2. Kommunens adgang til å benytte fosterhjem tilknyttet private tjenesteytere

2.1 Sammendrag

Departementet foreslår å begrense barnevernstjenestens adgang til å benytte ordinære fosterhjem som har inngått avtale med en privat tjenesteyter om fosterhjemsoppdraget. Forslaget tilsvarer forslaget som ble fremmet i Prop. 133 L (2020–2021), og som ikke fikk tilslutning i Stortinget, jf. Innst. 625 L (2020–2021).

Forslaget er blant annet begrunnet i barnevernstjenestens behov for tilgang på informasjon om barnets situasjon og tjenestens mulighet til å gjøre gode vurderinger av barnets behov. Departementet mener det er avgjørende at barnevernstjenesten er i posisjon til å gjøre nødvendige vurderinger av barnets situasjon og oppfylle sitt lovpålagte omsorgs- og oppfølgingsansvar.

Videre er forslaget begrunnet i kommunens behov for kostnadskontroll som følge av at kommunen fra 1. januar 2022 fikk fullt finansieringsansvar for fosterhjem. Departementet viser til at fraværet av konkurrerende private tjenesteytere vil kunne ha positiv påvirkning på Bufetats og kommunens rekruttering av fosterhjem. Det vil fortsatt være lovlig for kommunene å kjøpe enkelttjenester som hjelpetiltak, avlastningstiltak og veiledning i fosterhjem av private tjenesteytere.

Forslaget gjelder ikke for Bufetats tilbud om fosterhjem etter ny barnevernslov § 16-3 annet ledd bokstav a og c.

Endringen forslås i § 15-7 nytt fjerde ledd i ny barnevernslov, som ble vedtatt våren 2021. Endringen vil ikke gjelde plasseringer kommunen har gjort eller gjør før bestemmelsen trer i kraft. Departementet tar sikte på ikraftsetting 1. juli 2023.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til forslaget om å begrense barnevernstjenestens adgang til å benytte ordinære fosterhjem som har inngått avtale med en privat tjenesteyter om fosterhjemsoppdraget. Forslaget tilsvarer forslaget som ble fremmet i Prop. 133 L (2020–2021). Det forslaget ble ikke vedtatt av Stortinget. I Innst. 625 L (2020–2021) skrev en samlet komité:

«Komiteen viser til at barnevernloven slik den er i dag, i liten grad inneholder regulering av kommuners adgang til bruk av private tjenester. Kommunens adgang til å benytte private tjenesteytere følger i dag av en tolkning av gjeldende rett. Kommunene benytter private tjenesteytere til mange oppgaver, som f.eks. tolketjeneste, veiledning av fosterforeldre, hjelpetiltak i hjemmet, utredninger mm. Komiteen merker seg at departementet ønsker lovfesting av at kommunen ikke kan inngå avtale om private tjenesteytere om flere oppgaver, og at det er uenighet om hele og deler av denne innstramningen. I utvalget av tjenester har departementet vektlagt styring og kontroll og hvor inngripende tiltaket er for barnet og familien. KS uttaler at et forbud i oppgavene departementet listet opp er problematisk, da kommuner med mangel på kapasitet og rekruttering må kjøpe inn kompetanse.»

Komiteen viser også til høringsuttalelsene som kom inn til «Høring – Rammevilkår for private tjenesteytere i barnevernet» med høringsfrist 29. juni 2020. Det var delte meninger i høringssvarene om en slik begrensning i kommuners rett til å kjøpe tjenester. Flere høringsinstanser påpekte at det viktigste er tilbudet til barnet. For eksempel skrev Barneombudet:

«Vi finner grunn til å understreke at det som et utgangspunkt ikke er avgjørende for Barneombudet om tjenester i barnevernet leveres av det offentlige, ideelle eller private aktører. Det viktigste for Barneombudet er at myndighetene sikrer gode og likeverdige tilbud for barn uavhengig av hvor barnet bor. Alle tiltak skal være i tråd med Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3 om barnets beste.»

Komiteen understreker derfor at kommunen må sikre at tilbudet til barnet er godt og likeverdig og i tråd med målet om at det skal være best mulig. Komiteen viser til at kommunene må sikre kvaliteten i fosterhjemmet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at et flertall i Innst. 625 L (2020–2021) ikke fremmet forslagene til endring av § 15-8 og § 4-22 nytt sjette ledd i gjeldende barnevernlov. Argumentene for dette var flere høringsinnspill som var tydelige på at endringen kunne medføre at mye opparbeidet kompetanse ville forsvinne, og at utfordringen med å rekruttere fosterforeldre ville øke uten de private (ideelle og kommersielle).

Disse medlemmer mener utfordringene som fremkommer i Fosterhjemsundersøkelsen 2022 og Ung i fosterhjem 2022 er viktige å ta tak i. Utfordringer med rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem løftes tydelig. Skal dette løses på en best mulig måte, er man avhengig av alle gode krefter og mangfold på flest mulig av områdene knyttet til fosterhjemsforvaltningen.

Disse medlemmer mener lite har endret seg siden Innst. 625 L (2020–2021) ble behandlet, og støtter derfor ikke departementets omkamp på dette området. Disse medlemmer vil stemme imot forslaget til § 15-7 nytt fjerde ledd i barnevernsloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter proposisjonens forslag til § 15-7 nytt fjerde ledd i barnevernsloven.