Søk

Innhold

7. Kompetansepolitikk og livslang læring

7.1 Kap. 252 EUs utdannings- og ungdomsprogram

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 586 985 000, hovedsakelig kontingent til deltakelse i utdanningsprogrammet Erasmus+ 2014–2020 gjennom EØS-avtalen.

Komiteen viser til Norges deltakelse i EUs program for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus+, og vil trekke frem viktigheten av internasjonalt samarbeid innenfor kunnskapssektoren. I møte med et stadig mer internasjonalisert samfunns- og næringsliv er det viktig at norske aktører er godt rustet og kvalifisert ved selv å ha oppdatert internasjonal erfaring og kompetanse.

Komiteen registrerer at mange aktører i utdanningssektoren benytter seg av de mulighetene som ligger i programmet. Komiteen merker seg videre at de norske satsingene i utdanningspolitikken sammenfaller godt med de tematiske prioriteringene i Erasmus+, blant annet innenfor kompetanseløft for lærere, grunnleggende ferdigheter og gjennomføring, bruk av IKT i opplæringen og et tett samarbeid mellom utdanningssektoren og arbeidslivet. Komiteen mener det aktivt bør arbeides for et fortsatt sterkt norsk engasjement og deltakelse i programmet.

7.2 Kap. 253 Folkehøyskoler

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 826 952 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til proposisjonen, der regjeringen foreslår en realnedgang i tilskuddet til folkehøyskoler sammenlignet med inneværende budsjettår. Komiteen merker seg at departementet foreslår å innrette kuttet gjennom en reduksjon i folkehøyskolenes tilbud om såkalte kortkurs, det vil si kurs med varighet på minst to dager og maksimum 94 dager, jf. forskrift til lov om folkehøyskoler § 2.

Komiteen viser til at et enstemmig storting har bedt regjeringen om å komme tilbake med forslag til endring av loven, slik at virkeområdet for loven kan inkludere Svalbard. Komiteen merker seg at regjeringen har sendt et lovforslag på høring som oppfølging av Stortingets vedtak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at antall elever i folkehøyskolene har økt de siste årene, men at budsjettforslaget ikke inkluderer justering for økt elevtall i sektoren.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, hvor det foreslås å reversere kutt på 25 mill. kroner i kortkursordningen ved folkehøyskolene og bevilge10,8 mill. kroner til å opprettholde muligheten for studiestøtte for år nummer to for folkehøyskoleelever. Dette flertallet viser videre til budsjettforliket, hvor partiene er enige om at regjeringen bes gå i dialog med folkehøyskolene med sikte på å finne en modell for å fase ut tilskudd til kortkurs der grunnbevilgningen i så fall økes tilsvarende.

Dette flertallet viser til budsjettforliket, hvor det foreslås 1,1 mill. kroner til Setesdal Folkehøgskole for å øke elevantallet fra 40 til 70. Dette flertallet viser videre til at det foreslås 0,7 mill. kroner til oppstart av folkehøyskolen Helse på Evje i Aust-Agder fra 2019. Dette flertallet viser til at skolen må godkjennes etter vanlig saksgang.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener kompetanse er mer enn studiepoeng. Folkehøyskolenes rolle er viktig ikke bare for den enkeltes læring, men også som arena for folkeopplysning, kunnskap, kultur og dannelse gjennom hele livet. Dette flertallet mener derfor at opprettholdelse av støtten til kurs ved folkehøyskolene er en viktig investering også i livslang læring.

Dette flertallet viser til proposisjonen, der regjeringen i beregningsmodellen ikke legger inn kompensasjon for elevtallsutviklingen i sektoren, dette til tross for at Stortinget har uttalt at finansieringen skal være forutsigbar, og at årlig justering skal baseres på elevtallsutviklingen og kostnadsutviklingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti reagerer på at regjeringen i tillegg velger å foreslå et betydelig kutt i tilskuddet til folkehøyskolene gjennom å avvikle tilskudd til såkalte kortkurs. Dette vil innskrenke folkehøyskolenes mulighet til å bidra til allmenndanning og bety en dramatisk reduksjon i driften til flere av folkehøyskolene allerede neste år. Disse medlemmer mener kravet til forutsigbarhet tilsier at regjeringen ikke kan tvinge sektoren til en slik omlegging på så kort varsel og uten en forutgående debatt i Stortinget om folkehøyskolenes virksomhet og behandling av lovgrunnlaget.

