Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Camilla Maria Brekke, Tove Elise Madland,
Cecilie Myrseth og Even A. Røed, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend
Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet,
Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian
Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug
Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser
til forslagene fremmet i Dokument 8:196 S (2022–2023) om en samhandling mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunene basert på likeverdige parter
og uten bøter. Statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslagene
i brev til komiteen datert 26. april 2023. Brevet følger som vedlegg
til denne innstillingen. Det har ikke vært avholdt høring i saken.
Komiteen er kjent
med at det er sykehusene som definerer når en pasient kan regnes
som utskrivningsklar, og at kommuner som ikke har kapasitet til
å ta imot pasientene som sykehusene mener er utskrivningsklare,
belastes med dagbøter.
Komiteen er oppmerksom
på at det har vært en vekst i antall overliggerdøgn i sykehusene
i Norge, og deler forslagsstillernes ønske om å bedre samhandlingen mellom
kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Komiteen viser til
at forslagsstillernes intensjon er å sikre en mer likeverdig samhandling
mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten ved at ordningen med
betaling for utskrivningsklare pasienter avvikles, og at det foreslås
tiltak som sikrer bedre overganger mellom kommuner og sykehus.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det må være et godt
samarbeid mellom den primære/kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Særlig gjør dette seg gjeldende når ansvaret for en pasient flyttes
mellom de ulike instansene, og når en pasient eller bruker har behov
for hjelp fra flere ulike deler av tjenesten. Disse medlemmer vil
påpeke at det er store geografiske variasjoner i hvor mange utskrivningsklare
pasienter som ligger på sykehus, og viser til Sykehusutvalgets NOU 2023:8,
der de skriver
«Om lag halvparten av landets kommuner
hadde 30 eller færre liggedøgn for utskrivningsklare pasienter i 2021.
Dette var utelukkende kommuner med under 20 000 innbyggere. Blant
kommunene med over 1 000 liggedøgn for utskrivningsklare pasienter,
inngår flere av de største kommunene i landet, men også enkelte kommuner
med under 30 000 innbyggere.»
Disse medlemmer er
derfor opptatt av at samhandlingen mellom kommuner og helseforetakene
må forbedres, og at det må være en finansiering som sikrer sammenhengende
pasientforløp og økt samhandling. Disse medlemmer mener
det er viktig dette blir en sentral tematikk i den ventede meldingen
til Stortinget, Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Disse medlemmerviser
til at Sykehusutvalgets utredning nå er på høring, fram til 30. juni
2023. Disse medlemmer ønsker å avvente
høringen og innspillene derifra, i den videre utviklingen av samhandlingsreformen
og inn mot Stortingets behandling av den ventede meldingen om helse
og samhandling.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg gjennom åtte år
i regjering tok ansvar for å følge opp samhandlingsreformen, innført av
regjeringen Stoltenberg i 2012. Disse medlemmer vil
understreke at Høyre hele tiden har ment at intensjonen med samhandlingsreformen
var riktig og viktig, men at Høyre var svært skeptiske til at regjeringen
Stoltenberg innførte en så omfattende reform raskt og uten at kommunene
hadde hatt tid til å forberede seg godt nok. Mange kommuner ble
satt i svært krevende situasjoner. Disse medlemmer viser
til at Høyres advarsel om en for rask innføring bekreftes i evalueringen av
samhandlingsreformen, som ble presentert i 2016. Evalueringen ble
administrert av Norges forskningsråd, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Der er en av hovedkonklusjonene at reformen burde vært testet i
en mindre skala før den ble etablert som en nasjonal løsning. I
evalueringen får samhandlingsreformen godkjentstempel, men rapporten
avdekket store lokale forskjeller og slo fast at pasientmedvirkningen
flere steder var for dårlig.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg tok viktige grep for å sikre at samhandlingsreformen
skulle lykkes, for å sikre pasienter trygghet for riktig helsehjelp
av god kvalitet, både i sykehus og i kommune. Disse
medlemmer viser til at det ble gjennomført to kompetanseløft
for helse- og omsorgstjenesten, og kompetansekravet i helse- og omsorgstjenesteloven
ble gjeninnført for kommunene. I perioden 2016–2019 hadde om lag
120 000 ansatte fullført en grunn-, videre- eller etterutdanning
med midler fra Kompetanseløft 2020. Andelen med helse- og sosialfaglig
utdanning i omsorgstjenesten økte. Siden Kompetanseløft 2020 ble
en stor suksess, ble kompetanseløftet for 2025 lagt frem. I budsjettet
for 2021 fulgte det 2,2 mrd. kroner til oppfølging av planen. Disse medlemmer er fornøyd med at Kompetanseløft
2025 videreføres av regjeringen Støre.
