Søk

Innhold

2. Rammeområde 12 – Olje og energi

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S (2016–2017).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2016-2017)

Utgifter

Olje- og energidepartementet

1800

Olje- og energidepartementet

1

Driftsutgifter

188 259 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

27 000 000

50

Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

500 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

2 000 000

71

Tilskudd til Norsk Oljemuseum

45 800 000

72

Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

5 000 000

1810

Oljedirektoratet

1

Driftsutgifter

297 000 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

57 000 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

125 000 000

1815

Petoro AS

70

Administrasjon

343 700 000

72

Administrasjon, Petoro Iceland AS

1 500 000

73

Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres

7 100 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Driftsutgifter

587 000 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

31 000 000

22

Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

254 000 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

90 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22

17 000 000

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

70 000 000

72

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

5 000 000

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

6 600 000

1825

Energiomlegging, energi- og klimateknologi

50

Overføring til Energifondet

2 286 000 000

1830

Forskning og næringsutvikling

50

Overføring til Norges forskningsråd

896 200 000

70

Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres

31 300 000

72

Tilskudd til Norwegian Energy Partners

30 200 000

1840

CO2-håndtering

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 74

4 800 000

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

225 000 000

70

Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 74

437 000 000

71

Tilskudd til teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad

617 000 000

74

Tilskudd til Gassco AS, kan overføres

30 000 000

Statlig petroleumsvirksomhet

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

30

Investeringer

25 500 000 000

Statens forretningsdrift

2490

NVE Anlegg

24

Driftsresultat:

-10 000 000

1 Driftsinntekter

-80 000 000

2 Driftsutgifter

75 200 000

3 Avskrivninger

4 500 000

4 Renter av statens kapital

300 000

6 Reguleringsfond

-10 000 000

Sum utgifter rammeområde 12

32 207 959 000

Inntekter

Inntekter under departementene

4800

Olje- og energidepartementet

10

Refusjoner

644 000

70

Garantiprovisjon, Gassco

1 450 000

4810

Oljedirektoratet

1

Gebyrinntekter

36 654 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

125 000 000

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Gebyrinntekter

73 000 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

90 000 000

40

Flom- og skredforebygging

19 000 000

4825

Energiomlegging, energi- og klimateknologi

85

Fondsavkastning

1 861 000 000

4840

CO2-håndtering

80

Renter, TCM DA

4 000 000

86

Avdrag, TCM DA

330 000 000

Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

24

Driftsresultat:

66 400 000 000

1 Driftsinntekter

128 100 000 000

2 Driftsutgifter

-30 900 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-1 700 000 000

4 Avskrivninger

-25 400 000 000

5 Renter av statens kapital

-3 700 000 000

30

Avskrivninger

25 400 000 000

80

Renter av statens kapital

3 700 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5490

NVE Anlegg

1

Salg av utstyr mv.

200 000

Sum inntekter rammeområde 12

98 040 948 000

Netto rammeområde 12

-65 832 989 000

2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 11. oktober 2016 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 1 S (2016–2017). Ved Stortingets vedtak 5. desember 2016 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr -65 553 787 000, jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 12 i finansinnstillingen, jf. Innst. 1 S (2016–2017). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2017 fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2016–2017), som ble lagt frem 6. oktober 2016.

Komiteen viser til at det 3. desember 2016 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2017 mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) med løse forslag 5. desember 2016. Det vises videre til de respektive merknader i denne innstillingen.

Den foreliggende innstillingen gjengir i tabellform både regjeringens forslag, budsjettforliket og partienes primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen. De alternative forslagene fikk ikke flertall under behandlingen 5. desember 2016.

Det er avslutningsvis oppsummert hvilke endringsforslag det er flertall for i den foreliggende innstillingen, innenfor den netto utgiftsramme Stortinget har vedtatt, jf. pkt. 3 – om oversikt over bevilgningsendringer i innstillingen.

2.1.2 Høyre og Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener stabil energiforsyning er grunnleggende for et moderne velferdssamfunn og et konkurransefortrinn for norsk industri. Disse medlemmer vil videreutvikle norsk energibransje og sørge for gode og stabile rammebetingelser for petroleumssektoren og fornybar energi i Norge. Disse medlemmer vil at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energiproduksjon og -forbruk, blant annet innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer. Disse medlemmer mener det må legges til rette for bruk av de energikilder/-bærere som totalt sett er mest lønnsomme, miljøvennlige og effektive for samfunnet.

Fornybar energi

Disse medlemmer viser til at den regulerbare vannkraften er ryggraden i kraftsystemet vårt, og at fornybar og miljøvennlig energi har gitt norsk næringsliv et viktig konkurransefortrinn. Disse medlemmer viser til at Stortinget våren 2016 behandlet Meld. St. 25 (2015–2016) om Energipolitikken frem mot 2030 hvor viktige prinsipper for videre forvaltning av vannkraften ble slått fast. Disse medlemmer viser til Innst. 401 S (2015–2016) hvor en enstemmig energi- og miljøkomité slo fast at konsesjonsbehandling i vernede vassdrag kan vurderes i de tilfeller der andre flomdempende tiltak er utprøvd, liv og helse står på spill, og verneverdiene ikke vil påvirkes nevneverdig.

Disse medlemmer viser til at det skal opprettes et nytt investeringsselskap for å redusere klimagassutslipp, Fornybar AS. Disse medlemmer viser til at utvikling og bruk av ny teknologi er viktig for å redusere klimagassutslippene og bidra til å nå Norges forpliktelser. Disse medlemmer viser til at det kan være krevende å få ny teknologi ut i markedet, og at investeringsselskapet i hovedsak skal rette investeringsinnstasen mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Disse medlemmer har merket seg at selskapet skal prioritere lav- og nullutslippsløsninger og skal kunne foreta investeringer i unoterte selskaper og investeringer gjennom såkalte fond-i-fond-løsninger.

Klimatilpassing (NVE)

Disse medlemmer viser til at regjeringen viderefører satsingen på forebygging av flom- og skredskader, og at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle i dette arbeidet. Disse medlemmer har merket seg at NVE prioriterer bistand til sikrings- og miljøtiltak etter risiko, det vil si faregrad og konsekvenser for skade på eksisterende bebyggelse og fare for liv og helse. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2016 ble bevilget midler til oppryddings- og sikringstiltak som følge av flommen på Vestlandet i 2014, og at bevilgningen for 2017 dermed er noe redusert. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til flom- og skredforebygging totalt sett er kraftig styrket siden Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen tiltrådte.

Strømnettet

Disse medlemmer har merket seg at vi er inne i en periode med betydelige investeringer i det norske transmisjonsnettet. Disse medlemmer viser til at Statnett planlegger nettinvesteringer i størrelsesorden 50–70 mrd. kroner i perioden fram mot 2025. Disse medlemmer viser til at disse investeringene i hovedsak finansieres gjennom nettariffene, og at disse utformes med sikte på samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget våren 2016 vedtok å endre energiloven slik at det stilles krav om selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettforetak innen 1. januar 2021. Disse medlemmer mener også at strømforbindelser til utlandet bidrar til en bedre samlet utnyttelse av kraftressursene og gir norske aktører adgang til et større marked. Disse medlemmer er fornøyd med at et flertall i Stortinget har vedtatt å endre energiloven slik at også andre aktører enn Statnett kan få konsesjon til å eie og drifte slike utenlandsforbindelser.

CO2-håndtering

Disse medlemmer viser til Det internasjonale energibyrået (IEA) som anslår at 2/3 av de totale globale klimagassutslippene stammer fra energisektoren gjennom forbrenning av kull, olje og gass. Disse medlemmer mener det derfor er viktig å utvikle kostnadseffektive teknologier for fangst og lagring av CO2. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen prioriterer arbeidet med å utvikle kostnadseffektive løsninger for fangst og lagring av CO2 høyt. Disse medlemmer viser til at regjeringens tiltak på området omfatter et bredt spekter av aktiviteter, herunder Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad (TCM), CLIMIT-programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon og mulighetsstudier for CO2-håndtering på tre punktutslipp.

Disse medlemmer har merket seg at Olje- og energidepartementet vil sette i gang konseptstudier av mulige fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering i Norge, og at disse skal fullføres høsten 2017. Disse medlemmer viser til at dette arbeidet innebærer å utrede løsninger for fangst-, transport- og lagring av CO2 med mål om at et grunnlag for investeringsbeslutning kan være klart høsten 2018.

Olje og gass

Disse medlemmer viser til at olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi, og at næringen bidrar til arbeidsplasser og teknologi- og samfunnsutvikling over hele landet. Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen står for rundt en fjerdepart av den samlede verdiskapingen i Norge, det er en betydelig sysselsetting med lønnsomme arbeidsplasser og bidrar til både industriell og teknologisk utvikling av stor betydning. Disse medlemmer er opptatt av at utvinning av olje og gass må skje på mest mulig ressurseffektiv og miljøvennlig måte, noe som kan sikres gjennom CO2-avgift og kvoteplikt. Disse medlemmer legger til grunn at tilgang på nye prospektive areal er bærebjelken i petroleumspolitikken og gir grunnlaget for å opprettholde verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser i hele landet. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at regjeringen gjennom TFO 2015 og 23. konsesjonsrunde har tilbudt nye letearealer til selskapene på norsk sokkel.

Forskning og utvikling

Disse medlemmer viser til at utfordringene for petroleumsnæringen blir stadig mer komplekse. Disse medlemmer mener at stabile og forutsigbare rammevilkår er det aller viktigste for at petroleumsnæringen fortsatt skal kunne skape verdier og bidra til verdiskaping. Disse medlemmer viser videre til at store deler av ressursene befinner seg på større dyp, er mindre i volum og lenger fra land, og at det derfor er behov for kontinuerlig kompetanse- og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Disse medlemmer viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett styrker støtten til energi- og petroleumsforskning gjennom bl.a. ENERGIX og PETROMAKS2. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen opprettholder satsingen på DEMO2000 for å avhjelpe norsk olje- og gassnæring i en vanskelig fase. Disse medlemmer viser til at midlene fra DEMO2000 raskt kan lyses ut til nye prosjekter og gi aktivitet og sysselsettingseffekt.

Norwegian Energy Partners

Disse medlemmer viser til at INTSOK og INTPOW slås sammen til Norwegian Energy Partners med virkning fra 1. januar 2017. Disse medlemmer mener dette vil styrke arbeidet med internasjonalisering av petroleums- og energinæringen og vil bidra til å sikre lønnsomme arbeidsplasser og kompetanse i to av landets største og viktigste næringer. Disse medlemmer mener at synergiene ved en sammenslåing kan bidra til økt konkurransekraft og dermed økt sysselsetting og verdiskaping for leverandørbedriftene i Norge som jobber internasjonalt. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til INTSOK og INTPOW samlet sett er kraftig styrket siden 2013.

Enova SF

Disse medlemmer viser til at Enova er et sentralt virkemiddel i energipolitikken og i arbeidet med å redusere klimagassutslippene. Disse medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet skal fremforhandle ny avtale og mandat for Enova for perioden 2017–2020 på bakgrunn av de føringene som ble lagt i Meld. St. 25 (2015–2016) og Stortingets behandling i Innst. 401 S (2015–2016). Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår å erstatte finansieringen av Enova gjennom overføringer fra Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med en ordinær utgiftsbevilgning som frikobles rentenivået. Disse medlemmer er enig i at dette vil sikre bedre forutsigbarhet for finansieringen av Enovas virksomhet. Disse medlemmer viser til at en ordinær utgiftsbevilgning som trappes opp mot 2 mrd. kroner i 2018, samt inntektene fra påslaget i nettariffen, samlet sett gjør at finansieringen av Enova vil styrkes.

2.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at man i desember 2015 fikk en rettslig bindende internasjonal klimaavtale med reell og global deltakelse fra alle land. Parisavtalen forplikter alle land til å arbeide for å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader. Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med 40 pst. innen 2030.

Disse medlemmer viser til at for å nå Parisavtalens mål må Norge kutte utslipp nasjonalt og bidra til utslippskutt internasjonalt. Olje, gass og fastlandsindustrien er en del av EUs kvotesystem. I transport, jordbruk, bygg og avfall må det gjøres store utslippskutt nasjonalt. Målet er 40 pst. kutt i sektorene utenfor kvotesystemet innen 2030.

Disse medlemmer mener det er viktig å komme raskt i gang med å kutte utslipp nasjonalt, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett som bygger på de over 40 forslag til klimatiltak som ble fremmet for Stortinget i februar 2016.

Disse medlemmer mener at en av Enovas viktigste oppgaver i årene fremover vil være å legge til rette for tiltak som bidrar til en betydelig reduksjon av klimagassutslipp. Her er ladestasjoner og hydrogenfyllestasjoner for nullutslippsbiler, biodrivstoff, landstrøm og elektrifisering av fergeflåten spesielt viktige områder. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som vil styrke fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging til 100 mrd. kroner i 2017, i tillegg til å satse ekstra på infrastrukturfyllestasjoner for nullutslippsbiler gjennom å styrke Enova med 304 mill. kroner i 2017.

Disse medlemmer vil legge til rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet gjennom en aktiv næringspolitikk. Disse medlemmer viser spesielt til viktigheten av å stimulere til klimavennlig næringsutvikling, ved å øke bevilgningen til CCS og å etablere et CO2-fond for næringstransport, etter modell av det vellykkede NOx-fondet. Disse medlemmer viser videre til satsingen på et tidsavgrenset program for elektrifisering av fergeflåten og økt innblandingsprosenten av biodrivstoff.

Disse medlemmer viser til at karbonfangst og -lagring (CCS) er en viktig teknologi som kan bidra til store utslippskutt både nasjonalt og internasjonalt, og disse medlemmer mener at Norge kan ta en ledende rolle i utviklingen av CCS-teknologi. Disse medlemmer vil derfor prioritere arbeidet for å få realisert de tre prosjektene som er nevnt i mulighetsstudien; ved avfallsanlegget på Klemetsrud, sementproduksjonen ved Norcem i Brevik og ved Yara i Porsgrunn. Disse medlemmer mener det er av stor betydning at det også settes i gang et arbeid med å få vurdert og eventuelt klargjort mulighetene for at Nordsjøen kan bli et fremtidig europeisk lager for CO2.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen etter tydelige vedtak i Stortinget legger fram et budsjett som tar Norge i feil retning i klimapolitikken. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor viktige grep for å ta Norge mot lavutslippssamfunnet er gitt prioritet. Disse medlemmer mener Norge har et kompetanse-, kunnskaps- og teknologigrunnlag som setter oss godt i stand til å møte utfordringene og legge grunnlaget for klimavennlige arbeidsplasser og vekst i Norge.

Elektrisitet og fornybar energi

Disse medlemmer viser til at energi og næringsutvikling henger nært sammen. Sikker tilgang på elektrisitet til konkurransedyktige betingelser er en viktig forutsetning for å styrke utviklingsmulighetene for norsk næringsliv. Vannkraft har gitt Norge en nesten 100 pst. fornybar kraftproduksjonen, og Norges tilgang på fornybar energi fra vannkraft har gitt industrien viktige konkurransefortrinn. Norge kan satse både gjennom direkte ny industriproduksjon og gjennom ny fornybar energiproduksjon. Disse medlemmer savner prioriterte anvisninger fra regjeringen om hvordan det antatte kraftoverskudd skal benyttes for å skape nye muligheter for økt verdiskaping og sysselsetting.

Disse medlemmer viser til at elektrisitet er en kritisk innsatsfaktor i samfunnet, og vil derfor fortsatt ha et sterkt fokus på og ytterligere forbedre og utvikle elektrisitetsforsyningen i Norge. Disse medlemmer viser til at elektrisitetsforsyningen vil endres betraktelig i årene fremover, og intelligente systemer, mer effektuttak i korte perioder, økt andel uregulerbar kraft og endret forbruksmønster er noe av det som vil stille nye krav til framtidens elektrisitetsforsyning.

Disse medlemmer viser til at kraftforedlende industri gjør det norske elektrisitetssystemet mer robust. Prognosene viser et betydelig kraftoverskudd i Norden i framtida. Disse medlemmer mener dette kan gi Norge nye industrielle muligheter. Industri basert på fornybar energi vil i mange tilfeller være svært framtidsrettet. Strenge krav til miljø og klimagassutslipp og større etterspørsel etter produkter med lavt klimafotavtrykk styrkes Norges konkurransekraft. Disse medlemmer mener det er av stor betydning at myndighetene klargjør gode, langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for framtidsrettede industrielle investeringer. Norsk industri må sikres minst like gode rammebetingelser som tilsvarende industri i EU.

