal sørge for valg av nye tillitsmenn
før foretaket settes i fri virksomhet. Administrasjonsstyret fungerer
inntil nyvalg har funnet sted. Finanstilsynet gir nødvendige overgangsregler.
(5) Vedtak om at et foretak skal settes i fri virksomhet,
og vilkårene for dette, skal meldes og kunngjøres som bestemt i
§ 21-11 tredje ledd.
§ 21-16 Avvikling
(1) Hvis det innen ett år etter at et foretak er satt under
administrasjon, ikke er sannsynlig at foretaket i nær fremtid kan
settes i fri virksomhet, sluttes sammen med en eller flere andre
finansforetak eller dets virksomhet overtas av en eller flere andre
finansforetak, skal administrasjonsstyret avvikle foretakets virksomhet
og foreta oppgjør til fordringshaverne. Departementet kan fastsette
en annen frist.
(2) Ved booppgjør og avvikling gjelder reglene i konkursloven
kapittel VIII flg. tilsvarende så langt de passer. Finanstilsynet
tar de avgjørelser som skal treffes i medhold av konkursloven med
unntak av fordringsprøvelse som foretas av tingretten.
(3) Når avviklingen er gjennomført, legger styret frem
sluttregnskap med forslag til utlodning til godkjenning av Finanstilsynet,
som gir påbud om kunngjøring av det, og sender melding til Foretaksregistret
om at foretaket skal slettes fra registeret.
III. Særskilte regler for forsikrings- og pensjonsforetak
§ 21-17 Virkeområde
Bestemmelsene i §§ 21-17 til 21-20 gjelder forsikringsforetak
og pensjonsforetak. For pensjonsforetak gjelder bestemmelsene i
§§ 21-17 til 21-20 også for pensjonsavtaler som ikke bygger på forsikringsavtale.
§ 21-18 Forsikringsforpliktelser
(1) Etter at vedtak om offentlig administrasjon er truffet,
kan forsikringsforetaket ikke tegne nye eller fornye forsikringer.
Når særlige grunner taler for det, kan Finanstilsynet likevel tillate
at dette gjøres.
(2) Når et forsikringsforetak er under offentlig administrasjon,
skal fordringer som følger av forsikringsavtale knyttet til direkte
forsikring, herunder renter, dekkes før andre fordringer, unntatt
massefordringer.
(3) Fortrinnsretten for livsforsikringsfordringer gjelder
for et samlet beløp som minst svarer til verdien av forsikringstekniske
avsetninger i foretaket.
§ 21-19 Skadeforsikringsbestand
(1) Tre måneder etter at vedtak om offentlig administrasjon
er truffet, opphører alle skadeforsikringer å gjelde. Administrasjonsstyret
skal så tidlig som mulig og i den utstrekning det er mulig, gi forsikringstakerne,
de sikrede og andre med økonomiske interesser knyttet til forsikringsdekningen,
skriftlig underretning om når forsikringen opphører. Underretning
kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom vedkommende
uttrykkelig har godtatt dette.
(2) Fordringer som følger av forsikringsavtale om direkte
forsikring, og som oppstår i perioden mellom vedtak om offentlig
administrasjon og inntil tidspunkt for opphør av forsikringsavtalen,
har rett til dekning etter reglene i § 21-18 annet ledd.
(3) Forskuddsbetalt premie (ristorno) for tiden etter at
forsikringene opphører, kan ikke kreves refundert for beløp under
en grense fastsatt av departementet.
§ 21-20 Disponering av livsforsikringsbestand
(1) Ved avvikling av livsforsikringsforetak skal administrasjonsstyret
forsøke å få hele forsikringsbestanden overtatt av ett eller flere
livsforsikringsforetak. Administrasjonsstyret skal utarbeide en
redegjørelse over de tilbud som har vært vurdert av administrasjonsstyret.
Vil overdragelsesavtalen medføre nedsettelse av forsikringsbeløpene,
skal dette angis.
(2) Redegjørelsene og forslaget til overdragelsesavtale
skal kunngjøres i Norsk Lysingsblad, i den eller de aviser hvor
vedtaket om offentlig administrasjon ble kunngjort, og i andre aviser
som Finanstilsynet måtte bestemme. Administrasjonsstyret skal dessuten
sende kunngjøringen til alle forsikringstakere og forsikrede med
kjent oppholdssted. Kunngjøringen kan sendes ved bruk av elektronisk
kommunikasjon dersom forsikringstakeren eller den forsikrede uttrykkelig
har godtatt dette. I kunngjøringen skal alle forsikringstakere og
forsikrede varsles om at de innen en frist må melde fra dersom de
vil gjøre innsigelser mot overdragelsen. Dersom det ikke innen utløpet
av fristen kommer innsigelse mot overdragelsen fra minst en femdel
av de forsikringstakere og forsikrede som kunngjøringen er sendt
til, skal administrasjonsstyret med Finanstilsynets samtykke inngå avtalen
om overdragelse. Overdragelsen medfører at forpliktelsene etter
forsikringskontraktene går over til det overtagende foretaket.
(3) Lykkes det ikke å overdra forsikringsbestanden, skal
departementet fastsette en endelig nedsettelse av forsikringsbeløpene
i henhold til det foretatte oppgjøret og sammenkalle en generalforsamling
av forsikringstakere til stiftelse av et gjensidig foretak. Generalforsamlingen
innkalles med to måneders varsel. Innkallingen kunngjøres og sendes
ut som nevnt i annet ledd.
(4) Generalforsamlingen vedtar vedtekter med alminnelig
flertall og velger styret og øvrige tillitsmenn i foretaket. Styret
skal sende beretning til departementet med søknad om konsesjon.
Kapittel 22 Straff. Sanksjoner
§ 22-1 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven
eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven, eller medvirker
til dette, straffes med bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med
fengsel i inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under noen
strengere straffebestemmelse.
§ 22-2 Pålegg og tvangstiltak
(1) Departementet kan gi pålegg om at forhold i strid med
denne loven eller bestemmelse gitt med hjemmel i loven skal opphøre.
Departementet kan sette en frist for at forholdene bringes i samsvar
med pålegget.
(2) Departementet kan ilegge den som ikke etterkommer pålegg
etter første ledd, tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkten kan ilegges
i form av en engangsmulkt eller løpende mulkt. Departementet kan
i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse av tvangsmulkt, herunder
mulktens størrelse.
(3) Eierandel ervervet i strid med reglene om eierkontroll
skal umiddelbart tvangsselges. Det samme gjelder dersom en tillatelse
er tilbakekalt etter § 6-4 femte ledd. Tvangsfullbyrdelsesloven
§ 10-6 jf. § 8-16, kommer ikke til anvendelse. Det kan ikke utøves
stemmerett for slike eierandeler. Dersom departementet har grunn
til å anta at en eier av en kvalifisert eierandel i et finansforetak
utviser eller vil utvise handlemåte som vil være i strid med forsvarlig
og betryggende forvaltning av finansforetaket, kan departementet
treffe vedtak om pålegg eller forbud etter reglene i første og annet
ledd, herunder at det ikke kan utøves stemmerett for eierandelene.
§ 22-3 Opplysningsplikt
Enhver som har eierandel i et finansforetak eller morselskap
i finanskonsern plikter på Finanstilsynets forespørsel å gi opplysninger
som er nødvendige for gjennomføring av tilsynet med og overholdelsen
av denne loven.
Kapittel 23. Ikrafttreden, overgangsbestemmelser, oppheving
og endring av andre lover
§ 23-1 Ikrafttreden
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan
sette i kraft de enkelte bestemmelsene i loven til forskjellig tid.
§ 23-2 Overgangsbestemmelser
(1) Finansforetak som driver virksomhet som omfattes av
denne loven når den trer i kraft, må oppfylle lovens krav innen
ett år etter ikrafttredelsen, med mindre noe annet er fastsatt i
overgangsregler gitt i medhold av denne bestemmelsen.
(2) Forskrifter gitt med hjemmel i lov 24. mai 1961 nr.
1 om sparebanker, lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker og
lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.
(3) Forsikringsselskaper som har fått konsesjon til å drive
virksomhet før lovens ikrafttredelse skal inntil videre oppfylle
kravene til solvensmarginkapital og reglene om beregning av kravene,
samt om de former for kapital som kan dekke solvensmarginkravet
og andre forhold vedrørende gjennomføringen av solvensmarginkravene
etter lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak
og deres virksomhet mv. med forskrifter.
(4) Departementet kan gi overgangsregler.
§ 23-3 Oppheving og endring
av andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner
mv. (finanstilsynsloven) gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om tilsynet med finansforetak mv.
