Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Niclas Tokerud, Freddy de Ruiter
og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Lavrans Kierulf,
fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet,
Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Audun Lysbakken, støtter opp om det videre
arbeidet med å styrke folkehelsearbeidet. God helse skapes først
og fremst utenfor helsevesenet der hvor folk lever sine daglige
liv. Forebygging av sykdom og fremme av god helse må derfor skje
i alle sektorer i samfunnet. Komiteen viser til at
det var bred enighet om den forrige stortingsmeldingen om folkehelse,
og at denne meldingen bygger videre på dette arbeidet. I den forrige
meldingen ble det fremsatt ambisiøse mål om at flest mulig skal
leve flere år med god helse, at den sosiale ulikheten i helse skal
reduseres og at vi må skape et samfunn som fremmer helse på de fleste
arenaer om vi skal lykkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil understreke at de samme ambisiøse målene ligger fast og at det
videre arbeidet med å fremme folkehelsen er tatt videre gjennom
et økt fokus på psykisk helse, helsevennlig valg og aktive eldre. Flertallet støtter
særlige det fokuset meldingen har på tidlig innsats blant barn og unge,
som er nødvendig om vi skal se resultater av folkehelsearbeidet
i årene fremover.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter økt fokus
på psykisk helse, helsevennlige valg og aktive eldre, men kan ikke
se at meldingen har særlig fokus på økt innsats blant barn og unge
i forhold til den forrige meldingen, heller tvert imot.
Komiteen viser til
at folkehelsearbeidet er tverrsektorielt, noe som gjør det ekstra
utfordrende. Komiteen mener folkehelseloven var et
viktig skritt for å bevisstgjøre oss i å tenke folkehelse i alt vi
gjør. Folkehelseloven er ambisiøs og skal legge til rette for et
langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Komiteen viser
til at lovens formål understreker at kommuner, fylkeskommuner og
statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin
virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Komiteen vil
også understreke at målet i folkehelsearbeidet må følges opp av
konkrete forslag og reell styrking av en rekke sektorer. Komiteen vil
understreke at det er viktig at det legges til rette for at det
skal være enkelt og mulig for hele befolkningen å ta gode og sunne
valg, og at tiltakene ikke fratar den enkelte ansvar for egen helse.
Komiteen vil understreke at det
er de store strukturelle grepene som vil ha størst effekt på folkehelsen. Komiteen vil
i særlig grad understreke behovet for at flest mulig har en trygg
tilknytning til arbeidslivet som en viktig faktor. Arbeidslivet
er en viktig arena både med hensyn til opplevelse av mestring og
tilhørighet, og risikoen for en redusert livskvalitet er stor for
de som står utenfor arbeidslivet.
Komiteen mener det derfor er
viktig at det arbeides aktivt videre med en inkluderende arbeidslivspolitikk
som et av de aller viktigste folkehelsetiltakene.
Arbeidsplassen er også en god arena der arbeidstager
i samarbeid med arbeidsgiver og det offentlige hjelpeapparatet kan
legge til rette for at personer som står i fare for å falle ut av
arbeidslivet kan stå lengst mulig i arbeid. Arbeidsplassen er også
et sted der det kan utføres mye folkehelsearbeid gjennom en rekke ulike
tilrettelegginger når det gjelder fokus på fysisk aktivitet, sunnere
kosthold, familieliv osv. Komiteen er enig i at et
mer inkluderende arbeidsliv bidrar både til bedre folkehelse og
til lavere offentlige utgifter til uføretrygd, andre trygdeytelser
og utgifter til behandling mv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Høyres,
Fremskrittspartiets, Kristelig Folkepartis og Venstres svekkelse
av arbeidsmiljøloven ikke bidrar til dette.
Komiteen viser til
at andre store strukturelle grep også må tas, som bedre tilrettelegging
for gående og syklende, ivaretakelse av rekreasjonsområder i arealplaner,
en sosial boligpolitikk, gode utdanningssystemer osv.
Komiteen mener at det vil gi
stor menneskelig og samfunnsøkonomisk gevinst å sette inn tiltak
som fremmer folkehelsen, særlig der vi lykkes med å forebygge tidlig
i et sykdomsforløp eller tidlig i et menneskes liv. Da trengs det
en helhetlig satsing på folkehelse, og særlig viktig er målrettet
arbeid for et sunt kosthold, god psykisk helse, økt fysisk aktivitet og
forebygging av tobakksbruk og skadelig bruk av rusmidler.
Komiteen mener det er helt nødvendig
at dette er i fokus i den tidlige innsatsen fra svangerskapsomsorg,
gjennom barneskolen og videre inn i voksenlivet. En god barndom
varer livet ut, men vi vet dessverre at en dårlig barndom også som
oftest gjør det, med de konsekvensene det innebærer for enkeltmennesket
og for samfunnet. Komiteen mener derfor det er en
styrke at meldingen er så klar på at psykisk helse skal løftes og
at det skal rettes et sterkt fokus mot tidlig innsats blant barn
og unge. Dette er helt i tråd med tanken om å forebygge mer for
å reparere mindre, og på lang sikt mener komiteen at dette
vil få store positive effekter for samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens mål er å
utvikle en folkehelsepolitikk som skaper muligheter og forutsetninger
for at hver enkelt av oss kan mestre egne liv. Disse medlemmer mener
at god helse ikke bare er fravær av sykdom, men at det handler om
å mestre livets utfordringer. Med et slikt perspektiv på folkehelsepolitikken
mener disse medlemmer at det bør legges til rette
for at alle gis forutsetninger for å utnytte sine evner og muligheter.
Disse medlemmer mener det er
viktig i et folkehelseperspektiv at en tar hensyn til de ulike fasene
i livet, og viser til at folkehelsemeldingen har tre viktige stolper.
Den første er at psykisk helse skal bli like viktig som fysisk helse
i folkehelsearbeidet. Flere skal få oppleve god psykisk helse og
de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. Tiltak for
å fremme psykisk helse og forebygge ensomhet er derfor en viktig
del av folkehelsepolitikken. Den neste er at regjeringen vil utvikle
en ny og moderne eldrepolitikk som retter oppmerksomheten mot betydningen
av aktiv aldring. Den tredje er å gjøre sunne valg enkle og naturlige
valg for alle. Et samfunn som legger bedre til rette for gode helsevalg,
er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta mer ansvar for egen
helse. Disse medlemmer viser til at alle disse tre
stolpene er viktige tiltak for å påvirke hvordan vi bedre skal kunne
lykkes med å forebygge og hindre sykdom gjennom hele livsløpet.
Disse medlemmer viser videre
til at livsstilssykdommer har blitt en stadig større utfordring
for både enkeltmennesker, helsetjenesten og samfunnet for øvrig.
Det samme gjelder utfordringene innen rus og psykisk helse. Disse
medlemmer viser til regjeringens målsetting om å skape pasientens
helsetjeneste gjennom hele livsløpet, og har som mål å utvikle en
folkehelsepolitikk som bidrar til bedre forebygging for alle, og
med det skape muligheter og forutsetninger for at hver enkelt av
oss skal kunne mestre eget liv lengst mulig.
Disse medlemmer viser til at
denne stortingsmeldingen bygger videre på hovedlinjene i folkehelsepolitikken
som det var tverrpolitisk oppslutning til da Stortinget behandlet
Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen. Det betyr at meldingen ikke
dekker hele bredden av folkehelsepolitikken. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har valgt å legge hovedvekten på ny politikk
på områder som ikke har vært tilstrekkelig prioritert, eller som krever
nye løsninger.
Disse medlemmer mener det er
riktig at folkehelsepolitikken, i tillegg til at den er befolkningsrettet,
også legger til rette for at den enkelte gis forutsetninger for
å utnytte sine evner og muligheter. Disse medlemmer vil
peke på at utgangspunktet er at voksne må ta ansvar for eget liv.
Samtidig vet vi at helse og livskvalitet formes av forhold utenfor den
enkeltes kontroll og det gir ulike forutsetninger for frihet og
ansvar. Disse medlemmer mener derfor det er viktig
å finne balansen mellom den enkeltes ansvar for eget liv og myndighetenes
ansvar for å skape mest mulig like forutsetninger. Det betyr at
folkehelsepolitikken også dreier seg om å skape et samfunn med økonomisk
og sosial trygghet og gode oppvekstsvilkår.
Disse medlemmer viser videre
til at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal fattigdom.
Gode levekår og sosial inkludering er fundamentet for å nå målet
om flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller. Disse
medlemmer mener høy sysselsetting og universelle velferdsordninger
har bidratt til færre fattige og jevnere inntektsfordeling. Disse
medlemmer viser til at regjeringen vil tette hullene i sikkerhetsnettet
for grupper som i dag faller igjennom og sikre bedre vilkår særlig for
barn som vokser opp i fattige familier.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at folks helsetilstand avhenger av en rekke faktorer, knyttet
til blant annet sosiale, økonomiske, kulturelle og utdanningsmessige
forhold. I hele den industrialiserte del av verden ser vi det samme
bildet. De store epidemiske sykdommene er så å si borte og erstattet
av såkalte NCD-sykdommer, dvs. ikke-smittsomme sykdommer, som igjen henger
nøye sammen med livsvilkår og levesett. Selv om de fleste mennesker
i den vestlige verden har fått bedre helse, er det grupper med lang
utdannelse og høy inntekt som kommer best ut. Norge er et land med
relativt små økonomiske forskjeller, så vi finner de tydeligste
sosiale forskjellene nettopp innen helse. Vi kan måle dette mer
nøyaktig ved å finne signifikante helseforskjeller knyttet til spesifikke
geografiske områder. Disse medlemmer vil fremheve
at sosial ulikhet i helse er et levekårsproblem, et samfunnsøkonomisk
problem og ikke minst et alvorlig folkehelseproblem. Vi har imidlertid
kunnskap til å møte disse utfordringene. Det er godt dokumentert
at det er de brede tiltakene som treffer alle, som virker best.
Disse medlemmer vil understreke
at det er viktig å ha et tydelig samfunnsperspektiv og et mangfold
av virkemidler i det folkehelsearbeidet som trengs for å motvirke
helseulikhet i befolkningen. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at man fører en kunnskapsbasert helsepolitikk,
som må omfatte både fysisk og psykisk helse, og at de folkehelsetiltakene
som gir konkrete og målbare helsegevinster prioriteres. En god folkehelsepolitikk
forutsetter at samfunnet tar et overordnet ansvar og følger opp
med tilstrekkelige ressurser og forpliktende tiltak. I komiteens
høring for Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring
og muligheter, mente flere av høringsinstansene, bl.a. Nasjonalforeningen
for folkehelsen og Folkehelseforeningen, at meldingen er for svak
på konkrete og brede samfunnsmessige tiltak. Norsk Sykepleierforbund
pekte på at den foreliggende folkehelsemelding er for oppsummerende
og i for liten grad nyskapende, og at tiltakene er mer individrettet
enn befolkningsrettet. Disse medlemmer er enig i
dette og mener de nevnte betenkelighetene bør adresseres tydelig
i den videre behandling av meldingen.
Disse medlemmer peker på at vi
vet mye om årsakene til at vi blir syke. Mange får livsstilsrelaterte
sykdommer som diabetes, kreft, kols og hjerte- og karsykdommer som
følge av usunt kosthold, inaktivitet, tobakk og alkohol. Flere får
psykiske plager og blir syke som følge av dårlige barndomsopplevelser,
ensomhet eller rusmisbruk. Mange mennesker sliter med ensomhet.
Altfor mange opplever mobbing i skolen og vold og overgrep i nære
relasjoner. Både de forholdene mennesker vokser opp under og hvordan
vi har det som voksne i familie, arbeid og fritid, er med på å definere
helsetilstanden hos den enkelte og i befolkningen som helhet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti understreker
at det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at
folk blir syke. Forebygging må derfor få et enda sterkere fokus
enn det har i dag. Dette medlem viser til at folkehelsearbeid
og forebygging av sykdommer er viktig for økt livskvalitet for den
enkelte og for å redusere utgifter til behandling som kunne vært
unngått. Forebyggende og helsefremmende tiltak må rette seg mot personer
i alle aldersgrupper med ulike behov og forutsetninger. Det forebyggende
arbeidet må fokusere på både psykisk og fysisk helse. Dette
medlem ønsker en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen
og utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven må følges
av en økonomisk satsing. Det helsefremmende arbeidet i nærmiljøet
bør skje i samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner
og brukerorganisasjoner. Dette medlem viser til at flere
høringsinstanser i sine innspill til Meld. St. 19 (2014–2015) påpeker
det problematiske ved at det på kort sikt kan være krevende å dokumentere
helsemessige og økonomiske gevinster ved folkehelsetiltak, og at
dette medfører at andre områder prioriteres som følge av mer konkrete
og akutte behov. Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) påpeker
at kommunene oppfatter at det gir mer helse for pengene å iverksette
folkehelsetiltak, men at gevinsten av å iverksette slike tiltak
ligger fram i tid. Kommunesektorens interesseorganisasjon etterlyser
mer forskning på folkehelsetiltak ut ifra effektvurderinger. De
påpeker også utfordringer ved tematiske utlysninger fra stat og
fylkeskommune og at dette har resultert i utstrakt bruk av prosjektfinansiering
av folkehelsetiltak i kommunene, og i for liten grad langsiktige
og sammenhengende satsinger. Dette medlem mener det
er behov for systematisk forskning på effekten av folkehelsetiltak,
for å gi et grunnlag for gode prioriteringer i kommunene.
Dette medlem mener det er et
viktig grep regjeringen tar når de løfter befolkningens psykiske helse,
og påpeker viktigheten av å forebygge ensomhet og mobbing. Dette
medlem mener det er avgjørende med en helhetlig tilnærming
til folkehelsepolitikken. Det er nødvendig med målrettede tiltak for
å forebygge psykiske plager og lidelser, eliminere mobbing og motvirke
ensomhet. Dette medlem viser til at det er like vanlig
å få psykiske lidelser som andre lidelser. Hvert femte barn og ungdom
har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjoner
eller atferdsproblemer. Barn og unge må få kompetent hjelp når de
trenger den, og lenge før tilstanden er akutt. Helsestasjoner for
ungdom skal være et tilgjengelig tilbud, med profesjonelle veiledere,
der ungdom kan søke helsehjelp og råd. Dette medlem mener
det er avgjørende med et økt antall psykologer i kommunen, som er
ansatt i eller samarbeider tett med lavterskeltilbud som henvender
seg til barn og unge og fremmer helse og trivsel. Skolehelsetjenesten
må bli mer tilgjengelig. Tidlig intervensjon er viktig, og det er
avgjørende at det er kapasitet til å ta imot ungdom og studenter
med behov for samtale eller ytterligere oppfølging. Dette
medlem mener det må rettes større fokus mot unges seksuelle
helse, og at forebygging av uønsket graviditet er et viktig tiltak
innen folkehelse. Dette medlem ser det som en viktig
indikasjon at antall svangerskapsavbrudd blant tenåringer er redusert,
og mener at tilgjengelig prevensjon og tilbud om sikker, langtidsvirkende
prevensjon bidrar til en slik nedgang.
Dette medlem viser til at inaktivitet
og overvekt i barneårene kan være alvorlig for barn og unges helsesituasjon
og vil være en risikofaktor for sykelighet i voksen alder. Kristelig
Folkeparti mener det bør legges tydeligere føringer for daglig fysisk
aktivitet i skolen, som en viktig fellesarena, og at det bør innføres
én times fysisk aktivitet på alle grunn- og videregående trinn,
innenfor dagens timetall. Dette medlem påpeker at
inaktivitet er en like stor utfordring hos voksne som blant barn
og unge, og at mange av disse kan nåes gjennom arbeidslivet. Derfor mener dette
medlem at det i større grad må stimuleres til gode ordninger
som fremmer aktivitet på norske arbeidsplasser. Dette medlem viser
videre til at en stor del av sykefraværet i Norge grunngis i psykiske
lidelser. Kristelig Folkeparti mener det er viktig med tilrettelegging
for den enkelte for å motvirke at arbeidstakere blir stående utenfor
arbeidslivet over lengre tid.
Dette medlem viser til at vold
i nære relasjoner og vold mot barn er et stort samfunnsproblem som
utfordrer barn og unges helsetilstand. Kristelig Folkeparti har
denne våren fremmet et forslag om en helhetlig opptrappingsplan
for bekjempelse av vold mot barn som skal sikre permanente og tverrfaglige tiltak
på tvers av helse-, familie- og justissektorene. En god barndom
varer hele livet, mens en vond barndom kan gå i arv. Dette
medlem påpeker at vi derfor må gjøre det vi kan for å forebygge,
avdekke og bekjempe vold mot barn i større grad enn vi gjør i dag.
Dette medlem påpeker at skadelig
bruk av rusmidler er en av de største risikofaktorene for sykdom
og for tidlig død. Risikoen for sykdom, helseplager, skader og sosiale
problemer øker med økt bruk av rusmidler. Alkohol er i omfang det
rusmidlet som forårsaker mest skade. Dette medlem viser til
at det er anslått at mellom 50 000 og 150 000 barn lever sammen
med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum. Dette medlem understreker
at rusrelaterte problemer ikke bare er knyttet til storforbrukere.
Det går ingen klar grense mellom bruk og misbruk, mellom skadelig
og ikke-skadelig alkoholbruk. Det er den store gruppen med moderat
forbruk av rusmidler, først og fremst alkohol, som forårsaker mest
skade og sykdom, og som påfører samfunnet de største kostnadene.
Dette medlem understreker viktigheten
av at det legges til rette for aktive seniorer, og at dette er et viktig
ledd i god folkehelsepolitikk. Kristelig Folkeparti vil sørge for
gode ordninger for overgang mellom full yrkesaktivitet og pensjonisttilværelse.
Vi må legge til rette for at så mange som mulig kan stå lenger i
arbeid, samtidig som det er viktig med gode ordninger for arbeidstakere
som på grunn av slitasje må trappe ned eller slutte tidligere enn
den generelle pensjonsalderen. En god seniorpolitikk skal hindre både
utstøting og motivere seniorene til å stå lenger i arbeid. Økende
alder og den medisinske utviklingen medfører også at flere lever
lenger med kronisk sykdom og kompleksitet i helsetilstanden. Dette medlem mener
det må tilrettelegges for at eldre kan leve aktive og innholdsrike
liv i hverdagen, også når sykdom begrenser. En tilrettelagt bolig,
såkalte trygghetsboliger, kan bidra til å forebygge eller utsette
innleggelse i sykehjem. Velferdsteknologi og tilpassede boliger
gir egenmestring og økt livskvalitet. Eldresentrene betyr trivsel
og gir eldre mulighet til sosial kontakt, aktivitet i hverdagen
og motvirker ensomhet. Dette medlem har klare forventninger om
en offensiv satsing på demensforskning og tilpassede tjenestetilbud
til demenspasienter gjennom Demensplan 2020. Demens innebærer store
utfordringer for den som rammes og for de pårørende, og tiltak som
forebygger og forsinker sykdomsutviklingen må prioriteres som en
del av folkehelsearbeidet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiets mål i folkehelsepolitikken er å øke livskvalitet,
forebygge sykdom og redusere sosiale helseforskjeller. Når Stortinget
bidrar til fordeling av levekår som inntekt, arbeid, utdanning,
bosted, mat og miljø, fordeles samtidig rammevilkår for folkehelse.
En folkehelsesatsing må derfor omfatte alle samfunnsområder og være
styrende for politiske valg på svært mange samfunnsområder. Dette medlem vil
understreke at selv om den enkelte har ansvar for sin helse, er
folkehelse et felleskapsansvar. Dette medlem viser
til Senterpartiets innledende merknad i Innst. 11 S (2014–2015)
der det blant annet står:
«Å redusere økonomiske forskjellar i befolkninga
– til dømes tiltak mot barnefattigdom – er å gi grunnleggjande økonomisk
tryggleik til alle. Det bidrar til betre helse. Markerte sosiale
helseskilnader er vårt største helseproblem. Difor må vi tenke folkehelse
på alle politikkområde. Senterpartiet si prioritering av fellesskap
og fellesskapsløysingar og det å skape eit samfunn med små sosiale
og geografiske skilnader, er ei sentral helseprioritering. Gode
barnehagar, gode skular, trygge arbeidsplassar og reint miljø bidrar
til fleire gode år for flest mogleg.»
Dette medlem mener Meld. St.
19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, inneholder
mange gode visjoner. Oppmerksomheten rundt viktige folkehelseutfordringer,
eksempelvis knyttet til psykisk helse og ensomhet blant eldre, øker
når regjeringen signaliserer at dette skal prioriteres. Et program
for folkehelse i kommunene er også et godt tiltak. Det er i kommunene
at mye av forebyggingen og helsefremmende tiltak skjer. Dette
medlem er imidlertid uenig i dreiningen bort ifra samfunnsansvaret
og over mot personlige valg som denne folkehelsemeldingen representerer,
sammenlignet med Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen, God
helse felles ansvar.
Dette medlem er glad for at regjeringen
opprettholder de nasjonale målene for helsepolitikken: 1) Norge
skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder,
2) Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel
og reduserte sosiale helseforskjeller, 3) Vi skal skape et samfunn som
fremmer helse i hele befolkningen.
Dette medlem mener imidlertid
at regjeringen reduserer mulighetene for å nå målene gjennom lav
prioritering av universelle ordninger og liten vilje til å ta i
bruk strukturelle virkemidler på befolkningsnivå.
Dette medlem viser til at regjeringen
opprettholder målet om 25 prosent reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer
innen 2025. Dette medlem mener det er lite realistisk
at regjeringens politikk vil bidra til å nå denne målsettingen,
begrunnet blant annet i den manglende satsingen på fysisk aktivitet
og kosthold blant barn og unge, og en rekke endringer på det alkoholpolitiske
området som i sum innebærer en liberalisering av norsk alkoholpolitikk, jf.
Prop. 58 L (2014–2015) Endringer i alkoholloven (normerte regler
for inndragning av bevilling), Prop. 127 L (2013–2014) Endringer
i alkoholloven (åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk) og
økning av taxfree-kvoten.
Dette medlem mener at den nye
folkehelsemeldingen er svak på tiltakssiden og registrerer at det oppgis
at folkehelsepolitikken skal videreutvikles og styrkes innenfor
eksisterende økonomiske budsjettrammer. Dette medlem mener
at dette er for lite ambisiøst. Dette medlem mener
at et forebyggende samfunn, både målt i livskvalitet og samfunnsøkonomi,
er langt mer lønnsomt enn et reparasjonssamfunn. Dette medlem frykter
at regjeringens tilnærming vil føre til en ytterligere økning i
de sosiale helseforskjellene og ikke en reduksjon i tråd med den
nasjonale målsettingen.
Dette medlem mener at en effektiv
folkehelsepolitikk forutsetter vilje til å prioritere tiltak som virker.
Senterpartiet mener at prisvirkemidler for å fremme sunne matvalg
og en restriktiv rus- og tobakkspolitikk er blant tiltak som virker.
Andre effektive folkehelsetiltak er gratis frukt og grønt i skolen og
å innføre skolemåltid og en times fysisk aktivitet i løpet av skoledagen.
Dette medlem mener vi må ta i
bruk skolen som forebyggingsarena og at en folkehelsesatsing må
inkludere en oppbygging av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette
medlem mener det trengs en kraftig utbygging av forebygging,
behandlings- og oppfølgingstilbud til personer med psykiske lidelser
og/eller ruslidelser, og viser til Senterpartiets forslag om en
5-årig opptrappingsplan for psykisk helse i kommunene, med øremerkede
midler jf. Dokument 8:41 S (2013–2014) og Innst. S 271 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er helt nødvendig med et krafttak for en bedre folkehelse. Det gjelder
både den tilretteleggingen vi gjør med de strukturelle samfunnsgrepene
og de individuelle valgene hver enkelt av oss tar. En bred satsing
på å styrke folkehelsen er grunnleggende viktig, fordi det vil gi
den enkelte bedre livskvalitet, og samtidig bidra til å redusere
veksten i helseutgifter, sykelønn og pensjonsutgifter. Dette
medlem mener derfor at kommunene bør få flere og varierte
insentiver, samt langsiktig og forpliktende finansiering av det
forebyggende arbeidet og at en satsing på folkehelse er noe som
bør finansieres utover de generelle helsebudsjettene. Dette
medlem støtter, og mener det er viktig, at tidlig innsats,
psykisk helse og tilrettelegging for aktive liv prioriteres i folkehelsearbeidet.
Dette medlem vil understreke
at det meste av helse skapes utenfor helsevesenet der folk lever
i sine hverdager, og at det er viktig at det legges strukturelt til
rette for at det er lett å leve gode liv som fremmer god helse.
Det innebærer en særlig innsats for barn og deres familier så tidlig
som mulig, slik at det skapes gode helsefremmende vaner og gode
utviklende relasjoner. Dette medlem mener særlig
tidlig innsats er en viktig nøkkel for å lykkes, og mener de brede
og universelle tiltakene rettet inn mot gravide mødre, helsestasjonene
og skolehelsetjenesten, kvaliteten i barnehagen og familievern vil
ha god og varig effekt på å fremme folkehelsen.
Dette medlem mener helsestasjonene
og barnehagene har en unik mulighet til å nå hele familien for å
fremme sunne psykososiale forhold, godt kosthold, og fysisk aktivitet. Dette
medlem mener det både er nødvendig med en nasjonal opptrapping for
helsestasjonene og skolehelsetjenesten, og en satsing på å heve
kvaliteten i barnehagene. Dette medlem mener også
at ordningen med gratis kjernetid i barnehagene gradvis bør utvides,
slik at barnehagen på sikt gjøres gratis og som en naturlig del
av barns utdanningsløp. Dette medlem mener tidlig innsats
gjennom slike ambisiøse satsinger lett lar seg forsvare samfunnsøkonomisk
da det utjevner sosiale forskjeller og fremmer folkehelsen.
Dette medlem mener det er behov
for bedre koordinering av ulike typer tjenester rettet mot barn og
unge, som pedagogisk-psykologisk tjeneste, barnevernet og helsestasjonene
fra svangerskap- og barselomsorg, oppfølging av barn, skolebarn
og ungdom, og viser til at det i mange kommuner er etablert «Familiens
Hus» som innebærer bedre samordning og samlokalisering av sentrale
tjenester som arbeider både direkte og indirekte med barn og unges
psykiske helse. Dette medlem mener det kan være mye å
hente på å styrke det tverrfaglige samarbeidet for å sikre en god
og helhetlig hjelp til barnefamilier, men også på andre områder,
eksempelvis rusomsorgen og det psykiske helsearbeidet.
Dette medlem viser til at Venstre
i 2014 fikk et enstemmig storting med seg på en opptrapping innen
psykisk helse, med en særlig vekt på barn og unge (Dokument 8:54
S (2013–2014)). Dette medlem mener psykisk og somatisk
sykdom skal likestilles og må ses i en tettere sammenheng. Det er like
vanlig å få psykiske lidelser som andre lidelser, og dette medlem
mener det er behov for mer åpenhet så flere søker hjelp. Dette
medlem er opptatt av å utnytte de muligheter ny teknologi
gir oss og mener mye nyttig hjelp kan nå mange ved at den tilbys
digitalt, fordi terskelen for å be om hjelp senkes. Med velferdsteknologi
og mobil teknologi vil mange selv kunne ta større ansvar for oppfølging
av egen helse, og flere eldre som ønsker det, vil kunne bo lenger hjemme
ved bruk av hjelpemidler og nettbasert kommunikasjon. For mange
med kroniske lidelser kan det også bidra til mindre avhengighet
av fysiske oppmøter og færre sykehusinnleggelser.
Dette medlem mener andre viktige
tiltak for å fremme folkehelsen er tilrettelegging for aktivitet hele
livet. Vi trenger derfor godt utbygde gang- og sykkelveier, møteplasser
i nærmiljøet, tilgang til natur, barnehager, skoler og eldresenter
som innbyr til fysisk aktivitet. Dette medlem mener at folkehelsearbeidet
må integreres bedre i all fremtidig samfunnsplanlegging, og at det
trengs en tverrsektoriell tilnærming om vi skal lykkes i arbeidet.
I tillegg må forskning og utvikling knyttet til folkehelse og primærhelsetjenesten
styrkes.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke viktigheten av et godt folkehelsearbeid. Vi vet at sosiale
forskjeller også gir utslag i helse, levealder og livskvalitet,
og folkehelsearbeidet er et viktig verktøy for å bekjempe disse
forskjellene.
Dette medlem vil påpeke viktigheten
av at folkehelsearbeidet må bygge på universelle ordninger, ikke
de personlige valgene hver enkelt tar. Det er gjennom universelle
ordninger vi kan nå flest mennesker, ikke gjennom moralisme overfor
de som ikke alltid gjør de sunneste valgene.
Dette medlem mener derfor skolen
er en av de viktigste arenaene for en god folkehelsepolitikk. Folkehelserapporten
som ble lagt frem i 2014 viste at ulikheten i helse er økende, og
at folk med høy utdanning og høy inntekt spiser sunnere og lever
lenger, mens de med lav utdanning og inntekt har det mest usunne
kostholdet, røyker mest og ofte har de jobbene man blir mest fysisk
sliten av. Det disse ulike gruppene likevel har til felles, er at
de er en del av den samme grunnskolen. Dette medlem vil
derfor understreke at skolen kan og bør være et viktig verktøy for
å utjevne de sosiale helseforskjellene.
Dette medlem vil understreke
at gode vaner tidlig i livet er avgjørende for god helse senere
i livet. Grunnlaget for gode kostholdsvaner og fysisk aktivitet
legges tidlig i livet. Elever fra ulike familier har med seg ulike
vaner hjemmefra, men med en skole som også vektlegger folkehelse,
kan disse forskjellene utjevnes. Dette var blant annet bakgrunnen
for at den rød-grønne regjeringen innførte gratis frukt og grønt
i skolen. I Folkehelsemeldingen står det at:
«Det er gjort flere nasjonale studier for å se på
effekt av gratis ordning med frukt og grønnsaker i skolen sammenliknet
med abonnementsordning og ingen ordning. Elever på skoler med gratis
frukt økte inntaket mer enn elever på skoler uten slikt tilbud,
det økte inntaket vedvarte over tid og elevene reduserte inntaket
av usunn snacks. Effekten av gratis skolefrukt på snacksinntaket
var størst hos elever med foreldre med kort utdanning og lav inntekt.
Skoler med kun barnetrinn tilbys i dag en abonnementsordning subsidiert
av helsemyndighetene. Ordningen benyttes av kun 17 prosent av elevene
på disse skolene.»
Dette medlem er derfor svært
kritisk til regjeringens beslutning om å fjerne ordningen med gratis
skolefrukt.
Norge er et av få land i Europa som ikke har
skolemat, og dette medlem mener at innføring av skolemat
ville være et viktig helsepolitisk grep. En heldagsskole som inkluderer
et sunt, gratis skolemåltid hver dag og mer fysisk aktivitet, vil
være god folkehelsepolitikk. En slik skole vil kunne etablere gode vaner
for kosthold og fysisk aktivitet tidlig, og vil derfor kunne forebygge
helseplager og sosiale helseforskjeller. Det er positivt at regjeringen
ønsker prøveprosjekter med fysisk aktivitet på enkelte ungdomsskoler.
Men dette medlem mener at tiden for prøveprosjekter
er forbi. I høringsrunden etterlyste flere ulike høringsinstanser
behovet for å innføre én times fysisk aktivitet hver dag i grunnskolen,
deriblant Nasjonalforeningen for folkehelse, Legeforeningen og Norsk
Fysioterapeutforbund. Dette medlem mener det ikke
er behov for flere prøveprosjekter, men at én times fysisk aktivitet
i skolen bør innføres så fort som mulig.
Komiteen mener likestilling
av fysisk og psykisk helse er en riktig og viktig utvikling, og
vil samtidig understreke at fysisk og psykisk sykdom ofte henger
sammen, og derfor også bør ses på i sammenheng i mye sterkere grad
enn vi gjør i dag. Komiteen mener det er riktig og
helt nødvendig å løfte det psykiske helsearbeidet og at det er et
riktig grep å innrette mye av folkehelsearbeidet mot tidlig innsats for
nettopp å forebygge psykiske helseplager. De er en av våre største
folkehelseutfordringer, og den sykdomskategorien som koster samfunnet
aller mest og anslagsvis 185 mrd. kroner årlig. 13 prosent av dette er
behandlingskostnader, 50 prosent er tap av funksjon og livskvalitet.
