Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil
Knutsen, Tellef Inge Mørland, Mona Nilsen og Gaute Børstad Skjervø,
fra Høyre, Mahmoud Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby
Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud,
Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet,
Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre,
Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen
Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser
til Prop. 83 L (2022–2023) for nærmere lovforslagsomtale.
Komiteen viser til
regjeringens forslag, som innebærer en sammenslåing av tilleggsavsetninger
og kontraktens andel av kursreguleringsfond til ett kontraktsfordelt
bufferfond, som kan brukes fleksibelt, herunder til å dekke opp
for manglende avkastning under null. Det foreslås i tillegg at det,
i motsetning til for kommunale ordninger, gjennom forskrift settes
et tak på størrelsen på bufferfondet, slik at akkumulert overskudd over
et visst nivå tildeles kundene ved starten av utbetalingsperioden
og gradvis trappes ned gjennom utbetalingsperioden.
Komiteen viser videre
til at regjeringen på sikt tar til orde for å vurdere om dagens
adgang til amortisert kost bør avvikles til fordel for markedsverdivurderinger. Komiteen merker seg at det foreløpig
ikke fremmes slikt forslag, men at regjeringen vil vurdere dette
etter at en har fått noe erfaring med en sammenslått buffer for både
private og kommunale ordninger.
Komiteen avholdt
høring i saken 18. april 2023. Under høringen ble det lagt fram
tall som viser at livselskapene i dag forvalter 900 000 fripoliser
til en verdi av 330 mrd. kroner, mens medlemmene i Pensjonskasseforeningen
forvalter 110 000 fripoliser til en verdi av 110 mrd. kroner.
Alle høringsinstanser la vekt på at det haster
med å legge til rette for økt verdiutvikling av fripolisene. De fleste
høringsinstansene, med unntak av Pensjonistforbundet og Forbrukerrådet
støttet derfor forslaget om sammenslått bufferfond. Pensjonistforbundet
vektla at det er avgjørende hvordan bufferfondet skal omgjøres til
økt pensjon, og ønsker en jevnere utbetaling av bufferkapitalen
gjennom utbetalingsperioden. Forbrukerrådet mener at fripoliseinnehavere
med garanterte fripoliser etter eget ønske må få utbetalt opsjonsverdien av
garantien og omgjøre den til en fripolise med investeringsvalg,
eller få muligheten til å flytte pensjonskapitalen til egen pensjonskonto
uten dødelighetsarv.
De høringsinstansene som støttet sammenslått
bufferfond, viste til at forslaget muliggjorde høyere avkastning
på fripoliser og andre garanterte pensjonsprodukter, men hadde samtidig
andre kommentarer til de foreslåtte endringene i gjeldende regelverk.
LO og Pensjonskasseforeningen kom med innspill til alternative modeller
for forvaltning av fripoliser.
Pensjonskasseforeningen, LO, Akademikerne og Aktuarforeningen
advarte mot å sette tak på det sammenslåtte bufferfondet, da dette
ville ramme Pensjonskasseforeningens medlemmer og fripoliseinnehavere negativt.
Pensjonskasseforeningen viste til at de allerede har solide buffere
over det foreslåtte taket, som muliggjør felles regulering av fripoliser
og pensjoner under opptjening lik lønn. De viste videre til at bufferne
muliggjør at 42 pst. av kollektive midler er investert i aksjer, noe
som gir en avkastning på det dobbelte av livselskapene.
Pensjonskasseforeningen ønsket subsidiært at
det ble satt et tak på det sammenslåtte bufferfondet i livselskapene,
men ikke i de kollektive pensjonskassene. Finans Norge var ikke
mot at det settes tak gjennom forskrift, men mente at det i så fall
måtte gjelde alle leverandører av private garanterte pensjonsprodukter.
Finans Norge og Aktuarforeningen advarte mot
at det på sikt vurderes å gjøre en fornyet vurdering av dagens adgang
til å føre obligasjoner og utlån til amortisert kost, da denne fungerer
som en buffer mot endring i markedsrenten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti, viser til Stortingets behandling av Innst. 51 L (2021–2022)
til Prop. 223 L (2020–2021) Endringer i pensjonslovgivningen mv.