Disse medlemmer mener energipolitikken må underlegges tydelige prioriteringer, og mener det er to hovedområder som må tillegges betydelig vekt: Industriell vekst basert på fornybar energi må utgjøre den ene pilaren, og veksling fra fossil energibruk til fornybar energibruk må utgjøre den andre pilaren.

Flom og skred

Disse medlemmer viser til at flere steder har vi nok en gang sett hvilke store ødeleggelser flom og ras fører til. Dette er en konsekvens av mer nedbør og mer ekstremvær som følge av klimaendringene. Disse medlemmer mener derfor at vi på en langt bedre måte må forberede oss på å møte hyppigere flom og skred som følge av denne værendringen. Det er derfor viktig at den samla innsatsen i arbeidet for å hindre skader som følge av flom og skred forsterkes, slik at samfunnet bedre kan sikres i møte med hendelser som flom og skred.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) styrkes i årene framover. Det må derfor legges til rette for at man utvikler og ytterligere forsteker NVEs kompetanse, slik at man bedrer mulighetene til å bistå kommunene på en bedre måte enn i dag. I tiden framover er det viktig at kommunesektoren sikres mer støtte i arbeidet med å kartlegge risiko og til å iverksette effektive forebyggende tiltak.

Petroleumsaktivitet

Disse medlemmer viser til at petroleumspolitikken bygger på at olje- og gassressursene tilhører fellesskapet, og at grunnrenten (den ekstra lønnsomheten i næringen) skal føres tilbake til fellesskapet. Forvaltningen av havområdene skal skje ut fra en helhetlig og økosystembasert tilnærming.

Disse medlemmer mener at petroleumsvirksomheten må baseres på det til enhver tid beste av kunnskap, erfaring og teknologi og reguleres av strenge miljøkrav. Disse medlemmer forutsetter at Norge er verdensledende innen helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og derfor underlegges verdens strengeste miljøkrav.

Disse medlemmer understreker at i løpet av over 40 år med olje- og gassvirksomhet i Norge har vi bygget opp et kompetanse- og kunnskapsgrunnlag som vil være uvurderlig i den videre utviklingen av nye klimavennlige arbeidsplasser, ny klimateknologi og industriell utvikling i Norge.

Disse medlemmer viser til at verden må forbruke mindre fossil energi om vi skal nå målene i klimapolitikken. Kullkraft må fases ut, men også olje og gass vil bli påvirket av endringer globalt. I en verden hvor utslipp av CO2 prises og reguleres hardere, må den produksjonen av olje- og gass det globale markedet etterspør, ha lave produksjonsutslipp og være så miljøvennlig som mulig for å opprettholde konkurransekraften. Norsk olje- og gassektor har et fortrinn, men det vil kreve forsterket innsats for å bringe utslippene fra norsk petroleumsproduksjon ytterligere ned i tiden som kommer

Disse medlemmer er opptatt av at petroleumsvirksomheten må underlegges stabile rammebetingelser som sikrer høy aktivitet og god ressursutnyttelse. Olje- og gassressursene tilhører fellesskapet, og overskuddet skal føres tilbake til fellesskapet for å løse viktige velferdsoppgaver. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har valgt å videreføre petroleumsvirksomheten på grunnlag av petroleumsmeldingen regjeringen Stoltenberg II la fram, Meld. St. 28 (2010–2011), og som fikk tilslutning i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at det er en krevende situasjon for mange bedrifter i olje- og gassindustrien som har resultert i svært mange oppsigelser. I 2015 mistet næringen 35 000 arbeidsplasser, og utsiktene for 2016 og årene som kommer, er ikke lyse. Hovedårsaken til dette må tillegges regjeringens som ikke har evnet å møte lavkonjunkturen med tiltak som virker. Likeledes er den høye ledigheten som følge av dette en tydelig understøtting av at regjeringens politikk for omstilling er mislykket.

Disse medlemmer er bekymret for at behovet for å kutte kostnader dekkes ved at man blant annet utsetter nødvendige og sikkerhetskritiske vedlikeholdsoppgaver. Disse medlemmer ber regjeringen iverksette tiltak, slik at vedlikeholdsetterslepet ikke øker, og at man i den lavkonjunkturfasen man nå befinner seg i, får gjennomført helt nødvendig sikkerhetskritisk vedlikeholdsetterslep. Disse medlemmer vil også i år peke på at forsert aktivitet med plugging av brønner vil kunne dempe aktivitetsfallet for rigger og servicefartøyer, og slik medvirke til å sikre nødvendig kapasitet og kompetanse når aktiviteten tar seg opp.

Disse medlemmer er også bekymret for det bratte fallet i leteinvesteringer og antall letebrønner. Antall letebrønner er nær halvert i 2016 i forhold til 2015, og det ser ut som at denne utviklingen vil fortsette inn i 2017. Denne utviklingen er en trussel mot fremtidig aktivitet og verdiskaping på sokkelen.

Videre vil disse medlemmer be regjeringen på en betryggende måte forsikre seg om at oppsigelser og eventuelle permitteringer ikke går på bekostning av nødvendig vedlikehold, og at det ikke svekker HMS-standarden som gjelder for norsk sokkel.

2.1.4 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at dagens generasjon har et forvalteransvar som forplikter oss til å føre en energi- og miljøpolitikk som ivaretar senere generasjoners rett til å arve en klode i samme stand som dagens generasjon overtok den. Dette betyr at energiproduksjonene må vris til fornybar energi, og at miljøødeleggelser må bekjempes.

Petroleum

Dette medlem understreker at petroleumspolitikken som føres, må erkjenne at vi går inn i siste fase av fossilsamfunnet, og at fremtiden er nullutslippssamfunnet. For Norge har olje- og gass vært og er en særdeles viktig næring. Det vil den fremdeles være i flere tiår til, men vi må allerede nå starte et målrettet arbeid med å legge om til et samfunn basert på fornybar energi. Klimautfordringen og Norges forpliktelse til å kutte våre utslipp av klimagasser medfører at vi må venne oss til tanken om at en del av våre petroleumsressurser skal bli liggende under bakken. Det gjelder i særdeleshet i havområder som er særlig sårbare. Dette medlem mener derfor at bevilgningen til seismiske undersøkelser nord i Barentshavet og rundt Svalbard må kuttes. Dette medlem mener oljeboring ved iskanten ikke er i tråd med vårt forvalteransvar, og at det er feil bruk av ressursene å kartlegge dette området.

Dette medlem mener at de siste tiårene med petroleumsutvinning må brukes aktivt til omlegging og storsatsing på nye fornybare energikilder. Norge er verdensledende på petroleumsteknologi og offshoreteknologien må videreutvikles til gode løsninger for blant annet offshore vind, bølgekraft og tidevannskraft. Det er vesentlig både for norsk velferd og økonomi og for en bærekraftig fremtid at vi er fremoverlent i møte med denne erkjennelsen. Dette medlem mener derfor at bevilgninger til petroleumsforskning må vris over til forskning på fornybar energi, og at dette kan gjøres ved å flytte mer av forskningsmidlene under Olje- og energidepartementet (OED) til programmer slik som EnergiX.

Overføringstariffer

Dette medlem beklager sterkt at regjeringen i år har kuttet bevilgningene til overføringstariffer. Dette er en ordning under OEDs budsjett som er ment å skulle gi mindre prisforskjeller på strøm og kompensere de områder der geografiske forhold gjør at strømforsyningen blir vesentlig dyrere. Dette medlem mener dette er en viktig ordning som er nødvendig for å gjøre det mulig å bo og jobbe i hele landet, og foreslår 20 mill. kroner til utjevning av overføringstariffer.

NVE

Dette medlem mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i rasutsatte områder. Dette medlem mener det er viktig at det gjøres avbøtende tiltak der hvor det dette er mulig. Dette medlem mener det er viktig å sette i gang en studie av om drenering kan ha ønsket effekt i fjellmassivet i Åknesrenna. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av både evakueringer og et ras med påfølgende flodbølge vil være store. Dette medlem viser til at en bevilgning på 15 mill. kroner sikrer at NVE kan starte utredningen av om drenering vil ha ønsket effekt i Åkneset. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har økt bevilgningen til NVE med 20 mill. kroner hvorav 15 mill. kroner øremerkes til Åkneset.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, jf. tabellen under som viser Kristelig Folkepartis endringer i forhold til forslaget i Prop. 1 S (2016–2017) Olje- og energidepartementet.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2016-2017)

KrF

Utgifter (i tusen kroner)

1810

Oljedirektoratet

21

Spesielle driftsutgifter

57 000

0 (-57 000)

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

22

Flom- og skredforebygging

254 000

274 000 (+20 000)

73

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

0

20 000 (+20 000)

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak

6 600

8 600 (+2 000)

24

Driftsresultat:

-10 000

-10 000 (0)

Sum utgifter

32 207 959

32 192 959 (-15 000)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

98 040 948

98 040 948 (0)

Sum netto

-65 832 989

-65 847 989 (-15 000)

2.1.5 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor ramme 12 settes til -65 451 589 000 kroner, som er en økning på kr 381,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at petroleumsindustrien er Norges største eksportnæring. Gjennom det statlige eierskapet i energiselskaper, Petoro, SDØE og gjennom skatte- og avgiftspolitikken skal det sikres at verdiene fra næringen kommer fellesskapet til gode. Petroleumspolitikken må utformes slik at den i størst mulig grad stimulerer lokal verdiskaping, gir positive ringvirkninger regionalt og bidrar til industriell utvikling. Den lave oljeprisen har ført til lavere etterspørsel og høyere arbeidsledighet i olje- og gassektoren. Dette medlem er bekymret for denne utviklingen og understreker behovet for tiltak som kan bidra til at konsekvensene av fallet i aktivitet ikke fører til tap av verdifull kompetanse og redusert verdiskaping.

Dette medlem mener at den norske energipolitikken, med hjemfallsrett og nasjonalt og lokalt eierskap til naturressursene, har vært avgjørende for fordelingen av inntekter fra kraftsektoren. Dette medlem vil opprettholde og sikre rammeverket rundt sektoren som sørger for at fellesskapet får sin andel av verdiene fra disse naturressursene. Dette medlem understreker at infrastrukturen også er en del av det nasjonale og lokale eierskapet. Senterpartiet er kritisk til strukturendringer som fører til at mindre selskaper som driver godt, blir presset inn i større selskaper.

Dette medlem mener at det er et mål at mest mulig av energien vi bruker, er fornybar. Satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i Norge. Selv om Norge allerede er en stor produsent av fornybar energi, bør vi satse mer på teknologiutvikling og på utvikling av nye fornybare energikilder.

I framtiden må mer av den fossile energibruk erstattes med fornybar energi. I et klimaperspektiv vil dette bidra til reduserte utslipp og gi mange muligheter for det norske samfunnet, men samtidig kreve en betydelig omstilling. Dette medlem legger til grunn at kraftoverskuddet i hovedsak må brukes til å utvikle og satse på kraftkrevende industri, å elektrifisere mer av sokkelen og en fornuftig utbygging av kabler for eksport av kraft til utlandet.

Dette medlem mener at det er grunnlag for å vri forskningsinnsatsen til fornybar energi, og at petroleumsnæringen selv er i stand til å bære en større del av sitt forskningsarbeid.

Dette medlem viser særlig til at Senterpartiet har styrket overføringene til Norges forskningsråd for særlig å styrke ENERGIX-programmet.

Dette medlem viser til at Senterpartiet prioriterer å øke energifondet og å øke den positive innsatsen Enova bidrar med innen fornybar energi. Gjennom en ny avtale ligger det til rette for at Enova får en stadig viktigere rolle i norsk klimaomstilling, og vi kommer i årene framover til å være avhengig av at Enova har styrke til å møte alle sine oppgaver. Dette medlem viser til at Senterpartiet derfor går inn for å styrke energifondet med 20 mrd. kroner samtidig som Enova tilføres økte ressurser til både å kunne oppfylle målet om å redusere energibruk i eksisterende bygg og til å etablere en offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur for elbiler. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningen til Enova med 150 mill. kroner. Innenfor denne rammen legges det opp til en satsing på grønne verdikjeder og bioøkonomi på 100 mill. kroner samt en satsing på enøktiltak i husholdningene på 50 mill. kroner. Dette medlem understreker at det er et potensial for at flere søker om støtte til tiltak for å gjøre boligen sin mer energieffektiv.

Dette medlem mener videre at et skattefradrag for enøktiltak er det beste virkemiddelet for å stimulere til energieffektivisering i private boliger, fordi det samtidig gir et fortrinn for den seriøse delen av byggebransjen gjennom at skattefradrag bare kan gis til dokumentert og «hvitt» arbeid. Enkelte med lav inntekt vil imidlertid ikke benytte seg av en fradragsordning. Derfor bør også den eksisterende støtteordningen gjennom Enova beholdes.

Dette medlem konstaterer at regjeringen igjen reduserer tilskuddsordningen til utjevning av overføringstariffer kraftig i sitt forslag til statsbudsjett. Denne ordningen skal redusere de geografiske forskjellene i nettleien ved at nettselskapene i de delene av landet med høyest nettkostnader får et tilskudd, slik at de kan redusere sluttbrukernes nettleie. Dette medlem vil påpeke at ordningen etter flere år med reduksjoner nå varsles avviklet, og at dette vil bety høyere nettleie for mange tusen nettkunder i ulike deler av landet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke ordningen med 100 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at ved siden av olje og gass er vannkraften Norges viktigste naturressurs. Ren, klimavennlig og rimelig energi fra norske vassdrag har vært og er viktig for norsk industri. Utviklingen av denne naturresursen har vært muliggjort av et tett samarbeid mellom industri, stat og lokaldemokrati hvor prinsippet om en rimelig fordeling av verdiene har stått sentralt. I dag står mange kraftkommuner overfor et stort inntektsbortfall, og det er beregnet at kraftkommunene vil tape opp til 400 mill. kroner i kraftinntekter fra 2016 til 2017. Dette medlem vil understreke at det er en alvorlig situasjon for mange kommuner som får en sterk svikt i sine inntekter. Dette medlem viser til at dette blant annet skjer fordi kommunenes andel av kraftinntektene reduseres fordi kapitaliseringsrenten for vannkraft ikke er justert i tråd med markedsrenten. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å nedjustere kapitaliseringsrenten fra 4,5 til 3 pst. og at det for fremtiden fastsettes et forutsigbart beregningssystem som tar hensyn til markedsrente.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag til økning av grunnrentebeskatning fra 33 til 34,3 pst. rammer kraftnæringen hardt. Dette gir ikke kraftnæringen insentiver til å investere og å utvikle sin verdiskapning. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår fjerne økningen i grunnrentebeskatningen, samtidig som vi vil heve normrenten for beregning av friinntekt med 0,5 pst. Dette vil styrke arbeidet med investering og vedlikehold innen kraftbransjen.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende konkrete endringer i forhold til Prop. 1 S (2016–2017) under rammeområde 12, Olje og energi:

Post

Formål

Senterpartiets forslag 2017 (endringer i mill. kr.)

1800.01

Olje- og energidepartementet. Driftsutgifter

-10,0

1800.21

Olje- og energidepartementet. Spesielle driftsutgifter

-3,0

1810.01

Oljedirektoratet. Driftsutgifter

-5,0

1815.70

Petoro AS. Administrasjon

-5,0

1815.72

Administrasjon, Petoro Iceland AS

-1,5

1815.73

Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel

-7,1

1820.22

Flom- og skredforebygging

75,0

1820.73

Utjevning av overføringstariffer

100,0

1820.74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak

10,0

1825.50

Overføring til Energifondet

150,0

1830.50

Overføring til Norges forskningsråd

75,0

1830.51

MET-senter

3,0

Sum endringer ramme 12: olje og energi

381,4

2.1.6 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår at ramme 12 settes til -65 971 789 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 138 800 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2017 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2016–2017), samt tilleggsproposisjoner 1–5. Konkrete endringer på rammeområde 12 i forhold til disse dokumentene følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem viser til at Venstre vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som en velfungerende og sikker energiforsyning opprettholdes. Skal de internasjonale klimautfordringene løses, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien, samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag fortsatt ikke foreslår sterke nok virkemidler for å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket kan bli nådd.

