3.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 13 Miljø

3.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 18. oktober og 9. november 2021 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 18 S (2021–2022) og referat for 9. november 2021. Ved Stortingets vedtak 7. desember 2021 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til 15 129 099 000 kroner, jf. budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 13 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2021–2022). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2022 fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2021–2022), som ble lagt frem 12. oktober 2021 med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), som ble lagt frem av Arbeiderpartiet–Senterpartiet-regjeringen 8. november 2021. Det vises også til brev av 27. oktober 2021 fra Klima- og miljødepartementet om rettelser i Prop. 1 S (2021–2022). Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med skatte- og avgiftsendringer, gir et mer rettferdig Norge. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får skattekutt sammenlignet med 2021. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til Høyre-regjeringen gjennom åtte år er reversert, og partiene starter i fellesskap arbeidet med viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO, billigere barnehage og tannhelsereform, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at bedriftene står overfor en enorm omstilling de neste tiårene. Klimagassutslippene skal reduseres med 55 pst. innen 2030, og innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Samtidig skal Norge innfri bærekraftsmålene innen 2030. Dette vil kreve store investeringer i mange virksomheter, og disse medlemmer er bekymret for at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti velger å svekke bedriftenes evne til omstilling gjennom å øke skattene med 10 mrd. kroner i 2022. Disse medlemmer merker seg også at regjeringens tilleggsproposisjon la opp til betydelige kutt i Nysnø, Innovasjon Norges miljøteknologiordning og andre viktige klima- og miljøtiltak. Samlet sett foreslo regjeringen å svekke den samlede klima- og miljøinnsatsen sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022) fra Solberg-regjeringen. Tilleggsproposisjonen ville ha svekket kuttene i klimagassutslippene med 1,5–2 millioner tonn frem mot 2030 sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022) fra Solberg-regjeringen. Disse medlemmer understreker at selv om noen av disse kuttene ble rettet opp gjennom regjeringspartienes budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti, er det likevel grunn til å bekymre seg for at skattene ble økt ytterligere for bedriftene som nå skal utvikle og investere i ny teknologi og mer bærekraftige verdikjeder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er omtalt i Innst. 2 S (2021–2022), og viser til sine merknader der. Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet inngikk budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti 29. november 2021. Rammene for forliket ble vedtatt i forbindelse med finansdebatten 7. desember 2021, og forliket er i sin helhet gjengitt i Innst. 5 S (2021–2022).

3.1.2 Arbeiderpartiet og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem statsbudsjettet og gikk av 14. oktober 2021, og at Arbeiderpartiet–Senterpartiet-regjeringen tiltrådte samme dag, og la frem tilleggsnumrene til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022 fra det forslaget regjeringen Solberg la frem.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv, interesser og utfordringene de møter i hverdagen, står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nær folk. Disse medlemmer vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle Norge. Disse medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Disse medlemmer viser til at klimakrisen er vår tids største utfordring. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen som slår fast regjeringens ambisiøse klimamål om å kutte 55 pst. i hele økonomien innen 2030 og at dette følges opp med forpliktende og konkrete tiltak som kutter utslipp. Disse medlemmer mener at klimapolitikken skal være rettferdig og innrettes slik at klimapolitikken virker samlende og bidrar til at vi fortsatt kan sikre at vi har et samfunn med små forskjeller. Klimatiltakene skal også bidra til at bærekraftige løsninger og næringer raskt kan utvikles og nye jobber skapes. Det vil være helt avgjørende i omstillingen til lav- og nullutslippsløsninger at man benytter den ledende kompetansen som er i industrien til å skape nye muligheter for å utvikle og forberede industrien og det grønne skiftet. Gjennom en grønn industrioffensiv kan Norge legge til rette for at det skapes nye jobber som trygger fremtidens velferd og bidrar til å kutte verdens utslipp. For å få til dette mener disse medlemmer at rammebetingelser må styrkes og sikres, blant annet ved at norske naturressurser forblir et konkurransefortrinn for norsk industri. Disse medlemmer mener det er viktig at staten i større grad bidrar til at bedrifter kan utvikle nye grønne industrielle muligheter i Norge. Industrien skal møtes med strenge krav til utslippskutt, men samtidig kunne få hjelp til å gjennomføre omstillingen til det grønne skifte.

Disse medlemmer vektlegger betydningen av statens rolle som en god partner for å videreutvikle industrien. Derfor må de ulike virkemidlene, herunder Enova, utvikles og forsterkes i årene som kommer. Gjennom å støtte opp under senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon bidrar Enova til utslippsreduksjoner og grønn teknologiutvikling innen områder som industri, grønn skipsfart, hydrogen, utslippsfri landtransport og infrastruktur for nullutslippsdrivstoff. Disse medlemmer mener Enova sin rolle for å bidra til risikoavlastning for aktører som utvikler og tar i bruk ny teknologi, og som bygger opp under den grønne omstillingen i næringslivet, er viktig.

Disse medlemmer mener det er viktig å få folk med på omstillingen og det grønne skiftet. Det må derfor være enkelt å velge klimavennlige løsninger. Et eksempel på dette er å legge til rette for en god ladeinfrastruktur over hele landet med hurtigladere i landets kommuner slik at bruk av elbilen kan gjøres tilgjengelig for alle. ENØK-tiltak i bygg er et annet viktig tiltak. Spesielt må husholdningene settes bedre i stand til å gjennomføre gode energisparende tiltak.

Disse medlemmer viser til at klimaendringer og tap av natur er en av våre store utfordringer. Disse medlemmer mener naturens evne til å fange og lagre karbon samt sikre naturens evne til å dempe flom er viktig. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil bruke skogen aktivt som en sentral del av klimapolitikken og utarbeide et nasjonalt mål og strategi for å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur.

Naturen har også en stor egenverdi som gir oss mange goder og opplevelser gjennom et rikt naturmangfold, rekreasjon, høsting, fysisk aktivitet og bedre mentalhelse.

Disse medlemmer viser til at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk. Det internasjonale naturpanelet anslår at en halv million av klodens arter på land er avhengige av at leveområdene deres restaureres hvis de ikke skal dø ut på sikt. Disse medlemmer viser til at Norge på en betryggende måte må sikre en god forvaltning av våre ansvarsarter, som f.eks. villrein og villaksen. Et eksempel på god tilrettelegging er å bygge laksetrapper der dette er nødvendig. Disse medlemmer mener gode avveininger mellom aktivitet og miljøhensyn, mellom natur og klima og mellom bruk og vern skal stå sentralt i en bærekraftig skogpolitikk. Tap av sårbar natur skal forebygges og repareres, og vern av representativ norsk natur skal sikres. Dette skal skje etter naturvitenskapelige kriterier.

3.1.3 Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at klima- og miljøutfordringene er blant de største utfordringene vi står overfor i vår tid. Verdens land har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å begrense den globale oppvarmingen ned mot 1,5°C. Disse medlemmer viser til at dette vil kreve en enorm og hurtig global omstilling av blant annet kraftsystemer, transport og industri. Disse medlemmer mener Norge og norske virksomheter har gode forutsetninger for å bidra betydelig til det grønne skiftet globalt, blant annet gjennom utvikling av ny teknologi.

Disse medlemmer viser til at verdens land også har forpliktet seg å nå bærekraftsmålene innen 2030. De 17 målene og 169 delmålene er verdens felles arbeidsplan for å oppnå sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft innen 2030. Målene er gjensidig avhengig av hverandre, og det vil neppe være mulig å nå mål 13 om klima uten at det oppnås betydelig fremgang også på de andre målene.

Disse medlemmer vil understreke at klimapolitikken må være sosialt rettferdig og legge grunnlaget for nye lønnsomme arbeidsplasser. Det må bli dyrere å forurense, billigere å være miljøvennlig og mer lønnsomt å utvikle ny teknologi og nye grønne arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at de siste årenes offensive klimapolitikk har bidratt til at utslippene har gått ned flere år på rad, og at det er lagt godt til rette for nye industrielle klimasatsinger i Norge. Klimapolitikken må fortsette å legge til rette for at det utvikles teknologi og etableres nye virksomheter som både skaper verdier og nye grønne jobber i Norge, men som også kan bidra til store utslippsreduksjoner i andre land.

Disse medlemmer mener derfor det er svært uheldig at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår netto kutt i klimatiltak i Norge sammenlignet med regjeringen Solbergs budsjettforslag. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet har beregnet at utslippene i Norge vil være 1,5–2 millioner tonn CO₂ høyere i 2030 med regjeringens budsjettforslag enn det ville ha vært med regjeringen Solbergs forslag til budsjett for 2022.

Disse medlemmer viser også til det internasjonale naturpanelets (IPBES) rapport om naturens tilstand som ble lansert i mai 2019, og som viser at tapet av naturmangfold i verden akselererer i raskt tempo. Disse medlemmer ønsker å fremheve viktigheten av å verne om sårbare dyre- og naturarter og redusere nedbygging av natur.

Forskning, utvikling og innovasjon

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solbergs budsjettforslag la vekt på å fortsette satsingen og prioriteringen av forskning, utvikling og innovasjon for å bidra til å utvikle lav- og nullutslippsløsninger og kutte klimagassutslipp i Norge. På denne måten vil Norge også skape grønn teknologi som kommer resten av verden til gode. Disse medlemmer mener Enova må være et sentralt virkemiddel i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg siden 2013 har doblet de årlige bevilgningene til Enova.

Disse medlemmer understreker at rammene for miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge har blitt betydelig styrket de siste årene, og mener det er svært uheldig at regjeringen nå foreslår å kutte både i miljøteknologiordningen og Grønn Plattform. Disse medlemmer viser samtidig til Nysnø Klimainvesteringer AS, som regjeringen opprettet i 2017 som et statlig eid investeringsselskap med formål om å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at regjeringen foreslår at Nysnø får et kutt på 400 mill. kroner i 2022.

