Jeg viser til brev fra Stortingets energi- og miljøkomite av 7. februar 2019 om representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om marine verneområder i den eksklusive økonomiske sonen.

Til forslagets punkt 1. "Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til en lovhjemmel for marine verneområder i den eksklusive økonomiske sonen."

Marine verneområder kan etableres i medhold av naturmangfoldloven ut til tolv nautiske mil fra grunnlinjen (i territorialfarvannet). Regjeringen legger til grunn at tverrsektorielt marint vern etter naturmangfoldloven § 39 fortsatt skal bidra til at et utvalg av representative, særegne, sårbare eller truede marine undersjøiske naturtyper og naturverdier langs kysten og i territorialfarvannet blir tatt vare på for fremtiden. Bestemmelsen om marine verneområder er ikke gjort gjeldende utenfor territorialfarvannet.

I tillegg til områdene som er underlagt tverrsektorielt vern, er en rekke områder etter fiskerilovgivningen underlagt beskyttelse mot ulike former for fiskeriaktivitet som kan skade for eksempel korallforekomster. Marine beskyttede områder etter havressursloven kan opprettes i alle norske havområder samt på Norges kontinentalsokkel.

Som representanten viser til i sitt forslag, ble det varslet av daværende regjering i lovproposisjonen til naturmangfoldloven (Ot.prp. nr. 52 (2008–2009)), at den ville

"foreta en grundig vurdering hvorvidt, og ev. i hvilken form, øvrige bestemmelser skal gis anvendelse utenfor 12 nm".

Det er satt i gang arbeid med en plan for det videre arbeidet med marine verneområder. Det vil som del av planen for det videre arbeidet med marine verneområder gjennomføres en evaluering av status for arbeidet med vern og beskyttelse av marine områder, og identifisering av videre behov for vern og beskyttelse med bakgrunn i nasjonale og internasjonale mål. Dette vil inngå i grunnlaget for det videre arbeidet med marint vern i territorialfarvannet og bevaring av marine områder utenfor territorialgrensen. Det vil i forvaltningen av havområdene løpende vurderes på grunnlag av tilgjengelig kunnskap om det er behov for nye tiltak eller virkemidler for å bevare marine naturverdier.

Til forslagets punkt 2."Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for vern av 10 prosent av Norges territorialfarvann og eksklusive økonomiske sone innen 2020, inkludert områdene anbefalt av Rådgivende utvalg for marin verneplan i 2003."

Det er som representanten påpeker vedtatt et internasjonalt mål om bevaring av 10 % av kyst- og havområder innen 2020, spesielt områder som er særlig viktig for biologisk mangfold og økosystemtjenester. Områdene skal bevares gjennom effektivt og hensiktsmessig forvaltede, økologisk representative og godt sammenhengende systemer av verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak.

Norges oppfølging av det internasjonale målet for bevaring av kyst- og havområder ble omtalt i naturmangfoldmeldingen (Meld. St. 14 (2015-2016)) og Stortingets behandling av denne. Målet som er vedtatt innenfor rammen av Konvensjonen om biologisk mangfold, Aichi-mål 11, omfatter tiltak som gir en effektiv og langsiktig bevaring av et geografisk avgrenset område der det er identifisert særlige naturverdier. Det følger videre av målet at tiltakene samlet sett skal utgjøre et økologisk representativt og sammenhengende nettverk, og at de beskyttede arealene skal være en integrert del av landskapet. Dette betyr at variasjonsbredden i norsk natur skal være godt dekket av bevaringstiltakene.

Vurderingen av måloppnåelsen av Aichi-mål 11 kan ikke baseres kun på prosentvis areal. De ulike beskyttelsesregimene bidrar alle til oppnåelsen av målet, men i ulik grad når det gjelder de forskjellige kriteriene som følger av målet. Fiskeriforvaltningen har for eksempel en rekke arealbaserte virkemidler som også kan bidra til å beskytte områder med særlige miljøverdier og dermed være relevante i vurderingen av mål 11.

Norge legger vekt på at beslutninger om å etablere marine verneområder skal være godt vitenskapelig begrunnet. Det er viktig at formålet med verneområdet er godt definert og at vernetiltaket er effektivt og målrettet og egnet til å sikre langsiktig vern av naturen og økosystemene. Det må legges til rette for bærekraftig bruk der dette er forenelig med verneformålet. Føre-var-prinsippet skal ligge til grunn der det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap.

I 2004 identifiserte et bredt sammensatt rådgivende utvalg 36 områder langs kysten som i første omgang vurderes i arbeidet med marint vern. Det er fortsatt faggrunnlaget og anbefalingene fra det tverrsektorielle rådgivende utvalget som danner utgangspunkt for arbeidet med marine verneområder. Foreløpig er sju av disse områdene vernet.

Status for bevaring av marine områder er pr. i dag at:

• Det er etablert seks marine verneområder med tverrsektorielt vern etter naturmangfoldloven § 39.

• Det er opprettet fire marine nasjonalparker: Ytre Hvaler, Færder, Jomfruland og Raet. Ett av de foreslåtte marine verneområdene inngår i Raet nasjonalpark.

• Det er vernet marine områder i tilknytning til vern av landarealer ved Svalbard (inkl. Bjørnøya) og Jan Mayen.

• Det er beskyttet 18 korallområder etter fiskerilovgivningen mot ødeleggelser som følge av fiskeriaktivitet.

Ut over dette pågår det verneprosess i ulike stadier for 21 områder. Ti av disse er pr. i dag oversendt departementet, og de øvrige er i prosess hos Fylkesmannen og Miljødirektoratet. Per februar 2019 utgjør vernede sjøområder 3,1 prosent av territorialfarvannet.

Som klima- og miljøminister prioriterer jeg arbeidet med en helhetlig og økosystembasert havforvaltning høyt, inkludert bevaring av marine områder som ett av flere virkemidler. Det arbeides nå med å følge opp Stortingets vedtak om at regjeringen skal legge fram en egen sak om helhetlig nasjonal plan for marine verneområder senest i 2020. Områdene utenfor territorialgrensen inngår også i dette arbeidet. Som del av planen vil status og behov for vern og beskyttelse av marine områder evalueres, med bakgrunn i nasjonale og internasjonale mål. Dette vil inngå i grunnlaget for det videre arbeidet med marint vern i territorialfarvannet og bevaring av marine områder utenfor territorialgrensen.

Parallelt vil områder som oversendes med tilrådning fra Miljødirektoratet fortløpende gjøres klar for eventuell beslutning om vern ved kongelig resolusjon.

Norge skal være et foregangsland når det gjelder helhetlig og økosystembasert forvaltning av havområdene, hvor vi tar vare på naturmangfoldet og gir grunnlag for en bærekraftig utnyttelse av ressursene. Internasjonalt har Norge en ledende rolle i å utvikle kunnskap om og forvaltning av miljøet og ressursene i havområdene og på kontinentalsokkelen. Forvaltningsplanene for havområdene har høstet betydelig anerkjennelse internasjonalt. Klimaendringer og økt aktivitet i havområdene skaper nye utfordringer. Havnasjonen Norge har interesse av å opprettholde og videreutvikle rollen som en ansvarlig forvalter av havet. Bevaring av viktig undersjøisk natur gjennom tverrsektorielt vern og sektorvise beskyttelsestiltak er en del av dette.