I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
innføre arbeidslivsfag som et obligatorisk tilbud på ungdomstrinnet.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for
gode veiledninger til å bistå ved utarbeidelse av lokale læreplaner
i faget.
3. Stortinget ber regjeringen legge til
rette for etterutdanning av lærere som skal undervise i arbeidslivsfaget.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders
Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Fylkesnes,
viser til representantforslaget.
Komiteen viser til at det ble
startet med forsøk i arbeidslivsfaget på ungdomstrinnet høsten 2009.
NOVA har gjennomført evalueringen av arbeidslivsfaget, og den viser
at elever og lærere er fornøyd med tilbudet. Det trekkes frem at
faget gir gode samarbeidsforhold mellom lærer og elev, og at elever
gjennom det praktiske arbeidet ser resultatet av eget arbeid som
så positivt at 83 pst. av elevene mener de har blitt flinkere til
å jobbe med praktiske ting.
Komiteen registrerer at en betydelig
del av elevene som benytter seg av tilbudet, er gutter som har betydelig
svakere læringsresultat i andre teoretiske fag.
Komiteen ser positivt på faget
og viser til at det er godt likt både av elever og lærere, selv
om evalueringen viser at elevene ikke uttrykker at arbeidslivsfaget
har hatt noe å si for deres skolemotivasjon. Komiteen registrerer
at lærerne har en helt annen oppfatningen enn elevene. Lærerne mener
at elevenes motivasjon i andre skolefag er bedret og at faget har
gitt elevene større innsikt med hensyn til valg av videregående
utdanning.
Komiteen støtter at regjeringen
nå vil gjøre faget til et permanent tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet
fra høsten 2015.
Komiteen viser til forslaget
i dokumentet om å sørge for at det utarbeides bedre veiledninger som
kan være til hjelp ved utarbeidelse av lokale læreplaner. Komiteen registrerer
at forslaget er ivaretatt ved at veilederen i arbeidslivsfag oppdateres
i forbindelse med fastsetting av læreplan, og skal tre i kraft allerede
fra høsten 2015.
Komiteen er også fornøyd med
at veilederen skal inneholde et eget punkt som skal ivareta lokalt
arbeid med veileder, og at revideringen skal skje i samarbeid med
relevante fagmiljøer og fagpersoner.
Komiteen anerkjenner læreren
som den viktigste ressurs for elevenes læring og at det derfor er viktig
at lærerne har relevant og god kompetanse i fagene de underviser
i. En tidligere rapport utarbeidet av NOVA viser at to av tre lærere
på arbeidslivsfaget har relevant praksis for faget, og at lærerne
er av den oppfatning av at de har kompetanse til å undervise i faget.
Komiteen er positiv til at kunnskapsministeren i
sitt svarbrev 24. mars 2015 understreker betydningen av å ha utdanning
i praktiske fag som er relevante for arbeidslivsfaget, og at læreplanen legger
til rette for at skolene skal kunne bygge på den kompetansen de
har. Komiteen viser videre til den store satsingen
på videreutdanning som regjeringen og et samlet storting står bak,
og at denne satsingen også innebærer tilbud om videreutdanning innen
de praktiske og estetiske fagene.
Komiteen er positiv til arbeidslivsfag
på ungdomstrinnet. Samtidig er komiteen opptatt av at
det er den enkelte skole som kjenner sin situasjon best, og at det
derfor er den enkelte skole som er best til å avgjøre hvilket språklig
fordypningsfag skolen skal tilby og om den i tillegg skal tilby
arbeidslivsfaget. Komiteen er også opptatt av at
skolene selv må ha handlingsrom til å ivareta fagets innhold og
gjennomføring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det gjennom mange år har vært et sterkt ønske, både blant lærere, skoleledere,
foreldre og elever, å kunne tilby et praktisk innrettet fag i ungdomsskolen
som også kunne fungere som en introduksjon til yrkesfaglige studieprogram.
Dette er også grunnen til den store oppslutningen om faget arbeidslivsfag da
regjeringen Stoltenberg II lanserte dette som et forsøksprosjekt
i 2009. Som referert i dokumentet var interessen for forsøket så
stor at regjeringen etter hvert åpnet for å la alle skoler som ønsket
å prøve ut faget, få anledning til dette. Disse medlemmer viser
til at evalueringen av forsøket er overveldende positiv og er glad
for at regjeringen følger opp dette ved å innlemme faget som et
permanent fag på ungdomstrinnet. Imidlertid er disse medlemmer bekymret
for at realiteten vil være at mange elever allikevel ikke vil få
anledning til å velge dette faget dersom det skal være opp til hver
enkelt skole å prioritere etablering av arbeidslivsfag i konkurranse
med andre tiltak ved skolen.
Disse medlemmer mener at både
hensynet til den enkelte elevs mulighet til å få bruke og videreutvikle
sine praktiske ferdigheter, samt behovet for å motivere flere elever
til å velge yrkesfaglige studieprogram på videregående, tilsier
at det bør være obligatorisk for alle skoler med ungdomstrinn å
tilby faget arbeidslivsfag.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn forslagene i dokumentet:
«1. Stortinget ber regjeringen
innføre arbeidslivsfag som et obligatorisk tilbud på ungdomstrinnet.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for
gode veiledninger til å bistå ved utarbeidelse av lokale læreplaner
i faget.