(pensjon fra første krone og dag, garanterte pensjonsprodukter),
der flertallet etter innspill fra bransjen fremmet forslag om sammenslåtte
bufferfond for kommunale tjenestepensjonsordninger, ved at tilleggsavsetninger
og kursreguleringsfond ble slått sammen til ett fleksibelt bufferfond.
Formålet var først og fremst å sikre et nøytralt og rettferdig flyttemarked,
slik at kunder som flytter, ikke får tildelt midler på bekostning
av det øvrige kundefellesskapet. Det ble ikke satt tak på størrelsen
på bufferfondet. Det kan fritt brukes til å dekke manglende avkastning,
også der avkastningen er negativ.
Flertallet viser
til at regjeringen i Prop. 83 L (2022–2023) fremmer forslag om et
tilsvarende sammenslått og fleksibelt bufferfond for hver kontrakt
for private garanterte pensjonsprodukter, herunder fripoliser. I
proposisjonen viser regjeringen til at aktive ytelsespensjonsordninger
i privat sektor i stor grad er lukket eller avviklet og erstattet
av innskuddsbaserte ordninger, og at antall fripoliser derfor har
økt kraftig, særlig i privat sektor. Samtidig innebærer dagens regelverk
for sikker forvaltning at pensjonskapitalen plasseres kortsiktig,
med lav avkastning, noe som har medført at fripolisene de siste
årene har falt betydelig i verdi. Problemet forsterkes med økende
inflasjon. Flertallet viser til at det
først og fremst rammer den enkelte fripoliseinnehaver negativt,
men også at fripolisene er lite lønnsomme for selskapene, slik at
konkurranse om kundene nærmest er fraværende.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre, slutter seg til regjeringens fremmede lovforslag
om endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, forsikringsvirksomhetsloven
og finanstilsynsloven.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at fripoliser i lang tid framover vil være
den viktigste tjenestepensjonen for store arbeidstakergrupper i
privat sektor. For den enkelte fripoliseinnehaver er det derfor
viktig med gode betingelser for forvaltning av pensjonskapitalen,
som gir tilstrekkelig avkastning til å opprettholde og eventuelt
øke verdien av den opptjente pensjonen, innenfor rammene av en akseptabel
risiko.
Dette flertallet viser
til at disse forutsetningene ikke er oppfylt i dagens situasjon,
først og fremst for fripoliser forvaltet i livselskapene. Avkastningen
har de siste årene tvert imot vært så lav at realverdien av fripolisene
har falt betydelig. Årsakene til dette er flere. Fripolisene har
en innebygd forutsetning om framtidig avkastning, men den gjennomsnittlig
garanterte renten (minimumsavkastningen) på fripolisene har siden
2011 ligget til dels betydelig over markedsrentene, til dels under
lønnsutviklingen. Regelverket for forvaltning og risiko gir dermed
små insentiver for selskapene til å investere i aksjer. Problemet
forsterkes i perioder med høy prisstigning, mens økende rente trekker
i motsatt retning. I tillegg kommer at gjennomsnittlig levealder øker.
Dette flertallet ser
regjeringens forslag om sammenslåtte bufferfond tilordnet den enkelte
kontrakt, med mulighet til også å dekke eventuell negativ avkastning,
som et første skritt i retning av et bedre regelverk for forvaltning
av fripoliser, som gir rom for økt risiko og derved økt avkastning.