De høye samfunnskostnadene når det gjelder psykiske
helseplager tilsier at det er riktig med en omfattende satsing for
å styrke den psykiske helsen i befolkningen gjennom forebygging. Komiteen mener
det er mange enkle grep som kan gjøres for å få en god effekt på
kort, men særlig på lang sikt. Fellesnevner for mange av disse tiltakene
er at det er tiltak rettet inn mot barns første leveår, og til og
med enda tidligere gjennom mer satsing på en god svangerskapsomsorg.
Komiteen viser til at forskningen
entydig viser at det viktigste og mest effektive grepet vi kan gjøre
for å forebygge psykisk og fysisk sykdom, er å gi barna våre gode
og trygge oppvekstsvilkår hvor de opplever en følelse av mestring,
mening, omsorg og tilhørighet.
Komiteen er fortsatt bekymret
for mobbeproblemet i norsk skole og samfunnet generelt. Det er fremdeles
et stort antall mennesker som oppgir at de har blitt mobbet. Komiteen ser
det som særdeles viktig å ha et fortsatt skarpt søkelys på mobbeproblematikken
og at det satses videre på holdningsskapende arbeid. Mobbing er
et samfunnsproblem og et folkehelseproblem. Det kreves en spesiell
innsats for å forebygge mobbing, og komiteen imøteser
videre behandlingen av NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et
trygt psykososialt skolemiljø.
Komiteen viser til at regjeringen
vil foreta en gjennomgang og oppdatering av regelverket for fysisk
og psykososialt miljø i barnehage og skoler. Barn tilbringer mye
av dagen i barnehage og skole, og et godt fysisk og psykososialt
barnehage- og skolemiljø er en forutsetning for en god hverdag og
skaper vilkår for en positiv utvikling. Myndighetene har et spesielt
ansvar for å sikre et godt fysisk og psykososialt miljø i barnehage
og skole, og komiteen mener derfor det er positivt
at regjeringen har som mål å etablere et helhetlig regelverk som
tydeliggjør ansvar og krav til barnas arbeidsmiljø, sikrer barnas rettigheter
og samordner tilsynsordninger.
Komiteen er bekymret over økningen
av psykiske plager blant barn og unge, men også det høye antallet
voksne som sliter med rusmiddelmisbruk og psykiske helseutfordringer.
Komiteen mener det er nødvendig
å styrke tilgjengeligheten til psykologer i kommunene og mener det
bør være like lett og selvfølgelig å kunne oppsøke et lavterskel
psykologtilbud i kommunen, som det er å oppsøke fastlegen. Komiteen imøteser
at dette vil bli behandlet i stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten
og at det der vil bli foreslått tiltak for å øke antall psykologer
i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
ansettes flere faste psykologer i kommunene, for å sikre tilbudet
over hele landet. Psykologene må blant annet jobbe forebyggende,
tverrfaglig, individ- og grupperettet, og med tidlig intervensjon
for barn, unge og voksne med psykiske vansker.»
«Stortinget ber regjeringen inkludere psykisk helse
i overordnede kommunale dokumenter, som økonomiplaner og helseplaner.
Tjenester som angår psykisk helse bør organiseres i tverrfaglige
helsesentre for å sikre god samhandling.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
understreke at det viktigste nå er å styrke det psykiske helsearbeidet
i kommunene. Årsverksinnsatsen i det kommunale psykiske helsearbeidet
har ikke økt de siste årene, og det er avgjørende med en styrking av
dette feltet. Dette medlem viser til at Senterpartiet
har foreslått for Stortinget en 5-årig opptrappingsplan for psykisk
helse i kommunene, jf. Dokument 8:41 S (2013–2014) og Innst. 271
S (2013–2014). Dette medlem vil påpeke at Helsedirektoratet
rapporterer at kommunale årsverk rettet mot barn og unges psykiske
helse er redusert med 13 prosent fra 2008 og fram til i dag.
Dette medlem mener at utviklingen
viser at det trengs en helhetlig satsing på kommunalt psykisk helsearbeid,
som kan legge grunnlag både for mer forebygging, flere psykologer,
helsesøstre m.m., og nære kommunale behandlingstilbud og tilrettelagte botilbud. Dette
medlem vil derfor igjen foreslå øremerkede midler til en
kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, der opptrappingsfase
blir på om lag 5 år.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag
til en opptrappingsplan for psykisk helse i kommunene, og at opptrappingsplanen
finansieres gjennom en særskilt satsing med øremerkede midler.»
Komiteen mener et
viktig nytt grep i meldingen er utviklingsarbeidet for å etablere
et program for folkehelse i kommunene, hvor barn og unge er en prioritert
oppgave og hvor fokuset er på psykisk helse og rus. I den forbindelse
vil komiteen vise til at ca. 450 000 barn i Norge
lever med én eller to foreldre med psykiske lidelser eller som misbruker
alkohol, og at 290 000 (27 prosent) av disse barna hadde foreldre
med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk, som går ut over den
daglige fungeringen i familien. 135 000 barn (12 prosent) hadde
foreldre med klart alvorlige psykiske lidelser og alkoholmisbruk. Komiteen er
bekymret for det høye antall barn og særlig når det gjelder at «Nasjonal
rapport om rusmiddelbruk i Norge» skrevet av KORFOR på oppdrag fra
Helsedirektoratet (Brukerplan-2013), viser at svært mange av barna
ikke blir fanget opp av hjelpeapparatet i kommunen selv om det har
god oversikt over foreldrenes rusmiddelmisbruk. Det er altså slik at
hjelpeapparatet ofte har oversikt over og kontakt med de voksne,
men at barna ikke blir fanget opp. I undersøkelsen var det nesten
60 prosent av barna som ikke hadde vært kartlagt eller mottok oppfølging fra
barnevernet. Komiteen mener dette er urovekkende
tall som understreker betydningen av å styrke innsatsen i det forebyggende
arbeidet rettet inn mot psykiske helseutfordringer og rusmiddelmisbruk.
Komiteen vil understreke at det
er viktig å styrke det tverrfaglige samarbeidet i kommunen, slik at
alle barn som trenger særskilt oppfølging blir fanget opp av hjelpeapparatet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at psykisk helse og rusproblemer er blant de vanligste
helseutfordringene i befolkningen. Flertallet viser
til at nesten en firedel av den voksne befolkning har en psykisk
lidelse. Psykisk helse- og rusproblemer er blant de viktigste årsakene
til sykefravær, uførhet, tapte gode leveår og tidlig død. Flertallet viser
til at tilbudet til personer med rus- og psykiske helseproblemer
har vært altfor dårlig, altfor lenge. Ventetiden har vært for lang
og valgfriheten for liten. Regjeringen vil derfor gjøre psykisk
helse til en integrert del av folkehelsepolitikken, og viser til
at psykiske problemer er tett knyttet til risikofaktorer som ensomhet,
utenforskap, oppvekstsvilkår og rus og avhengighet. Psykiske helseutfordringer
er også et selvstendig bidrag til ulike problemer, som frafall i skole
og å havne utenfor arbeidslivet. Flertallet er derfor
glad for at regjeringen vil gjøre psykisk helse til en integrert
del av folkehelsepolitikken, og viser til at regjeringen allerede
har igangsatt et arbeid for å styrke de kommunale tjenestene til
mennesker med psykiske helse- og rusproblemer. Gode, lokale, tilgjengelige
og kompetente tjenester er en viktig del av denne satsingen.
I tillegg til at kommunene har fått økte bevilgninger
til å styrke tilbudet til personer med rus- og psykiske problemer,
styrkes behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten til disse
gruppene gjennom fritt behandlingsvalg. Regjeringen vil sammen med
samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre legge frem for
Stortinget en opptrappingsplan for rusfeltet.
Opptrappingsplanen for rusfeltet er planlagt fremlagt
i løpet av høsten 2015. Den skal bidra til økt kapasitet og kvalitet
i tilbudet til personer med rusproblemer. Planen vil i hovedsak
innrettes mot personer som er i ferd med å utvikle, eller allerede
har etablert, et rusmiddelproblem, og hvor hovedinnsatsen rettes
mot kommunesektoren.
Flertallet er videre glad for
at regjeringen vil lovfeste en plikt til å ha psykologkompetanse
i kommunen.
Flertallet viser videre til at
kompetansen i den kommunale helsetjenesten skal styrkes gjennom
å rekruttere flere psykologer. Økt tilgang på personell med kompetanse
på forebygging, diagnostisering og kunnskap om behandling av psykiske
lidelser og rusproblemer, skal sette kommunene i bedre stand til
å gi et godt helsetilbud i kommunene. Flertallet viser
videre til at regjeringen i Prop. 59 L (2014–2015) Endringer i folketrygdloven
(henvisning fra psykolog) fremmet forslag om å gi psykologer adgang
til å henvise til psykisk helsevern og rusbehandling. Flertallet viser
til at dette både er et ledd i å benytte psykologers særskilte kompetanse,
og et viktig skritt på veien mot pasientens helsetjeneste.
Flertallet viser til at samtidig
som Norge rangeres fremst i internasjonale sammenligninger av trivsel
og velferd, opplever vi at mange mennesker er ensomme, og at de
sosiale forskjellene i helse fortsatt er betydelige. Psykiske plager
og lidelser er en stor folkehelseutfordring. Vi vet at sykdommer
som delvis henger sammen med livstil og levevaner er blant de viktigste
årsakene til tapte leveår. Flertallet viser også
til at ensomhet kan være like skadelig for helsen som røyking, og
at andelen ensomme nordmenn er så stor at helseministeren benevner
ensomhet som Norges «usynlige» folkehelseproblem.
Komiteen vil fremheve
betydningen av at ensomhet blir satt på dagsordenen i arbeidet med
å utrede et program for folkehelsearbeid i kommunene, og i arbeidet
med å utvikle indikatorer for å følge utviklingen i folkehelsepolitikken. Komiteen viser
til at frivillige organisasjoner har en svært viktig rolle i arbeidet
med å forebygge ensomhet gjennom å bidra til å skape gode nærmiljø,
legge til rette for møteplasser og etablere tilbud for grupper og
enkeltpersoner som trenger ekstra oppfølging. Gode nettverk og sosial støtte
er viktig for å forebygge psykiske helseproblemer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det bør settes som mål at tjenestetilbudet i regi av frivillige
og ideelle aktører skal være et foretrukket alternativ som supplement
til det offentlige, foran kommersielle tilbydere.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener det innebærer at momskompensasjonsordningen
må styrkes, samt at det må skapes en løsning på de historiske pensjonsforpliktelsene
for frivillige og ideelle aktører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
enig med Blå Kors som i sin høringsuttalelse foreslår å styrke frivillig
sektors rolle i folkehelsearbeidet gjennom å øke bruken av frivillige
og non-profit-organisasjoner i den offentlige velferdsproduksjonen, og
å benytte langsiktige samarbeidsavtaler med frivillige og ideelle
aktører i større grad enn nå.
Komiteen viser til
den betydelige innsatsen frivillige organisasjoner gjør for befolkningens
psykiske helse. Komiteen vil understreke at mange ideelle
organisasjoner tilbyr lavterskeltiltak og kommer i kontakt med mange
som kanskje ikke oppsøker den ordinære helsetjenesten med sine psykiske
problemer. Komiteen mener at kontakttelefoner og tilsvarende
lavterskeltilbud særlig kan være en hjelp for de som opplever ensomhet,
lettere psykiske plager, men også alvorligere plager som selvmordstanker. Komiteen registrerer
at Kirkens SOS i dag er Norges største døgnåpne krisetjeneste på
telefon og Internett, og hadde i fjor 900 frivillige medarbeidere som
besvarte i underkant av 200 000 henvendelser. Komiteen mener
dette er et viktig arbeid og ser positivt på at en innretter slike
tilbud på en måte som også kan få flere menn til å nytte tjenestene,
siden menn er overrepresentert på selvmordsstatistikkene. Komiteen mener
det er samfunnstjenlig å tilrettelegge for at frivillige og ideelle
organisasjoner som Kirkens SOS kan få utvikle sine lavterskeltilbud
til å nå enda flere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen vil bidra til utvikling av gode nærmiljø
og legge til rette for at alle skal kunne delta i sosiale aktiviteter, og
at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i minst én fritidsaktivitet.
Også i den voksne delen av befolkningen er ensomhet og mangel på
sosial støtte en utfordring. Flertallet er derfor
glad for at regjeringen tar initiativ til en informasjonssatsing sammen
med frivillige organisasjoner og mobiliserer til samarbeid for å
forebygge ensomhet.
Flertallet ser positivt på at
regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2015 foreslår å bevilge
10 mill. kroner til tiltak mot ensomhet. Av disse foreslås at 3
mill. kroner bevilges for å øke tilskuddet til frivillige organisasjoner
for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen. I tillegg foreslås
det bevilget 4 mill. kroner for å styrke frivillige organisasjoners
arbeid med å aktivisere eldre fysisk og sosialt, fordelt på 3 mill.
kroner til gågrupper og 1 mill. kroner til seniordans.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, ser positivt på at folkehelsemeldingen
understreker betydningen av et godt folkehelsearbeid som innretter
seg på å forebygge psykisk sykdom, rusmisbruk og å bedre befolkningens
psykiske helse. Dette flertallet viser til at flere
høringsinstanser framholder viktigheten av dette. Et slikt perspektiv
er også i tråd med Meld. St. 34 (2012–2013) («Folkehelsemeldingen
God helse – felles ansvar»). I denne meldingen ble det spesielt
pekt på hvordan de ulike arenaene der folk lever sine liv, spiller
inn og definerer vår psykiske helse. Gode allmenne velferdsordninger,
et trygt arbeidsliv og et helsefremmende arbeidsmiljø er noen momenter
som er verdt å trekke fram for å oppnå dette. Likeså er lavterskeltilbud
i kommunene, med tverrfaglig og samhandlende helsehjelp, viktig
når man blir syk eller utvikler psykiske lidelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener det
er avgjørende å anerkjenne sammenhengen mellom psykisk og fysisk
helse. Det betyr at konkrete tiltak som i utgangspunktet fremmer
fysisk aktivitet, også har en psykisk dimensjon. Trening og fellesskap
som etableres på eksempelvis «Frisklivshus» har en fysisk så vel
som psykisk helsegevinst. Disse medlemmer mener derfor
det ikke er noen motsetning mellom satsinger på fysisk aktivitet
og det som er rettet inn mot folks mentale helse. Dette henger etter disse
medlemmers mening nøye sammen.
Komiteen viser til
at det er bred enighet om at hovedvirkemidlene i norsk alkoholpolitikk
er effektive og skal ligge fast.
Komiteen vil påpeke at jevnlig
og/eller stort alkoholinntak utgjør et alvorlig folkehelseproblem, og
tiltak som forebygger misbruk og avhengighet er av stor betydning.
Rammene for de regulatoriske virkemidlene fastsettes i alkoholloven,
og kommunene har frihet til og ansvar for å utforme alkoholpolitikken
lokalt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke betydningen av et mangfold av målrettede tiltak for
å hindre at mennesker får et rusproblem eller en psykisk lidelse.
I det forebyggende arbeidet mot alkoholmisbruk viser forskning at
pris og tilgjengelighet er av stor betydning og at slike virkemidler
må brukes aktivt.
Disse medlemmer konstaterer at
selv med en restriktiv og regulert alkoholpolitikk som vi tradisjonelt
har hatt i Norge, er alkoholbruk også hos oss et alvorlig folkehelseproblem.
Det er viktig at rus- og alkoholpolitikken i enda større grad settes
inn i et folkehelseperspektiv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig med mer kunnskap på dette området, for å kunne sette
inn de rette tiltakene for å redusere alkoholkonsumet. Disse
medlemmer mener at den norske vinmonopolordningen har vært
en helsepolitisk suksess, og at det derfor er viktig at man sikrer
denne regulerte formen for alkoholomsetning også i tida framover.
I den forbindelse er det også interessant å vurdere om Vinmonopolet
bør overta taxfree-salget der det måtte være mulig.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til representantforslag Dokument
8:83 S (2013–2014) om å la Vinmonopolet ta over taxfree-ordningen,
der Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmet forslag om å la
Vinmonopolet overta taxfree-salget på norske flyplasser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til
at kommunene har et stort og viktig ansvar knyttet til rusforebyggende
arbeid. Den viktigste forutsetningen for god rusforebygging er at
arbeidet bygger på en forståelse av hvilke problemer og utfordringer
man har lokalt. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av
at lokale folkevalgte må ha tilgang til kvalitetssikret og oppdatert
statistikk på alkoholomsetning, rusbruk blant ungdom og alkoholrelaterte
skader og vold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil også nevne betydningen av gode ordninger
og møteplasser som kan fremme godt sosialt samvær for folk i alle
aldre. Slike arenaer fremmer tiltak som ofte er det sosiale «limet»
i lokalsamfunnet. Her vil en aktiv politikk for kultur, idrett og
frivillighet ha stor betydning. Disse medlemmer mener
derfor det er beklagelig at regjeringen valgte å kutte i slike kapitler
på inneværende års statsbudsjett. Selv om Stortinget i budsjettbehandlingen
reverserte mange av disse kuttene, sier dette noe om manglende vilje
til å se den nødvendige sammenheng mellom politiske målsettinger
og virkemidler. Disse medlemmer vil framholde betydningen
av å tenke helhetlig og samfunnsovergripende dersom man skal ha
en god folkehelsepolitikk.
Disse medlemmer viser til at
deltakelse fremmer både fysisk og psykisk helse og at mange frivillige
organisasjoner utfører arbeid som senker terskelen for deltakelse
hos mange. Disse medlemmer vil i den forbindelse
påpeke at hvordan myndighetene innretter ulike tilskuddsordninger
for slikt arbeid, kan få store utslag lokalt. Tilskuddsordningen
til frivillig interkulturelt arbeid i lokalsamfunn og innvandrerorganisasjoner
er fra 2015 overført fra fylkeskommunen til 20 kommuner. I Hordaland
tok Bergen over forvaltningen og fikk da bare lov å støtte tiltak
i Bergen kommune, slik at alle andre kommuner i Hordaland mistet
sin støtte til slike frivillige integreringstiltak og å skape møteplasser
i lokalsamfunn. Dette gikk blant annet utover Stiftinga «Grannehjelpa
– Frivilligsentralen i Kvam» som mistet sin støtte til å drive internasjonal
kvinnegruppe. Disse medlemmer mener en slik disponering
av tilskuddsordningen viser at det ikke var klokt å legge tildelingen
til noen utvalgte kommuner, og mener dette må reverseres. Disse
medlemmer mener det skal være mulig å drive lokal integrering gjennom
frivillig arbeid i alle landets kommuner der det er gode tiltak
og behov for disse, også om befolkningstallet er relativt lavt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vil vektlegge
lokal forankring og samarbeid mellom kommuner og frivilligheten.
Derfor ble støtten til lokale innvandrerorganisasjoner og til frivillige
aktiviteter i lokalsamfunn fordelt via 20 utvalgte kommuner over
hele landet – ikke gjennom alle fylkeskommuner som tidligere. Disse
kommunene har et høyt antall innbyggere med innvandrerbakgrunn. Disse medlemmer peker
på at en slik løsning vil styrke lokal forankring og kommunenes
samarbeid med innvandrerorganisasjoner lokalt. Det vil også være en
ansvarliggjøring av kommunene i integreringsarbeidet. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har uttalt at de vil
følge godt med på hvilke effekter denne omleggingen vil få.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at alkohol
er en vesentlig risikofaktor for en rekke sykdommer og lidelser. Helsetjenesten
påføres store kostnader knyttet til akutte skader (trafikkulykker,
andre ulykker, vold). Disse medlemmer viser til at
regulering av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter
alkoholloven har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de
samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære.
Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige
drikkevarer. Disse medlemmer slutter seg til regjeringens
målsetting om et mål om 10 prosent reduksjon av skadelig forbruk
av alkohol innen 2025. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen i meldingen skriver at den vil videreføre og forsterke innsatsen,
ikke minst mot tredjepartsskader. Regjeringen skriver også at empiriske
data har vist en samvariasjon mellom alkoholkonsum per innbygger
og antall personer som har et skadelig høyt forbruk. Disse
medlemmer viser til høringsuttalelser fra IOGT som nettopp
påpeker at reduksjon av skadelig forbruk av alkohol betyr reduksjon
av alkoholbruk. Videre vises til høringsuttalelse fra Actis, som
anbefaler at WHO-målene om 10 prosent reduksjon i skadelig forbruk,
konkretiseres på nasjonalt nivå og at ambisjonsnivået heves slik
at følgende mål skal nås innen 2020:
Alkoholkonsumet i
Norge innen 2020 skal reduseres med 25 prosent, til 5,9 liter per
innbygger.
Rusrelaterte sykehusinnleggelser og kostnader for
helsevesenet skal halveres.
Alkoholrelatert sykefravær i arbeidslivet
skal halveres.
Debutalderen for alkoholforbruk blant ungdom heves
til 18 år.
Disse medlemmer vil presisere
at for å nå disse målene må det tas i bruk mange virkemidler. Men
ut fra forskning vet vi at det er universelle og regulatoriske tiltak
som pris og tilgjengelighet som har størst innvirkning på forbruk.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
bekymret over at regjeringen på tross av ambisiøse målsettinger
om å redusere skadelig forbruk av alkohol, svekker de alkoholpolitiske
virkemidlene gjennom å utvide taxfree-ordningen, utvide åpningstider på
Vinmonopolet, innfører normerte regler for inndragning som i praksis
betyr en liberalisering ved skjenking til mindreårige og overskjenking
uten at bevillingen inndras, ville lempe på reklameforbudet og avstå
fra å innføre merking av alkohol og advarselsmerking.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre støtter regjeringens
mål om å utvikle bedre og mer tilgjengelig alkoholstatistikk på
nasjonal og kommunalt nivå og at data om alkoholbruk legges inn
i folkehelseprofilene. Disse medlemmer vil presisere
at kommunene har et stort ansvar når det kommer til det rusforebyggende arbeidet,
og slutter seg til Actis anbefaling for dette arbeidet, jf. høringsuttalelsen:
Legge føringer for
at politi og legevakt skal merke de volds- og skadesakene som er
rusrelaterte i sine rapporter, slik at kommune har et evidensbasert
grunnlag for å vurdere den ruspolitiske innsatsen lokalt.
Legge føringer for at hvert politidistrikt
som har unge på ruskontrakter/ungdomskontrakter loggfører dette
og til enhver tid har oversikt over hvor mange som går på kontrakter,
samt hvor mange som fullfører eller dropper ut.
Legge føringer for at Ungdata-undersøkelser
skal omfatte alle elever på ungdomstrinnet og videregående skoler
i Norge.
Legge til rette for at russtatistikk er
lett tilgjengelig, på lokalt nivå, for de som jobber med rusforebygging
i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
blir utviklet bedre og mer enhetlig alkoholstatistikk på nasjonalt
og kommunalt nivå, og at man sørger for at taxfree-salget på ferjer
innrapporteres og innarbeides i en nasjonal statistikk sammen med
anslag for grensehandel og smugling.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som styrker
den norske vinmonopolordningen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at norske kommuner
og fylkeskommuner gjennomfører Ungdata på ungdomsskole og videregående
nivå jevnlig, for å sikre informasjon om rusbruk blant unge.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre
nasjonale rutiner for innrapportering fra politi og legevakt knyttet
til rusrelaterte hendelser.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil også fremheve
arbeidslivet som arena for rusmiddelforebygging. En stor del av
alkoholkonsumet i Norge skjer i jobbsammenheng, og arbeidslivet
bærer store deler av kostnadene knyttet til ansattes alkoholbruk. Disse
medlemmer slutter opp om regjeringens mål om at flest mulig
i privat sektor – og alle ansatte i offentlig sektor – skal være omfattet
av en generell og bevisstgjørende rusmiddelpolitikk. Disse
medlemmer merker seg at Actis etterlyser en veileder for
hvordan retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng skal utformes,
og at dette bør innføres som et krav til arbeidsgiver i IA-bedrifter.
Disse medlemmer slutter seg til
høringsuttalelse fra Det Norske Totalavholdsselskap om at alkohol-
og rusforebyggende arbeid må bli en del av programmet for folkehelsearbeidet
i kommunene, og at en også i dette arbeidet styrker innsatsen for
å skape alkoholfrie samværsarenaer og at folkehelseprofilene utvides
til også å inneholde data om helseeffekten av alkoholbruk.
Disse medlemmer viser til at
den nasjonale strategien for arbeidet med alkohol er nedfelt i Meld. St.
30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Meldingen
ga økt oppmerksomhet rundt passiv drikking, det vil si skader og
problemer for andre enn den som drikker, for eksempel voldsskader, trafikkskader,
fosterskader og utrygghet for personer i omgivelsene rundt den som
drikker. Disse medlemmer vil etterlyse at dette arbeidet
følges opp, da passiv drikking fører til redusert livskvalitet og
dårligere helse for en betydelig andel av befolkningen.
Disse medlemmer vil understreke
at tallene fra Folkehelseinstituttet i 2011 som beregnet at «290 000
barn vokser opp med foreldre som har moderat eller alvorlig psykisk
lidelse eller ruslidelse. Og at det av disse barna er anslått at
135 000 har en eller to foreldre med en alvorlig psykisk lidelse
eller alkohollidelse», sammen med annet statistisk grunnlag, viser
at misbruk av alkohol utgjør et betydelig samfunnsproblem som det
er en politisk oppgave å gjøre noe med. Disse medlemmer vil
påpeke at en restriktiv alkoholpolitikk derfor er god folkehelsepolitikk
for å sikre frihet for alle, ikke bare noen få.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget har vedtatt at det skal legges fram en helhetlig utredning om
taxfree-ordningen i inneværende stortingsperiode, inkludert en gjennomgang
av de sosialpolitiske perspektivene. Forslaget ble vedtatt med stemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, jf. Innst. 63 S (2014–2015).
Salg av alkohol gjennom taxfree-ordningen unndras effektive forebyggingstiltak
som gjelder for resten av alkoholomsetningen i Norge. Et økende
salg gjennom taxfree-ordningen svekker Vinmonopolets rolle som alkoholpolitisk
virkemiddel. Disse medlemmer forventer at regjeringen
tar dette alvorlig og gjennomfører en utredning slik Stortinget
har bedt om.
Disse medlemmer mener den økte
taxfree-kvoten bør reverseres. Disse medlemmer viser også
til at Stortinget har vedtatt å be regjeringen utrede konsekvenser
for EØS-avtalen, småskalaprodusenter og nasjonal alkohol- og næringsmiddellovgivning
ved innføring av krav om merking av alkoholholdig drikk. Vedtaket
ble støttet av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Bakgrunnen for vedtaket var
representantforslag om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig
drikk, Dokument 8:29 S (2014–2015), jf. Innst. 164 S (2014–2015).
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i folkehelsemeldingen setter mål om at alle ansatte
i offentlig sektor skal være omfattet av en bevisstgjørende og ledelsesforankret
rusmiddelpolitikk. Arbeidslivet bærer store kostnader som er knyttet
til alkoholbruk, i form av blant annet sykefravær, redusert produktivitet
og sikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener økt innsats
for rusmiddelforebygging i arbeidslivet er positivt og at regjeringens
mål må følges opp med en konkret tidfesting og plan for implementering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at samarbeidsavtalen
med Kristelig Folkeparti og Venstre slår fast at hovedlinjene i
alkoholpolitikken ligger fast, og at regjeringen har som ambisjon
å redusere alkoholforbruket i Norge, og de skadene dette medfører. Flertallet viser
til at regjeringen vil videreføre den etablerte alkoholpolitikken og
forsterke innsatsen, ikke minst mot tredjepartsskader. Flertallet vil
påpeke at selv om hovedlinjene ligger fast, må det vurderes om en
innenfor hovedlinjene må foreta justeringer der det er unødvendige
reguleringer eller behov for forenklinger. Dette er også viktig
for å sikre fortsatt tillit til Vinmonopolet og til at vi fortsatt
kan ha en restriktiv alkoholpolitikk.
Flertallet mener det er nødvendig
at kommunene møter utfordringene knyttet til alkoholbruk på en helhetlig
måte, og viser til at målet nå er at kommunene i større grad enn
i dag skal kunne ta ut potensialet i alkohollovgivningen som en
del av arbeidet med å fremme folkehelsen og begrense rusmiddelrelaterte
skader. Flertallet er glad for at regjeringen slutter
opp om Verdens helseorganisasjons globale mål om ti prosent reduksjon
av skadelig bruk av alkohol innen 2025.
Komiteen viser til
undersøkelser fra Helsedirektoratet hvor det fremkommer at kun 57
prosent erfarte at jordmor eller lege tok opp alkoholbruk i svangerskapskontrollene
og 27 prosent oppgav at alkoholbruk ikke ble tatt opp i svangerskapskontrollene. 60
prosent svarte at de ikke ble forklart konsekvensene av alkoholbruk
under graviditet. Komiteen mener det er bekymringsverdig
at undersøkelsen viser at bare litt over halvparten av legene og
jordmødrene tok opp alkoholbruk i svangerskapskontrollene og at 60
prosent oppgir at de ikke ble forklart konsekvensene av alkoholbruk
under graviditet.
Komiteen understreker at nødvendig
informasjon om alkoholbruk bør være en elementær del av svangerskapskontrollen,
og komiteen mener det er viktig å sikre at tjenestetilbudene
den gravide oppsøker, informerer om risiko ved alkoholbruk under graviditet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet påpeker at de viktigste
virkemidlene for å begrense tilgjengelighet av alkohol i Norge er
bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, aldersgrenser
og avgiftspolitikken.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis forslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk
(Dokument 8:88 (2014–2015)), hvor det foreslås en rekke tiltak for
en solidarisk og offensiv alkoholpolitikk.
Norge har sluttet seg til Verdens
helseorganisasjon (WHO) sine mål om 10 prosent reduksjon av skadelig
bruk av alkohol innen 2025, og komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre påpeker nødvendigheten
av offensive tiltak for å nå denne målsettingen.
Disse medlemmer påpeker at skadelig
bruk av rusmidler er en av de største risikofaktorene for sykdom
og for tidlig død. Risikoen for sykdom, helseplager, skader og sosiale
problemer øker med økt bruk av rusmidler. Alkohol er i omfang det
rusmidlet som forårsaker mest skade. Disse medlemmer viser
til at det i 2010 ble registrert 414 dødsfall som direkte følge
av et langvarig og høyt alkoholinntak. Av alle dødsfall som helt
eller delvis skyldes alkohol, utgjør disse en mindre del. Samme
år var det 248 dødsfall som skyldtes bruk av narkotika.
Disse medlemmer viser til at
alkohol er det rusmiddelet som forårsaker flest helseskader. Forbrukeren
har rett til å vite hva alkoholholdige produkter inneholder og helsemessige
konsekvenser ved bruk. Innholdsmerking av alkoholenheter vil i større grad
kunne tilrettelegge for informerte helsevalg, ved økt kunnskap og
bevissthet om ingredienser som kan gi negative helseeffekter. Disse
medlemmer viser til at analyser viser at det daglig blir
kjørt mellom 10 000 og 15 000 turer med promille. 0,3 prosent av alle
sjåfører er påvirket av alkohol over 0,2 promille. Sjåfører med
høy promille eller blandingsrus utgjør hovedproblemet i forhold
til antallet promilleulykker. Menn i aldersgruppen 20–35 år er spesielt
utsatt.
Disse medlemmer viser til at
det er anslått at mellom 50 000 og 150 000 barn lever sammen med
foreldre med et risikofylt alkoholkonsum. For hver person som er
alkoholavhengig, er det i gjennomsnitt tre personer som sliter med
reaksjoner og symptomer direkte knyttet til den alkoholavhengiges atferd
og problemer. Andres alkoholbruk rammer også gjennom for eksempel
omsorgssvikt, voldsskader, trafikkskader, fosterskader og utrygghet
for personer rundt den som drikker. Rusavhengige er overrepresentert
i grupper med kort utdanning og lav inntekt, og rusproblemer fører
til at mange faller ut av arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
store deler av skadeomfanget ved rusmisbruk er knyttet til flertallet som
har et relativt lavt forbruk, og dette underbygger behovet for videreføring
av de svært virksomme universelle og regulatoriske virkemidlene.
Det er godt dokumentert at en restriktiv rusmiddelpolitikk har god
effekt. Misbruk påfører enkeltpersoner og samfunnet store skader
og kostnader, og vi vet hva som reduserer skadeomfanget. Bruk av
rusmidler medfører helserisiko og ofte også skadelige konsekvenser for
andre personer enn brukerne, og for samfunnet generelt. Derfor er
det viktig å begrense forbruket, og derfor er det viktig med forebygging.