3. Stortinget ber regjeringen legge til
rette for etterutdanning av lærere som skal undervise i arbeidslivsfaget.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at gode språkkunnskaper spiller en
viktig rolle for skoleelever. Gode språkkunnskaper gir elevene bedre
resultater også i andre skolefag, de øker muligheten for å ta videre
utdanning, og elevene blir mer attraktive i arbeidslivet, siden
etterspørselen etter flerspråklig arbeidskraft er økende.
Disse medlemmer viser til at
dagens undervisningstilbud innebærer at elever som ikke er nok motiverte
eller mangler tilstrekkelige ferdigheter til å ta et 2. fremmedspråk,
får velge norsk eller engelsk fordypning i stedet. Disse medlemmer vil
videre påpeke at elevene i tillegg snart kan velge fordypning i
matematikk eller arbeidslivsfag der dette tilbys, fremfor et 2. fremmedspråk.
Med dette som bakgrunn mener disse medlemmer at elevenes
valgfrihet er ivaretatt.
Disse medlemmer vil påpeke at
dersom en elev ønsker å gå på studiespesialiserende og ikke har
et 2. fremmedspråk fra ungdomsskolen, må eleven velge det språket
vedkommende ikke hadde på ungdomsskolen fremfor andre programfag
i videregående skole. Det vil si ett år ekstra med språk, noe som
tilsvarer reduserte timer til et programfag. Dette gir eleven mindre
valgfrihet på videregående studiespesialiserende enn de som har
2. fremmedspråk fra ungdomsskolen.
Disse medlemmer mener at mestring
av norsk, engelsk og et annet fremmedspråk i tillegg er av stor
betydning for elevene. Samtidig er disse medlemmer opptatt
av at elever i ungdomsskolen skal ha gode alternative valg til erstatning
for 2. fremmedspråk. Disse medlemmer mener dette
blir godt ivaretatt i dagens tilbud, og at de kommende endringene bidrar
til en enda bedre situasjon for elevene.
Disse medlemmer er opptatt av
å legge til rette for en mer praktisk opplæring i ungdomsskolen,
blant annet gjennom praksisretting av undervisningsfagene og lokal
frihet til å etablere valgfag. Disse medlemmer mener
at skolen og lærerne kjenner best sine elevers behov. Skolene må
derfor få større frihet til å lage egne valgfag tilpasset elevenes
ønsker og behov.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er viktig at alle elever på ungdomstrinnet
opplever mestring i skolehverdagen og får positive opplevelser med
skolefagene. Mange opplever i dag at skolen er for teoritung, og
at den i for liten grad er tilpasset de yrkesfaglig og praktisk
motiverte elevene. Dette medlem mener at arbeidslivsfag
er et godt tilbud som alternativ til 2. fremmedspråk eller språklig fordypning,
som kan bidra til at elever både får oppleve mestring, får verdifulle
erfaringer og økt motivasjon til videre skolegang.
Dette medlem vil samtidig understreke
at også valgfagene på ungdomstrinnet kan bidra til å gi elevene
gode mestringsopplevelser. For å gi elevene større valgfrihet og
muligheten til å skape en skolehverdag som samsvarer med egen interesse
og motivasjon, mener dette medlem at elevene bør
ha mulighet til å velge et hvilket som helst valgfag som erstatning
for 2. fremmedspråk eller språklig fordypning på ungdomstrinnet. Dette
medlem mener derfor at 2. fremmedspråk bør gjøres om til
et valgfag, som kan velges på lik linje med de andre valgfagene, men
at alle skoler med ungdomstrinn må gi tilbud om 2. fremmedspråk
og språklig fordypning til de elevene som ønsker disse alternativene.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en omgjøring av
2. fremmedspråk og språklig fordypning i norsk/samisk og engelsk til
valgfag på skolens ungdomstrinn. Som følge av en eventuell endring
må antallet obligatoriske timer reduseres, mens antallet timer valgfag
må økes tilsvarende. 2. fremmedspråk og språklig fordypning må da være
et obligatorisk tilbud ved alle skoler med ungdomstrinn.»
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen innføre arbeidslivsfag som
et obligatorisk tilbud på ungdomstrinnet.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen sørge for gode veiledninger
til å bistå ved utarbeidelse av lokale læreplaner i faget.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
etterutdanning av lærere som skal undervise i arbeidslivsfaget.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen utrede en omgjøring av
2. fremmedspråk og språklig fordypning i norsk/samisk og engelsk
til valgfag på skolens ungdomstrinn. Som følge av en eventuell endring
må antallet obligatoriske timer reduseres, mens antallet timer valgfag
må økes tilsvarende. 2. fremmedspråk og språklig fordypning må da være
et obligatorisk tilbud ved alle skoler med ungdomstrinn.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:67 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien, Geir Pollestad
og Per Olaf Lundteigen om å innføre faget arbeidslivsfag som et
obligatorisk tilbud på ungdomstrinnet – vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 12. mai 2015
Trond Giske | Bente Thorsen |
leder | ordfører |