Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Tone Heimdal Brataas, Harald T. Nesvik og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til den fremlagte proposisjonen der det søkes å skape samsvar mellom bevilgninger på kapittel og post, og endrede budsjettforutsetninger siden forsvarsbudsjettet for 2016 ble vedtatt.

Komiteen understreker at omgrupperingsproposisjonen er et nødvendig verktøy for å sikre fortsatt god økonomistyring i forsvarssektoren, og at dette sammen med effektiviseringskrav som tilbakeføres til prioritert virksomhet i forsvarssektoren, har inngått som en nødvendig økonomisk planforutsetning for å kunne finansiere regjeringens og Stortingets ambisjoner for forsvarssektoren. Totalt utgjør omgrupperingen for 2016 en økning i bevilgningene til Forsvarsdepartementet på 328,389 mill. kroner.

Komiteen merker seg at nedleggelsen av den sivile flyplassdriften på Rygge innebærer merutgifter for Forsvaret. Og at dette medfører at bevilgningen til Luftforsvaret for 2016 økes med 10 mill. kroner for at Forsvaret skal kunne ta vare på sine forpliktelser på Rygge etter 1. november 2016.

Komiteen merker seg at renholdstjenester for hele forsvarssektoren fra 1. mai 2016 er anskaffet gjennom konkurranse i det åpne markedet. Dette har medført betydelige innsparinger, som omdisponeres til høyere prioriterte virksomheter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget i Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft – Langtidsplan for forsvarssektoren ble informert om et fremtidig investeringsprosjekt om anskaffelse av nye maritime patruljefly i sammenheng med utfasing av de seks aldrende P-3 Orion og tre DA-20 Jet Falcon. Flertallet viser til Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft – Langtidsplan for forsvarssektoren, hvor komiteen anførte:

«Komiteen viser til at regjeringen i sin proposisjon prioriterer anskaffelsen av de strategiske kapasitetene kampfly, ubåter og maritime overvåkningsfly. Komiteen slutter seg til at disse framtidsrettede og teknologisk avanserte kapasitetene i sjø- og luftdomenet er av avgjørende betydning for Norges forsvarsevne, både nasjonalt og innen rammen av NATOs kollektive forsvar.»

Flertallet merker seg at formålet med Prosjekt 2047 «Vidareføring av MPA- og ISR-kapasitet» er å føre videre kapasitetene til overvåking over og under havoverflaten og til antiubåtoperasjoner. Prosjektet omfatter anskaffelse av fem maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon, inkludert blant annet ekstra overvåkings- og støttesystem. Flertallet noterer at anskaffelsen blir gjennomført som en direkte anskaffelse fra amerikanske myndigheter gjennom ordningen for «Foreign Military Sales». Flertallet merker seg at det mot leverandøren av flyene bli stilt krav om en avtale om industrisamarbeid, og at levering av flyene er planlagt i perioden 2021–2022. Flertallet forutsetter at leverandøren av overvåkingsflyene blir stilt krav om en avtale om industriavtaler tilsvarende anskaffelsesbeløpet. Flertallet noterer at den anbefalte kostnadsrammen for prosjektet på kap. 1760 er 9 825 mill. 2016-kroner (inkl. mva., gjennomføringskostnader og en avsetting for usikkerhet). I tillegg vil en del av kostnadene bli belastet kap. 1735.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til kravet norske myndigheter stiller om industrisamarbeid, både i den planlagte anskaffelsen av nye maritime overvåkingsfly og i øvrige pågående og planlagte anskaffelsesprosjekter i forsvarssektoren. Dette flertallet vil framheve behovet for at en også fra politisk hold fortsatt prioriterer å promotere norsk forsvarsindustris deltakelse i større anskaffelsesprosjekter. I F35-prosjektets siste utlysningsrunde om komponentvedlikehold fikk for eksempel norsk industri svært gode tilbakemeldinger, inkludert betegnelsen «most qualified», men likevel fikk ingen norske industriaktører tilbud om kontrakter. I Europa gikk alle kontraktene til britiske og nederlandske aktører. Dette flertallet vil også be regjeringen vurdere å gjenoppta tilskuddsordningen for norske industriaktørers deltakelse i F35-programmet, etablert i 2012 og foreløpig avsluttet ved utgangen av 2015.