Internasjonalt samarbeid

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er mulig å nå verdens klimamål uten omfattende internasjonalt samarbeid. Norges viktigste bidrag til den internasjonale klimakrisen er vårt internasjonale arbeid. Det gjelder både bevaring av regnskog, teknologioverføringer og opprettelsen av et klimafond som over de neste fem årene skal investere 10 mrd. kroner i fornybar energi i utviklingsland. Disse medlemmer forventer at regjeringen Støre følger opp denne satsingen. Norges øvrige bistandsarbeid, og vår rolle som katalysator for privat kapital gjennom blant annet Norfund, er også sentralt for at utviklingsland skal være bedre rustet til å redusere utslipp og håndtere klimaendringene i dag og i fremtiden. Denne koblingen understrekes gjennom bærekraftsmålene.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen viderefører regjeringen Solbergs klimasamarbeid med EU. Dette samarbeidet er avgjørende for å sikre at norske virksomheter har like konkurransevilkår som våre viktigste konkurrenter, og bidrar til at Europa samlet sett får en langt mer kraftfull klimapolitikk enn det man ellers ville hatt. Klimasamarbeidet med EU gjør at norske klimamål er langt mer forpliktende enn det klimamålene fra 2008 og 2012 var, og innebærer blant annet at Norge må forholde seg til årlige utslippsbudsjetter. Disse medlemmer vil også fremheve at regjeringen Solberg fremmet og fikk vedtatt en ny klimalov, som lovfester Norges klimamål i 2050.

Sirkulær økonomi

Disse medlemmer mener at vi i fremtidens lavutslippssamfunn må kombinere verdiskaping med bærekraftig produksjon og forbruk av varer og tjenester. Økonomien må bli mer sirkulær for å holde verdiene av ressursene lenger i kretsløpet og bruke de mer effektivt. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem en egen strategi for sirkulærøkonomi, som det forventes at regjeringen Støre følger opp. Det er særlig viktig at byggsektoren, som den største enkeltstående avfallssektoren, reduserer avfallsmengdene fra sin virksomhet. Disse medlemmer vil der vise til regjeringen Solbergs tiltak for å bidra til mer ombruk av byggematerialer.

Marin forsøpling og forurensing

Disse medlemmer understreker at marin forsøpling og mikroplast er en stor utfordring – både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor avgjørende at vi adresserer utfordringen i Norge, men også over bistandsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2018 opprettet et eget bistandsprogram mot marin forsøpling som skal hjelpe utviklingsland med å forhindre og redusere marin forsøpling. Disse medlemmer forventer at regjeringen viderefører dette arbeidet og Norges arbeid for bærekraftig havforvaltning gjennom FNs havpanel.

Disse medlemmer peker på viktigheten av å styrke arbeidet med å rydde opp i forurenset sjøbunn her hjemme, og har merket seg at regjeringen ønsket å nedprioritere opprydningsarbeidet i Store Lungegårdsvann i Bergen. Dersom opprydningen av Store Lungegårdsvann settes på vent, kan det bety at opprydningen av Puddefjorden har vært forgjeves.

Klimatilpasning i kommunene

Disse medlemmer viser til viktigheten av å styrke det lokale og regionale klimaarbeidet og ser at regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen Klimasats i 2021. Ordningen skal fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner ved å støtte prosjekter som medvirker til reduksjon i klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet. Disse medlemmer vil særlig fremheve at også Longyearbyen lokalstyre kan søke om tilskudd.

3.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ha en effektiv og økonomisk klimapolitikk som virker. Disse medlemmer vil derfor prioritere kostnadseffektive tiltak, ikke kostbar symbolpolitikk.

Disse medlemmer har som mål å få redusert de samlede utslippene. Disse medlemmer vil derfor prioritere tiltakene som i et globalt perspektiv gir størst reduksjon i CO₂-utslipp for hver krone investert. Videre er det viktig for disse medlemmer at vi har en klimapolitikk som bidrar til arbeidsplasser i Norge og gir reelle utslippskutt til en lavest mulig kostnad. Disse medlemmer og Fremskrittspartiet er imot en sterk økning i CO₂-avgiften.

Disse medlemmer ønsker å kjøpe klimakvoter fremfor å betale for dyre symboltiltak. Forurensingen kjenner ingen landegrenser, og en vesentlig del av utslippene i Norge skyldes utslipp fra andre land. Disse medlemmer vil derfor arbeide for internasjonale miljøavtaler som sikrer like rammebetingelser.

Disse medlemmer vil redusere tiltak som kjøp av skog for vern, og heller satse på tiltak som skogplanting og gjødsling av skog for å redusere utslipp og øke verdiskapningen i Norge. Politikken bør baseres på aktiv bruk og forvaltning fremfor vern av naturen.

Disse medlemmer vil legge til rette for et teknologinøytralt system der lave utslipp gjennom hele livsløpet belønnes. Eksempler på dette er biogass og hydrogen, som kan bidra til reduserte utslipp i transportsektoren og landbruket.

Norge må rustes bedre for å håndtere klimaendringene. Disse medlemmer vil derfor prioritere flom- og skredsikring. Disse medlemmer vil også forsterke arbeidet mot forsøpling på land og i havet.

3.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, hvor nettoutgiftene på ramme 13 økes med 1,81 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at klimakrisen er vår tids største utfordring, men at vi dessverre er på etterskudd med å bekjempe den. Disse medlemmer vil understreke at vi ikke lenger kan vente med å gjennomføre store utslippskutt, og mener det bør utarbeides et klimabudsjett som styringsverktøy i tillegg til statsbudsjettet, slik at vi sikrer at investeringene og pengebruken ikke undergraver klimamålene og de internasjonale forpliktelsene om å nå 1,5-gradersmålet. Sosialistisk Venstreparti har derfor vist hvordan utslippene kan kuttes. Om andre har andre måter å gjøre det på, ser vi gjerne på det. Det blir viktig at kuttene skjer på en rettferdig måte samtidig som vi bidrar til ny næringsutvikling og bærekraftig matproduksjon. Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett inneholder derfor et klimabudsjett med klimatiltak for å kutte Norges utslipp med over 70 pst. innen 2030. Det har vært styrende for budsjettutformingen.

Grønn omstilling og kutt i klimagassutslipp

Disse medlemmer vil peke på at den grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri går for sakte. Disse medlemmer vil understreke at dersom vi skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes mot å løse oppgaven. Det krever at staten går foran med en aktiv politikk og tar risiko, som skaper nye markeder for et grønt næringsliv. Da trengs betydelige satsinger i budsjettet, samtidig som eksisterende virkemidler må vris fra forurensende virksomhet til fornybare satsinger, og forurensning må bli dyrere.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at samfunnets institusjoner støtter opp under samfunnets hovedmål, som fremover vil være å bekjempe klimakrisen. Disse medlemmer mener at selv om utfordringen er formidabel, har Norge gode forutsetninger for å klare den: Vi har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi, og høykompetente arbeidere.

Disse medlemmer viser til at vi må kutte klimagassutslipp så fort som mulig, og at det derfor er avgjørende å forsterke de ordningene som kan bidra til dette. Disse medlemmer vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er foreslått en økning på 650 mill. kroner til Enova ut over regjeringen Solbergs forslag. Det er satt av 250 mill. kroner til en økt satsing på flytende havvind. Det er avgjørende for å klare å kutte nok klimagassutslipp at vi har tilstrekkelig produksjon av ny fornybar energi for å erstatte fossil energi og starte nye grønne næringer. Havvind kan være en løsning som sikrer nok fornybar energi med minst mulig påvirkning, og kan være en industriell mulighet for den norske leverandørindustrien. Men da må staten være med på en satsing for storskala havvind. Disse medlemmer vil også vise til at Sosialistisk venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en bevilgning på 50 mill. kroner i en oppstart for å elektrifisere Yara Porsgrunn, som er en kunstgjødselfabrikk med årlige utslipp på litt over 800 000 tonn CO₂. Å få fjernet dette punktutslippet og sikre at fabrikken blir uten utslipp, er ikke bare mulig, men avgjørende for å klare å nå våre nasjonale mål.

Dersom klimagassutslippene skal gå ned, og omstilling lønne seg, så er et av de mest hurtigvirkende tiltakene å øke kostnaden ved å forurense samtidig som en sørger for investeringsvirkemidler til omstilling. Disse medlemmer vil derfor vise til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å øke CO₂-avgiften med 50 pst. sammenlignet med 2021-nivå, og øke CO₂-avgiften på sokkelen med 52 pst.

Disse medlemmer mener at det er avgjørende at folk både tar del i og drar nytte av klimaomstillingen. I høst har vi vært i en situasjon med store økninger i strømprisen. Den beste løsningen er å sette alle i stand til å bruke mindre strøm, det gir lavere kostnader og mindre forbruk. Derfor er det nødvendig å gi norske innbyggere enklere tilgang til tilskudd for å installere solkraft, energieffektivisere boligene og ta i bruk ny teknologi for effektstyring av forbruk. Derfor har Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslått at tilskuddene til dette fra Enova økes med 800 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til forslag om å øke skogsatsingen internasjonalt med 100 mill. kroner, og økning i klimabistand på ramme 4. Dette er nødvendig om verden skal nå klimamålene, og at Norge tar en del av vårt historiske ansvar for klimautslipp.

Disse medlemmer vil også vise til forslag fremmet av Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene om at regjeringen skal komme tilbake med tiltak for å avhjelpe den strømkrisen mange er i nå, og at dette skal skje raskt.