Det rusforebyggende arbeidet må omfatte et bredt spekter av innsatsområder,
særlig når det gjelder tidlig innsats og befolkningsrettede tiltak.
Det er godt dokumentert at slik forebygging virker. Dette er et
sosialpolitisk ansvar på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at rusmidler
imidlertid har et avhengighetspotensial som er både pris- og etterspørselsdrivende,
og aktørene er opptatt av fortjeneste og benytter sine midler for
å øke etterspørsel og forbruk. Den forebyggende innsatsen må derfor
ha virkemidler som tar sikte på både å redusere tilgjengelighet
og etterspørsel. Å begrense tilgjengeligheten til rusmidler har
vist seg å være det mest effektive forebyggende virkemiddelet. Tilgjengelighet
begrenses gjennom en restriktiv alkoholpolitikk. Disse medlemmer viser
til at Vinmonopol-ordningen er under stadig press, og ordningen
er avhengig av folkelig oppslutning og legitimitet for å overleve. Det
er viktig å holde fast ved at Vinmonopolets formål er å bidra til
begrenset tilgjengelighet til alkoholholdig drikk, og at andre hensyn
ikke kan gå foran dette. Ifølge Vinmonopolet er det grunn til å
stille spørsmål ved om vi har et reelt monopol i dag, med den store
og økende omsetningen via taxfree-butikkene. Ifølge Vinmonopolets
egne tall, oppleves en sterk salgssvikt etter at taxfree-kvotene
økte siste gang.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
regjeringen bør evaluere effektene av den siste kvoteøkningen og
vurdere en reversering av denne ut ifra hvordan kvoten påvirker
Vinmonopolet som er et av de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene
norske myndigheter har.
Ut ifra effektene av den siste kvoteøkningen
mener komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti at kvoten må reverseres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker
at den solidariske rusmiddelpolitikken begrunnes med behovet for
å beskytte dem som er mest utsatt, mens den restriktive rusmiddelpolitikken
først og fremst begrunnes med hensynet til skader og problemer forårsaket
av det store flertall, som ikke er storforbrukere. Det er viktig
at totalforbruket går ned. Studier viser for øvrig at forbruket
faller også blant dem som drikker mest, når totalforbruket går ned.
Men viktigst er altså redusert totalforbruk hos flertallet. Disse
medlemmer understreker at rusrelaterte problemer ikke bare
er knyttet til storforbrukere. Det går ingen klar grense mellom
bruk og misbruk, mellom skadelig og ikke-skadelig alkoholbruk. Det
er den store gruppen med moderat forbruk av rusmidler, først og
fremst alkohol, som forårsaker mest skade og sykdom, og som påfører
samfunnet de største kostnadene. En rekke av de skadene som følger
av alkohol, rammer flertallet som drikker en gang iblant. Og det
er grovt sett slik at de mest effektive virkemidlene er de minst
populære, mens de mindre effektive virkemidlene er mest populære.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at det i Dokument 8:88 S (2014–2015)
tas til orde for at det utarbeides et samfunnsregnskap for å sette
søkelys på de enorme kostnadene bruk av alkohol innebærer for et
samfunn, arbeidsliv og ikke minst enkeltpersoner og deres familier. Disse
medlemmer mener et slikt tiltak kan legge et viktig fundament
for nødvendige prioriteringer i folkehelsearbeidet.
Komiteen viser til
at tobakk er den viktigste enkeltårsak til sykdom og død som kan
forebygges. Norge har kommet langt i arbeidet med å forebygge tobakksskader.
Men fortsatt er tobakk den viktigste enkeltårsaken til dårlig helse
og tidlig død hos nordmenn. En reduksjon av andelen røykere er derfor
den viktigste enkeltinnsatsen som kan gjøres for å bedre folkehelsen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil påpeke at den rød-grønne regjeringen
fikk utarbeidet en Nasjonal strategi for arbeidet mot tobakksskader
2013–2016, kalt En fremtid uten tobakk, for å forsterke innsatsen
mot tobakksskader. Målet for strategien var å unngå at unge begynner
å røyke og snuse og motivere å tilby hjelp til snus- og røykeslutt.
Blant annet ble det satt som mål at barn og unge som er født etter
år 2000, skal ikke begynne å røyke eller snuse og at andelen barn
og unge (16–24 år) som røyker daglig skal være under seks prosent,
samt å stanse den kraftige økningen i daglig snusbruk blant barn
og unge. Videre ble det satt som mål at andelen dagligrøykende i befolkningen
(16–74 år) skal være under 10 prosent, og at andelen i befolkningen
som bruker snus daglig ikke skal være over åtte prosent. I tillegg
ble det satt mål om å beskytte befolkningen og samfunnet mot tobakksskadene:
Ingen barn skal utsettes for passiv røyking, andelen gravide som
røyker ved slutten av svangerskapet skal være under fire prosent.
Virkemidler for å nå disse målene ble satt til å være fortsatt høye
tobakksavgifter som gir høye utsalgspriser, et godt systematisk
faglig tilbud om hjelp til tobakksavvenning, en streng tobakksskadelov
som har som formål å redusere tilgangen på tobakk og beskytte befolkningen
mot passiv røyking, og massemediekampanjer mot tobakk for å advare
mot tobakkens skadevirkninger. Disse medlemmer forutsetter
òg at mål og tiltakene i strategien blir videreført av Høyre/Fremskrittsparti-regjeringen
og dens samarbeidspartier.
Disse medlemmer vil også vise
til Prop. 55 L (2012–2013) Endringer i tobakkskadeloven (bevillingsordning
mv.) om en rekke nye bestemmelser med formål å hindre barns tilgang
til tobakksvarer, gjøre flere arenaer røykfrie og styrke vernet
mot passiv røyking. Tobakksskadelovens formålsbestemmelse ble utvidet
til å inkludere den langsiktige visjonen om et tobakksfritt samfunn.
For å hindre barns tilgang til tobakksvarer ble det vedtatt å innføre
en kommunal bevillingsordning for salg av tobakksvarer, og disse
medlemmer viser i den forbindelse til følgende flertallsmerknad
i Innst. 247 L (2012–2013):
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderparti, Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti, støtter derfor forslaget om en bevillingsordning, på
samme måte som vi i dag har alkoholsalgsbevilling. En rekke land
som det er naturlig for Norge å sammenligne seg med, har allerede
innført ulike former for bevillings- og tilsynssystem for salg av
tobakksvarer, bl.a. Sverige, Finland, Island, Frankrike, Irland,
Storbritannia, Tyskland, Nederland og deler av USA, Canada og Australia.
Flertallet mener at en naturlig konsekvens av en slik ordning er
at det bør innføres et straffebelagt forbud for detaljister å selge
tobakksvarer uten å ha bevilling.»
Disse medlemmer mener det er
sterkt uheldig for folkehelsearbeidet at Høyre/Fremskrittsparti-regjeringen
stoppet denne ordningen, fordi det var det viktigste tiltaket for
å hindre ulovlig salg til mindreårige. Disse medlemmer viser
også til at Høyre/Fremskrittsparti-regjeringen valgte å ikke benytte
seg av forskriftshjemmelen gitt av Stortinget til å fastsette nærmere
bestemmelser om grensene for innebygging og buffersone av uteservering.
Det er i dag en utfordring at mange serveringssteder bygger inn
uteservering i større grad enn tillatt og skaper på denne måten
nye røykerom utendørs.
Disse medlemmer vil fremheve
at vedtaket om at alle skoler og barnehager skulle gjøres tobakksfrie
inne og ute, lovfesting av tobakksfri skoletid for elevene og røykfrie
inngangsparti til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter
var viktige tobakksforebyggende tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at regjeringen
i meldingen omtaler den store framveksten av elektroniske sigaretter,
og skriver at den store risikoforskjellen mellom tobakk og e-sigaretter
tilsier at tilgjengelighet til e-sigaretter vil bedre helsen til
for den store majoriteten av brukere. Disse medlemmer viser
til at Norge siden 1989 har hatt et forbud mot import og salg av
nye tobakks- og nikotinprodukt og at e-sigaretter med nikotin derfor
ikke har vært tillatt å selge i Norge, men at regjeringen nå varsler
at forslag til nytt regelverk sendes ut på høring i løpet av 2015.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet er sterkt kritiske til å tillate et nytt
nikotin-produkt på det norske markedet og mener det er stor sjanse
for at det i stedet for å bidra til røykeslutt, vil bidra til nyrekruttering og
slik være i strid med de overordnede målene for det tobakksforebyggende
arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at regjeringen foreslår
få nye tiltak i det tobakksforebyggende arbeidet og synes det er
beklagelig at et av få konkrete tiltak, å innføre nøytrale tobakkspakninger,
ble avvist av Fremskrittspartiets landsmøte.
Komiteen mener det
er på høy tid å se psykisk og fysisk sykdom i sammenheng med folks
barndom langt mer enn vi gjør i dag. Det er i barndommen man legger
grunnlaget, på godt og vondt, for sitt virke i det voksne liv. Komiteen vil
understreke at mye som fremstår som diffust og ubestemmelig i medisinsk
somatisk forstand, ofte kan være helt logisk forklart innenfor psykiatrien
og at dette ofte kan være symptomer som lettere kan forstås om man
også ser helseplagene i sammenheng med de barndomserfaringer den
enkelte bærer med seg. Komiteen mener barns psykiske
helse er samfunnets viktigste ressurs og må aktivt utvikles, opprettholdes
og beskyttes slik vi gjør med samfunnets øvrige fellesressurser. Komiteen viser
til at barn skal vokse opp på flere ulike arenaer, både i en familie,
i barnehage, skole, kultur og idrett, som er viktig for å gi dem
en følelse av identitet og selvrespekt, retning og mening i livet,
mestring, tilhørighet, trygghet, sosial støtte og sosialt nettverk,
deltakelse og involvering. Komiteen mener at det
er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere i barns første leveår,
og at man må være tålmodig og tenke langsiktig i de investeringene
som gjøres. Komiteen vil understreke at kunnskapsgrunnlaget
er stort, og at vi har omfattende evidens for at psykiske helsetiltak
i familie, helsestasjon, barnehage og skole virker og har langsiktige positive
effekter og at de er større jo tidligere det settes inn tiltak. Komiteen vil
understreke at det vil være behov for både primærforebyggende innsats,
de universelle befolkningsrettede tiltakene som helsestasjoner,
barnehager og skoler, som vil ha bredest og størst samfunnseffekt,
og sekundærforebyggende tiltak rettet mot risikogrupper. Komiteen mener
et godt system som ivaretar begge deler vil føre til synlige effekter
på folkehelsen i befolkningen.
Et viktig grunnlag for et godt foreldreskap
starter i svangerskapet, og komiteen mener svangerskapsomsorgen
spiller en viktig rolle i folkehelsearbeidet for å fremme god helse
hos mor og barn. Komiteen er glad for at Helsedirektoratet
kjører et pilotprosjekt for tidlig samtale om levevaner i svangerskapet
i ti kommuner i Rogaland, og at det også er utarbeidet en veiviser
for helsepersonell i svangerskapsomsorgen.
Komiteen vil understreke at helsesøstre,
jordmødre og leger som følger opp gravide og deres partnere, har
en unik mulighet til å nå hele familien for å sikre en god start.
Tilsvarende har Sykehuset Innlandet et prosjekt for alle kommuner
i Oppland, i samarbeid med Kunnskapssenteret. I noen tilfeller må
rusavhengige småbarnsmødre forholde seg til 16 ulike offentlige
aktører – med alt fra midlertidig bolig, medisiner, barnevern, helsestasjon,
sosialstøtte m.m. Det er krevende å være mor og minst like krevende
å være barn i en slik situasjon. Komiteen mener derfor
det er viktig å styrke alle gravide kvinners tilgang til jordmortjenester
tidlig i svangerskapet og i barseltiden, og forbedre oppfølgingen
i hjemmet av nyfødte og deres foreldre. Dette vil bli nærmere behandlet i
forbindelse med Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet. Dette mener komiteen kan forebygge
mange små og store problemer. Komiteen mener et slikt
bredt tilbud til alle også er viktig for å kartlegge gravide som vil
trenge ekstra oppfølging. Komiteen mener det er behov
for en nasjonal opptrapping av helsestasjonene og at de må sikres
tilstrekkelig ressurser til å kunne følge opp sårbare familier ekstra
tett. I den forbindelse viser komiteen til at dette
arbeidet er vesentlig styrket i statsbudsjettene for 2014 og 2015,
og at det er varslet fra regjeringen at arbeidet med en opptrapping
for helsestasjonene skal fortsette ved å øke antallet årsverk, skape
mer flerfaglighet og tydeliggjøre tjenestens kjerneoppgaver, og
at dette vil bli nærmere beskrevet i arbeidet med Meld. St. 26 (2014–2015)
Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
Komiteen vil særlig understreke
betydningen av ulike programmer som Nurse-Family Partnership, Circle
of security, modellkommuneprosjektet m.fl. som særlig er rettet
mot sårbare familier. Eksempelvis er Nurse-Family Partnership, et
program der sårbare førstegangsfødende får tett oppfølging i svangerskapet
og fram til barnet er to år. Komiteen mener slike
programmer er veldig viktige for å oppdage vansker så tidlig som
mulig for å forhindre skjevutvikling, og at det er en god samfunnsmessig
investering som kan forhindre at små problemer får utvikle seg til
å bli store og uoverkommelige.
Komiteen viser til at oppfølging
av gravide og deres familier gjennom svangerskapet er en sentral arena
for det helsefremmende og forebyggende arbeidet som er regjeringens
satsingsområde. Komiteen mener derfor at jordmødre
er en viktig ressurs i det forebyggende arbeidet inn mot barn, barnefamilier
og unge – ettersom jordmødre besitter en spesialkompetanse i hele
forløpet gjennom svangerskap, fødsel og barsel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen sammen med samarbeidspartiene Kristelig
Folkeparti og Venstre har som mål å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten,
for at den skal bli mer tverrfaglig og kunne tilby kompetanse fra
både psykolog, fastlege og jordmor i tillegg til helsesøster og
andre med helse- og sosialfaglig bakgrunn. Flertallet viser
til at regjeringens satsing innenfor helsestasjons- og skolehelse
også skal kunne bidra til å styrke jordmortjenesten i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
viktig å bruke gode verktøy rettet mot tiltak som gir god folkehelse. Noe
av det vi vet virker er: sunt og variert kosthold, fysisk aktivitet
og forebygging gjennom tidlig innsats i svangerskapsomsorg, i barnehage
og skole. Gode familieforhold, venner, trivelige nabolag, møteplasser
for sosialt samvær, fellesskap gjennom kulturopplevelser og en aktiv,
deltakende fritid, fremmer trivsel og er helsebringende. Ikke minst
full sysselsetting og et trygt, inkluderende arbeidsliv er viktige
faktorer for god folkehelse. Disse medlemmer merket
seg i den forbindelse at arbeidsgiverforeningen Spekter i komiteens
høring pekte på at den foreliggende folkehelsemeldingen ikke har
en god nok offensiv tilnærming til virkemidler som kan gi arbeid
til flere eller sørge for at folk står lenger i jobb.
Disse medlemmer vil understreke
at den enkelte har ansvar for egen helse, men at fellesskapet også
har ansvar for alles helse. Vi må innrette samfunnet slik at folk
kan gjøre gode, helsefremmende valg for sine liv. Og vi må lytte
til fagfolk og forskere som understreker at brede, universelle tiltak
rettet mot hele befolkningen er det som gir de beste resultatene. Disse
medlemmer er enig med flere høringsinstanser som peker på
at folkehelsemeldingen ikke i tilstrekkelig grad legger til grunn
et bredt samfunnsperspektiv, og heller ikke er konkret nok i bruk av
virkemidler.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringa er mest opptatt av å bruke fellesskapets ressurser på skattekutt
til fordel for dem som har mest fra før. Dette er en politikk som
øker forskjellene og også bidrar til økt ulikhet i helse. Disse
medlemmer vil understreke at god fordelingspolitikk er god
folkehelsepolitikk og at sterke fellesskapsfinansierte velferdsordninger
bidrar til å utjevne forskjeller. Disse medlemmer vil
prioritere å bruke ressursene på viktige fellesskapsløsninger heller
enn skattelette til de rikeste.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for
å redusere sosiale forskjeller i helse og en styrket fordelingspolitikk,
og forankre dette arbeidet i alle sine relevante stortingsmeldinger.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at tidlig livsstilsamtale
i svangerskapet bør bli et landsomfattende tilbud.
Komiteen mener at
tiltak som fremmer amming er en viktig del av barselomsorgen og
viser i den forbindelse til komiteens merknad i Innst. 11 S (2014–2015):
«Komiteen viser til at amming gir helsegevinst, og
mener det er viktig å legge til rette for at så mange som mulig
ammer sine spedbarn. Komiteen er bekymret over Helsedirektoratets
tall som for første gang på 40 år viser en nedgang i andel kvinner
som ammer. Andelen som fullammes ved to ukers alder er nå lavere
sammenlignet med 2006, og i andre levehalvår er det færre barn som
ammes i 2013 enn i 2006. Komiteen vil understreke at både en god
barselomsorg i spesialisthelsetjenesten, gode helsestasjoner i kommunene
og den frivillige organisasjonen Ammehjelpen er viktige i arbeidet
for å fremme amming og hjelpe mødre som trenger mer kunnskap om amming.
Komiteen viser til at det i 2014 ble lansert faglige retningslinjer
for barselomsorgen. Komiteen legger til grunn at retningslinjene
også vil bidra til å fremme amming og sikre nødvendig, faglig tilpasset oppfølging
av mor og barn i barseltiden.»
Komiteen viser til at den forrige
handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen virket fra 2007 til
2011. Bak planen stod tolv departementer, fordi arbeid med ernæring
berører mange sektorer. Det var tiltak rettet mot barnehage, skole,
arbeidslivet, helse- og omsorgssektoren og matvarebransjen. Komiteen merker
seg at Forbrukerrådet, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke,
Diabetesforbundet, Kreftforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen
er blant dem som har etterlyst en ny handlingsplan for kosthold.
Nasjonalt folkehelseinstitutt har i Folkehelserapporten 2014 utpekt
usunt kosthold som den enkeltfaktoren som tar flest leveår i Norge
og at de sosiale ulikhetene i kosthold er økende. Målsettingene
som settes i folkehelsemeldingen forutsetter at det treffes tiltak
for bedret kosthold på befolkningsnivå.
Komiteen viser til at barnefattigdom
er et stort problem i Norge. Det er også et problem med alvorlige
konsekvenser: En god barndom varer livet ut, og dessverre kan en
vanskelig barndom gjøre det samme.
Komiteen viser til at over 80 000
barn lever i dag i familier som er rammet av fattigdom. Dette omfatter
8,6 prosent av alle barn under 18 år. Selv om andelen fattige personer
i Norge ikke har økt de siste ti år, har andelen fattige barnefamilier
økt betydelig. Barn med innvandrerbakgrunn er i stadig større grad overrepresentert
i lavinntektsgruppen. Denne gruppen utgjør nå over halvparten av
alle barn i økonomisk utsatte familier.
Komiteen vil peke på at det er
mange ulike årsaker til fattigdom, og tiltak for å bekjempe fattigdom
må derfor være både sammensatte og målrettede på samme tid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen nylig har presentert strategien «Barn som
lever i fattigdom» En strategi som er forankret i samarbeidsavtalen
med Kristelig Folkeparti og Venstre, og som vil fortsette styrkingen
av familievernets forebyggende arbeid, sammen med foreldrestøttede
tiltak som nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i
barnehage, og en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehage
for alle 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt.
Flertallet viser til at regjeringens
mål er å motvirke at fattigdom går i arv, og at familievernet, helsestasjoner,
barnehage og skole, skal alle ha en viktig rolle å spille i det
forebyggende arbeidet med å inkludere fattige familier.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
barnetrygdens viktige funksjon for å motvirke barnefattigdom.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at barnetrygden
videreføres og styrkes som et økonomisk virkemiddel for sosial utjevning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har registrert
at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet onsdag 6. mai
presenterte regjeringens strategi mot barnefattigdom 2015–2017 i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Her presenteres 64 tiltak
og «et løft» på 106 mill. kroner som ifølge regjeringen skal bidra
til å løse utfordringene med barnefattigdom.
Disse medlemmer peker på at strategien lister
opp mye bra, men lite nytt. Mange av tiltakene det vises til er
allerede for lengst vedtatte og igangsatte ordninger som er finansiert.
Noen forslag kan sies å være utvidelser av allerede eksisterende
tiltak, mens andre dreier seg om samordning av eksisterende tilskuddsordninger
eller retningslinjer. Regjeringen kommer også med noen gode forslag.
Disse hadde vært enda bedre om det fulgte penger med, slik at de
hadde vært mulige å realisere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti følger langt på vei tanken
om at arbeid skaper grunnlaget for veien ut av fattigdom. Arbeidslinja
er en politikk som stimulerer friske og arbeidsføre folk til å gå
på jobb fremfor å gå hjemme. Arbeidslinja sørger for verdighet,
selvrespekt og at folk er i stand til å forsørge seg selv. Den sørger
også for høy sysselsetting, høy produktivitet og stor verdiskaping
som igjen finansierer våre velferdsordninger. I dette perspektivet
er det underlig at den samme regjeringen prioriterer å øke og å
utvide ordninger som for eksempel kontantstøtten, som bidrar til
å holde mange hjemme istedenfor å delta i yrkeslivet.
Disse medlemmer mener regjeringens
strategi mot barnefattigdom i større grad må rette seg inn mot barn
som har foreldre som har svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet.
Innen helse og utdanning er det mye å gå på, men på disse områdene
viser regjeringens tiltaksliste stort sett til allerede igangsatte tiltak,
eller tiltak som blir illusoriske uten finansiering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det viktigste forebyggende folkehelsearbeidet skjer der folk bor
og lever sine liv, i kommunene. Disse medlemmer vil
derfor understreke viktigheten av at en styrker jordmortjenesten,
helsestasjonene og skolehelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at til tross for at jordmortjenesten
har vært lovfestet siden 1995, så anslås det at det er rundt 0,7
jordmorårsverk i norske kommuner i gjennomsnitt. Disse medlemmer vil
påpeke at dette er for lav jordmordekning til å kunne følge opp
de nasjonale faglige retningslinjene for svangerskaps-, fødsels-
og barselsomsorgen. Liggetiden ved fødeavdelingene har gått ned,
samtidig som jordmortjenesten er tiltenkt flere oppgaver. Disse
medlemmer mener jordmortjenesten i kommunene må bygges ut.
Jordmortjenesten, helsestasjonene og skolehelsetjenesten
er viktige lavterskeltilbud som når alle barn og unge på tvers av
bakgrunn, og en styrking av disse vil være et bidrag til å redusere
de sosiale helseforskjellene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke jordmortjenesten
med flere årsverk, basert på hele stillinger, for å sikre en god
svangerskaps- og barselomsorg.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
i den forbindelse til Senterpartiets satsing på helsestasjons og
skolehelsetjenesten i Innst. 11 S (2014–2015) og representantforslag
Dokument 8:112 S (2014–2015) om å styrke jordmortjenesten i norske
kommuner.
Komiteen mener at
det vi gjør av grep i barnehagen kan ha en enorm effekt for folkehelsen. Komiteen mener
barnehagen har en unik posisjon, fordi den ser barnet daglig og
også har nær kontakt med foreldre ved levering og henting. Barnehagen
er i en god posisjon til å gi foreldre råd og veiledning, og de
kan også hjelpe foreldre med behov videre i hjelpeapparatet.
Komiteen mener derfor innholdet
i barnehagen er svært viktig for å skape de beste forutsetninger for
det enkelte barn. Vi har i lang tid fokusert på full barnehagedekning
og har langt på veg lyktes i å oppnå dette målet. Komiteen mener
derfor mye av fokuset nå må være å sikre høy kvalitet i alle barnehager. Komiteen vil
understreke at barn har behov for trygge relasjoner til omsorgsfulle
voksne, og vil understreke at det er gode fagfolk som skaper den gode
barnehagen der barn stimuleres til utvikling av sosiale ferdigheter,
læring, nysgjerrighet og glede.
Komiteen viser til forskning
som viser at effektene er størst i barnehager som har høy faglig
kvalitet og mange ansatte med relevant utdanning (Mogstad og Rege,
2013). De ansattes utdanningsnivå er særlig viktig for sårbare barn
som har behov for tett oppfølging og hjelp av kompetente ansatte.
Komiteen mener derfor det er
en viktig forutsetning at barnehagene må ha tilstrekkelige utdannede
barnehagelærere og andre medarbeidere med relevant fagkompetanse. Komiteen er
bekymret for at det mangler 3 700 barnehagelærere for å oppfylle
pedagognormen i barnehageloven uten bruk av dispensasjoner, og at
det må arbeides aktivt for å øke antallet.
Komiteen viser til at de fleste
barnehager har et godt kvalifisert personale, og mener det er viktig
at denne utviklingen av innhold og kvalitet i barnehagene må fortsette,
slik at flest mulig har relevant utdanning i alle barnehager.
Komiteen mener også det er riktig
at det nå innføres gratis kjernetid for 4- og 5-åringer der foreldre
har lav inntekt. Komiteen viser til at evaluering
av forsøk med gratis kjernetid i barnehager, som ledd i integreringsarbeidet,
viser positive resultater og at flere barn med innvandrerbakgrunn
går i barnehage og at de klarer seg bedre på skolen enn barn med
innvandrerbakgrunn som ikke har gått i barnehage.
Komiteen mener derfor det er
bra at ordningen med gratis kjernetid utvides til å gjelde flere.
Komiteens medlemmer fra Venstre og
Sosialistisk Venstreparti mener arbeidet med å fase inn
gratis barnehage trinn for trinn bør få økt fokus i årene fremover,
og mener dette for eksempel kan gjøres gjennom gradvis å utvide
ordningen med gratis kjernetid.
Komiteen mener det
er viktig at barnehageprisene er så lave at økonomien ikke avgjør
om en familie sender barna til barnehage eller ikke. Komiteen vil
også vise til at vi som samfunn vil lykkes bedre med å utjevne sosiale
forskjeller gjennom å sikre at alle barn får et godt barnehagetilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen nå innfører reduserte barnehagesatser for
familier med lav inntekt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er kjent med at
det er mange som sliter med praktiske utfordringer frem til ettåringen
får barnehageplass, og viser til regjeringens politiske plattform
om å legge til rette for et mer fleksibelt opptak. Flertallet viser
til at regjeringen for 2015 har bevilget 333 mill. kroner til mer
fleksibelt opptak, og at det for 2016 vil bli bevilget 729 mill.
kroner. Flertallet viser til at dette ikke vil gi
fleksibelt opptak til alle over natten, men at det er et skritt
i riktig retning for å legge til rette for et mer fleksibelt opptak. Flertallet vil
også påpeke at dette er mindre byråkratisk enn et ubetalt løfte
om to opptak.
Flertallet viser til at ingen
regjering har tidligere satset mer på kvalitet i barnehagen. Flertallet viser
til at barnehagene for 2015 ble styrket med 60 mill. kroner, og
de vil bli tilsvarende styrket for 2016 med 71 mill. kroner. Flertallet viser
til at styrkingen skal bidra til at blant annet flere assistenter
skal få mulighet til å ta fagbrev eller arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning,
i tillegg til en rekke andre kvalitetstiltak. Flertallet viser
til at summen av regjeringens satsinger på barnehage – reduksjon
i foreldrebetalingen for lavinntektsfamilier, kvalitetstiltak og
mer fleksibelt opptak – er 856 mill. kroner mer enn det vi tar inn
på maksprisøkningen når tiltakene slår inn for fullt i 2016. Samlet
innebærer forslagene en storsatsing på barnehagene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er glad for innsatsen
den rød-grønne regjeringen gjorde for å sikre full barnehagedekning
og makspris. Disse medlemmer viser også til at det
var mulig for kommunene å kombinere maksprisordningen med muligheter
for lavere betaling for lavinntektsfamilier. Disse medlemmer registrerer
at dagens regjering gjør det dyrere for svært mange barnefamilier
å benytte barnehagen. Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre alle muligheter til barnehageplass, og viser til
forslag om å lovfeste to barnehageopptak i året, samt beholde en
maksprisordning som en universell ordning med muligheter for tilpasninger
for lavinntektsfamilier.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at det ifølge Utdanningsdirektoratet
står 8 334 barn på venteliste for barnehageplass, uten at dette
har ført til økt innsats fra regjeringens side.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i statsbudsjettet for inneværende år foreslo
å øke med 5 600 plasser, og med opptrapping til to opptak i året
og dermed rettigheter for flere.
Komiteen viser til
forebyggende familieteam (FFT) som et viktig tiltak som er implementert
i noen kommuner for å fremme god helse og forebygging hos det enkelte
barnet og dets familie. Et forebyggende familieteam kan styrke foreldreskapet
og barnets omsorgssituasjon fra tidlig alder og frem til barnets skolestart. Komiteen påpeker
at ved hjelp av samarbeid med øvrige hjelpeinstanser kan et familieteam bidra
til at hver enkelt og familien samlet får den hjelpen som skal til
for å trygge barnets omsorgssituasjon og utviklingsmuligheter. Komiteen mener dette
er et godt tiltak som bør tilrettelegges for i flere kommuner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til tilfeller
der barn og foreldre opplever at barnets plass i barnehage eller SFO
blir sagt opp på grunn av manglende foreldrebetaling. Eksempelvis
gjaldt dette ifølge Bergens Tidende (22. januar 2015) 180 barn i
Bergen i 2014. Det gjaldt 33 barnehagebarn og 147 barn på SFO.
I svar på skriftlig spørsmål, Dokument nr. 15:484 (2014–2015),
oppga kunnskapsministeren at denne praksisen er lovlig. I svar på
skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:931 (2014–2015) oppga kunnskapsministeren:
«Jeg viser i tillegg til Kunnskapsdepartementets brev
til Utdanningsdirektoratet av 8. april d.å. der det blant annet
avklares at barn som har mistet barnehageplass som følge av foreldrenes
betalingsmislighold, vil ha rett på ny plass ved det neste kommunale opptaket,
uavhengig av om neste opptak er et hovedopptak eller et løpende
opptak.»
Disse medlemmer mener det er
svært uheldig for et barn om det tas ut av barnehagen for en kortere
eller lengre periode som reaksjon på foreldres mislighold. Det er
også uheldig at praktiseringen er ulik.
Disse medlemmer mener det bør
utformes formålstjenlige regler for konsekvenser av misligholdt
foreldrebetaling, i henholdsvis barnehage og SFO, som legger barnets
beste til grunn.
En god fysisk og motorisk utvikling
virker positivt inn på barnets sosiale og mentale utvikling, og komiteen mener
barnehagen derfor er en egnet arena til å innarbeide gode vaner
for fysisk aktivitet. I dag er hvert 6. barn i åtteårsalderen overvektig,
men vektøkningen blant barn ser ut til å ha flatet ut (Folkehelseinstituttet,
2013). Komiteen mener likevel dette er høye tall
som bekymrer og mener derfor det er viktig både med et sunt kosthold
og fysisk aktivitet i barnehagene, og at det må arbeides aktivt
med økt bevissthet i barnehagene med fokus på det som fremmer barns
psykiske og fysiske helse. Komiteen mener også at
fokuset på et sunt kosthold er et svært viktig arbeid i barnehagen
og at dette er kunnskap som nøkkelpersonalet i barnehagen bør ha.
I tillegg er det viktig at de fysiske omgivelsene både ute og inne
i barnehagene motiverer til fysisk aktivitet. Komiteen mener
det er viktig å ha et mangfold av barnehager, som for eksempel friluftsbarnehager, musikkbarnehager,
idrettsbarnehager, og mener det er viktig at alle barnehager har
gode og varierte utearealer.
Grunnskolen er en viktig arena for
barn og unge, og det grunnlaget som legges for å leve et langt liv med
god helse. Komiteen viser til at vi har klare forpliktelser
for å sikre alle barn i grunnskolen og i videregående skole rett
til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel
og læring (opplæringsloven§ 9a). Komiteen mener læreren
har den viktigste jobben i å skape et godt klassemiljø og at det krever
gode lederegenskaper. I tillegg vil komiteen understreke
at læreren må sikres gode nok rammebetingelser til at de har ressurser
til å følge opp varierte behov hos den enkelte elev. Komiteen mener
vi ikke kan forvente at læreren skal klare å følge opp alle utfordringer
som elever har og mener derfor det er behov for flere andre faggrupper
i skolen, som kan være med å skape et godt og trygt psykososialt
miljø for elevene og være viktige støttepersoner for lærere og elever. Komiteen mener
dette kan være ulike faggrupper med sosialfaglig kompetanse som
f.eks. barnevernspedagoger, vernepleiere, sosionomer, psykologer
osv.