Dette flertallet vil oppfordre regjeringen til i den planlagte anskaffelsesprosessen for nye kystvaktskip å prioritere å avsette midler til design- og utviklingssamarbeid mellom forsvarssektoren og norsk maritim verftsindustri. Et slikt samarbeid vil kunne resultere i utvikling av mer kostnadseffektive og miljøvennlige skip.

Dette flertallet viser videre til den planlagte anskaffelsen av nye ubåter til erstatning for Ula-klassen og komiteens merknader i Innst. 353 S (2015–2016) om at norsk industri skal sikres best mulig grunnlag for å kunne utvikle og levere kampsystemet til ubåtene Norge måtte velge, inkludert framtidige leveranser av samme eller tilsvarende type ubåt fra samme leverandør. Dette flertallet vil minne om at det før det eventuelt inngås kontrakt om leveranse av ubåter, også skal inngås en overordnet strategisk og langsiktig industrisamarbeidsavtale hvor leverandøren/leverandørnasjonen forplikter seg til ulike former for industrisamarbeid. Dette flertallet legger til grunn at det strategiske samarbeidet vil være bredere anlagt enn kun verftet hvor ubåtene skal bygges.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonens omtale av privatiseringen av renholdstjenester i Forsvaret. Disse medlemmer er åpne for at det på enkelte områder kan være fornuftig at forsvarssektoren innleder et nærmere samarbeid med private aktører. Disse medlemmer vil likevel advare mot at en politisk målsetting om konkurranseutsetting og privatisering blir styrt av ideologi og ikke av Forsvarets behov for kompetanse, sikkerhet og fleksibilitet.

Disse medlemmer mener det er en uakseptabel praksis om den såkalte innsparingen ved privatisering blant annet består av kutt i de ansattes pensjoner. Forsvarssektoren er dessuten generelt dårligere egnet til konkurranseutsetting gitt de særskilte kravene til sikkerhet og beredskap, inkludert krav om individuell sikkerhetsklarering av personellet. I den konkrete saken om konkurranseutsetting av renholdstjenester mener disse medlemmer at det burde blitt gjennomført ytterligere tiltak for å effektivisere driften av Forsvarsbyggs egen renholdstjeneste før beslutningen ble fattet om å konkurranseutsette disse renholdstjenestene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader om anskaffelsen av strategiske kapasiteter i behandlingen av langtidsplanproposisjonen, Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016), og vil igjen understreke at det er i Norges nasjonale interesse at vi selv innehar kapasitet til å drive maritim overvåkning i våre nærområder.

Disse medlemmer viser videre til at statsråden i brev til komiteen 9. desember 2016 opplyser om at det etter avklaring med Finansdepartementet ikke er gjennomført ekstern kvalitetssikring av anskaffelsen av nye maritime overvåkingsfly, slik praksisen i utgangspunktet er for alle statlige investeringsprosjekter med antatt kostnad over 750 mill. kroner. Begrunnelsen oppgis å være at prosjektet er vurdert til å innebære lav risiko med hensyn til det totale økonomiske omfanget, og at prosjektet i tillegg inkluderer enkelte høyt graderte elementer.

