I dokumentet ble følgende forslag fremmet 17. februar
2016:
«Stortinget ber regjeringen påse at også internatdriften
ved internatskoler skal være omfattet av kompensasjonsordningen
for merverdiavgift.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
og begrunnelse for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Irene Johansen, Tor Arne Bell Ljunggren, Torstein
Tvedt Solberg, Vegard Grøslie Wennesland og Truls Wickholm, fra Høyre,
Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby
Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi,
Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans
Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev
av 19. april 2016 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg
til denne innstillingen.
Komiteen viser til at frittstående
skoler med internat og skoler som gir undervisning til voksne elever
uten rett til videregående skole er økonomisk rammet av gjeldende
praksis knyttet til regelverket for merverdiavgiftskompensasjon. Komiteen viser
til Innst. 400 S (2015–2016) om revidert nasjonalbudsjett for 2016,
der det fremgår at disse skolene skal få full økonomisk kompensasjon
for den tapte merverdiavgiftskompensasjonen og at det skal etableres
et nytt regelverk med virkning fra 1. januar 2017.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:54 S (2015–2016) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Anne Tingelstad
Wøien, Kjersti Toppe og Geir Pollestad om momskompensasjon for internatskoler
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til forslag fra representantene Trygve Slagsvold
Vedum, Anne Tingelstad Wøien, Kjersti Toppe og Geir Pollestad om
merverdiavgiftskompensasjon for internatskoler, der det bes om at
regjeringen påser at også internatdriften ved internatskoler skal
være omfattet av kompensasjonsordningen for merverdiavgift.
Representantene viser til at kompensasjonsordningen
for merverdiavgift gir rett til kompensasjon for private som utfører
enkelte lovpålagte tjenester, blant annet undervisningstjenester.
Det hevdes at privatskoler, herunder internatskoler, har vært omfattet av
ordningen. Det vises til at Skattedirektoratet i november 2015 ga
skattekontorene melding om at skolene ikke kan få kompensasjon for
internatdriften. Dette ble begrunnet med at etter Skatteetatens
vurdering er internatdrift ikke en lovpålagt tjeneste. I kjølvannet
av dette har Skatteetaten, overfor en privatskole på Vestlandet,
varslet krav om tilbakebetaling av merverdiavgiftskompensasjon på
internatdriften. Mange internatskoler risikerer nå å måtte tilbakebetale
tosifrede beløp. Representantene mener at det er urimelig å skille
internatdriften fra undervisningsvirksomheten ved internatskolene.
Det vises til at aktiviteten knyttet til internatdriften er en sentral
del av virksomheten. Dersom internatdelen må legges ned, vil det
bli en helt annen skole.
Jeg vil innledningsvis vise til mitt svar 8. januar 2016
på spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentanten
Hans Olav Syversen hvor problemstillingen også knyttet seg til merverdiavgiftskompensasjon
for internatdelen på private skoler. Som vist til i dette svaret
kan jeg ikke gå inn i konkrete enkeltsaker som er til behandling
i Skatteetaten. Etter loven er det Skatteetaten som behandler saker
om eventuell tilbakebetaling av merverdiavgiftskompensasjon. Skattekontorenes
vedtak vil kunne påklages til Skattedirektoratet eller bringes inn
for domstolene.
Formålet med den generelle kompensasjonsordningen
for kommunesektoren er å unngå at merverdiavgiften påvirker kommunenes
valg mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv (uten avgift)
eller kjøpe tjenestene fra private aktører (med avgift). Ordningen
er finansiert av kommunene ved at de statlige overføringene ble
redusert tilsvarende omfanget av ordningen da den ble innført. Ordningen
er dermed ingen støtteordning. For å motvirke nye konkurransevridninger
som den generelle kompensasjonsordningen kan gi opphav til, er enkelte
private aktører omfattet av ordningen. Etter kompensasjonsloven
gjelder dette private virksomheter som tilbyr lovpålagte tjenester
på helse-, sosial- og undervisningsområdet. I følge kompensasjonslovens
forarbeider menes med dette ytelser som den enkelte har et rettskrav
på å motta.