Komiteen mener det er viktig
at skolen motiverer og legger til rette for økt daglig fysisk aktivitet.
Komiteen mener at det er nødvendig
å integrere økt fysisk aktivitet i skolehverdagen.
Komiteen viser til at helseundersøkelsen
i Nord-Trøndelag (2006–2008) viste at 22 prosent av guttene og 20
prosent av jentene i ungdomsskolen var overvektige. Dette er svært
høye tall som underbygger et sterkt behov for å sette i verk tiltak
i skolen.
Komiteen mener også det er nødvendig
at det legges bedre til rette med gode gang- og sykkelveier ved
skoler og barnehager som motiverer flere til å gå eller sykle i
sitt daglige virke.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er positive til at det iverksettes prøveprosjekt ved noen ungdomsskoler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at arbeidet
med kosthold må gis høy prioritet både i barnehage og skole, og
viser i den forbindelse til at tiltak som gratis frukt og grønt
i skolen og innføring av et skolemåltid er viktige.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Senterpartiets forslag
om å innføre en time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, er positive til at Nasjonalt senter for mat,
helse og fysisk aktivitet er gitt i oppdrag å systematisere og spre
eksempler på god praksis og å utvikle modeller for hvordan skolen
best kan arbeide for å sikre daglig fysisk aktivitet for elevene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Norge har relativt store sosiale helseforskjeller. Kvinner
med lav inntekt og utdanning dør i gjennomsnitt 5 år før de med
høy inntekt og høy utdanning, og for menn er tilsvarende tall 6
år. I skolen møtes alle på tvers av bakgrunn i en tidlig fase av livet
når vaner etableres. Vi vet at jevn fysisk aktivitet i gjennomsnitt
øker levealderen med 8 kvalitetsjusterte leveår i et livsløpsperspektiv,
og gir velferdsgevinst på om lag 239 mrd. kroner hvert år (Helsedirektoratet).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
ifølge Helsedirektoratets anbefalinger fra 2014 er anbefalt fysisk
aktivitet for barn og unge:
«minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag, alternativt
fordelt utover uken. Aktiviteten bør være variert og intensiteten
både moderat og hard. Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig
gir ytterligere helsegevinster. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være
med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke
og styrker skjelettet».
Disse medlemmer mener at de nasjonale anbefalingene
for mosjon satt av Helsedirektoratet er ambisiøse, og skal flest
mulig lykkes i å nå disse, må felleskapet legge til rette for det.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi
knyttet til folkehelseutfordringer for personer med nedsatt funksjonsevne.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bruke fysisk aktivitet i
større grad som virkemiddel for å styrke arbeidshelsen, der målsettingen
er å få folk til å stå lenger i arbeid og å redusere sykefraværet.»
Disse medlemmer har merket seg
at Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norsk fysioterapiforbund,
Legeforeningen, Kreftforeningen og Norges idrettsforbund står sammen
om at det må innføres én times fysisk aktivitet hver dag i grunnskolen. Disse medlemmer viser
til betydelig skuffelse blant høringsinstansene over regjeringens
svært beskjedne satsing på barn og unges fysiske aktivitet i skolen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets representantforslag, Dokument 8:59 S (2013–2014)
om innføring av ein times fysisk aktivitet kvar dag i skulen, jf.
Innst. 217 S (2013–2014).
Komiteen viser til
at en kartlegging gjennomført av Statistisk sentralbyrå i 2014 viste
at bare om lag halvparten av lærerne som underviser i kroppsøving
i grunnskolen har faglig fordypning i faget, og at tidligere kartlegginger
viser at det er langt færre som har faglig fordypning i faget blant
dem som underviser på barnetrinnet.
Komiteen har merket seg at erfaringer
fra ordningen med uketimer fysisk aktivitet på femte til sjuende
trinn viser at bare halvparten av tilbudet bemannes med pedagoger. Komiteen mener
det er viktig å sikre at lærere som underviser i kroppsøvingsfaget, inkludert
svømming, oppfyller forskriftsfestede krav til faglig fordypning,
og at det må tas høyde for dette i grunnutdanningstilbudet og i
tilbud om etter- og videreutdanning av lærere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det i folkehelsemeldingen (s. 164) oppgis tall fra Ungdata som viser at
andelen som hver dag spiser både frokost, lunsj og middag, synker
med alderen. To av tre ungdomsskoleelever spiser frokost daglig,
mens noe færre spiser matpakke eller lunsj. 10 prosent spiser sjelden
eller aldri frokost, mens 6 prosent sjelden eller aldri spiser lunsj. Disse
medlemmer mener tallene viser behovet for økt satsing på
kosthold i skolen og vil understreke at gratis frukt og grønt i
skolen og innføring av et skolemåltid er andre tiltak med stor helsegevinst. Disse
medlemmer viser til helsemyndighetenes anbefalinger om 20
minutters spisetid og vil understreke at det er svært viktig at
dette følges opp i skolen. Mange elever får kortere spisetid enn
anbefalt, og en kartlegging fra 2013 at det var en særlig utfordring
at så mange som 60 prosent av elever på 5.–7. trinn tilbys mindre
enn 20 minutters spisetid.
Folkehelseinstituttet antar at økt fysisk aktivitet sammen
med bedre kosthold vil halvere risikoen for diabetes 2. Disse
medlemmer er derfor bekymret over at regjeringen har fjernet
gratis frukt og grønt-ordningen fra skolen og stadig setter lærerressurser
opp mot riktig ernæring i prioriteringsdiskusjoner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til helse- og omsorgsministerens
svar på spørsmål Dokument nr. 15:820 (2014–2015) der han om abonnementsordningen
oppgir at:
«Per dags dato (14/4) er oppslutningen om abonnementsordningen
11 % av alle elever i grunnskolen; rene barneskoler (1.-7. trinn)
14 %, rene ungdomsskoler (8.-10. trinn) 4 %, og kombinerte skoler
(1.-10. trinn) 9 %. Det er 37 % av alle skolene som nå deltar i
ordningen; av rene barneskoler (1.-7. trinn) deltar 48 %, av rene
ungdomsskoler (8.-10. trinn) deltar 15 %, og andelen kombinerte
skoler (1.-10. trinn) 27 %.»
Helse- og omsorgsministeren oppga også at deltagelsen
varierer mye mellom fylkene og type skoler. Disse medlemmer viser
til at oppslutningen om abonnementsordningen er svært lav og at
mange elever derfor ikke har frukt og grønt som del av sitt kosthold
i skoletiden. Disse medlemmer mener dette bidrar
til å øke de sosiale helseforskjellene og ikke minske dem, fordi
betalingsordninger og ordninger der en aktivt må melde seg på har
betydelig høyere terskel for deltakelse, enn lavterskeltilbud som
gratis frukt og grønt til alle. Disse medlemmer vil
understreke at god læring forutsetter god ernæring, og dersom skolen
skal virke sosialt utjevnende, må det legges til rette for at alle
elever kan etablere gode kostholdsvaner. Disse medlemmer viser
til Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis satsinger i Innst.
11 S (2014–2015) også på dette punktet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet registrerer
at regjeringen i meldingen skriver at en vurderer alternativ bruk
av midlene som bevilges til skolefruktordningen, og mener at det
vil være svært negativt for folkehelsen dersom regjeringen først kutter
gratisordningen og så gir opp abonnementsordningen i tillegg. Dersom
regjeringen ikke vil gjøre ordningen gratis, slik det var gode erfaringer
med, bør det gjøres en større innsats for å styrke abonnementsordningen,
blant annet bør den finansieres bedre og gjøres til et obligatorisk
tilbud for skoler å tilby.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre abonnementsordning
for frukt og grønt til et obligatorisk tilbud for skolene å tilby.»
«Stortinget ber regjeringen styrke subsidieringen av
abonnementsordningen for frukt og grønt i skolen for å sikre at
tilbudet blir rimeligere og tilgjengelig for flere.»
Dette medlem vil understreke
betydningen av å fremme god undervisning i faget mat og helse. Dette
medlem mener det er bekymringsfullt at under halvparten
(46 prosent) av de som underviser i mat og helse i skolen har fordypning
i faget. Faget har få timer og krevende kompetansemål. Dette medlem vil
understreke at regjeringen må sørge for at det utdannes tilstrekkelig
med lærere som har fordypning i faget og at det arbeides for at
skoleeiere benytter seg av tilbudene om videreutdanning som tilbys
i faget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at partiets landsmøte har vedtatt at det skal innføres et sunt
skolemåltid hver dag for alle elever i barne-, ungdoms- og videregående skole,
som et helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en skolematordning som
favner alle norske barn, vil ha stor samfunnsmessig nytte. Det kan
være et enkelt måltid som tilbys elevene i løpet av skoledagen,
i skolens egen regi eller i samarbeid med andre. Disse medlemmer understreker
at det må være stor grad av frihet for kommunene og skolene til
å innrette tilbudet på en måte som passer lokalt. Flere forskningsprosjekter, blant
annet Nord-Trøndelag forskning, Nordisk Råds kunnskapsoppsummering,
SINTEF m.fl., peker på de positive effektene av et organisert måltid
i løpet av skoledagen. Det har både ernæringsmessige og sosiale
fordeler. I tillegg ser det ut til å ha positiv effekt for læring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at dette spesielt
gjelder i en tenkt heldagsskolesetting.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at gjeninnføring
av frukt og grønt-ordningen i skolen vil ha samme positive effekt.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring
av et sunt skolemåltid for alle elever på barnetrinnet, ungdomsskolen
og i videregående skole.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gjeninnføre frukt og grønt i skolen.»
Disse medlemmer vil også innføre
én times fysisk aktivitet i skolen, som et ledd i tidlig innsats
i folkehelsearbeidet rettet mot barn og unge. Disse medlemmer har
notert seg at regjeringen vil sette i gang et prøveprosjekt med
fysisk aktivitet ved noen ungdomsskoler. Disse medlemmer mener
det er tilstrekkelig dokumentert at daglig fysisk aktivitet for
barn og unge har stor betydning for å kunne legge grunnlaget for
god helse.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å starte innføringen av 1 times daglig fysisk aktivitet i skolen.»
Komiteen viser til at nasjonale
undersøkelser viser at kun om lag 30 prosent av befolkningen tilfredsstiller
myndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet. Inaktivitet og overvekt
i barneårene kan være alvorlig for barn og unges helsesituasjon
og vil være en risikofaktor for sykelighet i voksen alder. Diabetesforbundet
påpeker at nyere studier viser økte sosiale forskjeller i hvilke
barn som er meste inaktive og utvikler overvekt og fedme.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener det bør legges tydeligere føringer
for daglig fysisk aktivitet i skolen, som en viktig fellesarena,
og at det bør innføres én times fysisk aktivitet på alle grunn-
og videregående trinn, innenfor dagens timetall.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener argumentene fra regjeringen om at
satsinger som skolemat, frukt og grønt og fysisk aktivitet er uvesentlige og
at regjeringen derfor velger dette bort, framstår som lite kunnskapsbasert. Disse
medlemmer mener slike satsinger er svært viktig for både
folkehelsearbeidet og læringsmiljøet i skolen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er godt kjent med den positive betydningen både et sunt kosthold
– som også innebærer inntak av frukt – og fysisk aktivitet har for
barn og unge. Flertallet ser det som positivt at
skolen legger til rette for et sunt kosthold, men vil fremheve foreldrenes
ansvar for at deres barn har et sunt og variert kosthold. Flertallet viser
videre til at skolen skal legge vekt på å fremme elevers fysiske
og psykiske helse, jf. kapittel 9A i opplæringsloven. I dette ligger
også å legge til rette for sosiale arenaer som for eksempel tid
til og samling rundt måltid, og å styrke elevenes bevissthet omkring
kosthold, matglede og helse. Etter flertallets oppfatning
kan dette ivaretas selv om det ikke foreligger et lovfestet tiltak
for gratis frukt og grønt på skolen. Flertallet viser
videre til at regjeringen har som mål å støtte opp under barnehagenes
og skolenes plikt til å tilrettelegge for gode mat- og måltidsvaner og
for arbeidet med å bedre kompetansen om kosthold og helse. Nye anbefalinger
for skolemåltidet vil danne et viktig grunnlag for dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil fremheve at flere skoler og
kommuner har satt i gang ulike måltidsordninger med ulike former
for finansiering. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet
skal samle og formidle gode eksempler. Dette flertallet vil
videre peke på at foreldre og skolehelsetjenesten er viktige samarbeidspartnere
for å stimulere til gode kostvaner i barnehage og skole.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet vil revitalisere arbeidet med
skolemåltidet gjennom å utrede muligheter for samarbeid mellom det
offentlige, frivillige og næringsliv i ulike former for måltidspartnerskap.
Utredningen vil inkludere oversikt over eksisterende ordninger og
ressurser som brukes inn mot skolene fra ulike sektorer.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil vise til at
det i regjeringens politiske plattform står at «Regjeringen vil
legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet».
Dette flertallet viser til at
forskning indikerer at økt fysisk aktivitet kan gi økt konsentrasjon
og læringseffektivitet, som igjen kan gi bedre skoleresultat, økt
trivsel og gjerne forebygge mobbing. Dette flertallet vil
vise til at skolen har en klar forpliktelse til å bidra til god
folkehelse og til å inkludere helsefremmende faktorer i sin virksomhet.
Dette flertallet vil påpeke at
mange skoler utnytter det lokale handlingsrommet de har til fag-
og timefordelingen, og lykkes godt med å legge til rette for daglig
fysisk aktivitet for elevene. Nasjonalt senter for mat, helse og
fysisk aktivitet er gitt i oppdrag å samle og spre erfaringer og
gode eksempler, og å utvikle modeller for hvordan barnehager og
skoler kan arbeide for å sikre fysisk aktivitet. Samtidig viser dette
flertallet til at regjeringen mener at det som ledd i et
lengre løp er nødvendig å skape et godt kunnskapsgrunnlag for fremtidig
arbeid med kroppsøving og fysisk aktivitet i skolen, og særlig hvordan slik
tilrettelegging bør være i ulike deler av opplæringsløpet.
Dette flertallet mener at utvidelse
av timetall på landsbasis til kroppsøving og/eller fysisk aktivitet
er ressurskrevende i form av økonomi, kompetanse hos personell og
faglig innhold. Dette flertallet mener en utvidelse
av timer må være basert på et solid beslutningsgrunnlag. Det er
i dag verken tilstrekkelig kapasitet eller kompetanse til å innføre daglig
fysisk aktivitet i skolen. Dette flertallet viser
til at dette er særlig krevende på ungdomsskoletrinnet, der behovet
er størst.
Dette flertallet mener derfor
det er positivt at regjeringen vil iverksette et treårig forsøk
med utvidet tid til kroppsøving og fysisk aktivitet i et utvalg ungdomsskoler.
Forsøket skal gjennomføres som et forskningsprosjekt, hvor hensikten
er å gi kunnskap om virkningene av mer tid kroppsøving og fysisk
aktivitet på elevenes fysiske og psykiske helse, trivsel og læringsmiljø,
og ikke minst hvordan innhold og tilrettelegging av utvidet tid
bør være. Dette flertallet mener det er viktig å
sikre at ekstra timer fylles med et kvalitativt godt faglig innhold.
Komiteen mener det
er mye forebyggende helsearbeid i en godt utbygd skolehelsetjeneste.
Skolehelsetjenesten skal ikke bare gi vaksiner eller gi råd om kosthold
og prevensjon. Trygge fagpersoner, som helsesøster i skolehelsetjenesten,
har også en unik mulighet til å være en viktig voksenperson som barn
kan snakke med både om små og store problemer. Komiteen mener
det er svært viktig med en tilgjengelig skolehelsetjeneste og at
dette viktige lavterskeltilbudet ikke bør ha ventelister eller stengte dører
når barn og unge har behov for hjelp. Komiteen viser
til at en helsesøster i full stilling ifølge Helsedirektoratets
anbefaling ikke bør ta seg av flere enn 300 barn. Undersøkelser
fra Oslo viser at det i kommunen er 856 elever per helsesøster i
barneskolen, 763 i ungdomsskolen og 1 058 i videregående. Komiteen er
kjent med at det er store variasjoner i hele landet, men at tilgjengeligheten
til skolehelsetjenesten ikke er tilstrekkelig og må styrkes i flere kommuner. Komiteen mener
derfor det må være et mål at det er nok ansatte i skolehelsetjenesten
slik at den oppleves som tilgjengelig.
Komiteen viser til at grunnlaget
for en god, livslang helse legges i barne- og ungdomsårene. Komiteen mener
at å legge til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og unge er
blant de viktigste oppgavene i samfunnet. Gode oppvekstsvilkår er
et mål i seg selv, samtidig som det legger grunnlaget for en god
helse gjennom livet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen
har stort fokus på barn og unge, herunder utvikling av helsestasjons-
og skolehelsetjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal
styrkes og videreutvikles ved å øke antallet årsverk, skape mer
flerfaglighet og tydeliggjøre tjenestens kjerneoppgaver. Flertallet viser
til at i budsjettet for 2014 ble helsestasjons- og skolehelsetjenesten
styrket gjennom en økning av de frie inntektene med 180 mill. kroner.
Tjenestene er styrket med ytterligere 270 mill. kroner i 2015 gjennom
vekst i kommunenes frie inntekter, til sammen 455 mill. 2015-kroner.
Flertallet vil i tillegg fremheve
at det i den nylig fremlagte kommuneproposisjonen ble varslet nye
200 mill. kroner av kommunenes frie midler til helsestasjons- og
skolehelsetjenesten i 2016.
Flertallet viser til at styrkingen
i 2015 vil kunne innebære om lag 400–450 årsverk i kommunene.
Flertallet viser til at disse
tjenestene i dag er ulikt dimensjonert i kommunene. Regjeringen
er opptatt av å tilby gode tverrfaglige tjenester til barn og unge
i kommunen, og vil se på helsetjenester til barn og unge som en
helhet. Helsesøster er en viktig aktør, men mange kommuner har behov
for å styrke også andre personellgrupper knyttet til helsestasjons- og
skolehelsetjenesten, som jordmor, fysioterapeut og psykolog og lege. Flertallet mener
det er viktig at vi ser på helsetjenester til barn og unge som en helhet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er glad for at regjeringen allerede har trappet opp dette arbeidet
og at opptrappingen vil fortsette i de kommende budsjetter. I 2014
og 2015 ble det totalt bevilget 455 mill. 2015-kroner over statsbudsjettet
til kommunene for å styrke skolehelse -og helsestasjonstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at et av de mest virksomme tiltakene for å møte barn og familier
med tidlig innsats, er å ha en god skolehelsetjeneste og helsestasjoner
i alle kommuner. Derfor er øremerking av midler til dette formål
et viktig virkemiddel som Arbeiderpartiet fremmet forslag om i sitt
representantforslag Dokument 8:11 S (2014–2015) om en bedre skolehelsetjeneste,
og i Innst. 11 S (2014–2015). Disse medlemmer ønsker
en systematisk oppbygging av en tjeneste som i dag varierer altfor
mye fra kommune til kommune. Disse medlemmer beklager at
regjeringen ikke vil støtte dette.
Komiteens medlemmer fra Venstre og
Sosialistisk Venstreparti viser til at under halvparten
av bevilgningen på 180 mill. kroner for 2014 gikk til å styrke helsestasjons-
og skolehelsetjenesten (Sykepleien 2014).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er nødvendig å ansvarliggjøre kommunene mer når det gjelder
oppbygging av en forsvarlig skolehelsetjeneste, og mener regjeringen
bør vurdere å innføre en minste bemanningsnorm for å sikre et forsvarlig
tilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener det er viktig å styrke helsestasjons-
og skolehelsetjenesten i årene fremover og at det er kommunene som
har ansvaret for å bygge opp en tilgjengelig skolehelsetjeneste
for barn og unge. Disse medlemmer viser til Innst.
315 S (2014–2015) hvor en enstemmig justiskomité ber regjeringen
utrede en bindende minimumsnorm i skolehelsetjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at ifølge Helsedirektoratet
mangler det mellom 560 og 800 mill. kroner for å nå opp til minste
bemanning som direktoratet anbefaler, og Barneombudet mener det
er behov for minst 1 500 stillinger for å ha en forsvarlig tjeneste.
Tilsvarende tall fra Helsedirektoratet er at det er behov for 1 200
nye stillinger. Flertallet støtter derfor opp om
en nasjonal opptrapping av skolehelsetjenesten, med mål om raskest
mulig å sikre en tilgjengelig og forsvarlig skolehelsetjeneste.
Komiteen mener det
er et viktig grep regjeringen tar når den løfter befolkningens psykiske
helse, og påpeker viktigheten av å forebygge ensomhet og mobbing. Komiteen mener
det er nødvendig med målrettede tiltak for å forebygge psykiske
plager og lidelser, eliminere mobbing og motvirke ensomhet, og viser
til at det er like vanlig å få psykiske lidelser som andre lidelser.
Hvert femte barn og ungdom har nedsatt funksjon på grunn av psykiske
plager som angst, depresjoner eller atferdsproblemer. Barn og unge
må få kompetent hjelp når de trenger den, og lenge før tilstanden
er akutt. Personer med psykiske vansker i barne- eller ungdomsårene
har økt risiko for å oppleve psykiske plager og psykiske lidelser
senere i livet. I studentundersøkelsen SHoT (2014) avdekkes det
at 19 prosent av norske studenter har alvorlige psykiske plager.
Undersøkelsen tyder på at omfanget er dobbelt så høyt blant studenter
som i befolkningen ellers i samme aldersgruppe. Vi trenger flere
tilgjengelige lavterskeltilbud i skolen, på studiesteder og i kommunene.
Komiteen viser til at helsestasjoner
for ungdom skal være et åpent tilbud med profesjonelle veiledere
der ungdom kan søke helsehjelp og råd. Det er viktig at tilbudet
har tilstrekkelige kapasitet til å ivareta og bistå ungdom som søker
hjelp. Skolehelsetjenesten må gjøres mer tilgjengelig og ha tilgang
på tverrfaglig kompetanse som for eksempel psykologtjeneste, fysioterapeuter,
miljøarbeidere og prester. Det er avgjørende med et økt antall kommunepsykologer
som kan jobbe i skolehelsetjenesten eller i tett samarbeid med dette
tjenestetilbudet. Skolehelsetjenesten er et viktig lavterskeltilbud
som må bli mer tilgjengelig. Tidlig intervensjon er viktig, og det er
avgjørende at det er kapasitet til å ta imot ungdom og studenter
med behov for samtale eller ytterligere oppfølging. Studier viser
at tjenesten benyttes uavhengig av sosioøkonomisk status og kan
derav bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller.
Komiteen viser til at mange av
høringsinstansene påpeker behovet for å styrke innsatsen i skolen som
en viktig folkehelsearena. Det er behov for å sikre flere stillinger
til skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og herunder tilgang
på tverrfaglig kompetanse. Barneombudet mener en av de største utfordringene
i folkehelsearbeidet er å få opp en stabil og kompetent skolehelsetjeneste
for barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker
at den anbefalte minstenormen for skolehelsetjenesten er 800 elever
per stilling i videregående skole, 550 elever per stilling i ungdomsskolen
og 300 elever per stilling i barneskolen. Som Barneombudet også
påpeker i sitt høringsinnspill, er minstenormen det minimum av stillinger
som må ansettes for at tjenesten skal klare å utføre dagens lovpålagte
oppgaver, og at en tjeneste som ligger langt under anbefalte norm
er uforsvarlig. Disse medlemmer viser til at det
i Norge mangler ca. 1 200 stillinger i skolehelsetjenesten for at
Helsedirektoratets anbefalte norm for tjenesten skal virkeliggjøres.
Regjeringens varslede økning i frie
midler gir ikke garanti for at ressursene benyttes til å imøtekomme
bemanningsbehovene. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti støtter
regjeringens intensjon om å styrke et viktig område, men vil benytte
sterkere virkemidler for å sørge for et forsvarlig tilbud, herunder
øremerkede midler og minimumsnorm. Disse medlemmer mener
det er behov for en systematisk oversikt over hvorvidt bevilgningene
over kommunerammen i Prop. 1 S (2014–2015) tiltenkt skolehelsetjenesten og
helsestasjonstjenesten, har blitt benyttet til dette formål, men
mener de tilgjengelige tallene som gir en oversikt over tjenestetilbudet,
tilsier at sterkere virkemidler enn det regjeringen har lagt opp
til, er nødvendige. Disse medlemmer ønsker å innføre
en minstenorm for å sikre et forsvarlig tilbud til barn og skoleungdom,
og mener bevilgningene må øremerkes til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener videre at å fastsette en rettslig
bindende bemanningsnorm, ikke er veien å gå. Disse medlemmer vil
vise til at kvalitet er mye mer enn antall årsverk. I stedet for
å etablere antall årsverk som et selvstendig mål, bør en fremheve kvaliteten
på tjenesten som det viktigste parameter. Kommunehelsetjenesten
er ulikt innrettet og utfordringer for barn og unge er ulikt fordelt
mellom landsdeler og regioner. Disse medlemmer mener
derfor at en må se behovet for mer tverrfaglige og koordinerte tjenester.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er viktig å få oversikt over om Stortingets satsing på skolehelsetjeneste
og helsestasjoner fører frem, og dersom ikke er dette et område
der en må kunne vurdere behovet for en øremerking av midler i en
opptrappingsfase. Dette medlem mener at helsestasjons-
og skolehelsetjenesten er en grunnleggende velferdstjeneste som
bør være rom for å prioritere og å utvikle innenfor kommunens ordinære budsjetter.
Da er det helt sentralt at kommunene sikres en bedre kommuneøkonomi
enn det som regjeringen legger opp til.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, er opptatt av at de forebyggende helsetjenestene
i kommunene skal være relevante og tilgjengelig for barn og unge,
og at en må senke terskelen for å få hjelp tidlig. Flertallet vil
i tillegg fremheve betydningen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten
som et viktig bidrag til å utjevne sosial ulikhet i helse. Tiltaket treffer
nær sagt alle barnefamilier og barn og unge også innenfor ulike
innvandrergrupper, og vil kunne bidra til økt integrering og bedre
barnehelse.
Flertallet viser til at i forbindelse
med at det skal lages en egen ungdomshelsestrategi, som legges frem
i 2016, vil det bli satt ned et eget ungdomspanel som kan gi gode
innspill vedrørende utfordringsbildet og tiltak.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringens
hovedambisjon er å skape pasientens helsetjeneste, og at dette kan
overføres til å gjelde barn og unge som har befatning med helsetjenester
til barn og unge i kommunene. Dette flertallet mener
det er avgjørende at barn og unge gis mulighet til å påvirke tjenestene
dersom vi skal skape en forebyggende helsetjeneste i kommunene som oppleves
relevant og tilgjengelig for denne aldersgruppen.
Dette flertallet vil videre vise
til at regjeringen har varslet at det skal lages en samlet strategi
på seksuell helse. Selv om denne strategien vil ha et livsløpsperspektiv,
vil tiltak rettet mot barn, ungdom og unge voksne være et viktig
område.
Dette flertallet viser videre
til at regjeringen har som mål å styrke den kommunale jordmortjenesten.
Jordmødre har spesialkompetanse på hele perioden svangerskap, fødsel
og barsel, og etterspørres i større grad i kommunene. Oppfølging
av gravide og deres familie gjennom svangerskapet er en sentral arena
for helsefremmende og forebyggende arbeid.
Komiteen vil understreke
at barneårene og ungdomstiden er helt avgjørende for hvordan helsetilstanden
vil være for den enkelte, både tidlig og sent i livet. Vi kan ikke
velge vår barndom; det enkelte barn er avhengig av gode, omsorgsfulle
foreldre eller andre foresatte. I tillegg til familie er det barnehage og
skole som setter de viktigste rammene for våre tidlige år. Komiteen mener
det må settes inn målrettede tiltak for tidlig innsats der vi når
alle barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil øremerke midler til helsestasjoner
og skolehelsetjeneste i kommunene. Skolehelsetjenesten har en unik
mulighet til å treffe barn og unge på deres egen arena, slik at
elevene får rask hjelp når de trenger det. Rundt halvparten av elevene
i ungdomsskolen og videregående skole bruker skolehelsetjenesten.
Dette gjør det mulig å avdekke både fysiske og psykiske problemer
tidlig, og man når frem til alle, uavhengig av sosial bakgrunn.
Helsestasjonene treffer i utgangspunktet både voksne og barn i kommunen
og har sammen med skolehelsetjenesten en unik lokal kompetanse om
barn og unges helse. Helsestasjonene er sammen med andre familierettede
tiltak de mest effektive satsingene for å nå alle innbyggerne og
særlig de som sliter.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II foreslo 180 mill. kroner ekstra til skolehelsetjenesten
og helsestasjonene i sitt forslag til statsbudsjett for 2014. Fagtidsskriftet
«Sykepleien» har vist at bare halvparten av midlene ble brukt til
å styrke tjenesten. Disse medlemmer mener dette viser
at mange kommuner i for liten grad tar ansvar for det forebyggende
helsearbeidet. Derfor foreslår disse medlemmer at
midlene til helsestasjoner og skolehelsetjeneste må øremerkes som
et ledd i en opptrappingsplan, inntil dette viktige tilbudet er
på plass i alle kommuner.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke finansiering
av skolehelsetjenesten og helsestasjonene, herunder øremerking av
midlene til tjenesten for hele skoleløpet i en opptrappingsperiode.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil vise til at tallene som det vises
til fra fagtidsskriftet «Sykepleien» viste at selv om ikke alle
midlene gikk til det formålet de var dedikert til, så var det likevel
en stor økning i kommunenes bruk av midler på tjenestene, noe som
tyder på at midlene har hatt en effekt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil vise
til at nye KOSTRA-tall kommer i juni, og disse tallene vil kunne
gi en indikasjon om regjeringens midler har bidratt til å styrke
helsestasjon- og skolehelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil i tillegg påpeke at en øremerking
av tilskudd vil bety økt byråkratisering for kommunene. Om midlene
blir øremerket, vil dette bety at kommunene må søke om tilskuddsmidler.
I dag vil en del små kommuner ikke ha kapasitet til å gjennomføre
en komplisert søknadsprosess om tilskuddsmidler, og øremerkede tilskudd
kan derfor lett komme de større kommunene mer til gode enn de små. Disse
medlemmer mener derfor at øremerking av midler til helsestasjons-
og skolehelsetjenesten ikke er formålstjenlig, da det vil komplisere og
gjøre det mer byråkratisk for kommunene.
Komiteen ser med bekymring
på at psykiske helseplager er en av våre største folkehelseutfordringer.
Ifølge Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet koster psykiske
lidelser samfunnet mer enn 185 mrd. kroner i året.
Komiteen registrerer at så mange
som 50 prosent av befolkningen opplever en psykisk lidelse i løpet
av livet. Psykiske lidelser belaster samfunnet 50 prosent mer enn
all kreftsykdom, 50 prosent mer enn all hjertesykdom, står for 40
prosent av sykefraværet og 40 prosent av uføretrygdkostnadene. Depresjon står
alene for halvparten av kostnadene. For hver person som er uføretrygdet
på grunn av en psykisk lidelse, taper Norge 21 arbeidsår. Depresjon,
angst og alkoholmisbruk er dyrest og mest utbredt. Samtidig vet vi
at dette kan forebygges. Tallene forteller mye om hvor viktig det
er at vi lykkes med arbeidet for psykisk helse og at det er behov
for en kraftig opptrapping av innsatsen for psykisk helse blant
barn og unge.
Komiteen mener utviklingen de
første leveårene og hvilke helsevaner du etablerer tidlig i livet, legger
mye av grunnlaget for helsen senere i livet. Barnehagelærere og
ansatte i skolen kan ofte tidlig peke ut de som vil ha behov for
ekstra støtte og veiledning.
Komiteen vil derfor fremheve
at det viktigste forebyggende arbeidet er det vi gjør før folk blir
syke. Stadig mer internasjonal forskning viser at opplæring som
på ulike måter knyttes til psykisk helse, tanker, følelser og adferd,
har en god forebyggende effekt på psykiske problemer og lidelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at
et viktig virkemiddel for å bidra til å styrke hele befolkningens
psykisk helse, er å inkludere kunnskap om psykisk helse i skolen.