(finanstilsynsloven)
§ 1 skal lyde:
§ 1. Tilsyn etter denne lov føres med:
1. banker,
2. kredittforetak,
3. finansieringsforetak,
4. betalingsforetak
5. e-pengeforetak,
6. skadeforsikringsforetak, herunder
utenlandske skadeforsikringsforetaks generalagent
(hovedagent) i Norge, og gjenforsikringsforetak,
7. livsforsikringsforetak, herunder utenlandske livsforsikringsselskapers
generalagent (hovedagent i Norge),
8. kredittforsikringsforetak,
9. innskuddspensjonsforetak,
10. sjøtrygdelag,
11. private, kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser
og pensjonsfond samt Norges Banks pensjonskasse,
12. forsikringsformidlingsforetak,
13. låneformidlingsforetak,
14. regulerte markeder,
15. verdipapirregistre,
16. verdipapirforetak og andre foretak som driver virksomhet
i forbindelse med verdipapirhandel, samt med overholdelsen av bestemmelser
om verdipapirhandel gitt i eller i medhold av lov,
17. revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter
revisorloven,
18. autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskaper,
19. filial av utenlandskkredittinstitusjon
forsåvidt gjelder virksomhet som drives her i riket,
20. utenlandske finansforetaks representasjonskontorer
i Norge,
21. andre foretak så langt det følger av bestemmelser i
eller i medhold av særskilt lov, og
22. andre foretak, når det besluttes ved enkeltvedtak i
medhold av lov.
Når et foretak som nevnt i første ledd
er en del av et konsern, skal det føres tilsyn etter denne lov også med
andre foretak i konsernet. Når tilsynsmessige hensyn
tilsier det, gjelder dette også den del av virksomheten til foretakene i
konsernet som ikke ellers omfattes av denne lov.
Tilsyn etter denne lov føres også med utenlandske foretak
som tilsvarer foretak som nevnt i første ledd, eller driver virksomhet
som tilsvarer virksomhet som nevnt i første ledd, og utenlandsk
foretak som tilsvarer forvaltningsselskap for verdipapirfond og
foretak som formidler finansielle tjenester i den utstrekning
foretaket driver virksomhet her i riket.
Regler om foretakene i denne lov får
tilsvarende anvendelse overfor fysiske personer som nevnt i første
ledd.
Kongen kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak
fra paragrafen her.
§ 2 sjette ledd annet punktum skal lyde:
Foretak og tillits- og tjenestemenn
i finansforetak under tilsyn har samme opplysningsplikt
overfor et slikt utvalg som de har overfor tilsynet, jf. § 3 annet
og tredje ledd.
§ 2 syvende ledd skal lyde:
Departementet kan bestemme at utgiftene ved oppdrag som
nevnt i de to foregående ledd, helt eller delvis skal refunderes
av de foretak hvor oppdragene har vært utført.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Tilsynet skal se til at de foretak det
har tilsyn med, virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar
med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov samt med den hensikt
som ligger til grunn for foretakenes opprettelse,
dens formål og vedtekter. Tilsynet skal se til at foretakene under
tilsyn i sin virksomhet ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter.
Tilsynet skal granske regnskaper og andre oppgaver fra foretakene og
skal ellers gjøre de undersøkelser om deres stilling og virksomhet
som tilsynet finner nødvendig. Foretaket plikter
når som helst å gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve og
å la tilsynet få innsyn i og i tilfelle få utlevert til kontroll foretakets protokoller,
registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker, dokumenter,
datamaskiner eller annet teknisk hjelpemiddel og materiale som er
tilgjengelig ved bruk av slikt hjelpemiddel samt beholdninger av
enhver art.
Hvis opplysningsplikten som er pålagt foretaket etter
annet ledd ikke oppfylles, kan opplysningsplikten pålegges de enkelte
tillits- og tjenestemenn i foretaket. Foretaket skal
i slike tilfeller som hovedregel varsles. Revisor kan pålegges å
gi opplysninger som fremgår av årsregnskapet, regnskapsskjemaet,
følgeskriv A til lønns- og trekkoppgaver, revisjonsprotokoll og
revisjonsberetning.
§ 3 a skal lyde:
§ 3 a. Revisor som reviderer årsregnskapet i foretak som
nevnt i § 1 første ledd plikter straks å rapportere til Finanstilsynet
ethvert forhold vedrørende virksomheten som denne får kjennskap
til under utøvelsen av sin revisjonsvirksomhet som kan:
1. innebære en overtredelse av bestemmelser som regulerer foretakets virksomhet,
dersom overtredelsen kan medføre tilbakekall av foretakets tillatelse
til å drive virksomhet,
2. skade den fortsatte drift av foretaket,
eller
3. medføre at regnskapene ikke godkjennes eller at det tas
forbehold.
Rapporteringsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende
for forhold som revisor får kjennskap til under utøvelse av sin
revisjonsvirksomhet for foretak som foretaket under
tilsyn har nære forbindelser med. Med «nære forbindelser» menes
en situasjon der to eller flere fysiske eller juridiske personer
som er knyttet til hverandre ved
a) deltakerinteresse, dvs.
ved å ha eller kontrollere minst 20 prosent av
et foretaks stemmeretter eller kapital, eller
b) kontroll, dvs. ved en forbindelse mellom et hovedforetak
og et underforetak eller ved en tilsvarende forbindelse mellom enhver
fysisk eller juridisk person og et foretak. Kontroll ansees som
hovedregel å foreligge der personer eller foretak eier eller kontrollerer
minst 20 prosent av aksjene eller stemmene i foretaket
under tilsyn, og der foretaketunder
tilsyn eier eller kontrollerer minst 20 prosent av
aksjene eller stemmene i et foretak, eller der foretak inngår i
samme konsern som foretaket under tilsyn. Ethvert
underforetak av et underforetak anses også som datterforetak av
hovedforetaket som står i spissen for foretakene. En situasjon der
to eller flere fysiske eller juridiske personer er varig knyttet
til en person ved kontroll, anses også som en nær forbindelse mellom
slike personer. Departementet kan gi nærmere regler om hva som skal
regnes som nære forbindelser.
Forhold som revisor rapporterer i aktsom god tro til Finanstilsynet
skal ikke anses som brudd på taushetsplikten etter lov, forskrift
eller avtale, og ikke medføre ansvar.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Tilsynet kan pålegge de foretak som det har tilsyn
med:
1. å innrette revisjon etter de regler som tilsynet fastsetter
og å innrette årsregnskap og registrering av regnskapsopplysninger
på bestemt måte,
2. å innrette sin internkontroll etter de bestemmelser tilsynet
fastsetter,
3. å sende inn oppgaver og opplysninger på den måten Finanstilsynet
bestemmer og som tilsynet mener det trenger for å kunne utføre sitt
verv, herunder til statistiske formål, samt å sende slike oppgaver
og opplysninger til myndigheter i andre stater som fører tilsyn
med tilsvarende foretak som nevnt i § 1 første ledd,
4. å ha en høyere ansvarlig kapital enn de lovbestemte minstekrav,
5. å begrense samlet kreditt til en kunde til et lavere beløp
enn den lovbestemte høyeste grense,
6. å endre sammensetningen av kontrollkomiteen,
7. å rette på forholdet dersom foretakets organer ikke
har overholdt sine plikter i henhold til bestemmelser gitt i eller
i medhold av lov, eller handlet i strid med konsesjonsvilkår.
Det samme gjelder dersom foretakets organer ikke
har overholdt vedtekter eller interne retningslinjer fastsatt etter
bestemmelser gitt i eller i medhold av lov,
8. å rette på misforhold i plasseringen av foretakets midler,
og å innrette sin virksomhet slik at den blir i samsvar med vedtak
som i medhold av lov er gjort av Stortinget, Kongen, et departement
eller Norges Bank.
Ved regler som nevnt i første ledd nr. 1 kan aksjelovens
og allmennaksjelovens regler om revisjon fravikes.
§ 4 b skal lyde:
§ 4 b. Finanstilsynet kan pålegge tilknyttet foretak
av, deltakende foretak i og tilknyttet foretak av et deltakende
foretak i et foretak som nevnt i § 1 første ledd nr. 1-3, 6, 7,
16 eller 19 eller med et tilsvarende utenlandsk foretak, å gi de
opplysninger som tilsynet krever og som er nødvendige for å føre
tilsyn med slike foretak. Det samme gjelder for foretak som er underlagt
felles ledelse med foretaket eller deltakende foretak. Finanstilsynet
kan bare rette et slikt pålegg mot foretak som ikke er underlagt
tilsyn, dersom Finanstilsynet har bedt foretaket under
tilsyn om å få opplysningene, og disse ikke er utlevert.
Som tilknyttet foretak regnes datterselskap og andre
foretak der foretaket har en deltakerinteresse. Som deltakende foretak
regnes morselskap og andre foretak som har en deltakerinteresse
i foretaket.
§ 5 første ledd første punktum skal lyde:
Tilsynet kan kalle sammen styre, kontrollkomité og representantskap
eller tilsvarende organer i foretak som står
under tilsyn.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Overtredelse av bestemmelser som gjelder for foretak Finanstilsynet
har tilsyn med, kan meldes til påtalemyndigheten eller til vedkommende
offentlige myndighet som saken særskilt hører under.
