Søk

Innhold

1. Innledning

1.1 Sammendrag fra Prop. 36 S (2021–2022)

Regjeringen legger med dette frem proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for 2021. Proposisjonen gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år, og inneholder forslag om ytterligere endringer i statsbudsjettet. Kapittel 1 gir hovedtallene i budsjettet for 2021. Kapittel 2 gir oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir oversikt over statsregnskapet per 30. september 2021.

Hovedtall i budsjettet for 2021

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av konjunkturelle svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2021 anslås nå til 379,3 mrd. kroner. Det er 34,7 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett for 2021 i fjor høst, men 17,9 mrd. kroner lavere enn anslått for 2021 i Nasjonalbudsjettet 2022, jf. tabell 1.1. Den store reduksjonen i underskuddet skyldes blant annet mindrebehov under en rekke koronarelaterte ordninger. Underskuddet tilsvarer 3,5 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året og utgjør 11,6 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Budsjettimpulsen, som er endringen fra året før i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås til 0,0 pst. i 2021. I Nasjonalbudsjettet 2022 ble budsjettimpulsen for 2021-budsjettet anslått til 0,6 pst.

Tabell 1.1 Nøkkeltall for 2021-budsjettet på ulike tidspunkt1(mrd. kroner og prosent)

Saldert

Første halvår

NB22

Nysaldert

Oljekorrigert underskudd

396,6

427,0

412,8

388,9

Strukturelt, oljekorrigert underskudd

344,6

408,5

397,2

379,3

Prosent av fondskapitalen

3,3

3,7

3,6

3,5

Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge

10,4

12,5

12,1

11,6

Budsjettimpuls (prosentenheter)2

-2,0

0,8

0,6

0,0

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

98,5

154,0

184,1

272,0

Reell, underliggende utgiftsvekst (prosent)

-3,1

1,9

1,0

0,4

Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond

-63,0

-63,7

-23,3

113,1

1 Budsjett for 2021 vedtatt av Stortinget høsten 2020 (saldert), første halvår medregnet revidert nasjonalbudsjett 2021, anslag for 2021 i Nasjonalbudsjettet 2022 (NB22) og nysalderingen av 2021-budsjettet.

2 Budsjettimpulsen er målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Medregnet tiltak mot koronapandemien.

Kilde: Finansdepartementet.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 272,0 mrd. kroner. Det er 173,5 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett 2021. Økningen må blant annet sees i sammenheng med økte anslag på gasspriser og at innbetalte skatter er vesentlig høyere enn tidligere ventet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2021 anslås til 113,1 mrd. kroner, som er 176,1 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2021 anslås til 0,4 pst., målt fra regnskap for 2020.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2021 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2021. Mer fullstendige redegjørelser for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges frem to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddeti 2021 anslås nå til 388,9 mrd. kroner. Dette underskuddet motsvares av en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2021 i fjor høst, er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet redusert med 7,7 mrd. kroner. Det skyldes at inntektene øker mer enn utgiftsøkningene gjennom budsjettåret, jf. tabell 1.2.

Tabell 1.2 Endringer i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2021 etter saldering av budsjettet høsten 2020

Mill. kroner

Oljekorrigert underskudd i nysaldert budsjett 2021

388 878

- Oljekorrigert underskudd i saldert budsjett 2021

396 600

= Endring oljekorrigert underskudd

-7 722

Netto inntektsendringer

55 868

Herav:

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

46 681

Renteinntekter

906

Andre inntektsendringer (netto)

8 281

Netto utgiftsendringer

48 146

Herav:

Dagpenger mv.

7 063

Renteutgifter

-456

Andre utgiftsendringer (netto)

41 539

Kilde: Finansdepartementet.

Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er økt med 46,7 mrd. kroner, og renteinntektene er økt med 0,9 mrd. kroner. Øvrige inntektsendringer er på til sammen 8,3 mrd. kroner, som hovedsakelig skyldes økte utbytteinntekter på 9,0 mrd. kroner ekskl. utbytte fra Equinor.

Anslaget for utgifter til dagpenger ble økt med 6,4 mrd. kroner i første halvår 2021, og er økt med ytterligere 0,7 mrd. kroner i andre halvår medregnet forslagene i nysalderingen. Anslåtte renteutgifter reduseres med 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett. Utgiftene utenom renter og dagpenger øker samlet sett med 41,5 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Dette er i hovedsak økte utgifter til økonomiske krisetiltak fremmet og vedtatt gjennom året i møte med koronapandemien.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2021 anslås nå til 272,0 mrd. kroner, mot 98,5 mrd. kroner i saldert budsjett 2021. Økningen skyldes blant annet at anslaget for petroleumsskatter og -avgifter er økt med til sammen 75,8 mrd. kroner. Videre er forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) 94,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett, mens utbyttet fra Equinor er økt med 2,9 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Det overføres deretter midler tilbake fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er lavere enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, anslås det en negativ nettoavsetning i Statens pensjonsfond utland på 116,9 mrd. kroner i 2021. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 230,0 mrd. kroner, hvorav 221,0 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond til 113,1 mrd. kroner i 2021.