Det handler om å bygge opp mental kapital og prioritere positiv
psykisk helse, heller enn å bekjempe psykisk sykdom. Dette grepet
vil ha en forebyggende effekt på befolkningsnivå. Slik vil det også kunne
bidra til å redusere sosial ulikhet i helse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet imøteser arbeidet som gjøres i Ludvigsen-utvalget
med å kartlegge og vurdere innholdet i fremtidens skole ut fra hvilke grunnleggende
ferdigheter og kompetanser elever vil trenge i fremtiden arbeids-
og samfunnsliv. Disse medlemmer har merket seg at
utvalget blant annet legger stor vekt på at elevene skal tilegne
seg sosiale og emosjonelle kompetanser. Disse medlemmer forventer
at også viktige forebyggende perspektiver vil bli ivaretatt i utvalgets
forslag om hva fremtidens skole skal lære elevene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen inkludere kunnskap om
psykisk helse i skolen.»
«Stortinget ber regjeringen utforme en tverrfaglig opptrappingsplan
for forebygging og tidlig innsats for psykisk helse – særlig rettet
mot barn og unge. En del av dette arbeidet må innebære en gjennomgang
av alle tjenester rettet mot barn, unge og familier med mål om bedre
samhandling, arbeidsdeling, tydeliggjøring av ansvar.»
Komiteen vil understreke
at vold i nære relasjoner rammer sårbare barn og voksne spesielt
hardt. Vi vet at mennesker som blir utsatt for vold av personer
i nær familie eller omgangskrets, får helseplager som kan vare livet
ut. Vold er et angrep på grunnleggende menneskerettigheter og i
strid med norsk lov. Bruk av fysisk, seksuell eller psykologisk
vold har også sosiale og samfunnsøkonomiske konsekvenser, i tillegg
til de helsemessige skadene for de som blir utsatt. I Meld. St.
15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner
– Det handler om å leve som regjeringen Stoltenberg II la fram,
slås det fast at det er behov for mer kunnskap om omfanget av vold
i nære relasjoner i Norge. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og
traumatisk stress (NKVTS) gjennomførte i 2014 en landsomfattende
studie av seksuelle overgrep og vold mot barn og voksne. Komiteen viser
til at funnene i studien dokumenterer at alvorlig vold og seksuelle
overgrep har nær sammenheng med fysiske og psykiske helseproblemer og
må karakteriseres som et folkehelseproblem. Særlig gjelder dette
kvinners helse, fordi kvinner utsettes for flere typer volds- og
overgrepshendelser enn menn. Studien understreker også at personer
som har vært utsatt for fysisk vold eller seksuelle overgrep i barndommen,
er i mye større grad utsatt for vold og overgrep også som voksen.
Komiteen viser til Innst. 315
S (2014–2015) jf. Dokument 8:54 S (2014–2015) hvor det er enighet om
å fremme en opptrappingsplan med konkrete tiltak og som innebærer
langsiktige planer med økonomiske forpliktelser over flere år, herunder
øremerkede midler for å styrke tilbudet til barn som lever med vold. Komiteen viser
videre til at opptrappingsplanen skal ha som siktemål å legge grunnlaget
for en utbedring av bristene som forekommer i alle ledd. Opptrappingsplanen
må legge opp til en styrking av alle ledd i tiltakskjeden. Målet
er å skape et helhetlig og sammenhengende nettverk, der brukerperspektivet
hele tiden skal stå i fokus. Komiteen viser til at
et viktig siktemål med planen er å legge til rette for en planmessig
utbygging av tilbudet til barn som lever med vold. Skal dette lykkes,
må de økonomiske rammebetingelsene for alle involverte instanser
være forutsigbare.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil videre understreke at opptrappingsplanen skal inneholde en tverrfaglig bredde
i tiltakene. Regjeringens tiltaksplan «En god barndom varer livet
ut» danner et godt utgangspunkt for opptrappingsplanen, i tillegg
til forslagene fremmet i denne innstillingen. Flertallet påpeker
at for å sikre en helhetlig plan er det en forutsetning at det er
god samordning mellom tiltakene. I dette ligger det at ansvaret
må tydeliggjøres, slik at man hindrer ansvarspulverisering. I tillegg
må det utredes nærmere hvordan både offentlige og andre aktører
kan jobbe bedre sammen for å gi et best mulig tilbud til barn som
utsettes for vold og overgrep. Flertallet viser til
at forslag til opptrappingsplan fremmes senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2016.
Flertallet understreker at alle
barn har rett til en trygg oppvekst fri for vold. Flertallet mener denne
satsingen er offensiv og helt nødvendig for å forebygge, avdekke
og bekjempe vold mot barn. Flertallet mener denne
helhetlige planen er et viktig initiativ for å styrke barn og unges
fysiske og psykiske helse, og videre vil intensivere innsatsen for å
avdekke vold i nære relasjoner.
Flertallet viser til Dokument
8:54 S (2013–2014) om bedre tilbud innen psykisk helse i kommunene,
hvor det ble enstemmig vedtatt å utrede en opptrapping for førstelinjen
innen psykiske helsetjenester med fokus på kvalitet, forebygging
og samhandling med spesialisthelsetjenesten og med en særlig prioritering
av barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at Arbeiderpartiet arbeider målbevisst med disse problemstillingene
og har lenge hatt et tverrfaglig utvalg i Stortinget med tanke på god
politikkutforming på feltet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Stoltenberg II iverksatte flere viktige tiltak for å
møte utfordringene. Opprettelse av barnehusene, som også er blitt
gjort obligatorisk for avhør av barn, og styrking av krisesentrene,
er eksempler på viktige satsinger. De siste årene har det blitt
lagt frem flere handlingsplaner med konkrete tiltak og en stortingsmelding
om vold i nære relasjoner.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette inn tiltak
for å øke rekrutteringen av helsepersonell med spesialkompetanse
på overgrepsproblematikk og kompetanse til å avdekke vold i nære
relasjoner.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser i denne sammenheng til Meld.
St. 26 (2014–2015) Primærhelsemeldingen, hvor regjeringen foreslår
flere konkrete tiltak for å bekjempe vold og seksuelle overgrep.
Komiteen støtter at
regjeringen arbeider med en egen ungdomshelsestrategi. Strategien
skal dekke aldersgruppen 13–25 år, og den skal belyse virkemidler
for å sikre god tilgjengelighet, bedre kapasitet og godt koordinerte
tjenester til ungdom, herunder nettbaserte helsetjenester. Komiteen mener
at det er nødvendig å sikre at ungdom tar tidlig kontakt med helsepersonell
for å komme tidlig inn med støtte og behandling. Vi vet at ungdom
ikke bruker fastlegen i særlig grad og heller ikke har en godt tilgjengelig helsestasjon
og særlig ikke i ferier. Komiteen vil vise til at
familien er det stedet de fleste tilbringer mest tid i livet. Familien
er derfor en svært viktig arena for folkehelsearbeidet og har en
viktig rolle i det forebyggende arbeidet og for tidlig innsats.
Gjennom familievernkontorene kan konflikter og utfordringer i familier
løses på et tidlig stadium, både gjennom å styrke relasjonen og
samhandlingen mellom foreldre og ved å styrke omsorgskompetansen. Komiteen er
kjent med at antall saker og oppgaver har økt ved familievernkontorene,
og at det flere steder er lange ventelister for å få veiledning
eller mekling ved samlivsbrudd. For mange familier kan en situasjon
oppleves som svært akutt, og komiteen mener det er uheldig
at familier da ikke raskt tilbys familieveiledning. Komiteen er
derfor glad for at arbeidet med det forebyggende familievernet er
styrket og mener det er viktig at familievernets pågående omstillingsarbeid
følges opp slik at tjenesten gir et godt, tilgjengelig og nasjonalt
likeverdig tilbud til barn og familier.
Komiteen er bekymret for den
mangelfulle oppfølgingen mange barnevernsbarn får når det gjelder
psykisk helse. Vi vet at barn som har opplevd omsorgssvikt, sliter
mer enn andre og skårer dårligere enn andre barn på en rekke levekårsindikatorer.
De har derfor ofte behov for mer og tettere oppfølging. Komiteen er
derfor glad for at det psykiske helsetilbudet til barn i barnevernsinstitusjoner
nå skal styrkes, men mener det er like viktig å følge opp barn som
bor i fosterhjem. Å sikre barn under offentlig omsorg god psykisk
helseoppfølging mener komiteen er et svært viktig
målrettet tiltak som vil styrke helsen til det enkelte barnet. Komiteen vil
understreke at det særlig for barn under offentlig omsorg er svært
viktig at vi har et godt tverrfaglig samarbeid og en god samordning
av tjenestene som et lag rundt barnet. Komiteen mener
det er viktig at ettervernet til barn under offentlig omsorg styrkes.
Komiteen mener det er positiv
at et lovutvalg nå gjennomgår barnevernloven med tanke på forbedringer
og styrking av barns rett til god omsorg og beskyttelse fra omsorgssvikt. Komiteen ser
også frem til at stortingsmeldingen om fosterhjemsomsorgen snart
legges frem for Stortinget.
Komiteen vil understreke at svært
mange barn lever i en utilfredsstillende omsorgssituasjon i Norge. Komiteen mener
statistikkene er dystre når det antas at minst 5 prosent av alle
barn utsettes for alvorlig grov vold av sine foreldre, og at det
er langt flere om vi skal ta med alle barn som utsettes for psykisk
vold, mildere fysisk vold eller som er vitne til vold i familien. Komiteen er
svært bekymret for at barn mellom 0–1 år er de barna som har høyest
risiko for å utsettes for vold, og at mange av disse barna blant
annet pådrar seg alvorlige skader som følge av volden.
Komiteen viser til at vold mot
barn koster samfunnet mellom 4,5 og 6 mrd. kroner årlig. Mange utsettes
også for seksuelle overgrep, men det er vanskelig å anslå omfanget
nøyaktig. I norske undersøkelser varierer forekomsten av seksuelle
overgrep mot barn fra 8 til 22 prosent blant jenter og fra 1 til 14
prosent blant gutter. Komiteen mener at dette viser
at vold og overgrep mot barn er et stort samfunnsproblem og en av
hovedårsakene til at barn utvikler en rekke helseproblemer som fører
til mange utfordringer både i utdanningsløpet og i voksenlivet. Komiteen viser
til at forskningen er uomtvistelig og at vold, seksuelle overgrep
og annen omsorgssvikt fører til sykdom og uførhet. Komiteen vil
i den sammenheng vise til en offentlig rapport, «Et liv jeg ikke
valgte», om unge uføre i fire fylker (FoU rapport nr. 9/2009). Forskerne
fant en klar sammenheng mellom omsorgssvikt og unge uføre. Forskerne
trodde de skulle kartlegge utstøtingsmekanismer i arbeidslivet, men
endte med å kartlegge omsorgssvikt. Komiteen mener
dette understreker viktigheten av at barndommen legger viktige premisser
for de mulighetene man får til å leve et godt liv med god helse. Komiteen vil
vise til regjeringens tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle
overgrep mot barn og ungdom (2014–2017) «En god barndom varer livet
ut», som har 43 tiltak for å bekjempe vold og overgrep mot barn
og ungdom. Komiteen mener det blir viktig at disse
tiltakene følges opp aktivt. Komiteen mener at det
også blir viktig å følge opp tiltakene i handlingsplanen mot vold
i nære relasjoner «Et liv uten vold» (2014–2017), som har 45 tiltak
i planen. Vi vet at barn som blir utsatt for vold, har større risiko for
å bli utsatt for vold som voksne. Komiteen mener
derfor disse planene må ses i tett sammenheng med folkehelsearbeidet
om vi skal lykkes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en ungdomshelsestrategi
særlig fokusere på at barn og unge skal høres i utviklingen av helsetjenesten.»
«Stortinget ber regjeringen sette inn tiltak
som forebygger det økende kroppspresset unge i dag opplever.»
«Stortinget ber regjeringen se på muligheten
for å opprette e-helsesøstertjeneste.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere å åpne for
at helsesøster kan henvise til BUP.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at alle barn
og unge får svømmeundervisning slik at kompetansemålene i læreplanen
nås, og at det utarbeides en nasjonal tiltaksplan for at opplæringen
gjennomføres med god kvalitet, slik at målet nås.»
Komiteen viser til at vold i
nære relasjoner og vold mot barn er et stort samfunnsproblem som
utfordrer barn og unges helsetilstand. Kristelig Folkeparti har
denne våren fremmet et forslag om en helhetlig opptrappingsplan
for bekjempelse av vold mot barn som skal sikre permanente og tverrfaglige
tiltak på tvers av helse-, familie- og justissektorene, jf. Dokument
8:54 S (2014–2015) og Innst. 315 S (2014–2015). Opptrappingsplanen
skal sikre konkrete tiltak for å styrke tilbudet til barn som lever
med vold, og ha som siktemål å legge grunnlaget for en utbedring av
alle ledd i tiltakskjeden. Målet er å skape et helhetlig tilbud
hvor den voldsutsatte står i fokus, og hvor alvorlige tilfeller
også kan forebygges ved tidlig intervensjon. Komiteen understreker
at om vi skal lykkes i dette arbeidet, må de økonomiske rammebetingelsene
for alle involverte instanser, både offentlige og ikke-offentlige,
være forutsigbare. Komiteen understreker at barn
og unge er fremtiden, og det er viktig at vi gjør det vi kan for
å sikre dem en trygg barndom. En god barndom varer hele livet, mens
en vond barndom kan gå i arv. Komiteen påpeker at vi
derfor må gjøre det vi kan for å forebygge, avdekke og bekjempe
vold mot barn i større grad enn vi gjør i dag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til eget
kapittel om tjenester til barn og unge i Meld. St. 26 (2014–2015)
Primærhelsemeldingen. Flertallet viser til at det
blant annet skal utarbeides en egen ungdomsstrategi samt at samarbeidet
om utsatte barn mellom 0–24 videreutvikles.
Komiteen mener den
åpenbare og naturlige konsekvensen av forskningsresultater som viser
en tydelig sammenheng mellom barndom og tidlig uførhet, bør være
en omfattende satsing på forebyggende arbeid, som styrking av helsestasjoner,
skolehelsetjenesten, barnehager, familievernet, barnevernet m.m. Komiteen er
glad for at folkehelsemeldingen har et tydelig fokus på tidlig innsats
og at den bør følges opp med konkrete tiltak. Komiteen mener
derfor at innsatsen når det gjelder tidlig innsats systematisk må
styrkes i årene fremover, og at primærhelsetjenesten må ha både
kompetanse og kapasitet til å koordinere innsatsen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til Nasjonalt folkehelseinstitutts
rapport «Bedre føre var ... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende
tiltak og anbefalinger (Rapport 2011:1)» med 50 anbefalinger til
forebyggende tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener det må rettes
større fokus mot unges seksuelle helse, og at forebygging av uønsket
graviditet er et viktig tiltak på dette området. Disse medlemmer ser
det som en viktig indikasjon at antall svangerskapsavbrudd blant
tenåringer er redusert, og mener at tilgjengelig prevensjon og tilbud
om sikker, langtidsvirkende prevensjon bidrar til en slik nedgang.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at hver femte graviditet ender i abort i Norge i dag. Dette
medlem viser til at uønsket graviditet og svangerskapsavbrudd
både kan være en fysisk og en psykisk belastning for den enkelte. Dette
medlem viser til Dokument 8:44 S (2013–2014) hvor Kristelig
Folkeparti foreslo å innføre gratis prevensjon for aldersgruppen
20–25 år. Denne aldersgruppen omfattes ikke av dagens ordning med
gratis prevensjon, som kun omfatter ungdom opp til og med 19 år. Dette
medlem peker videre på at det er i alderskategorien 20–25
år at abortstatistikken er høyest (per 1 000), og at forskning viser
at gratis og subsidiert prevensjon blant kvinner i denne aldersgruppen
har ført til en nedgang i antall aborter (SINTEF, 2009). Internasjonale
studier underbygger disse funnene. Dette medlem ser
positivt på at det legges frem en egen Ungdomshelsestrategi våren
2016, som tar for seg gjeldende utfordringer og utarbeidelsen av
en strategi og konkrete tiltak for å bedre unges fysiske og psykiske
helse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti ser behov for å utvikle lavterskel hjelpetilbud
til barn og familier der de bor. Gjennom mer målrettet forebyggende
tverrfaglig arbeid rettet inn mot familier i faresonen, vil man
kunne sette familien i stand til å ta gode valg og forebygge mer
dramatisk inngripen som for eksempel omsorgsovertakelse. Det er
viktig at dette arbeidet tar utgangspunkt i det enkelte barns og
families behov, og at man sikrer en tverrfaglig kompetanse i dette
arbeidet.
Flertallet vil også peke på at
spesialisthelsetjenesten og andre relevante aktører må delta i prosesser
der barnevernet foretar vurderinger knytta opp mot barn som har
store utfordringer av helsefaglig art.
Flertallet vil understreke at
god pårørendepolitikk er god folkehelsepolitikk. Pårørende med syke slektninger
og særlig familier med alvorlig syke barn og/eller barn med omfattende
hjelpebehov, har en svært belastende hverdag og er selv derfor utsatt
for sykdom og havner ofte på utsiden av arbeidslivet.
Flertallet mener at man må sørge
for at ulike hjelpeinstanser samarbeider bedre, at koordinatorene i
kommunene fungerer bedre, og at man generelt forsøker å skreddersy
opplegg som gjør det mulig for pårørende å gi tilstrekkelig omsorg,
uten å måtte bruke mye tid og krefter på å kjempe mot et system
som ofte oppleves som tungt og byråkratisk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere et lavterskel hjelpetilbud
til barn og familier i alle kommuner.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen kartlegge lokale
og regionale ressurser som kan settes inn overfor barn og familier
i krise, og gjøre kriseteam til en lovpålagttjeneste i kommunene.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det haster med å innføre nasjonale
tiltak som styrker pårørendes rettigheter, slik at de sikres rett
til avlastning, opplæring og gis rettferdige, økonomiske ordninger. Disse
medlemmer etterlyser at regjeringen fremmer sak til Stortinget
om en styrket pleiepenge- og omsorgslønnsordning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram konkrete forslag
til en mer forpliktende og koordinert pårørendepolitikk.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener pårørende og frivillige bør få en større og tydeligere plass
i helse- og omsorgstjenesten. Flertallet viser til
at regjeringen har som mål å videreføre arbeidet med en aktiv og
fremtidsrettet pårørendepolitikk. Pårørende som tar vare på sine
nærmeste, skal bli møtt av offentlige tjenester som arbeider sammen
med dem, veileder og gir avlastning ved behov. Av stortingsmeldingen
om fremtidens primærhelsetjeneste fremgår at regjeringen på sikt
ønsker å utvide Pårørendeprogrammet 2020 til å omfatte hele den
kommunale helse- og omsorgstjeneste. Dette vil handle om gjensidig
veiledning, faglig støtte og opplæring der pårørende utfører vesentlige
oppgaver knyttet til medisinsk behandling, rehabilitering og opptrening. Flertallet viser
videre til at Helsedirektoratet er i ferd med å utarbeide en overordnet
pårørendeveileder for kommunene, på tvers av alle pårørendegrupper.
Opplæringstiltak mot spesielle grupper planlegges i oppfølgingen
av veilederen. Helsedirektoratet har i tillegg fått i oppdrag å
utvikle arenaer hvor brukere og pårørende får fremme saker, blir
lyttet til og får tilgang på informasjon som gjelder tjenestestedet. Dette
handler både om brukerinnflytelse og bedre samspill med pårørende
som ønsker å bidra med sine ressurser.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil videre vise til at regjeringen
er i gang med arbeidet med å reformere ordningene med omsorgslønn
og pleiepenger for foreldre med syke og funksjonshemmede barn som
en oppfølging av NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg
– Fra usynlig til verdsatt og inkludert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige i at
høy sysselsetting er et av de viktigste virkemidlene for å styrke
folkehelsen i samfunnet som helhet og på individnivå. Det er derfor
viktig at man jobber målbevisst for at flest mulig får ta del i
arbeidslivet, at de som er yrkesaktive opplever mestring, sosial
tilhørighet og at man blir ivaretatt på en god måte som ansatt.
Disse medlemmer mener at regjeringens
og stortingsflertallets svekkelse av arbeidsmiljøloven ikke vil
få flere folk i arbeid, men bidra til flere utrygge jobber og mer
press på den enkelte ansatte. Dette er dårlig folkehelsepolitikk
og samsvarer ikke med ønsket om å forbedre folkehelsen hos befolkningen. Disse
medlemmer mener man heller burde hatt fokus på hvordan man
skaper flere faste og trygge jobber og få bukt med ufrivillig deltid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil vise til at det er god folkehelsepolitikk å styrke arbeidslinjen
i arbeids- og velferdspolitikken. Tiltak for å fremme tilknytning
til arbeidslivet kan ha stor effekt på den enkeltes mestring og
helse. Flertallet viser til at regjeringen i 2015
vil legge frem en melding om livslang læring og utenforskap. Målgruppen
for meldingen er grupper som har falt ut av arbeidslivet eller som
har høy risiko for å gjøre det. Flertallet viser
videre til at endringene i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven,
jf. Prop. 39 L (2014–2015) bidrar til å styrke regjeringens mål
om et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv med plass til
alle, og som sikrer høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.
Komiteen merker seg
at det er en ambisjon i meldingen at frisklivssentralene skal videreutvikles for
å fremme fysisk og psykisk helse, forebygge og mestre sykdom. Ifølge
KOSTRA-rapporteringen for 2013 er det 223 frisklivssentraler i Norge,
med i gjennomsnitt 0,9 årsverk og et totalt antall årsverk på 181.
Blant disse årsverkene utgjør fysioterapeuter om lag halvparten,
mens det knapt er psykologer og ernæringsfysiologer. Noe av utfordringen
i dag er at frisklivstilbudet er dårlig organisert, og det er lite samhandling
mellom dem som jobber med folkehelse i kommunene. Dette gjelder
både kommunenes helsetilbud, frivilligheten og private aktører.
Dårlig kjennskap til hverandres tilbud/kompetanse og lite kunnskap
om hvordan man kan samarbeide fører til at alle jobber på hver sin
«tue», ofte med liknende tilbud rettet mot samme målgruppe. Dette
gjør at folkehelsearbeidet i kommunene blir fragmentert og dermed
har mindre effekt og når færre mennesker. For å gi en gjennomføringskraft
til frisklivssentraler i årene framover er det viktig å samle flere
aktører til et større og mer tverrfaglig miljø som både har fagkompetanse,
men også kompetanse til å nå fram til folk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til Samarbeidsavtalens kapittel 10 Sterkere kommuner for fremtiden,
og den pågående behandlingen av oppgaver for de nye kommunene, Meld.
St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet,
om den framtidige organiseringen av primærhelsetjenesten, den varslede
opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering samt den varslede
Ungdomshelsestrategien som er under utarbeiding. Disse må sees i
sammenheng med tanke på folkehelse og frisklivstilbudet.
Flertallet ser i framtida for
seg samlokaliseringer av frisklivstilbud, helsestasjon og/eller
kommunale lærings-, mestrings- og rehabiliteringstilbud og hvor
private aktører driver deler av tilbudet etter avtale med kommunen.
I noen kommuner er det etablert felles frisklivssentral og Frivilligsentral.
Her ligger det godt til rette for å utvikle lokale modeller med
flere aktører og skape større miljøer. I tillegg bør pasientorganisasjonene
og frivillige organisasjoner trekkes sterkere inn, og frisklivstilbudet
bør utvide åpningstidene i de fysiske lokalene og inkludere tilbud
om opplæring for pasienter med vanlige kroniske sykdommer, som for
eksempel diabetes og kols, og deres pårørende. Det bør også legges
til rette for å supplere disse med nettbaserte frisklivstilbud for framtida. Flertallet viser
til at Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder for etablering
og organisering av frisklivstilbud og ber om at denne revideres med
tanke på framtidige frisklivs-, lærings- og mestringstilbud så snart
vedtak er fattet i Stortinget i de ovenfornevnte saker.
Flertallet ønsker en mer metodisk
tilnærming til folkehelsearbeidet. Grønn resept har vært brukt som
begrep og en slags metodikk i Norge. Pakkeforløp er dansk metodikk,
som de utvikler også innen folkehelse. Særlig innen arbeid kost,
ernæring og overvekt kan en systematikk lik den man bruker i pakkeforløp
egne seg godt som metodikk, da det krever en systematisk, langsiktig
innsats. Dette bør gjerne sees i sammenheng med offentlige holdnings-
og informasjonskampanjer. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt
Helsedirektoratet dreie tilskuddsregelverket mer mot læring og mestring
for å få et bedre tilbud. Dette er i samsvar med det enkelte brukerorganisasjoner
også har etterlyst. Flertallet vil peke på at det
er glidende overganger mellom friskliv, læring og mestring. I den
kommende opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering vil læring
og mestring også bli omtalt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil fremheve frisklivssentralene og de
frivillige organisasjonenes folkehelsearbeid som viktige arenaer
for også å møte den voksne delen av befolkningen og for å forebygge ikke-smittsomme
sykdommer som knytter seg til levevaner. Dette arbeidet er viktig
både for psykisk og fysisk helse og dersom flest mulig av befolkningen skal
nå Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet.
Disse medlemmer understreker
at et mål om å følge disse anbefalingene for mange forutsetter både
personlig innsats og fellesskapsløsninger.
Disse medlemmer mener derfor
det var uheldig at regjeringen kuttet i bevilgningene til frisklivssenteralene
i statsbudsjettet for 2015 (jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst.
11 S (2014–2015)
Disse medlemmer har merket seg
Kreftforeningens innspill om at fysisk aktivitet for hele befolkningen
krever flere gratis lavterskeltiltak og at aktivitetsparker nevnes
i den forbindelse. Disse medlemmer mener slike parker
er svært viktige folkehelsetiltak, særlig i byrommet. Disse
medlemmer vil samtidig vise til at det er viktig at det legges
til rette for at terskelen for å delta i ordinær idrett og annen
fysisk aktivitet gjøres så lav som mulig. Mange steder i landet
vil dette fortsatt være det eneste tilbudet, og ulike ordninger
for å sikre særlig barn og unge tilgang til utstyr og anlegg må
være en permanent del av virkemiddelapparatet. Dette er en naturlig
oppfølging av folkehelsemeldingens søkelys på barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser også til innspill fra KS
om at mange folkehelsetiltak i kommunene finansieres gjennom prosjektmidler og
medfører mye byråkrati for små summer og lite forutsigbarhet om
videre drift. Disse medlemmer mener at folkehelsetiltak
i størst mulig grad bør være en del av kommunenes ordinære virksomhet
og at tilskuddsordninger bør være minst mulig byråkratiske slik
at midlene ikke forsvinner i administrasjon. Disse medlemmer mener
dette bør legges til grunn når det avgjøres hvordan ulike tiltak
skal finansieres og tilskuddsordninger skal innrettes.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
også i denne forbindelse til Nasjonalforeningen for folkehelse sin
anmodning om at det bør settes av minimum 20 mill. kroner til en
støtteordning hvor frivillige organisasjoner kan søke om midler
til drift av tiltak innen helse- og omsorgssektoren, som et supplement
til arbeidet kommunene har ansvar for. Dette medlem mener
et godt lokalt folkehelsearbeid også forutsetter frivillig innsats
og at intensjonen i forslaget, om å styrke de frivilliges mulighet
til å bidra, må følges opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Venstre viser til at i tillegg må mobilhelse, telemedisin
og velferdsteknologi innarbeides som metode for oppfølging, egenmestring
og lavterskeltiltak, og finansieringen må bli mer aktør- og profesjonsnøytral.
I framtida kan en godt se for seg samlokaliseringer av frisklivssentraler,
AMK-sentraler, helsestasjon og/eller spesialiserte kommunale rehabiliteringstilbud
og hvor private aktører driver deler av tilbudet etter avtale med
kommunen. Pasientorganisasjonene og frivillige organisasjoner må trekkes
sterkere inn, og frisklivssentralene må utvide åpningstidene. Barn
og unge må tydeliggjøres som en målgruppe for frisklivssentralene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at det utarbeides en
handlingsplan for frisklivssentraler 2020.»
Komiteen viser til
at tall fra SSB viser at ved utgangen av 2013 hadde i overkant av
200 kommuner etablert et frisklivstilbud, og antallet er økende. Flere
er etablert som et interkommunalt tilbud. Helsedirektoratet har
utarbeidet en veileder for etablering og organisering av frisklivssentraler,
samtidig som det er etablert et nettverk av frisklivssentraler i alle
fylker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil vise til at
kommunene har plikt til å drive folkehelsearbeid, men at det vil
være opp til den enkelte kommune hvordan den velger å tilpasse tilbudet
for å oppfylle plikten. Komiteen mener derfor en
må se på frisklivsstilbudet i en bredere sammenheng. Helse- og omsorgsdepartementet
har bedt Helsedirektoratet dreie tilskuddsregelverket mer mot læring
og mestring for å få et bedre tilbud. Dette er i samsvar med det
enkelte brukerorganisasjoner også har etterlyst. Komiteen vil
peke på at det er glidende overganger mellom friskliv, læring og
mestring. I den kommende opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering
vil læring og mestring også bli omtalt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er glad for at tilskuddsordningene som
ble opprettet i forbindelse med innføring av Samhandlingsreformen
for å styrke forebyggende helsetjenester i kommunene, ble positivt
mottatt. Prosjekter som har fått tilskudd er forebyggende tjenester,
etablering av frisklivstilbud som frisklivssentraler, lærings- og
mestringstilbud og tiltak som er særlig rettet mot personer som
kan utvikle kroniske lidelser. Disse medlemmer merker
seg at stortingsflertallet i statsbudsjettet for 2015 vedtok å slå
sammen de ulike tilskuddsordningene til friskliv, læring og mestring
av sykdom til én tilskuddsordning. Disse medlemmer mener
det er å vise manglende forståelse for folkehelseutfordringene vi
står overfor, når det samlede tilskuddsbeløpene til forebyggende
helsetjenester samtidig ble redusert fra 30,5 mill. kroner i 2014,
til 19,4 mill. kroner i 2015.
Komiteen vil understreke
at det har stor betydning hva man spiser både for psykisk og fysisk helse. Komiteen mener
det finnes mye kunnskap og forskning om helse som kan underbygge
flere tiltak for et sunnere kosthold.
Komiteen mener det er behov for
å samordne og systematisere de ulike tiltakene og arbeidet som allerede
foreligger i de ulike departementene i en felles tverrdepartemental
handlingsplan for å fremme sunt kosthold i hele befolkningen.
Komiteen vil her igjen understreke
behov for gode tiltak innrettet mot barn og unge slik at det kan innarbeides
gode og sunne kostholdsvaner tidlig i livsløpet.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
utarbeides en helhetlig handlingsplan med konkrete tiltak for å
fremme sunt kosthold i hele befolkningen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser
med bekymring på at antallet overvektige i befolkningen fortsetter
å øke. Disse medlemmer mener det fra statlig side
må legges opp til at det skal være enkelt å velge sunne alternativer,
og at det skal være gode muligheter for å drive med fysisk aktivitet
i nærmiljøet, uansett hvor man bor i landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at de viktigste tiltakene på kostholdsområdet etter den
forrige tverrdepartementale handlingsplan om kosthold som gikk ut
i 2011, er forankret i Meld. St. 34 (2012–2013), jf. Innst. 478
S (2012–2013), samt den foreliggende folkehelsemeldingen. Tiltakene
vil følges opp i dialog med andre departementer. Flertallet viser
også til at Norge har sluttet seg flere internasjonale strategier og
handlingsplaner på området som det er behov for å ha en samlet oversikt
over.
Komiteen er kjent
med at så mange som én av tre mener det det er vanskelig å forstå
merkingen på mat. Matinformasjonsforordningen vil gjøre matmerkingen
bedre, men fortsatt er det vanskelig for forbruker å ta opplyste
valg, særlig når det gjelder å forstå næringsinnholdet. Komiteen mener
at nøkkelhullmerking er positiv. Komiteen mener også det
bør innføres bedre merkeordninger som gjør det enklere for folk
å forstå innholdet av bl.a. fett, salt og sukker, og som er godt
synlig på emballasjen og også i digitalt lesbart format. Komiteen viser
til Dokument 8:82 S (2013–2014), jf. Innst. 150 S (2014–2015) og
Dokument 8:13 S (2014–2015), jf. Innst. 153 S (2014–2015), hvor
Stortinget vedtok at det i løpet av 2016 etableres en gratis tilgjengelig
informasjonsportal for dagligvarer med nødvendig elektronisk informasjon
om varer ment for salg i detaljhandel innen dagligvarer.
Komiteen mener dette er viktige
tiltak som styrker folks reelle mulighet til å velge sunne matvarer.