Når tilsynet i sitt tilsynsarbeid får
mistanke om at det foreligger forhold med tilknytning til utbytte
av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven
§ 147 a eller § 147 b, skal opplysninger om dette oversendes Den
sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet
og miljøkriminalitet, Økokrim.
§ 7 første ledd tredje punktum skal lyde:
Taushetsplikten etter denne bestemmelse og forvaltningslovens
bestemmelser gjelder ikke overfor Norges Bank, andre EØS-staters
sentralbanker eller tilsynsmyndigheter som fører tilsyn som nevnt
i § 1 første ledd nr. 1-4, 6, 7, 14, 16, 17 eller 19, eller
tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond.
§ 7 annet ledd skal lyde:
Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn må ikke være ansatt
eller ha lønnet arbeid i eller være med i styre, representantskap
eller tilsvarende organ i noe foretak som er
under tilsyn.
§ 9 første ledd første og annet punktum skal lyde:
Utgiftene ved tilsynet skal utliknes på de foretak som
i henhold til § 1 eller annen særskilt lovhjemmel er under tilsyn
i budsjettåret. Utgiftene fordeles på de ulike grupper av foretak etter
omfanget av tilsynsarbeidet.
§ 9 første ledd sjuende punktum skal lyde:
Finanstilsynets utgifter til håndheving av lov om obligatorisk
tjenestepensjon utlignes på de foretak som etter
foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven kan tilby obligatoriske
tjenestepensjonsordninger.
§ 9 annet ledd skal lyde:
Fordelingen innen de gruppene som er nevnt i § 1 første
ledd nr. 1 til 3, 11 og 22 skjer på grunnlag
av størrelsen av foretakenes forvaltningskapital
ved begynnelsen av året eller på det tidspunkt foretaket kommer
under tilsyn, likevel slik at departementet for hvert år fastsetter
et minste og et høyeste beløp som kan utliknes på det enkelte foretak innen
hver gruppe. For en bank som inngår
i et utenlandsk finanskonsern, kan det fastsettes et særskilt
beløp etter omfanget av tilsynsarbeidet. Fordelingen innen de gruppene
som er nevnt under § 1 første ledd nr. 6, 7 og
10 skjer på grunnlag av størrelsen av premieinntekt for direkte
forsikring avsluttet i Norge. Departementet kan likevel for hvert
år fastsette et minste og et høyeste beløp som kan utliknes på det enkelte foretak innen
hver gruppe. Fordelingen innen de grupper som omfattes av § 1 første
ledd nr. 12 til 19 skjer etter regler som fastsettes
av departementet. Når tilsynet følger av § 1 annet ledd eller annen
særskilt lovhjemmel, jf. § 1 første ledd nr. 21,
skjer fordelingen innen den enkelte gruppe etter regler som fastsettes
av departementet. Utlikningen skal utføres av tilsynet, men skal
godkjennes av departementet.
§ 10 skal lyde:
§ 10. Tillits- eller tjenestemenn i foretak som
er under tilsyn fra Finanstilsynet og som forsettlig eller uaktsomt
overtrer denne lov eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel
i loven eller som medvirker til det, straffes med bøter eller fengsel
inntil 1 år eller begge deler, for så vidt forholdet ikke går inn
under noen strengere straffebestemmelse. Foreligger det særlig skjerpende
omstendigheter kan fengsel inntil 3 år anvendes. Personer, tillits-
eller tjenestemenn i foretak som forsettlig eller uaktsomt overtrer
pålegg gitt med hjemmel i § 4 a, straffes på samme måte.
Hvis et pålegg av tilsynet med hjemmel i bestemmelse gitt
i eller i medhold av lov ikke blir etterkommet, kan vedkommende
departement bestemme at de personer eller det foretak, foretakets morselskap
eller morselskapet i det konsern som foretaket er
en del av, som skal oppfylle pålegget, skal betale en daglig løpende
mulkt til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag
for utlegg.
2. Forutsatt at lov om endringer i børsloven og verdipapirhandelloven
mv. blir vedtatt, gjøres følgende endring i lov 7. desember 1956
nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv.:
§ 4 c skal lyde:
§ 4 c. Foretak som nevnt i § 1 skal
melde fra til Finanstilsynet ved inngåelse av avtale om utkontraktering
av virksomhet, ved senere endring av slik avtale og ved bytte av
oppdragstaker. Meldingen skal gis minst 60 dager før iverksettelsen
av avtalen, avtaleendringen eller byttet av oppdragstaker.
Finanstilsynet kan sette vilkår for utkontrakteringen eller
gi foretaket pålegg om ikke å iverksette eller om
å avslutte oppdraget, dersom tilsynet finner at utkontraktering
skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses som forsvarlig,
vanskeliggjør tilsynet med den utkontrakterte virksomhet eller med foretakets samlede
virksomhet, eller er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold
av lov.
Finanstilsynet kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette
krav til melding etter første ledd og kan gjøre unntak fra meldeplikten.
§ 7 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Tilsynets styremedlemmer og finanstilsynsdirektøren skal
gi melding til departementet om lån som er innvilget av et foretak under
tilsyn, herunder filialer av utenlandske foretak.
Tilsynets styremedlemmer og finanstilsynsdirektøren skal gi melding
til departementet om kausjon som de stiller for lån gitt av et foretak under
tilsyn, herunder filialer av utenlandske foretak.
Tilsynets tjenestemenn skal gi tilsvarende melding om lån og kausjon
til direktøren for Finanstilsynet. Styremedlemmene, varamedlemmene
og tilsynets direktører skal etter nærmere regler gitt av Kongen
i forskrift, gi opplysninger om egen handel med finansielle instrumenter
og om de kundeforhold de inngår med foretak som
er underlagt tilsynet.
Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn kan ikke eie aksjer
i eller andeler utstedt av foretak som er under
tilsyn. Det samme gjelder adgangen til å eie derivater og andre
rettigheter til finansielle instrumenter utstedt av foretak under
tilsyn. Departementet kan dispensere fra forbudet.
3. Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker oppheves.4. Lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker oppheves.5. Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner oppheves.6. Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger
for banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og offentlig
administrasjon m.v. av finansinstitusjoner oppheves.7. I følgende bestemmelser skal begrepet «en finansinstitusjon»
endres til «et finansforetak», begrepet «finansinstitusjon» endres
til «finansforetak» og begrepet «ein finansinstitusjon» endres til
«eit finansforetak»:
a) lov 21. juni 1985
nr. 78 om registrering av foretak § 4-4 bokstav e
b) lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper § 2-18 annet
ledd, § 2-19 første ledd og § 10-9 annet ledd
c) lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper § 2-18
annet ledd, § 2-19 første ledd og § 10-9 annet ledd
d) lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak § 12 annet
ledd
8. I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper,
pensjonsforetak og deres virksomhet mv. gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven)
Overskriftene til lovens del I, II, III, IV, V og
VI oppheves.
§ 1-1 første og annet ledd skal lyde:
Loven gjelder forsikringsforetak og pensjonsforetak
som driver virksomhet i henhold til finansforetaksloven, med mindre
annet følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av denne loven.
Reglene i kapittel 6 om flytting gjelder
også for banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond.
§§ 1-2 til 1-7 oppheves.
Nåværende § 1-8 blir ny § 1-2.
§ 1-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kongen avgjør i hvilken utstrekning loven skal gjøres
gjeldende for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen
og bilandene.
Ny § 1-3 skal lyde:
§ 1-3. Unntak fra loven
Kongen kan i særlige tilfelle unnta forsikringsforetak
eller pensjonsforetak, samt enkelte former for virksomhet som drives
av slike foretak, fra en eller flere bestemmelser i loven og kan
sette vilkår for slike unntak.
Kapittel 2 oppheves.
Kapittel 3 oppheves.
Kapittel 4 oppheves.
Kapittel 5 oppheves.
Kapittel 6 oppheves.
Kapittel 2 kapitteloverskriften skal lyde:
Kapittel 2. Pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak
Ny § 2-1 skal lyde:
§ 2-1. Pensjonskasse. Pensjonsordning
En pensjonskasse er en selveid institusjon som nevnt
i finansforetaksloven § 7-2 tredje ledd jf. § 2-16.
Som pensjonsordning i dette kapitlet regnes kollektiv
pensjonsordning som nevnt i finansforetaksloven § 2-16 annet ledd.
§ 7-1 oppheves.
Nåværende § 7-2 blir ny § 2-2.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2. Pensjonskasser for flere
foretak/arbeidsgivere
Foretak, kommuner og andre arbeidsgivere som har adgang
til å opprette felles pensjonsordning etter foretakspensjonsloven
kapittel 12, innskuddspensjonsloven kapittel 10 og
tjenestepensjonsloven § 7-1 eller denne lovens §
4-2, kan ha slik felles pensjonsordning i en pensjonskasse
(konsernpensjonskasse). Kravet om tilknytning i foretakspensjonsloven
§ 12-1, tjenestepensjonsloven § 7-1 og innskuddspensjonsloven
§ 10-1 gjelder tilsvarende for opprettelse av pensjonskasse for
felles pensjonsordning som ikke omfattes av disse lovene.