Veitrafikk

Disse medlemmer mener at omstillingen av veitrafikken må skje raskere. Det er nødvendig å få til en storstilt utbygging av lademuligheter for elbil, samt å gi støtte til lading i borettslag og sameier og hurtiglading over hele landet. Det vises til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor avgiftene på kjøp av nye fossile biler og drivstoffavgiftene økes. Denne politikken sørger for at Norges veitrafikk elektrifiseres raskere enn det som er tilfellet med regjeringens politikk. Det må også legges bedre til rette for sykler, elsykler og rimelig kollektivtransport.

Disse medlemmer vil videre vise til at om vi skal klare å nå målene om at ingen nye personbiler skal være fossile fra 2025, må det gis tilskudd til å opprette lademuligheter der folk bor. Derfor er det foreslått i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett å bevilge 100 mill. kroner ut over Solberg-regjeringens forslag Prop. 1 S (2021–2022) til å utvikle ladeinfrastruktur i distriktene.

Grønne kommuner

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at kommunene og fylkene spiller en nøkkelrolle i å få ned klimagassutslippene i Norge. De skal ta i bruk teknologi, stille krav og bruke innkjøpsmakt slik som vi har sett blant annet i elfergerevolusjonen. Men de må settes i stand til det. Disse medlemmer vil derfor vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett vil øke tilskuddene til ordningen hvor kommunene kan prøve ut prosjekter – Klimasats med 250 mill. kroner, og sørge for at de kan få flere folk som arbeider med dette i kommunene ved å sette av dedikerte tilskudd til miljørådgivere i kommunene og fylkene på til sammen 70 mill. kroner ut over Solberg-regjeringens forslag på ramme 18.

Redningspakke for naturen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at å ta vare på natur er å investere i vårt eget livsgrunnlag. Vi trenger en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av natur på sjø og land, ikke en ødeleggende bit for bit nedbygging. Sosialistisk Venstreparti har foreslått større midler til kartlegging, forvaltning og forskning. Derfor foreslår disse medlemmer en redningspakke på 819 mill. kroner til naturtiltak. Dette innebærer mellom annet å innføre «Naturkur», etter modell av Klimakur, styrke Mareano-prosjektet for kartlegging i havet og utarbeidelse av marine grunnkart langs kysten. og annen kartlegging. Det er satt av økte midler til kommunene for naturtiltak, 150 mill. kroner til skogvern og 40 mill. kroner til verneområder og nasjonalparker, inklusiv marine verneområder. Det er foreslått 97 mill. kroner til truede arter og naturtyper, og mer forskning til blant annet skrantesjuke hos villrein, forebyggende tiltak til rovdyr, og tilskudd til kulturlandskap som vil være med på å nettopp ta vare på artene som er truet, og som lever der. For å sikre tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag er det også foreslått en økning på 2 mill. kroner til Runde miljøsenter.

Disse medlemmer vil også vise til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er foreslått en økning på 111 mill. kroner ut over Solberg-regjeringens forslag til friluftslivsformål og å bevare strandsonen, herunder en satsing på 50 mill. kroner for å få til en ren Oslofjord og å sikre allmennheten tilgang.

Disse medlemmer vil også vise til forslag om å øke midlene til kartlegging av natur gjennom blant annet Artsdatabanken og å utarbeide et økologisk grunnkart, og økte midler for å planlegge og gjennomføre en Naturkur og oppfølging av FNs naturavtale. Totalt er det foreslått en økning på 75 mill. kroner til dette formålet.

Vassdragsnaturen er under stort press fra blant annet utbygginger av vannkraft, påvirkningen fra havbruksnæringen og lakselus. Derfor vil disse medlemmer vise til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er foreslått en økning på 51 mill. kroner til å sikre villaksen og andre vassdragstiltak.

3.1.6 Rødts hovedprioriteringer

En miljøpolitikk som kutter utslipp krever mer enn elbiler. Politikken må være rettferdig både ut fra hva du har på konto, og hvor du bor. Klimautslippene må ned for å avverge katastrofale klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Regjeringen Støre gjør økonomien mer oljeavhengig, kutter i det viktige skogvernet og mangler handlekraft for å bygge nye, klimavennlige arbeidsplasser. Rødt vil ha kraftfulle utslippskutt gjennom rettferdige fellesskapsløsninger, ikke subsidier til de rike.

Stadige krav om mer profitt og forbruk er i ferd med å ødelegge jorda. Barna våre vil vokse opp i en farligere verden på grunn av global oppvarming. Evig vekst er umulig på en klode med begrensede ressurser. Uansett hvor mange ganger vi bruker begrepet «grønn vekst», ødelegger kapitalismen kloden.

Klima, miljø og arbeidsplasser henger sammen

For Rødt er det essensielt at vi må svare på både klima- og naturkrisa. Og vi må sikre at de som i dag jobber i petroleumssektoren, har andre jobber å gå til når vi omstiller. Derfor må vi kutte utslipp, skape arbeidsplasser og sikre naturmangfoldet samtidig. Det er fullt mulig å gjøre dette, det krever bare vilje. Det viser Rødt i vårt alternative statsbudsjett.

Den mest klimavennlige energien er den vi ikke bruker, og energieffektivisering er også et klassespørsmål. Rødt ønsker å bevilge 700 mill. kroner mer enn regjeringen Støre til Enova, samtidig som vi justerer ordningene til å treffe dem som har mest bruk for dem. Alle har ikke råd til å legge ut for energirådgiver, eller for å få isolert et trekkfullt hus for så å måtte gå gjennom en byråkratisk prosess for å få pengene tilbake. En del av Rødts Enova-satsing er derfor en tilskuddsordning til lavinntektsfamilier.

Rødt sørger for at kommunene får bedre mulighet til å gjennomføre klimatiltak og klimatilpasning gjennom å styrke Klimasats-ordningen, og vi innfører en ny natursats-ordning som gir midler til kommunene for å sikre naturmangfoldet.

Rettferdige miljøavgifter

Rettferdige miljøavgifter handler om å ikke gi subsidier til dem som har mest fra før, og om å sørge for at de som forurenser mest gjennom luksusforbruk, betaler mest. Det må lønne seg å velge miljøvennlig. Derfor foreslår Rødt å redusere den laveste mva-satsen fra 12 til 8 pst., samtidig som vi fjerner momsen helt på reparasjoner og på norskprodusert frukt og grønt.

Rødt vil fjerne fritaket for engangsavgift for de største og dyreste elbilene, samtidig som vi innfører en progressiv avgift på flybilletter mellom de store byene hvor det er mulig å ta tog eller annen kollektivtransport.

Oppdrettsselskapene tjener gode penger på å bruke våre felles havressurser, med de miljøproblemene dette fører med seg. Rødt vil øke oppdrettsavgiften til 80 øre/kg. Denne avgiften går tilbake til kommunene gjennom havbruksfondet. I tillegg vil Rødt øke produksjonsavgiften på eksisterende vindkraft fra 1 øre/KWh til 5 øre/KWh. Rødt krever at vindkraftbaronene som har rasert norsk natur, betaler for ødeleggelsene.

Alle skal kunne leve miljøvennlig, uavhengig av hvor de bor, eller hvor stor lommeboka er. Rødt vil øke CO₂-avgiften med 22 prosentpoeng ut over regjeringas forslag – fordi store utslipp må koste. Men for å unngå at miljøpolitikken blir urettferdig, vil Rødt betale tilbake økningen til alle med inntekt under 600 000 kroner, med tillegg for de som har barn, og for de som bor i distriktene.

Et rikt naturmangfold

Rødt mener at naturen er grunnlaget for vår eksistens. Et rikt naturmangfold er også vår viktigste buffer mot klimaendringene, fordi en intakt natur står best rustet mot endringer i temperatur og nedbør. Vi har ingen arter å miste. Derfor foreslår Rødt å bevilge over 750 mill. kroner mer enn regjeringen Støre til naturformål. Regjeringas kutt i skogvernmidlene viser at tap av natur ikke står særlig høyt oppe på bekymringslista. Rødt vil reversere kuttet, øker bevilgningen og foreslår i sitt alternative budsjett til sammen 200 mill. kroner til skogvern. Vi må gjøre en større innsats for å sikre vannmiljøet og det livet som lever i og av det, og at flere arter og naturtyper får beskyttelse. Mer myr må restaureres, både for å være karbonlager og som levested for en rekke arter. Støtten til de frivillige miljøorganisasjonene har stått stille eller er blitt redusert gjennom mange år. Rødt foreslår i sitt alternative budsjett å øke denne for å sikre en demokratisk miljøpolitikk og lokalt miljøengasjement i hele Norge.

3.1.7 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor ramme 13 økes med 6 198 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, for å finansiere historiske satsinger på klima- og miljøområdet.

Dette medlem viser til regjeringens mål om å kutte norske utslipp med 55 pst. mot 2030 sammenlignet med 1990. Dette medlem konstaterer at regjeringen, i motsetning til storbyene våre og stadig flere kommuner over hele Norge, heller ikke i år har klart å legge fram et klimabudsjett som viser den forventede konsekvensen av klimapolitikken den fører for å nå dette målet, men tvert imot har lagt frem et endringsforslag til statsbudsjettet for 2022 som inneholder forslag med usikker klimaeffekt.