Komiteen mener det er behov for
strengere regulering av markedsføring av usunn mat og drikke rettet
mot barn og unge. Komiteen viser til at planen for
evaluering av matvarebransjens selvreguleringsordning skal foreligge
innen utgangen av 2015. Komiteen mener det er viktig
at evalueringen viser til svakheter ved ordningen, eksempelvis at
emballasjeutforming, sponsing og hylleplassering ikke er definert
som markedsføring i selvreguleringsordningen, noe som er en svakhet,
siden dette er markedsføring som treffer barn.
Komiteen mener det er uheldig
at markedsføring påvirker barn til å ta usunne valg.
Komiteen ber om at Ungkost-undersøkelsen som
sist ble gjort i 2000, gjentas og med særlig vekt på sukkerinntak.
Undersøkelsen fra 2000 viste at 90 prosent av norske barn fikk i
seg for mye sukker. Vi vet fra Helsedirektoratets rapport «Utviklingen
i norsk kosthold 2014» at forbruket av sukker har gått ned hvert
år siden 2001. I 2013 utgjorde tilsatt sukker 13 prosent av nordmenns
daglige energiinntak. Anbefalt inntak er ti prosent, men vi vet
ikke hva barn og ungdoms inntak er i dag.
Komiteens medlem fra Venstre ber
regjeringen vurdere et eget forbrukerråd for barn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til enighet om revidert nasjonalbudsjett for 2015 hvor det
ble enighet om at regjeringen skal vurdere hvordan en særlig avgift på
sukker i brus vil virke inn i folkehelseperspektiv.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Verdens helseorganisasjons strategi for å forebygge ikke-smittsomme
sykdommer 2013–2020 anbefaler blant annet å ta i bruk prisvirkemidler
for å fremme et sunt kosthold. Dette medlem merker seg
at regjeringen i meldingen skriver at forbrukerundersøkelser viser
at pris, tilgjengelighet og utvalg er de viktigste faktorer som
påvirker valg av matvarer og dermed sammensetning av kostholdet
i befolkningen. Flere studier dokumenterer positiv effekt av prisvirkemidler
for å forebygge overvekt og kostholdsrelaterte sykdommer. Regjeringen
viser i meldingen også til en systematisk kunnskapsoppsummering
som konkluderer med at avgifter på energirike matvarer kan ha effekt
på både overvekt og risiko for kroniske sykdommer. Det blir i meldingen også
vist til at erfaringene med prisvirkemidler for å begrense bruk
av tobakk og alkohol viser at ungdom er særlig sensitive for pris
som virkemiddel.
Dette medlem mener det er rom
for å kunne differensiere matmomsen slik at momsen økes på usunne
matvarer slik som sukkerholdig brus og fjernes helt på sunne matvarer
slik som frukt og grønnsaker. Dette medlem viser
til at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten har
anbefalt myndighetene at som ledd i en helhetlig mat- og ernæringspolitikk
bør økonomiske virkemidler, som økt sukkeravgift, også anvendes
i større grad for å fremme et sunt kosthold.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget
om bruk av økonomiske virkemidler for å fremme et sunt kosthold.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Venstre mener det er riktig å aktivt ta i bruk skatte-
og avgiftspolitikken for å sikre et sunnere kosthold og for å dreie
politikken i ønsket retning som både fremmer folkehelsen og miljøet. Disse
medlemmer mener det kan være et effektivt tiltak f.eks.
å fjerne moms på frukt og grønt, og man må være åpen for å vurdere
å øke momsen og avgiftene på usunn mat.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det
derfor er viktig at det blir et stort nok prisgap mellom usunn og
sunn mat slik at det fører til en endring i folks kostholdsvaner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at matvarebransjen
har et viktig ansvar i å produsere sunn mat og at dagligvarekjedene
har en viktig jobb med å plassere varene med tanke på helsevennlige
valg.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at det er et statlig ansvar å sørge for et strengt regelverk som
sikrer at både importert og norskprodusert mat oppfyller nasjonale
og internasjonale kvalitetskrav og ikke inneholder sykdomsfremkallende organismer,
sprøytemidler eller andre helsefarlige stoffer. For å gjennomføre
dette må forbrukere informeres på varepakningen om opprinnelsessted
og produksjonsmåte. For å medvirke til det høye kvalitetskravet
må norsk matproduksjon (jord- og havbruk) legge langt større vekt
på kvalitet framfor kvantitet. Erfaringene fra lakse- og kyllingoppdrett
viser dette til fulle. Trygg kvalitetsmat som koster noe mer å produsere,
må bli tilgjengelig for alle forbrukere. Dette medlem mener
at dagligvarekjedenes vareplasseringer, for eksempel med friske,
smakfulle gulrøtter i stedet for sjokolade i kassaområdet, betyr mye
med tanke på helsevennlige valg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig å bruke et bredt spekter av virkemidler i folkehelsepolitikken,
men er i tvil om effekten av å bruke skatte- og avgiftsincentiver/-skjerpelser
for å stimulere til helsevennlige valg. Disse medlemmer er
usikre på om hvorvidt lettelser i avgifter på sunne produkter i
sin helhet kommer forbrukeren til gode i form av tilsvarende lavere
priser. Disse medlemmer er imidlertid ikke avvisende
til å vurdere ulike løsninger også i den retning, men mener at universelle
skattefinansierte tiltak som frukt, grønt og mat i skolen, mer fysisk aktivitet,
øremerkede midler til skolehelsetjenesten, økte midler til idrett
og friluftsliv og styrking av helsesektoren generelt, vil gi langt
større effekt i form av sosial utjevning.
Komiteen vil understreke
viktigheten av mat- og helsefaget i grunnskolen og at det er viktig
at det arbeides med å skaffe nok fagkyndige lærere. Gode vaner etableres
tidlig, og det er derfor viktig at dette faget fremmer et sunt kosthold
hos elevene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen
vil gjøre det enklere å velge sunt og legge til rette for at hensynet
til liv og helse i større grad skal være et premiss for samfunnsutviklingen.
Prinsippet om at det skal bli enklere å velge helsevennlig, innebærer
at folk beholder friheten til å velge, samtidig som de helsevennlige
valgene gjøres mer attraktive og lettere tilgjengelig.
Flertallet vil peke på at kosthold
påvirker helsen vår gjennom hele livet, og at ernæring og kosthold
har avgjørende betydning for vekst og utvikling i fosterliv, spedbarnsalder
og barne- og ungdomsårene. Det er særlig viktig å legge til rette
for at barn og ungdom kan ha et variert og sunt kosthold, fordi
kostvanene fra oppveksten legger grunnlaget for kostvaner senere
i livet. Ikke minst viktig er det at måltidene også har en sosial
og kulturell funksjon og for mange er et sentralt samlingspunkt.
Flertallet viser til at sosiale
forskjeller gjenspeiler seg i kostholdet, og at det i dagens samfunn
er lett tilgang på dels usunn mat og drikke med mye fett, sukker
og salt. Flertallet viser videre til at helse- og
omsorgsministeren har etablert en næringslivsgruppe på matområdet,
for å bli enige om tiltak for å gjøre det enklere for forbrukerne
å velge sunt. Gruppen besluttet i første omgang å ta et felles løft
for å redusere saltinnholdet i industribearbeidet mat, i tillegg
til reduksjon av sukker og mettet fett. Flertallet mener
det er positivt at serveringsbransjen er representert i helse- og
omsorgsministerens næringslivsgruppe på matområdet, og mener de
er en viktig bidragsyter for å fremme sunne mat- og måltidsløsninger
og til å inspirere brukere til gode kostholdsvaner. Flertallet viser
til at regjeringen vil videreføre og styrke samarbeidet med matvarebransjen,
for å gjøre helsevennlige valg enklere, og for å bidra til å styrke
praktiske ferdigheter i matlaging og tilrettelegging for gode mat-
og måltidsordninger i både skole og barnehage.
Komiteen viser til
at Diabetesforbundet i høringsrunden spesielt fremmet bekymring
for at enkelte minoritetsgrupper ikke har tilstrekkelig grunnkunnskap
om helse, sykdom og sammenhengen mellom levevaner og helse. Komiteen viser
til matkurs som en del av introduksjonsprogrammet for nyankomne,
er brukt med hell, deriblant i Volda kommune som tilbyr Helsedirektoratets
«Bra mat»-kurs til flyktninger i introduksjonsprogrammet og til en
del asylsøkere, særlig barnefamilier. Dette har vist seg å være
et godt tiltak for å få inn både norsk språk og kommunikasjon om
sunn mat og utveksling av matkultur.
Komiteen vil videre fremheve
viktigheten av at barn og unge har krav på særskilt beskyttelse.
De er mer sårbare enn voksne og ofte ikke i stand til å ta informerte
valg eller ha et bevisst forhold til konsekvenser av valgene. FNs
konvensjon om barns rettigheter gir barn og unge rett til beskyttelse,
medbestemmelse og medvirkning. Det omfatter beskyttelse mot vold,
rus, overgrep og omsorgssvikt, men også mot å utvikle helseskadelig
atferd knyttet til tobakk, kosthold, alkohol og fysisk inaktivitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen
vil oppfylle denne retten, blant annet gjennom å redusere tobakkens
tiltrekningskraft på barn og unge gjennom å stille krav til standardisering
av tobakkspakninger og innføre forbud mot smakstilsetning for røyketobakk.
Tiltakene er målrettet mot barn og unge, og har som mål å forhindre at
barn og unge begynner med tobakk. Forslaget om standardisering av
tobakkspakninger er sendt på høring.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at tilgjengelighet,
synlighet og pris påvirker våre valg av mat- og drikkevarer. Ifølge
Folkehelserapporten er det en klar sammenheng mellom livsstil og
utdanningsnivå. Disse medlemmer mener det er en fellesskapsoppgave
å redusere de sosiale helseforskjellene i befolkningen. Disse
medlemmer etterlyser vilje til å ta i bruk effektive virkemidler
for å dreie forbruket mot sunne mat- og drikkevarer. Disse
medlemmer mener ernæringskriterier må innføres som gyldige
hensyn i anbudsregelverket.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre ernæringskriterier
som gyldige hensyn i anbudsregelverket.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til følgende
merknad i Innst. 11 S (2014–2015):
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet vil videre peke på at når det avdekkes
at de frivillige samarbeidsordningene med matvarebransjen, blant
annet om merking og markedsføring, ikke gir ønskede resultater, så
må det gripes inn med sterkere virkemidler som pålegg og lovreguleringer.
Nøkkelhullet må bli en obligatorisk ordning og gi forbrukerne presis
og etterrettelig informasjon.»
Komiteen vil understreke
at helse- og omsorgspersonell har en viktig rolle i ernæringsarbeidet. Helse-
og omsorgstjenesten må ha oppmerksomhet på og kunnskap om betydningen
av mat og måltider.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det i Norge er om lag 390 autoriserte kliniske ernæringsfysiologer,
om lag 60 prosent er sysselsatt i spesialisthelsetjenesten og kun
om lag 5 prosent i kommuner og fylkeskommuner. Dette medlem mener
det er behov for med en egen handlingsplan å øke den ernæringsmessige
kompetansen i kommunene, eventuelt at dette blir en del av en ny tverrdepartemental
strategi for å sikre god ernæring/bedre kosthold i befolkningen. Dette
medlem ber regjeringen sikre tilstrekkelig utdanningskapasitet
av ernæringsfysiologer og vurdere tilskuddsordning for kommuner
for å styrke ernæringskompetansen i helse- og omsorgstjenestene
lokalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at det overfor
deler av den eldre og syke befolkningen er særlig behov for å styrke
kostholds- og ernæringsarbeidet. Helsedirektoratet lanserte i 2009
«Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling
av underernæring». Retningslinjene skulle bidra til at underernærte
og personer i ernæringsmessig risiko blir identifisert og får målrettet
behandling. På tross av at det finnes gode retningslinjer for helsepersonell,
viser kartlegginger at en for stor andel av eldre er underernærte.
Flertallet mener at det er en
viktig folkehelsesatsing å øke oppmerksomheten rundt ernæring blant
eldre og syke, sikre at de nasjonale faglige retningslinjene blir
implementert, og å styrke fagkompetanse blant annet ved å utdanne
flere ernæringsfysiologer. Det er behov for flere ernæringsfysiologer som
del av kommunehelsetjenesten. Flertallet vil samtidig
understreke at den viktigste praktiske ernæringsbistanden gis av
de som serverer maten, helsefagarbeiderne og assistentene, og at
en tilstrekkelig grunnbemanning derfor er viktig.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Kliniske Ernæringsfysiologers Forening (KEFF) påpeker at
ernæringsbehandling er vesentlig for å oppnå ønsket effekt av annen
behandling, og beregner at innføring av god ernæringspraksis vil
gi en årlig besparelse på minst 800 mill. kroner i sykehusene og
antakelig mer enn dette i kommunehelsetjenesten.
Komiteen viser til
at kliniske ernæringsfysiologer både kan veilede pasienter og brukere
og være en viktig støtte for annet helse- og omsorgspersonell. I
dag har spesialisthelsetjenesten liten kapasitet til å ta imot henvisninger
fra fastlegene, og det er en utfordring med oppfølging av pasienter
med særlige ernæringsbehov etter utskriving på grunn av manglende
kompetanse i kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at kliniske ernæringsfysiologer kan bidra med kompetanse i
en tverrfaglig organisering av tjenestene. Behovet og betydningen
av tverrfaglig kompetanse i kommunene er en viktig del av primærhelsemeldingen
som regjeringen har lagt frem for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regelverket om merking
av mat- og drikkevarer i all hovedsak er EØS-harmonisert, og det
er begrensede muligheter for nasjonale reguleringer. EU-regelverket
(matinformasjonsforordningen (EU nr. 1169/2011)) åpner for frivillige
supplerende merkeordninger, og Nøkkelhullsordningen omfattes som
en slik frivillig ordning. Disse medlemmer vil påpeke
at det ikke er hjemmel i regelverket for å gjøre merkeordningen obligatorisk.
Disse medlemmer vil vise til
at bransjen i møte med helse- og omsorgsministeren den 11. mai 2015
meldte at de fremdeles vil bruke Nøkkelhullsordningen, samt bidra
til å øke antall produkter som tilfredsstiller kriteriene for bruk
av Nøkkelhullsmerket.
Komiteen vil understreke
at de frivillige utgjør et svært viktig bidrag i folkehelsearbeidet,
gjennom å skape aktivitet, trivsel, glede og tilhørighet. Frivilligheten
skaper slik god helse. Komiteen er enig med regjeringen
i at det er viktig å skape større rom for frivillig initiativ, bedre
vilkårene for frivillige organisasjoner og legge godt til rette
for et godt samspill mellom frivillig sektor og myndighetene. Komiteen vet
at det er god investering i å satse på frivillige, og at enhver
investert krone i dette feltet ofte gir tifold tilbake. Komiteen mener
det derfor er viktig at vi fører en aktiv og god frivillighetspolitikk,
og at offentlige myndigheter støtter opp om det viktige arbeidet
frivillige utfører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen satse på frivilligheten generelt
og på videreutvikling av barne- og ungdomsidretten. Det må bygges
flere idretts- og aktivitetsanlegg for fysisk breddeaktivitet og
gode arenaer for allmenne kulturaktiviteter. Tilgjengelige lavterskeltilbud
og ikke-konkurransebaserte tilbud til barn og unge er spesielt viktig
i befolkningstette områder og storbyer. Lån av offentlige anlegg
og skoler til idrettsaktiviteter for barn og ungdom under 18 år
bør være gratis.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at flere land vurderer å bruke frivillige
aktører mer systematisk, blant annet i arbeid mot ensomhet, inaktivitet
og for å avlaste pårørende med store omsorgsoppgaver. Dette kan
være et viktig tiltak med en befolkningsutvikling i mange regioner som
tilsier mange flere eldre og en del færre i arbeidsfør alder.
Komiteen vil understreke
at frivillige organisasjoner yter en stor innsats på mange tjenesteområder.
Eldresentre drevet av frivillige organisasjoner er ett eksempel,
krisetelefoner et annet. Frivillige yter også innsats på sykehus
og på sykehjem som pasientvenner/besøkstjeneste osv.
Komiteen ser frem til at det
utarbeides en nasjonal strategi for å øke frivilliges innsats på
folkehelseområdet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det
i USA er ordninger som gjør at frivillig innsats på enkelte områder
kan gi skattefradrag. Dette kan være en vei å gå. En annen mulighet
ligger i å inngå innovasjonsbaserte kontrakter med Frivillighet Norge
eller utvalgte organisasjoner knyttet til et politisk vedtatt samfunnsoppdrag.
En tredje modell kan være å utvikle et bonusbasert program for frivillige, der
staten forhandler med Frivillighet Norge om årlige bonuser for utvalgte
oppgaver og hvor bonusen tilfaller frivillige organisasjoner. En
fjerde modell kan være samarbeid om informasjonskampanjer og hvor
frivilligheten har bestemte oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber derfor om
at det utvikles en frivillighetsstrategi for folkehelsen, hvor kapasitet,
oppgaver og incentiver drøftes med tanke på kapasitetsutfordringene
vi vil møte særlig i eldreomsorgen fra 2025.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
settes i gang en utredning med mål om å utvikle en frivillighets-
og innovasjonsstrategi for folkehelse og omsorg, hvor kapasitet,
oppgaver og incentiver drøftes med særlig tanke på kapasitetsutfordringene
vi vil møte i eldreomsorgen fra 2025.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre,
viser til at det i Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg,
ble lansert en strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet
som ble støttet av Stortinget i Innst. S 447 (2012–2013).
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Helse-
og omsorgsdepartementet har fulgt opp dette gjennom å arbeide med
en nasjonal strategi på området. Strategiens mål er å rekruttere
og beholde frivillige på helse- og omsorgsfeltet, styrke sosiale nettverk,
styrke systematisk samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor
samt å redusere ensomhet. Strategien skal utarbeides i fellesskap
av Frivillighet Norge, KS og Helse- og omsorgsdepartementet. Strategien
skal bygge på plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig
og kommunal sektor som Frivillighet Norge og KS har utarbeidet.
Helse- og omsorgsdepartementet er i sluttfasen av arbeidet med denne
strategien.
Dette flertallet viser til at
frivillighet i den foreliggende meldingen er løftet fram som en
forutsetning for å videreutvikle folkehelsearbeidet. Dette
flertallet vil peke på at Helse- og omsorgsdepartementet
vil bygge opp under og videreutvikle det frivillige engasjementet
i tråd med prinsippene i regjeringens frivillighetserklæring. Dette
flertallet vil videre vise til at i den omtalte strategien
vil folkehelse bli en del av denne, blant annet gjennom en omtale
av møteplass for folkehelse. Møteplass for folkehelse er en fast,
årlig arena som skal styrke samarbeidet mellom frivillige organisasjoner
og myndigheter. Møteplassen er et samarbeid mellom Frivillighet
Norge, Helse- og omsorgsdepartementet og KS. I tillegg berører strategien
områder som ensomhet, sosiale nettverk, samt samarbeid mellom offentlig
og frivillig sektor, som alle er viktige tema i et folkehelseperspektiv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til høringsuttalelse
fra Blå Kors som etterlyser en sterkere satsing på frivillige og
ideelle aktører. Innenfor folkehelsearbeidet er det lang tradisjon
for at frivillige og ideelle aktører har tatt på seg oppgaver, lenge
før det eksisterte et offentlig tilbud. I dag driver mange av disse
ulike tjenester med høy faglighet og kvalitet. Disse medlemmer vil
understreke at det er svært viktig å anerkjenne de frivillige og
ideelle organisasjoners rolle når det gjelder oppbygging av velferdstilbudet
i Norge.
Komiteen mener at
selvorganisert selvhjelp er et viktig bidrag til å fremme folkehelsen.
Selvhjelpsgrupper er viktige arenaer der mennesker kan bearbeide
ulike livsproblemer i et trygt og oppbyggende fellesskap med andre. Komiteen mener
dette kan være et helsefremmende supplement til annen behandling
og som kan føre til økt livskvalitet for den enkelte. Komiteen mener
også at slike selvhjelpsgrupper kan være med på å redusere sykefravær
og motvirke ensomhet, og mener selvhjelpsgrupper representerer verdifullt
samvirke mellom offentlige tjenester og det sivile samfunn.
Den organiserte idretten gjør et viktig arbeid
for å fremme folkehelsen. Svært mange barn helt fra 6–7-årsalder
deltar i organisert aktivitet. Komiteen mener dette
er viktig for å innarbeide gode vaner for fysisk aktivitet som mange
heldigvis tar med seg videre inn i ungdomsårene og voksenlivet. Komiteen er imidlertid
bekymret for det store frafallet av ungdom i organisert idrettsaktivitet. Komiteen mener
det er viktig å aktivt satse på en inkluderende breddeidrett for
at flest mulig skal delta lengst mulig i idrettsaktiviteter. Komiteen mener
den kraftige nedgangen i organisert idrett som starter tidlig i
tenårene, understreker at det er behov for å skape andre lavterskelarenaer
som oppmuntrer til fysisk aktivitet. Dette kan eksempelvis være
treningsapparater i parker, små skøyteløkker, hinderløyper i nærskogen, skateparker
mm., hvor ungdom kan møtes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener at treningssenterbransjen
er en viktig aktør for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Flertallet viser
til at regjeringen i meldingen skriver at sentrene gjerne ligger
gunstig plassert til arbeidsplasser og boområder og er derfor lett
tilgjengelige for folk. Stadig flere ungdom og voksne søker til
treningssentre som arena for fysisk aktivitet, og med tilbud i over
halvparten av landets kommuner vil treningssentre kunne være viktige bidragsytere
til økt fysisk aktivitet i befolkningen.
Komiteen mener det
er viktig å videreutvikle arbeidet mot doping, særlig blant barn
og unge. Komiteen er glad for det gode arbeidet norsk
idrett og antidoping Norge har bidratt med i kampen mot bruk av
dopingmidler. Det er vesentlig at dette arbeidet følges opp både
i form av økte kontroller og forebyggende arbeid. Komiteen er
positiv til at man i Folkehelsemeldinga varsler en styrking av Antidoping Norges
arbeid mot doping som samfunnsproblem, og vil peke på at skolen
kan være en viktig arena for forebyggende arbeid blant barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
opptatt av at den økonomiske støtten til frivilligheten og idrett
sikres, og er derfor bekymret over regjeringens åpning for nye lotterier
utenfor Norsk Tipping. Å utfordre det norske spillmonopolet betyr
at finansiering av idretts- og mosjonsanlegg settes i fare. Det
vises også til at en ansvarlig spillpolitikk gjennom Norsk Tipping
har vært et solid bidrag imot spillavhengighet. I de mange advarsler
mot å øke spillkonkurransen, har det særskilt vært vektlagt en aggressiv
markedsføring.
Disse medlemmer vil peke på den
store undersøkelsen Lotteritilsynet la frem tidligere i år om pengespillproblemer
i Norge. Av denne fremgår det at 22 000 nordmenn er spilleavhengige,
og 89 000 er moderate risikospillere, altså i faresonen. Disse medlemmer viser
til at Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner, Røde Kors og
Actis er blant organisasjonene som – av hensyn til faren for flere spillavhengige
– har advart mot å utfordre Norsk Tipping og enerettsmodellen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er glad for at regjeringen både i
regjeringsplattformen og i sitt arbeid med norsk spillpolitikk er
tydelige på at Norsk Tippings enerettsmodell skal bestå, og at merknaden
fra opposisjonspartiet ikke har rot i virkeligheten. Tvert imot har
regjeringen reddet enerettsmodellen etter at de rød-grønne satte
den i fare gjennom å gi tillatelse til enkelte lotterier utenfor
monopolet uten å ha støtte i regelverket for å gjøre dette.
Komiteen viser til
at sosialt entreprenørskap (SES), hverken som en nasjonal strategi
eller metode, er nevnt i meldingen. Komiteen mener
sosialt entreprenørskap er en interessant metode for folkehelse
og forebygging i norske forhold. Tjukkasgjengen, Stolpejakten.no
og Gatelagsfotballen er etableringer som helt eller delvis har elementer
av sosialt entreprenørskap i seg og som viser mulighetene for å utvikle
modeller innen fysisk aktivitet. På samme vis er Fontenehusene en
liknende etablering innen psykisk helse og Monsterbedriften en aktør
rettet mot arbeidstilknytning.
Komiteen viser til at finansieringsløsningen som
SES representerer har blant annet følgende fordeler:
et skifte mot finansiering
av forebygging framfor reparering
reduserer risiko for det offentlige til
å prøve ut nye løsninger
fokuserer på effekt
stimulerer til tverrsektorielt samarbeid
introduserer ny kapital til sosiale prosjekter,
helse og miljø
Sverige har etablert en nasjonal kunnskapsplattform
for sosial innovasjon og samfunnsentreprenørskap. Et nordisk nettverk
ble etablert 30. mars i år, hvor Norge var representert med blant
annet offentlige aktører som Innovasjon Norge og Husbanken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, ber om at det utarbeides
en nasjonal strategi for sosialt entreprenørskap generelt og en egen
delstrategi for folkehelse spesielt. Det må være et mål å få etablert
et «Senter for sosialt entreprenørskap» i Norge og motivere aktører
i den offentlige helsetjenesten til å bli deltakere.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi
for sosialt entreprenørskap generelt og at Helse- og omsorgsdepartementet
utvikler en egen delstrategi for folkehelse spesielt.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har i den
politiske plattformen sagt at den vil bedre betingelsen for bruk
av sosiale entreprenører og frivillig sektor i velferdssystemet.
For å få flere i arbeid og aktivitet ønsker regjeringen et mangfold
av leverandører og fagmiljøer. Disse medlemmer vil
videre vise til at regjeringen har styrket arbeidet for sosialt
entreprenørskap med 5 mill. kroner, og tilskudd til aktivisering
og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner med 5,5 mill.
kroner.
Disse medlemmer viser til at
det fremgår av Prop. 1 S (2014–2015) at Arbeids- og sosialdepartementet
sammen med berørte departement vil gjennomgå forslagene fra den
nordiske arbeidsgruppen under Nordisk ministerråd når rapporten
foreligger. Denne rapporten er nå ferdigstilt, og det er etablert
en tverrdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Arbeids- og
sosialdepartementet med oppdrag om å gjennomgå og vurdere mulig
oppfølging av forslagene fra den nordiske arbeidsgruppen, samt å
komme med en anbefaling om oppfølging.
Disse medlemmer mener det vil
være prematurt å foreslå en delstrategi på folkehelse på dette tidspunkt,
ettersom mye av det som skal drøftes i rapporten allerede synes
å være folkehelserelatert. Dette gjelder blant annet innenfor kunnskap,
utdanning, sosial utjevning, sysselsetting, inkludering, bolig m.m.
For å fremme folkehelse mener komiteen det er
helt nødvendig å styrke friluftslivet. Det er nødvendig å sikre
nærhet til parker, grøntområder, nærskoger osv. for å motivere til
økt bruk av naturen.
Komiteen vil understreke at norsk
natur spiller en viktig rolle i folkehelsearbeidet, og det er viktig å legge
til rette for at alle får god tilgang og mulighet til naturopplevelser,
til å ferdes fritt og til å høste av naturens overskudd. Komiteen vil
peke på at det mange steder i landet, særlig i Oslofjordområdet
og på Sørlandet, er et økende press på strandsonen og andre viktige
rekreasjonsområder og at det må være strenge restriksjoner på utbygging
for å sikre allmennheten tilgang til attraktive og gode områder som
innbyr til et aktivt friluftsliv og økt fysisk aktivitet.
Komiteen viser til at soppsanking
er en stadig mer attraktiv friluftslivsaktivitet med flere gode
sider for folkehelsa.
Komiteen berømmer all soppkontrollvirksomhet
som utføres av frivillige organisasjoner, og vil påpeke at de gjør
en viktig jobb. Komiteen peker på at antall forgiftninger
dessverre øker med antall plukkere uten tilstrekkelige kunnskaper,
og at det bare i 2014 var 15 sykehusinnleggelser med alvorlige soppforgiftninger,
hvorav to medførte kostbare levertransplantasjoner. Komiteen mener
det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å forebygge slike forgiftninger
gjennom gode soppkontroller utført av soppsakkyndige gjennom frivillige
organisasjoner, og mener det vil være samfunnstjenlig at frivillige
kan gi et landsdekkende tilbud om soppkontroller.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke betydningen av allemannsretten og ser behovet for streng
regulering av strandsonen i pressområdene. Disse medlemmer vil
samtidig påpeke at det er store variasjoner i Norge og at strandsonepolitikken må
være differensiert for å ta hensyn til dette.
Komiteen mener det
også er viktig å legge til rette for at grøntstrukturer ivaretas
i offentlig planverk i kommunen og at det legges opp til at terskelen til
å drive friluftsliv blir så lav som mulig f.eks. gjennom god skilting
og opparbeidelse av enkle turstier.
Komiteen ser det som svært positivt
at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om friluftsliv
i regjeringsperioden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nærmiljøsatsing
med tiltak som fremmer fysisk aktivitet nær der folk bor, for eksempel
turstier, rundturløyper mv.»
Komiteen mener nedsatt
sansetap som syn og hørsel kan føre til redusert sosial kontakt,
ensomhet og større risiko for både psykiske og fysiske helseplager.
Dessuten fører redusert syns- og hørselshemming for mange til en
dårligere tilknytning til utdanning og arbeidsliv. Komiteen vil
vise til at flere yngre får nedsatt hørsel, og mange eldre blir
feildiagnostisert med demens pga. manglende oppfølging for nedsatt
hørsel. Komiteen mener det vil være mer samfunnsøkonomisk
lønnsomt, samt fremme folks livskvalitet, å forebygge bedre både
hørsels- og synstap, enn å la folk leve med begrensningene.
Komiteen mener det er behov for
flere audiografer enn vi har i dag. I dag er det 270 audiografer og
700 000 hørselshemmede. Komiteen mener det er svært
uheldig at pasienter risikerer å vente i over ett år for å få hjelp
til sine hørselsproblemer.
Komiteen mener det er viktig
å finne gode tiltak for å redusere ventelistene innen hørselsomsorgen.
Dette er noe komiteen vil komme tilbake til i behandlingen av Meld.
St. 26 (2014–2015), Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
Komiteen peker på
viktigheten av å forebygge skader og ulykker.
Komiteen viser til nasjonalt
initiativ for å forebygge brann- og skåldingsskader hos barn, presentert
av Helse Bergen HF i helse- og omsorgskomiteens høring til folkehelsemeldingen.
I 2012 ble 620 små barn innlagt med brannskade ved norske sykehus.
I tillegg kommer lettere brannskader som behandles ved legevaktene.
Det er dobbelt så høy forekomst hos barn der foreldre har innvandrerbakgrunn. Gjennom
et program som skal trekke veksel på kompetanse innenfor sykehus,
legevakt, helsedirektorat, kommunehelsetjenesten, jordmødre og helsesøstre, ønsker
fagmiljøene å forebygge brannskader. Det er også inngått samarbeid
med leverandører innenfor husholdningsutstyr og elektronikk, da
mange skader knytter seg til bruk av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener fagmiljøenes initiativ for forebygging
av brannskader hos barn må sikres ressurser til å gjennomføre nasjonalt program.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til innspill
fra Kreftforeningen som påpeker at hudkreft er den kreftformen som øker
mest og som det paradoksalt nok burde vært relativt enkelt å begrense
omfanget av. Rundt 90 prosent av tilfellene har ifølge Kreftforeningen
sammenheng med sol eller solarium. Norge har lenge ligget i verdenstoppen
både når det gjelder forekomst og dødelighet av føflekkreft, den
mest alvorlige hudkreftformen. Kostnader for behandling av all type
hudkreft er svært høy. Disse medlemmer mener det er
uklokt når regjeringen går vekk fra krav til bemanning ved solarium
og viser til at Kreftforeningen etterlyser statlig forankring og
økonomisk støtte av hudkreftkampanjer.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet ser alvorlig på det høye antallet
tilfeller av føflekkreft i Norge, og mener derfor det er viktig
med forebygging, slik at færre enkeltpersoner og pårørende blir
berørt av denne sykdommen. Disse medlemmer er opptatt
av at befolkningen får vedvarende og god informasjon om solstråling
og konsekvensene av overdreven soling. Disse medlemmer viser
til at ifølge Kreftforeningen ser informasjonskampanjer for å øke
befolkningens kunnskapsnivå ut til å ha hatt effekt. I tillegg vil
informasjon om føflekkreft gi folk styrket kunnskap om symptomer
på sykdommen, og trolig bidra til at personer med symptomer oppsøker
lege tidligere. Disse medlemmer mener videre at kravet
til bemanning på alle solstudioer er et unødvendig tyngende krav
for næringen, og støtter regjeringens forslag om å oppheve betjeningskrav
for solarier. Disse medlemmer mener alternative og
mindre tyngende krav for å håndheve aldersgrensen er i tråd med
regjeringens mål om forenkling og mindre byråkrati.