To eller flere kommuner kan avtale å ha sine pensjonsordninger
i samme pensjonskasse (interkommunal pensjonskasse). Bestemmelsene
i § 4-2 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
To eller flere uavhengige foretak kan inngå avtale om å
ha sine pensjonsordninger i samme pensjonskasse (fellespensjonskasse).
Avtalen skal i samsvar med reglene i § 2-9 angi:
a) hvilke foretak som omfattes av avtalen,
b) grunnkapitalen i fellespensjonskassen og hvor stor andel
hvert foretak skal skyte inn i fellespensjonskassen, og regler om
plikt til senere å skyte inn kapital,
c) fellespensjonskassens øverste organ med stemmerettsregler,
d) hvilke former for kollektive pensjonsordninger som fellespensjonskassen
skal overta,
e) nærmere bestemmelser om følgene av oppkjøp og sammenslåing
av foretak som har pensjonsordning i fellespensjonskassen,
f) oppsigelsesfristen for foretak som vil tre ut av avtalen,
og regler om adgangen til å utelukke et foretak fra fellespensjonskassen,
samt om oppgjøret i samsvar med § 2-9 fjerde
ledd når et foretak går ut av fellespensjonskassen. Oppsigelse skal
uansett kunne skje med tre måneders varsel med virkning fra det
førstkommende årsskifte,
g) om det skal benyttes samme premietariff eller ulike premietariffer
for de forskjellige pensjonsordningene i fellespensjonskassen.
Kongen kan gi nærmere regler om pensjonsordninger og pensjonskasser
som omfattes av paragrafen her, herunder forskrift om kommuners
adgang til å ha pensjonsordning i interkommunal pensjonskasse og foretaks
adgang til å ha pensjonsordning i fellespensjonskasse.
§§ 7-3 til 7-6 oppheves.
Nåværende § 7-7 blir ny § 2-3.
§ 2-3 annet ledd skal lyde:
Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten i
samsvar med bestemmelsene i finansforetaksloven kapittel 13.
Nåværende § 7-8 blir ny § 2-4.
§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4. Forholdet til pensjonsordningene
og arbeidsgiver
Regelverket for en pensjonsordning fastsettes ved avtale
mellom pensjonskassen og arbeidsgiver. Som arbeidsgiver regnes her
også morselskap i konsern, kommune, forening og styrende organ i
en foreningspensjonsordning.
Bestemmelsene om kollektive pensjonsordninger i
lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjelder tilsvarende
så langt de passer. Utkast til regelverket skal forelegges pensjonskassens
aktuar til uttalelse før avtalen inngås.
Arbeidsgiver, foretak, forening eller annen institusjon
med pensjonsordning i pensjonskassen kan skyte inn ny kapital i
pensjonskassen for å sikre at soliditeten til enhver tid er forsvarlig,
og at minstekravene til grunnkapital og annen kapital er oppfylt.
Det samme gjelder arbeidsgivere tilknyttet en foreningspensjonsordning.
Ny § 2-5 skal lyde:
§ 2-5. Aktuar
En pensjonskasse skal ha en aktuar til å foreta
de nødvendige forsikringstekniske beregninger og undersøkelser.
Aktuaren skal godkjennes av Finanstilsynet.
Kongen kan gi nærmere regler om vilkår for godkjennelse
av aktuar og om aktuarens ansvar, rettigheter og plikter, samt om
adgangen til å bruke juridisk person som aktuar.
§ 7-9 oppheves.
Nåværende § 7-10 blir ny § 2-6.
§ 2-6 skal lyde:
§ 2-6. Alminnelige regler for
virksomheten
Bestemmelsene om livsforsikring i kapittel 3med
tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende for pensjonskasser
med tillatelse til å overta kollektive pensjonsordninger som regnes
som livsforsikring, med mindre annet er fastsatt i eller i medhold
av lov.
For pensjonskasser med tillatelse til å overta kollektive
pensjonsordninger uten forsikringselement gjelder bestemmelsene
i §§ 3-3, 3-11 til 3-13, 3-19 til 3-21, og 3-24 tilsvarende
så langt de passer.
Skal midler i en pensjonskasse forvaltes som egen
investeringsportefølje, skal avtalen fastsette hvordan porteføljen
skal være sammensatt, regler om adgang til å endre porteføljen og
andre vilkår som er påkrevd.
Kongen kan gi nærmere regler om pensjonskassers virksomhet,
herunder regler til gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene
i paragrafen her.
Nåværende § 7-11 blir ny § 2-7.
Nåværende § 7-12 blir ny § 2-8.
§ 2-8 skal lyde:
§ 2-8. Sammenslåing, deling
og opphør
Sammenslåing, deling og opphør av en pensjonskasse kan
skje etter reglene i finansforetaksloven kapittel 12 avsnitt I eller
II. Kongen kan fastsette nærmere regler om sammenslåing,
deling og opphør.
Bestemmelsene i foretakspensjonsloven kapitlene 13, 14
og 15, tjenestepensjonsloven kapittel 7 og innskuddspensjonsloven
kapitlene 11, 12 og 13 gjelder tilsvarende så langt de passer, med
mindre Kongen i sitt samtykke etter første ledd fastsetter andre vilkår.
Nåværende § 7-13 blir ny § 2-9.
§ 2-9 annet til fjerde ledd skal lyde:
Et foretak har rett til å tre ut av fellespensjonskassen
i samsvar med bestemmelsene i avtalen, jf. § 2-2 tredje
ledd bokstav f.
Dersom et foretak vesentlig misligholder sine forpliktelser
i fellespensjonskassen, kan de øvrige foretakene beslutte å utelukke
foretaket fra fellespensjonskassen og fastsette opphørstidspunktet,
jf. § 2-2 tredje ledd bokstav f.
Når et foretak ikke lenger skal ha sin pensjonsordning
i fellespensjonskassen, skal den del av fellespensjonskassens midler
som knytter seg til dette foretaket på opphørstidspunktet, tilordnes
foretaket. Foretaket skal også tilordnes en del av egenkapitalen i
fellespensjonskassen på opphørstidspunktet, beregnet etter forholdet
mellom premiereserven eller alderspensjonskapitalen for foretakets
medlemmer og premiereserven eller alderspensjonskapitalen for alle medlemmer
i fellespensjonskassen. For øvrig gjelder foretakspensjonsloven
§ 12-7, tjenestepensjonsloven § 7-1 og innskuddspensjonsloven
§ 10-5 fjerde ledd tilsvarende.
Ny § 2-10 skal lyde:
§ 2-10. Gjenforsikring
En pensjonskasse skal til enhver tid ha gjenforsikring
som er betryggende sett i forhold til pensjonskassens risikoeksponering
og dens økonomiske stilling.
Styret skal sørge for at det foreligger oppdaterte retningslinjer
for arten og omfanget av pensjonskassens gjenforsikringer og for
at disse blir fulgt opp.
Ny § 2-11 skal lyde:
§ 2-11. Krav til organisering,
virksomhet mv. i innskuddspensjonsforetak
Bestemmelsene i §§ 2-3, 2-4 unntatt annet ledd annet
punktum, 2-7 og 2-8 gjelder tilsvarende for innskuddspensjonsforetak
så langt de passer.
Bestemmelsene i finansforetaksloven § 16-9 og
i denne lovens §§ 3-3, 3-11 til 3-13, 3-20, 3-21, 3-24 og kapittel
6 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Kongen kan gi nærmere regler om innskuddspensjonsforetaks
organisering og virksomhet, herunder regler til gjennomføring og
avgrensning av bestemmelsene i paragrafen her.
Kapittel 8 oppheves.
Kapittel 3 kapitteloverskriften skal lyde:
Kapittel 3. Kollektiv og individuell livsforsikring
Nåværende §§ 9-1 til 9-6 blir ny §§ 3-1 til 3-7.
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1. Virkeområde og definisjoner
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for foretak som
yter kollektiv livsforsikring, individuell livsforsikring eller
begge deler, med mindre annet følger av reglene om kommunale pensjonsordninger
i kapittel4 eller av reglene
om fellesordning for premieberegning for pensjonsordninger med ytelsesbasert
foretakspensjon i kapittel5.
Som kollektiv livsforsikring regnes kollektive pensjonsordninger
etablert i samsvar med foretakspensjonsloven, tjenestepensjonsloven eller
innskuddspensjonsloven, kommunale pensjonsordninger, samt kollektive
livrenteforsikringer, gruppelivsforsikringer og andre kollektive
livsforsikringer.
Som individuell livsforsikring regnes livsforsikring som
ikke er kollektiv livsforsikring.
Kongen kan gi nærmere regler til utfylling og avgrensning
av bestemmelsene i kapitlet her, herunder nærmere regler for hva
som skal regnes som henholdsvis kollektiv livsforsikring, kommunale
pensjonsordninger, individuell livsforsikring, fripoliser, pensjonsbevis,
pensjonskapitalbevis, fortsettelsesforsikringer, engangsbetalte
forsikringer, kontraktfastsatte forpliktelser og forpliktelser knyttet
til verdien av særskilt investeringsportefølje.