Dette flertallet understreker
at motivasjonen for endringene er at de skal komme den enkelte fripoliseinnehaver
til gode. Det vises i den forbindelse til at regjeringen i proposisjonen
varsler mulige forskriftsendringer der det settes et tak på størrelsen
på bufferfondet ved starten av utbetalingsperioden, for å sikre
at akkumulert overskudd kommer kunden til gode. Dette flertallet viser
til at et slikt tak på den ene side vil komme kunder i livselskapene
til gode når bufferen etter hvert overstiger taket, men på den annen
side kan få en umiddelbar og negativ virkning for fripoliseinnehavere
i de private pensjonskassene, siden pensjonskassene i dag praktiserer
felles forvaltning og regulering av fripoliser og kollektive ordninger,
så lenge det fortsatt er et felles regelverk for alle typer garanterte
pensjonsprodukter. Dette flertallet mener
derfor at spørsmålet om tak og ulike regelverk eller andre måter
å sikre at overskuddet kommer kundene til gode på, bør utredes nærmere,
også sett i sammenheng med adgangen selskapene har til å beholde
inntil 20 pst. av avkastningsoverskuddet etter avsetning til sammenslått
buffer.
Dette flertallet viser
til at regjeringen i proposisjonen viser til at behovet for eventuelle
andre endringer i regelverket bør vurderes når en har fått noe erfaring med
en sammenslått buffer for både private og kommunale ordninger. Dette flertallet støtter dette, men mener
at det allerede nå er grunnlag for å sette i gang et videre utredningsarbeid,
blant annet basert på de innspillene som framkom i Stortingets høring
om proposisjonen, herunder også innvendingene mot å vurdere å fjerne
adgangen til amortisert kost, som i dag fungerer som en ytterligere
buffer.
Dette flertallet viser
til at målet for videre utredning må være å sikre bedre avkastning
og at tilstrekkelig av bufferne kan realiseres som pensjon på et
tidlig tidspunkt i utbetalingsperioden. Utredningen bør også kunne
drøfte fordeler og ulemper ved kollektiv forvaltning og eventuelle
muligheter for å kunne gå helt ut av den garanterte ordningen, samt
alternative modeller for forvaltning, blant annet basert på innspill
fra flere av dem som møtte til høring i Stortinget.
Dette flertallet viser
til positive erfaringer fra 2019 med opprettelse av en egen gjennomføringsgruppe
i arbeidet med å forberede iverksetting av reglene om egen pensjonskonto,
der pensjonsleverandørene, arbeidslivets parter og Forbrukerrådet
var representert. Dette flertallet mener
at et videre utredningsarbeid for ytterligere forbedring for fripoliseinnehaverne bør
være inkluderende og sikre medvirkning fra alle berørte parter,
herunder også relevante pensjonistforeninger. Dette
flertallet viser til at ulike forbedringer i regelverket for
fripoliser har vært utredet tidligere, og at regjeringen derfor
kan komme raskt tilbake til Stortinget med forslag til endringer,
for eksempel i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024.
På denne bakgrunn fremmer dette
flertallet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette
et hurtigarbeidende utvalg med representasjon fra berørte parter, med
mandat til å se på mulige regelendringer for ytterligere å sikre
verdiene i og reguleringene av fripoliser.»
Komiteens
medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti viser til at grunnlaget for forslagene
og omtalen i proposisjonen er at det skal være endringer som er
til gunst for rettighetshaverne. På generelt grunnlag deler disse medlemmer synet om at muligheten
til å investere større deler av kapitalen i aksjemarkedet kan legge
til rette for økt avkastning og økt risiko for tap. Økt avkastning
er nødvendig for å få bedre utvikling på polisene, og disse medlemmer legger til grunn at det
da i så fall også aksepteres en forhøyet risiko. Dannelsen av bufferfond
som beskrevet i proposisjonen kan bidra til en slik økt avkastning. Samtidig
er det altså økt risiko for tap. Disse medlemmer viser
til at det er uenighet mellom viktige høringsinstanser om hvorvidt
premisset om endringer til gunst for rettighetshaverne er oppfylt.
Disse medlemmer viser
videre til at Stortinget har sluttet seg til regler som åpner for
valgfrihet for kunden til å frasi seg rentegarantien, og selv ta
risiko ved å gå over til investeringsvalg, kombinert med at forsikringsselskapene
kan tilby betaling til kunder som frivillig velger dette. Videre
har Stortinget gitt sin tilslutning til at mindre fripoliser kan
utbetales raskere.