Komiteen mener god
tannhelse er viktig for å forebygge en rekke sykdommer, blant annet
er tannsykdommer relatert til hjerte- og karsykdommer. Psykisk helse
og rusavhengighet medfører også ofte tannhelseproblemer og kan være
en viktig faktor for en dårligere tilgang til arbeidsliv og sosial
omgang. Komiteen mener det forebyggende arbeidet
som utføres av tannhelsetjenesten er viktig. Tannhelsetjenesten
møter alle barn og kan aktivt drive viktig holdningsskapende arbeid
med hensyn til tobakksbruk, kosthold osv. Komiteen mener
også at tannhelsetjenesten spiller en viktig rolle i å avdekke omsorgssvikt
ved at ansatte kjenner tegnene på overgrep og misbruk som viser
seg fysisk i og rundt munnen. Komiteen mener det
er viktig at tannhelsetjenesten melder bekymring til barnevernet
og på den måten bidrar til å hindre at mange barn må leve i en vedvarende
omsorgssviktsituasjon.
Komiteen viser til at tannhelsepersonell
har gode muligheter til å avdekke funn som kan gi mistanke om omsorgssvikt
og overgrep mot barn.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet
er i gang med å utvikle en nasjonal faglig retningslinje om tannhelsetjenester
til barn og unge. Retningslinjen vil inneholde et eget kapittel
om tannhelsepersonells opplysningsplikt til barnevernet.
Komiteen viser videre til at
regjeringen har sendt på høring et forslag om at tannleger skal
få henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten. Pasienter som trenger
spesialistbehandling skal derfor slippe å gå veien innom fastlegen.
Dette vil være en forenkling og forbedring for pasientene, og er
en mindre byråkratisk ordning enn dagens praksis.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at denne
stortingsmeldingen bygger videre på hovedlinjene i folkehelsepolitikken
som det var tverrpolitisk tilslutning til da Stortinget behandlet Meld.
St. 34 (2012–2013). Det betyr at meldingen ikke dekker hele bredden
av folkehelsepolitikken. Forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten vil
i all hovedsak bli ivaretatt i den kommende stortingsmeldingen om
fremtidens primærhelsetjeneste. Flertallet påpeker
at dette er hovedårsaken til at tannhelse ikke omtales særskilt
i denne stortingsmeldingen.
Flertallet viser til at tannhelse
som en viktig del av helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene
er omtalt flere steder i stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste.
Også i Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereform – nye oppgaver til
større kommuner, kommer det frem at en av synergieffektene av å
overføre tannhelse fra fylkeskommune til større kommuner er organisatorisk integrering
av tannhelse med øvrig helse i kommunenes folkehelsearbeid, både
det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Flertallet vil
derfor hevde at tannhelse er utførlig omtalt og inntatt som en viktig
del av regjeringens helsefremmende og forebyggende arbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt kritiske
til at tannhelse overhodet ikke er nevnt i regjeringens folkehelsemelding.
God tannhelse henger nøye sammen med resten av folkehelsen, og det
må derfor legges til rette for god kontakt mellom tannhelsetjenesten
og resten av helsetjenesten. Disse medlemmer mener
at tannhelsetjenesten spiller en viktig helsefremmende og forebyggende
rolle, og viser til at tannhelse var en integrert del i den forrige
folkehelsemeldingen fra Stoltenberg-regjeringen, behandlet i Stortinget
våren 2013. Disse medlemmer viser også til at støtten til
tannbehandling over folketrygden ble mer enn doblet i perioden 2005–2013,
samtidig som flere sårbare grupper fikk gratis eller billigere tannbehandling. Disse
medlemmer mener det er skuffende at regjeringen ikke har
fulgt opp fokuset på tannhelse i en folkehelsesammenheng i sin folkehelsemelding.
Disse medlemmer mener tannleger
og tannpleiere spiller en viktig rolle i folkehelsearbeidet i Norge.
For 100 år siden var norsk tannhelse dårlig. Slik er det ikke lenger.
Et godt tannhelsetilbud over hele landet har vært avgjørende for
denne utviklingen. Forebyggende tannhelsearbeid har gitt gode resultater,
men nye utfordringer krever nye tiltak. De fleste barn og unge har
god tannhelse, mens en mindre gruppe har høy kariesfrekvens. Nye
mat- og drikkevaner kan gi større skader på tennene, og flere eldre
med egne tenner gir nye utfordringer. Tannlegeforeningen viste på
høringen til at tannhelsepersonell registrerer en økt forekomst
av syreskadde tenner, bløtvevsskader etter piercing og snus, tannfestesykdommer
i forskjellige aldersgrupper og voksne individer med kontinuerlige
kariesangrep. Spiseforstyrrelser og overvekt gir seg også utslag
i endret tannstatus. Eldre i institusjon og hjemmesykepleie kan oppvise
en overraskende høy kariesfrekvens. Til tross for de gode resultatene
av det forebyggende arbeidet, er tannsykdommer altså fortsatt utbredt
i befolkningen og må regnes som folkesykdommer.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre bedre samhandling mellom tannlegene og annet helsepersonell,
og mener tannhelse må være et viktig tema i annet folkehelsearbeid.
Det er sammenheng mellom tannhelse og øvrig helsetilstand, og tannlidelser
er i likhet med øvrige helseproblemer sosialt skjevt fordelt. Tannhelsetjenestene
kan gi kostholdsveiledning, bidra i arbeidet mot tobakk, avdekke
omsorgssvikt og mishandling av barn, oppdage annen sykdom tidlig
og henvise videre i helsetjenestene. I motsetning til mye annet
helsepersonell, har tannleger jevnlig kontakt med sine pasienter.
Dette gir mulighet for å kommunisere folkehelsebudskap til en betydelig
andel av befolkningen regelmessig. Regelmessigheten gir også en
viktig mulighet for forebygging og tidlig innsats. Ved den regelmessige tannhelseundersøkelsen
i klinikken kan sykdomsutvikling avdekkes i tidlig fase, og pasientene
kan få råd og veiledning om forebyggende innsats som kan utføres
av den enkelte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i det videre folkehelsearbeidet
inkludere tannhelsetjenesten, og legge til rette for god kontakt
og samhandling mellom tannhelsetjenesten og resten av helsetjenesten.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet påpeker at tannhelse ikke omtales i Meld.
St. 19 (2014–2015), til tross for at tannhelse er et relevant tema
i diskusjonen om god folkehelsepolitikk. Den norske tannlegeforening
(NTF) påpeker at psykiske lidelser ofte medfører tannhelseproblemer,
og at synlige tannhelseproblemer kan stå i veien for muligheter
i arbeidslivet og i det sosiale livet. De påpeker også at det ikke lenger
er bestemte samfunnsgrupper som defineres som risikogrupper innen
tannhelse, men at brede målsettinger vedrørende tannhelse kreves
for å identifisere innbyggere med dårlig tannhelse. Videre påpekes
det at tannhelsepersonell undersøker en stor andel av befolkningen
systematisk, og således kan avdekke sykdom og andre forhold. Tannlegen
er for mange den eneste helsearbeideren de ser regelmessig, og tannlegens
rolle i en felles innsats mot felles risikofaktorer vil derfor ha
betydelig effekt for både hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes,
respirasjonssykdom og munnsykdom. NTF påpeker også at tannhelsetjenesten
også behandler pasienter med psykisk sykdom, at tannbehandling av
disse gruppene utløser offentlig stønad allerede, og at tilbudet
til disse pasientene med fordel kan utvides og integreres i kommunale
folkehelseprogram, uten at dette vil utløse store tilleggskostnader.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
dette er relevante innspill som må tas med videre i det overordnende
folkehelsearbeidet.
Komiteen viser til
at andelen eldre er økende og vil øke mye frem mot år 2050, samtidig
er eldre i dag både sprekere og har bedre helse enn tidligere. Komiteen viser
til beregninger som tyder på at det i år 2050 vil være dobbelt så
mange eldre over 60 år som det er barn og unge. Komiteen viser
til at det er behov for en ny og mer moderne eldrepolitikk, og mener
det er stort behov for å tenke nytt innen eldrepolitikken. Komiteen mener
det er viktig at eldre får en sterkere rett til å delta i arbeidslivet
og enda bedre muligheter til å delta i samfunnslivet enn i dag. Komiteen viser
i den forbindelse til perspektivmeldingen fra 2013 som understreker
at det er en rekke utfordringer knyttet til å sikre en bærekraftig
velferdsstat, og at forholdet mellom arbeidsdeltakelse og offentlige
utgifter må endres. Komiteen mener det er ekstra
viktig å arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv som gjør at
flere eldre kan og vil stå lenger i arbeid.
Fremtidens eldreomsorg står overfor store endringer,
og det vil være naturlig å tenke at både frivillige og pårørende
vil være enda viktigere samarbeidspartnere for det offentlige fremover. Komiteen vil
understreke at målet med alle reformer i eldrepolitikken er at kvaliteten
i omsorgen og tilbudene skal blir bedre.
Komiteen støtter derfor at det
lages en strategi for en moderne eldrepolitikk. Komiteen er
enig i at målet med folkehelsearbeidet rettet mot eldre, skal være
å gi alle eldre muligheter til å delta på alle områder, både i arbeids-
og samfunnsliv. Eldrepolitikken kan og må ikke ses isolert, men
henger nøye sammen med hvordan vi innretter nærmiljøpolitikken i
kommunene, transportpolitikken, boligpolitikken, kulturpolitikken,
satsingen på forebyggende arbeid, arbeidslivet osv. Komiteen mener
at eldre utgjør en enormt viktig ressurs i det frivillige og samfunnsbyggende
arbeidet og mener det er viktig å støtte organisasjoner som aktiviserer
eldre på ulike måter.
Komiteen mener at et viktig og
effektivt grep er å styrke innsatsen når det gjelder hverdagsrehabilitering
hos eldre. Komiteen tror det er mye å vinne både
for den enkeltes livskvalitet og for samfunnsøkonomien at eldre
er selvhjulpne og kan bo hjemme lengst mulig. Med utviklingen vi
ser i dag når det gjelder velferdsteknologi, så er det utvilsomt
mange fordeler dersom vi klarer å ta den i bruk på en riktig måte. Komiteen mener
det økte antallet eldre i tiden fremover vil måtte møtes med økt
bruk av hjemmebasert omsorgsteknologi og nye innovative løsninger,
sammen med flere ansatte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at et aktivt, trygt og godt liv i alderdommen er en verdi
i seg selv. Flertallet vil peke på at regjeringen
vil videreutvikle eldrepolitikken og legge frem en samlet strategi for
en moderne eldrepolitikk som omfatter alle sektorer og retter oppmerksomhet
mot betydningen av aktiv aldring. At stadig flere lever lenger og
har en god helse, er ikke bare et gode for den enkelte, men også
for samfunnet. Det er også et resultat av en vellykket samfunnsutvikling.
Flertallet er tilfreds med at
regjeringen har som mål at flere eldre som ønsker det, skal kunne
stå flere år i arbeidslivet. Det er en positiv dreining i eldrepolitikken
at regjeringen vil bidra til en mer positiv holdning til eldres
deltakelse både i arbeidslivet og på andre områder i samfunnet.
Å kunne stå lenger i arbeid vil for mange ha stor betydning for
både helse og trivsel.
Flertallet mener det er et stort
behov for en ny og moderne politikk for aktive eldre som i langt
større grad enn i dag gjenspeiler at dagens og morgendagens eldre
med god helse har mange ressurser å bidra med. Flertallet mener
derfor det er viktig å tilrettelegge for at eldre kan leve mer aktive
og selvstendige liv og delta i arbeids- og samfunnslivet lengst mulig.
Det er derfor positivt at regjeringen arbeider for økt yrkesdeltakelse
og for å heve aldersgrensene i arbeidslivet, en styrket seniorpolitikk
og et inkluderende arbeidsliv i dialog med partene i arbeidslivet. Flertallet vil
også vise til at de viktige aktørene i arbeidet med å skape et samfunn
for aktive eldre er de eldre selv, og organisasjoner som arbeider
for eldre menneskers interesser, partene i arbeidslivet, kommunesektoren,
frivillige organisasjoner, kulturlivet og andre sektorer som næringsliv
og samferdsel.
Flertallet viser til at regjeringen
har tatt viktige grep for å stimulere til et lengre yrkesliv og
å forebygge aldersdiskriminering ved å heve arbeidsmiljølovens aldersgrense
for opphør av arbeidsforhold fra 70 til 72 år, og sette en nedre
grense for adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser på 70 år.
Regjeringen vil legge til rette for en videre gjennomgang av dette området,
herunder behovet for tilpasninger i arbeidslivet, i samarbeid med
partene. Flertallet viser til at regjeringen vil
legge frem en stortingsmelding om livslang læring og styrke opplæring
i bruk av IKT og digitale verktøy for eldre brukere. Flertallet viser til
at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2015 foreslår at
det skal bevilges 3 mill. kroner til utvikling og utprøving av teknologiske
verktøy som kan mobilisere pårørende og bidra til samhandling mellom
generasjonene, og til at eldre og pårørende kan vedlikeholde og
opprettholde sosiale nettverk. Et eksempel kan være datahjelp fra
unge til eldre.
Flertallet viser til at målet
om en aktiv eldrebefolkning også gjelder for mennesker utenfor arbeidslivet
og at aktive liv også bidrar til å fremme helse og til raskere helbredelse
etter sykdom. Utviklingen av nærmiljø og lokalsamfunn vil derfor
ha betydning for hvordan eldre innbyggere kan delta og leve mest
mulig selvstendig. Flertallet mener at planlegging
og utforming av nærmiljø, transport og teknologi, i større grad
må bidra til at både eldre og andre med funksjonssvekkelse kan bevege
seg og delta. God tilgang til kultur, sosiale møteplasser, natur
og aktivitetsvennlige bo- og nærmiljøer, er sentralt for å kunne
delta og unngå ensomhet. Flertallet viser til at
kombinasjonen av ensomhet og stillesitting har mange negative effekter,
og at fritid og frivillighet er en god ramme for mange til å være
aktive, delta i samfunnet, vedlikeholde helsen og være sosiale. Flertallet er
derfor glad for at regjeringen styrker støtten til frivillige organisasjoners
arbeid for aktive eldre, og dermed også bidrar til å redusere ensomhet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser også til
at regjeringen vil heve aldersgrensen for bortfall av helsepersonells
autorisasjon.
Komiteen påpeker at
vi lever lenger, og at andelen eldre i befolkningen vil øke i årene
som kommer. Komiteen mener det er viktig å sørge
for gode ordninger for overgang mellom full yrkesaktivitet og pensjonisttilværelse.
Vi må legge til rette for at de som ønsker det kan stå lenger i
arbeid, samtidig som det er viktig med gode ordninger for arbeidstakere
som på grunn av slitasje må trappe ned eller slutte tidligere enn
den generelle pensjonsalderen. En god seniorpolitikk skal hindre
både utstøting og motivere seniorene til å stå lenger i arbeid og
leve et aktivt liv.
Komiteen viser til at svært mange
eldre er friske, men økende alder og den medisinske utviklingen medfører
også at flere lever lenger med kronisk sykdom og kompleksitet i
helsetilstanden. Komiteen mener det må tilrettelegges
for at eldre kan leve aktive og innholdsrike liv i hverdagen, også
når sykdom begrenser. Komiteen påpeker at velferdsteknologi kan
medvirke til at eldre kan bo hjemme lenger og gir økt selvstendighet.
Fremtidens løsninger ligger i ny teknologi og nye måter å organisere
helse- og omsorgstjenester på. Velferdsteknologi kan medvirke til at
eldre kan bo hjemme lenger og gir økt selvstendighet. Trygghetsboliger
er et viktig tilbud for tidlig innsats og forebygging som bidrar
til å utsette eller forebygge innleggelse i sykehjem. Investeringstilskudd til
trygghetsboliger tilsvarende ordningen man har for omsorgsboliger
vil bidra til et bedre tilbud for store grupper av eldre og sparte
kostnader for samfunnet i et langsiktig perspektiv. Komiteen mener
det må stimuleres til bygging av flere seniorboliger og «seniortun»,
der beboerne kan ha fellesfunksjoner. Det vil lette overgangen mellom
aktiv seniortilværelse og den perioden av livet man trenger hjelp
til en del oppgaver. Gode tilbud som helsestasjon for eldre og kulturelle
tiltak vil bidra forebyggende slik at mennesker kan oppleve en aktiv
og frisk alderdom.
Komiteen viser til at eldresentre
er et viktig tilbud som skaper trivsel og gir eldre mulighet til
aktivitet, sosial kontakt, gode måltider og treningsgrupper. Den
forebyggende effekten er viktig, og eldresentrene kan redusere presset
på dagsenter, hjemmetjenester og sykehjem. Komiteen understreker at
det er viktig at eldresentrene har mulighet til å invitere grupper
som vil ha nytte av tilbudet, men som ikke oppsøker det, blant annet
innvandrere. Komiteen har klare forventninger om
en offensiv satsing på demensforskning gjennom Demensplan 2020, som
legges frem i statsbudsjettet for neste år. Demens innebærer store
utfordringer for den som rammes og for de pårørende. Ifølge Nasjonalforeningen for
folkehelse er alder den største risikofaktoren ved demens. Hvis
vi klarer å utsette sykdomsutviklingen med fem år, vil bare halvparten
så mange rammes. Komiteen viser til at en samlet
helse- og omsorgskomité i Innst. 221 S (2014–2015) gikk inn for
å fastsette en plikt for kommunene til å ha et dagaktivitetstilbud
til hjemmeboende med demens innen 2020. Et slikt tilbud kan bidra
til å forebygge utvikling av demenssykdommen. Et slikt dagtilbud
kan bidra til å vedlikeholde dagliglivets funksjoner for den enkelte, påvirke
følelsesmessige og atferdsmessige endringer i demensforløpet, forbedre
kognitiv funksjon, samt øke trivsel og livskvalitet.
Komiteen vil fremheve Nasjonalforeningen for
folkehelsens høringsinnspill knyttet til potensialet som finnes
for å forebygge og utsette demensutvikling. Komiteen er
opptatt av at også personer med demens får muligheten til en aktiv
alderdom. Personer med kognitiv svikt har godt av å opprettholde
så mye av sitt daglige liv som mulig.
Komiteen viser til at demens
er en folkesykdom som rammer stadig flere, og at det derfor er svært
viktig at kommunene tilrettelegger for gode dagtilbud som kan stimulere
personer med demens, og avlaste pårørende ved behov. Gode dagaktivitetstilbud
kan gi mening i hverdagen og forebygge utvikling av demenssykdommen. Komiteen viser
til at et uttalt mål i Demensplan 2015 «Den gode dagen» var at alle
landets kommuner innen 2015 burde kunne tilby et tilrettelagt dagaktivitetstilbud
for personer med demens, og at den siste evalueringen av dagaktivitetstilbud
som ble lagt frem i 2011, viste at kun 9,3 prosent av hjemmeboende
med demens hadde et dagaktivitetstilbud.
Komiteen viser til Dokument 8:53
S (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015), og Stortingets enstemmige
vedtak om å fastsette en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud
til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020. Komiteen peker
på viktigheten av at de ansatte og de pårørende får økt kompetanse
om demenslidelser, og at pårørende får støtte, veiledning og kunnskap
gjennom pårørendeskolen. Komiteen viser også til
at Stortinget har vedtatt å be regjeringen sørge for at fylkesmennene
aktivt informerer om dagens tilskuddsordning til dagaktivitetstilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ser frem til at regjeringen vil følge dette opp i Demensplan 2020,
som skal legges frem i forbindelse med forslag til statsbudsjett for
2016.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
understreke at Senterpartiets forslag om en handlingsplan for å
sikre de 23 000 som venter på dagaktivitetsplass i dag en snarlig
plass, ble nedstemt av regjeringspartiene. Dette medlem vil
påpeke at en satsing på utbygging av dagaktivitetsplasser må være
fullfinansiert.
Komiteen, viser til
at ensomme og sosialt isolerte eldre dør tidligere enn sosialt aktive
eldre med samme helse, i gjennomsnitt. Antall aleneboere i de eldre
aldersgruppene øker. De er i en livsfase der familiemedlemmer og
venner blir færre og de selv ofte mindre mobile. Folkehelseinstituttet
(FHI) anbefaler i sin store rapport om psykisk helse «Føre-var helsefremmende
tiltak og anbefalinger» (2011) å skape flere sosiale møteplasser
og nettverk rundt eldre på eldresentre og i samarbeid med kommunene og
de frivillige.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
også at en økt satsing på eldresentrene og tilrettelegging for fysisk
aktivitet er avgjørende for å redusere ensomhet blant eldre. Regjeringens
forslag om nedprioritering av den kulturelle spaserstokken i budsjettbehandlingen
for 2015, viste manglende forståelse for hva kulturopplevelser betyr
for livskvalitet og dermed folkehelse. Opplevelse av mestring og et
meningsfylt innhold i hverdagen kan eksempelvis også bremse utvikling
av demenssykdom og ensomhet, som er viktige helseutfordringer i
den eldre befolkningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene, hvor
30,8 mill. kroner ble videreført til «Den kulturelle spaserstokken». Flertallet viser
til at økningen gjør fylkeskommunen i stand til å videreføre tiltak
under «Den kulturelle spaserstokken». «Den kulturelle spaserstokken»
bidrar til gode kulturopplevelser og hverdagsglede for brukere i
omsorgstjenesten. Flertallet viser til at en verdig
eldreomsorg handler om mer enn god helsehjelp og sykehjemsplasser. Videreføringen
av dette tilbudet vil komme de eldre som av ulike årsaker ikke kan
benytte seg av de ordinære kulturtilbudene i samfunnet til gode. Flertallet er
videre fornøyd med at regjeringen i budsjettet for 2015 bevilget
5 mill. kroner til målrettede tiltak til å videreutvikle og spre
opplæringsprogram og miljøbehandling og integrert bruk av musikk
i omsorgstjenesten. Det er godt dokumentert at integrert bruk av sang
og musikk ved stell og daglige aktiviteter fungerer mot uro, depresjon
og utagering, og at andre gevinster er reduksjon i bruk av psykofarmaka
og økt tilfredshet blant ansatte og pårørende. Flertallet ser
at det er stort behov for opplæring og veiledning av ansatte for
å bidra til mer systematisk bruk av musikk i omsorgstjenestene,
og mener midlene vil bidra til å øke kunnskap og kompetanse om bruk
av kulturuttrykk i omsorgstjenestene. Flertallet viser
videre til at 10,4 mill. kroner ble overført til tilskudd som skal
understøtte regjeringens målsettinger om å utvikle en omsorgssektor
som i større grad preges av aktivitet, egenmestring og kvalitet.
Ordningen skal legge til rette for at kommunene setter i verk kompetansetiltak
og nybrotts- og utviklingsarbeid ut fra lokale forutsetninger og
behov.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Venstre vil fremheve én yrkesgruppe som viktige for å
motivere og tilrettelegge for aktivitet: aktivitørene. Målet med
aktivitørenes arbeid er å forebygge funksjonstap, fremme helse og
skape trivsel. I innstillingen til Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens
omsorg, Innst. 477 S (2012–2013), understreket helse- og omsorgskomiteen
viktigheten av aktivitører i den kommunale omsorgstjenesten:
«Komiteen viser til at det er behov for styrking av
mange profesjoner i den kommunale pleie- og omsorgssektoren, men
vil i denne sammenheng spesielt fremheve behovet for flere ergoterapeuter,
fysioterapeuter og aktivitører.»
Disse medlemmer er bekymret for
at antallet som tar fagbrev som aktivitør over år har vært på vei
ned, i 2008 ble 60 fagbrev utdelt i aktivitørfaget, i 2012 kun 21.
Disse medlemmer viser til at
det er få aktivitørstillinger i kommunene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at kunnskapsministeren i sitt svar på skriftlig spørsmål, Dokument
nr. 15:926 (2014–2015): «Har kunnskapsministeren en målsetting om
å øke antall aktivitører som utdannes i Norge, og hvordan vil kunnskapsministeren
i så fall sørge for at målsettingen nås?», svarer at utdanningspolitikken
må underbygge de øvrige målene for samfunnsutviklingen og at Utdanningsdirektoratet
er gitt oppdrag om å foreta en bred gjennomgang av tilbudsstrukturen
på yrkesfag. Dette medlem mener at en oppfølging
av Stortingets vedtak og den store politiske enigheten om å tilrettelegge
for en aktiv alderdom, tilsier at aktivitørene er viktige bidragsytere
for å nå målene som er satt for samfunnsutviklingen på dette området. Svak
rekruttering til yrket henger tett sammen med prioriteringene i
eldreomsorgen, og dette medlem mener at en langt
sterkere satsing på et meningsfylt hverdagsliv er nødvendig for
å øke kvaliteten og bidra til bedre folkehelse i den eldre befolkningen.
Dette medlem mener at regjeringen
i Folkehelsemeldingen viser en manglende forståelse for deler av
den eldre befolkningens utfordringer ved sin nesten ensidige vektlegging
av deltakelse i arbeidslivet og muligheten for å stå lengst mulig
i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet deler regjeringens syn på at arbeidslivet
er viktig for folkehelsen og at om flere eldre ønsker og kan arbeide,
så er det et gode både for dem selv og for samfunnet. Disse medlemmer vil
samtidig understreke at folkehelsepolitikk innrettet mot eldre også
må bygge på en erkjennelse av at alder fortsatt for mange fører
til fysisk og kognitive svekkelser som ikke alltid er forenlige
med arbeid.
En rapport fra Nordens Velfærdscenter fra februar
2013 oppgir at 70–80 prosent av helseutgiftene i de nordiske landene
gjelder kronikere og at det er en felles utfordring for de nordiske
landene at antallet kronikere vil stige sterkt de neste årene. Komiteen er
særlig opptatt av at Norge utvikler telemedisin og mobilhelse som
et strategisk satsingsområde for å møte utfordringene vi står overfor
i forebygging av kroniske lidelser og psykisk uhelse og for å sikre
en kapasitet til å følge opp kronikere bedre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, mener Norden så langt det er mulig bør sees
på som et ett marked, hvor standarder, regelverk og retningslinjer
harmoniseres og hvor finansiering i det enkelte land oppfordrer
til tverrfaglighet og reduserer behovet for fysisk oppmøte ved konsultasjoner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
mobilhelse, der det er faglig begrunnet behov, bør implementeres
i det offentlige helsevesenet og støtter at det søkes samarbeidsløsninger
i Norden med dette som utgangspunkt.
Komiteen viser til
at i tillegg til å gi brukerne et bedre tilbud, vil dette også være
en anledning til å gi et kompetanseløft for mange ansatte i primæromsorg,
ernæringssektoren og i ideell sektor. Den store gevinsten, både
for pasienten og samfunnet, er å gi så mye ansvar og kompetanse
til pasienten som mulig.
Folkehelserapporten for 2014 anslår at vi har
om lag 218 000 med diabetes i Norge. Fram mot 2013 er det forventet
en vekst på 25 prosent i antallet. Ifølge Reseptregisteret ble over
1 million mennesker behandlet for hjerte- og kretsløpssykdommer
i 2013. I statsbudsjettet for 2015 anslås det at mellom 250 000 og
300 000 lever med KOLS i Norge. Per i dag er standard oppfølging
av disse pasientgruppene fysisk oppmøte hos lege 3–4 ganger per
år, for enkle målinger. For noen av disse kommer i tillegg mange,
og dessverre unødvendige, sykehusinnleggelser. Egenmålinger og kontinuerlig
oppfølging av helsepersonell kan både gi styrket sykdomsmestring
og færre fysiske oppmøter og innleggelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Venstre vil lovfeste retten til å bli fulgt opp på avstand
(telemedisin) dersom man har to kroniske lidelser eller mer.
Komiteens medlem fra Venstre fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen lovfeste retten
til å bli fulgt opp på avstand dersom man har to kroniske lidelser
eller mer.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Venstre mener at dersom det skal være økonomisk lønnsomt
for legekontoret, lokalmedisinsk senter eller de nye frisklivssentralene, er
det viktig å likestille takster for nettkonsultasjon med fysisk
oppmøte. Takstene bør være teknologinøytrale. Disse medlemmer mener
også at det bør innføres takster for å følge opp pasientens egenmålinger.
I dag er det også en utfordring at takster for samme oppgave er
ulik, alt etter hvem som utfører oppgaven. Prinsippet om at alt
forebyggende og helsefremmende arbeid bør foregå i så nær tilknytning til
hjemmemiljøet som mulig (LEON-prinsippet), bør ligge til grunn.
Disse medlemmer vil peke på en
nylig fremlagt rapport fra Teknologirådet. Rådet peker spesielt
på at mobilhelse har potensial for å gi store gevinster for kronikere.
Med slik teknologi kan de selv følge opp behandlingen hjemmefra,
gjøre målinger og dele resultatene med legen, i stedet for å dra på
hyppige legebesøk som er ressurskrevende både for pasienten og for
helsetjenestene.
Disse medlemmer vil fremheve
at mobilhelse kan bidra til store folkehelsegevinster. Gjennom mobil
helseteknologi kan vi sammenstille og analysere informasjon, og
kan gi helsetjenesten muligheten til å overvåke helsetilstanden
til befolkningen fortløpende, og slik lettere forutsi behov og prioritere
de riktige tiltakene.
Det offentlige helsevesenet er foreløpig ikke
rigget for å håndtere mobil helseteknologi, og det må tas grep nå.
Disse medlemmer mener den offentlige helsetjenesten
må ta ledelsen i dette arbeidet og mener derfor det bør utarbeides
en nasjonal strategi for implementering av mobilhelse i norsk helsetjeneste, med
sikte på at alle pasienter som ønsker det, skal kunne følge opp
helsen sin hjemmefra med nødvendig og løpende oppfølging fra helsetjenesten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det i Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens Omsorg, ble fastsatt
at det skulle settes i gang et nasjonalt program for utvikling og
implementering av velferdsteknologi, som skal bidra til at velferdsteknologi
er en integrert del av tjenestetilbudet innen 2020. Programmet skal
medvirke til at det utvikles og innføres velferdsteknologiske løsninger
som styrker brukernes selvstendighet, egenmestring og sosiale deltakelse,
og skaper større trygghet for brukere og pårørende. I tråd med Samhandlingsreformen
og Nasjonal helse- og omsorgsplan skal programmet fremme forebyggende
arbeid, tidlig innsats og rehabilitering, og legge til rette for
nye arbeids- og samarbeidsformer mellom kommuner, brukere, pårørende,
nærmiljøet, frivillige, spesialisthelsetjenesten og næringslivet. Dette
medlem ser frem til at regjeringen følger opp dette nasjonale
programmet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at digitale tjenester gir nye muligheter til å involvere
og behandle pasienter mer enn det tradisjonelle fysiske møtet mellom
behandler og pasient. Flertallet vil fremheve at
det pågår et stort arbeid innenfor dette feltet. Det vises blant
annet til at regjeringen har som målsetting at velferdsteknologi
skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene
i 2020. Mange kommuner prøver ut ny teknologi gjennom nasjonalt
velferdsteknologiprogram, der en viktig del av dette prosjektet
er en standardisering. Flertallet viser til at regjeringen
har anbefalt å bruke rammeverket Continua, og det er igangsatt et
nordisk samarbeid om standardisering. Dette vil kunne bidra til
et felles nordisk marked og næringsutvikling.
Flertallet viser videre til at
regjeringen i 2015 starter opp et nasjonalt prosjekt for velferdsteknologi for
behandling og pleie av kronisk syke på avstand. Det er bevilget
30 mill. kroner til dette prosjektet, som skal omfatte mer enn 500
kronikere. I tillegg samarbeider Norge, sammen med syv andre land, med
WHO om et prosjekt som skal se på hvordan mobil teknologi kan være
et virkemiddel i arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer,
som diabetes, kreft, overvekt og KOLS.
Flertallet viser til at utvikling
og implementering av velferdsteknologi krever at kommunene parallelt
gjennomfører endringer i organisering og innretning av tjenestene.