Dette medlem viser til hovedrapporten fra FNs naturpanel, som blant annet slår fast at én av åtte millioner arter er utrydningstruet, herunder en tredel av alle korallrev og en tredel av alle marine pattedyr, og at plastforurensningen er tidoblet siden 1980. Utryddelsen av arter og ødeleggelsen av naturområder pågår også i Norge. Dette medlem viser til at verden står midt i en naturkrise som er like alvorlig som klimakrisen, og at krisene må løses parallelt.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det gjøres følgende hovedprioriteringer:

Klimakutt

Dette medlem foreslår en kraftig økning i bevilgningene til Klimasats-ordningen, styrking av Enova, etablering av ny tilskuddsordning til husholdningene under Husbanken, finansiering av klima- og miljørådgivere i alle kommuner, kraftig styrket satsing på grønn skipsfart, samt innkjøp og sletting av klimakvoter tilsvarende 1 mill. tonn CO₂ i EUs kvotesystem ETS.

Dette medlem viser videre til at Miljøpartiet De Grønne også foreslår en lang rekke klimatiltak på andre rammeområder, blant annet landbruk, olje og energi og samferdsel.

Naturvern og naturrestaurering

Dette medlem mener en villere, rikere og mer robust natur kan gi større naturopplevelser for millioner av nordmenn og bedre livskvalitet for mange. Selv om vi mennesker er avhengige av naturen og velfungerende økosystemer, er norsk natur og mange norske økosystemer nå skadet etter tiår med for høyt ressursuttak og store naturinngrep. Over halvparten av dyrelivet på kloden er blitt borte de siste 45 årene. Naturvern kan ikke lenger være bevaring av småflekker i et voksende hav av skadet natur. Dette medlem mener vi må slutte å bygge ned natur, og i stedet reparere ødelagt natur.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår å øke bevilgningene til naturmangfoldstiltak med rundt 3 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslår dette medlem blant annet å styrke skogvernet med 435 mill. kroner, sette av 100 mill. kroner til et program for naturrestaurering, styrke restaurering av myrer og annen våtmark med 20 mill. kroner, øke bevilgningene til oppryddingstiltak med 230 mill. kroner, å styrke Artsdatabanken med 20 mill. kroner og å styrke arbeidet med miljøovervåkning og miljøkartlegging med 187 mill. kroner.

Klima- og miljøsatsing over hele landet

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av penger til en storstilt satsing på klimaforebygging og klimakompetanse i kommuner og fylkeskommuner. Det foreslås at det etableres en ny post 63 under kap. 1400, med bevilgninger som skal finansiere etableringen av stillinger som klima- og miljørådgivere. Disse skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene.

Dette medlem foreslår også å styrke Klimasats og tilskudd til klimatilpasning i kommuner med 1 mrd. kroner over kap. 1420 post 61. I tillegg foreslår dette medlem å opprette tilskuddsordningen Natursats, der kommunene kan søke støtte til naturmangfoldstiltak som arealregnskap, planer og krav knyttet til naturmangfold i byggeprosjekter, naturrestaurering, flomforebygging med mer.

Dette medlem mener det er behov for å dreie investeringer i ny olje- og gassvirksomhet over på å blant annet styrke leverandørnæringen og lokalsamfunnene langs kysten med utvikling og bygging av utslippsfrie skip, ferjer og hurtigbåter, i tillegg til byggingen av vindturbinene til havs. Dette medlem styrker derfor satsingen på grønn skipsfart over flere rammeområder. Blant annet vil dette medlem øke tilskuddet til grønn skipsfart over kap. 1420 post 62 med 500 mill. kroner for å få fart på utrullingen av hurtiggående passasjerbåter langs kysten. I tillegg foreslår dette medlem å sette av 300 mill. kroner til raskere utrulling av landstrøm og økt støtte til utbygging av hydrogenstasjoner fra fornybar energi, omlegging til en utslippsfri fiskeflåte og oppdrettsnæring, samt elektrifisering av fiskebåter over Enovas budsjett.

Bedre lademuligheter for elbil

Dette medlem viser til at over én tiendedel av bilparken nå er elektrisk. Stortingets og regjeringens mål er at 100 pst. av nybilsalget skal være elektrisk i 2025. Den voksende elbilandelen fører til et sterkt økende behov for lademuligheter, både langs veiene og der folk bor. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det settes av 100 mill. kroner til utbygging av ladestasjoner i borettslag og sameier over kap. 1420 post 61, og 400 mill. kroner over Enovas budsjett (kap. 1428 post 50) til raskere utbygging av hurtigladestasjoner. Dette kommer i tillegg til ytterligere satsinger innen rammeområde transport og kommunikasjon.

Dette medlem viser til at Klima- og miljødepartementets og Miljødirektoratets ansvar og oppgaver vokser. Samtidig vokser de konkrete effektene av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp. Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis mer krevende for Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet å ivareta sine oppgaver med å bevare norsk natur i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål og internasjonale forpliktelser.

Dette medlem mener regjeringens forslag til statsbudsjett ikke sikrer det nødvendige løftet i kapasitet, og foreslår derfor å styrke Klima- og miljødepartementet med 40 mill. kroner og Miljødirektoratet med 150 mill. kroner.

3.1.8 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne slik de lå til grunn for finansinnstillingen under rammeområde 13, budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 13. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2021–2022) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) i parentes.

3.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 13

Når det gjelder budsjettkapitler og poster under rammeområde 13 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader.

3.2.1 Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Det foreslås bevilget 669 980 000 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 675 365 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

Komiteen viser til at Norge er i en unik posisjon til å bidra til å løse verdens klima- og miljøutfordringer, samtidig som vi sikrer rettferdig omfordeling, trygghet og velferd for befolkningen. Komiteen viser til at menneskeskapte klimaendringer er den mest alvorlige trusselen mot livsgrunnlaget på jorda. Denne bekymringen kommer tydelig til uttrykk i befolkningen, næringslivet og blant verdens ledere, sist under årets klimaforhandlinger i Glasgow. Komiteen viser til at norsk teknologi, kompetanse og demokratiske verdier gir grunnlag for å ta ledertrøyen i den globale kampen mot klimaendringer og for grønn omstilling av samfunnet gjennom nasjonale og internasjonale tiltak. Komiteen mener norsk klima- og miljøpolitikk må bygge på kunnskap, respekten for dagens og framtidige generasjoner, og føre-var-prinsippet. Komiteen peker på behovet for effektiv og målrettet bruk av ressurser på klima og miljø, innen alle sektorer. Komiteen mener at energinasjonen Norge må ta sin del av ansvaret for at verden skal nå sine klimamål i tide. Innen 2030 må verden mer enn halvere utslippene av klimagasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettavtalen om å styrke tiltakene for å kutte klimautslipp. Disse medlemmer mener at denne budsjettavtalen er et viktig steg for å klare å nå klimamålene for 2030, gjennom bl.a. å styrke insentivene for energieffektivisering i husholdningene og i bygg. Dette gjøres gjennom å sikre at Enova benytter rammen på 300 mill. kroner til husholdninger. I tillegg er det enighet om å bevilge 100 mill. kroner i økt støtte til husholdningene, og en økning på 350 mill. kroner til tiltak i industrien, som vil kunne føre til konkrete utslippskutt, og 50 mill. kroner til kommunene for å gjennomføre lokale klimatiltak.

Videre viser disse medlemmer til budsjettavtalen om å be regjeringen utrede hvordan man kan erstatte fossile brensler i industrien, utrede påbud om nullutslippsløsninger på servicefartøy i havbruksnæringen, og at det utredes forslag om krav om nullutslipp og fossilfrie bygg- og anleggsplasser i offentlige anbud, i løpet av 2022. Det skal også utredes en mulighet for å gi hjemmel til at kommunene selv kan stille krav om nullutslipp eller fossilfrie anleggsplasser i planarbeidet.

Disse medlemmer mener økning og elektrifisering av norsk hydrogen- og ammoniakkproduksjon vil kunne gi viktige bidrag til å kutte utslipp i industrien, maritim sektor og utvikle nye grønne eksportmuligheter for Norge. Disse medlemmer viser til at det skal legges vekt på å støtte opp under utvikling og etablering av infrastruktur med fokus på knutepunkter og leveransekjeder som legger til rette for markedsutvikling og kommersiell bruk av hydrogen.

Disse medlemmer mener det er behov for en større satsing på hydrogen enn det Solberg-regjeringen la opp til, og viser til enigheten i budsjettforliket om å styrke hydrogensatsingen. Den økte satsingen skal forvaltes av Forskningsrådet og Enova. Disse medlemmer mener at det vil være nødvendig med forutsigbare og effektive virkemidler som kan avlaste risiko i en oppstartsfase. Differansekontrakter kan være et egnet virkemiddel for å komme i gang med grønn industriutvikling.

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen viderefører satsingen på frivillig skogvern, og sikrer at Norge opprettholder arbeidet med målet om 10 pst. marint vern. Det er også økt bevilgning til miljøkartlegging i havet gjennom Mareano og økt bevilgning til Runde miljøsenter, som er viktige for å kartlegge naturverdier i havet og utvikling av miljøvennlig teknologi.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Finansdepartementet fastslår i Prop. 1 LS (2021–2022) at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens tilleggsproposisjon ville kuttet 1,5 til 2 millioner tonn CO₂ mindre enn Solberg-regjeringens budsjettforslag frem mot 2030. Reduksjonen i veibruksavgiften svekker effekten av den økte CO₂-avgiften og undergraver Klimaplanens viktigste virkemiddel for kutt i norske utslipp. Disse medlemmer er derfor skuffet over at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti viderefører en reduksjon på veibruksavgiften på 50 pst., uten at det kan dokumenteres at øvrige nye klimatiltak kutter mer eller like mye tonn CO₂ som Solberg-regjeringen la opp til.