Disse medlemmer viser
til at forslaget i proposisjonen innebærer en sammenslåing av tilleggsavsetninger
og kontraktens andel av kursreguleringsfond til ett kontraktsfordelt
bufferfond, som kan brukes fleksibelt, herunder til å dekke opp
for manglende avkastning under null. For rettighetshaverne kan dette
innebære en potensiell fordel i økt forventet avkastning knyttet
til at forsikringsselskapene plasserer en større andel av porteføljene
i aksjer. Samtidig må kundene bære konsekvensene av forsikringsselskapenes
forvaltning og markedsrisiko, som er en ulempe ved at kundebufferen,
og dermed kundene, må bære en større del av nedsiderisikoen enn
i dag.
Dette reiser etter disse
medlemmers syn et av hovedspørsmålene i saken, om hvorvidt
risiko for å måtte dekke negativ avkastning for kundene står i forhold
til oppsiden. Det reises også spørsmål om fordelingen mellom hhv.
selskapene og rettighetshaverne, som uttrykkes fra Pensjonistforbundet
slik:
«Det er umulig for oss å støtte et forslag
som lemper mer risiko over på fripolisekundene, og som kan lede
til at mer av overskudd føres til bufferkapital, før det er regler
på plass som sikrer at dette gir forbedringer for kundene.»
Videre fremkommer det pga. stor forskjell mellom livselskaper
og pensjonskasser hva gjelder eierstruktur og formål, ulike utslag
virkningen av et tak på den kontraktsfordelte bufferen har. Det
fremstår klart at det omtalte taket ikke vil være til gunst for
pensjonskassenes rettighetshavere, og disse
medlemmer mener dette forholdet ikke kan ses bort fra ved
endringer i regelverket.
Disse medlemmer mener
det beskrevne taket og risikofordeling mellom selskap og rettighetshaver, herunder
også en reguleringsklausul for rettighetshaverne, ev. hensett til
de offentlige ordningene, er nødvendig å få på plass før et vedtak
som proposisjonen legger opp til. Det er vanskelig å tiltre saken
slik den hittil er opplyst, når den har konsekvenser for en halv
million rettighetshavere og deres fremtidige pensjon. I et nytt fremlegg
for Stortinget bør regjeringen redegjøre for, og tallfeste de mulige
positive og negative virkningene av sitt forslag for gruppene som
blir berørt.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Prop. 83 L (2022–2023)
Endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven
mv. (bufferfond for private garanterte pensjonsprodukter) sendes
tilbake til regjeringen.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
endringer i regelverket for fripoliser som er klart til fordel for
kundene, herunder muligheten til å flytte flere typer pensjoner
til egen pensjonskonto.»
Komiteens
medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser
til at garanterte pensjonsprodukter er avtaler der pensjonsleverandøren
er forpliktet til å gi en garantert minste årlig avkastning av kapitalen.
Produktene som er garantert på denne måten, omfatter bl.a. private
og kommunale foretaks ytelsesordninger til de ansatte, fripoliser
og kommunale pensjonsordninger. Avkastning ut over avkastningsgarantien
gir opphav til oppskriving av pensjonsytelsene eller fripolisene,
går til tilleggsavsetninger mv. eller øker premiefondet som den
enkelte arbeidsgiver (bedrift) kan benytte til å betale forsikringspremien
for de ansattes kollektive forsikringer.
