Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova,
Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet,
Harald T. Nesvik, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra
Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe
Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Bård Vegar Solhjell, viser til at norsk antarktispolitikk
har vært basert på å holde fast ved norske suverenitetskrav og å
føre videre det internasjonale samarbeidet for fredelig utvikling
i Antarktis, og viser videre til at stortingsmeldingen tar for seg
politikk og norske interesser innenfor virkeområdet for Antarktistraktatsystemet,
medregnet de norske bilandene Dronning Maud Land og Peter I Øy.
Komiteen viser til
at de konsultative møtene under Antarktistraktaten ATCM (Antarctic Treaty
Consultative Meeting) gjennomføres årlig og stiller seg bak regjeringens
intensjon om at samarbeidet under ATCM for utvikling av Antarktis
skal foregå på en aktiv, effektiv og relevant måte, og at Norge
skal benytte inspeksjonsretten i traktaten for å styrke samarbeidet mellom
de konsultative partene. Inspeksjonsretten er ment å være et tillitskapende
tiltak og gir partene mulighet til å følge opp forskriftene i traktaten. Komiteen vil
påpeke at det må etableres gode ordninger for å strukturere oppfølging
av anbefalingene etter inspeksjonene for å utvikle best-praksis
for en mest mulig optimal forvaltning av Antarktis.
Komiteen understreker
at Norge har spilt en aktiv rolle i utarbeidelsen av miljøprotokollen
i Antarktistraktaten som ble undertegnet 4. oktober 1991. Det ble
samtidig etablert en miljøvernkomité CEP (Committee for Environmental
Protection), som skal gi miljøfaglige, vitenskapelige og tekniske
råd for gjennomføring av miljøprotokollen. Traktaten har pekt ut Antarktis
til et verneområde for fred og vitenskap, og partene har forpliktet
seg til et omfattende vern av miljøet i Antarktis og tilhørende økosystemer
med bevaring av villmarkskarakteren og estetiske verdier.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at Norge er aktiv i arbeidet med å ivareta intensjonene i miljøprotokollen
og støtte opp om forbudet mot utvikling av mineraler i Antarktis. Komiteen støtter
at grunnlaget for gode vitenskapelige vurderinger og råd i miljøvernkomiteen
må sikres gjennom sterk faglig representasjon fra norsk side.
Komiteen merker seg
at forvaltningen ivaretas gjennom Kommisjonen for bevaring av de
marine levende ressursene i Antarktis (CCAMLR) i Antarktistraktatområdet
og i havområdene sør for Antarktiskonvergensen.
Komiteen vil understreke viktigheten
av regulering av marine ressurser og støtter at Norge skal bidra
aktivt til at CCAMLR skal være en foregangsorganisasjon i utviklingen
av økosystembaserte regionale ressursforvaltningsregimer.
Komiteen viser til
at Norge er ett av syv land som har gjort territoriale krav på deler
av Antarktis. Norsk utøving av styringsmakt er regulert i bilandsloven,
lov av 27. februar 1930 nr. 3 om Bouvetøya (omtales ikke i denne
meldingen), Peter I Øy og Dronning Maud Land m.m., og er dermed
underlagt norsk suverenitet. Bilandslova bærer preg av å ha blitt
endret i takt med at de folkerettslige pliktene til Norge har økt i
omfang. Komiteen merker seg at nye folkerettslige
plikter har krevd nye hjemmelsgrunnlag i loven, og mener at det
bør vurderes om loven kan utformes på en slik måte at plikter som
følger av nye vedtak innenfor traktatssystemet, og som krever hjemmel
i lov, kan innføres i norsk rett uten at man må endre bilandsloven. Komiteen støtter
derfor at regjeringen gjennomgår lovgivingen for biland med sikte
på opprydding og ajourføring av regelverk og administrative forhold.