Dette medlem er fornøyd med at Stortinget har fastslått at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk, og mener det er svært fornuftig at virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk nå deles i to; ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. I tillegg mener dette medlem at det bør fokuseres på virkemidler som tar ut næringspotensialet i fornybarnæringene i Norge og sørger for en mer robust energiinfrastruktur, for eksempel gjennom flere utlandsforbindelser i strømnettet.

Dette medlem viser til at utjevningstariffen for nettleie er en ordning som sikrer at det ikke er urimelige tore utslag i nettkostnadene rundt om i landet. Dette medlem vil sette av 20 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at Venstre vil foreslå å innføre et reelt skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig, i stedet for den noe kompliserte hybridordningen som regjeringen foreslår. Dette medlem mener man nå bør rendyrke Enova som et redskap for å ta ut klima-, teknologi- og energieffektiviseringspotensialet i større prosjekter og på sikt avvikle tilskuddene til energitiltak i private boliger.

Dette medlem viser til behovet for å utvikle umoden fornybar teknologi og vil bevilge 3 mill. kroner til MET-senteret for å bidra til å utløse flytende offshore havvind. Dette medlem ønsker videre at vi i Norge skal utvikle og bygge en offshore demonstrator vindpark for å skape et fundament for industrialisering. En slik vindpark må demonstrere oppskalering/industrialisering av ny og eksisterende teknologi. Målet må være å etablere nye samarbeidsløsninger for økt norsk verdiskaping med mål å løfte norsk andel fra 30 til 50 pst.

Dette medlem har vært positiv til at Transnova slås sammen med Enova, og mener dette gjør at man kan se hele den fornybare energikjeden i sammenheng. Men dette medlem vil peke på behovet for å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem viser til at Stortinget har satt som mål at alle personbiler som selges i 2025, skal være nullutslippsbiler. For å nå dette målet mener dette medlem at Enova må styrkes betraktelig i sitt arbeid for infrastruktur for nullutslippsløsninger. Dette medlem viser til at Venstre foreslår å øke nettariffen, og at dette påslaget i sin helhet går til styrking av Enova på til sammen 630 mill. kroner. Dette medlem peker på at disse midlene i hovedsak skal gå til nullutslippsinfrastruktur innenfor transportsektoren.

Dette medlem viser til at CO2-fangst og lagring er et viktig virkemiddel for å redusere utslipp fra kraftproduksjon og industri, og at Norge som en storprodusent av fossil energi har et spesielt ansvar for å utvikle denne teknologien. Dette medlem viser til behovet for flere robuste CCS-prosjekter, og foreslår å gi regjeringen tilsagnsfullmakt for hele planleggingsperioden for de CCS-prosjektene de er i gang med.

Dette medlem mener Norge i større grad bør informere om CCS internasjonalt for å bygge opp aksept for denne type klimaløsning, og vil bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen petroleumsnæringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest sårbart, og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. Dette medlem foreslår derfor å avvikle kartlegging av petroleumsforekomster, siden dette først og fremst er kartlegging av sårbare områder, og reduserer overføringene til dette formålet med 57 mill. kroner. Dette medlem vil i tillegg redusere tilsvarende type aktivitet rundt sårbare områder i Oljedirektoratet med 62,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Norge skal gå gjennom et grønt skifte, og at den lave oljeprisen og den økte arbeidsledigheten viser hvor avhengig Norge er av petroleumsnæringen. Dette medlem viser til det regjeringsnedsatte utvalget Grønn konkurransekraft mener forskningen må vris fra fossil energi til grønne næringer, og dette medlem er enig i at det ikke er riktig at staten bruker så store beløp på petroleumsforskning som regjeringen foreslår, siden forskningsressursene bør prioriteres til de andre næringer som må bygges opp parallelt. Dette medlem vil derfor redusere petroleumsforskningen med 390 mill. kroner og viser til at Venstre forslår tilsvarende økning av annen type forskning på andre rammeområder.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår et nytt teknologioverføringsprogram fra olje- og gass til nye næringer på 60 mill. kroner, som i stor grad brukes til å opprette regionale idélaber for å understøtte teknologitransformasjon fra oljerelaterte teknologier til andre samfunnsområder.

Dette medlem viser til at oljeprisen på sikt er usikker, og at kostandene for nye petroleumsprosjekter er høye. Dette medlem mener, i likhet med Grønn konkurransekraft, at staten og fellesskapet tar en for høy risiko i nye petroleumsprosjekter, noe prosjektet Goliat viser med all tydelighet.

Dette medlem viser til at Venstre ønsker å redusere fribeløpet i sitt skatte- og avgiftsopplegg og øke petroleumsskatten med ett prosentpoeng med samme begrunnelse som Grønn konkurransekraft. Dette medlem visere videre til at en høy CO2-avgift er det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å prise inn CO2-kostnader inn i nye og eksisterende petroleumsprosjekter, og viser til at Venstre foreslår å øke denne avgiften.

Dette medlem mener det er unaturlig at Petoro ikke finansieres gjennom kontantstrømmen til SDØE. Dette medlem foreslår derfor at finansieringen av Petoro fjernes fra statsbudsjettet, og ønsker å gi Petoro mulighet til ha en langt mer fleksibel finansiering gjennom inntektene fra SDØE. Dette muliggjør også at Petoro har en langt mer aktiv porteføljeforvaltning, noe som vil sikre bedre utnyttelse og bedre forvaltning av statens eierinteresser på norsk sokkel. Dette medlem foreslår derfor å avvikle postene på Olje- og energidepartementets budsjett, og opprette tilsvarende poster på SDØEs budsjett. Dette medlem mener det statlige heleide ikke har noen naturlig rolle på Islands sokkel, og ønsker å avvikle dette engasjementet, og reduserer disse bevilgningene med 8,6 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår at Fornybar AS skal budsjettere med like stor tapsavsetning som for ordinære såkornfond. Dette medlem mener Fornybar AS ikke kan sammenlignes med et ordinært såkornfond, da risikoprofilen ikke er sammenlignbar.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer i forhold til Prop. 1 S (2016–2017) under rammeområde 12, Olje og energi:

Post. Kap

Tekst

Bokført (endringer i mill. kr.)

1820.73

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

20,0

1825.50

Bevilgning til Enova

630,0

1830.73

Teknologioverføringsprogram fra olje- og gass til nye næringer.

60,0

(ny post)

1830.74

(ny post)

Tilskudd til MET-senteret

3,0

1840.75

(ny post)

Internasjonalt arbeid med CO2-håndtering

10,0

1810.21

Kartlegging, petroleumsaktivitet

-57,0

1810.23

Diverse oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, Oljedirektoratet.

-62,5

1815.70

Administrasjonsutgiftene knyttes til Petoro AS flyttes «under streken» og blir en del av SDØEs kontantstrøm.

-343,7

1815.72

-1,5

1815.73

Avvikling av Petoros engasjement i leteboring rundt Island

-7,1

1830.50

Petroleumsforskning

-390,0

Sum ramme 12: olje og energi

-138,8

«Under streken»

 

1825.96

Fornybar AS. Gå mot regjeringens forslag om å budsjettere med like stor tapsavsetning som ordinære såkornfond.

0,0

2440.30

SDØE. Reduksjon i investeringer tilsvarende kostnader med Petoro.

-343,7

2440.70

(ny post)

Petoro, Administrasjon

343,7

2.1.7 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der rammeområde 12 settes til

-65 370 589 000 kroner, som er en netto utgiftsøkning på 462,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Dette medlem viser til at naturen skal gi levebrød, glede og velferd også for kommende generasjoner. Derfor må vi stanse klimaendringene og utryddelsen av planter og dyr. Sosialistisk Venstreparti legger fram et alternativt statsbudsjett for reduserte klimagassutslipp og som tar vare på naturen. Tiden for å forurense og satse på fossile løsninger er forbi. Norge trenger en politikk som bygger på regelen: Bare nullutslipp er godt nok. Vi må gå over til biler, fabrikker, båter og hus som ikke forurenser. Dette må også få konsekvenser for energipolitikken som Norge fører.

Kun nullutslipp er godt nok

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som gir en tydelig retning for miljøvennlig omstilling. Det er viktig både for å bekjempe klimaendringene og for å sørge for at vi har noe å leve av når oljen trappes ned. Ved å være tidlig ute med nullutslippsløsninger kan Norge trygge og skape arbeidsplasser. Ønsket om miljøvennlig omstilling er bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti satser til sammen 1 mrd. kroner over ulike rammeområder for å kutte utslipp og spare energi i næringsliv industri, havner og bygg gjennom, blant annet gjennom Enova og Miljøteknologiordningen. Dette medlem mener dessuten det er viktig å ruste kommunene til å gjennomføre klimatiltak og klimatilpasninger. Over hele verden tar byene teten in den grønne omstillingen, slik rød-grønne Oslo gjør i Norge.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som foreslår 630 mill. kroner i ekstra bevilgning til Enova sammenlignet med regjeringen for å kutte utslipp og spare energi i industri, havner og bygg gjennom Enova. I tillegg til dette foreslår Sosialistisk Venstreparti et skattefradrag for klima- og enøktiltak i husholdningene, øker støtten til lade-infrastuktur i veitransporten og elektrifisering av fergeflåten over andre rammeområder, noe som igjen vil frigjøre midler Enova i dag bruker på disse satsingene.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag til statsbudsjett som foreslår en skattefradragsbasert støtte til klimatiltak i husholdningene. Sammen med Sosialistisk Venstrepartis forslag om økte avgifter på fossil oppvarming og raskere framdrift i innføringen av forbud mot all fossil fyringsolje i bygninger vil dette gi reduserte klimagassutslipp innen 2020.

Dette medlem kan ikke se at regjeringen følger opp sin egen målsetting om å realisere ett fullskala anlegg for CO2-fangst og lagring i Norge innen 2020. Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti øker satsingen på CO2-fangst og -lagring fra industrien slik at man kan ha framdrift i arbeidet med en transport- og lagringsløsning til den fullskala rensingen av utslippene på Klemetsrud og ved Yara og Norcems anlegg i Grenland.

Dette medlem mener Norges forskningsinnsats må vris bort fra forskning på olje og over på framtidens fornybare løsninger. I Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett kuttes derfor støtten til petroleumsforskning samtidig som vi øker den klimavennlige forskningen. I tillegg kuttes bevilgninger til oljeleting. For å ta kompetansen fra oljenæringen over i fornybarnæringene viser dette medlem videre til at Sosialistisk Venstreparti går inn for å bygge en demonstrasjonspark for havvind og bevilger 50 mill. kroner i oppstartsmidler, i tillegg til inntil 500 mill. kroner i tilsagnsfullmakt til arbeidet.

Tilpasning til klimaendringer

Dette medlem minner om at klimaendringene også vil ramme i Norge hardt blant annet i form av skred, flom og styrtregn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag som øker støtten til flom- og skredsikring med 100 mill. kroner over Olje- og energidepartementets budsjettområde. Dette er en del av en større satsing på klimatilpasning på til sammen 650 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett over en rekke budsjettposter.

Kommentarer til budsjettforliket

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette medlem mener at regjeringen og støttepartiene har gitt opp å nå målene i klimaforliket om å redusere norske klimautslipp til under 47 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, selv om Venstre hevder det motsatte. Dette medlem mener det er farlig at regjeringen og støttepartiene på denne måten velger å la Norge skulke klimadugnaden i stedet for arbeide så hardt mulig for å nå målene, om enn noe forsinket. I stedet øker de norske klimagassutslippene. Dette står i skarp kontrast til klimaforhandlingene i Marrakech, der alle land oppfordres til å øke innsatsen for å redusere utslippene før 2020 for å unngå de farligste utslagene av klimaendringene.

Selv om budsjettavtalen har gjort et dårlig klimabudsjett litt mindre dårlig, bærer budsjettforliket preg av at regjeringspartiene kun viser frem effekten av klimatiltakene i budsjettet uten å holde dette opp mot de forventede økningene fra andre deler av politikken og den generelle utviklingen i sektorer som transport, oljeutvinning og industri, og uten at det fremmes forslag til klimakutt der utslippene er størst, nemlig i oljeindustrien. Noen av klimaeffektene er i tillegg fremstilt som nye, men er konsekvenser av allerede vedtatt politikk. En slik fremstilling er en fallitterklæring for den helhetlige tilnærmingen til norske klimagassreduksjoner som tre av samarbeidspartiene argumenterer for. Budsjettforliket mangler også det nødvendige grepet for omstilling fra oljeoppdrag til bærekraftige oppdrag for arbeidstakere som mister jobben i oljenæringen.

Dette medlem er fornøyd med at Sosialistisk Venstreparti nå får gjennomslag for at neste anbudsutsettelse av Kystruten Bergen–Kirkenes skal ha landstrøm, men mener at det må stilles tydelige forventninger til Enova om raskest mulig å prioritere tilskudd til landstrøm i alle havner der hurtigruten normalt har liggetid på over en time på nordgående eller sørgående rute.

Det er etter dette medlems oppfatning uforståelig at budsjettavtalen ikke følger opp enigheten fra energimeldingen om å redusere energibruken fra byggsektoren med 10TWh innen 2030, ved å legge føringer for at Enova skal bidra til å nå dette målet. Dette viser med all tydelighet at regjeringen ikke føler seg forpliktet av målet Stortinget vedtok, og ikke arbeider for å følge det opp.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett innebærer følgende konkrete endringer i forhold til Prop. 1 S (2016–2017) under rammeområde 12, olje- og energi:

Sak

Beløp

Kapittel

Post

(i mill. kroner)

Klimatilpasning (flom og skredsikring)

100

1820

22

Utjevning av overføringstariffer

20

1820

73

Telemarkskanalen

6

1820

74

Kutte klimagassutslipp gjennom Enova. Satse ekstra på klimatiltak industri, energieffektiviseringstiltak bygg og landstrøm i norske havner.

630

1825

50

Styrka satsing på havvind. 50 mill. i oppstart og inntil 500 mill. i tilsagnsfullmakt

50

1825

31(ny)

Økt satsing energiforskning

100

1830

50

Styrka satsing karbonfangst og -lagring for å fullføre prosjektet både Klemetsrud i Oslo og prosjektene i Grenland

30

1840

70

Inndekning og omprioriteringer

Avvikle bevilgning til geologiske undersøkelser

-57

1810

21

Kutte bevilgning til Petoro Iceland

-1,5

1815

72

Kutte bevilgning statlig deltakelse petroleumsvirksomhet islandsk kontinentalsokkel

-7,1

1815

73

Kutt støtten til petroleumsforskning

-408

1830

50

Sum rammeområde 12

462,4

2.1.8 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet de Grønnes alternative budsjett der det foreslår en rekke endringer på rammeområde 12 for å sette i gang et grønt skifte i Norge.

Olje og gass

Dette medlem viser til at den viktigste utfordringen i norsk og internasjonal politikk er å redusere Norges og verdens klimagassutslipp raskt nok til å unngå en global oppvarming på mer enn 2 grader. Tidligere har vi trodd at vi kunne hente ut de fossile energiressursene fra felt som allerede var satt i drift. Ny forskning viser imidlertid at skal vi holde oss under 2 graders oppvarming, kan vi ikke engang hente ut ressursene fra felt som er satt i drift.

Dette medlem er derfor av den oppfatning at å fortsette å bruke milliarder av kroner på å lete etter nye fossile reserver i sårbare farvann ikke er en rasjonell strategi, hverken for verdens klima eller norsk økonomi.

Dette medlem viser til at norsk økonomi er sterkt knyttet til oljen, noe vi har sett konsekvensene av siden oljeprisfallet høsten 2014. Norges posisjon som en av verdens største produsenter av olje og gass, har bidratt til nasjonal velstandsutvikling og har muliggjort en etablering av et solid velferdssystem. Men det siste tiårets enorme vekst i utvinningstempoet har ført til en lønnsvekst som er vanskelig for andre bransjer å følge, og som kan gjøre omstillingen bort fra denne næringen vanskeligere.

Dette medlem viser til at Det internasjonale pengefondets (IMF) siste rapport om norsk økonomi, fra mai 2016 ga tydelig uttrykk for at Norge, i tillegg til å håndtere ledighetskrisen og den økonomiske nedgangen, også måtte konsentrere seg om å redusere oljeavhengigheten. IMF understreker at hvis vi nøler med å aktivt omstille oss til en økonomi som ikke er oljeavhengig, er det fare for at høy arbeidsledighet biter seg fast. Dagens oljesubsidiering innebærer at vi utsetter den omstillingen av næringslivet som vi må ta fatt på.