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. For 2021 anslås den reelle, underliggende utgiftsveksten til 6,6 mrd. 2021-kroner, som tilsvarer 0,4 pst. I løpende kroner er veksten anslått til 3,7 pst., mens statsbudsjettets prisvekst er anslått til 3,3 pst.

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, herunder overførte bevilgninger fra 2020 utover normalen, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2020 til 2021 gjelder dette følgende forhold:

  • Dekning av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge over bistandsbudsjettet. Midlene overføres fra Utenriksdepartementet til Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet, og utgiftsføres dermed to ganger på statsbudsjettet.

  • Det korrigeres for avviket mellom pensjonskostnader som inngår i basisbevilgningene til helseforetakene og anslåtte normalnivåer for pensjonspremier i helseforetakene.

  • Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men fremkommer først når regnskapet foreligger. I 2020 er det korrigert for slike merutgifter.

Tabell 1.3 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 2020 til nysaldert budsjett for 2021

Mill. kroner

Regnskap 2020

Nysaldert budsjett 2021

Statsbudsjettets utgifter

1 552 528

1 589 047

-

Statlig petroleumsvirksomhet

27 601

26 000

-

Dagpenger til arbeidsledige

38 663

26 250

-

Renteutgifter

10 583

10 044

=

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter

1 475 682

1 526 753

-

Flyktningutgifter i Norge finansiert over bistandsrammen

479

473

+

Korreksjon for pensjonspremier mv. helseforetak

4 105

-3 126

-

Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter

1 125

+

Overførte bevilgninger fra 2020 ut over normalen

9 700

=

Underliggende utgifter

1 478 182

1 532 857

Verdiendring i pst.

3,7

Prisendring i pst.

3,3

Volumendring i pst.

0,4

Kilde: Finansdepartementet.

Økonomiske tiltak i møte med koronapandemien

Koronapandemien ga behov for kraftig finanspolitisk respons i 2020 og i 2021. De ekstraordinære koronatiltakene for 2021 ble samlet sett anslått til 97,7 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2022. Bedringen av økonomien og utfasingen av smitteverntiltak har gitt mindrebehov under de koronarelaterte ordningene. Tabell 1.4 oppsummerer de økonomiske krisetiltakene i møte med koronapandemien i 2021, medregnet forslag til endringer lagt frem for Stortinget tidligere i høst og regjeringens forslag i nysalderingen. Samlet anslås tiltakene nå å utgjøre 90,4 mrd. kroner i 2021, som er en reduksjon på 7,3 mrd. kroner sammenlignet med anslaget for 2021 i Nasjonalbudsjettet 2022.

Tabell 1.4 Økonomiske tiltak i møte med koronapandemien (mrd. kroner)

Bevilgning 20211

Tiltak for bedrifter

33,9

Generell kompensasjonsordning for næringslivet

8,0

Luftfart

6,3

Kultur, idrett og frivillighet

3,6

Reiseliv

2,4

Maritim sektor

0,6

Folketrygden

1,7

Omstilling næringsliv

1,9

Andre tiltak overfor næringslivet2

9,3

Tiltak for husholdninger

20,3

Folketrygden

12,9

Utdanning og kompetanse

5,5

Inkludering og integrering

0,5

Sårbare grupper

1,1

Annet til husholdninger

0,3

Tiltak for sektorer med kritiske samfunnsoppgaver

36,1

Kommunesektoren

19,6

Helsesektoren

13,4

Forskning

0,1

Kollektivtransport

1,2

Annet til kritiske samfunnsoppgaver

1,9

Sum økonomiske tiltak

90,4

1 Lånetransaksjoner og garantifullmakter mv. er ikke medregnet i tabellen.

2 Omfatter bl.a. lønnsstøtteordningen, støtteordningen for publikumsåpne arrangementer, bokført effekt i 2021 av skattemessig tilbakeføring av underskudd i 2020 mot overskudd i 2018 og 2019 og bokført effekt i 2021 av midlertidig startavskrivning på 10 pst. på saldogruppe D i 2020.

Kilde: Finansdepartementet.