Komiteen viser til
at Norge er en av de fremste polarforskningsnasjonene i verden,
og det er viktig at Norge evner å videreutvikle denne kompetansen
og støtte oppunder Norge som en kunnskapsbasert og ansvarlig polarnasjon. Komiteen stiller
seg derfor bak at regjeringen vil legge til rette for utvikling
av kunnskap i og om Antarktis. Komiteen merker seg
at regjeringen vil legge til rette for rekruttering, innenfor gjeldende
budsjettrammer, av nye og etablerte forskere til forskning i Antarktis.
Komiteen viser til
at god infrastruktur er en forutsetning for forskning, overvåking
og kartlegging, gitt de geografiske og klimatiske forholdene i Antarktis. Komiteen merker
seg at forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land ble oppdatert
til helårsstasjon i 2005 og gir mulighet for aktivitet gjennom hele
året. Ved å utnytte og videreutvikle forskningsinfrastrukturen vil
det kunne være mulig å øke helårsaktiviteten.
Komiteen merker seg at den økte
internasjonale interessen for forskning i Antarktis bidrar til flere
sommer- og helårsstasjoner. Dette gjør det mulig å dele utstyr og
data på tvers av nasjonaliteter. Norsk infrastruktur legger til
rette for at Norge kan gå i spissen for økt samarbeid mellom forskningsstasjonene
i Dronning Maud Land.
Komiteen viser til at Norge i
2018 vil få operativt et nytt nasjonalt isgående forskningsfartøy, Kronprins
Haakon, og at denne kapasiteten vil bidra til at Norge kan utvikle
sin marine havforskning, klimaforskning og annen polarforskning.
Komiteen merker seg at ledig
infrastruktur vil bli videreutviklet for økt kapasitetsutnyttelse,
og at det nye forskningsfartøyet vil bli benyttet til internasjonalt
forskningsarbeid om marine økosystemer og bestander.
Komiteen stiller seg bak at det
innenfor fastlagte rammer legges til rette for at utenlandske institusjoner
kan etablere seg på Troll.
Komiteen viser til
at regjeringen vil medvirke til utvikling og bruk av teknologi for
automatiske målinger og fjernmålinger med bruk av for eksempel satellitter,
fly og ubemannede farkoster og legge til rette for utvidet bruk
av fiskefartøy i forskningsvirksomhet. Komiteen mener at
det kreves tverrfaglig tilnærming og kompetanse for å løse komplekse
problemstillinger som forvaltning, klima og miljø i Antarktis. Både
Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet er viktige aktører
for kunnskapsutviklingen i Antarktis sammen med flere andre norske forskningsmiljøer
fra universitets- og institusjonssektoren.
Komiteen mener at
Norge, gjennom internasjonalt forskningssamarbeid i Antarktis, kan
dra nytte av kunnskap, kompetanse og materiell fra andre nasjoner,
noe som ellers ville være meget ressurskrevende å gjennomføre alene. Komiteen viser
til at SCAR (Scientific Committee on Antarctic Reasearch) er en
komité under Den internasjonale vitenskapsunionen (ICSU) og har som
oppgave å iverksette, fremme og samordne vitenskapelig forskning
i Antarktis. SCAR utgjør sammen med vitenskapskomiteen til CCAMLR-rammeverket
for internasjonalt forsknings- og overvåkningssamarbeid i Antarktis.
Komiteen ser positivt på at Norge
tar en sentral rolle i et internasjonalt arbeid for et flersidig
infrastruktur- og datasamarbeid i Antarktis. Komiteen støtter
at norske antarktisforskere skal stimuleres til å ta en mer aktiv
del i SCAR-arbeidsgruppene og synliggjøre norsk deltakelse i antarktisforskning
ved å øke publiseringen i internasjonale vitenskapelige tidsskrift.
Komiteen viser til
at forskingsmeldingen, Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap
gir muligheter, og Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning
og høyere utdanning 2015–2024, er viktige grunnlag for prioriteringer
som de neste årene også vil påvirke forskningsutviklingen i Antarktis.