Dette medlem viser også til at regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft gir uttrykk for at norsk oljeproduksjon antageligvis har passert toppen, og at den trolig vil avta videre gjennom tiårene som kommer. Utvalget viser til at mer ambisiøs klimapolitikk vil redusere etterspørselen etter fossile energikilder og derfor redusere lønnsomheten og øke Norges risikoeksponering dersom vi ikke reduserer aktiviteten.

Dette medlem viser til at målene i Parisavtalen vil bli brutt dersom vi forbrenner kullet, oljen og gassen i felt som allerede er i drift. Skal vi ta konsekvensene av de avtalene vi har underskrevet samtidig som vi tar hensyn til IMFs råd, må Norge trekke tilbake utlysningene av nye oljefelt i 23. og 24. konsesjonsrunde. En naturlig konsekvens av dette er at oljeleterefusjonsordningen avvikles. Lofoten, Vesterålen og Senja må vernes.

Fornybar energi

Dette medlem viser til at Norge er i en unik posisjon hvor nærmere 100 pst. av kraftproduksjonen kommer fra fornybare energikilder. Samtidig har kraftnæringen et stort behov for reinvesteringer. Mye av den norske vannkraften ble bygget på 1950-, 60- og 70-tallet og begynner å nærme seg slutten på sin tekniske levealder. Mange nødvendige rehabiliteringsprosjekter som kan gi betydelige gevinster uten store naturinngrep, er omfattende og ligger nær opptil rene nyinvesteringer. Med dagens kraftpriser vil mange av disse prosjektene i beste fall være marginalt lønnsomme.

Dette medlem viser til at vannkraften har en høyere effektiv beskatning enn noen annen næring, inkludert petroleum – dette til tross for at den nominelle skattesatsen for petroleum er betydelig høyere enn for vannkraft. Regjeringens forslag om å heve grunnrenteskattesatsen for vannkraft øker avstanden til øvrig næringsliv ytterligere.

Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås å reversere regjeringens økning i grunnrenteskatten for vannkraftnæringen.

Dette medlem viser til at Stortinget i Innst. 70 S (2015–2016) ba regjeringen legge frem en strategi som bidrar til realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke har fulgt opp dette vedtaket, og viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes forslag om å bevilge 300 mill. kroner til en insentivpakke for marin fornybar energi. Denne pakken forutsettes å bidra til å gjøre det attraktivt for næringslivet å bygge ut prosjekter hvor ny teknologi kan testes og kvalifiseres til bruk internasjonalt. Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor å bevilge midler til å etablere en demonstrasjonspark for havvind i tråd med Stortingets vedtak i Innst. 70 S (2015–2016).

Karbonfangst og lagring

Dette medlem viser til at skal Norge og verden kunne nå sine fastsatte klimamål, vil det være behov for fangst og lagring av CO2 fra industriprosesser både i Norge og på kontinentet. Norge har noen av de beste lagringsmulighetene for CO2 i Europa. Den norske delen av Nordsjøen har lagringsplass til å dekke store deler av EUs lagringsbehov. Dette er en forretningsmulighet for Norge. Vi kan delvis bruke infrastrukturen vi i dag bruker for eksport av olje og gass. I tillegg har vi har enorme lagringsmuligheter i uttømte olje- og gassreservoarer. Hvordan Nordsjøen kan brukes som lagringsplass for CO2, er allerede kartlagt av Oljedirektoratet. Det er god kapasitet til å lagre CO2 ikke bare fra Norge, men også fra land som Storbritannia, Tyskland, Danmark og Frankrike. I EUs eget veikart for 2050 anslår de at det må fanges og lagres mellom 3,5 og 12,8 gigatonn CO2.

Karbonfangst og -lagring må ikke benyttes som et påskudd for å forlenge oljealderen, men mange industriprosesser kan ikke redusere sine utslipp ved å endre fra fossil til fornybar energi. I sementindustrien kommer for eksempel deler av utslippene fra selve prosessen. I avfallsforbrenning kommer utslippene fra avfallet som forbrennes. Industrien har kommet langt i arbeidet med å redusere klimagassutslippene, men blir nødt til å redusere utslippene ytterligere. Skal vi få til dette, vil vi være avhengig av å fange og lagre CO2-utslippene fra store punktutslipp. Miljøpartiet De Grønne vil satse på utbygging av de tre CCS-pilotene som regjeringen viderefører.

Dette medlem viser til at i Miljøpartiet De Grønnes forslag til budsjett er det foreslått å øke bevilgningene til CO2-håndtering med 230 mill. kroner.

Elektrifisering av kysten

Dette medlem viser til at Norge har et særlig stort potensial for å bygge opp nytt næringsliv knyttet til Norges over 100 000 kilometer lange kystlinje og til havet. I kyst- og havrommet har vi et komparativt fortrinn. Den maritime næringen og fiskerinæringen har vært en viktig inntektskilde i mange hundre år, og oljenæringen ble utviklet ut fra vår maritime spisskompetanse. Våre lange tradisjoner for å ta i bruk havet, bygge industriell virksomhet rundt dette sammen med våre enorme fornybare energiressurser, er et viktig komparativt fortrinn som bør utnyttes til fulle når vi skal omstille oss bort fra en oljebasert økonomi.

Framtidas kystnæringer må være utslippsfrie. Slik Norge allerede har blitt et utstillingsvindu for elektrifisert transport på veien, bør vi også bli det på havet ved å utvikle en utslippsfri kystflåte.

Dette medlem viser til at Norge kan sikre eksisterende og kreere nye arbeidsplasser ved å satse på en utslippsfri kystskipsflåte. Vi ser at det globale verdensmarkedet begynner å etterspørre fartøy med lavere utslipp. Dersom vi er tidlig ute med å bygge opp en elektrisk eller utslippsfri fartøyflåte, vil det kunne gi norske rederier et konkurransemessig fortrinn. Det vil også være en viktig stimulans til en sektor som sliter med redusert offshore aktivitet på grunn av nedturen i oljebransjen.

Dette medlem foreslår derfor økte bevilgninger til Enova. Dette medlem foreslår også at det settes som mål at landstrøm skal være utrullet i de største norske havnene innen 2023. Dette vil gi forutsigbarhet for skips- og cruisetrafikken.

Dette medlem foreslår også at det settes et mål om at fiskemerdene langs kysten skal være elektrifisert innen 2023. Dette må kombineres med eventuelle reguleringer gjennom konsesjonene som gis.

Flom og skredforebygging

Dette medlem viser til at Norge står overfor et stort endringsprosjekt i møte med dramatiske klimaendringer. Den store klimaregningen for staten, norske kommuner og fylker begynner nå å vises i form av flommer, ras og store kostnader til å tilpasse veier, avløpssystemer, bebyggelse og infrastruktur til et annerledes klima. De økonomiske konsekvensene av mer ekstremvær som følge av klimaendringer kan beløpe seg til mellom 50 og 100 mrd. kroner årlig i siste halvdel av dette århundret. Utgiftene til å rydde opp etter ekstremvær og flom er allerede sterkt økende, det samme er antallet mennesker som mister hus, hjem og eiendom som følge av klimaendringene. Denne trenden vil fortsette hvis det ikke gjøres omfattende investeringer i klimaforebygging.

Dette medlem foreslår derfor et nytt program som skal ruste opp landets evne til å håndtere klimaendringer. De viktigste tiltakene er etablering av en landsdekkende ordning med klima- og miljørådgivere og en dobling av investeringene i flom- og skredforebygging over hele Norge. I Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett foreslås det derfor en økning på 400 mill. kroner på NVEs budsjett, kap. 1820 post 60.

2.1.9 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen viser avviket for budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017) i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, KrF, V

A

Sp

SV

MDG

Utgifter (i tusen kroner)

1800

Olje- og energidepartementet

1

Driftsutgifter

188 259

187 754 (-505)

163 259 (-25 000)

178 259 (-10 000)

188 259 (0)

188 259 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

27 000

26 927 (-73)

27 000 (0)

24 000 (-3 000)

27 000 (0)

27 000 (0)

50

Overføring til andre forvaltningsorganer

500

498 (-2)

500 (0)

500 (0)

500 (0)

500 (0)

71

Tilskudd til Norsk Oljemuseum

45 800

45 800 (0)

45 800 (0)

45 800 (0)

45 800 (0)

35 800 (-10 000)

72

Tilskudd til olje- og energiformål

5 000

5 000 (0)

5 000 (0)

5 000 (0)

5 000 (0)

1 000 (-4 000)

1810

Oljedirektoratet

1

Driftsutgifter

297 000

296 220 (-780)

297 000 (0)

292 000 (-5 000)

297 000 (0)

267 000 (-30 000)

21

Spesielle driftsutgifter

57 000

36 443 (-20 557)

57 000 (0)

57 000 (0)

0 (-57 000)

0 (-57 000)

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

125 000

125 000 (0)

125 000 (0)

125 000 (0)

125 000 (0)

50 000 (-75 000)

1815

Petoro AS

70

Administrasjon

343 700

342 685 (-1 015)

343 700 (0)

338 700 (-5 000)

343 700 (0)

0 (-343 700)

72

Administrasjon, Petoro Iceland AS

1 500

1 500 (0)

1 500 (0)

0 (-1 500)

0 (-1 500)

0 (-1 500)

73

Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel

7 100

7 100 (0)

7 100 (0)

0 (-7 100)

0 (-7 100)

0 (-7 100)

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Driftsutgifter

587 000

585 478 (-1 522)

587 000 (0)

587 000 (0)

587 000 (0)

592 000 (+5 000)

21

Spesielle driftsutgifter

31 000

30 651 (-349)

31 000 (0)

31 000 (0)

31 000 (0)

31 000 (0)

22

Flom- og skredforebygging

254 000

272 892 (+18 892)

254 000 (0)

329 000 (+75 000)

354 000 (+100 000)

254 000 (0)

25

Vilkårsrevisjoner

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

5 000 (+5 000)

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging

70 000

70 000 (0)

70 000 (0)

70 000 (0)

70 000 (0)

470 000 (+400 000)

73

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

0

10 000 (+10 000)

20 000 (+20 000)

100 000 (+100 000)

20 000 (+20 000)

10 000 (+10 000)

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak

6 600

8 600 (+2 000)

11 600 (+5 000)

16 600 (+10 000)

12 600 (+6 000)

6 600 (0)

1825

Energiomlegging, energi- og klimateknologi

31

Havvind

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

50 000 (+50 000)

0 (0)

50

Overføring til Energifondet

2 286 000

2 586 000 (+300 000)

2 490 000 (+204 000)

2 436 000 (+150 000)

2 916 000 (+630 000)

2 636 000 (+350 000)

51

Energirådgivning

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

155 000 (+155 000)

52

Infrastruktur for nullutslippsteknologi

0

0 (0)

100 000 (+100 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

52

Fornybar energi i transportsektoren

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

1 000 000 (+1 000 000)

53

Havvindprogram

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

300 000 (+300 000)

54

Biogassprogram

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

300 000 (+300 000)

1827

Energiomlegging

60

Investeringsprogram for lokale klimatiltak

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

300 000 (+300 000)

1830

Forskning og næringsutvikling

50

Overføring til Norges forskningsråd

896 200

893 654 (-2 546)

896 200 (0)

971 200 (+75 000)

588 200 (-308 000)

897 200 (+1 000)

51

MET-senter

0

0 (0)

0 (0)

3 000 (+3 000)

0 (0)

0 (0)

72

Tilskudd til Norwegian Energy Partners

30 200

34 200 (+4 000)

30 200 (0)

30 200 (0)

30 200 (0)

0 (-30 200)

73

INTPOW

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

6 000 (+6 000)

1840

CO2-håndtering

21

Spesielle driftsutgifter

4 800

4 665 (-135)

4 800 (0)

4 800 (0)

4 800 (0)

54 800 (+50 000)

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

225 000

199 236 (-25 764)

375 000 (+150 000)

225 000 (0)

225 000 (0)

225 000 (0)

70

Gassnova SF

437 000

436 619 (-381)

437 000 (0)

437 000 (0)

467 000 (+30 000)

537 000 (+100 000)

74

Tilskudd til Gassco AS

30 000

30 000 (0)

30 000 (0)

30 000 (0)

30 000 (0)

80 000 (+50 000)

75

CO2-håndtering, lagring av CO2

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

30 000 (+30 000)

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

30

Investeringer

25 500 000

25 500 000 (0)

25 500 000 (0)

25 500 000 (0)

25 500 000 (0)

21 802 500 (-3 697 500)

70

Driftsutgifter Petoro

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

310 000 (+310 000)

2490

NVE Anlegg

24

Driftsresultat:

-10 000

-13 000 (-3 000)

-10 000 (0)

-10 000 (0)

-10 000 (0)

-10 000 (0)

6

Reguleringsfond

-10 000

-13 000 (-3 000)

-10 000 (0)

-10 000 (0)

-10 000 (0)

-10 000 (0)

Sum utgifter

32 207 959

32 486 222 (+278 263)

32 661 959 (+454 000)

32 589 359 (+381 400)

32 670 359 (+462 400)

31 323 959 (-884 000)

Inntekter (i tusen kroner)

4800

Olje- og energidepartementet

10

Refusjoner

644

638 (-6)

644 (0)

644 (0)

644 (0)

644 (0)

4810

Oljedirektoratet

1

Gebyrinntekter

36 654

36 577 (-77)

36 654 (0)

36 654 (0)

36 654 (0)

36 654 (0)

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

125 000

124 625 (-375)

125 000 (0)

125 000 (0)

125 000 (0)

125 000 (0)

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Gebyrinntekter

73 000

72 786 (-214)

73 000 (0)

73 000 (0)

73 000 (0)

73 000 (0)

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

90 000

89 733 (-267)

90 000 (0)

90 000 (0)

90 000 (0)

90 000 (0)

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

24

Driftsresultat:

66 400 000

66 400 000 (0)

66 400 000 (0)

66 400 000 (0)

66 400 000 (0)

66 900 000 (+500 000)

3

Lete- og feltutviklingsutgifter

-1 700 000

-1 700 000 (0)

-1 700 000 (0)

-1 700 000 (0)

-1 700 000 (0)

-1 200 000 (+500 000)

Sum inntekter

98 040 948

98 040 009 (-939)

98 040 948 (0)

98 040 948 (0)

98 040 948 (0)

98 540 948 (+500 000)

Sum netto

-65 832 989

-65 553 787 (+279 202)

-65 378 989 (+454 000)

-65 451 589 (+381 400)

-65 370 589 (+462 400)

-67 216 989 (-1 384 000)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen og samarbeidspartiene bygger sin politikk på en effektiv bruk av felleskapets ressurser. Flertallet viser til at budsjettenigheten mellom de fire partiene bygger opp under dette, og at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen forsterkes i enigheten. Flertallet viser til at Enova styrkes som følge av enigheten, og at det foretas andre omdisponeringer for å forsterke innsatsen for et grønt skifte.

Flertallet viser til budsjettenigheten hvor avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen økes med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på følgende poster er redusert som følge av dette: kap. 1800 post 1, 21, 50, kap. 1810 post 1, 21, kap. 1815 post 70, kap. 1820, post 1, 21, kap. 1830 post 50 og kap. 1840 post 21, 70.

Flertallet viser videre til at følgende poster for inntekter er redusert: kap. 4810, post 1, 2, kap. 4820 post 1, 2.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 12

Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde 12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

2.2.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 268,559 mill. kroner på dette kapitlet for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Dette er en økning på 11,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2016. Bevilgning i 2016 var 240,555 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2016.

Komiteen viser til at det er et overordnet mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv, miljøvennlig og bærekraftig forvaltning av energiressursene.

Komiteen viser til at petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag 200 000 personer direkte eller indirekte.

Komiteen vil understreke betydningen av at utnyttelse av naturressursene har et langsiktig perspektiv, og ser dette som en svært viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling og en bærekraftig utvikling. Komiteen viser til at Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en samordnet og helhetlig energipolitikk, hvor de samlede ressursene utnyttes på en best mulig måte, og ber regjeringen legge dette til grunn for sitt videre arbeid på området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å redusere kap. 1800 post 1 med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes med 0,3 pst. Disse medlemmer støtter forslaget, men har teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på kap. 2309 post 1, under finanskomiteens rammeområde.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative forslag til statsbudsjett der det foreslås at kap. 1800 post 1 reduseres med til sammen 13 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å redusere bevilgningen under post 71 med 10 mill. kroner og post 72 med 4 mill. kroner.