Disse medlemmer viser til at flere av tiltakene i budsjettforliket, herunder økt CO₂-avgift på norsk sokkel, trolig ikke vil ha en direkte effekt på utslippstallene i 2022. Disse medlemmer legger videre merke til at flere av anmodningsvedtakene i budsjettforliket er tilnærmet likelydende med allerede vedtatt politikk i Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, og er således ikke med på å heve ambisjonsnivået for klimapolitikken ytterligere, ei heller kutte ytterligere utslipp i 2022. Disse medlemmer synes det er påfallende at regjeringen øker klimamålene til 55 pst. kutt i hele økonomien innen 2030 når de samtidig reduserer ambisjonene i klimapolitikken sammenlignet med Solberg-regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer er glade for at budsjettenigheten reverserer flere av regjeringens kutt i tilleggsproposisjonen tilbake til Solberg-regjeringens opprinnelige budsjettforslag, herunder kutt i frivillig skogvern og opprydningstiltak i Store Lungegårdsvann i Bergen. Disse medlemmer er imidlertid skuffet over at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti fortsatt kutter 400 mill. kroner til Nysnø Klimainvesteringer. Disse medlemmer mener Nysnøs investeringer rettet mot ny teknologi for å bidra til reduserte klimagassutslipp er viktig, og viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det ble foreslått å bevilge 900 mill. kroner til selskapet i 2022. Denne bevilgningen ville betydd at Nysnø kan investere i flere bedrifter som utvikler ny, klimavennlig teknologi. Disse medlemmer kan ikke få understreket nok hvor viktig dette er for det grønne skiftet.

Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen har fått på plass en handlingsplan for grønn skipsfart, en hydrogenstrategi og har gitt hydrogen en sentral rolle for å nå klimamålene i 2030. Den statlige satsingen på hydrogen er nær tidoblet i løpet av fem år. Disse medlemmer viser til at støtteordninger for hydrogen er etablert og forsterket i Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Gassnova, Enova og gjennom deltakelse i europeiske samarbeidsprosjekt. Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen foreslo å etablere fem hydrogenknutepunkt for maritim transport, og et eller to større industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg for hydrogen frem mot 2025.

Disse medlemmer er glade for at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti nevner differansekontrakter som et klimaverktøy som kan fremskynde klimakutt innen hydrogen, CCS og industri. Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen ba Enova vurdere om differansekontrakter kan være et nytt verktøy i Enovas virkemiddelapparat. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen følger opp Enova på dette punktet. Disse medlemmer har troen på at kreative kontrakter kan gi raskere overgang til hydrogen og andre lavutslippsdrivstoff, blant annet i skipsfarten.

Natur

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at tap av natur er en like stor trussel mot vårt livsgrunnlag som klimaendringene, og at disse krisene må løses parallelt. Menneskelig aktivitet forårsaker i dag det mange kaller den sjette masseutryddelsen i jordas historie. Sist var da dinosaurene ble utryddet for 65 millioner år siden. Videre viser disse medlemmer til at i 2022 skal verdens ledere forhandle fram en ny naturavtale. Disse medlemmer mener Norge må gå i bresjen for å sikre en ambisiøs og forpliktende avtale, og gå foran med konkrete tiltak for å stanse tap av norsk natur.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram et nasjonalt naturregnskap med tilhørende naturbudsjett, med mål om null netto tap av natur (målt i tilstand og utbredelse) innen 2025, naturpositivitet innen 2030 og 20 pst. forbedring innen 2050.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Norsk rødliste for arter 2021 nylig ble lansert av Artsdatabanken. Rødlista viser at menneskelige inngrep truer over 2 400 arter, og er med det fremdeles den største trusselen mot artsmangfoldet i norsk natur. Videre viser dette medlem til at det i dag er gratis å ødelegge naturen. Flere har derfor tatt til orde for å sette en pris på nedbyggingen, gjennom en naturavgift, som reflekterer den reelle konsekvensen av naturinngrepet. Ifølge en spørreundersøkelse gjennomført for WWF, støtter seks av ti et slikt forslag. Dette medlem har også merket seg at Arbeiderpartiet i forkant av valget støttet en naturavgift på spørsmål om dette fra WWF. Dessverre er likevel ikke en slik naturavgift å spore verken i Hurdalsplattformen eller statsbudsjettet, ei heller i budsjettforliket med Sosialistisk venstreparti.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre en naturavgift på arealbruk for å begrense nedbygging av norsk natur, og komme tilbake til Stortinget med et forslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»

Klimakrav til kommunene

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at kommunene er en nøkkel til å nå klimamålene, men at det i dag ikke stilles noen krav til kommunenes utslippskutt. På tross av manglende krav har flere kommuner gått foran ved å utvikle egne klimabudsjett som styringsverktøy for klimaarbeidet, blant andre Oslo, Bergen og Trondheim. Budsjettene har blitt stadig bedre, i takt med økt kunnskap, erfaring og bedre metoder for å beregne utslipp av klimagasser. Dette medlem viser til at arbeidet har ført til at stadig flere kommuner er blitt inspirert til å innføre klimabudsjett, og at internasjonale storbyer nå ser til Norge når de skal utvikle klimabudsjett. Oslo kommune har også, sammen med Hamar og Trondheim, utviklet en veileder om klimabudsjett for andre kommuner med støtte fra Klimasats-ordningen.

Dersom vi skal nå klimamålene, mener dette medlem at det må stilles forpliktende krav om utslippskutt i kommunenes egne virksomheter, og at det stilles krav om at alle kommuner og fylkeskommuner utarbeider årlige klimabudsjett som styringsdokument, med konkrete tiltak og ansvarsfordeling. Videre mener dette medlem at kommunene må synliggjøre og vurdere klimakonsekvensene i alle relevante saker som fremmes til politisk behandling.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommuner og fylkeskommuner må ha et eget forpliktende, politisk vedtatt klimabudsjett som styringsdokument.»

«Stortinget ber regjeringen pålegge kommunene å synliggjøre og vurdere klimakonsekvensene i alle relevante saker til politisk behandling.»

«Stortinget ber regjeringen pålegge kommunene å fjerne alle fossile utslipp fra egen virksomhet innen 2025.»

«Stortinget ber regjeringen sikre en mer treffsikker klimastatistikk for kommunene, som publiseres påfølgende kalenderår.»

Panteordninger

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at økt gjenbruk er en forutsetning for en mer sirkulær økonomi. Norge har hatt stor suksess med panteordningen for flasker og bokser – en ordning som flere land har kopiert. Disse medlemmer mener at panteordninger kan bli en viktig del av løsningen også på andre miljøproblemer, for eksempel knyttet til plastforurensing.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre panteordninger for flere typer engangsprodukter, som det er for bokser og flasker i dag.»

3.2.2 Kap. 4400 Klima- og miljødepartementet

Det foreslås bevilget 30 067 000 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 34 516 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

Komiteen merker seg at Klima- og miljødepartementet under post 2 fører mer tilfeldige inntekter, blant annet prosjektmidler fra Nordisk ministerråd. Komiteen viser til at inntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarende merutgifter under kap. 1400 post 1 Driftsutgifter.

3.2.3 Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

Det foreslås bevilget 1 122 539 000 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 1 106 179 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter midler til å utvikle et helhetlig kunnskapsgrunnlag på tvers av resultatområdene. Dette omfatter blant annet miljøovervåkning og miljøkartlegging (herunder arbeidet med Økologisk grunnkart) som er slått sammen under posten miljødata, grunnbevilgninger til miljøforskningsinstituttene, forskningsprogram i Norges forskningsråd og andre tilskudd til miljøforskningsinstituttene, jf. Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen peker på at norsk natur må forvaltes kunnskapsbasert for å sikre en miljøpolitikk som bygger på forvalteransvaret. Komiteen viser til at god og oppdatert kunnskap om naturen er avgjørende for å sikre beslutninger til det beste for biologisk mangfold, og at lange tidsserier med miljødata er viktig for å ha kunnskap om hvordan miljøtilstanden utvikler seg.

Komiteen mener innsatsen til miljøvernforskning og miljøovervåking må reflektere de store utfordringene Norge står overfor på miljøområdet.

Komiteen mener miljøforskningsinstituttene utfører en viktig jobb for å bedre kunnskapsgrunnlaget om norsk natur, miljøutfordringer og løsninger. Instituttene bidrar også til næringsutvikling innenfor bioøkonomi, og til naturressursutnyttelse med lavere økologisk fotavtrykk.

Komiteen peker på at det fremdeles er store behov for forskning på betydningen av samlet belastning og sumvirkninger av arealinngrep, økosystemsammenhenger og taksonomi/biosystematikk, og at en styrking av kunnskapen om samlet belastning på naturen anbefales sterkt av blant annet økosystemtjenesteutvalget (NOU 2013:10).

Komiteen viser til at den teknologiske utviklingen og kunnskapsutviklingen på området går raskt, og at det følgelig er viktig å tilpasse strategier og ambisjoner til denne utviklingen.

Komiteen viser til at universitets- og høyskolemiljø samt instituttsektoren, sitter med en nøkkelrolle for å drive fram ny kunnskap, ny teknologi og nye klimaløsninger.

3.2.4 Kap. 1411 Artsdatabanken

Det foreslås bevilget 70 473 000 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 69 623 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

Komiteen viser til at Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank om naturmangfold i Norge, som forsyner samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig kunnskap om arter, populasjoner og naturtyper – en kunnskap som er essensiell i en fremtid med fare for betydelige trusler mot norsk naturmangfold.

Komiteen viser til at Artsdatabanken lager rødliste for arter, rødliste for naturtyper, gjør risikovurderinger for fremmede arter i Norge, aktivt vedlikeholder oversikt over artenes systematikk og navn, utvikler og vedlikeholder type- og beskrivelsessystem for natur (Natur i Norge (NiN)) og har viktige oppgaver i arbeidet med å etablere teknisk infrastruktur for innsamling og formidling av det økologiske grunnkartet.