Forskningen i Antarktis skal bidra til å bygge opp under norsk posisjon,
politikk, forvaltning og næringsvirksomhet. Komiteen merker
seg regjeringens overordnede mål for forskningen i Antarktis og støtter
at man skal benytte norsk forskning og norske fortrinn i Antarktis
for å styrke Norge som polarforskningsnasjon. Komiteen vil
understreke at det er viktig at all forskning skal gjennomføres
i tråd med de gjeldende miljøkrav for området. Komiteen understreker
viktigheten av at man skal bruke forskningsbasert kunnskap for at
Norge på en best mulig måte styrker og oppfyller pliktene som traktatpart. Komiteen stiller
seg bak at det skal innhentes helhetlig kunnskap om de globale klima-
og miljøordningene ved bl.a. å benytte synergien mellom polarforskning
i nord og sør.
Komiteen mener at forskning er
avgjørende for norsk næringsvirksomhet i Antarktis, og et samarbeid
mellom forskning og næringsliv er viktig for å kunne styrke videreutviklingen
av en næringsvekst i området. Komiteen merker seg at
regjeringen vil oppfordre institusjonene til å samarbeide mer med
næringslivet og offentlig sektor om forskerutdanning innen polarforskning. Komiteen merker
seg videre at regjeringen vil oppfordre næringslivet til å investere
i kunnskap om Antarktis og ta del i det internasjonale polarforskningsarbeidet.
Komiteen viser til
at Antarktis og Arktis spiller en nøkkelrolle i det globale klimasystemet,
og områdene må ivaretas og forvaltes på en mest mulig skånsom måte.
Innlandsisen på Grønland og i Antarktis utgjør ca. 99 prosent av
all ferskvannsis i verden. Økt smelting av polarisen vil få dramatiske
og globale konsekvenser. Antarktis inneholder vannmengder som ved
smelting vil kunne øke havnivået med flere meter. Vurderinger om
mulige klimaendringer i Antarktis bygger på sirkulasjonsmodeller
som ser atmosfære, is og hav i sammenheng. Manglende kunnskap hindrer
full forståelse av klimaendringene i Antarktis og hva Antarktis
betyr for det globale klimaet. Gjennom internasjonalt forskningssamarbeid
kan man innhente klimakunnskap som hadde vært utfordrende for Norge
å klare alene. Komiteen støtter derfor at regjeringen vil
legge til rette for økt forskningssamarbeid med andre land for å
skaffe best mulige informasjon og forskningsresultater om hva Antarktis betyr
for det globale klimasystemet, og hvordan endringer i ismassen vil
påvirke havnivået.
Komiteen viser til
at Norsk Polarinstitutt har det nasjonale ansvaret for topografisk
og geologisk kartlegging av Dronning Maud Land og at den norske
innsatsen innenfor geologisk kartlegging har vært begrenset pga.
kostbar og krevende logistikk. Dette har ført til at vi i dag har
begrenset kunnskap om geologien i Dronning Maud Land, og det er
derfor behov for å øke kompetansen og kapasiteten på dette feltet.
Komiteen støtter derfor at regjeringen
vil sikre overvåking og kartlegging i norske biland i Antarktis
og at kartleggingen og overvåkingen blir på et nivå som trygger
norske interesser og våre internasjonale forpliktelser.
Komiteen viser til
at Antarktis er et av de siste store tilnærmet urørte naturområdene
i verden. Med stadig større menneskelig aktivitet i området med
forsknings-, nærings- og turistaktivitet er flora, fauna, økosystem
og kulturminner i Antarktis utsatt for økt påvirkning. Komiteen vil
påpeke at økende aktivitet hele tiden må vurderes opp mot målsettingene
om vern av miljøet i Antarktis, og komiteen vil understreke
viktigheten av å overvåke utviklingen. Komiteen støtter
at Norge skal være et foregangsland på miljøområdet i Antarktis
og ser positivt på at man skal arbeide for å sikre at Antarktis
skal være mest mulig upåvirket av aktiviteten i området, og at det
skal stilles strenge miljøkrav til all norsk aktivitet. Komiteen stiller
seg også bak at Norge skal øke kunnskapen om miljøet som grunnlag
for forvaltning av Antarktis.