Disse medlemmer understreker
at det hittil har vært forbudt etter forsikringsvirksomhetsloven
at kundene i privat sektor skal måtte dekke tap (negativ avkastning)
som påføres som følge av risiko som er tatt av forsikringsselskapene
i forvaltningen av pensjonskapitalen. Det er altså fastslått i loven
at det er forsikringsselskapene som skal bære risikoen for negativ
avkastning, altså dekke tap.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen nå foreslår å endre loven slik at avkastningsrisikoen
for private pensjonsordninger, herunder fripoliser, heretter skal overføres
fra forsikringsselskapene til kundene. Forslaget fra regjeringen
er altså at det nå skal være kundene som må dekke ev. tap i forvaltningen
av pensjonsmidlene, ikke selskapene. Disse
medlemmer understreker at dette er et oppsiktsvekkende forslag
fra regjeringen, som vil frata kundene i privat sektor, herunder
alle med fripoliser, verdier og rettigheter og frarøve hundretusener
av nordmenn med fripoliser den tryggheten de hittil har hatt for
pensjonen sin. Forslaget rokker helt grunnleggende ved hva som er,
og fortsatt bør være, forsikringsselskapenes ansvar, og hva som
er kundenes ansvar.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen helt konkret foreslår at tilleggsavsetninger
og kursreguleringsfond skal slås sammen til et felles bufferfond
som skal kunne dekke all avkastningsrisiko, også negativ avkastning,
altså tap, som forsikringsselskapene påfører kundene ved den risiko
forsikringsselskapene tar i sin forvaltning av midlene. Disse medlemmer understreker at kunden,
som hverken er en profesjonell aktør eller har noen påvirkning på
hvordan pensjonskapitalen forvaltes, nå altså direkte skal ta tapsrisiko.
Kundene blir helt og fullt i hendene på selskapenes disposisjoner og
markedsutviklingen. Dette er også fastslått av en arbeidsgruppe
som Finansdepartementet nedsatte og ledet, og som er omtalt nedenfor.
Disse medlemmer viser
til at forslaget vil være en stor fordel for forsikringsselskapene,
mens det motsatte er tilfellet for kundene, herunder for kunder
med fripoliser. Disse medlemmer viser
til at regjeringens påstand om at endringen kan føre til høyere
forventet avkastning for kundene, er høyst tvilsom, og uansett er
beheftet med liten utsagnskraft og stor risiko, noe ordet «kan»
tydelig bekrefter. Det er svært lite trolig at selskapene vil endre
forvaltningen på en måte som vil demme opp for ulempen ved at kundene
må dekke tap, og uansett vil en slik antakelse være ren spekulasjon.
Disse medlemmer viser
til at Forbrukerrådet og Pensjonistforbundet har gått sterkt imot
dette forslaget da det var på høring for tre år siden, og de gjentok
kritikken under høringen nylig. Forbrukerrådet ber komiteen om å
avvise forslagene i proposisjonen, og viser bl.a. til FAFOs rapport
om fripoliser i det norske pensjonssystemet fra 2018, hvor FAFO
fastslår at de ikke tror at forsikringsselskapene vil motiveres
til å skru opp sin egen risiko til kundens fordel:
«Samlet kan man si at det er klare grenser
for hvor langt man kan komme ved hjelp av tradisjonelle regulatoriske
virkemidler for å oppnå en annen aktiva-allokering og høyere forventet
avkastning. Man risikerer at dette bidrar til å lette kapitalkravene
og å frigjøre egenkapital til andre formål enn fripoliser.»
Pensjonistforbundet skriver i sitt brev til
komiteen at:
«Det er umulig for oss å støtte et forslag
som lemper mer risiko over på fripolisekundene, og som kan lede
til at mer av overskudd føres til bufferkapital, før det er regler
på plass som sikrer at dette gir forbedringer for kundene.»
Disse medlemmer viser
til at forslag om at risikoen, og tapene, ved negativ avkastning
skal overføres fra forsikringsselskapene til kundene, herunder til
kunder med fripoliser, har vært fremmet av forsikringsselskapene
gjennom en årrekke. Disse medlemmer viser
til at det har vært tverrpolitisk enighet om å avvise dette. Tidligere
finansministere, fra Sigbjørn Johnsen og Kristin Halvorsen til Siv
Jensen og Jan Tore Sanner, har ikke fremmet slike forslag, på tross
av selskapenes ønske om dette.
Disse medlemmer viser
til at det i etterkant av Stortingets behandling av Finansmarkedsmeldingen 2016–2017
ble nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Finansdepartementet med deltakelse
fra Arbeids- og sosialdepartementet og Finanstilsynet, med en referansegruppe
bestående av Finans Norge, Forbrukerrådet og hovedsammenslutningene
på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Arbeidsgruppen skulle vurdere
mulige endringer i regelverket rundt fripoliser som klart ville
være til kundenes fordel.