§ 3-3 fjerde ledd skal lyde:
For fripoliser, pensjonsbevis og pensjonskapitalbevis
som forvaltes med investeringsvalg kan foretaket hvert
år kreve vederlag for administrative tjenester etter egen pristariff.
For fortsettelsesforsikringer basert på fripoliser, pensjonsbevis eller
pensjonskapitalbevis skal pristariffer for personrisiko og for forvaltning
svare til de pristariffer som ligger til grunn for den aktuelle
fripolisen,pensjonsbeviset eller
pensjonskapitalbeviset. Kongen kan gi nærmere regler om pristariffer
for fortsettelsesforsikringer, herunder unntak fra regelen i annet
punktum.
§ 3-6 første ledd første punktum skal lyde:
Ved beregning av premier skal foretaket benytte de
til enhver tid gjeldende pristariffer, med mindre annet følger av §
3-5 annet ledd.
§ 3-7 annet ledd skal lyde:
Finanstilsynet skal føre kontroll for å påse at de pristariffer
som benyttes er i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av
§§ 3-3 til 3-5, og at premieberegningen skjer
i samsvar med reglene i § 3-6.
Ny § 3-8 skal lyde:
§ 3-8. Forsikringskapitalen
I livs- og pensjonsforsikring skal foretaket føre eget
kunderegnskap for hver kontrakt med oversikt over forsikringskapitalen.
Forsikringskapitalen knyttet til en kontrakt skal bestå av premiereserve,
pensjonskapital, tilleggsavsetninger, premiefond, innskuddsfond,
pensjonistenes overskuddsfond, pensjonsreguleringsfond, reguleringsfond
og bufferfond.
Ny § 3-9 skal lyde:
§ 3-9. Premiereserve knyttet
til kontraktfastsatte
forpliktelser
Premiereserven for kontraktfastsatte forpliktelser
skal beregnes med utgangspunkt i kontraktens forsikringstekniske
premieberegningsgrunnlag. Premiereserven skal utgjøre forskjellen
mellom nåverdien av foretakets fremtidige forpliktelser og nåverdien av
foretakets fremtidige nettopremier. Tilleggsytelser som følge av
tilført overskudd medregnes. Nettopremier er premie beregnet som
angitt i § 3-6, med fradrag for pris for administrative tjenester
og pris for forvaltning.
Endres premieberegningsrenten eller de biometriske
forutsetningene som ligger til grunn for premieberegningen, beregnes
premiereserven for forpliktelser som oppstår etter endringen på
grunnlag av den nye beregningsrenten eller det nye biometriske beregningsgrunnlaget.
Premiereserven skal hvert år tilføres et beløp som
tilsvarer sparedelen av årets premie, årlig avkastning i samsvar
med premieberegningsrenten, og det beløpet som etter beregningsgrunnlaget
årlig skal tilføres premiereserven som følge av at foretakets forpliktelse
overfor forsikrede som er død i løpet av året, er bortfalt. Premiereserven
skal også tilføres overskudd etter reglene i § 3-18. Til fradrag
kommer frigjøringer av premiereserven blant annet som følge av utbetalinger.
Dersom det i løpet av året inntrer forsikringstilfeller
som gir rett til utbetaling av uføreytelser eller ytelser til etterlatte,
skal premiereserven tilføres et beløp som fullt ut tilsvarer nåverdien
av foretakets fremtidige forpliktelser.
Premiereserven skal tilordnes de enkelte kontrakter
og de forsikrede på grunnlag av foretakets forpliktelser.
Kongen kan fastsette nærmere regler om beregning
av premiereserven, herunder om rentesats til bruk ved beregningen.
Ny § 3-10 skal lyde:
§ 3-10. Premiereserve for forpliktelser
knyttet til særskilt investeringsportefølje
Pensjonskapitalen der forpliktelsene er knyttet
til verdien av særskilt investeringsportefølje, skal til enhver
tid motsvare verdien av den investeringsportefølje som er tilordnet
kontrakten. Andelen av overskudd på risikoresultatet medregnes.
Dersom en pensjonsordning eller kontrakt uten kontraktfastsatte
alderspensjonsytelser gir rett til kontraktfastsatte uføre- eller
etterlatteytelser, skal det beregnes premiereserve for slike forpliktelser
etter reglene i §§ 3-9 og 3-19.
Nåværende 9-7 blir ny § 3-11.
§ 3-11 skal lyde:
§ 3-11. Inndeling av forvaltningskapitalen
Foretakets forvaltningskapital skal deles inn i kollektivporteføljen,
investeringsvalgporteføljen og selskapsporteføljen. Hver av porteføljene
kan deles inn i flere underporteføljer.
Eiendeler som motsvarer forsikringskapital knyttet
til foretakets kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser skal
inngå i kollektivporteføljen. Som kontraktfastsatte forpliktelser
regnes forpliktelser som ikke er knyttet til verdien av særskilt
investeringsportefølje.
Eiendeler som motsvarer forsikringskapital knyttet
til verdien av særskilte investeringsvalgporteføljer skal inngå
i investeringsvalgporteføljen.
Eiendeler som motsvarer forsikringskapital knyttet
til kontraktfastsatte uføre- og etterlatteforpliktelser, skal inngå
i kollektivporteføljen selv om midler knyttet til alderspensjonsytelser
er plassert i særskilt investeringsportefølje. Dette gjelder likevel
ikke når forsikringskapital knyttet til kontraktfastsatte uføre- og
etterlatteforpliktelser forvaltes i investeringsvalgporteføljen
etter reglene i foretakspensjonsloven § 11-1.
Eiendeler som ikke inngår i kollektivporteføljen eller
investeringsvalgporteføljen, skal inngå i selskapsporteføljen.
Premiefond, innskuddsfond, pensjonistenes overskuddsfond,
pensjonsreguleringsfond og reguleringsfond anses her som del av
den portefølje de øvrige midler knyttet til kontrakten inngår i,
med mindre det følger av kontrakten at midlene i fondet skal plasseres
på annen måte.
Ved valg av eiendeler til de forskjellige porteføljer,
og ved endring av sammensetningen av porteføljer, skal foretaket overholde
krav til god forretningsskikk og sørge for at det ikke skjer urimelig
forskjellsbehandling av kunder. Foretaket skal
ha retningslinjer for valg av eiendeler og endring av porteføljer
for å unngå at det oppstår interessekonflikter mellom kunder og
kundegrupper eller mellom kunder og foretaket.
I tilfelle av interessekonflikt mellom kunder og foretaket,
skal hensynet til kundene gå foran.
Foretaket skal opprette et system for
registrering av hvilke eiendeler som til enhver tid inngår i de
ulike porteføljer.
Reglene i paragrafen her er ikke til hinder for at foretaket etablerer
en ordning for samlet kapitalforvaltning.
Finanstilsynet kan, i samsvar med bestemmelsene i denne
paragrafen, treffe avgjørelse om hvilken portefølje en kontrakt,
og midler som motsvarer en avsetning, skal inngå i.
Kongen kan gi forskrift til utfylling av reglene
i paragrafen her.
Nåværende § 9-8 blir ny § 3-12.
Ny § 3-12 første ledd annet punktum og tredje ledd oppheves.
Nåværende § 9-9 blir ny § 3-13.
§ 3-13 skal lyde:
§ 3-13. Tilordning av avkastning.
Overskudd
Avkastning ved forvaltning av midler plassert
i kollektivporteføljen skal årlig fordeles mellom de kontrakter
som omfattes. Fordelingen foretas etter forholdet mellom den forsikringskapital
som er knyttet til hver av kontraktene.
Avkastning tilordnet en kontrakt skal etter fradrag
for tilordning i samsvar med beregningsgrunnlaget for kontrakten
og i tilfelle tilleggsavsetninger etter § 3-19 tilordnes kontrakten
som overskudd på avkastningsresultatet. Tilsvarende gjelder tilordning av
avkastning av midler som svarer til premiefond, innskuddsfond, pensjonistenes
overskuddsfond, pensjonsreguleringsfond og reguleringsfond. Avkastning
av midler i risikoutjevningsfondet tilordnes dette fondet.
Avkastning ved forvaltning av midler plassert
i særskilt investeringsportefølje skal årlig tilordnes den kontrakt
porteføljen er knyttet til. Er det knyttet avkastningsgaranti til
en investeringsportefølje, skal garantert avkastning som ikke dekkes
av oppnådd avkastning, dekkes av forsikringsforetaket. Tilsvarende gjelder
tilordning av avkastning av midler i premiefond, innskuddsfond,
pensjonistenes overskuddsfond, pensjonsreguleringsfond eller reguleringsfond
forvaltet i særskilt investeringsportefølje.
Avkastning av midler som omfattes av selskapsporteføljen
skal årlig tilordnes foretaket.