Komiteen viser til
at de fysiske sporene etter ekspedisjoner, fangstaktivitet og forskningsinnsats
i Antarktis utgjør en viktig kunnskaps- og erfaringsbank om tidligere
aktivitet. Av de 90 kulturminnene på bevaringslisten til ATCM (Antarctic
Treaty Consultative Meeting) fra 2014 er det ni objekter som kan
spores tilbake til norsk aktivitet på kontinentet. Vern og bevaring
av historiske verdier/kulturminner i Antarktis er en uttrykt målsetting
i miljøprotokollen til Antarktistraktaten, og en aktiv norsk deltakelse
i det internasjonale samarbeidet er en naturlig del av den norske
politikken. Komiteen stiller seg bak at Norge skal
sikre viktige kulturminner i Antarktis. Komiteen støtter
at norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid om sikring og bevaring
av særlige viktige kulturminner videreføres.
Komiteen viser til
at ytre påvirkninger fra aktiviteter utenfor Antarktis har stor
betydning for miljøutviklingen i Antarktis og at de globale klimaendringene
påvirker både det fysiske og det biologiske miljøet. Økning av havtemperaturen og
nedsmelting av kontinentet vil påvirke og endre det marine økosystemet
i Antarktis. Forskning har også påvist langtransportert forurensning.
Det er få studier om miljøgiftenes virkning i Antarktis, så det
vil være viktig å forske frem mer kunnskap på dette området. Kartlegging
av forurensningssituasjonen i Antarktis er viktig i det atmosfæreforskningsprogrammet
som er iverksatt på Troll.
Ozonlaget verner alt liv mot skadelige ultrafiolette
strålinger fra sola, og de globale utslippene av stoff som bryter
ned ozon har gått mye ned siden midten av 80-tallet som et resultat
av forpliktelsene i Montreal-protokollen av 1987 om vern av ozonlaget.
WMO og utviklingsfondet til FN tror ikke ozonlaget over Antarktis
vil være restituert før 2065.
Komiteen merker seg at menneskeskapte
utslipp har økt mengden av CO2 i atmosfæren
og i havet, og havområdene rundt Antarktis inneholder mer CO2 enn andre havområder fordi kaldt vann
absorberer mer CO2 enn varmere vann.
Dette fører til økt surhetsgrad som kan få innvirkning på organismenes
evne til å fungere. Dette vil kunne få store konsekvenser for dyrelivet
i havet da mange av organismene er sentrale arter i næringskjeden.
Effekten av klimaendringer og havforsuring kan også føre til at
økosystemene får mindre toleranse for andre påvirkninger. Komiteen vil
derfor understreke viktigheten av at forvaltningen av miljøet i Antarktis
tilpasses klimaendringene på en slik måte at skadeomfanget på kontinentet
reduseres mest mulig. Komiteen stiller seg derfor
også bak at Norge må bidra til å bevare kontinentet som referanseområde
for forskning på effektene av globale miljø- og klimaendringer,
og forskning på den rollen Antarktis spiller i det globale klimasystemet.
Komiteen merker seg
at omfanget av infrastruktur for forskning øker både i antall og spredning
til urørte område på kontinentet. Samtidig har turistaktiviteten
økt fra 5 000 til 20 000 turister de siste 20 årene. Med økning
i forsknings-, fiske- og turistaktivitet øker også skipstrafikken
i Antarktis.
