Søk

Innhold

9. Departementets oppsummering

9.1 Sammendrag

Departementet bemerker at det fortsatt er gjennomgående utfordringer knyttet til kommunikasjon, samhandling, kompetanse, læring og ledelse. Det er en kjensgjerning at mange av disse utfordringene fordrer systematisk innsats over tid. Meldingen peker på hva regjeringen mener må være retningsgivende i det videre arbeidet for å fremme økt kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene.

For det første må pasientens helsetjeneste utvikles videre. I tiden framover er det viktig at pasienter og brukere medvirker i eget behandlingsløp og deltar i utforming og utvikling av tjenestene. Pasienten skal møtes og delta som en likeverdig part. Ledere og ansatte i helse- og omsorgstjenesten må anerkjenne at pasienten og brukeren er ekspert på egen sykdom og eget liv og at deres stemme er viktig i utforming av behandlingstilbud og kvalitet i tjenestene.

For det andre må kunnskapen tas aktivt i bruk i fagmiljøene, av ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene. Vi har mange kunnskapskilder med store mengder data, statistikk og analyse om helse- og omsorgstjenestene, og datatilgangen og kunnskapen har økt betydelig de siste årene.

For det tredje er det behov for en mer kvalitetsorientert ledelse. Ledere på øverste nivå i helseforetak og kommuner må etterspørre resultater på kvalitet og risikoområder og ta et større ansvar for å utvikle kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Ledere på ulike nivå må ta i bruk kunnskap om kvalitet og risiko innenfor sitt ansvarsområde i utvikling og forbedring av tjenesten. Dette innebærer ansvar for å utvikle en kultur for faglighet, kompetanse og kvalitet. Ledere må også sørge for at organisasjonen tar i bruk systemer som skal bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Det må utvikles en sikkerhetsfokusert og lærende kultur i hele helse- og omsorgstjenesten.

Sammenfattet har helse- og omsorgstjenesten ansvar for å gi forsvarlige tjenester og for å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Selv om den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten er ulike i tjenesteinnhold, organisering og finansiering, er det den samme pasienten som mottar helse- og omsorgshjelp og den enkeltes helse som er avhengig av innsatsen.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Helsedirektoratets 5-årige pasientsikkerhetsprogram «I trygge hender» nå omhandler 16 konkrete risikoområder, blant annet: riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste, forebygging av fall i institusjoner, forebygging av urinveisinfeksjoner og andre infeksjoner, forebygging av selvmord og overdosedødsfall, samstemming av legemiddellister, tidlig oppdagelse av forverret tilstand, behandling av hjerneslag, forebygging av trykksår, tidlig oppdagelse av sepsis (blodforgiftning), trygg kirurgi og ledelse av pasientsikkerhet. Komiteen mener det er viktig med konkrete tiltak i pasientsikkerhetsarbeidet, særlig rettet mot risikoområder. Komiteen ber regjeringen arbeide for at pasientsikkerhetsprogrammet videreføres på egnet måte når programmet går ut i 2018, og at tiltakspakkene spres og blir implementert i tjenestene. Komiteen mener det er stort behov for å øke innsatsen ut mot kommunene, og at pasientsikkerhetsprogrammet må ha mål om å omfatte kommunehelsetjenesten i alle kommuner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Pasientsikkerhetsprogrammet har som målsetting at minst 75 pst. av kommunene skal jobbe med minst ett innsatsområde innen utgangen av 2018. Dette målet er fastsatt av styringsgruppen for programmet og nedfelt i strategidokumentet som gjelder ut programperioden.

Komiteen slutter seg til departementets oppsummering når det gjelder å styrke arbeidet for at pasient og brukere kan medvirke i eget behandlingsløp og delta i utforming av tjenestene, at kunnskap aktivt må tas i bruk i fagmiljøene og at det er behov for en mer kvalitetsorientert ledelse.

Komiteen mener at pasient- og brukerombudet ivaretar en betydningsfull samfunnsoppgave, og at det er viktig at ombudene blir godt kjent i befolkningen. Komiteen viser til følgende komitémerknad i helse- og omsorgskomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2017, jf. Innst. 11 S (2016–2017):

«Komiteen viser til Oslo kommunes praksis med å gjøre mottakere av helse- og omsorgstjenester kjent med pasient- og brukerombudet gjennom å henvise til ombudet nederst på alle vedtaksbrev og oppfordrer andre kommuner til å gjøre det samme.»

Forrige kapittel
Neste kapittel