Disse medlemmer viser
til at denne arbeidsgruppen beskriver kun én løsning som klart til
fordel for kundene, og det er at forsikringsselskapene skulle kunne
tilby kundene betaling hvis kundene frivillig frasa seg rentegarantien
og i stedet valgte å gå over til investeringsvalg, hvor kunden selv
kan velge risikoprofil. Det ble også foreslått i denne forbindelse
å innføre mulighet for å velge raskere utbetaling av små pensjonsytelser. Forslaget
om å overføre avkastningsrisiko fra selskapene til kundene, enten
ved å tillate at forsikringsselskapene kan velte tap (negativ avkastning)
over på kundene eller ved å etablere såkalte fleksible bufferfond
(hvor også slik tapsovervelting inngår), beskrives av arbeidsgruppen
som noe som ikke er klart til kundenes fordel, fordi avkastningen
på kundenes kapital da vil avhenge av selskapenes tilpasning og
markedsutviklingen, og dermed være helt utenfor kundenes kontroll.
Disse medlemmer viser
til at Stortinget på denne bakgrunn så langt kun har sluttet seg
til endringer som utvilsomt er til fordel for kundene, nemlig å
åpne for en valgfrihet for kunden til å frasi seg rentegarantien, og
selv ta risiko ved å gå over til investeringsvalg, kombinert med
at forsikringsselskapene kan tilby betaling til kunder som på denne
måten frivillig sier fra seg den årlige rentegarantien i en fripolise
ved å konvertere sine fripoliser til investeringsvalg hvor kunden
tar risikoen. Videre har Stortinget gitt sin tilslutning til at
mindre fripoliser kan utbetales raskere.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen nå foreslår at den frivillige løsningen som Stortinget
vedtok for få år siden, nå skal erstattes med tvangsoverføring i loven
selv av risiko for negativ avkastning (tap) fra forsikringsselskapene
til kundene, noe som altså vil bety at kunden dermed vil være helt
overgitt til selskapenes egne disposisjoner og til markedsutviklingen.
Disse medlemmer viser
videre til at forslaget om et sammenslått bufferfond, uavhengig
av spørsmålet om negativ avkastning, må utredes mer konkret og presist
enn den omtalen Finanstilsynet ga av dette for noen år siden. I
høringen den gang var det stor motstand mot forslaget, fordi mye
var uklart, og det er ikke foretatt noen ny og grundigere utredning
siden da.
Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn gå imot regjeringens forslag til lovendringer
i denne proposisjonen, med unntak av forslaget om retting av en
inkurie i finanstilsynsloven § 9. Disse medlemmer vil samtidig
foreslå at regjeringen bes om å utrede andre endringer i regelverket
for fripoliser som er klart til fordel for kundene. Dette gjelder
bl.a. muligheten til å flytte flere typer pensjoner til egen pensjonskonto.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
andre endringer i regelverket for fripoliser som er klart til fordel
for kundene, herunder muligheten til å flytte flere typer pensjoner
til egen pensjonskonto.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at markedet for fripoliser ikke fungerer
i dag. Pensjonskapitalen forvaltes svært dårlig slik at pensjonsrettighetene reguleres
svakt og taper sin verdi. Det finnes alternative måter å forvalte
pensjonskapitalen på som ville gitt kundene langt høyere pensjoner
til tilfredsstillende risiko. Store kollektive ordninger eller staten
kunne for eksempel gjennomført oppgaven på en måte som var klart
mer fordelaktig for kundene.
Dette medlem mener
at lovendringene i proposisjonen ikke vil løse hovedutfordringene
med den svake reguleringen av pensjonsrettigheter i fripoliser.
Dette medlem viser
til ulike alternative modeller for organisering av fripolisemarkedet
i Fafo-rapport 2018:13 Ikke som forventet.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
andre endringer i regelverket for fripoliser som er klart til fordel
for kundene, herunder at livselskapene og staten går sammen om å
forvalte fripolisene som et tjenestepensjonsselskap, og at staten
overtar fripolisene og garanterer en bedre regulering for eksempel
i tråd med utviklingen i Folketrygdens grunnbeløp.»