Det er i dag manglende kunnskap om hvordan denne
økte aktiviteten påvirker natur- og kulturmiljøet, og i tillegg
ser man at introduksjon og spredning av fremmede arter blir større
med mer transport og flere mennesker i Antarktis. Fremmede arter
kan gjøre omfattende skade og kan føre til viktige endringer i økosystemet.
Komiteen vil derfor understreke
viktigheten av at Norge må arbeide for en økosystembasert, helhetlig
forvaltning av miljøet i havet og på land i traktatområdet, med
særlig fokus på vern av sårbare og verdifulle områder. Komiteen vil
understreke viktigheten av at Norge er en pådriver for at regelverk
for skip som seiler i Antarktis etableres og forhandles gjennom
IMO (den internasjonale sjøfartsorganisasjonen til FN). Komiteen vil
påpeke viktigheten av at Norge må jobbe for å påvirke at IMO tar
særlig hensyn til det spesielle miljøet i Antarktis i det fremtidige regelverksarbeidet
som gjelder skipstrafikken i Antarktis.
Komiteen viser til
at norsk næringsvirksomhet har lange tradisjoner i Antarktis. Norge
driver i dag næringsvirksomhet innen følgende områder: fiskeri og
fiskeriforvaltning, turisme og reiselivsaktiviteter, romvirksomhet,
skipsfart og bioprospektering.
Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser
i Antarktis, CCAMLR, forvalter de levende marine ressursene, der
det innenfor området til CAMLR-konvensjonen foregår direkte fiske
etter tannfisk, makrell, antarktisk krill og noen krabbearter. Uttak
av ressurser følges nøye opp med forskning, som igjen danner grunnlaget for
kvotestørrelser. Dette betyr at dersom man ønsker å øke ressursuttaket,
må det følges opp med vitenskapelige undersøkelser.
Kommisjonen har gjennomført flere tiltak gjennom
internasjonalt samarbeid for å hindre ulovlig fiske, som har gitt
positive resultater: system for svartelisting av fartøy, krav om
fangstdokumentasjon for overvåkning av internasjonal handel og etablering
av en arbeidsgruppe mot fiskekriminalitet i INTERPOL. Komiteen vil understreke
viktigheten av at Norge bidrar til opprettholdelse av gode forvaltningssystem
for uttak av havressursene i Antarktis samt bidra til å videreutvikle
sanksjonsmulighetene for håndtering av ulovlig ressursuttak. Komiteen stiller seg
derfor bak regjeringens innspill om å støtte opp om internasjonalt
operativt samarbeid gjennom INTERPOL og andre relevante organisasjoner
for å avdekke fiskerikriminalitet rundt Antarktis, og komiteen støtter
også arbeidet for et mer robust juridisk håndhevningsregime som
kan bidra til mer effektiv sanksjonering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at meldingen slår fast at det er behov for vitenskapelige undersøkelser som
kvantifiserer hvordan det fysiske miljøet påvirker lokale fordelinger
og tetthetsnivå av krill, og hvordan det årlige fisket påvirker
den lokale fordelingen av krill og den evnen topp-predatorene har
til å skaffe seg føde. Dette medlem mener at Norge,
som den største krillfiskenasjonen, har et spesielt ansvar for å
skaffe til veie ny kunnskap om krillbestanden som helhet i Antarktis,
og kunnskap om hvordan fiskeriet påvirker bestanden.
Dette medlem påpeker at meldingen
ikke redegjør for hvordan den har tenkt å innhente oppdatert kunnskap
om krillbestanden. Dagens forvaltning av krillfisket er basert på
undersøkelser fra år 2000, og det er behov for oppdatering av kunnskapen
for å få et bedre vitenskapelig kunnskapsgrunnlag om krill. Dette
medlem viser til at det tidligere forelå konkrete planer
om å gjennomføre et norsk forskningstokt i 2015/2016, men at det
ikke ble avsatt midler til dette i budsjettet for 2015. Dette
medlem viser til høringsinnspill fra WWF-Norge som mener
at et slikt forskningstokt kan være avgjørende for hvordan den norske
krillindustrien utvikler seg i framtiden, og mener at et slikt tokt
bør planlegges gjennomført så fort som praktisk mulig.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjenoppta planene om
forskningstokt i Antarktis.»
