Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til proposisjonen og gir sin tilslutning til at kap. 781 Forsøk og utvikling, post 21 Spesielle driftsutgifter økes med 10 mill. kroner, samt at Helse- og omsorgsdepartementet i inneværende år får fullmakt til å foreta bestillinger av koronavaksiner for 2022 og 2023, begrenset oppad til 3,5 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at et enstemmig storting i mai 2021 vedtok Fremskrittspartiets forslag om å be regjeringen utrede og om mulig inngå forhåndskjøpsavtaler med private aktører som ønsker å etablere norsk vaksineproduksjon. Disse medlemmer viser til proposisjonen, der regjeringen ikke anser det som realistisk at Norge kan være selvforsynt med vaksiner i en eventuell fremtidig krise. Disse medlemmer vet at det er investeringsvilje fra private aktører som vil bygge en storskala vaksineproduksjon som kan produsere på lisens for vaksineutviklere. For at den private kapitalen skal utløses, er det avgjørende at staten inngår en forhåndskjøpsavtale for å sikre prioritert vaksineleveranse til den norske befolkningen i fremtiden.

Disse medlemmer viser til rapporten «Norsk vaksineproduksjon for beredskap og verdiskapning», som NHO, LO, Norsk Industri, LMI, Industri Energi og KLP laget i fjor. I rapporten foreslås det et offentlig-privat samarbeid for å bygge en norsk vaksinefabrikk som skal være kontraktsprodusent for norske og internasjonale selskaper og vaksineprodusenter. Hvis en vaksinefabrikk hadde vært etablert i Norge nå, ville den kunne produsert koronavaksiner på vegne av internasjonale legemiddelselskaper. Rapporten viser at det er mulig å bygge opp en norsk produksjonskapasitet for vaksiner, men at dette avhenger av at staten stiller med stabile og langsiktige rammevilkår for aktørene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet minner om at helsemyndighetene må forholde seg til regelverk for offentlige anskaffelser og for statsstøtte. Det kan i utgangspunktet ikke diskrimineres for varers opprinnelse og mellom leverandører på bakgrunn av nasjonalitet når et marked med kommersielle aktører er tilgjengelig. Forbudet mot diskriminering innebærer at det ikke kan fastsettes krav eller kriterier, eller foretas handlinger eller unnlatelser, som gjør at utenlandske leverandører diskrimineres, og/eller at norske leverandører favoriseres. Disse medlemmer viser til at formålet bak reglene bl.a. er å fremme effektiv ressursbruk og sikre at det offentlige opptrer med integritet.

Disse medlemmer viser til at norsk tilknytning til det europeiske samarbeidet på vaksineområdet har sikret den norske befolkningen tilgang til en rekke ulike vaksinekandidater basert på ulike teknologier. I Europa arbeides det nå med flere omfattende tiltak for en styrket felles helseberedskap, både sentralt i EU og med mulige regionale samarbeid. Bl.a. skal HERA (Health Emergency Response Authority) kunne sikre Europa tilgang til f.eks. vaksiner i en krisesituasjon. Samarbeidet med EU vil også være viktig fremover, og Koronakommisjonen har anbefalt at internasjonalt samarbeid om legemiddelberedskap bør styrkes.

Disse medlemmer viser videre til at det i tillegg til markedsanalysen for vaksineproduksjon i regi av Helse- og omsorgsdepartementet som omtales i Prop. 232 S (2020–2021), er satt i gang en gjennomgang av ulike virkemidler og modeller for samarbeid mellom offentlige og private aktører om vaksineproduksjon i utvalgte EU/EØS-land i regi av Nærings- og fiskeridepartementet. I Hurdalsplattformen fremkommer det at regjeringen bl.a. ønsker å utnytte potensialet for økt verdiskaping, eksport og sysselsetting ved å tilrettelegge for produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge – samt utrede etableringen av et nasjonalt farmasiselskap som kan stimulere til norsk legemiddel- og vaksineproduksjon, enten i egenregi eller i samarbeid med øvrig industri.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er enige med medlemmene fra Fremskrittspartiet i at det er på høy tid at Norge styrker egenproduksjon av vaksiner og medisiner. For å få fortgang i dette arbeidet mener disse medlemmer det bør etableres et statlig selskap, StatMed, som både driver med egenproduksjon, og som i samarbeid med private aktører på feltet legger til rette for forutsigbare rammevilkår og samarbeid.