2.2.2 Kap. 4800 Olje og energidepartementet

Det foreslås 2,094 mill. kroner på dette kapitlet for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Dette er en reduksjon på 39,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2016.

Komiteen slutter seg til dette.

2.2.3 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 479,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Dette er en økning på 6,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2016.

Komiteen viser til at Oljedirektoratet har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk sokkel. Direktoratet utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse med tildeling av areal, undersøkelser etter og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen.

Komiteen viser til arbeidet Oljedirektoratet gjør med å kartlegge mulighetene som ligger i lagring av CO2 på norsk sokkel, og dette er et viktig arbeid med tanke på å løse Norges og verdens klimautfordringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Oljedirektoratet skal jobbe mot tre spesifiserte delmål:

  • 1) å arbeide for langsiktig ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet,

  • 2) å sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning knyttet til utbygging og drift

  • 3) å være et nasjonalt sokkelbibliotek og spre fakta og kunnskap.

Flertallet viser til at direktoratet skal ha en pådriverrolle for å realisere verdi- og ressurspotensialet på norsk sokkel, samt bidra til å utløse størst mulige verdier for samfunnet ved å fremme en forsvarlig ressursforvaltning, hvor sikkerhet, beredskap og hensyn til det ytre miljø og klima er viktige elementer. Flertallet har merket seg at det i 2015 ble brukt mye ressurser på å følge opp tildelingspolitikken og legge forholdene til rette for at utforskningen av tildelt areal skjer effektivt. Flertallet viser til at det i 2015 ble påbegynt 56 letebrønner på norsk sokkel og gjort totalt 17 funn.

Flertallet vil understreke viktigheten av Oljedirektoratets ansvar for å sikre en effektiv ressursforvaltning knyttet til utbygging og drift på norsk sokkel, for å skape størst mulige verdier for samfunnet. Flertallet har merket seg at fall i oljeprisen og selskapenes arbeid med å redusere kostnader også i 2015 preget aktiviteten på norsk sokkel.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, understreker viktigheten av at Oljedirektoratet også bidrar til at Norge oppfyller sine miljø- og klimapolitiske målsettinger. I denne sammenheng er fortsatt god og løpende kontakt med selskapene som opererer på norsk sokkel, viktig. Oljedirektoratet skal kontinuerlig i forbindelse med vurderinger av innleverte planer for utbygging og drift (PUD) ha et søkelys på bruk av best tilgjengelig teknologi, energieffektivitet og miljøvennlighet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene hvor det foreslås å redusere geologisk kartlegging under Oljedirektoratet. Flertallet foreslår at kap. 1810 post 21 reduseres med 20,57 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet peker på at samlede investeringer på norsk sokkel har falt med 15 pst. i 2015 og forventes å falle ytterligere med 10 pst. i 2016 før det stabiliserer seg i 2017. Investeringsfallet har ført til at 35 000 arbeidsplasser har gått tapt, noe som har resultert i høy arbeidsledighet særlig på Sør- og Vestlandet. Leteaktiviteten og investeringene i leting viser en bratt nedgang. I 2015 ble det boret 56 letebrønner og investert 32 mrd. kroner i leting. I 2016 har det blitt påbegynt 30 letebrønner, og investeringene forventes å ligge på 21 mrd. kroner, og fallet forventes å fortsette inn i 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at mens deler av fallet i samlede investeringskostnader kan tilskrives effektivisering oppnådd i samarbeid mellom oljeselskaper og leverandører, kommer en altfor stor del som resultat av at aktivitet blir skjøvet ut i tid, og rent prispress mot leverandører. Denne type kostnadsreduksjoner er ikke bærekraftig.

Disse medlemmer viser til at mange utbyggingsprosjekter fortsatt har store kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Disse medlemmer er oppmerksom på at deler av overskridelsene kan tilskrives verdiskapende tilleggsarbeider, og at det er et usikkerhetsspenn i estimerte kostnader oppgitt i PUD. Det er like fullt et faktum at prosjekter som er satt ut til asiatiske verft, står for en stor del av de samlede overskridelsene på prosjektene. Skatteregimet er innrettet slik at disse kostnadene kommer til fradrag på skatt. Det er videre slik at utsatt produksjon også fører til tap i skatteinntekter. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at Oljedirektoratet i større grad enn nå må følge opp lisensenes prosjektforberedelser, kontraktsstrategier og prosjektgjennomføring med sikte på å redusere risiko for kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Dette er i tråd med direktoratets mandat om å sikre en effektiv ressursforvaltning og å skape størst mulig verdier for samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for at kapasitet, kompetanse og ressurser går tapt som følge av ukloke og kortsiktige disposisjoner fra oljeselskapenes side. Disse medlemmer mener derfor at myndighetene må ta en sterkere rolle og legge til rette for at aktivitetsfallet dempes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan i samarbeid med partene i arbeidslivet for å sikre at nødvendig vedlikehold utføres, redusere sikkerhetskritisk vedlikeholdsetterslep og sikre en høy HMS-standard på all aktivitet som foregår på norsk sokkel. Handlingsplanen skal også anvise en klar strategi for å gjennomføre permanent plugging av brønner på norsk sokkel, og slik dra nytte av ledig kapasitet i riggmarkedet. Handlingsplanen legges frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at alle funn og felt på norsk sokkel blir fulgt opp av Oljedirektoratet med en differensiert innsats, basert på en systematisk årlig prioritering. Flertallet mener at Oljedirektoratet har en viktig rolle som pådriver for å sikre at verdi- og ressurspotensialet på sokkelen realiseres gjennom vektlegging av langsiktige løsninger, oppsidemuligheter, områdeløsninger ved samordning på tvers av utvinningstillatelser og oppfølging av at tidskritiske ressurser ikke går tapt. Dette er særlig viktig i en tid da det er økt fokus på kostnadskutt i olje- og gassnæringen.

Flertallet viser til at Oljedirektoratet skal være et nasjonalt sokkelbibliotek og spre fakta og kunnskap om aktiviteten og mulighetene på norsk sokkel. Flertallet har merket seg at direktoratet har oppdatert estimatet for uoppdagede petroleumsressurser for hele norsk kontinentalsokkel, og at det nye anslaget er på 2 920 MSm3, noe som tilsvarer en samlet reduksjon på 20 MSm3 siden forrige estimat.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kunnskapen om hva som finnes av ressurser på norsk sokkel, er avgjørende for å sikre god ressursforvaltning og ivareta norske nasjonale interesser. Disse medlemmer konstaterer at bevilgninger til kartlegging av ressursene ble redusert fra 173 mill. kroner i 2016-budsjettet til 57 mill. kroner i 2017-budsjettet, og at dette i det borgerlige budsjettforliket blir ytterligere redusert med 20 mill. kroner, til sammen reduseres bevilgning til kartlegging av ressurser med nærmere 80 pst.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at bevilgningen til seismiske undersøkelser nord i Barentshavet og rundt Svalbard må kuttes. Dette medlem mener oljeboring ved iskanten ikke er i tråd med vårt forvalteransvar, og at det er feil bruk av ressursene å kartlegge dette området.

Dette medlem viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å redusere kap. 1810 post 21 med 57 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at bevilgningen til Oljedirektoratet reduseres med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det allerede er påvist mer olje og gass på norsk sokkel enn det er forsvarlig å produsere dersom vedtatte klimamål skal nås på en rettferdig måte. Det er derfor liten grunn til å bevilge statlige midler til å stimulere til leting etter nye ressurser. Disse medlemmer går derfor mot nye tildelinger av areal til oljeindustrien og mener Norge må gjøre en gjennomgang av hvordan den norske oljepolitikken skal tilpasses ambisjonen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for plugging og fjerning av installasjoner som sikrer forutsigbarhet, bidrar til forskning og utvikling, bedre koordinering mellom myndigheter, operatører og leverandører, som kan bidra til et mer optimalt kostnadsnivå for operatører og samfunnet.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en gjennomgang av petroleumsbeskatningen for å sikre at den ikke fremmer investeringer i petroleumsutvinning, som ikke er forenlig med klimaavtalen i Paris og ambisjonen om å unngå en global oppvarming på mer enn 1,5 grader.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å gjøre petroleumsbeskatningen nøytral og fjerne dagens subsidiering av oljenæringen.»

«Stortinget ber regjeringen stanse 24. konsesjonsrunde.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak våren 2017 om energibruken på sokkelen og sammenhengen med fastlandets kraftsystem, med en vurdering av sokkelens energibehov og hvordan dette skal dekkes i fremtiden, i tråd med ambisjonen om at vi ikke skal overstige 1,5 graders temperaturstigning.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et program for nullutslippsteknologi for olje- og gassektoren og slik bidra til nullutslippsløsninger i gjenværende produksjon og bruk av fossile energikilder. Programmet skal finansieres av olje- og gassnæringen gjennom pålegg i konsesjonsbetingelsene.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at FNs klimapanel har slått fast at mellom 73 og 86 pst. av verdens kjente fossile energireserver må bli liggende i bakken.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å nedprioritere bevilgningen til seismikkskyting og geologisk kartlegging av petroleumsressurser. Dette medlem viser til at siden betydelige deler av verdens fossile resurser ikke kan utvinnes av hensyn til klimaet, må Norge først klargjøre hvor stor andel av våre ressurser som ikke skal utvinnes. Dette medlem mener derfor at Norge trenger et tempoutvalg for oljeindustrien som skal gi anbefalinger om norsk utvinningstempo. Oljeutvinningen og oljeutvinningstempoet må tilpasses målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett som kutter 57 mill. kroner i bevilgning til oljeleting i form av geologiske undersøkelser over kap. 1810 post 21.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å redusere Oljedirektoratets bevilgning med 30 mill. kroner. Direktoratet forutsetter å effektivisere driften som følge av lavere aktivitet på norsk sokkel. Videre viser dette medlem til at det foreslås at post 21 kuttes med 57 mill. kroner som følge av forslag om kutt i geologisk kartlegging – blant annet i Barentshavet. Post 23 foreslås kuttet med 75 mill. kroner, da det forutsettes at næringen fullfinansierer samarbeidsprosjektene Diskos og Force.

2.2.4 Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det foreslås 161,654. mill. kroner på dette kapitlet for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Dette er en økning på 7,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2016.

Komiteen viser til at av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter fra undersøkelsestillatelser, utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser, registreringer i petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter.

2.2.5 Kap. 1811 og kap. 4811 Statoil ASA (unntatt post 96)

Det budsjetteres samlet med utbytteaksjer på 6 407,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteen viser til at det er etablert et utbytteaksjeprogram for Statoil ASA, og at Stortinget ga sitt samtykke til dette, jf. Innst. 260 S (2015–2016). Utbytteaksjeprogrammets formål er at utbytteaksjer kan gi selskapet større finansiell kapasitet til å foreta lønnsomme investeringer som vil generere positiv kontantstrøm over tid.

Komiteen mener det er viktig at selskapets utbyttestrategi på en god måte sikrer selskapets finansielle kapasitet til å gjennomføre lønnsomme investeringer, samtidig som selskapet sikrer høy kvalitet på alle områder av helse, miljø og sikkerhetsarbeidet.

2.2.6 Kap. 1815 Petoro AS

Det foreslås bevilget 352,3 mill. kroner på dette kapitlet for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Dette er en økning på 0,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2016.

Komiteen viser til at Petoro AS ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), og at selskapet også har fått tillagt oppgaven med å forvalte statens deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel.

Komiteen merker seg at SDØE har hatt andeler i få av de største funnene de siste årene. Det må tilstrebes at statens direkte eierandeler holder seg på et nivå hvor Petoro også i fremtiden kan fylle sin rolle i forvaltningen av våre petroleumsressurser.

Komiteen understreker betydningen av selskapets rolle som aktiv partner og dets oppgave med å maksimere verdien av statens eierandeler på norsk sokkel. Lave oljepriser og streng kapitaldisiplin blant oljeselskapene styrker behovet for en aktiv og langsiktig partner som pådriver i arbeidet med forlenget levetid og økt utvinning på sentrale felt på sokkelen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, merker seg og støtter at prosjekter for økt utvinning fra Snorre, Heidrun, Troll og Oseberg skal ha særlig oppmerksomhet også i 2017.

Flertallet vil understreke at tidskritiske prosjekter også på andre felt må følges opp. Dette er en viktig oppgave i en tid da oljeselskapene ønsker å utsette samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter av bedriftsøkonomiske årsaker.

Flertallet merker seg og støtter Petoros rolle som en pådriver for en helhetlig utvikling i Barentshavet, og mener at det også i mer modne områder er nødvendig at Petoro opptrer som pådriver for helhetlige områdeløsninger som sikrer høy og stabil aktivitet og verdiskaping fra feltene.

Flertallet merker seg at en vurdering og analyse av Petoros bidrag til merverdi for SDØE-porteføljen konkluderer med at selskapet samlet bidrar til betydelig merverdi for staten.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at Petoros kjernevirksomhet er norsk sokkel, og at engasjementet på Island bør avvikles.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor bevilgningen reduseres til sammen med 8,6 mill. kroner for Petoro Island og for statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel (kap. 1815 post 72 og 73). Dette medlem viser også til at kap. 1815 post 70 reduseres med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett som kutter til sammen 8,6 mill. kroner til Petoro Island og til statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel (kap. 1815 post 72 og 73).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å flytte Petoros kostnader ut av statsbudsjettet og inn i SDØEs budsjett. Videre foreslås det at man avslutter statlig deltagelse i Petoro Island AS, da det ikke må åpnes for ny petroleumsvirksomhet i de arktiske havområdene.

2.2.7 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 1 060,6 mill. kroner på dette kapitlet for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Dette er en økning på 4,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2016.

Komiteen viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle i å forvalte vannressursene og de innenlandske energiressursene på en helhetlig og fremtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig rolle i å forebygge mot flom og naturskade.

Komiteen viser til at Europa står fremfor store utfordringer i energisektoren. Norge spiller en viktig rolle for å nå klima- og fornybarhetsmålene i Europa. Strømforbindelser til utlandet knytter oss nærmere til det europeiske kraftmarkedet, bidrar til en bedre samlet utnyttelse av kraftressursene og gir norske aktører adgang til et større marked. Komiteen viser til at det står sentralt i vurderingene av utenlandsforbindelser at de skal etableres i den grad de er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Norge har i dag utenlandsforbindelser til Sverige, Finland, Danmark, Nederland og Russland. To nye utenlandsforbindelser, en til Tyskland og en til Storbritannia, skal etter planen ferdigstilles i 2019 og 2021. I Innst. 24 L (2016–2017), jf. Prop. 98 L (2015–2016), ble energiloven endret slik at også andre enn Statnett kan få konsesjon til å eie og drive utenlandsforbindelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til innstilling til Prop. 98 L (2015–2016) om rammebetingelsene og det økonomiske fundamentet for utlandsforbindelser, jf. Innst. 24 L (2016–2017).

Disse medlemmer understreket i sine merknader i denne innstillingen at det ikke er noen grunn til å gjøre endringer i lovverket vedrørende eierskap og drift for utlandsforbindelser på nåværende tidspunkt. Disse medlemmer mener at endringen som ble vedtatt, vil kunne føre til at kundene i det norske transmisjonsnettet påføres store kostnader med nettforsterkninger for å realisere utlandsforbindelser, hvor overskudd av inntektsstrømmen i disse kablene går rett til eierne i stedet for – som nå – til kundene i transmisjonsnettet, i tillegg til at verdien av de eksisterende forbindelsene reduseres. Lovendringene vil videre kunne føre til behov for omorganisering og byråkratisering av Statnetts rolle.

Utfasing av fossil fyring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Innst. 248 S (2015–2016) vedtak 642, og ber regjeringen om å legge til rette for en overgangsordning for tilrettelegging for fjernvarme (tidl. 14-8, teknisk forskrift), slik at kommunene ikke mister viktige verktøy i arbeidet med utfasing av oljefyr.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til Innst. 401 S (2015–2016) der energi- og miljøkomiteen skriver følgende:

«Komiteen ber regjeringen sørge for at forskrift om forbud mot fossil oppvarming innen 2020 trer i kraft så snart som mulig og skal gjelde all fossil oppvarming, inkludert spisslast, men med de nødvendige unntaksmuligheter.»