Alle substansvedtak i CCAMLR bygger
på konsensus, og for Norge er det sentralt at vedtak bygger på best
tilgjengelig vitenskapelig kunnskap. Det er samtidig viktig å sikre
de norske særinteressene som kravshaver og næringsaktør i verneområdet
for CCAMLR. Komiteen stiller seg bak at Norge skal
bidra til at CCAMLR har godt kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle
forvaltningen av de antarktiske marine økosystemene.
Komiteen viser til at krill og
tannfisk er en viktig næringsressurs for Norge, og interessen for krillfiske
har økt blant medlemslandene de siste årene. Komiteen støtter
derfor at Norge skal bidra til å utvikle og effektivisere fiskeriforvaltningsregimet
under CCAMLR ved å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av
krill. Komiteen støtter at det skal legges til rette
for opprettholdelse av verdiskapingen gjennom bærekraftig høsting
av disse ressursene. Dagens forvalting innebærer at 50 prosent av
krillfartøyene til den enkelte flaggstat må ha internasjonale observatører
om bord, i motsetning til fartøyene som fisker tannfisk der alle
er pålagt å ha observatører om bord. Komiteen støtter
at Norge skal arbeide for et generelt krav om 100 prosent dekning
av vitenskapelige observatører på alle fartøy som fisker krill.
De siste årene har CCAMLR drøftet om det skal etableres
marine verneområder i konvensjonsområdet, og i 2011 ble partene
enige om et overordnet rammeverk (Conservation Measure 91/04), men
det har vært vanskelig å enes om konkrete tiltak fordi partene vektlegger
ulike interesser. Fra norsk side blir det vektlagt at tiltakene
skal bygge på gode vitenskapelige anbefalinger. Komiteen mener
at marine verneområder kan være et viktig verktøy for å ta vare
på naturverdier og økosystem i konvensjonsområdet, og samtidig utgjøre
et verktøy for bærekraftig forvaltning av de marine ressursene med
tillatelse til fiske i den grad det ikke strider mot formålet med
vernet. Norge arbeider med å øke forståelsen i CCAMLR om at fiskeflåten
kan bidra til en positiv forvaltning av vernetiltak og at vernetiltak
kan omfatte regulert fiske. Komiteen støtter at Norge
skal påvirke at CCAMLR skal fortsette med å legge til grunn en økosystembasert
forvaltning der vern og ansvarlig uttak av levende marine ressurser
kan sees i sammenheng. Komiteen støtter også forslaget
om at det for forskning og overvåkning av de levende marine ressursene
kan etableres internasjonale femårige overvåknings- og forskningsprogram
for de marine økosystemene i CCAMLR-området. Komiteen merker
seg at regjeringen vil arbeide for at CCAMLR etablerer et representativt
nettverk av marine verneområder og andre effektive områdebaserte forvaltningstiltak
innenfor konvensjonsområdet. Komiteen ser positivt
på at Norge vil arbeide for å innføre et system der det hefter en
notifiseringsavgift for å registrere fartøy for fiske i CCAMLR-området.
Komiteen viser til
at Antarktis er spesielt godt egnet for etablering av bakkestasjoner
for satellitter som går i polare baner. Den norske satellittstasjonen
TrollSat i Dronning Maud Land er et viktig redskap for innhenting
av data som i hovedsak benyttes til jordobservasjon, meteorologi
og navigasjon. Satellittene er spesielt nyttige i ressurs- og miljøforvaltning
og til værmeldingstjenester. Data som lastes ned på TrollSat. gir
kunnskap om vær, luftkvalitet, vind, bølger, saltinnhold i havet,
temperatur i luft og vann og en rekke annen informasjon som benyttes
til forskning på klima og miljø.