Som det fremgår av mitt svar til representanten Syversen
har jeg fått opplyst av Skattedirektoratet at det er den konkrete
anvendelsen av regelverket om private virksomheters rett til kompensasjon
som er det sentrale temaet i sakene som er til behandling i Skatteetaten.
Skattedirektoratet har opplyst at det i fellesskriv 25. november
2015 er lagt til grunn at elever på privatskoler ikke har rettskrav
på internatdelen, og at denne delen av virksomhetens drift derfor
ikke anses kompensasjonsberettiget. I representantforslaget er det
lagt til grunn at Skattedirektoratets fellesskriv innebærer en endret
praksis. Som vist til ovenfor følger det imidlertid av kompensasjonslovens
forarbeider at det foreligger et rettskrav for at en privat virksomhet
skal være omfattet av kompensasjonsordningen. I brev til Kristne
Friskolers Forbund (KFF) 1. mars 2016 har Finansdepartementet på
generelt grunnlag sluttet seg til Skattedirektoratets fortolking
av regelverket på dette punktet. For øvrig er det Skatteetaten som
behandler enkeltsaker, og departementet kan ikke uttale seg om konkrete
saker. Det er derfor opp til Skatteetaten å ta stilling til om enkelte
private virksomheter oppfyller vilkårene i kompensasjonsregelverket.
Etter mitt syn vil det ikke være hensiktsmessig
å utvide kompensasjonsordningen slik at den også omfatter private
virksomheter som utfører oppgaver som er lovpålagt for kommunen,
men hvor det ikke foreligger et rettskrav for den enkelte mottakeren
av tjenesten. Dette skyldes flere forhold som også er behandlet
i forarbeidene til kompensasjonsloven, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004)
Skatte- og avgiftsopplegget 2004 – lovendringer kap. 20. Utenfor
kjerneområdet for kommunal tjenesteyting finnes det mange områder
hvor det likevel er kommunal aktivitet. Dersom kompensasjonsordningen
skulle omfatte alle disse, ville ordningene bli svært omfattende.
I tillegg vil det være vanskelig å finne en tydelig og forutsigbar
måte å avgrense alle disse områdene på. Både for brukerne av ordningen
og for Skatteetaten er det etter mitt syn viktig at rammene for
ordningen er mest mulig tydelige. Det er også et usikkert omfang
av konkurransevridninger på de utenforliggende områdene.
Eventuell økt støtte til private internatskoler
bør etter mitt syn derfor heller skje gjennom direkte støtte over
utgiftssiden i budsjettet. Kompensasjonsordningen er som nevnt ingen
støtteordning og er derfor ikke målrettet mot andre støtteverdige
tilbake. Ordningen finansieres gjennom trekk i tilskudd for dem som
er omfattet av ordningen. Om ordningen skulle utvides, vil tilskuddene
til aktørene måtte justeres i tråd med dette.
Avgrensningene i den den generelle kompensasjonsordningen
er utsatt for press på flere områder. I Revidert nasjonalbudsjett
2016 tar jeg derfor sikte på å legge frem en omtale for Stortinget
som beskriver hva som er formålet med ordningen og på hvilke områder
avgrensningene er satt under press. Oppføring og drift av fast eiendom
involverer betydelige utlegg, og kompensasjon av merverdiavgift
kan innebære en vesentlig reduksjon av investeringsutgiftene. Dette gjelder
også for private virksomheter. I omtalen tar jeg blant annet sikte
på å nærmere gjennomgå de forhold som bør hensyntas ved avgrensningen
av private virksomheters rett til kompensasjon. Før denne gjennomgangen
er presentert bør det derfor ikke besluttes tiltak på isolerte enkeltområder
under ordningen. Kompensasjonsordningen bør utformes så forutsigbart
og målrettet som mulig. Dermed bør de ulike problemstillingene vurderes
samlet.
Oslo, i finanskomiteen, den 6. juni 2016
Hans Olav Syversen |
ordfører og leder |