Dette flertallet reagerer på at regjeringen følger opp Stortingets politikk ved å sende ut på høring et forslag om at forbudet mot fossil oppvarming ikke omfatter topplasten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser videre til at regjeringen legger fram status for utfasing av fossil fyring i statlige institusjoner i dette statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at for noen departementers bygg opplyses det at man ikke kommer til å fase ut den fossile fyringen fordi alternativer mangler. Disse medlemmer mener det finnes en rekke gode fornybare og utslippsfrie alternativer til fossil fyring, og at dette derfor ikke er godt nok.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fase ut den fossile oppvarmingen i alle statens bygg innen gitt tidsfrist, siden det alltid finnes mulige tilgjengelige fornybare og utslippsfrie alternativer.»

Energimerkeordningen

Komiteen vil understreke at energieffektivisering er viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at den rettighetsbaserte ordningen for enøktiltak i husholdninger videreføres. Huseiere skal kunne velge å få støtten som et skattefradrag ved skatteoppgjøret som alternativ til direkte utbetalt støtte fra Enova.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringen bryter løfter når de ikke innfører noen reell rettighetsbasert skattefradragsordning for enøktiltak i husholdningene, men bruker penger fra Enova for støtte slike tiltak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag til statsbudsjett som foreslår en reell skattefradragsbasert støtte til klimatiltak i husholdningene. Et reelt skattefradrag vil kunne frigjøre midler Enova i dag bruker på disse satsingene, og gi rom for andre klimasatsinger.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å innføre en reell skattefradragsordning, på kap. 5501 post 70, med beregnet provenyeffekt på 430 mill. kroner.

Flom og skred

Det foreslås å bevilge 350 mill. kroner til flom- og skredsikring i 2017.

Komiteen har tidligere påpekt at det er avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) styrkes i statsbudsjettet. Hendelser de siste årene viser at kommunesektoren har behov for betydelig støtte i arbeidet med å kartlegge risiko og til å iverksette effektive forebyggende miljøtiltak. Videre er det viktig å fortsette å utvikle NVEs kompetanse og forsterke direktoratets muligheter til å bistå kommunene.

Komiteen viser til NVEs ansvar for forebygging av ras- og flomskader. I dette arbeidet skal NVE blant annet ta hensyn til klimaendringer. Komiteen viser til at det flere steder i landet – også i 2016 – har vært utsatt for flom- og skredulykker som følge av store nedbørsmengder. Komiteen mener at de mange flom- og skredulykker de siste årene viser at det er behov for å satse på dette området i årene som kommer. Komiteen peker på at vi aldri kan sikre oss hundre prosent mot fremtidige flom- og skredulykker, men at satsingen på forebyggende tiltak kan redusere skadene og minske omfanget av flom og skred.

Komiteen er kjent med at klimaendringene vil gi mer ekstremvær og jevnt over våtere vær i Norge. Komiteen understreker viktigheten av at den økende værmessige påkjenningen må reflekteres i offentlig planlegging.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at NVE har overtatt ansvaret for overvåkingen av store fjellskred fra Åknes/Tafjord Beredskap IKS. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartene og foreslår at posten økes med 20 mill. kroner. Flertallet mener videre at økningen blant annet skal gå til å gjennomføre en studie av muligheten for drenering som avbøtende tiltak i Åknesrenna.

Flertallet foreslår å øke kap. 1820 post 22 med 18,89 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i rasutsatte områder. Disse medlemmer mener det er viktig at det gjøres avbøtende tiltak der hvor det er mulig. Disse medlemmer mener det er viktig å sette i gang en studie av om drenering kan ha ønsket effekt i fjellmassivet i Åknesrenna. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av både evakueringer og et ras med påfølgende flodbølge vil være store. Disse medlemmer viser til at en bevilgning på 15. mill. kroner sikrer at NVE kan starte utredningen av om drenering vil ha ønsket effekt i Åkneset

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke kap. 1820 post 22 med 20 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner øremerkes til studier av Åknesrenna-prosjektet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at behovet for flomsikringstiltak er økende, og at dette vil være en stadig viktigere del av de klimatilpasningstiltakene det norske samfunnet må gjøre i årene framover. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett derfor foreslår å styrke kap. 1820 post 22 med til sammen 75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Innst. 110 S (2016–2017) om konsesjonsbehandling av Opovassdraget, og viser til at staten aktivt bør bidra med finansiering av flomtunell og flomluke for å trygge innbyggerne i Odda. Disse medlemmer mener derfor at penger over kap. 1820 post 22 bør avsettes til dette formål.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett som bevilger 100 mill. kroner mer til flom- og skredforebygging enn det regjeringen foreslår over kap. 1820 post 22. Dette er en del av en større satsing på klimatilpasning på til sammen 650 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett over en rekke budsjettposter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til flom- og skredforebyggende arbeid over kap. 1820 post 60 med 400 mill. kroner. Bevilgningen er en del av Miljøpartiet De Grønnes opplegg for et landsdekkende løft for miljøkompetanse og klimaforebygging i kommunene på om lag 750 mill. kroner, som er nærmere omtalt i merknader under Klima- og miljødepartementets budsjett.

Overvåkingsvirksomhet

Komiteen er av den formening at i tillegg til fare- og risikokartlegging av områder som er utsatt for flom og skred, har overvåking og varsling av flom og skred en sentral rolle i å kunne redusere konsekvensene ved aktuelle hendelser og samtidig gi en viss trygghet til dem som bor i utsatte områder. Med pålitelige varsler i tide til både allmenheten og beredskapsapparatet kan man bidra til å redusere opphold og ferdsel i skredutsatte områder, hindre skader samt bidra til å skape trygghet blant folk som bor og ferdes i utsatte områder.

Komiteen viser i denne sammenheng spesielt til overvåkningsvirksomheten som knytter seg til fire høyrisikoobjekter, Åknes, Hegguraksla, Mannen i Møre og Romsdal samt Nordnesfjellet og Gamanjunni i Troms.

Faresonekartlegging

Komiteen viser til at de siste årene har det vært hyppigere og mer kraftfulle tilfeller av flom-, ras- og skredhendelser. Fare- og risikokartlegging gir kunnskap om hvilke områder som er utsatt, og hvilke konsekvenser flom og skred medfører. Slik kunnskap er en forutsetning for en systematisk og effektiv håndtering av flom- og skredrisiko.

Komiteen viser til at virkeligheten mange lokalsamfunn har opplevd de siste årene hva angår flom og skred, vil være mer normalen enn unntaket. Dette er en sterk påminnelse om en av vår framtids store utfordringer med et villere og våtere vær som følge av klimaendringene.

Komiteen vil understreke at en forutsetning for å møte framtida på en tryggest mulig måte er at den samlede innsatsen i arbeidet for å hindre skader som følge av flom og skred forsterkes. Det er viktig at alle som har planansvar, på en god måte tar hensyn til hva klimaendringene vil kunne føre til. Det blir derfor viktig at myndighetene klarer å etablere et forsterket samspill mellom stat, fylkeskommune og kommunene, slik at man bedre kan sikre folks liv og helse og viktige samfunnsverdier. Komiteen påpeker at klimaendringer stiller større krav til langsiktig planlegging og risikohåndtering i infrastruktur- og byggeprosjekter. Komiteen understeker viktigheten av å styrke plankompetansen i norske kommuner.

Småkraftproduksjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er et stort potensial for småkraftproduksjon i Norge, og at disse ressursene er viktige virkemidler for verdiskapingen i store deler av landet. Ny teknologi gjør at vannkraft kan bygges ut mer skånsomt enn det som var mulig tidligere. Det er viktig å ta tilstrekkelig naturvernhensyn ved utbyggingen av småkraft.

Grønne sertifikater

Komiteen legger til grunn at ordningen med grønne sertifikater har medført en stor utbygging av fornybar energi i Norge og Sverige. Dette har ført til at i det nordiske kraftmarkedet ligger det an til å bli et stort kraftoverskudd i mange år fremover, og lønnsomheten for eksisterende fornybarproduksjon er i dag under press.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er viktig å legge til rette for et kraftmarked der kraftproduksjonen bygges ut etter lønnsomhet basert på prissignaler. I forbindelse med Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring ble det vedtatt å avvikle ordningen når den utløper i 2021. Utviklingen av fremtidens energisystemer må skje på en måte som ikke svekker verdien av de fornybare energiressursene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at en ordning for stimulering av økt fornybar produksjon etter 2020 må kombineres med en klar plan for innenlandsk bruk og eksport av slik energi, og viser til sine merknader til Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring, jf. Innst. 401 (2015–2016), hvor komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslo følgende:

«Stortinget ber regjeringen våren 2017 fremme en sak for Stortinget med forslag til ny ordning for støtte til ny fornybar energi for å erstatte dagens ordning med grønne sertifikater. Ordningen skal bidra til teknologiutvikling, kraftproduksjon og markedsmuligheter for norsk teknologi.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne støtter avvikling av elsertifikatordningen, men vil understreke at dette må skje under forutsetning av at det samtidig opprettes en ny teknologirettet ordning som trer i kraft før 2021. For å sikre forutsigbarhet bør ordningen være utredet og behandlet i 2018.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge må videreføre sitt ansvar for å produsere ny fornybar energi. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget går imot å avvikle ordningen med grønne sertifikater, inntil en ny ordning for produksjon av ny fornybar energi er på plass.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at en ny ordning for støtte til ny fornybar energi skal ha et forpliktende mål om opptrapping av ny fornybar produksjon på 10–20 TWh innen 2030, utover sertifikatmålet for 2021.»

Elektrisitetsnettet

Komiteen mener at dersom Norge de kommende årene skal kunne utnytte de mulighetene en økt utbygging av fornybar energi vil gi oss, er utbygging av overføringsnett for elektrisk kraft helt avgjørende. Vi er inne i en periode med betydelige investeringer i det norske transmisjonsnettet. Statnett planlegger nettinvesteringer i størrelsesorden 50–70 mrd. kroner i perioden fram mot 2025.

Komiteen viser til at det er behov for å gjennomføre tiltak for å bedre forsyningssikkerheten i enkelte deler av landet og for å tilrettelegge for nytt forbruk, ny fornybar kraftproduksjon og økt kraftutveksling med utlandet. Store prosjekter er allerede igangsatt eller er under planlegging, og komiteen er tilfreds med dette. Utbyggingen bør gjøres så skånsom som mulig – og da særlig i sårbare naturområder. Et godt utbygd nett er også en forutsetning for å kunne ta ut potensialet for ny kraftproduksjon – og ikke minst for å kunne ta kraften i bruk og skape nye lønnsomme arbeidsplasser i landet.

Komiteen viser til at forbruksmønsteret til husholdningene gir ytterligere behov for å ruste opp strømnettet, og innføring av avansert måle- og styringssystemer (AMS) er vedtatt innført. AMS vil kunne øke forbrukernes bevissthet om eget forbruk og gi mer bevissthet rundt energieffektivisering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det burde være en enhetlig tariffmodell for den kraftkrevende industrien. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om en enhetlig tariffmodell for å oppnå en likeverdig nettariff i regionalnettet og sentralnettet for store forbrukere med høy brukstid (SFHB), og om hvordan en slik ordning raskt kan implementeres, slik at forutsigbarhet sikres for alle SFHB-bedrifter som er knyttet til regionalnettet.»

Utjevning av overføringstariffer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettenigheten mellom samarbeidspartene og foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til utjevning av nettariffer. Flertallet viser til at tilskuddet skal redusere forskjeller i nettleien som oppstår grunnet naturgitte forhold, nærings- og bosesettingsstruktur. Flertallet foreslår å bevilge 10 mill. kroner på kap. 1820 post 73 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 ikke er foreslått tilskudd til utjevning av overføringstariffer. Disse medlemmer viser til at tilskuddet reduserer geografiske forskjeller i nettleien, som oppstår på grunn av naturgitte forhold, nærings- og bosesettingsstruktur. I tillegg bidrar ordningen til at nettselskaper i de deler av landet med høyest nettkostnader får et tilskudd, slik at de kan redusere sluttbrukernes nettleie.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å overføre 20 mill. kroner fra kap. 1800 post 1 til kap. 1820 post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke kap. 1820 post 73 med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er store forskjeller i størrelsen på nettleie, og at en god del av dette er begrunnet i naturgitte forhold som gir økte kostnader til blant annet vedlikehold av nettet. Dette medlem viser til at Senterpartiet anser den statlige tilskuddsordningen for utjamning av nettariffer som et nyttig virkemiddel for å utjamne noen av disse forskjellene. Dette medlem registrerer at denne ordningen nå i realiteten er under avvikling, og at dette vil ha negative konsekvenser for mange tusen sluttkunder i Nord-Norge, på Vestlandet og i Innlandet. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett der det på denne bakgrunnen foreslås en økning på 100 mill. kroner på kap. 1820 post 73.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett der det bevilges 20 mill. kroner til utjamning av nettariffer over kap. 1820 post 73.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative budsjett der det foreslås 10 mill. kroner mer enn regjeringen til utjevning av overføringstariffer.

Fornybar egenproduksjon

Komiteen understreker at Norge har et stort potensial for fornybar energiproduksjon innen vann, vind, bioenergi og andre fornybare kilder som kan utvikles til ny industri i Norge.

Telemarkskanalen

Komiteen viser til at Telemarkskanalen har en viktig funksjon for flomberedskap i vassdraget. Komiteen viser til at det er behov for rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene, slik at disse er i samsvar med NVEs krav, og at dette bidrar til flomvernberedskapen i vassdraget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartene og foreslår å øke tilskuddet til Telemarkskanalen med 2 mill. kroner. Flertallet viser til at det er behov for oppgradering og rehabilitering av de vassdragstekniske anleggene, og at det trengs ytterligere midler til dette arbeidet. Flertallet foreslår derfor å øke kap. 1820 post 74 med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å overføre 5 mill. kroner fra kap. 1800 post 1 til kap. 1820 post 74. Midlene skal øremerkes tiltak i Telemarkskanalen, og bevilgningen dekkes over kap. 1820 post 22.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Telemarkskanalen med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 6 mill. kroner til Telemarkskanalen.

2.2.8 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 182,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Dette er en reduksjon på 3,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2016.

Komiteen viser til at av disse midlene som foreslås, budsjetteres det med gebyrinntekter på 73 mill. kroner, inntekter under oppdrags- og samarbeidsvirksomhet på 90 mill. kroner og 19 mill. kroner knyttet til flom- og skredforebygging.

2.2.9 Kap. 2490 NVE Anlegg

Det budsjetteres med et driftsresultat på -10 mill. kroner på dette kapitlet for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Dette er en reduksjon på 385,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det er gjennomført en bred evaluering av NVEs virksomhet. Evalueringen viser behovet for at NVE i større grad rendyrker sin rolle som planlegger og bestiller av sikringstiltak, og at selve utførelsen av sikringstiltakene settes ut til private entreprenører. Videre viser evalueringen at konkurranseutsetting av utførelsen av sikringstiltak vil stimulere til økt kostnadseffektivitet og innovasjon, samt gjøre det enklere å skalere utbyggingsaktiviteten etter behov.

Flertallet viser til at NVE på oppdrag fra departementet har vurdert evalueringsrapportens anbefaling, og kommet til at det bør utredes en mer samlet, vassdragsfaglig spisset virksomhet dimensjonert for å ha tilstrekkelig kompetanse i krisesituasjoner.

Flertalletviser til budsjettenigheten mellom de fire partiene hvor det foreslås å øke uttaket fra reguleringsfondet i NVE Anlegg. Flertallet foreslår at kap. 2490 post 24 reduseres med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Olje- og energidepartementets brev til NVE den 9. september 2016 om evalueringen av NVE Anlegg, hvor departementet ber NVE utrede to modeller for NVEs arbeid med sikringstiltak mot flom og skred. Disse medlemmer vil understreke behovet for at NVE anleggs spissede kompetanse sikres for å ivareta samfunnets evne til å håndtere flom og skredrisiko. Disse medlemmer vil videreføre anleggsavdelingen i NVE, som er en viktig innsatsfaktor for best mulig å kunne håndtere situasjoner knyttet til flom og skred. Det forutsettes at beredskapen økes i takt med et økende behov for samfunnstilpasninger mot flom og skred.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre anleggsavdelingen i NVE, som er en viktig innsatsfaktor for best mulig å kunne håndtere situasjoner knyttet til flom og skred. Det forutsettes at beredskapen økes i takt med et økende behov for samfunnstilpasninger mot flom og skred.»

2.2.10 Kap. 1825 Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi

Det foreslås bevilget 2 311,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Dette er en reduksjon på 85,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2016. Bevilgning i 2016 var 15 816,0 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2016.

