Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til at regjeringen har satt ned et utvalg som skal gjennomgå alle saker hos statsforvalterne, Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd som gjelder overgrep begått av helsepersonell mot pasienter i perioden 2010 til 2020.

Komiteen viser til at utvalget også skal gå gjennom Varhaug-saken for å se hvilke læringspunkter som kan trekkes fra denne saken når det gjelder dagens praksis. Denne gjennomgangen skal omfatte kontakt med ofre som er villige til å uttale seg.

Komiteen viser til at målet er å påpeke eventuell svikt og undersøke om det er fellestrekk i sakene som kan indikere systemsvikt, men viser til at det ikke er innenfor utvalgets mandat å ta stilling til straffespørsmål eller erstatning.

Komiteen mener det er vesentlig at utvalget kan innhente nødvendige opplysninger fra relevante offentlige myndigheter samt fra deres ansatte og tidligere ansatte. Komiteen stiller seg bak regjeringens vurdering om at utvalget trenger innsyn i personopplysninger underlagt taushetsplikt, og mener forslaget i lovproposisjonen er nødvendig for å sikre dette.

Komiteen merker seg at departementet har lyttet til høringsinstansene som mente at høringsnotatet gav en for vid hjemmel til å innhente sensitiv informasjon. Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås å begrense hvilke instanser og personer som skal ha plikt til å gi opplysninger til utvalget noe i forhold til forslaget i høringsnotatet. Komiteen støtter dette.

Komiteen merker seg at regjeringen viser til at målet med loven er å sikre utvalget tilgang på opplysninger som er nødvendige for at utvalget kan få utført sitt arbeid i henhold til mandatet. Komiteen stiller seg bak at det nå fastsettes unntak fra taushetsplikten og en plikt til å gi det oppnevnte utvalget de opplysningene som er nødvendige for utvalgets arbeid, og støtter at vurderingen av om opplysningene er nødvendige, gjøres av utvalget selv.

Komiteen forutsetter også ivaretagelse av personvernregelverkets krav og at det ikke samles inn mer personopplysninger enn det som er nødvendig og relevant for formålet. Utvalget skal så snart som mulig slette opplysninger som ikke er nødvendige.

Komiteen understreker at personopplysningene som samles inn, skal beskyttes i tråd med personvernforordningen.

Komiteen understreker at utvalgets medlemmer har taushetsplikt etter forvaltningsloven, og at de i tillegg er underlagt en strengere taushetsplikt dersom utvalget mottar informasjon som etter særlov går lenger enn taushetsplikten etter forvaltningsloven.

Komiteen påpeker at det ikke er behov for denne lovhjemmelen etter at utvalgets arbeid er avsluttet, men presiserer at taushetsplikten for utvalgets medlemmer og andre som har utført tjeneste eller arbeid for utvalget, vil gjelde selv etter at loven har opphørt å virke.

Komiteen viser til at helseminister Bent Høie i VG 12. mai 2021 kom med en beklagelse på vegne av helsetjenesten overfor ofre og pårørende i Varhaug-saken for det de har blitt utsatt for. Komiteen er glad for at denne beklagelsen er blitt fremmet, og stiller seg bak den. Komiteen mener at systemsvikten nå må gjennomgås for å sikre at noe liknende aldri kan skje igjen, og at urett blir rettet opp. Norske pasienter må være helt trygge på at behandlere ikke utøver overgrep, og at alle skal kunne ha full tillit til helsepersonell i norsk helsetjeneste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er rettet et kritisk søkelys mot myndighetenes håndtering av saker som gjelder overgrep mot pasienter begått av helsepersonell. Disse medlemmer viser til at i Varhaug-saken forgrep psykologen seg på flere pasienter over en periode på tre tiår og påførte dem stor og til dels ubotelig skade. Disse medlemmer viser til at departementet i proposisjonen skriver at Varhaug-saken er en svært alvorlig sak der det samlede system har kommet til kort når det gjelder å forebygge, reagere, gripe inn og forhindre videre skadelig adferd fra et helsepersonell, også etter at helsepersonellet var fratatt sin autorisasjon. Disse medlemmer vil på samme måte som departementet understreke alvorligheten i denne saken og støtter departementets beskrivelse av svikt. Disse medlemmer mener det helt uforståelig at overgrepene kunne få fortsette i så mange år, og konstaterer at dette har ført til enorme lidelser hos mange sårbare pasienter og deres pårørende. Disse medlemmer slutter seg til at det nå settes ned et utvalg som skal gjennomgå slike saker fra 2010–2020 og å gjennomgå Varhaug-saken for å se om det er læringspunkter å finne.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til skriftlig spørsmål, Dokument nr. 15:2157 (2020–2021) datert 10. mai 2021, der representanten Kjersti Toppe stilte departementet spørsmål om regjeringen vil ta initiativ til en offentlig gransking av Varhaug-saken, for å finne ut det reelle omfanget og hvordan en slik systemsvikt kunne skje i det offentlige helsevesenet. Disse medlemmer er tilfreds med at statsråden i sitt svar på dette spørsmålet den 14. mai 2021 offentliggjorde at regjeringen ville sette ned en ekspertgruppe for å gå gjennom Varhaug-saken for å se hvilke lærdommer som kan trekkes fra denne saken når det gjelder dagens praksis. Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt svar også understreket at gjennomgangen skal omfatte kontakt med ofre som er villige til å uttale seg. Disse medlemmer viser til at VG sin kartlegging av Varhaug-saken har ført til at flere nye ofre har tatt kontakt, ofre som tidligere ikke har vært kjent eller fått sin sak etterforsket. Disse medlemmer forutsetter at ekspertutvalgets gjennomgang også vil omfatte disse dersom de ønsker å uttale seg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til saken som VG har rullet opp om en psykolog som gjentatte ganger har forgrepet seg på pasienter, og som likevel gjentatte ganger har fått fornyet tillit og oppgaver. Dette medlem støtter at det fastsettes unntak fra taushetsplikten for at utvalget kan få mer informasjon. Dette for å hindre at noe liknende skal skje igjen. Utvalgets mandat er ikke å ta stilling til straff eller erstatning, men dette medlem mener at flere andre etater bør ta ansvar og jobbe med både straff og erstatning. Dette medlem påpeker at flere av sakene om overgrep i psykiatrien viser at helsepersonell blir vernet, mens pasienter lider. Dette medlem mener at pasientenes sikkerhet og rettigheter bør bli styrket. Helsepersonell som systematisk har brutt retningslinjer og kan ha skadet pasienter, bør ikke få fornyet tillit og oppgaver.