Disse medlemmer viser til anskaffelsesprosjektets omfattende kostnadsramme (9 825 mill. 2016-kroner) og til omfanget av informasjon Stortinget har blitt forelagt i denne saken. På denne bakgrunn vil disse medlemmer understreke regjeringens særlige ansvar for i dette anskaffelsesprosjektet å gjennomføre intern kvalitetssikring av prosjektet, å sikre god økonomi- og prosjektstyring og å holde Stortinget kontinuerlig oppdatert om den videre utviklingen i materiellprosjektet, med særlig vekt på kostnadsutviklingen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ber Stortinget om igangsettelse av et investeringsprosjekt 2047 «Vidareføring av MPA og ISR-kapasitet», som omfatter anskaffelse av fem maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon. Kostnadsrammen på prosjektet er anslått til 9 825 mill. 2016-kroner i tillegg til ekstra kostnader som belastes kap. 1735, etterretningstjenesten. Disse medlemmer viser til at ifølge Finansdepartementets retningslinjer skal alle statlige investeringsprosjekter med antatt kostnad over 750 mill. kroner gjennomgå ekstern kvalitetssikring (KS1 og KS2). En slik kvalitetssikring er ikke gjennomført for dette prosjektet. Disse medlemmer viser videre til at det gis svært begrenset informasjon om investeringene i denne proposisjonen og at det vises til en mulighetsstudie som Stortinget har fått svært begrenset tid til å lese, og i enda mindre grad fått tid til å vurdere. Disse medlemmer mener derfor at Stortinget ikke har tilstrekkelig grunnlag til å gi sin tilslutning til igangsettelse av dette investeringsprosjektet. Disse medlemmer mener også at en investering på denne størrelsen ikke burde fremmes i en salderingsproposisjon, men i en egen proposisjon om investeringer i forsvaret. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en investeringsproposisjon for prosjektet «videreføring av MPA og ISR-kapasitet» i løpet av 2017, med vurdering av ulike alternativer i tillegg til P-8A Poseidon.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre ekstern kvalitetssikring (KS1 og KS2) av innkjøp av P-8A Poseidon før investeringsprosjektet fremmes for Stortinget, i tråd med Finansdepartementets retningslinjer.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti anser det som positivt at Forsvarsdepartementet nå gir Stortinget noe mer informasjon om materiellprosjekt 2047: «Videreføring av MPA- og ISR-kapasitet». Når departementet i Prop. 27 S (2016–2017) velger å gi en svært kortfattet informasjon, på under en side, burde dette vært klassifisert som «Sak til informasjon» og ikke som «Materiellprosjekt til godkjenning». Dette medlem viser til at et langt mindre prosjekt, som trinn 3 av utviklingsprogrammet for Joint Strike Missile, lagt fram for Stortinget som egen sak over sju sider i mai 2014. Det er også uvanlig å fremme en slik sak til godkjenning i en proposisjon om «Endringer i statsbudsjettet for 2016», siden saken ikke gjelder forsvarsbudsjettet for 2016. Proposisjonen gir etter dette medlems syn for lite informasjon til at saken nå kan behandles som «materiellprosjekt til godkjenning».

Dette medlem mener norske interesser og bevaring av et lavt spenningsnivå i nord tilsier at Norge fortsatt skal ha egen kapasitet til å drive maritim overvåking i våre nærområder. Dette medlem viser til at det ikke er gjennomført ekstern kvalitetssikring av den foreslåtte anskaffelsen av nye overvåkingsfly, noe som er vanlig for investeringsprosjekter av en slik størrelsesorden. Den korte omtalen av investeringsprosjektet i Prop. 27 S (2016–2017) inneholder heller ikke noen grundig gjennomgang som erstatter en slik ekstern kvalitetssikring. Dette gjør Stortingets beslutningsgrunnlag mangelfullt og forsterker behovet for at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med fullgod informasjon om investeringsprosjektet.

Dette medlem viser for øvrig til at behandlingen av den nye langtidsplanen for Forsvaret i Stortinget tidligere i høst viste at det er et stort flertall for å kjøpe nye overvåkingsfly, men den knappe informasjonen i den foreliggende proposisjonen er for mangelfull til at den gir grunnlag for at Stortinget skal vedta å godkjenne materiellprosjekt 2047 nå.