Til sammen innebærer regjeringens budsjettforslag en reduksjon i tilskuddet til folkehøyskolene på hele 34 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til viktigheten av at folkehøyskolene gir et bredt tilbud over hele landet, og at de imøtekommer elevenes behov for tilrettelegging sammen med universell tankegang. Det er viktig å imøtese nye initiativ som dekker behov som i dag står utilfredsstilt. Disse medlemmer vil henvise til Sjunkhatten folkehøgskole som et slikt initiativ som bør være prioritert, både av høyskolerådet og politisk.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å reversere regjeringens opprinnelige forslag til kutt i bevilgningen med til sammen 45 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at økningen i antall som søker og ønsker å gå på folkehøyskole, gir grunnlag for opprettelse av flere folkehøyskoler. Derfor har Senterpartiet i partiets alternative budsjettforslag foreslått en økning på 2 mill. kroner for 2018 i oppstartsmidler, fordelt likt for etablering av Røros folkehøgskole og Sjunkhatten folkehøgskole. Disse medlemmer vil vurdere ytterligere behov for midler for 2018 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener folkehøyskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem, og derfor vil dette medlem styrke finansieringen av folkehøyskolen, bygge flere skoler og inkludere folkehøyskolene i ordningen med 11 måneders studiestøtte. Folkehøyskolene bidrar dessuten til å fremme viktige verdier som solidaritet, miljøvern og sosial integrering. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 25 mill. kroner til å videreføre kortkursene, 10,8 mill. kroner i studiestøtte til andreårselever og 9 mill. kroner i økt tilskudd til elevtallsveksten, samt bevilgninger til oppstart av to nye folkehøyskoler, Sjunkhatten folkehøgskole i Nordland og Røros folkehøgskole i Sør- Trøndelag.

Dette medlem viser til at regjeringen nok en gang har foreslått kutt i folkehøyskolene, og mener at dette viser manglende forståelse for rollen til og behovet for folkehøyskolene.

7.3 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på kr 199 451 000 under dette kapitlet, fordelt på tilskudd til studieforbund og voksenopplæringsorganisasjoner.

Komiteen understreker viktigheten av studieforbundenes virksomhet. De sikrer tilgjengelig kunnskapstilgang for alle og er en arena for opplæring som arbeidsliv, lokalsamfunn, organisasjoner og institusjoner nyter godt av. Lik tilgang til kunnskap ut fra den enkeltes situasjon, hverdag og bakgrunn er avgjørende for at den enkelte skal lykkes i eget liv, og at vi som samfunn skal kunne møte de utfordringer vi står overfor. Her spiller både studieforbundene og voksenopplæringsinstitusjonene en avgjørende rolle.

Komiteen viser til at tilskuddet til studieforbundene skal føre til reduserte opplæringskostnader for deltakeren, og mener dette er i tråd med intensjonene om mer tilgjengelighet til kunnskap. Studieforbund bidrar til å redusere utenforskap og fremme integrering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at tilretteleggingstilskuddet har gått noe ned, men forventer at kursdeltakere som trenger særlig hjelp for å delta, ikke vil erfare nedsatt tilgjengelighet.

Post 70 Tilskudd til studieforbund

Komiteen mener frivillighet er en av bærebjelkene i det sivile samfunn og en viktig forutsetning for et aktivt kultur- og organisasjonsliv rundt om i hele landet.

Komiteen vil understreke studieforbundenes viktige rolle som tilbydere av voksenopplæringstilbud og for realiseringen av målsettingen om livslang læring. I tillegg er studieforbundene en svært viktig arena for kompetanseutvikling innen kultursektoren og frivillig sektor i bred forstand.

Komiteen viser til at studieforbundene bidrar til utdanning og kompetanseheving også utenfor det formelle utdanningssystemet og er viktige for lokalsamfunn, frivillighet og kulturell utfoldelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener derfor at kuttet studieforbundene har blitt utsatt for, er urimelig og treffer bredere enn studieforbundene selv.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, hvor det foreslås 22,5 mill. kroner til å opprettholde støtten til studieforbundene på dagens nivå.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag i finansinnstillingen om å reversere regjeringens forslag til kutt ved å foreslå en økning på 22,5 mill. kroner ut over forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kritisk til regjeringens kutt overfor studieforbundene på 22,5 mill. kroner. Det foreslåtte kuttet rammer den lokale frivilligheten hardt. Tilskuddene til studieforbundene brukes til kurs og opplæring i lag og foreninger over hele landet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det bevilges 25 mill. kroner i tilskudd til studieforbundene.