Komiteen mener Artsdatabanken skal gi offentlig forvaltning, forskning, undervisning, organisasjoner og andre brukere i allmennheten oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om biologisk mangfold, og være en pådriver i innovasjon og utvikling av elektroniske kart og annen infrastruktur for innsamling og formidling av data om naturmangfoldet i Norge.

Komiteen viser videre til at Artsdatabanken gjennom innhenting, systematisering og formidling av kunnskap fra en rekke institusjoner, som universitetsmuseene, miljøforskningsinstitutter, forvaltningsorganer, frivillige organisasjoner, konsulentselskap og andre kommersielle virksomheter bygger viktige broer mellom vitenskap og samfunn, der mange opptrer både som brukere og bidragsytere.

Komiteen understreker at Artsdatabanken skal ha et eget styre og en sterk og uavhengig faglig rolle som kunnskapskilde for alle sektorer i samfunnet.

Komiteen viser til at tap av naturmangfold er en like stor trussel mot vårt livsgrunnlag som klimaendringene. Et bærekraftig samfunn er avhengig av naturen. Komiteen viser videre til at Norge har forpliktet seg til gjennom konvensjonen om biologisk mangfold å stanse tapet av arter og naturtyper. Komiteen vil understreke at for å bidra til å stanse tap av biologisk mangfold og sikre at økosystemtjenestene er velfungerende og leverer nødvendige økosystemtjenester, er det avgjørende å styrke kunnskapen om arter og naturtyper i Norge.

3.2.5 Kap. 4411 Artsdatabanken

Det foreslås bevilget 429 000 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 420 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

3.2.6 Kap. 1412 Meteorologiformål

Det foreslås bevilget kroner 489 712 000 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 522 774 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

3.2.7 Kap. 1420 Miljødirektoratet

Det foreslås bevilget 6 728 164 000 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 6 365 688 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet er Klima- og miljødepartementets rådgivende og utøvende fagorgan innenfor klima, naturforvaltning og forurensning. Komiteenviser til Miljødirektoratets hovedoppgaver, som er å redusere klimagassutslippene, ta vare på naturmangfoldet, sikre den naturlige produksjonsevnen, hindre forurensning og legge til rette for friluftsliv. Miljødirektoratet har også en rekke viktige forvaltnings- og tilsynsoppgaver. Komiteen viser blant annet til at Miljødirektoratet har en sentral rolle i å bistå Klima- og miljødepartementet med å tilrettelegge regjeringens helhetlige arbeid med klimatilpasning. Komiteen viser til at dersom Norge skal lykkes med et grønt skifte, er det viktig at Miljødirektoratet har faglig kompetanse og ressurser til å ivareta dette arbeidet.

Internasjonalt samarbeid for å ta vare på natur

Komiteen viser til FNs naturpanels rapport fra 2019, som viser at natur er avgjørende for menneskets livsgrunnlag. Rapporten viser at arter dør ut i et tempo mellom ti og hundre tusen ganger raskere enn naturlig på grunn av menneskeskapte årsaker som arealbruk, klimagassutslipp, forurensning, rovdrift på naturen og introduksjon av fremmede arter.

Komiteen viser til at den politiske oppmerksomheten rundt artsmangfold og bortfall av urovekkende mange arter har ført til at kunnskaps- og bevissthetsnivået om dette generelt er økende, også blant politikere på alle forvaltningsnivåer. Komiteen viser til at land i verden nå forhandler om et nytt globalt rammeverk for bevaring av natur under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), som etter planen skal vedtas våren 2022. Det er viktig at Norge deltar aktivt for å sikre en forpliktende løsning.

Avfall og sirkulær økonomi

Komiteen mener det er viktig å lykkes med en omstilling fra en lineær økonomi til en sirkulær økonomi. Dersom Norge skal nå klimamålene, må man slutte å bruke naturressursene i et høyere tempo enn naturen selv klarer å produsere. Komiteen ønsker å skape mer med mindre, og holde ressursene i omløp i økonomien så lenge de har verdi. Det innebærer blant annet økt ressursutnyttelse av avfall, og tiltak som reduserer avfallsmengden. Komiteen viser til behovet for å øke levetiden til produkter gjennom produktdesign, større mulighet for reparasjon og økt materialutvinning. Det er også viktig å se avfallspolitikken i sammenheng med produkt- og kjemikaliepolitikken.

Plast og plastforurensning

Komiteen viser til at plast utgjør den største delen av alt marint avfall og kan bli værende i havet i hundrevis av år. På verdensbasis er det anslått at mellom åtte og tolv millioner tonn plast havner i havet hvert år. Komiteen viser til at plastavfall på avveier dreper fisk, sjøfugl og andre dyr som følge av kvelning og andre livstruende skader. Plast brytes ned til mikropartikler og tas opp i dyr og marine næringskjeder. Komiteen erkjenner at plastforsøplingen i havet er et internasjonalt miljøproblem, som må løses med internasjonalt samarbeid. Mye marin forsøpling skjer derimot også lokalt, og Norge må også sørge for at vi ikke bidrar til plastforurensningen.

Komiteen viser til at det i 2021 ble innført forbud i Norge mot flere engangsprodukter av plast, deriblant plastbestikk og sugerør. Formålet med forbudet er å forebygge og redusere plastforurensing og at plastavfall ikke havner på avveier. Det er antatt at forbudet vil redusere bruken av engangsplast med 1,9 milliarder enheter eller 3 600 tonn årlig. Plastforsøpling er forventet å bli redusert med om lag seks millioner enheter eller åtte tonn per år.

Støtte til klimatilpasning og klimatiltak

Komiteen viser til at klimaendringene allerede er i gang. I Norge opplever vi i økende grad styrtregn, flom, ras og tørke. Aller hardest rammes mennesker i fattige land. Stortinget har vedtatt mål for kutt i klimagasser i Norge fram mot 2030, og det gjenstår en stor jobb for å nå målene. Komiteen viser til at Miljødirektoratet administrerer en rekke ordninger som skal bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Det er derfor viktig at Miljødirektoratet får de ressursene som skal til for effektivt å utføre oppgavene sine. Komiteen understreker at en viktig oppgave er å sikre kunnskap om ulike klimatiltak og virkemidler, slik at politikkutformingen kan skje på best mulig grunnlag. Komiteen viser til at Miljødirektoratet administrerer tilskuddsordninger til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene. På få år har disse ordningene blitt populære ordninger som bidrar til mye aktivitet.

Komiteen vil videre trekke frem kommunenes viktige rolle i klimaarbeidet – både som myndighet, eier, innkjøper, tjenesteleverandør og pådriver. I kommunene er det også mulig å tilpasse politikken etter de utfordringer og muligheter som finnes lokalt. Komiteen mener derfor at kommunene egner seg godt til å forvalte og håndtere konkrete og lokalt tilpassede klimaløsninger.

Komiteen viser til at Klimasats er en tilskuddsordning som kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler fra til mange ulike formål, herunder klimavennlig areal- og transportplanlegging, klimavennlig transport, kompetanseheving og for å dekke merkostnader i anskaffelsesprosesser.

Miljøtiltak i Oslofjorden

Komiteen viser til viktigheten av å legge til rette for en ren, rik og tilgjengelig Oslofjord. Oslofjorden skal få god miljøtilstand, det biologiske mangfoldet skal ivaretas, og fjorden skal fremme et aktivt friluftsliv. Komiteen mener at miljøtiltakene i Oslofjorden er en del av arbeidet med å ivareta norsk natur og økosystem. Nasjonale mål for naturmangfold sier at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester, og at ingen arter eller naturtyper skal utryddes.

Opprydningstiltak

Komiteen vil understreke at gammel forurensning lagret i sjøbunnen kan føre til skade på helse og miljø og være en kilde til spredning av helse- og miljøskadelige kjemikaler. Komiteen viser til at Store Lungegårdsvann i Bergen nå er det høyest prioriterte fjordområdet i den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn. Sjøbunnen i dette området er svært forurenset av miljøgifter fra tidligere tiders industriaktiviteter, avløp og avrenning fra by- og tettsteder.

Helhetlig vannforvaltning

Komiteen mener det er viktig å satse på en helhetlig vannforvaltning, som handler både om å ta vare på naturmangfoldet og å bruke naturens egen flomdempende kapasitet samt styrke andre økosystemtjenester. Forvaltningen av vannressursene handler om god drikkevannskvalitet, badevannskvalitet, folkehelse og friluftsliv, matproduksjon og framtidig samfunnsutvikling. Vann og vassdrag er også svært viktige naturtyper i Norge og er levested for mange nøkkelarter. Så mange som 260 vannlevende arter er utrydningstruet i Norge.

Verneområder, restaurering og skjøtsel av natur m.m.

Komiteen viser til at tiåret frem til 2030 er FNs tiår for naturrestaurering, og at det er behov for å sette i gang flere tiltak for å restaurere naturtyper.

Komiteen viser til at restaurering av myr og annen våtmark medvirker til å redusere klimagassutslipp, dempe flom og bedre den økologiske tilstanden for myrenes rike naturmangfold. Komiteen viser til at restaurering ifølge FNs klimapanel er et billig tiltak for å redusere klimagassutslippene, og at tiltaket også ble trukket fram i Klimakur 2030 som et aktuelt tiltak i Norge.

Komiteen mener miljømyndighetene har ansvar for å ivareta vernede områder. Komiteen viser til at Norge har forpliktet seg til å verne 10 pst. av våre havområder innen 2020, men så langt er bare 3,5 pst. vernet.