Komiteen understreker viktigheten
av en videre drift av norsk romaktivitet i Antarktis i tråd med
Antarktistraktaten, og støtter en tilrettelegging for en videre
vekst i bakkestasjonstjenester og mottak av data på TrollSat for
internasjonale jordobservasjonssatellitter som et langsiktig tiltak
i den internasjonale miljø- og ressursovervåkingen. Komiteen vil
påpeke at eventuelle nye aktiviteter og infrastruktur skal etableres
i tråd med overordnede føringer som er gitt for infrastrukturen
på Troll.
Komiteen viser til
at det i dag samles inn genetisk materiale i Antarktis som kan ha
potensial for kommersiell bruk, og det er ventet at denne aktiviteten
vil øke i årene fremover. Grensen mellom forskning og bioprospektering
er vanskelig og uavklart. For å legge til rette for økt forståelse
og et bedre vurderingsgrunnlag for bioprospekteringsaktivitet i
Antarktis ble partene i Antarktistraktaten i 2013 enige om å rapportere
bioprosepkteringsaktivitet til ATCM. Det er enda mange uavklarte
forhold rundt dette, og motstanden blant noen land gjør at utviklingen
av et regelverk for bioprospektering i Antarktis vil være utfordrende. Komiteen støtter
at Norge må arbeide for at det utvikles regelverk under Antarktistraktatsystemet
for innsamling og bruk av genetiske ressurser i Antarktis som legger
til rette for uttak og utnytting av genetisk materiale innenfor
miljøforsvarlige rammer. Komiteen stiller seg også
bak at Norge skal arbeide for at det blir etablert effektive rapporteringssystem
for økt informasjonsutveksling i ATCM og CCAMLR om denne type virksomhet
i Antarktis. Komiteen merker seg at regjeringen vil
oppmuntre norske aktører til å rapportere om denne typen aktivitet
i Antarktis, for at Norge skal kunne bidra til mer kunnskap og bedre
informasjonsutveksling i ATCM og CCAMLR.
Komiteen viser til
at Troll-stasjonen med Troll Airfield fungerer som knutepunkt for
aktiviteten i Dronning Maud Land. Troll Airfield er øremerket til
vitenskapelig aktivitet og er bygd opp for å tilby trygg transport
til området. Norsk polarinstitutt er ansvarlig for driften av Troll,
og for vurdering, godkjenning og etablering av all infrastruktur
i tilknytning til stasjonen. Komiteen merker seg
at regjeringen mener at det er et mål at Troll skal være en grønn
stasjon, og det gjennomføres en rekke tiltak for å oppfylle høyre miljømål
innen bl.a. energi, avfall og transport. I tillegg er det gjennomført
et omfattende arbeid for å kartlegge og vurdere hvordan stasjonen
kan gå over til alternativ energi som f.eks. vindkraft og solenergi.
Komiteen støtter at Norge, gjennom
Norsk Polarinstitutt som driftsansvarlig på Troll, skal sikre at
det samlede aktivitetsnivået og den videre infrastrukturutviklingen
av arealbruken i området er innenfor rammer som trygger forholdet
til forskning, miljø og kapasiteten i basisinfrastrukturen og logistikk. Komiteen ønsker at
dette følges opp på en formålstjenlig og miljøvennlig måte. Komiteen ser
positivt på at Troll videreutvikles som en grønn stasjon med ambisiøse
miljømål for å stimulere arbeidet med energivennlige løsninger. Komiteen stiller
seg også bak at det legges til rette for at Troll utvikles som et
knutepunkt for logistikk, og styrker samarbeidet med andre land
om nye og effektive transportløsninger som bidrar til både miljømessige
og økonomiske positive virkninger.