2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til proposisjonens del om forslag til lov om endringer i markedsføringsloven og angrerettloven mv. (gjennomføring av moderniseringsdirektivet).

Komiteen viser til at samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av moderniseringsdirektivet i EØS-avtalen behandles i Innst. 439 S (2022–2023).

Komiteen åpnet for skriftlige innspill til komiteens behandling av proposisjonen. Da fristen for å gi innspill var utløpt, hadde det ikke kommet noen innspill til komiteen.

Komiteen merker seg at lovendringene har som formål å gjøre nødvendige tilpasninger for å gjennomføre moderniseringsdirektivet i norsk rett. Direktivet søker å styrke forbrukervernet, særlig på det digitale området. Dette er et formål komiteen slutter opp om.

2.2 Gjennomføringen i norsk rett

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen påpeker at moderniseringsdirektivet krever endringer i norsk rett, og at direktivet derfor er foreslått gjennomført ved transformasjon. Det vises videre til at direktivet er bindende for Norge og skal gjøres til del av norsk rett i tråd med EØS-avtalens artikkel 7. Ut over reglene som behandles i denne innstillingen, er det verdt å merke at flere av bestemmelsene i direktivet allerede er gjennomført i norsk rett. Det er også slik at deler av gjennomføringen vil ivaretas ved forskriftsendringer.

2.3 Sanksjoner mv.

Komiteen merker seg at regjeringen i forskrift allerede har tatt inn en rekke nye bestemmelser om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Det forutsettes at dette ligger innenfor rammene av direktivet som nå gjennomføres.

2.4 Dørsalg og salgsutflukter

Komiteen merker seg at det åpnes for særskilte regler for salgsformene dørsalg og salgsutflukter. Disse typene oppsøkende salgsformer kan virke belastende for forbrukere, særlig for forbrukere som ikke ønsker dem, eller fordi denne typen salg skjer på ugunstige tidspunkt. Komiteen mener derfor at det er riktig å utnytte handlingsrommet for regulering til det beste for forbrukeren.

Komiteen har særlig merket seg innspillet fra Frivillighet Norge i departementets høring om at reguleringen ikke må legge så omfattende begrensninger på denne typen salg at frivillige lag og foreninger i praksis ikke lenger kan ha slikt salg som inntektskilde. Eksempelvis vil det være problematisk om ikke lodd og småkaker kan selges på lørdager. Komiteen merker seg videre at regjeringen gjør det tydelig at reguleringen ikke vil ramme frivilligheten, da det er et vilkår at salget skjer i næringsvirksomhet. Komiteen forutsetter at frivillighetens behov også vil være et sentralt hensyn i fremtidig forskriftsfesting.

2.5 Salgsmarkedsføring

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen følger opp direktivets krav til salgsmarkedsføring. Det er positivt at forbrukeren får vite førpris når næringsdrivende markedsfører varen som nedsatt.

2.6 Øvrige endringer i direktivet om urimelig handelspraksis

Komiteen viser til at det legges opp til flere endringer som skal motvirke urimelig handelspraksis. Det første forslaget er å forby identisk markedsføring av et produkt i ulike land når produktene i realiteten har store forskjeller. Neste forslag er å synliggjøre om man på nettmarkedsplasser kjøper fra næringsdrivende eller eksempelvis privatpersoner. Videre foreslås det at det i rangeringen av søkeresultat skal opplyses hva som ligger til grunn for rangeringen, eksempelvis betalt reklameplassering. Til sist pålegges næringsdrivende å verifisere produktomtaler og forby villedende bruk av slike omtaler. Dette er forslag komiteen stiller seg bak.

2.7 Øvrige endringer i forbrukerrettighetsdirektivet

Komiteen merker seg at det foreslås å gi forbrukeren rett til prisinformasjon for pris basert på automatiserte beslutninger, samt at forbrukeren har angrerett der hvor forbrukerens motytelse er personopplysninger. Dette er viktige tiltak for å sikre forbrukeren bedre vern, særlig ved netthandel.

Som i direktivet om urimelig handelspraksis foreslås det å synliggjøre om man på nettmarkedsplasser kjøper fra næringsdrivende eller eksempelvis privatpersoner. I tillegg må tjenesteyter gjøre det tydelig for forbrukeren at felleseuropeiske forbrukerrettigheter ikke er gjeldende om man kjøper fra eksempelvis en privatperson. Komiteen mener det er viktig at dette er lett synlig og tilgjengelig for forbrukeren. Videre er det positivt at forbrukerens rettigheter foreslås styrket når det kommer til eget innhold i eksempelvis sosiale medier.