Komiteen viser til at nesten en tredjedel av norske verneområder er truet av mangel på skjøtselstiltak. Skjøtsel er nødvendig for å hindre gjengroing, og for å fjerne fremmede organismer og forsøpling. Flere verneområder har fått inn fremmede arter, som mink, sitkagran, norsk gran og edelgran, som utgjør en trussel mot naturmangfoldet og er i strid med vernevedtaket. For å sikre verneverdiene vil det kunne være behov for å fjerne innslag av slike fremmede, skadelige arter.

Nasjonalparker

Komiteen viser til at nasjonalparkene er et kvalitetsstempel som gis til det beste norsk natur har å vise til, og at nasjonalparker er en verdi for reiseliv, stolthet og folkehelse i lokalsamfunnene der de ligger. Komiteen viser til at nasjonalparker og andre verneområder er en viktig del av reiselivet i Norge. Nasjonalparksentre og andre besøkssentre med naturinformasjon er utviklet til kunnskapsbaserte spydspisser for et naturbasert reiseliv.

Truede arter og naturtyper

Komiteen viser til at det er 2 752 truede arter i Norge som står i fare for å dø ut. Fjellrev, villrein og lomvi er blant artene som er kritisk truet i Norge.

Komiteen viser videre til behovet for å sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter for å ha tilstrekkelig pollinering i matproduksjonen og i naturlige økosystem.

Skogvern

Komiteen mener at natur som fanger og lagrer karbon, og som samtidig er viktig for naturmangfoldet, må forvaltes og ivaretas langsiktig på en god måte. Komiteen viser til at dette i særlig grad gjelder skog, myr og øvrige våtmarker. Komiteen viser til at skogen samtidig er en viktig næringsvei, bidrar med fornybare materialer og ressurser og kan spille en rolle for å erstatte fossil energibruk.

Grønn skipsfart

Komiteen viser til at utslippene fra innenriks sjøfart og fiske skal halveres innen 2030, og at norske bedrifter har potensial til å bli verdensledende innen utvikling av lav- og nullutslippsløsninger. Det er viktig at fylkeskommunene har mulighet til å prioritere lav- og nullutslippsteknologi i nye anbud på ferger og hurtigbåter.

Naturinformasjonssenter

Komiteen vil understreke den viktige rollen som naturinformasjonssentrene representerer. Dette gjelder ikke minst for skoleklasser og familier. De fyller en rolle for informasjon om naturmangfold og friluftsliv som mediene ellers ikke fyller. Denne rollen har blitt ekstra viktig når naturveiledningstjenester i Statens naturoppsyn har falt bort.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Solberg-regjeringen la frem en nasjonal strategi for sirkulær økonomi og en plaststrategi sommeren 2021. Den nasjonale strategien inneholder en rekke tiltak for å øke sirkularitet i norsk industri, for å sikre lønnsom bruk av sekundære råvarer, øke materialgjenvinningen fra avfall og sikre mer bærekraftig produksjon og produktdesign. Disse medlemmer vil understreke at utvidet produsentansvar er et potensielt svært effektivt virkemiddel for å oppnå sirkulær verdikjede for materialer, og at ordningene bør styrkes fremover. Disse medlemmer er glade for at Solberg-regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) fulgte opp strategien for sirkulær økonomi med forslag om en bevilgning på 30 mill. kroner til ordninger for å forvalte ressursene bedre, blant annet for å hindre matsvinn, skape digitale markedsplasser og legge til rette for ombruk. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å samarbeide tett med EU om videreutviklingen av et felleseuropeisk regelverk som støtter opp om en sirkulærøkonomi.

Disse medlemmer viser videre til at Solberg-regjeringen høsten 2021 la frem en handlingsplan for å øke delen av klima- og miljøvennlige anskaffelser og grønn innovasjon i offentlige anskaffelser.

Plast og plastforurensning

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i 2021 ble innført forbud mot flere engangsprodukter av plast, deriblant plastbestikk og sugerør. Det er antatt at forbudet vil redusere bruken av engangsplast med 1,9 milliarder enheter eller 3 600 tonn årlig.

Disse medlemmer viser videre til at mikroplast fra kunstgressbaner er den nest største kilden til mikroplast i naturen, og er derfor glade for at Solberg-regjeringen i 2021 fastsatte en ny reguleringsnorm som skal bidra til å redusere forurensingen av mikroplast med kunstgressbaner med over 90 pst.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at fossil gass til oppvarming utgjør en betydelig kilde til utslipp. En kartlegging fra Norsk Energi, på oppdrag fra Miljødirektoratet og NVE (2020) viser at bruken av gass til oppvarming ligger på om lag 0,9–1,3 TWh, med et tilhørende klimagassutslipp på mellom 200 000 og 300 000 tonn CO₂. Videre viste kartleggingen at det finnes tilgjengelige alternativer til bruk av fossil gass på alle bruksområdene som ble kartlagt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for utfasing av fossil gass til oppvarming.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at et forbud mot eller avgift på eksport av restavfall kan øke prisene kommunene må betale for å bli kvitt usortert husholdningsavfall. Dette kan bidra til større innsats i norske kommuner både for bedre sortering og for tiltak som reduserer avfallsmengden. Avfallsbransjen mener en avgift på avfallsforbrenning vil føre til at mer avfall blir eksportert til Sverige, siden avfallsforbrenning er billigere der. Samtidig konkluderer både Klimakur 2030 og Klimaetaten i Oslo med at en CO₂-avgift på avfallsforbrenning kan øke incentivene til karbonfangst på forbrenningsanlegg.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å forby eksport av usortert husholdningsavfall.»

3.2.8 Kap. 4420 Miljødirektoratet

Det foreslås bevilget 148 751 000 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 148 549 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

3.2.9 Kap. 1422 Miljøvennlig skipsfart

Det foreslås bevilget 41 293 000 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 40 092 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

Komiteen viser til at miljøvennlig skipsfart er en viktig del av arbeidet med grønn omstilling i transportsektoren, og viser til handlingsplan for grønn skipsfart i juni 2019, der man redegjør for ambisjonene om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030. Bruk av mer miljøvennlig drivstoff og energieffektive skip er nøkkelfaktorer i å redusere utslippene i skipsfarten. Komiteen mener det er viktig at både næringen og myndighetene bidrar til å investere for å utløse potensialet i skipsfarten, og påpeker at vi både kutter utslipp hjemme, vi styrker næringen og vi bidrar til å utvikle ny og klimavennlig teknologi som kan eksporteres globalt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil særlig trekke frem omstillingen av skipsfarten som en stor mulighet for Norge, en mulighet som vil gi en grønn verdiskaping både innenfor og utenfor landets grenser. Disse medlemmer viser til at en utvikling av en norsk grønn skipsfart vil kunne bidra til å kutte nasjonale klimagassutslipp, styrke våre maritime fagmiljø og bidra i den globale teknologiutviklingen som er nødvendig for å nå internasjonale miljømål.

Disse medlemmer merker seg at det er behov for store utslippskutt i skipsfarten. Særlig haster det å få på plass klimavennlige alternativer for de største skipene som seiler lengst og slipper ut mest. Skipsfarten er internasjonal, og forholder seg til ulike regioner og land. Disse medlemmer har videre merket seg at både det norske og det internasjonale rederiforbundet mener FNs maritime organisasjon, IMO, bør innføre en global avgift på fossilt drivstoff, der provenyet inngår i et globalt CO₂-fond som kan finansiere ny teknologi på skipene og tilhørende infrastruktur på land. Disse medlemmer mener regjeringen så snart som mulig bør avklare i Stortinget om dette er en posisjon norske myndigheter vil støtte opp om.

3.2.10 Kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Det foreslås bevilget 36 907 000 kroner på kap. 1423 post 1 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Prop.1 S Tillegg 1 (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 28 799 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

Komiteen viser til at midlene skal dekke utgifter som Direktoratet for strålevern og atomtrygghet (DSA) har til lønn og godtgjørelse for fast og midlertidige ansatte, i tillegg til driftsutgifter. DSA sin fremste oppgave er å utøve forvaltningsmyndighet og fremskaffe informasjon, kunnskap og gi faglige råd. Dette omfatter forvaltning og kartlegging av radioaktivt avfall og avfallsstrømmer med hjemmel i forurensningsloven.

3.2.11 Kap. 4423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Det foreslås bevilget 1 048 000 kroner på kap. 4423, post 1 Gebyr, radioaktiv forurensning for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 1 026 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

Komiteen viser til at midlene dekker inntekter som Direktoratet for strålevern og atomtrygghet har fra gebyrer forankret i forurensningsloven § 52 a.

3.2.12 Kap. 1424 Senter mot marin forsøpling

Det foreslås bevilget 24 643 000 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen viser til at Senter mot marin forsøpling er kome inn som eit nytt kapittel under rammeområde 13 etter at regjeringa har vedteke ei ny arbeidsdeling mellom kystverket under Samferdselsdepartementet og det tidlegare «Senter for oljevern og marint miljø». Frå 1. januar 2022 er det foreslege at «Senter mot marin forsøpling» får status som nasjonalt senter underlagt Klima -og miljødepartementet, og vert dedikert marin forsøpling. Oppgåvene innafor oljevern vert frå same dato tillagt Kystverket underlagt Samferdselsdepartementet.

3.2.13 Kap. 1425 Fisketiltak

Det foreslås bevilget 17 043 000 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Prop.1 S Tillegg 1 (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 16 060 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og viser til at kap. 1425, post 70 Fiskeformål er økt med 0,8 mill. kroner til 16,7 mill. kroner i Prop. 1 S (2021–2022) med grunnlag i at Statens Fiskefond ikke lenger skal øremerke midler til grunnfinansiering av miljøinstituttene.