Eiendelene skal verdsettes i samsvar med de regler
som er gitt i årsregnskapsforskriften for forsikringsforetak.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om verdivurdering
av eiendeler.
Nåværende § 9-10 blir ny § 3-14.
§ 3-14 første og annet ledd skal lyde:
Foretaket skal hvert år beregne risikoresultatet særskilt
for hver gruppe av pensjonsordninger, andre kollektivordninger eller
kontrakter, og individuelle kontrakter inkludert fripoliser, pensjonsbevis og
pensjonskapitalbevis.
Som overskudd regnes de på forhånd beregnede risikopremier etter
gjeldende premieberegningsgrunnlag for en gruppe med fradrag
for de faktiske risikokostnader for gruppen. Det skal ved beregningen
ses bort fra den fortjeneste for foretaket som
er bygget inn i pristariffene for risiko knyttet til person.
Nåværende § 9-11 blir ny § 3-15.
§ 3-15 skal lyde:
§ 3-15. Styrking av premiereserve
Foretaket kan, med samtykke fra Finanstilsynet, benytte
hele eller en del av årets overskudd etter § 3-13 første
ledd og § 3-14 til å øke premiereserven for forsikringsforpliktelser
knyttet til de kontrakter overskuddet ellers skulle vært tilordnet.
Finanstilsynet kan gi et foretak samtykke til,
i et fastsatt antall år, å disponere årlige overskudd i samsvar
med første ledd i henhold til en plan som må være meddelt Finanstilsynet.
Finanstilsynet kan sette som vilkår for samtykket at selskapet overfører
et beløp fra selskapskapitalen til premiereserven.
Når hensynet til soliditeten eller flytteretten
tilsier det, kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg om å benytte
hele eller en del av overskuddet som angitt i første og annet ledd.
Overskudd som blir anvendt etter reglene i første til
tredje ledd, skal tilføres premiereserven for de enkelte kontrakter.
Nåværende §§ 9-12 til 9-14 blir ny §§ 3-16 til 3-18.
I § 3-16 skal overskriften lyde:
Overskudd tilordnet fripoliser, pensjonsbevis
og pensjonskapitalbevis med kontraktfastsatte forpliktelser
§ 3-16 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder anvendelsen av overskudd
etter § 3-13 første og annet ledd tilordnet
fripoliser, pensjonsbevis og pensjonskapitalbevis
med kontraktfastsatte forpliktelser. Kongen kan i forskrift fastsette
at bestemmelsene i paragrafen her også skal gjelde for andre typer
kontrakter.
§ 3-17 skal lyde:
§ 3-17. Negativt risikoresultat
for fripoliser,
pensjonsbevis og pensjonskapitalbevis med
investeringsvalg
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder fripoliser,
pensjonsbevis og pensjonskapitalbevis tilordnet egen investeringsportefølje
med investeringsvalg. Kongen kan i forskrift fastsette at bestemmelsene
i paragrafen her også skal gjelde for andre typer kontrakter.
Er foretakets risikoresultat negativt
for en gruppe av kontrakter, kan kontraktens andel av risikoresultatet
dekkes ved fradrag i avkastning tilordnet kontrakten etter §
3-13 tredje ledd eller i verdien av investeringsporteføljen
tilordnet kontrakten.
§ 3-18 skal lyde:
§ 3-18. Anvendelse av overskudd
tilordnet
kontrakten
Når annet ikke følger av §§ 3-15, 3-16 eller 3-17, gjelder
følgende:
a) Overskudd etter § 3-13 første til
tredje ledd og § 3-14 tilordnet kontrakter
som er regulert av foretakspensjonsloven, tjenestepensjonsloven eller
innskuddspensjonsloven skal fordeles etter reglene om fordeling
av avkastning i disse lovene.
b) Overskudd tilordnet andre kontrakter skal anvendes i
samsvar med det som er bestemt i kontrakten mellom foretaket og
forsikringstakeren.
§ 9-15 og § 9-16 oppheves.
Nåværende § 9-17 blir ny § 3-19.
§ 3-19 skal lyde:
§ 3-19. Tilleggsavsetninger
For å sikre sine forpliktelser under
kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser, kan foretaket benytte hele
eller deler av overskuddet på avkastningsresultatet for den enkelte
kontrakt til tilleggsavsetninger ut over minstekravet til premiereserve.
Tilsvarende gjelder for kontrakter i særskilt investeringsportefølje
som skal sikre alders-, uføre- og etterlatteytelser etter reglene
i foretakspensjonsloven § 11-1. Finanstilsynet kan, når det finner
at soliditetshensyn tilsier det, pålegge foretaket å anvende overskuddet på
den enkelte kontrakt til tilleggsavsetninger.
Foretakets tilleggsavsetninger skal
være fordelt på de enkelte kontraktene. Foretaket fastsetter
årets tilleggsavsetninger, jf. § 3-13 første ledd, i prosent av premiereserven
knyttet til den enkelte kontrakt. Kongen kan gi forskrift om adgang
til å bruke en høyere prosentsats for kontrakter med høy beregningsrente eller
lave tilleggsavsetninger.
Dersom avkastningen tilordnet en kontrakt
etter § 3-13 første ledd i et år ikke er stor nok til å dekke det
årlige kravet til økning i premiereserven etter premieberegningsgrunnlaget,
kan kravet oppfylles ved bruk av tilleggsavsetninger tilordnet kontrakten.
Fører tilleggsavsetninger tildelt en kontrakt et år til
at de samlede tilleggsavsetninger overstiger et beløp som tilsvarer
12 prosent av premiereserven knyttet til kontrakten, skal det overskytende
beløpet tilordnes kontrakten som overskudd. Summen av premiereserve
og tilleggsavsetninger knyttet til en kontrakt med kontraktfastsatte
forpliktelser kan ellers ikke reduseres på annen måte enn ved utbetaling
til forsikrede.
Nåværende § 9-18 oppheves.
Nåværende § 9-19 blir ny § 3-20.
§ 3-20 skal lyde:
§ 3-20. Premie- og innskuddsfond
mv.
Foretakets forpliktelser knyttet til premiefond, innskuddsfond,
bufferfond, pensjonistenes overskuddsfond, pensjonsreguleringsfond
og reguleringsfond skal tilsvare fondets verdi til enhver tid.
§ 3-19 gjelder tilsvarende for slike
fond i den grad de skal tilføres avkastning i samsvar med regelen
i § 3-13 annet ledd.
Nåværende 9-20 blir ny § 3-21.
§ 3-21 første ledd skal lyde:
Kursreguleringsfondet skal tilsvare summen av urealiserte
gevinster på finansielle omløpsmidler som inngår i kollektivporteføljen,
jf. § 3-11 annet ledd.
§ 9-21 oppheves.
Nåværende § 9-22 blir ny § 3-22.
§ 3-22 første ledd skal lyde:
Risikoutjevningsfondet kan bare benyttes til å dekke
det årlige kravet til økning i premiereserven for de enkelte kontrakter
når behovet for økningen skyldes risiko knyttet til person.
Nåværende § 9-23 blir ny § 3-23.
§ 3-23 første ledd første punktum skal lyde:
I livs- og pensjonsforsikring skal foretaket opprette
og føre en konto for hver forsikring, som skal inneholde kunderegnskapet
med oversikt over forsikringskapitalen, endringer i kapitalen sist
år og status for forsikringen pr. 31. desember det enkelte året.
§ 9-24 og § 9-25 oppheves.
Nåværende § 9-26 blir ny § 3-24.
Kapittel 4 kapitteloverskriften skal lyde:
Kapittel 4. Kommunale pensjonsordninger
Nåværende §§ 10-1 til 10-18 blir ny §§ 4-1 til 4-18
§ 4-2 annet ledd skal lyde:
Pensjonsordningen kan i samsvar med bestemmelsene i §
4-6 anses som fellesordning for premieberegning. For øvrig
gjelder foretakspensjonsloven §§ 12-3 og 12-4 tilsvarende så langt
det passer.
§ 4-4 annet ledd skal lyde:
Premier beregnes etter reglene i § 4-5, jf. §§
4-7 og 4-8, for så vidt annet ikke følger av
reglene i § 4-6 om fellesordning for premieberegning.
§ 4-6 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i § 4-5 er ikke til hinder
for at det opprettes fellesordninger som består av flere pensjonsordninger,
for at premie for de enkelte pensjonsordninger som inngår i en fellesordning,
skal bli fastsatt ved beregning basert på prinsipper som vil motvirke
at pensjonskostnadene for de enkelte medlemmene for tilsvarende
pensjonsrettigheter vil variere med medlemmenes kjønn og alder.
§ 4-6 femte og sjette ledd skal lyde:
Det skal fastsettes i forsikringsavtalen om reguleringspremie
som nevnt i § 4-5 annet ledd skal beregnes særskilt
for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning.
Ved særskilt beregning skal reguleringspremien beregnes for hver pensjonsordning
i fellesordningen ut fra den prosentvise økningen av premiereserven
for pensjonsordningen som er påkrevd som følge av oppregulering
av medlemmenes opptjente pensjonsrettigheter ut fra lønnsutviklingen.
