Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre
Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Elisabeth
Vik Aspaker, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland,
fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian
Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra
Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser
til at Dokument 13 (2016–2017) omhandler årsrapporter fra Stortingets
delegasjoner til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen,
Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE), Den interparlamentariske
union (IPU), NATOs parlamentariske forsamling (NATO PA) og Organisasjonen
for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling
(OSSE PA). I tillegg gis det i år for første gang også en årsrapport fra
Asia-Europa parlamentarisk partnerskap (ASEP).
Komiteen anser det som viktig
at Stortinget har et bredt engasjement i internasjonale spørsmål, og
ser deltakelse i de parlamentariske forsamlingene som en verdifull
mulighet både til å fremme viktige verdier, forsvare norske interesser
og til å innhente mer kunnskap om ulike temaer i andre land.
Komiteen vil understreke betydningen
av at Stortinget i 2015 opprettet en fast delegasjon til ASEP. Det
gir en god plattform for parlamentarisk kontakt med asiatiske land.
Det er spesielt viktig med tanke på deres økende økonomiske tyngde
i verdensøkonomien og deres økte politiske innflytelse i globale
fora. Etter komiteens syn
er de asiatiske land av økende betydning både handelspolitisk og
utenrikspolitisk for Norge, og kontakten gjennom ASEP vil derfor
være et nyttig bidrag til utveksling av kunnskap og synspunkter
samt til gjensidig forståelse.
Komiteen har merket seg at
også årsrapportene for 2016 viser at debattene i de interparlamentariske
foraene i betydelig grad har vært preget av temaer som har stått
høyt på den utenrikspolitiske dagsorden i det siste, slik som migrasjon
og flyktningkrisen, terrorisme, forholdet Ukraina–Russland, situasjonen
i Tyrkia og handelspolitikk og klima. Dessuten har menneskerettigheter
og demokratiutvikling vært et sentralt tema i flere fora.
Komiteen vil framheve at i
Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) er menneskerettigheter
og demokratiutvikling den overordnede tematikken, mens dette også
i OSSE PA og IPU er temaer i kjernen av organisasjonenes virke.
Kvinners deltakelse i samfunnslivet er etter komiteens syn et viktig aspekt,
og dette temaet var følgelig oppe både i PACE, OSSE PA, IPU og i
ASEP.
Den interparlamentariske
union (IPU) er blant de fora som har hatt søkelys på terrorisme
og migrasjon. Komiteen finner
det som positivt at IPU – som en mer global institusjon – bidrar
til å løfte fram humanitære kriser som ikke står så høyt på den
europeiske dagsordenen. Den bredere sammensetningen av IPU bidrar
etter komiteens syn
også til at temaene ikke bare belyses fra en europeisk synsvinkel
eller ut fra hvordan rike industrilands interesser berøres.
Komiteen har merket seg at
sikkerhetspolitikk er en fellesnevner både for NATO PA, OSSE PA
og ASEP, mens handelspolitikk er en fellesnevner for parlamentarikerforsamlingene
knyttet både til EØS-EFTA og ASEP. I lys av brexit-forhandlingene
og den nye amerikanske administrasjonens politikk forventer komiteen at
disse temaene også vil stå sentralt i tiden framover.
Komiteen vil videre understreke
betydningen av at norske parlamentarikere, både i OSSE- og i Europarådssammenheng,
kan bidra til valgobservasjon i land med ulike demokratiutfordringer.
Komiteen viser for øvrig til
den nærmere omtale av den enkelte delegasjons arbeid i deres respektive
årsrapporter.