3.2.14 Kap. 1428 Enova SF

Det foreslås bevilget 3 684 013 000 kroner på kap. 1428, post 50 Overføring til Klima- og energifondet, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Prop.1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Bevilgningen i 2021 var på 3 315 744 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Enova er et sentralt virkemiddel i arbeidet med å fremme innovasjon og utvikling av nye klima- og energiløsninger. Formålet til Enova og Klima- og energifondet er å medvirke til å nå Norges klimaforpliktelser og medvirke til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Enova skal rette aktiviteten mot senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon, med sikte på å oppnå varige markedsendringer slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten støtte.

Flertallet viser til at Klima- og miljødepartementet og Enova i desember 2020 undertegnet en ny styringsavtale for fireårsperioden 2021–2024. Den nye avtalen innebærer en ytterligere spissing av Enova som klimavirkemiddel. Flertallet viser til at Enova, ifølge avtalen, skal medvirke til reduserte klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor mot 2030 og teknologiutvikling og innovasjon. Flertallet viser til at gjennom styringsavtalen har Enova stor faglig frihet til å rette innsatsen mot de områdene der det er mulighet til å påvirke utviklingen størst opp mot teknologier og løsninger som er tilpasset lavutslippsamfunnet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at for å nå Norges klimamål og gjennomføre omstillingen til lavutslippssamfunnet kreves det omfattende elektrifisering, ikke minst i transportsektoren. Et fleksibelt energisystem er viktig for å gjøre det mulig med raske og effektive utslippskutt. Enova vil også i neste avtaleperiode spille en viktig rolle her. Dette flertallet mener at for nullutslippsløsninger innen transport og maritim næring vil hydrogen og batteri være viktige faktorer. Disse løsningene og tiltakene vil være målrettede satsinger og bidra til å skape etterspørsel etter produkter fra industrier vi ønsker å satse på. Investering i ett eller flere av tiltakene for reduserte utslipp vil med dette ha positive ringvirkninger langt ut over selve utslippsreduksjonen. Dette flertallet mener at gjennom Enova og virkemiddelapparatet vil viktige tiltak som kutter utslipp fra industri, transport, bygg og anlegg, være avgjørende for realisering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket, der det er foreslått 450 mill. kroner i økt overføring til Enova, hvorav 100 mill. kroner til enøktiltak og egen strømproduksjon i husholdningene. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1428 post 50 økes med 450 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener Enova er et svært viktig virkemiddel for å bidra til klimagassutslipp, energieffektivisering og grønn omstilling i næringslivet. Disse medlemmer viser til at Enova blir enda viktigere når regjeringen nå ønsker å kutte betydelig i Innovasjon Norges miljøteknologiordning. De årlige bevilgningene til Enova er om lag doblet siden Solberg-regjeringen tiltrådte, og det er gitt støtte til en rekke umodne teknologier og til utvikling av nye grønne verdikjeder. Verdens reneste aluminiumsverk på Karmøy, Nord-Europas største biogassanlegg på Skogn, verdens største flytende havvindpark og utslippsfrie løsninger i ferje- og tungtransporten er blant de store prosjektene som har fått støtte. I tillegg har en rekke mindre prosjekter over hele landet fått midler til teknologiutvikling og grønn omstilling.

Disse medlemmer viser til at Enova også skal støtte energieffektivisering i husholdningene, og viser til at styringsavtalen med Enova fastsetter at det skal utbetales minst 300 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer merker seg at Enova ikke har evnet å utbetale hele dette beløpet, og disse medlemmer legger derfor til grunn at Enova fremover vil oppfylle denne delen av styringsavtalen fullt ut. Disse medlemmer viser videre til at Enova vil være et viktig virkemiddel for å oppnå 10 TWh energisparing i bygg innen 2030.

Disse medlemmer viser til forslag under behandlingen av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2021–2022), forslag nr. 283 fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, hvor regjeringen bes sørge for at Enova i lys av den alvorlige strømsituasjonen stiller til disposisjon minimum 300 mill. kroner til tiltak i husholdninger og for forbrukere, i tråd med styringsavtalen om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til representantforslag Dokument 8:37 S (2021–2022), som er til behandling på Stortinget. Her foreslår dette medlem å reforhandle styringsavtalen med Enova SF, for å sikre at energieffektivisering for næring så vel som husholdninger, med en sosialt rettferdig profil som sikrer at alle landets husholdninger kan gjøre bruk av støtteordningen, skal være førende for hvordan Enova arbeider. I tillegg foreslår dette medlem at det skal sikres at påslaget på nettariffen til Enova i sin helhet blir gjort tilgjengelig til energitiltak i husholdningene gjennom Enova. Dette medlem mener at Enova er et viktig virkemiddel for å sikre omstilling i samfunnet, men da må man bruke et bredt spekter av virkemidler for å få det til, og særlig fokusere på energieffektivisering. Dette medlem viser til at den mest miljøvennlige kraften er den vi ikke bruker. Dette medlem viser også til felles brev fra 21 organisasjoner sendt til klima- og miljøministeren 5. november 2021, der det bes om at Enova-avtalen justeres, slik at Enovas tilbud for enøk-tiltak mot husholdningene opprettholdes og videreutvikles.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Enova SF med 700 mill. kroner, og nærmere omtale av dette under kapittel 3.1.6 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Stortingets vedtak våren 2021 om å fjerne de statlige barrierene for økt produksjon og bruk av biogass, Dokument 8:231 S (2020–2021).

Dette medlem noterer seg at vedtak 1005 og 1008 ikke er fulgt opp og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak om å legge til rette for en raskere søknadsprosess for gassdistributørene som søker om investeringsstøtte til fyllestasjoner hos Enova, samt umiddelbart forbedre Enovas støtteordning til fyllestasjoner og innkjøp av tyngre kjøretøy med biogass som drivstoff.»

«Stortinget ber regjeringen snarest følge opp Stortingets vedtak om å sikre likebehandling av biogasskjøretøy med nullutslippskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger.»

Dette medlem viser til at takten i utbyggingen av et sammenhengende ladenett må opp dersom vi skal nå målet om utslippsfritt nybilsalg fra 2025. Videre viser dette medlem til at høye investeringsutgifter noen steder fører til at det ikke blir etablert ladetilbud selv om etterspørselen er stor og økende i området. Ved behov for oppgradering av trafo, kan det bli store summer i anleggsbidrag. I tillegg kan driftskostnaden bli høy fordi effekttariffen fører til at en ladestasjon må ha relativt stor trafikk for at den skal være lønnsom. Det betyr at det i mindre sentrale områder kan ta flere år før en nærmer seg et kommersielt marked.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere omlegging av dagens tariffsystem med sikte på å legge til rette for økt utbygging av hurtigladere i distriktene.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav til ladebransjen om mer brukervennlige løsninger for elbilistene, for eksempel bedre skilting, tydeligere prising, redusert nedetid, enklere betalingsløsninger og hurtigladestasjoner med toalettfasiliteter.»

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønne alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Enova med 950 mill. kroner over kap. 1428 post 50, hvorav 400 mill. kroner øremerkes til raskere utbygging av hurtigladestasjoner i områder der utbygging er kommersielt vanskelig.

3.2.15 Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Det foreslås bevilget 345 488 00 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 341 911 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

Komiteen er positiv til at Norsk Polarinstitutt, som den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervåking og forvaltningsrettet forskning i Arktis og Antarktis, blir styrket.

3.2.16 Kap. 4471 Norsk polarinstitutt

Det foreslås bevilget 88 542 000 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 86 731 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

3.2.17 Kap. 1472 Svalbards miljøvernfond

Det foreslås bevilget 10 329 000 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 20 658 000 kroner, jf. saldert budsjett for 2021.

Svalbard miljøvernfond er finansiert gjennom avgifter og får inntektene fra miljøavgiften for tilreisende, jakt- og fiskegebyr osv. Svalbard miljøvernfond er hjemlet i svalbardmiljøloven, og det er fastsatt en egen forskrift for fondet. Fondsmidlene skal brukes til prosjekter og tiltak som har som formål å beskytte miljøet på Svalbard. Fondsmidlene skal brukes til å initiere og stimulere gode prosjekter og tiltak som har som formål å beskytte Svalbards naturmiljø.

3.2.18 Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

Det foreslås bevilget 54 268 000 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 53 321 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

Komiteen viser til at senteret har vært involvert i betydelig nasjonalt og internasjonalt tverrfaglig forskningssamarbeid og utvikler ny kunnskap om klima og miljø i nord. Senteret skal også drive aktiv formidling av forskningsresultater til næringsliv, skoleverk, forvaltningsnivåer og et bredt publikum.

3.2.19 Kap. 1481 Klimakvoter

Det foreslås bevilget 102 611 000 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 283 369 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

3.2.20 Kap. 4481 Salg av klimakvoter

Det foreslås bevilget 1 642 921 000 kroner på dette kapitlet for 2022, post 1 Salgsinntekter, jf. Prop. 1 S (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 1 022 183 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

3.2.21 Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Det foreslås bevilget 3 081 854 000 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Bevilgningen i 2021 var på 3 080 765 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

3.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 13

Nedanfor er det gjort greie for oppfølginga av oppmodingsvedtak under Klima- og miljødepartementet. Oversikta inkluderer alle vedtak frå stortingssesjonen 2020–2021 og vedtak frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. S 580 (2020–2021) meinte ikkje var kvitterte ut. I tabellen nedanfor blir det òg angjeve i kva grad departementet planlegg at rapporteringa knytt til oppmodingsvedtaket no blir avslutta, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket i budsjettproposisjonen for neste år òg.

Oversikt over oppmodingstiltak, ordna etter sesjon og nummer

Komiteen viser til oversikten ovenfor, som viser hvilke anmodningsvedtak som gjelder KLDs fagområde.

Komiteen viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Disse medlemmer tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringen Solbergs konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2021–2021).