Post 72 Tilskudd til studiesentre

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at utdannings- og forskningskomiteen gjennom forrige stortingsperiode flere ganger ba regjeringen om å vurdere studiesentrenes rolle i utdanningssystemet. Disse medlemmer viser til at Stortinget fattet enstemmig vedtak under behandlingen av statsbudsjett for 2016, og at en samlet komité i budsjettinnstillingen for 2017 igjen tok opp saken og uttalte at man imøteså regjeringens varslede oppfølging våren 2017. Disse medlemmer registrerer at departementet nå varsler at regjeringen vil starte et utredningsarbeid i forbindelse med regionreformen, der man også skal vurdere ansvaret for studiesentrene, og at målet er at endringer kan tre i kraft med regionreformen fra 2020.

Disse medlemmer ser alvorlig på at regjeringen til tross for klare vedtak og henstillinger fra en samlet komité igjen skyver på oppfølgingen. Disse medlemmer mener det er behov for at Stortinget blir orientert og har mulighet til en overordnet diskusjon om studiesentrenes rolle, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen høsten 2018 legge fram en sak om studiesentrenes rolle i utdanningssystemet.»

Post 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener arbeidet som skjer i regi av voksenopplæringsorganisasjonene, er avgjørende for kvaliteten og omfanget av ulike voksenopplæringstilbud. Disse medlemmer viser til Senterpartiets forslag i finansinnstillingen om å øke tilskuddet på posten med 300 000 kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

7.4 Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 93 220 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil påpeke at freds- og menneskerettssentrene er en viktig læringsarena og bidrar til forskning, dokumentasjon og formidling om viktige hendelser fra vår nære historie som ikke må glemmes. Kunnskapen de formidler fra annen verdenskrig, holocaust, norsk krigshistorie og den nasjonalsosialistiske ideologien, er spesielt viktig i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme.

Komiteen merker seg freds- og menneskerettssentrenes viktige arbeid for å formidle kunnskap om viktige historiske hendelser. Komiteen ser det derfor som svært positivt at sentrene samlet sett opplever økt interesse og flere besøkende.

Komiteen vil understreke viktigheten av at sentrene bidrar til økt historiebevissthet omkring totalitære ideologiers brutalitet. Gjennom sitt arbeid bidrar de til å utbre kunnskap og holdninger om våre felles verdier knyttet til toleranse for annerledes tenkende og forsvar av liberale verdier som demokrati og menneskeverd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til Raftostiftelsens engasjement for å spre kunnskap om freds- og menneskerettighetsarbeid og viser særlig til samarbeidet stiftelsen har med Bergen Internasjonale Filmfestival. Flertallet mener det er viktig å legge til rette for læringsarenaer for menneskerettigheter utenfor skolen.

7.5 Kap. 256 og kap. 3256 Kompetanse Norge

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 75 032 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener Kompetanse Norges oppgaver er viktige for å nå målet om at befolkningen utvikler og tar i bruk den kompetansen samfunnet har behov for. Komiteen viser til Kompetanse Norges ansvar for opprettelsen av kraftsentrumet for karriereveiledning og forventer at administrasjon og kostnader knyttet til flyttingen ikke vil gå ut over det kompetansepolitiske fagorganets oppgaver.

Komiteen viser til at god kompetanse i arbeidsstyrken er og vil være avgjørende for norsk økonomisk konkurranseevne, for sysselsetting i arbeidslivet og for et bærekraftig velferdssamfunn. Raske endringer i teknologi og arbeidsliv påvirker kompetansebehovene på alle områder i arbeidslivet. Komiteen mener at livslang læring og kompetanse er avgjørende for å hindre mennesker fra å falle ut av arbeidslivet og for å få dem som står utenfor, inn i arbeid. Når tempoet i utviklingen øker, øker også behovet for kontinuerlig påfyll av kompetanse.

Komiteen mener det offentlige må bidra til å sikre at befolkningen har nok og riktig kompetanse til å kunne møte endringer og ha varig tilknytning til arbeidslivet og den kompetansen arbeidslivet etterspør.