Avkastningen for Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging øker med 720 mill. kroner, jf. kap. 4825. Tilsagnsfullmakt på post 50 Overføring til Energifondet på 400 mill. kroner videreføres i 2017, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

Enova

Komiteen mener at Enova SF er et sentralt virkemiddel i energipolitikken og i arbeidet med omstillingen til fremtidens lavutslippssamfunn. Enovas overordnede mål skal være reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi samt teknologiutvikling som også bidrar til reduserte klimagassutslipp og energieffektivisering i bygg. Enova skal utforme varige virkemidler og programmer med utgangspunkt i disse målene og bidra til varige markedsendringer.

Komiteen viser til at avkastningen fra Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging er den viktigste finansieringskilden til Enovas virksomhet. Komiteen erfarer at som følge av utviklingen i rentemarkedet vil avkastningen og dermed overføringen til fondet bli vesentlig redusert fremover, gitt en uendret størrelse på fondet. Komiteen ser det som svært viktig å sikre bedre forutsigbarhet for finansieringen av Enovas virksomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, støtter forslaget fra regjeringen om at det fra 2018 legges opp til at overføringene fra Energifondet erstattes med en ordinær utgiftsbevilgning, overføring til Klima- og energifondet, som frikobles fra rentenivået. Flertallet ser det som hensiktsmessig at Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging avvikles fra og med 2018.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Enova er et av våre viktigste verktøy for å redusere klimagassutslippene og realisere lavutslippssamfunnet. Dette flertallet har merket seg at regjeringen foreslår at Enova fra og med 2018 skal finansieres med en ordinær utgiftsbevilgning, overføring til Klima- og energifondet, som frikobles fra rentenivået. Dette flertallet slutter seg til dette og at Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging avvikles fra og med 2018.

Dette flertallet viser også til at Enova allerede i 2017 styrkes betydelig med 300 mill. kroner som følge av enigheten mellom de fire partiene. Dette flertallet er enig om å omprioritere 4 mill. kroner fra kap. 1825 post. 50 til kap. 1830, post 72 Tilskudd til Norwegian Energy Partners. Dette flertallet foreslår at kap. 1825 post 50 økes med 300 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteen viser til Innst. 401 S (2015–2016) og Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – energipolitikken mot 2030, der Stortinget sluttet seg til grunnprinsippene for styringen av Enova. Komiteen viser til at ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova for 2017–2020 er under utarbeidelse, og understreker at føringene fra energimeldingen må legges til grunn for den nye avtalen.

Komiteen viser til at i tråd med Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, vil reduserte utslipp i transportsektoren, miljøvennlig skipsfart og utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi være viktige satsingsområder fremover. Komiteen understreker at Enova er en viktig partner for industrien i satsingen på energieffektivisering og klimateknologi. Enova skal ha stor faglig frihet til å utvikle virkemidler og tildele støtte til enkeltprosjekter. Komiteen ser dette som viktig for at Enova skal kunne angripe de viktigste barrierene for introduksjon og utbredelse av energi- og klimaløsninger og drive frem markedsløsninger som kan bli varige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter forslaget om at satsingen på Enova styrkes ved at den årlige bevilgningen som overføres til Klima- og energifondet trappes opp til 2 mrd. kroner fra og med 2018. I tillegg kommer inntekter fra påslaget på nettariffen, som for 2017 er anslått til 630 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener at Enova vil stå sentralt i arbeidet med å nå Paris-målet. Enova gir i dag støtte til miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon samt til utvikling av energi- og klimateknologi. Disse medlemmer understreker at en av Enovas viktigste oppgaver vil være å legge til rette for tiltak som bidrar til å redusere klimagassutslippene vesentlig, og mener at fyllestasjoner for nullutslippsbiler, biodrivstoff, landstrøm og elektrifisering av fergeflåte er spesielt viktige områder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behovet for langsiktighet og forutsigbarhet for Enovas arbeid, og vil derfor videreføre Klima- og energifondet.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å styrke Enova ved å øke fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging med 32,5 mrd. kroner i 2017. I tillegg foreslås å øke bevilgningen på kap. 1820 post 50 med 304 mill. kroner. Videre viser disse medlemmer til at det til det settes av 50 mill. kroner til demonstrasjonsanlegg for havvind under miljøteknologiordningen i Næringsdepartementets budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke Enova kraftig. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås det å øke fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging med 20 mrd. kroner. I Senterpartiets alternative statsbudsjett økes også bevilgningene til kap. 1825 post 50 med 100 mill. kroner for å styrke arbeidet med «grønne verdikjeder»/bioøkonomi, samt 50 mill. kroner for å styrke arbeidet med enøktiltak i privatboliger.

Dette medlem viser til at det er et potensial for at flere søker om støtte til tiltak for å gjøre boligen sin mer energieffektiv. Dette medlem mener derfor at det bør bli høyere støttesatser for de ulike tiltakene, og at det bør gjøres en gjennomgang av ordningen med mål om å forenkle den ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til skriftlig spørsmål i Dokument nr. 15:1343 (2015–2016), hvor det stilles spørsmål om støtten fra Enova til miljø- og klimatiltak innenfor skipsfarten. Støtten er innrettet slik at denne gis til rederiet uavhengig av hvor selve prosjektet gjennomføres. Disse medlemmer viser til statsrådens svar, hvor det konkluderes med at «Enova har stor faglig frihet, og utvikler selv programmer og utformer tildelingskriterier basert på foretakets kunnskap og erfaring».

Disse medlemmer mener praksisen i noen tilfeller har ført til at rederiene bruker offentlige midler til å utvikle viktige FoU-prosjekter for den maritime klyngen utenfor Norge, og mener dette svekker det samlede norske kompetansemiljøet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innenfor EØS-regelverket gjennomgå regelverket for Enova, og støtten til innføring av ny klima- og miljøteknologi og teknologiutvikling, slik at formålet med støtten primært innrettes slik at den styrker FoU-miljøene ved norske bedrifter og kompetansemiljøer. En slik støtte bør også ha som mål å avlaste risiko ved tidlig implementering av ny miljø- og klimateknologi.»

«Stortinget ber regjeringen utvide den rettighetsbaserte støtteordningen for enøktiltak i husholdningene til også å omfatte boligbyggelag og boligselskap.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Enova bidrar til å nå målet om 10 TWh reduksjon av energiforbruket i bygg innen 2030, sammenlignet med dagens energiforbruk.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 630 mill. kroner i ekstra bevilgning til Enova sammenlignet med regjeringens forslag. Satsingen finansieres gjennom et påslag til nettariffen på 1 øre. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett et skattefradrag for klima- og enøktiltak i husholdningene. Det foreslås også å øke støtten til lade-infrastuktur i veitransporten og elektrifisering av fergeflåten over andre rammeområder. Disse ekstra bevilgningene vil igjen frigjøre midler Enova i dag bruker på disse satsingene, og kan styrke Enovas resterende klimasatsing. Dette medlem mener et økt økonomisk handlingsrom for Enova skal brukes til å kutte utslipp og spare energi i industri, havner og bygg gjennom Enova.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å avvikle fondet for energi og klima. Dette er et fond som gjennom sin avkastning har bidratt til finansiering av Enova. Dette medlem mener et alternativ til avvikling er å la fondet bli et frittstående fond som ikke finansieres ved avkastning av fondet, men som får årlige tilskudd med betydelige tilsagnsfullmakter, der tilskuddene kan overføres til avbenyttelse senere år. Enova skal kunne trekke av fondet ved behov.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre fondet for klima og energi i et frittstående fond med betydelige tilsagnsfullmakter.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Enova får et selvstendig ansvar for å oppnå 5 TWh reduksjon av samlet energiforbruk i bygg, sammenliknet med dagens energiforbruk, innen utgangen av 2025.»

«Stortinget ber regjeringen i sitt oppdragsbrev til Enova stille krav om at effektkravet økes til 120 kW, og samtidig sikre at elektrisitetsnettet i tilknytning til utbygging av ladestasjoner har tilstrekkelig med kapasitet.»

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at det skal produseres totalt 0,5 TWh fra soltak på husholdninger innen 2020, og gi Enova i oppgave å sikre at målet nås.»

«Stortinget ber regjeringen sette et mål på 5 TWh produsert strøm og varme generert fra sol.»

«Stortinget ber regjeringen fjerne begrensningen på 100 kW i plusskundeordningen som trer i kraft fra 1. januar 2017.»

Dette medlem mener det er viktig at ved tildeling av midler til landstrøm å vektlegge behov for reduksjon i lokal forurensing.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Enova vektlegger behovet for reduksjon i lokal forurensing ved tildeling av midler til landstrøm.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås til sammen 2 355 mill. kroner til investeringer og tilskudd til Enova i 2017, sammenliknet med regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett foreslår at 100 mill. kroner øremerkes særskilt støtteordning for installasjon av solcellepanel. Ordningen skal også kunne tas i bruk av offentlige aktører som kommuner og fylkeskommuner. 100 mill. kroner settes av til støtte for utvikling av batteriteknologi på post 50.

Dette medlem viser til at det i sitt alternative budsjett foreslås at det settes av 400 mill. kroner i økte rammer for å støtte industriens omlegging til lavutslippsteknologi over post 50, samt 155 mill. kroner til gratis energirådgivning i hjemmet over post 51.

Dette medlem viser til at det i sitt alternative budsjett i tillegg foreslås en omfattende satsing på elektrifisering av veitransport, skipstrafikk og oppdrettsvirksomhet for å redusere klimagassutslippene. Det settes av til sammen 1 mrd. kroner til dette formålet over post 52 Fornybar energi i transportsektoren. Pengene går til utrulling av landstrøm innen 2023, ved de 20 havnene med størst utslipp, samt til 9 hurtigruteanløpshavner og til landstrøm ved anløp i sårbare fjorder med cruisetrafikk. Det er også behov for betydelige investeringer i nettforsterkning i forbindelse med utrulling av elferger og elektrifiserte fiskemerder.

Dette medlem viser til at det i sitt alternative budsjett foreslås at det bør etableres en insentivpakke for marin fornybar energi, som gjør det attraktivt for næringslivet å bygge ut prosjekter hvor ny teknologi kan testes og kvalifiseres til bruk internasjonalt. Det foreslås at minst 1,2 mrd. kroner bevilges over fire år over Enovas budsjetter. På budsjettet for 2017 foreslås 300 mill. kroner. Et viktig ledd i dette arbeidet er å etablere en demonstrasjonspark for havvind i tråd med Stortingets vedtak i Innst 70 S (2015–2016).

Dette medlem viser til sitt alternative budsjett der det også foreslås at det settes av 300 mill. kroner til etablering av et nytt biogassprogram som bl.a. skal støtte opprettelse av biogassanlegg.

Fornybar AS

Komiteen støtter forslaget fra regjeringen om å opprette et nytt investeringsselskap med formål å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimagassutslipp. Det legges til grunn at innsatsen gjennom investeringsselskapet skal være et bidrag til at vi når klimamålene. Komiteen ser at det må påberegnes en viss tapsavsetning for at selskapet skal kunne ha den nødvendige risikoprofil, men legger samtidig til grunn en realistisk forventning om markedsmessig avkastning.

Komiteen støtter regjeringens forslag om at selskapet bør lokaliseres til gode finans- og investeringsmiljø med sikte på godt samspill med disse. Komiteen støtter regjeringens politikk om at ny virksomhet etableres utenfor Oslo.

Nullutslipp transport

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er nødvendig å lage en helhetlig plan for utrulling av hydrogen som energibærer og til industrielt bruk.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en utfyllende strategi for økt bruk av hydrogen i transport- og industrisektoren, der både analyser, mål og virkemidler utredes. Strategien legges fram som egen sak for Stortinget i løpet av våren 2017.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2017 vurdere hvordan elavgiften slår ut for produksjon av hydrogen til transportformål, og foreslå avgiftsomlegging som reduserer uforholdsmessige ulemper for produksjon av hydrogen til transportformål.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i avgiftsregimet for lastebiler for å gjøre det lønnsomt å velge lav- og nullutslippsteknologi, og fremme et første forslag om slike endringer i forslag til statsbudsjett for 2018.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i avgiftsregimet for busser for å gjøre det lønnsomt å velge lav- og nullutslippsteknologi, og fremme et første forslag om slike endringer i forslag til statsbudsjett for 2018.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at NSB eller CargoNet prøver ut hydrogenlokomotiv på en av jernbanestrekningene som ikke er elektrifisert.»

«Stortinget ber regjeringen i framlegget til ny Nasjonal transportplan legge opp til gradvis innfasing av bærekraftig nullutslippsdrivstoff på alle dagens dieseldrevne strekninger av jernbanen, og senest innen 2020.»

«Stortinget ber regjeringen i fremlegget til ny Nasjonal transportplan legge opp til elektrifisering eller annen nullutslippsteknologi på alle dagens dieseldrevne strekninger av jernbanen, og senest innen 2025.»

Elbil

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er nødvendig å handle nå om Norge skal nå Stortingets mål om at biler som selges etter 2025, skal være nullutslippsbiler. Satsing på elektrisk infrastruktur må derfor aksellereres.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere ett offentlig ladepunkt per 10. elbil i de ti største byområdene, per 20. elbil ellers i landet, og ett hurtigladepunkt per 100. elbil.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen innføre et bunnfradrag for effektavgift for hurtigladere på 5 000 kWh i måneden, i forbindelse med statsbudsjettet for 2018.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen endre teknisk byggforskrift (TEK), slik at det for nye bygg stilles krav om etablering av ladestasjoner for elkjøretøy for alle parkeringsplasser.»

«Stortinget ber regjeringen fortsette omleggingen av bilavgiftene og forsterke utslippsmålet fra 85 g CO2/km til 10 g CO2/km, som gjennomsnitt for hele nybilparken innen 2020, samt et mål om at minst ni av ti nye biler som selges i 2020, skal være nullutslippsbiler.»

Industri

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre konkurransedyktige rammebetingelser for nye store investeringer i klimavennlig industri i Norge, herunder garantiordninger som ligger innenfor regelverket om statsstøtte i EØS-avtalen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om endring av havneloven, for å fremme landstrømløsninger i norske havner.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen pålegge anlegget på Melkøya å ta i bruk strøm fra nettet eller ta i bruk karbonfangst og -lagring på egen energiproduksjon.»

Nullutslipp til sjøs

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at klimagassutslippene fra sjøfarten har betydelig reduksjonspotensiale. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille utslippskrav til drivstoffbruk i alle norske farvann, og fremme forslag om innføring av forbud mot å benytte tungolje.»

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjettet for 2018 fremme forslag om innføring av engangsavgift for båtmotorer, for å fremme energieffektivisering og bruk av lav- og nullutslippsteknologi.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om bærekraftig nullutslippsdrivstoff og lav- eller nullutslippsteknologi i neste anbud for kystruten Bergen–Kirkenes.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav til alle supplyskip som skal seile i norske farvann, om å kunne motta landstrøm fra 1. januar 2019.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav til alle cruiseskip som skal seile i norske farvann, om å kunne motta landstrøm fra 1. januar 2020.»

«Stortinget ber regjeringen pålegge bruk av differensierte havneavgifter, for å fremme bruk av landstrøm og fornybare drivstoff i skipsfarten.»

«Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018 fremme forslag om å fjerne fritidsbåters mulighet til å benytte avgiftsfri diesel.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at havnene Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø, Tromsø, Honningsvåg og Kirkenes så snart som mulig får på plass løsning med landstrøm til Hurtigruten.»

2.2.11 Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Det foreslås bevilget 957,7 mill. kroner på dette kapitlet for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Dette er en økning på 2,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2016.

Komiteen viser til at det er et nasjonalt mål at Norge skal være en internasjonal spydspiss innen miljøvennlig energibruk og energiproduksjon. Komiteen støtter dette og konstaterer at Norges omfattende naturressurser danner grunnlag for både betydelige forskningsmiljøer og en stor leverandørindustri. Samtidig skal støtte til FoU øke mulighetene for norsk næringsliv og kompetanse til å konkurrere i et internasjonalt marked for miljø- og klimavennlige energiløsninger. Komiteen mener FoU er avgjørende for framtidig verdiskaping og Norges konkurranseevne i et krevende internasjonalt marked.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at Norwegian Energy Partners er en videreføring av stiftelsen INTSOK, som etter vedtektsendring endrer navn fra 1. januar 2017. Flertallet har også merket seg at mandatet utvides til å omfatte energirelatert leverandørindustri av varer og tjenester, som tidligere ble dekket av foreningen INTPOW. Flertallet er positiv til at synergiene ved denne sammenslåingen vil bidra til å styrke konkurransekraften, og dermed også sysselsetting og verdiskaping for leverandørbedrifter i Norge som jobber internasjonalt innenfor fornybar energi og petroleumsnæringen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at det er et behov for ekstra midler i prosessen med samkjøringen av de to virksomhetene, særlig med tanke på å få i gang arbeidet med fornybarnæringen i den nye virksomheten, og foreslår derfor at kap. 1830 post 72 økes med 4 mill. kroner, som er overført fra kap. 1825 post 50.