I tillegg må rammebetingelser som lov- og regelverk samt finansieringsordninger legge
til rette for og stimulere til at gode løsninger tas i bruk. Det
er avgjørende at beslutningsstøttesystemer for helsepersonell følger
samme utvikling og støtter opp om utviklingen som gjøres på pasientadministrative
systemer og nye velferdsteknologiske løsninger. I tillegg må opplæring
og kompetanseheving av ansatte, brukere og pårørende skje både i forkant
og parallelt med innføring av velferdsteknologi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi
for implementering av mobilhelse i norsk helsetjeneste.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en teknologinøytral
finansieringsmodell som gir incentiver til helsetjenesten om å likestille
nettkonsultasjoner med fysisk oppfølging, og belønne løpende oppfølging over
nett.»
Komiteen viser til
at fremme av folkehelse krever samarbeid på tvers av sektorer, både
på statlig og lokalt nivå, og samarbeid med privat og frivillig sektor. Komiteen vil
derfor understreke at vi må tenke folkehelse i alt vi gjøre og innen
de fleste sektorer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen sammen med samarbeidspartiene Kristelig
Folkeparti og Venstre, nettopp har fremmet en strategi mot barnefattigdom,
med 64 tiltak for å redusere både grunnleggende årsaker og virkninger
av fattigdom. Flertallet mener strategien inneholder
mange viktige tiltak på tvers av de fleste sektorer som vil redusere
antall fattige barn om målene følges opp. Flertallet vil
understreke at disse satsingsområdene må ivaretas i budsjettene
i årene fremover.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti følger langt på vei tanken
om at arbeid skaper grunnlaget for veien ut av fattigdom. Arbeidslinja
er en politikk som stimulerer friske og arbeidsføre folk til å gå
på jobb fremfor å gå hjemme. Arbeidslinja sørger for verdighet,
selvrespekt og at folk er i stand til å forsørge seg selv. Den sørger
også for høy sysselsetting, høy produktivitet og stor verdiskaping
som igjen finansierer våre velferdsordninger. I dette perspektivet
er det underlig at den samme regjeringen prioriterer å øke og å
utvide ordninger som for eksempel kontantstøtten, som bidrar til
å holde mange hjemme istedenfor å delta i yrkeslivet.
Disse medlemmer mener regjeringens
strategi mot barnefattigdom i større grad må rette seg inn mot barn
som har foreldre som har svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet.
Innen helse og utdanning er det mye å gå på, men på disse områdene
viser regjeringens tiltaksliste stort sett til allerede igangsatte tiltak,
eller tiltak som blir illusoriske uten finansiering.
Disse medlemmer viser til at
det viktigste forebyggende folkehelsearbeidet skjer der folk bor og
lever sine liv, i kommunene. Disse medlemmer vil
derfor understreke viktigheten av at en styrker jordmortjenesten,
helsestasjonene og skolehelsetjenesten.
Komiteen mener det
er viktig å sørge for at alle sikres et trygt økonomisk sikkerhetsnett,
at vi fører en aktiv og sosial boligpolitikk, en inkluderende arbeidslivspolitikk
og at barnehage- og grunnskoleopplæringen fremmer like muligheter
for alle.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, er glad for at hele helsetjenesten tas opp til
en bred og åpen diskusjon, der også folkehelsemeldingen vil ha en
svært viktig rolle sammen med melding om fremtidens primærhelsetjeneste
(Meld. St. 26 (2014–2015)). Vi opplever i dag at helsetjenesten
i kommunene ikke møter befolkningens behov i tilstrekkelig grad,
samtidig som vi ser at kompleksiteten i tjenesten øker. Det samme
gjør pasienter og brukernes behov, og kravet til helhetlige, flerfaglige
og mer koordinerte tjenester, gjennom hele livsløpet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at «HelseOmsorg21-strategien foreslår en rekke tiltak
for å styrke folkehelsen og et kunnskapsløft for kommunene. Regjeringen
arbeider med en handlingsplan for oppfølging av HO21-strategien».
Dette flertallet viser til det
viktige arbeidet med å skape pasientens helsetjeneste, og vil satse mer
på både samlokalisering og på samorganisering. I primærhelsemeldingen
vises det til at flere flerfaglige team skal sammen bidra til å
se hele pasienten. Skillet mellom fysisk og psykisk helse er et
kunstig skille, og tjenestene må tilpasse seg dette og samordnes
bedre for å ivareta helheten i pasientenes behov.
Dette flertallet viser til at
regjeringen vil styrke samarbeidet på tvers av sektorer for å skape
et samfunn som fremmer psykisk helse og trivsel. Psykisk helse skal
ivaretas i arbeidet med å bygge opp kompetanse og utvikle og spre
verktøy og modeller for folkehelsearbeid i kommunene (Meld. St.
19 (2014–2015). Det er økende forventninger til kommunene om å videreutvikle
det psykiske helsetilbudet og styrke innsatsen innen forebyggende
psykososialt helsearbeid.
Komiteen vil nevne
Modum Bad som et eksempel på en institusjon som har høy faglig kompetanse,
lange tradisjoner for å drive praksisnær forskning og fagutvikling
– samt erfaring med samfunnsnyttig modellutvikling for å fremme
psykisk helse og livskvalitet. Komiteen peker på
at Kildehuset på Modum Bad, «Et sted å komme til» for helsearbeidere
i førstelinjen samt ansatte i barnehager og skoler for at disse
skal bli styrket i sin evne til håndtering av psykisk sykdom, er
et godt eksempel på kompetanseoppbygging og spredning av verktøy
i folkehelsearbeidet.
Komiteen viser til at forskning,
ny teknologi og innovasjon er omtalt under flere kapitler i meldingen,
blant annet knyttet til helsevennlige valg, aktive eldre og under
biobanker og helseregistre. Det vises til mange gode initiativer,
framtidige muligheter og behov for både ny kunnskap og flere aktører. Komiteen støtter
opp under dette.
Komiteen ønsker å tydeliggjøre
behovet for strukturelle grep og en større innsats innen forskning og
innovasjon i både folkehelse spesielt og primæromsorgen generelt.
Her er store oppgaver som må ha en bred og tverrsektoriell tilnærming.
I dag er helseforskningsinnsatsen i liten grad rettet mot kommunene,
og står ikke i forhold til utfordringene og de store offentlige
ressursene som brukes i kommunene. Tjenesteforskningen er fragmentert,
har lite volum og er ofte regionalt og nasjonalt rettet mer enn
internasjonalt/nordisk. Et løft for innovasjon og forskning «for,
i, med og på» kommunene må være langsiktig, baseres på kvalitet
og samarbeid med næringslivet og forskningsaktørene, spesielt UoH-sektoren.
Kommunene har en sentral rolle i folkehelsearbeidet på tvers av
ulike sektorer, i førstelinjetjenestene og i næringsutvikling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener at god helse
sikres best ved at folkehelseperspektivet inngår i alle kommunens
tiltak og relasjoner.
Komiteen mener det
må utvikles god infrastruktur for forskning på kommunenes helseutfordringer
med et nasjonalt register for kommunale helse- og omsorgstjenester,
og forskningsnettverk for allmennleger, tannleger og andre helsepersonellgrupper.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
det må derfor utvikles et innovasjonssystem for hele bredden av kommunenes
virksomhet som sikrer incentiver, risikoavlastning, mobilisering,
gjennomføring og samarbeid med forskningsinstitusjoner, helse- og
omsorgstjenester og næringsliv. Dette må være en naturlig del av
det brede nasjonale og de regionale innovasjonssystemene, og systemet
bør inkludere anskaffelser. Et godt innovasjonssystem for kommunene
vil være en god investering som bidrar til at kommunene kan løse
sine oppgaver med mindre ressursinnsats. De regionale forskningsmidlene
rettet mot kommunenes behov kan gjerne organiseres i regionale FoU-sentre
for folkehelse og kommunehelse, i samarbeid med UoH-sektoren og
forvaltes av de nye regionene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at helse- og omsorgstjenestene har behov for et godt og
oppdatert kunnskapsgrunnlag for å sikre kvalitet i tjenestene. Innenfor
de kommunale tjenestene er det et særlig behov for bedre kunnskapsgrunnlag.
Det er en forutsetning for gode tjenester at gode data og forskningsbasert
kunnskap ligger til grunn, og at det er god overføring av kompetanse
og kunnskap mellom forskning og tjenester. Flertallet er
derfor glade for at regjeringen skal etablere et kommunalt helse- og
omsorgsregister (KHOR), som skal gi bedre data fra denne delen av
helsetjenesten som kan bidra til god styring og utvikling i kommunene. Flertallet viser
også til det nye store programmet for tjenesteforskning i Forskningsrådet,
som bidrar til å styrke forskning i, på og om kommunenes tjenester. Flertallet vil
også vise til at «Et kunnskapsløft for kommunene» var et av ti satsingsområder
i HelseOmsorg21-strategien, og trakk også frem viktigheten av dette
innen folkehelseområdet. Flertallet viser til at
regjeringen jobber med en handlingsplan som følger opp HelseOmsorg21-strategien,
og imøteser denne. Flertallet viser også til at dette
er et tema som også er viktig i lys av stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten,
Meld. St. 26 (2014–2015). Flertallet er kjent med
at Helse- og omsorgsdepartementet også vil gjennomgå kunnskaps-
og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten, og som har
forskning som hovedoppgave. Formålet er å sikre at forskningen på
best mulig måte er rettet inn mot kommunenes virksomhet og de kommunale
tjenester, og bidra til forskning som både har god kvalitet og er
tilpasset behov i kommunene.
Komiteen mener det
er grunnleggende for å lykkes i folkehelsearbeidet at andre sektorer
involveres og har eierskap til politikkutvikling og tiltak. Samtidig
må både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten trekkes
aktivt med i arbeidet for å skape en best mulig folkehelse. Det
er spesielt viktig å bruke helsetjenestens kompetanse, og den kontakten
de jevnlig har med innbyggerne aktivt og målrettet.
Komiteen mener fastlegenes rolle
er sentral i så henseende. Det må forventes at arbeidet organiseres
på en slik måte at forebygging, tidlig innsats og samarbeid med
andre viktige aktører bidrar til helsegevinster for befolkningen.
Komiteen vil også peke på at
det er viktig at spesialisthelsetjenesten bidrar aktivt i folkehelsearbeidet
med sin kunnskap om hva som gir helsegevinster og ikke minst i form
av aktiv samhandling med primærhelsetjenesten.
Godt folkehelsearbeid handler ikke bare om å hindre
sykdom/skade, men også hvordan man kan bidra til opptrening og hvordan
man kan bidra til at ulempene ved for eksempel kronisk sykdom blir minst
mulig. Flere kommuner, blant dem Arendal, har lyktes med sin innsats
knyttet til hverdagsrehabilitering for eldre. Dette er gode eksempler
på hvordan man gjennom tverrfaglig og målrettet innsats har oppnådd
svært gode resultater.
Komiteens medlem fra Venstre mener fastlegene
har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet, og at dette lå
til grunn i fastlegereformen. Dette framkommer også tydelig i konklusjonen
i evalueringen av fastlegereformen som ble gjort av Norges forskningsråd
i 2005:
«Reformen la grunnlaget for en styrking av allmennmedisinsk
offentlig legearbeid, men så langt har dette ikke skjedd.»
Det er flere grunner til det. I konklusjonen
sies også følgende:
«Kommunale myndigheter er stort sett tilfreds med
fastlegenes arbeid. De har små styringsambisjoner og få andre styringsredskaper
enn dialog og samarbeid.»
Dette medlem viser til en kombinasjon
av at kommunene nå har fått et lovfestet ansvar for folkehelse,
samtidig som vi ser en svært bekymringsfull økning i overvekt, diabetes,
KOLS og mange andre livsstilssykdommer. Kombinert med stadig mer
stillesitting i arbeidslivet og økt kjøpekraft står vi overfor store
helseutfordringer som må forebygges og i stadig større grad repareres. Dette
medlem mener derfor det er særlig viktig å ta tak i de strukturelle grepene
som kan bidra til å forebygge utviklingen av ikke-smittsomme sykdommer
og redusere dødeligheten av disse med 25 prosent innen 2025. Per
i dag er det lite som tyder på at vi vil være i stand til å nå dette
målet. Siden fastlegereformen ble innført har det skjedd en stor
digital utvikling. Blant annet er en kjernejournal («Min journal»)
vedtatt og innført, og det er innført digitalt vaksinasjonskort
«SYSVAK». Implementeringen og bruken varierer imidlertid mye. For
mange av de første kullene i barnevaksinasjonsprogrammet finnes
det lite informasjon lagret over hvilke vaksiner de fikk og ansvaret
for å oppdatere det digitale vaksinasjonskortet i dag er opp til den
enkelte pasient. For mange av disse gjelder det at mange av vaksinene
burde vært gjentatt ved påfyll flere ganger. Tilsvarende har mange
innbyggere heller ikke tatt i bruk «Min journal». Også der er det mye
opp til den enkelte å sikre innholdet og sørge for et minimum av
riktige opplysninger og helsestatus.
Alle bør vite sitt kolesterolnivå, blodtrykk,
langtids blodsukker og lungekapasitet fra de er 25–30 år og deretter
måle dette med regelmessige intervaller, enten det er fem eller
ti år. De med risikofaktorer bør avtale med fastlegen hvor hyppig
de skal gjøre målinger.
Sammenstilt med framtidig vekst i digitale muligheter
for helsemålinger og mer «selvbetjent» helse, og kommunenes behov
for mer systematikk og økte ambisjoner i folkehelsearbeidet, mener dette medlem at
alle 40-åringer som ikke har vært til konsultasjon hos fastlege,
rutinemessig skal inviteres til en helsesjekk, gjennomgang av vaksinestatus
og oppdatering av «Min journal».
Om det skjer i regi av fastlege, bedriftshelsetjeneste
eller andre med medisinskfaglig kompetanse er opp til kommunene
å organisere, men om andre aktører skal ta del i dette må det innføres
en egen finansieringskode for formålet og det må etableres dialog på
tvers for i det minste å legge inn data i «Min journal». Eventuelt
kan dette skje til fastlegen som ansvarlig for «Min journal» og
pasienten i form av en epikrise.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå organiseringen
og finansieringen av fastlegeordningen, med sikte på endringer som
kan understøtte fastlegenes deltakelse i forebygging og folkehelse
både i nærmiljøet og overfor den enkelte pasient.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere incentivordninger
til kommuner som prøver ut tverrfaglige helsesentre.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan
man kan styrke arbeidet med hverdagsrehabiliteringa i kommunene.»
Komiteen vil påpeke
at Meld. St. 26 (2014–2015), Primærhelsemeldingen, tar for seg hverdagsrehabilitering.
I meldingen varsles det også at man tar sikte på å utarbeide en
opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering som vil ha sitt
hovedfokus rettet mot kommunene.
Komiteen vil understreke at nasjonale
tiltak, rammebetingelser og virkemidler er avgjørende for det brede
folkehelsearbeidet, men det meste av folkehelsearbeidet skjer i
kommunene. Komiteen viser til innspill fra WHOs norske
nettverk Sunne kommuner, som ber om at man fremhever viktigheten
av samarbeid og kunnskapsdeling mellom kommuner og fylkeskommuner,
slik at man både lokalt og regionalt gjøres i stand til å forvalte
ansvaret som er i gitt i folkehelseloven.
Komiteen viser til
at det er stort behov for helsevennlige transportløsninger.
Komiteen mener helsefremmende
transportløsninger er bra både for fremme av den enkeltes helse
og for miljøet. Det ligger store samfunnsgevinster i å bygge et
samfunn der det er lettere å bevege seg, enten det er til fots eller
på sykkel. Komiteen viser til Reisevaneundersøkelsen
(Transportøkonomisk institutt 2013/2014) som viser at andelen sykkelreiser de
siste 20 årene er redusert fra 6,5 prosent til 4,5 prosent fra 1992
til 2013–2014. Komiteen mener derfor det er nødvendig
å endre og tilpasse virkemiddelapparatet for å gjøre sykkel mer
attraktivt som transportmiddel.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at den
viktigste satsingen for økt fysisk aktivitet i forbindelse med daglige gjøremål
er å bygge ut gang- og sykkelveier i et langt større omfang enn
i dag. Barn og unge, både de som bor utenfor byene og de store tettstedene
og de som bor i byer og tettsteder, må sikres større mulighet til å
gå og sykle til skole og fritidsaktiviteter. Disse medlemmer understreker
at det forutsetter en lokalmiljøsatsing med en skolestruktur hvor
en kan satse på gående og syklendes infrastruktur også i spredt bebygde
områder.
Komiteen merker seg
at regjeringen har fastsatt nasjonale mål for vannområdet 22. mai
2014 og at disse skal følges opp med en gjennomføringsplan og støtter
opp om dette arbeidet, samt økt tilsyn i regi av Mattilsynet. Komiteen merker
seg også at et forslag til endring av drikkevannsforskriften skal sendes
på høring i 2015.
Komiteen støtter de angitte tiltakene,
men ser ikke at de er et tilstrekkelig nasjonalt bidrag for å møte
de store utfordringene i drikkevannsforsyningen som er omtalt i
meldingen og som komiteen ytterligere fikk en påminnelse
om i sitt møte med ESA 21. april 2015. Utfordringene er til dels
store, men på hver sin faglige kant og de er dels strukturelle. Komiteen vil
understreke at endring av drikkevannsforskriften har vært et lenge
varslet tiltak, uten at noe har skjedd. Dette er et statlig ansvar
og komiteen ber om at dette nå prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen
i statsbudsjettet for 2014 fikk støtte fra Venstre og Kristelig
Folkeparti til å kutte budsjettmidler som skulle bidra til å styrke
arbeidet med å sikre kvaliteten i norsk vannforsyning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
dette kuttet var svært beklagelig og vil vise til at Senterpartiet
har prioritert midler til dette arbeidet i både i statsbudsjett
for 2014 og i statsbudsjett for 2015.
Komiteen er svært
opptatt av at det nå kommer en mer systematisk innsats fra statlige
aktører for å få økt kunnskap om sammenhengen mellom drikkevannets
kvalitet og mulig sykdomsforekomst. Tre av de største epidemiene
i drikkevann i verden de siste elleve årene har vært i Norge og
Sverige. Giardiautbruddet i Bergen i 2004 rammet 30 000 mennesker og
fikk for noen alvorlige konsekvenser. Skellefteå og Østersund kommuner
nord i Sverige fikk begge utbrudd av Cryptosporidiose i deler av
sin drikkevannsforsyning i 2011 og 2012. Om lag 50 000 innbyggere
og turister ble rammet. En forskningsrapport fra Uppsala universitet
i 2014 viser at mer enn et halvt år etter hadde fortsatt mer enn
5 000 av disse alvorlige ettervirkninger, og noe overraskende var
et flertall av dem mellom 20 og 40 år. Det svenske Livsmedelverket
fikk beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene til 220 mill. svenske
kroner knyttet til utbruddet i Østersund, hvor 27 000 ble syke og innbyggerne
måtte koke vannet i 88 dager etter utbruddet.
Komiteen mener det vil være god
samfunnsøkonomi å få mer systematisk kunnskap om både smittekilder
og forebygging, samt å innlede et økt samarbeid med Sverige. Norge
og deler av Sverige skiller seg en del fra andre europeiske land
ved at vi benytter mye overflatevann til drikkevann. Med klimaendringer
er overflatevann mer utsatt for forurensninger enn grunnvann. En
internasjonal studie viser at det er 3 ganger så høy risiko for
parasitter i overflatevannkilder etter ekstremnedbør som under normale
værforhold, så klimaendringene har bidratt med et nytt trusselbilde
på drikkevannsområdet. (I Young, B. A. Smith, A. Fazil, «A systematic
review and meta-analysis of the effects of extreme weather events
and other weather-related variables on Cryptosporidium and Giardia
in fresh surface waters», Journal of Water and Health, 13:1, 2015.) Komiteen mener
på denne bakgrunn at statlige myndigheter fremover må prioritere
metodeutvikling og forskning om sammenhengen mellom drikkevannskvalitet
og sykdomsforekomst, samt stimulere til nødvendig forskning og teknologiutvikling
for å møte nye trusler mot vannforsyningen som følge av bl.a. klimaendringer
og nye typer smittestoffer.
Komiteen viser også til at Skellefteå
og Østersund under sine utbrudd fikk bistand fra en statlig organisert
krisestøtteenhet. Komiteen er bekymret over at et
for stort antall norske kommuner hverken har gjennomført ROS-analyser
og/eller ikke har godkjente beredskapsplaner, og i tillegg mener komiteen det
er svært viktig å få på plass en norsk krisestøtteenhet for vannverk
som opplever vannrelaterte sykdomsutbrudd eller andre kriser knyttet
til vannforsyningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, er også opptatt av de mer strukturelle utfordringene knyttet
til vann- og avløpssektoren i kommunene. Det er i dag om lag 16
interkommunale selskaper i denne sektoren i Norge, hvor det i all
hovedsak er de store kommunene som har gått sammen. IVAR IKS i Stavangerregionen,
VEAS IKS i Asker, Bærum og Oslo og HIAS IKS i Hamarregionen er eksempler.
I de små kommunene er det mindre tradisjon for samarbeid i denne
sektoren, og i noen fylker finnes det heller ikke en driftsassistanse
til å bistå de mange små kommunene. Troms er ett eksempel. Når vi
nå går inn i en lengre periode med å etablere nye kommuner, er det
viktig at denne sektoren får en nasjonal oppmerksomhet som gjør
at utfordringene knyttet til å levere forskriftsmessig drikkevann
blir fulgt opp.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, vil også understreke at det
er viktig med et lovverk som sikrer at vannverk og vannforsyning
fortsatt beholdes i offentlig eierskap.
Komiteen merker seg
at det knapt finnes lærlinger knyttet til vannfaget i norske kommuner,
og at det bare er et fåtall høgskoler som tilbyr vannfaglig ingeniørutdanning.
Fylker og stat har her en oppgave som skoleeier i å bistå en sektor
som er definert som nasjonal kritisk infrastruktur med å sikre rekruttering og
kvalifisert arbeidskraft.
Komiteen er opptatt av at bruk
og utslipp av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og
miljø, skal stanses eller reduseres så langt som mulig innen 2020. Komiteen vil
understreke at kjemikaliepolitikken er tett knyttet sammen med folkehelsepolitikken,
og at det er viktig at den varslede handlingsplanen om miljøgifter
vil inneholde så gode og konkrete tiltak at vi når 2020-målene om
en giftfri hverdag. Komiteen mener det er viktig
at Norge er en pådriver for å arbeide for et strengere regelverk
i EU og i andre internasjonale avtaler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at med så store utfordringer og så
fragmentert ansvar, vil flertallet be om at det utarbeides
en sektorlov for vann- og avløpssektoren knyttet til den forestående
kommunereformen og at gebyrgrunnlaget gjennomgås med tanke på å
oppfylle det pålagte ansvaret som stat og kommuner i fellesskap
har.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti støtter at det utarbeides en
sektorlov for vann- og avløpssektoren. Disse medlemmer mener
det er viktig å få på plass mer avklarte og funksjonelle bestemmelser
i form av en sektorlov for dette viktige tjenesteområdet i kommunene,
uavhengig av kommunereform.
Komiteen viser bl.a.
til et nedsatt lovutvalg på overvannsområdet, som innen 1. desember
2015 skal foreslå nødvendige ansvarsavklaringer samt nødvendige
endringer i gebyrfinansieringen på vann-, avløps- og overvannsområdet.
Regulering av ansvar og finansiering vil være et hovedinnhold i
en helhetlig sektorlov for vann og avløp, slik det bl.a. er i våre
naboland Sverige og Finland. Komiteen vil understreke
at det haster med å få på plass mer avklarte og funksjonelle bestemmelser
i form av en sektorlov for dette viktige tjenesteområdet i kommunene.
Vann- og avløpstjenestene er et viktig kommunalt
ansvarsområde, som ikke har en egen sektorlov i dag, i motsetning
til andre sammenliknbare sektorer som veg, kraftforsyning, barnevern,
utdanning mv.
En sektorlov skal primært regulere det som i
dag ikke er regulert i lov. Det gjelder ansvarsforholdet mellom
kommunen som tilbyder av vann- og avløpstjenester og innbyggerne
som kunder/abonnenter. Lovhjemmelen for drikkevannsforskriften skal
fortsatt være del av matloven og folkehelseloven, og det er ikke
aktuelt å endre noe verken i matloven eller drikkevannsforskriften
eller i myndighetsfordeling og – utøvelse på drikkevannsområdet
som følge av sektorlovarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at en konkret gjennomføringsplan
for oppfølgende tiltak på Helse- og omsorgsdepartementets område
er i sluttfasen. Denne er utformet i samarbeid med Mattilsynet og
Folkehelseinstituttet, og i kontakt med bransjeorganisasjonen Norsk
Vann. Disse medlemmer vil vise til at enkelte tiltak
allerede er iverksatt, blant annet har Folkehelseinstituttet laget
veiledningsmateriell til bruk for små vannverk. Mattilsynet og Norsk
Vann har på sine nettsider informert om de norske vannmålene. I
tillegg planlegges flere tiltak rettet mot kommunene gjennomført
i 2015, blant annet et treårig forskningsprosjekt finansiert av
Forskningsrådet for å kartlegge sammenhengen mellom ekstremvær og vannbårne
sykdommer er igangsatt ved Folkehelseinstituttet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det er et betydelig investeringsbehov for vann- og avløpsanleggene
i Norge. Norsk Vann oppga i høringen at investeringsbehovet er beregnet
til 490 mrd. kroner frem til 2030, hvorav fornyelse av ledningsnettet
utgjør en vesentlig del. Norsk Vann påpekte at satsingen på drikkevann
i statsbudsjettet er lav sett i forhold til oppgavene som skal løses
og at en øremerket satsing i budsjettet er et nødvendig skritt videre
på vegen mot en tilfredsstillende vannforsyning til alle. Dette
medlem deler synet på at det er betydelige behov på vannområdet
som bare kan løses gjennom en sterkere satsing over statsbudsjettet
enn tilfellet er i dag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at
vaksinering av barn er et velprøvd og viktig folkehelsetiltak. Dessverre
viser det seg at ikke alle barn blir vaksinert. Dette kan få svært
alvorlige konsekvenser for den enkelte. Disse medlemmer mener
derfor det må øves mer påtrykk for å øke vaksinasjonsgraden i befolkningen.
Disse medlemmer viser til forslaget
om en utvidelse av vaksineprogrammet mot livmorhalskreft, den såkalte
HPV-vaksinen, som viser seg både å være effektiv og samfunnsøkonomisk
lønnsom. Det er beklagelig at stortingsflertallet ikke mente det var
viktig nok å hindre kvinner i å få livmorhalskreft og derfor stemte
ned forslaget, dette er i tillegg dårlig folkehelsepolitikk.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag, så raskt som mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2016, om utvidelse av HPV-vaksineprogrammet i tråd med de foreliggende
helsefaglige råd.»
Komiteen viser til
den økte risikoen antibiotikaresistens utgjør for folkehelsen, og
viktigheten av å sette i verk effektive politiske tiltak. Komiteen mener
det er positivt at folkehelsemeldingen følger opp regjeringens tidligere
varsling om at den vil legge fram en tverrsektoriell strategi mot
antimikrobiell resistens.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser i den forbindelse til
at Stortinget vedtok, under behandling av Dokument 8:2 S (2014–2015),
jf. Innst. 156 S (2014–2015) å be regjeringen i løpet av 2015 fremme
en handlingsplan i helsevesenet mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier
og snarest innføre krav om diagnosekoder ved forskrivning av antibiotika
på alle typer resepter, på en måte som ivaretar personvernet. Og
at et enstemmig storting i forbindelse med behandling av Dokument
8:5 S (2014–2015), jf. Innst. 187 S (2014–2015), vedtok at:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i tilknytning
til den tverrsektorielle strategien mot antibiotikaresistens utarbeides
en handlingsplan som viser hvordan offentlige myndigheter, veterinærer,
fagmiljøer og næringen sammen kan jobbe mot utbredelse av antibiotikaresistente
bakterier innenfor husdyrnæringen.»
Komiteen mener folkehelseloven
er viktig for å styrke folkehelsearbeidet, og den har bidratt til
et mer aktivt folkehelsearbeid hos kommuner, fylkeskommuner og statlige
helsemyndigheter. Folkehelseloven er klar på at offentlige myndigheter
skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og
de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Komiteen mener
folkehelseloven hjelper oss som samfunn i å tenke helse i alt vi
gjør, noe som må gjenspeiles bredt i all samfunnsplanlegging. Komiteen vil
understreke at statlige myndigheter må bistå kommunene med nødvendige verktøy
og kompetanse slik at de er i stand til å gjennomføre kravene i
loven.
Komiteen mener et systematisk
arbeid med å forbedre folkehelseprofiler med data fra sentrale registre
om helsetilstand og påvirkningsfaktorer er viktig for å sikre et
målrettet folkehelsearbeid. Komiteen vil understreke
viktigheten av at det utarbeides noen gode indikatorer også for
omfang av vold i nære relasjoner som er foreslått i regjeringens
egen Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017). Komiteen vil
også understreke at det er viktig at slik nøkkelinformasjon suppleres
med regional og lokal kunnskap, slik at tiltak best mulig tilpasses
lokalt.
Komiteen mener det er positivt
at det arbeides med å utarbeide bedre helseregistre som aktivt kan brukes
både i det primær- og sekundærforebyggende arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener også det
er viktig å styrke forskningen slik at det utvikles et effektivt
og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. HUNT og Tromsøundersøkelsen
bør sikres en likestilt statlig basisfinansiering for å sikre en
forutsigbar forvaltning også mellom de store innsatsårene hvor det
gjennomføres undersøkelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at behovet for mer forskning med økt
fokus på folkehelse er viktig, og mener HUNT og Tromsø- undersøkelsen
begge bidrar til å øke kunnskapen i det videre arbeidet med å bedre
folkehelsen i Norge.
Flertallet viser som eksempel
til Tromsøundersøkelsens planer for ernæringsstudiet og HUNT med
sin forskning på rus og psykisk helse mv. Begge gir oss kunnskap
om tilstanden på folkehelsen, og ved at flere undersøkelser gjentas
med års mellomrom, gir de oss også informasjon om hvordan folkehelsen
utvikler seg over tid. Flertallet viser til undersøkelsene
er et grunnleggende hjelpemiddel for å lage langtidsplaner for å
møte fremtidens folkehelseutfordringer. Flertallet vil
følge nøye det videre forskningsarbeidet som leveres fra både HUNT
og Tromsøundersøkelsen.
Komiteen vil understreke
at helsetilstanden i befolkningen er god, men at det er en stor
utfordring at det er så stor sosial ulikhet i helse og levevaner. Komiteen mener
det er svært viktig å arbeide for å redusere de sosiale ulikhetene
i samfunnet, og at vi kan lykkes med dette gjennom å redusere sosiale
faktorer som påvirker helsen negativt kombinert med gode tiltak
for å begrense sosiale konsekvenser av sykdom. Komiteen mener
vi ikke kan få understreket nok at de viktigste tiltakene vi gjør
for å fremme folkehelsen er gode universelle tiltak rettet mot hele
befolkningen, og en satsing på tidlig innsats, særlig en god svangerskapsomsorg,
gode helsestasjoner med kapasitet til å følge opp sårbare foreldre, og
barnehager med høy kvalitet som svært viktige tiltak.
Komiteen mener ensomhet er et
alvorlig folkehelseproblem som rammer alle aldersgrupper, og særlig
de som sliter med andre utfordringer som redusert fysisk eller psykisk
helse. Det er vondt å føle at man står utenfor et fellesskap, og
ensomhet kan føre til en emosjonell smerte og følelse av verdiløshet. Komiteen vil
understreke at det kan være vanskelig å finne og nå frem til ensomme
mennesker og at behovet for lavterskeltilbud er veldig viktig. Komiteen vil
særlig understreke behovet for lavterskeltilbud, som f.eks. krisetelefon,
som er døgnåpne og lett tilgjengelige for alle. Komiteen tror
at slike tilbud vil kunne forebygge ensomhet, fordi det er noen
som er der og har tid til samtale. Komiteen tror
også slike tilbud kan spille en viktig rolle i å forebygge selvmord,
og mener det er viktig at slike tilbud styrkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener at statsbudsjettene
i årene fremover må innrettes på en slik måte at vi når målsettingene
i folkehelsearbeidet. Flertallet mener det særlig
er behov for styrking av politikkområder som bedrer og utjevner
barn og unges oppvekstvilkår.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener også det er viktig med
en gjennomgang av finansieringssystemet for forebyggende og helsefremmende
arbeid, en gjennomgang av skatte- og avgiftspolitikken og at informasjonsarbeidet
knyttet til folkehelse styrkes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Venstre mener videre at informasjonsarbeidet knyttet
til folkehelse styrkes med en nasjonal, døgnåpen servicetjeneste
– NHS24.