Rettsgebyret (R) er et grunngebyr som danner utgangspunkt
for beregning av betaling for visse tjenester i offentlig virksomhet,
herunder i justissektoren (rettspleie mv.). Gebyret som betales for
tjenestene er sammensatt av grunngebyret R og en multiplikator.
I proposisjonen fremmer departementet forslag om
å øke rettsgebyret med 19,2 pst., fra 860 kroner til 1 025 kroner,
i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen fra januar 2006 til
november 2014.
Videre foreslår departementet å redusere multiplikatorene
for følgende tjenester:
Mortifikasjon fra
5 R til 0,8 R
Dødsboskifte fra 25 R til 18 R (fra 12,5
R til 9 R i bo med bobestyrer)
Utleggsbegjæring fra 1,85 R til 1,7 R
Reduksjonen av multiplikatoren for utleggsbegjæring
har sin bakgrunn i regjeringens ønske om å avdempe effekten av gebyrøkningen
for svakerestilte grupper.
Lovendringene vil medføre inntekter i samsvar med
forslaget til statsbudsjettet i Prop. 1 S (2015–2016), og de foreslås
derfor innført med virkning fra 1. januar 2016. Endelig fastsetting av
rettsgebyret og multiplikatorer for ulike gebyrer vil avhenge av
Stortingets budsjettvedtak for 2016.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Charlotte Spurkeland og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf
Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra
Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at da rettsgebyret
ble innført i 1982, ble det forutsatt at det skulle justeres regelmessig.
Komiteen viser videre til at
det av forarbeidene til rettsgebyrloven fremgår at loven opprinnelig la
opp til et system hvor gebyrene skulle tilsvare tilnærmet kostnadsdekning
for tjenestene hvis grunngebyret ble regelmessig justert.
Komiteen vil peke på at det i
forbindelse med behandlingen av ny jordskiftelov ved en inkurie ikke
er gjort de nødvendige endringer i rettsgebyrloven.
Komiteen foreslår derfor følgende:
«Rettsgebyrloven § 11 første ledd første punktum skal lyde:
For behandling av skjønn og takster som styres av
en dommer ved de alminnelige domstoler, dommer
i jordskifteretten eller av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef,
betales 5 ganger rettsgebyret for hver dag eller del av dag som skjønnet
varer.»
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget il å
gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i rettsgebyrloven
(justering av gebyrer)
I
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres
følgende endringer:
§ 1 annet ledd annet punktum skal
lyde:
Dette utgjør kr 1 025.
§ 9 første punktum skal lyde:
For behandling av mortifikasjonssak betales 0,8 ganger
rettsgebyret.
§ 11 første ledd første punktum skal lyde:
For behandling av skjønn og takster som styres av en dommer
ved de alminnelige domstoler, dommer i jordskifteretten eller
av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef, betales 5 ganger
rettsgebyret for hver dag eller del av dag som skjønnet varer.
§ 14 første ledd første punktum skal lyde:
For begjæring om utlegg betales 1,7 ganger rettsgebyret.
§ 16 nr. 1 skal lyde:
For felleseiebo og konkursbo som åpnes
av tingretten betales 25 ganger rettsgebyret, eventuelt gebyr etter
§ 18 tredje ledd. For dødsbo som åpnes av tingretten betales
18 ganger rettsgebyret, eventuelt gebyr etter § 18 tredje ledd.
II
Loven gjelder fra 1. januar 2016.
Oslo, i justiskomiteen, den 1. desember
2015
Hadia Tajik | Margunn Ebbesen |
leder | ordfører |