Komiteen viser til nystartet forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne i grunnleggende ferdigheter i regi av Kompetanse Norge, og i fag- og yrkesopplæringen i regi av Utdanningsdirektoratet. Komiteen mener dagens og fremtidige utfordringer på arbeidsmarkedet må møtes ved å gi voksne den utdanningen de trenger, ved å kartlegge deres kompetansenivå og gi tilbud om tilpasset opplæring. Dette forutsetter et tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner, partene i arbeidslivet og nasjonale og lokale myndigheter. Komiteen viser videre til at ordningen med «Fagbrev på jobb» har vært ute på høring. Komiteen mener det er viktig å sikre at flere voksne som mangler formell kompetanse i faget de jobber med, skal få opplæring og veiledning som leder frem til fagprøven.

Komiteen mener at en bedre karriereveiledning er viktig for å styrke den enkeltes evne og mulighet til å ta bevisste og velinformerte valg. Målrettet kartlegging av kompetanse og veiledning er nødvendig for å sikre at flere personer får en god tilknytning til arbeidslivet. Komiteen viser til at tilgang til karriereveiledning og et helhetlig system for karriereveiledning var et tydelig ønske fra partene i arbeidslivet i den nasjonale kompetansepolitiske strategien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er glad for at regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti har fornyet og forsterket kompetansepolitikken for å sikre livslang læring, og at det har blitt etablert et tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Flertallet viser til at regjeringen og partene i arbeidslivet for første gang har blitt enige om en nasjonal kompetansepolitisk strategi. Regjeringen har videre nedsatt et kompetansebehovsutvalg som skal foreta en faglig vurdering av hva slags kompetanse norsk arbeidsliv vil trenge i fremtiden.

Flertallet er glad for at regjeringen foreslår å etablere et kraftsentrum for karriererådgiving i Tromsø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at automatisering og digitalisering vil endre arbeidslivet fundamentalt og kreve at vi jobber på andre måter enn før. Dette er godt nytt for Norges konkurranseevne. Få land i verden har en så kompetent arbeidsstyrke som Norge. Samtidig betyr dette at flere må mestre ny teknologi, og utviklingen innebærer at kompetanse mer enn noen gang er ferskvare. Flere vil også bytte jobb oftere. Det forsterker det politiske ansvaret for at alle også får mulighet til å lære seg det de trenger for å kunne stå et langt liv i krevende arbeid, i en helt annen grad enn regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiet har lagt opp til gjennom sine budsjetter. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke er nok å snakke om livslang læring, men at retorikk må følges av politiske bevilgninger og en tettere kontakt med partene i arbeidslivet om hvordan alle arbeidstakere skal få bedre muligheter til kompetansepåfyll gjennom et langt arbeidsliv.

Disse medlemmer mener det er behov for å gjennomføre en bred kompetansereform som vil gi den enkelte tydeligere rettigheter, gi bedriftene og virksomheter bedre kompetanse og bringe utdanningsinstitusjonene tettere på arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag om å starte et pilotprosjekt i eldreomsorgen og byggebransjen, geografisk avgrenset til Rogaland og Hordaland. Prosjektet skal utvikles sammen med arbeidslivets parter, staten og utdanningsinstitusjonene (fagskoler, høyskoler og universiteter). Fagopplæringen involveres for å tilpasse et raskt spor til fagbrev for ansatte med eksisterende kompetanse. Forsøket skal evalueres og danne grunnlaget for en ny, helhetlig kompetansereform for hele landet tilpasset alle bransjer, og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å sette av 50 mill. kroner til et slikt pilotprosjekt.

Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å sette av 27,5 mill. kroner til utvikling av tilpassede studietilbud som en del av Arbeiderpartiets kompetansereform for arbeidslivet, ut over pilotprosjektet i utvalgte fylker. Disse midlene skal gå til å stimulere etableringen av forskningsbaserte kompetanseprogrammer for å møte den raske teknologi- og forskningsutviklingen, i samarbeid med aktører i arbeidslivet. Partene i arbeidslivets kunnskapsavtale tar beslutningen om hvilke kurs som skal tilbys i ulike bransjeprogrammer. Dette vil bidra til å skape mer forpliktende samarbeid, utvikle tilpassede studier og programmer og styre universitetene og høyskolenes rolle i reformen. Målet er at Norge skal klare å utvikle kunnskap og kompetanse på alle utdanningsnivåer og tilpasse den til virksomhetenes og samfunnets endringsbehov, og derfor haster det å komme i gang – i mye større grad enn dagens regjering fra Høyre og Fremskrittspartiet har prioritert i sine budsjetter eller bindende dokumenter.

