Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Nils Aage Jegstad,
lederen Helge Orten og Elizabeth Åsjord Sire, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra
Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk
Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser
til at stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune, Siv Mossleth,
Heidi Greni og Willfred Nordlund 10. april 2019 fremmet forslag
om at Stortinget skal be regjeringen om å utarbeide et program for
å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Programmet skal
skissere en opptrappingsplan for fylkesveivedlikehold med forslag
til finansieringsmodeller og organisering som skal gi økt vedlikehold
og etterslepsreduksjon på fylkesveinettet.
Komiteen viser til at Senterpartiet
fremmet et likelydende forslag 30. januar 2018 i Dokument 8:119
S (2017–2018). I behandlingen av denne saken fattet Stortinget to
vedtak hvor Stortinget ba regjeringen utrede en påskjønnsordning
i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan, der fylkeskommunen
etter en forpliktende plan kan søke om medfinansiering fra staten
etter gitte kriterier. Videre ba Stortinget regjeringen også i forbindelse
med rulleringen av Nasjonal transportplan om å kartlegge hvilke
strekninger på fylkesveiene og riksveiene som er de viktigste eksportveiene,
og i denne forbindelse vurdere hvordan viktige eksportveier bedre
kan rustes opp til å dekke næringslivets behov.
Komiteen har merket seg at
statsrådens bestilling av fremtidsbildet i forbindelse med rulleringen
av Nasjonal transportplan til sine underliggende etater har omtalt
Stortingets vedtak til Dokument 8:119 S (2017–2018).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
statsrådens svarbrev av 9. mai 2019, hvor det understrekes at vedlikehold
av fylkesveier er et fylkeskommunalt ansvar. Flertallet er enige med statsråden
i at det derfor bør være en fylkeskommunal oppgave å prioritere
midler til vedlikehold av fylkesvei, innenfor egne budsjettrammer.
Flertallet vil i den forbindelse
vise til at siden regjeringen Solberg tiltrådte i 2013, har bevilgningene
til opprustning av fylkesveier blitt økt betraktelig gjennom en
styrking av det årlige rammetilskuddet til fylkeskommune for fornying
og opprustning av fylkesveinettet. Da Senterpartiet satt i regjering,
var denne summen på 500 mill. kroner. Regjeringen Solberg har prioritert
å øke denne posten i alle sine budsjetter, som har ført til at denne
posten er økt til nesten 1,5 mrd. i budsjettet for 2019.
Flertallet viser til forvaltningsreformen
som ble gjennomført da Senterpartiet satt i regjering i 2010. Denne
reformen medførte at ansvaret og styringen for 17 000 km riksvei
og flere ferjesamband ble overført fra staten til fylkene. Dette
var veistrekninger med et betydelig vedlikeholdsetterslep, og reformen
ble gjennomført uten at fylkene fikk tilstrekkelig økte ressurser
til å ivareta disse.
Flertallet ser frem til at
regjeringen kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med rulleringen
av Nasjonal transportplan om hvordan vi ytterligere kan styrke satsingen
på opprustningen av fylkesveinettet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at fylkeskommunene har ansvar for cirka 44 000 km vei. Fylkene
har vist seg å være gode veieiere etter at de overtok store deler
av det statlige veinettet. Fylkene har innenfor sine rammer prioritert
veibygging og vedlikehold høyt. Mye av veinettet som fylkene overtok,
var i dårlig stand, med stort vedlikeholdsetterslep. Disse medlemmer viser
til at fylkesveiene over år har fått et så omfattende vedlikeholdsetterslep
at det er vanskelig å se for seg at det kan utbedres tilstrekkelig
uten et større statlig bidrag. Disse medlemmer viser til rapporten
Trafikksikkerhetsutviklingen 2017, der det står at risikoen for
å bli drept eller hardt skadd på fylkesveinettet er 67 pst. større
enn på riksveinettet. Disse
medlemmer viser til at Tunnelsikkerhetsdirektivet (2004/54/EC),
som ble innført for fylkesveinettet i 2014, også har bidratt til
at fylkeskommunene sine utgifter til fylkesveinettet har økt.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide et program for å redusere vedlikeholdsetterslepet
på fylkesveiene. Programmet skal skissere en opptrappingsplan for
fylkesveivedlikehold med forslag til finansieringsmodeller og organisering
som skal gi økt vedlikehold og etterslepsreduksjon på fylkesveinettet.»
Disse medlemmer viser til kommuneproposisjonen
for 2020, som ble lagt fram 14. mai 2019, hvor regjeringen varsler
en maksimal realvekst på 100 mill. kroner, og i verste fall en reell
reduksjon i fylkeskommunenes inntekter på 200 mill. kroner. Videre
viser disse medlemmer til
flere utredninger hvor det er beregnet at forfallet på fykesveinettet
øker med 3 mrd. kroner hvert år, og det totale behovet for utbedring
er kostnadsestimert til mellom 70 og 90 mrd. kroner.