I dokumentet ble følgende forslag fremmet 12. april
2016:
«Stortinget ber regjeringen opprette en KompetanseFUNN-ordning
etter modell av SkatteFUNN-ordningen.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Irene Johansen, Tor Arne Bell Ljunggren, Torstein
Tvedt Solberg, Vegard Grøslie Wennesland og Truls Wickholm, fra Høyre,
Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby
Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi,
Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans
Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev
av 6. mai 2016 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til
denne innstillingen.
Komiteen er i likhet med forslagsstillerne
enig i at fremtidens næringsliv vil være kunnskapsbasert, og at
det er spesielt viktig med målretta investeringer i kompetanse,
læring og kunnskapsutvikling i tider med nedgang og svakere vekst
i norsk næringsliv.
Komiteen viser til at finansministeren
i sitt brev av 6. mai fremholder at regjeringen etter planen skal
legge frem en nasjonal kompetansepolitisk strategi i 2016. Strategien
skal utvikles med partene i arbeidslivet, som er i tråd med det
norske trepartssamarbeidet. Komiteen viser til at
regjeringen har som mål at strategien skal bidra til god kompetanse
i arbeidslivet gjennom tilgang på kvalifisert arbeidskraft og målrettet
læring i arbeidslivet, og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at finansministeren
i sitt brev fremholder at regjeringen ikke har planer om å innføre
en KompetanseFUNN-ordning, og argumenterer for at det kan stilles
spørsmål ved om et skattefradrag er det mest hensiktsmessige virkemiddelet
om en ønsker å gi offentlig støtte til kompetanseutvikling. Finansministeren
skriver:
«Indirekte tiltak i form av skatteinsentiver vil
i de fleste tilfeller være mindre målrettet enn direkte tilskudd.
Gjennom direkte tilskudd kan eventuelle tiltak rettes mer direkte
mot grupper av arbeidstakere som har behov for økt kompetanse. Dersom
skattesystemet belastes med for mange formål, vil det bli unødvendig
komplisert, og det vil føre til en uthuling av skattegrunnlaget».
Flertallet deler finansministerens
vurdering og understreker viktigheten av et skattesystem med bredt
grunnlag og lave satser. Flertallet henviser videre
til muligheten for å vurdere endringer i skatte- og avgiftssystemet
i forbindelse med de årlige budsjettene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette en KompetanseFUNN-ordning
etter modell av SkatteFUNN-ordningen.»
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen opprette en KompetanseFUNN-ordning
etter modell av SkatteFUNN-ordningen.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:80 S (2015-2016) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen
Eide, Hans Fredrik Grøvan, Anders Tyvand og Astrid Aarhus Byrknes om
opprettelse av en KompetanseFUNN-ordning – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 27. april 2016, vedlagt
Dokument nr. 8:80 S (2015-2016) representantforslag fra Line Henriette
Hjemdal, Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Anders Tyvand
og Astrid Aarhus Byrknes om opprettelse av en KompetanseFUNN-ordning.
I dokumentet bes regjeringen ”opprette en Kompetanse-FUNN-ordning
etter modell av SkatteFUNN-ordningen”.
Regjeringen er enig med representantene i at framtidens
næringsliv vil være kunnskapsbasert. Derfor satser regjeringen bredt
på kunnskapsområdet. Regjeringen vil etter planen legge fram en
nasjonal kompetansepolitisk strategi i 2016 i samarbeid med partene
i arbeidslivet. Målet er å bidra til god kompetanse i arbeidslivet
gjennom tilgang på kvalifisert arbeidskraft og målrettet læring
i arbeidslivet.
Jeg mener det samtidig er forhold som taler
mot akkurat det å innføre et nytt skattefradrag for kompetanseutvikling,
slik representantene foreslår. Det vil være vanskelig å definere
hva som skal regnes som støtteverdig kompetanse. Skal vi ha konkurransedyktige
bedrifter i framtiden, er vi avhengig av lønnsomme bedrifter. Det
er ikke gitt at all kompetanse vil bidra til det. Et mål på om man
satser på riktig kompetanse og lykkes med det, vil være om virksomheten går
med overskudd. Jeg mener derfor redusert overskuddsskatt er et godt
virkemiddel for å stimulere bedriftene til å investere i realkapital
og nyttig kompetanse. Regjeringen har allerede redusert bedriftenes overskuddsskatt
fra 27 til 25 pst. og foreslår ytterligere reduksjoner i Meld. St.
4 (2015-2016) Bedre skatt.
En ulempe med et skattefradrag er at det vil
være store utfordringer med å avgrense og administrere fradraget.
Det kan også oppstå uklarheter om hvilke kostnader som er fradragsberettiget.
Dette kan åpne for at kostnader knyttet til tiltak som ikke er kompetansehevende
for den enkelte arbeidstaker, utløser fradrag/støtte. Videre må
nødvendigvis hver enkelt bedrifts tiltak godkjennes og følges opp,
slik at den administrative ressursinnsatsen vil være betydelig. Hvis
det åpnes for store skattefradrag for den enkelte bedrift, kan «KompetanseFUNN»
vise seg å være et svært kostbart tiltak.
Hvis en ønsker å gi offentlig støtte til kompetanseutvikling,
kan det også stilles spørsmål ved om et skattefradrag er det mest
hensiktsmessige virkemiddelet. Indirekte tiltak i form av skatteinsentiver
vil i de fleste tilfeller være mindre målrettet enn direkte tilskudd.
Gjennom direkte tilskudd kan eventuelle tiltak rettes mer direkte
mot grupper av arbeidstakere som har behov for økt kompetanse.
Dersom skattesystemet belastes med for mange formål, vil det bli unødvendig
komplisert, og det vil føre til en uthuling av skattegrunnlaget.
Forslaget bryter med et viktig hensyn i skattesystemet
om brede skattegrunnlag, jf. Meld. St. 4 (2015-2016) Bedre skatt.
Brede grunnlag gjør det mulig å holde skattesatsene lave. Fordi
kostnadene ved skattlegging gjerne øker mer enn proporsjonalt med
skattesatsene, bidrar brede grunnlag og lave satser til å holde
de samfunnsøkonomiske kostnadene ved skattlegging nede. Ved innføring
av et nytt skattefradrag, som «KompetanseFUNN», må skattesatsene
økes for å opprettholde et gitt nivå på skatteinntektene. Det vil
kunne gi økt effektivitetstap ved beskatning og dermed dårligere
utnyttelse av ressursene. Slike effekter bør medregnes når en vurderer
om et nytt fradrag skal innføres.
Regjeringen vurderer endringer i skatte- og
avgiftssystemet i forbindelse med de årlige budsjettene. Regjeringen
har ikke planer om å innføre en «KompetanseFUNN»-ordning, men jeg
er som sagt enig med representantene i at målrettet satsing på læring og
kompetanse er viktig for arbeidslivet i framtiden.
Oslo, i finanskomiteen, den 6. juni 2016
Hans Olav Syversen | Torstein Tvedt Solberg |
leder | ordfører |