7.6 Kap. 257 Kompetansepluss

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 163 036 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteen viser til at grunnleggende ferdigheter innen spesielt lesing og skriving er avgjørende for å bli fast ansatt og delta fullverdig i arbeidslivet. Kompetansepluss-programmet er derfor et viktig tiltak for å bidra til økt kunnskap hos utsatte arbeidstakere og øke deres fleksibilitet og attraktivitet på arbeidsmarkedet. Komiteen støtter derfor arbeidet som skal gjøres av Nav, fylkeskommuner og bedrifter for å utvikle nye modeller som gjør det lettere å nå ut til flere potensielle kandidater som burde vært inkludert i ordningen.

Komiteen vil vise til at Kompetanspluss bidrar til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet, gjennom å gi tilskudd til opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig, IKT og norsk eller samisk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at ordningen med Kompetansepluss har blitt styrket fra 86 mill. kroner i 2013 til 157,2 mill. kroner i 2018. Disse medlemmer mener Kompetansepluss-programmet er viktig for å sikre at flere voksne på arbeidsplassen kan få opplæring i grunnleggende ferdigheter av høy kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke tilskuddet til Kompetansepluss med 5 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det bevilges 7,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Kompetansepluss.

7.7 Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 162 214 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at humankapitalen utgjør over 80 pst. av nasjonalformuen. Fremtidig verdiskaping forutsetter at humankapitalen forvaltes godt og effektivt, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet innen alle utdanningsnivåer og de fleste typer yrker.

Komiteen har merket seg at det er satt i gang flere tiltak for å styrke livslang læring, der Kompetanse Norge spiller en viktig rolle sammen med Kunnskapssenter for utdanning og andre fagmiljøer.

Komiteen vil fremheve Meld. St. 16 (2015–2016) «Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats for voksnes læring», som inneholder tiltak som skal gi voksne bedre muligheter til å styrke sin kompetanse, øke mulighetene sine til å delta i opplæring og få sin medbrakte kompetanse godkjent. Komiteen vil påpeke at en rekke av tiltakene fra meldingen er iverksatt. Komiteen merker seg videre det store behovet for kvalifiserte lærere innenfor feltet og vil trekke frem at regjeringen gjennom Kompetanse Norge har utviklet og iverksatt lokale tilbud om etterutdanning for lærere og andre som underviser i voksenopplæringen, og at arbeidet med dette videreføres i 2018. Komiteen vil også trekke frem at det høsten 2017 ble iverksatt forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne i grunnleggende ferdigheter i regi av Kompetanse Norge og i fag- og yrkesopplæring i regi av Utdanningsdirektoratet.

Komiteen vil også vise til at Kunnskapsdepartementet i 2018 vil benytte en del av midlene til å styrke kunnskapsgrunnlaget for voksnes læring og for kompetansepolitikken gjennom tilskudd til FINNUT, finansiering av PIAAC og gjennom oppdragsforsking.

Komiteen har merket seg at departementet viderefører tilskuddet til etablering av fylkesvise partnerskap for karriereveiledning.

Komiteen har merket seg at det er satt i gang flere tiltak for å styrke livslang læring, herunder pilotprosjektet «Motivasjon, opplæring og rettleiing (MOR)» i Ryfylke, et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i innlandets karriereveiledningsutdanning og de videregående skolene i Ryfylke. Komiteen mener det er viktig med nytenkning rundt samarbeid og organisering, og at prosjekter som dette kan bidra til å fremme livslang læring og sikre økt arbeidsdeltakelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen 22. november 2017, hvor det var enighet om å øke tilskuddet til norskopplæring i regi av TV2-skolen. Dette flertallet understreker at dette er ment å bidra til god og variert norskopplæring som ledd i introduksjonsprogrammet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener livslang læring må være tilgjengelig for flere enn i dag, og at behovet er økende. Utviklingen går også i en retning der det blir mindre klare skiller mellom læring ved utdanningsinstitusjoner og læring i arbeidslivet, og mindre klare skiller mellom «førstegangsutdanning» og det vi vanligvis tenker på som «etter- og videreutdanning», men uten at de senere års kompetanse- og utdanningspolitikk har tatt høyde for denne utviklingen. Disse medlemmer mener en slik økt satsing på kunnskap og ferdigheter som det er behov for, både skal være arbeidslivsnær og gi påfyll av relevant kompetanse i møte med arbeids- og næringslivets behov.