Følgende forslag fremmes i representantforslaget:
«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om
å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tone-Helen
Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Torhild Aabergsbotten, Tina
Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik
Fredriksen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Steinar
Reiten, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola
Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Aina Bastholm, viser
til Representantforslag 138 S (2014–2015), forslag fra stortingsrepresentantene
Helge André Njåstad, Frank J. Jenssen, Geir S. Toskedal og André
N. Skjelstad om oppheving av det kommunale monopolet på landoppmåling.
Komiteen viser til at landmåling
i dag er et kommunalt ansvar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne,
mener det kan være fornuftig med en ny vurdering der forvaltning
og tjenesteproduksjon skilles, og ser at det kan være flere fordeler
med en slik endring. En godkjenningsordning for den som utfører
landmålertjenesten, kan være med på å heve kvaliteten på arbeidet
som utføres. Videre vil den som bestiller tjenesten få flere aktører
å forholde seg til, og kan velge leverandør ut fra pris og leveringstid.
I dag faktureres ofte arbeidene etter faste priser basert på areal,
og leveringstidspunktet er avhengig av den enkelte kommunens kapasitet.
Det kan også være en gevinst å hente ved større byggeprosjekter.
Landmålere som stikker ut og måler inn infrastrukturen i byggefeltet,
kan ved ferdigstillelsen enkelt sette ned grensemerker til tomtene.
Flertallet vil på denne bakgrunnen
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om hvordan
arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere
en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne type tjenester.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i dag er høy kvalitet på arbeidet som kommunene gjør,
og at det er en kommunal tjeneste med få klager og tvistesaker. Disse medlemmer mener
at en privatisering av tjenesten vil kunne føre til lavere kvalitet
på arbeidet, da de private aktørene ikke vil sitte med ansvaret
for sluttproduktet.
Disse medlemmer viser til at
forslaget i Dokument 8:138 S (2014–2015) problematiserer ulike priser
mellom kommunene. Forslaget vil innebære at det vil bli mange flere
aktører i bransjen, noe som sannsynligvis vil kunne øke og ikke
redusere prisforskjellene.
Disse medlemmer viser til at
landmåling i dag har små variasjoner i saksbehandlingstid. I dag
har saksbehandlingstida et gjennomsnitt på 57 dager, mens loven
har en tidsfrist på 112 dager. Dagens system er effektivt og kommunene følger
gjeldende regelverk. Det at hele prosessen kan ta lang tid, skyldes
andre forhold enn selve landmålingen. Dersom man åpner opp for flere aktører,
vil en få en oppdeling av prosessen, noe som vil kunne føre til
at arbeidet tar lengre tid da det vil være nødvendig med kontrollarbeid.
Disse medlemmer frykter også
at mange vil kunne få lengre ventetid ved å åpne for private aktører.
I dag har kommunene et gjennomføringsansvar, og det vil ikke private
selskaper ha.
Disse medlemmer har merket seg
at det er motstand mot forslaget fra de ansattes organisasjoner.
Disse medlemmer viser til brev
fra statsråd Jan Tore Sanner 13. oktober 2015 (vedlagt), som skriver
at han har ingen merknader til saken.
Disse medlemmer mener det ikke
har framkommet argumenter for å oppheve dagens ordning, og vil på
denne bakgrunn ikke gi sin tilslutning til forslaget om å oppheve
det kommunale monopolet på landmåling.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til NOU 1999:1 «Lov om eiendomsregistrering» hvor
ett av forslagene var at oppmålingsforretninger for etablering av
nye eiendommer og måling av grenser skulle kunne utføres av private,
men offentlig godkjente landmålere. Hensikten var at grunneier fritt
skulle kunne velge landmålerforetak, men at kommunen fortsatt skulle
gi tillatelser til oppretting og endring av eiendommer. Etter en
omfattende høringsrunde la regjeringen Bondevik fram forslag om
ny lov i Ot.prp. nr. 70 (2004–2005), som ble vedtatt i Stortinget
i juni 2005. Før loven trådte i kraft, vedtok et nytt Storting i
2007 en endring som medførte at kommunene fortsatt skulle ha ansvaret
for oppmålingen som en forvaltningsoppgave, og krav om godkjent
landmålerforetak falt bort.
Disse medlemmer vil peke på at
ett av elementene i den nye loven var å skille mellom tjenesteproduksjon
og myndighetsutøvelse, ved at kommunen som matrikkelfører får en
separat oppgave med å kontrollere at oppmålingsforretningene blir
utført i samsvar med lov og forskrift. Videre kunne kommunen vedta
å opprettholde oppmålingstjenesten som et kommunalt eneansvar, hvis
man ønsket det. Disse medlemmer vil også påpeke at
siden tjenesteproduksjon ikke innebærer noen form for offentlig
beslutning, kan den hensiktsmessig utføres av private.
Tilrådingen romertall I fremmes av et flertall
i komiteen, som består av partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen utrede forslag om hvordan
arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere
en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne type tjenester.
II
Dokument 8:138 S (2014–2015) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Frank J. Jenssen,
Geir S. Toskedal og André N. Skjelstad om oppheving av det kommunale
monopolet på landoppmåling – vedlegges protokollen.
Energi- og miljøkomitéen har i brev av 30.09.2015
til Klima- og miljødepartementet vist til sin behandling av representantforslag
138 S (2014-2015) om oppheving av det kommunale monopolet på landoppmåling.
Etter avtale med Energi- og miljøkomitéen har brevet blitt overført
til Kommunal- og moderniseringsdepartementet som rette vedkommende.
Jeg har ingen merknader til forslaget.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 18. februar 2016
Ola Elvestuen | Åsmund Aukrust |
leder | ordfører |