Disse medlemmer viser
til at kommunene, gjennom samhandlingsreformen, fikk et større ansvar for
pasientene. Høyre mente derfor det var et sjansespill da den rød-grønne
regjeringen fjernet lovkravet om kompetanse i kommunene, samtidig
som ansvaret og det reelle kravet til kompetanse var økende. Disse medlemmer mener rett kompetanse
i kommunehelsetjenesten er avgjørende for å kunne yte nødvendige
og forsvarlige tjenester, og at å fjerne kravene til kompetanse
var svært uheldig. Regjeringen Solberg lovfestet derfor krav om
lege, sykepleier, fysioterapeut, helsesøster og jordmor i kommunehelsetjenesten
fra 1. januar 2018, og i tillegg psykolog og ergoterapeut fra 1. januar 2020.
Disse medlemmer viser
til regjeringen Solbergs primærhelsemelding Meld. St. 26 (2014–2015),
som hadde en tydelig målsetting om å gjøre kommunene i stand til
å oppfylle samhandlingsreformens intensjoner om koordinerte og helhetlige
pasientforløp, mer forebygging og tidlig innsats, flere tjenester
nær der brukerne bor, og om at en større andel av tjenestene leveres
i kommunene. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg, som et ledd i kompetansearbeidet, innførte
en egen lederutdanning for helseledere i kommunene og en egen masterutdanning
som avansert klinisk sykepleier med spesialistgodkjenning.
Disse
medlemmer viser videre til de vellykkede forsøkene med primærhelseteam
som er gjennomført for å sikre pasienter med omfattende helseutfordringer bedre
helsetjenester i kommunehelsetjenesten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til rapporten «Gjennomgang av allmennlegetjenesten» datert 18. april
2023 fra et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg. Rapporten foreslår
mer tverrfaglighet på fastlegekontoret, profesjonsnøytrale takster,
at det bør åpnes for samlet listeansvar, og at kommuner kan inngå avtale
med fastlegeselskap. Disse medlemmer viser til
at dette kan ivareta mange av intensjonene i det nåværende pilotprosjektet
med primærhelseteam, og oppfordrer til at regjeringen vurderer dette
i sin oppfølging. Disse medlemmer er
bekymret over at pilotprosjektet utløper 31. desember 2023, og at
gode primærhelseteam kan stå i fare for å bli oppløst før regjeringen
og Stortinget har konkludert.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forlenge
pilotprosjektet for primærhelseteam ut 2024.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at evalueringen
av samhandlingsrapporten fra 2016 viste at det var de såkalt utskrivningsklare
pasientene som konfliktene mellom kommuner og sykehus dreier seg
om. Et viktig grep for å sørge for bedre samarbeid mellom sykehus
og kommuner, slik at man sikrer sammenhengende, trygge tjenester
som ivaretar den enkelte pasients behov, var etableringen av helsefellesskapene.
I samarbeid med KS opprettet regjeringen Solberg 19 helsefellesskap
mellom kommuner og helseforetak, for å bidra til bedre samarbeid
mellom sykehus og kommuner, slik at pasienter ikke faller mellom
to stoler. Disse medlemmer viser til
at Sykehusutvalget i sin NOU 2023:8 viser til helsefellesskapene
som virkemiddel for å gi mer helhetlige pasientforløp, og utvalgets
forslag om samhandlingsbudsjetter. Utvalget mener dette vil redusere uønsket
økonomifokus på begge nivå og bidra til en mer helhetlig planlegging
av kapasitet og organisering av det helhetlige pasienttilbudet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre vil avvente høringen av Sykehusutvalget og regjeringens oppfølging
i dette spørsmålet, men vil fremheve at Høyre har tro på at helsefellesskapene
er riktig virkemiddel for å sikre samhandlingen mellom sykehus og
kommuner.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg i Meld. St. 38 (2020–2021) la til rette
for å legge prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet
til grunn også i primærhelsetjenesten, slik at prioriteringene nå
går på tvers av helse- og omsorgstjenesten og på flere nivåer. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen
Solberg gjennom åtte år bidro med forutsigbare tilskudd til kommunene
slik at 20 000 heldøgns omsorgsplasser kunne bygges og rehabiliteres.
Tilstrekkelig med plasser og kapasitet i kommunene er viktig om
kommunene skal være i stand til å ta imot de utskrivningsklare pasientene
fra sykehus.
