Sammendrag
Med høringsfrist
21. februar 2018 sendte Finansdepartementet 21. november 2017 på
høring et forslag til endringer i innskuddspensjonsloven om at arbeidstaker
skal kunne samle sin pensjonskapital fra innskuddspensjonsordninger
på én pensjonskonto (egen pensjonskonto) mv. Bakgrunnen for høringen
var et ønske fra arbeidslivets parter i lønnsoppgjøret 2016 om et lovarbeid
med sikte på å modernisere pensjonsordningene i privat sektor. Statsministeren
svarte på henvendelsen ved følgende brev til Riksmekleren 3. april
2016:
«Jeg viser til brev
av 2. april 2016 fra Riksmekleren om fremtidige pensjonsordninger
i privat sektor.
Regjeringen er innstilt
på, forutsatt at partene og Riksmekleren finner frem til en anbefalt
løsning, å utrede behovet for å gjøre tilpasninger i lov- og regelverket
for tjenestepensjon i privat sektor. Et utredningsarbeid vil bl.a.
omfatte en vurdering av spørsmål om arbeidstaker bør få adgang til
å opprette en personlig pensjonskonto hos en pensjonsleverandør
valgt av arbeidstaker, spørsmål knyttet til arbeidstakers adgang til
å foreta individuell tilleggssparing og spørsmål knyttet til håndteringen
av pensjon ved jobbskifte. Utredningen kan ta utgangspunkt i lov
om innskuddspensjon. I tillegg kan det utredes fra hvilken alder
og inntekt opptjening bør starte, samt hvilken varighet på arbeidsforholdet
som bør gi grunnlag for å opparbeide rettigheter. Regjeringen vil
avklare nærmere formen på utredningsarbeidet i samråd med partene
i arbeidslivet.»
Finansdepartementet
nedsatte en arbeidsgruppe med medlemmer fra Finansdepartementet,
Arbeids- og sosialdepartementet og Finanstilsynet. Det ble opprettet
en referansegruppe for arbeidet med deltakere bl.a. fra arbeidstaker-
og arbeidsgiverorganisasjonene.
Arbeidsgruppen leverte
sin rapport i desember 2016. Arbeidsgruppen avgrenset sin utredning
til problemstillinger som knyttet seg til innskuddspensjonsloven.
Arbeidsgruppen utredet
for det første om arbeidstaker i en bedrift med innskuddspensjonsordning
bør få adgang til å opprette en personlig pensjonskonto hos en selvvalgt
pensjonsleverandør (egen pensjonskonto). Hver gang arbeidstaker
slutter hos en arbeidsgiver med innskuddspensjonsordning, utstedes
det i dag et pensjonskapitalbevis for den kapitalen arbeidstakeren
har opptjent gjennom arbeidsforholdet, forutsatt at arbeidsforholdet
har vart lenger enn tolv måneder. Kostnadene ved å forvalte pensjonskapitalbevis
må arbeidstaker selv betale. Arbeidsgruppen viste i sin rapport
til at det kan være betydelige kostnadsbesparelser ved å samle tidligere
opptjent pensjonskapital fra pensjonskapitalbevis på én pensjonskonto.
Arbeidsgruppen utredet
også mulige konsekvenser av å endre ulike medlemskaps- og opptjeningskriterier
i innskuddspensjonsordninger, som at arbeidstaker må være minst
20 år og ha en stillingsandel på minst 20 pst. for å være pliktig
medlem i pensjonsordningen, at arbeidsgiver ikke har plikt til å
betale innskudd for inntekt under 1 G, samt regelen om at arbeidstaker
må ha vært ansatt i minst tolv måneder for å ha krav på å få med
seg sin opptjente pensjonskapital. Dersom arbeidstaker har vært
ansatt mindre enn tolv måneder, blir pensjonskapitalen i dag tilbakeført
til innskuddsfondet i pensjonsordningen, og arbeidstaker får ingenting
med seg som opptjent pensjon. Midlene i dette fondet kan arbeidsgiver
benytte bl.a. til å betale nye innskudd.
Arbeidsgruppen har
beskrevet ulike alternative løsninger og utredet de økonomiske konsekvensene
av mulige endringer, men har ikke anbefalt valg av løsninger.
I møte i Finansdepartementet
mai 2017 var partene i referansegruppen enige om at egen pensjonskonto burde
utredes videre. Partene var ikke enige om videre utredning av endringer
i medlemskaps- og opptjeningskriterier, ettersom endringer i arbeidstakers
favør medfører økte kostnader for arbeidsgiver.
I departementets
høringsnotat ble det i tillegg til forslag om egen pensjonskonto
foreslått å oppheve regelen om at arbeidstaker må ha vært ansatt
i minst tolv måneder for å ha krav på å få med seg sin opptjente
pensjonskapital fra en innskuddspensjonsordning. Forslaget ble tatt
med selv om det ikke var enighet mellom partene om å fremme dette,
ettersom forslaget ble ansett å ha nær sammenheng med forslaget
om egen pensjonskonto.
Som i arbeidsgruppens
rapport avgrenset forslagene i høringsnotatet seg til pensjonsordninger
som er opprettet etter innskuddspensjonsloven. Arbeidsgivere i privat
sektor har plikt til å opprette en tjenestepensjonsordning for sine
ansatte som oppfyller vilkårene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Slik tjenestepensjonsordning kan opprettes enten i form av en innskuddspensjonsordning
(hvor arbeidstakers pensjon utbetales over et bestemt antall år
og består av de årlige innskudd arbeidsgiver har innbetalt, og avkastningen av
disse), en foretakspensjonsordning (hvor arbeidstakers pensjon består
av en livsvarig garantert årlig ytelse) og en tjenestepensjonsordning
(som er en hybrid mellom foretakspensjon og innskuddspensjon). Departementet
uttalte i høringsnotatet at målsettingen med forslaget om egen pensjonskonto,
som er mest mulig pensjon for hver sparte krone, gjør seg like mye
gjeldende for hybridordninger som for innskuddspensjonsordninger,
og at departementet derfor vil komme tilbake med forslag om samling
av pensjonsmidler for hybridordninger på et senere tidspunkt. Når
det gjelder foretakspensjonsordninger, opprettes det så å si ikke
nye ordninger, og ordningene er i et betydelig omfang omdannet til
innskuddspensjonsordninger. Departementet anser det derfor ikke
aktuelt å foreslå tilsvarende regler for foretakspensjonsordninger.