Reguleringspremien for oppregulering av pensjoner under utbetaling
og av opptjent rett til arbeidstakere som har fratrådt sin stilling
uten rett til utbetaling av pensjon, skal beregnes i forhold til
den del av premiereserven som sikrer slike pensjonsrettigheter.
Ved gjennomsnittsberegning skal fellesordningen hvert år tilføres
reguleringspremier tilsvarende summen av årlige reguleringspremier
etter § 4-5 annet ledd for samtlige pensjonsordninger som
inngår i fellesordningen. Den enkelte pensjonsordnings andel av
samlet reguleringspremie til fellesordningen beregnes ut fra forholdet
mellom samlet premiereserve for hver av pensjonsordningene på tidspunktet
for oppregulering av pensjonsrettighetene. Kostnader for tjenester
kan beregnes og belastes særskilt for hver pensjonsordning.
Det skal fastsettes i forsikringsavtalen om premier som
nevnt i § 4-5 tredje ledd skal beregnes særskilt for
hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning
som nevnt i annet ledd.
§ 4-7 tredje ledd skal lyde:
Dersom et medlem gjør bruk av rett til å fratre med rett
til utbetaling av pensjon før nådd pensjonsalder, skal det kreves
tilleggspremie som nevnt i § 4-5 tredje ledd.
§ 4- 8 første ledd første punktum skal lyde:
Viser det seg at fradraget i pensjonsytelsene for ytelser
utbetalt av folketrygden blir mindre enn lagt til grunn ved premieberegningen,
skal det beregnes tilleggspremie etter § 4-5 tredje ledd til
dekning av differansen.
Overskriften til § 4-10 skal lyde:
§ 4-10. Minstekrav til premiereserve
§ 4-10 annet til fjerde ledd skal lyde:
Premiereserven for en pensjonsordning skal minst tilsvare
summen av de premiereserver som trengs etter beregningsgrunnlaget for
å sikre retten til opptjent pensjon for hvert enkelt medlem i pensjonsordningen,
herunder premiereserve opptjent av arbeidstakere som har fratrådt
sin stilling. Dette gjelder likevel ikke premiereserve for fratrådt
arbeidstaker som får medregnet tjenestetiden i annen ordning dersom
tilhørende premiereserve er overført. For et medlem som har fått
medregnet tjenestetid fra en annen pensjonsordning, jf. §
4-7 første ledd, uten overføring av tilhørende premiereserve,
skal det gjøres fradrag tilsvarende den premiereserve som vil være tilstrekkelig
for å sikre rett til pensjon opptjent ved slik medregnet tjenestetid.
Ved beregningen av premiereserve skal det gjøres fradrag
i pensjonsytelsene for de ytelser som, ut fra de til enhver tid
gjeldende regler for folketrygden, kan antas å bli utbetalt av folketrygden,
jf. § 4-5 fjerde ledd.
Ved beregningen av premiereserve skal det også gjøres fradrag
for forsikringsforpliktelser som er bortfalt etter § 4-9.
Ny § 4-11 skal lyde:
§ 4-11. Pensjonsordningens forsikringskapital
Pensjonsordningens forsikringskapital består av premiereserven,
tilleggsavsetninger, premiefond, og eventuelt bufferfond.
§ 4-13 første ledd skal lyde:
Pensjonsordningens midler skal forvaltes i samsvar med
de regler for kapitalforvaltningen i livsforsikringsforetak og
pensjonskasser som gjelder til enhver tid, men mindre annet følger
av § 4-15.
§ 4-13 annet ledd oppheves.
Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 4-15 første ledd skal lyde:
Forsikringstakeren kan i samsvar med bestemmelser i regelverket
for pensjonsordningen avtale at forsikringskapitalen skal
forvaltes som en investeringsportefølje tilordnet pensjonsordningen.
Avtalen skal angi hvordan porteføljen skal sammensettes og hvilken
adgang det er til å endre sammensetningen, samt den avkastningsgaranti
som i tilfelle er knyttet til porteføljen.
§ 4-15 tredje ledd skal lyde:
Er avkastningen på investeringsporteføljen i en regnskapsperiode
ikke så stor som forutsatt i premieberegningsgrunnlaget for
pensjonsordningen, skal differansen kreves dekket ved overføring
fra premiefondet eller tilskudd fra forsikringstakeren. Pensjonsinnretningen
svarer overfor de forsikrede for at differansen blir dekket.
§ 4-16 første ledd første punktum skal lyde:
Pensjonsinnretningen skal opprette og føre egen konto for forsikringskapitalen
knyttet til hver pensjonsordning.
§ 4-16 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
Ved flytting av pensjonsordningen som omfatter den oppsatte
rettighet i medhold av § 6-11, skal pensjonsinnretningen
som pensjonsordningen flyttes fra, informere den fratrådte arbeidstaker.
§ 4-17 skal lyde:
§ 4-17. Flytting av pensjonsordning
Pensjonsordningen og dens midler kan flyttes til annen
pensjonsinnretning etter reglene i kapittel 6.
Kapittel 5 kapitteloverskriften skal lyde:
Kapittel 5. Fellesordning for premieberegning for pensjonsordninger
med ytelsesbasert foretakspensjon
Nåværende §§ 10A-1 til 10A-7 blir ny §§ 5-1 til 5-7.
§ 5-2 annet ledd skal lyde:
Premier beregnes etter § 5-3 hvis ikke
noe annet følger av reglene i §§ 5-4 og 5-5 om
fellesordning for premieberegning.
§ 5-4 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i kapittel 3 er ikke til
hinder for at det opprettes fellesordninger som består av flere pensjonsordninger,
for at premie for den enkelte pensjonsordning som inngår i en fellesordning,
skal bli fastsatt ved beregning basert på prinsipper som vil motvirke
at pensjonskostnaden for de enkelte medlemmer for tilsvarende pensjonsrettigheter
vil variere med medlemmenes kjønn og alder.
§ 5-5 første ledd første punktum skal lyde:
En fellesordning opprettet etter § 5-4 skal
hvert år tilføres premie tilsvarende summen av ordinær årspremie
fastsatt etter forsikringsteknisk beregning for samtlige pensjonsordninger
som inngår i fellesordningen.
§ 5-5 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Det skal fastsettes i forsikringsavtalen om reguleringspremie
som nevnt i § 5-3 annet ledd skal beregnes særskilt
for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning.
§ 5-5 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
Ved gjennomsnittsberegning skal fellesordningen hvert år
tilføres reguleringspremier tilsvarende summen
av årlig reguleringspremie etter § 5-3 annet ledd
for samtlige pensjonsordninger som inngår i fellesordningen.
§ 5-5 sjette ledd skal lyde:
Det skal fastsettes i forsikringsavtalen i hvilken utstrekning
premier som nevnt i § 5-3 tredje
ledd skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller
delvis ved gjennomsnittsberegning som nevnt i første ledd.
Kapittel 6 kapitteloverskriften skal lyde:
Kapittel 6. Flytting
Nåværende §§ 11-1 til 11-14 blir ny §§ 6-1 til 6-14.
§ 6-1 første og annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder flytting mellom
pensjonsinnretninger av:
a) pensjonsordninger i henhold til foretakspensjonsloven,
b) pensjonsordninger i henhold
til tjenestepensjonsloven
c) pensjonsordninger i henhold til innskuddspensjonsloven,
d) pensjonsordninger som omfattes av
kapittel 4,
e) andre kollektive pensjonsordninger,
f) fripoliser, pensjonsbevis,
pensjonskapitalbevis og tilsvarende individuelle pensjonsrettigheter utgått
fra kollektive pensjonsordninger,
g) individuelle pensjonsavtaler (pensjonsforsikrings-
og livrentekontrakter, og andre pensjonsavtaler),
h) andre livsforsikringskontrakter.
Kontrakt som nevnt i første ledd bokstav a til h kan flyttes
til annen pensjonsinnretning. Med flytting menes oppsigelse av kontrakten
for overføring av tilhørende midler til en tilsvarende kontrakt
opprettet i en annen pensjonsinnretning.
§ 6-1 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for sammenslåing og omdanning av fripoliser, pensjonsbevis,
pensjonskapitalbevis og andre individuelle pensjonsrettigheter utgått fra
kollektive pensjonsordninger.
§ 6-2 første ledd skal lyde:
For foretak som flytter pensjonsordning som nevnt i § 6-1 første
ledd bokstav a til d eller en kollektiv livrenteordning,
gjelder reglene i §§ 6-2 til 6-10.
§ 6-5 annet ledd skal lyde:
Første ledd er ikke til hinder for at det avtales at oppsigelsesfristen
ikke skal utløpe før ved første kvartalsskifte, halvårsskifte eller
årsskifte for pensjonsordninger med årspremie beregnet etter reglene i
§ 4-6.