Disse medlemmer støtter
ikke forslaget om å fjerne kommunenes plikt til medfinansiering
av utskrivningsklare pasienter. Høyre mener at samhandlingsreformen
har en tydelig ansvarsdeling, og at det bør være en økonomisk konsekvens
for kommunene dersom de ikke rigger seg for å håndtere utskrivningsklare
pasienter. Disse medlemmer viser til
at det er betydelig variasjon mellom helseforetaksområder og mellom
kommuner i hvilken grad utskrivningsklare pasienter utgjør en utfordring.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet deler bekymringen om antall overliggere
på norske sykehus, men mener dette forslaget vil kunne gjøre situasjonen
enda verre. Det er åpenbart store utfordringer med at flere kommuner
ikke har kapasitet til å ta imot ferdigbehandlede pasienter fra
sykehusene. Derfor mener disse medlemmer det
er helt feil å fjerne noen av insentivene kommunene har til å ta
imot pasienter. Kommunene må sikres bedre kapasitet. Disse medlemmer viser til at det har
blitt skapt stor usikkerhet i kommunene fordi regjeringen først
foreslo å fjerne hele investeringstilskuddet til bygging og rehabilitering
av nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Nå har det kommet noe
mer penger, men det er langt ifra nok til å møte det behovet som
vil komme i årene fremover. Skal vi klare å møte utfordringene,
må kapasiteten i kommunene styrkes.
Disse medlemmer mener
forslaget fra Sosialistisk Venstreparti vil kunne føre til at flere
kan bli liggende i uverdige forhold på sykehusene i lang tid, fordi kommunene
ikke kan ta dem imot. Disse medlemmer frykter
at det kan føre til flere korridorpasienter, og at sykehusene får
behandlet færre nye pasienter, fordi utskrivningsklare pasienter
blir liggende lenger enn nødvendig.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til representantforslaget. Disse medlemmer minner om at samhandlingsreformen
skulle fremme samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.
Samtidig er det innført en betalingsordning/bot som bryter med samarbeidsprinsippet;
dersom kommunene ikke tar imot pasientene fra det tidspunkt pasienten
av sykehuset er definert som utskrivningsklar, må de betale en bot på
4 541 kroner per døgn.
En svært presset sykehusøkonomi gjør at sykehusene
tøyer grensene for når en pasient er ferdigbehandlet. Kommune-Norge
er kritisk til utskrivningspraksisen, men sykehuset sitter med definisjonsmakten.
Det er ubalanse i samarbeidsrelasjonen.
Disse medlemmer støtter
helsebyråden i Bergen når hun uttaler følgende til Bergens Tidende 16. januar
i år:
«Vi blir aldri likeverdige partnere når
sykehusene alene får definere hva som er utskrivningsklare pasienter
og bøtelegge oss. Vi får ikke bøtelegge sykehuset når de ikke vil
ta imot fra oss.»
Disse medlemmer deler
det synspunktet daværende helseminister Bent Høie ga uttrykk for
i 2019:
«Det er ikke gjennom bøter og betaling
vi skal gi den beste behandlingen til pasienten. Det er feil å tro
at det lønner seg for den ene parten å drive å skyve pasientene fram
og tilbake.»
Kommune-Norge har ikke ressurser, kvantitativt
eller kvalitativt, til å ta imot disse pasientene. Kommunene tvinges
derfor til å la pasientene bli på sykehusene og må derfor betale
millionbøter. Samlet betalte Kommune-Norge i 2021 rundt 346 mill.
kroner i bøter.
Dette er penger som Kommune-Norge egentlig burde
brukt til å finansiere oppbygging av helse- og omsorgstilbud i egen
regi.
Disse medlemmer merker
seg Arbeiderpartiet og Senterpartiets merknader om at de er:
«opptatt av at samhandlingen mellom kommuner og
helseforetakene må forbedres, og at det må være en finansiering
som sikrer sammenhengende pasientforløp og økt samhandling.»
Bøter og straff er ikke et egnet virkemiddel
for en samhandling til beste for pasienten.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avvikle
ordningen med betaling for utskrivningsklare pasienter, og i den
planlagte sykehus- og samhandlingsplanen foreslå tiltak som sikrer
bedre overganger mellom kommune og sykehus og færre reinnleggelser.»
Komiteens medlem
fra Pasientfokus viser til at Sykehusutvalget i NOU 2023:8
anbefaler at betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter blir
opprettholdt inntil videre, og at døgnsatsen videreføres på dagens
nivå, men foreslår at ordningen med kommunal betalingsplikt for
utskrivningsklare pasienter, og nivået på denne, blir evaluert på
nytt. Dette medlem mener det er viktig
at en slik evaluering gjennomføres, og at dersom ordningen videreføres,
må satsene differensieres, slik at små kommuner og kommuner med
dårlig økonomi ikke får bøter som er umulige å håndtere. Dette medlem viser videre til at utvalget
mener at deres forslag om innføring av samhandlingsbudsjetter er
en løsning som over tid vil kunne redusere behovet for å ha en kommunal
betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Dette inngår også
i begrunnelsen for at utvalget ikke foreslår endringer i dagens
ordning.
Dette medlem mener
forslaget om øremerkede samhandlingsbudsjetter er godt og konstruktivt.
Det er viktig at finansieringssystemet legger til rette for samhandling,
og ikke fungerer som en barriere. Dette medlem ser
fram til Stortingets videre behandling av denne tematikken.