Dette flertallet viser til at de fire partiene i budsjettenigheten er enige om å ytterligere forsterke ENERGIX, som er Forskningsrådets store målrettede program på energiområdet. Dette flertallet har merket seg at ENERGIX skal medvirke til utvikling av et helhetlig energisystem som tar hensyn til bærekraft og naturmiljø, og at programmet er det viktigste i Norges forskningsråds portefølje for forskning for reduserte utslipp av klimagasser. Dette flertallet viser til at en betydelig del av midlene går til innovasjonsprosjekter i næringslivet, hvorav mange er innenfor feltene energisystemer og smarte nett.

Dette flertallet har merket seg at støtten i ENERGIX-programmet i 2015 utløste ytterligere 200 mill. kroner i egenfinansiering fra de deltakende bedriftene.

Dette flertallet viser til at DEMO 2000 er et program som har som formål å kvalifisere norsk teknologi, primært til bruk på norsk sokkel, samt bidra til økt teknologieksport fra Norge. Dette flertallet viser til at DEMO 2000 siden oppstarten i 1999 har bidratt til betydelig teknologiutvikling, og at det har vært en økning i søknaden om prosjektstøtte de siste årene. Dette flertallet viser til at DEMO 2000 er blitt styrket i denne stortingsperioden, og at aktiviteten opprettholdes på et høyt nivå selv om det gjøres en omdisponering til forsterket innsats på forskning i energisektoren. Dette flertallet foreslår at 33 mill. kroner på kap. 1830 post 50 omprioriteres fra DEMO 2000 til ENERGIX.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne; viser til at norsk fornybarnæring besitter betydelig kompetanse og investeringsvilje i utviklingsland. Et stort hinder for investeringer i en rekke av de fattigere utviklingsland er en oppfattet risiko knyttet til politiske og strukturelle forhold. Næringen har tatt til orde for at det bør åpnes for at eksisterende ordninger, som garantiordningene for eksport av varer gjennom Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK), utvides til også å omfatte investeringer i fornybar energi. Regjeringens utvalg for grønn konkurransekraft er opptatt av det samme:

«Finansieringsordningene for eksport bør utvides til også å tilby finansiering av arbeidskapital. Det vil styrke eksportmulighetene for fastlandsindustrien og spesielt for investeringer i fornybar energi. Behovet bør kunne dekkes ved tilpasning av mandatet til eksisterende institusjoner.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at GIEK skal få anledning til å tilby garantier på markedsvilkår for fornybarinvesteringer i utviklingsland.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til pressemelding fra Olje- og energidepartementet 6. oktober 2016 hvor det fremheves at videreføring av tiltaksmidler til petroleumsforskning er ledd i regjeringens tiltak for økt aktivitet og sysselsetting i petroleumssektoren. Disse medlemmer viser videre til at arbeidsledigheten i denne sektoren har bitt seg fast på et høyt nivå, og at Sør- og Vestlandet rammes særlig hardt. De siste Nav-tall for Stavanger viser at ledigheten aldri har vært så høy i byen.

Disse medlemmer konstaterer at ekstraordinære tiltaksmidler som skulle redde arbeidsplasser, nå brukes som smøring i en budsjettpakke som skal redde regjeringen. Disse medlemmer mener at dette er en av mange illustrasjoner på at avstandene i det politiske spennet som danner flertall for regjering, er for stort til at man klarer å komme frem til en helhetlig politikk i møtet med den høye arbeidsledigheten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norge er verdensledende på petroleumsteknologi. Offshoreteknologien må videreutvikles til gode løsninger for blant annet offshore vind, bølgekraft og tidevannskraft. Det er vesentlig både for norsk velferd og økonomi og for en bærekraftig fremtid at vi er fremoverlent i møte med denne erkjennelsen. Dette medlem mener derfor at bevilgninger til petroleumsforskning må vris over til forskning på fornybar energi, og at dette kan gjøres ved å flytte mer av forskningsmidlene under Olje- og energidepartementet (OED) til programmer slik som ENERGIX.

Dette medlem viser til sitt alternative budsjett, der det under kap. 1830 post 50 foreslås å omdisponere 50 mill. kroner fra PETROMAKS2 til ENRGIX.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke kap. 1830 post 50 med 75 mill. kroner med tanke på de store vekstmuligheter norsk næringsliv har i klimasammenheng. Dette medlem prioriterer å styrke ENERGIX-programmet. Dette medlem mener også at det er viktig å støtte arbeidet med teknologiutvikling på havvindfeltet, og viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er satt av 3 mill. kroner i tilskudd til Maritimt Energi Testsenter (MET-senteret på Karmøy). Dette medlem minner om at flytende havvindanlegg potensielt kan gi viktige bidrag til å elektrifisere norsk sokkel.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, der man kutter i støtten til petroleumsforskning over kap. 1830 post 50 med til sammen 408 mill. kroner. Samtidig øker Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett støtten til annen energiforsking med til sammen 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å skille INTPOW ut fra INTSOK og avvikle INTSOK. Bevilgningen under kap. 1830 reduseres derfor med 24 200 mill. kroner.

Dette medlem viser også til at 305 mill. kroner fra oljerelatert forskning omdisponeres til forskning på fornybar energi, bl.a. til Pilot-E.

2.2.12 Kap. 1840 CO2-håndtering

Det foreslås bevilget 1 313,8 mill. kroner på dette kapitlet for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Dette er en reduksjon på 41,4. pst. i forhold til saldert budsjett 2016.

Komiteen mener at Norge i lys av våre internasjonale forpliktelser for teknologiutvikling og -overføring, jf. Klimakonvensjonen artikkel 4.1 (c) og 4.3 og Kyotoprotokollen artikkel 2, har et medansvar for å bidra til utvikling av teknologi som reduserer CO2-utslipp.

Komiteen mener utvikling av teknologi for CO2-håndtering er avgjørende for vår evne til å redusere globale klimagassutslipp. Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået fremhever dette som den viktigste enkeltstående teknologien for å redusere klimagassutslipp, og støtter Norges uttalte ambisjon om å spille en ledende rolle i utviklingen av teknologi for CO2-håndtering.

Komiteen viser til at de eneste europeiske storskala CO2-håndteringsprosjektene i drift er de norske prosjektene Sleipner, Gudrun og Snøhvit. Det finnes i dag på global basis 22 fullskala CO2-håndteringsanlegg i drift eller under bygging.

Komiteen påpeker at flere norske forskningsinstitusjoner og bedrifter har opparbeidet seg internasjonalt anerkjent kunnskap om CO2-håndtering, som kan bidra til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner.

Komiteen vil også peke på at den erfaring og kompetanse som norske aktører får gjennom arbeidet med CO2-håndtering i Norge, vil gi et konkurransefortrinn i et fremtidig internasjonalt marked for produkter og tjenester innen CO2-håndtering.

Komiteen anerkjenner behovet for fortsatt sterk innsats på forskning og utvikling, men vil også peke på behovet for at teknologien snarest blir tatt i bruk, slik at teknologien får den rollen den skal fylle i arbeidet for å redusere globale CO2-utslipp både nasjonalt og internasjonalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at CO2-håndtering er nødvendig dersom de globale klimamålene skal nås til lavest mulig kostnad. Flertallet mener at det norske fullskalaprosjektet kan gi viktige bidrag til utviklingen og utbredelsen av CO2-håndtering, og at norsk næringsliv kan nyte godt av at Norge tar en ledende posisjon i utvikling av denne teknologien. Flertallet mener at demonstrasjon av fullskala CO2-håndtering i Norge kan videreutvikle eksisterende kompetansemiljøer og etablere ny næringsvirksomhet knyttet til CO2-håndtering.

Flertallet viser til at et nytt fullskalaprosjekt i Norge vil etablere en hel CO2-håndteringskjede med en fleksibel transport- og lagerløsning, som kan håndtere CO2-volumer ut over det første norske prosjektet. Flertallet mener dette kan gi muligheter for at andre norske utslippskilder kan kobles til på et senere tidspunkt.

Flertallet viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene hvor man er enig om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2017 med de nødvendige bevilgninger og fullmakter for å kunne sikre rask videre framdrift i CCS-prosjektet etter at konseptvalg er tatt høsten 2017.

Flertallet viser også til regjeringens bioøkonomistrategi og næringspotensialet ved bruk av CO2 som innsatsfaktor i industrielle prosesser. Flertallet mener dette kan gi økt lønnsomhet for utvikling av CO2-håndteringsteknologier i en tidlig fase. Flertallet har merket seg at algepilotene på Mongstad og ved Finnfjord AS er eksempler på prosjekter hvor CO2-gassen brukes til produksjon av fiskefôr.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil også peke på at inntil vi får en pris på utslipp og/eller forretningsmodeller som gir inntekter av salg av fanget CO2, vil det være behov for statlig bidrag til dekning av merkostnad ved drift av CCS på norske punktutslipp.

Komiteen har merket seg at mulighetsstudiene som ble lagt frem 4. juli 2016, viser at det er flere alternativer for fullskala CO2-håndtering som er teknisk mulig å realisere i Norge. Det er tre anlegg som kan være aktuelle kandidater, og som er Norcem i Brevik, Yara i Porsgrunn og Energigjenvinningsetaten i Oslos anlegg på Klemetsrud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at hovedformålet med et norsk demonstrasjonsprosjekt er å bidra til læring og kostnadsreduksjoner for etterfølgende prosjekter. Kostnadsreduksjoner kombinert med gradvis økte priser på CO2-utslipp vil bidra til at CO2-håndtering blir mer aktuelt for andre punktutslipp og redusere behovet for statlig støtte.

Flertallet viser til at Gassnova lyser ut midler til konseptstudier med opsjon på forprosjektering (Front end engineering and design, FEED). Det inngås avtaler for både konseptstudier og forprosjektering nå. Det er tatt høyde for at inntil tre fangstaktører kan modne frem sine prosjekter til konseptvalg høsten 2017. Ved konseptvalg vil det foreligge et klarere bilde av kostnader, risiko og nytte ved prosjektet. Prosjektet følger et industrielt utviklingsløp og modnes stegvis, slik at det gir best mulig demonstrasjonseffekt og blir et godt referanseprosjekt. Flertallet har merket seg at regjeringen vil redegjøre for status i prosjektet og omfang av forprosjekteringen i budsjettet for 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til stordriftsfordelene samt at man kunnskapsmessig får en mer komplementær forståelse for CCS ved å realisere tre prosjekter – Norcem, Yara og Klemetsrud, og foreslår derfor at det avsettes midler til «Front end engineering and design» (FEED)-prosess for disse tre prosjektene samt transport og (mellom)lagring. For å nå målet om minst ett fullskala CCS-anlegg innen 2020 mener disse medlemmer at det planlagte løpet må forseres.

Disse medlemmer viser til at Sundvoldenerklæringen slo fast at: «Regjeringen vil satse bredt på å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2, og ha en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020.»

Disse medlemmer viser også til Stortingets anmodningsvedtak nr. 685, 23. mai 2016 om at «Stortinget ber regjeringen sikre realisering av minst ett CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt opp til en prosess med tre milepæler, som innebærer at et første anlegg for CCS først vil stå ferdig i 2023. Dette begrunnes med at en fremskynding av prosessen vil kunne medføre en risiko for at prosjekter gjennomføres uten tilstrekkelig kontroll på kostnader og tidsplan, og at dette igjen vil kunne hindre den nødvendige utviklingen og utbredelsen av teknologien.

Disse medlemmer deler regjeringens bekymring for prosesser som kan lede til at kostnader løper ut av kontroll. Disse medlemmer ønsker likevel å vise til at det er forskjell på hvor langt de tre forskjellige prosjektene har kommet, og at det også har betydning for det enkelte prosjekts risiko. Det antas derfor at det er mulig å fremskynde ett prosjekt for å sikre realisering innen 2020, og ikke la alle tre følge samme prosessplan.

Disse medlemmer viser til Parisavtalen og vår avtale med EU, samt vårt nasjonale klimaforlik for 2020, og understreker betydningen av en rask utvikling og realisering av CCS for at vi og verden skal nå våre klimamål. Samtidig vises det til at de tre prosjektene representerer forskjellige teknologier, og hvor suksessen knyttet til gjennomføring av hvert av prosjektene vil kunne ha en meget positiv effekt dersom den tas i bruk i det globale markedet. Her vil Norge kunne være med og gjøre en forskjell, ved å bidra til å utvikle denne teknologien for store punktutslipp.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn i sitt videre arbeid med CCS- prosjektet at alle de tre CCS-prosjektene som er omtalt i budsjettet for 2017 skal kunne realiseres. (Dette innebærer Norcem Cement Brevik, Yaras amoniakkfabrikk på Herøya og gjenvinningsanlegget på Klemetsrud.)»

«Stortinget ber regjeringen sikre realisering av minst ett CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på mulighetene for å etablere et europeisk sentrallager for CO2 i Nordsjøen. Dette kan sikre både arbeidsplasser og inntekter i og fra norsk sokkel i lang tid fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til kap. 1840 post 50 økes med 150 mill. kroner til karbonfangst og lagring.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker seg at regjeringen ikke har tidfestet når investeringsbeslutning for fangstanlegg av CO2 eller transport og lagringsløsning skal foretas. Disse medlemmer peker på at det tar lengre tid å bygge transport og lagringsløsning for CO2 enn det tar å få på plass fangstløsninger. Skal transport og lagringsløsning være på plass samtidig med fangstløsninger, er det nødvendig å foreta investeringsbeslutning for transport og lagringsløsninger for karbonfangst og -lagring før det gjøres for eventuelle fangstanlegg.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 legge frem tidsplan for investeringsbeslutning og finansieringsløsning for transport- og lagringsløsning for karbon, fangst og lagringsløsning av CO2

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, der man bevilger 30 mill. kroner ekstra over kap. 1840 post 70 sammenlignet med regjeringens forslag – til styrket satsing på karbonfangst og lagring.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes forslag til statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1840 med 230 mill. kroner for å støtte arbeidet med å utvikle markedet for CO2-håndtering, for å videreføre arbeidet med å etablere Nordsjøen som lagringssted for CO2 også fra kontinentet, og utvikle modeller som sikrer de forretningsmessige perspektivene. Det forutsettes også en raskere utvikling og etablering av transportløsninger og lagringssted for de ovennevnte tre fangstprosjektene i Norge.

TCM

Komiteen viser til at Teknologisenteret på Mongstad er verdens største senter for testing og demonstrasjon av teknologi for fangst av CO2. Komiteen viser til omtalen av ny modell for eierskap og drift og er tilfreds med at videre drift av TCM er sikret, i første omgang i tre år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettenigheten hvor det foreslås å redusere overføringen til videreutvikling av TCM og CLIMIT uten at dette berører eksisterende planer for videreutvikling. Flertallet foreslår at kap. 1840 post 50 reduseres med 25,76 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

2.2.13 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes for 2017 å bli 25 500,0 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Dette er en reduksjon på 12,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2016.

Komiteen har merket seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for 2017 forventes å bli om lag 25 500 mill. kroner, som er en reduksjon på 3 500 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2016.

Komiteen merker seg videre at en betydelig del av investeringene som er planlagt gjennomført i 2017, knytter seg til Johan Sverdrup, Troll og Oseberg.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å kutte investeringer over SDØE som ikke er bundet til inngåtte kontrakter.

2.2.14 Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 95 500,0 mill. kroner i 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Dette er en reduksjon på 20,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2016.

Driftsresultatet for SDØE anslås til 66 400,0 mill. kroner i 2017, som er en reduksjon i forhold til saldert budsjett 2016.

Komiteen har merket seg at driftsresultatet for SDØE er budsjettert på anslagsvis 66 400 mill. kroner i 2017, og at dette er en reduksjon på 25 800 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2016.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås reduserte inntekter fra SDØE som en følge av et lavere aktivitetsnivå.