§ 6-7 tredje ledd skal lyde:
Ved flytting overføres den forsikringskapital
som er knyttet til pensjonsordningen beregnet på tidspunktet for
oppsigelsestidens utløp. Pensjonsordningens andel av overskudd i
flytteåret frem til tidspunktet for oppsigelsestidens utløp omfattes
også.
§ 6-8 første ledd skal lyde:
Premiereserve for uføreytelser til medlemmer som er blitt
uføre før utløpet av oppsigelsesfristen, skal fastsettes
på grunnlag av det beregningsgrunnlag som gjaldt for pensjonsordningen ved
utløpet av oppsigelsesfristen. Fastsatt uføregrad legges til grunn selv
om uføregraden blir fastsatt etter dette tidspunktet.
§ 6-9 første ledd første punktum skal lyde:
Pensjonsordningens midler beregnet etter reglene i §§ 6-7 og 6-8 skal
overføres i penger.
§ 6-9 tredje ledd første punktum skal lyde:
Dersom oppgjørsfristen etter § 6-6 er
oversittet, og dette ikke skyldes forhold på forsikringstakers eller
den mottakende pensjonsinnretningens side, skal det svares forsinkelsesrente
etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling
m.m., fra utløpet av oppgjørsfristen og frem til den dag midlene
blir overført.
§ 6-10 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Er overført premiereserve ikke tilstrekkelig til å sikre
rettighetene til de enkelte medlemmer eller pensjonister etter
beregningsgrunnlaget i pensjonsinnretningen det flyttes til,
skal manglende premiereserve tilføres fra premiefondet. Resten dekkes
i tilfelle ved overførte tilleggsavsetninger eller ved overføringer
fra foretaket.
Er overført premiereserve knyttet til medlemmenes og pensjonistenes
rett til opptjent pensjon større enn nødvendig for å sikre deres
rettigheter etterberegningsgrunnlaget
i pensjonsinnretningen det flyttes til, skal overskytende
premiereserve benyttes til engangspremie for tillegg til pensjonsytelsene.
I kommunale pensjonsordninger skal overskytende premiereserve overføres
til premiefondet.
§ 6-11 skal lyde:
§ 6-11. Flytting av pensjonsrettigheter
utgått fra kollektive pensjonsordninger
Ved flytting av en kommunal pensjonsordning skal oppsatte
pensjonsrettigheter i pensjonsordningen med tilhørende midler, samtidig
overføres til den nye pensjonsinnretningen. Bestemmelsene i §
6-3, § 6-5 tredje og fjerde ledd, §
6-7 første, tredje og fjerde ledd, § 6-8, §
6-9 og § 6-10 første til fjerde ledd gjelder
tilsvarende.
Ved flytting av andre pensjonsordninger overføres ikke
pensjonsrettigheter knyttet til fripoliser, pensjonsbevis eller
pensjonskapitalbevis til den nye pensjonsinnretningen, med mindre
den som har rett til fripolisen, pensjonsbeviset eller
pensjonskapitalbeviset krever det etter reglene i § 6-13.
§ 6-12 skal lyde:
§ 6-12. Flytting ved medregning
av tidligere
tjenestetid
Blir en arbeidstaker medlem av pensjonsordning med foretakspensjon
som har bestemmelser om medregning av tjenestetid, gjelder reglene
i foretakspensjonsloven §§ 4-11 til 4-13. Ved beregningen av de midler
som skal overføres, gjelder § 6-7 første, tredje og
fjerde ledd tilsvarende. For øvrig gjelder § 6-5 fjerde
ledd, § 6-9 og § 6-10 første
til fjerde ledd tilsvarende så langt de passer.
§ 6-13 skal lyde:
§ 6-13. Flytting av fripolise,
pensjonsbevis og
pensjonskapitalbevis
Den som har rett til pensjonsrettigheter knyttet til fripolise,
pensjonsbevis eller pensjonskapitalbevis, kan flytte kontrakten
til en annen pensjonsinnretning. Oppsigelsesfristen ved flytting
er én måned.
Bestemmelsene om formkrav til oppsigelse i § 6-5
første ledd annet og tredje punktum, risikoovergang i §
6-5 tredje ledd, samt oppgjørsfrist i § 6-6 gjelder
tilsvarende.
Ved beregning, oppgjør og anvendelse av de midler som skal
overføres, gjelder bestemmelsene i §§ 6-7, 6-8, 6-9
og 6-10 første, annet, fjerde og femte ledd tilsvarende.
Er overført premiereserve ikke tilstrekkelig til å sikre rettighetene
etter en fripolise, skal manglende premiereserve dekkes ved overførte tilleggsavsetninger.
§ 6-14 første til fjerde ledd skal lyde:
Den som har en individuell pensjonsavtale, eller en individuell
livrenteforsikring, kan flytte kontrakten til en annen pensjonsinnretning.
Oppsigelsesfristen ved flytting er én måned.
Bestemmelsene om formkrav til oppsigelse i § 6-5
første ledd annet og tredje punktum, risikoovergang i §
6-5 tredje ledd, samt oppgjørsfrist i § 6-6
gjelder tilsvarende.
Ved beregningen av de midler som skal overføres, gjelder
bestemmelsene i §§ 6-7 og 6-8.
Oppgjør foretas etter reglene i § 6-9.
Overførte midler skal anvendes til å sikre rettighetene
etter den nye pensjonsavtalen etter reglene i § 6-10
første og annet ledd. Er premiereserve for pensjonsforsikring ikke
tilstrekkelig til å sikre rettighetene etter den nye kontrakten,
kan resten dekkes ved overføring fra premiefondet eller i tilfelle
fra tilleggsavsetninger knyttet til forsikringen. Overskytende premiereserve
benyttes til å øke ytelsene, med mindre forsikringstakeren krever
at midlene skal overføres til premiefond.
Kapittel 7 kapitteloverskriften skal lyde:
Kapittel 7. Skadeforsikring
Nåværende §§ 12-1 til 12-7 blir ny §§ 7-1 til 7-7.
§ 7-5 femte ledd første punktum skal lyde:
Foretaket skal gi melding til Finanstilsynet
om fastsatte premietariffer for livsforsikringer som nevnt i finansforetaksloven
§ 2-14 annet ledd og om prinsippene for utformingen av
slike premietariffer.
§§ 12-8 til 12-16 oppheves.
Nåværende §§ 12-17 til 12-19 blir nye §§ 7-8 til
7-10.
Kapittel 13 oppheves.
Kapittel 14 oppheves.
Kapittel 8 kapitteloverskriften skal lyde:
Kapittel 8. Unntaksbestemmelser
Nåværende §§ 15-1 til 15-8 blir ny §§ 8-1 til 8-8
§ 8-2 skal lyde:
§ 8-2. Husdyrforsikring
Denne lovens bestemmelser kommer ikke
til anvendelse på forsikring av husdyr administrert av slakterier
eller meierier. De skal imidlertid årlig sende inn oppgave over
virksomheten til Finanstilsynet. Finanstilsynet kan, hvis det er
påkrevet av hensyn til forsikringstakerne, bestemme at også disse
ordninger skal være undergitt denne loven helt eller delvis.
§ 8-8 skal lyde:
§ 8-8. Andre unntak
Kongen kan i forskrift eller ved enkeltvedtak
gjøre unntak fra loven forforsikringsforetak som
ifølge sine vedtekter bare kan overta direkte forsikring for en
nærmere angitt krets av forsikringstakere, og eventuelt gjenforsikring
i tillegg.
Finanstilsynet avgjør i tvilstilfelle om et foretak faller
inn under første ledd.
Kapittel 9 kapitteloverskriften skal lyde:
Kapittel 9. Straffebestemmelser
Nåværende § 16-1 blir ny § 9-1.
Kapittel 10 kapitteloverskriften skal lyde:
Kapittel 10. Ikrafttredelses- og overgangsregler
Nåværende §§ 17-1 til 17-3 blir ny §§ 10-1
til 10-3.
I følgende bestemmelser skal begrepet «selskap» endres
til «foretak», begrepet «forsikringsselskap» endres til «forsikringsforetak»,
begrepet «livsforsikringsselskap» endres til «livsforsikringsforetak»
og begrepet «skadeforsikringsselskap» endres til «skadeforsikringsforetak»:
a) § 2-3 tredje ledd
b) § 3-2
c) § 3-3 første, annet, tredje, femte og sjette ledd
d) § 3-4
e) § 3-5
f) § 3-7 første ledd
g) § 3-12 første ledd første punktum og annet ledd
h) § 3-14 første og tredje ledd
i) § 3-16 annet og tredje ledd
j) § 3-24 første ledd annet punktum
k) § 3-25
l) § 4-1 første ledd
m) § 4-3
n) § 6-1 tredje ledd
o) § 7-1
p) § 7-2
q) § 7-3
r) § 7-4
s) § 7-5 første, annet, tredje, fjerde ledd og syvende ledd
t) § 7-6 første og annet ledd
u) § 7-7 annet ledd
v) § 7-9
w) § 8-4
x) § 8-6
y) § 8-7
z) § 8-8 tredje ledd