Søk

Innhold

3. Rammeområde 8 under Forsvarsdepartementet

3.1 Regjeringens forslag

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2023–2024) Gul bok

Utgifter

Forsvarsdepartementet

1700

Forsvarsdepartementet

1

Driftsutgifter

719 231 000

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

154 550 000

22

IKT-virksomhet, kan overføres

881 024 000

43

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres

6 402 000

52

Overføringer til statlige forvaltningsorganer

25 585 000

53

Risikokapital, NATOs innovasjonsfond

14 995 000

60

Overføringer til kommuner og fylkeskommuner

1 306 000

71

Overføringer til andre, kan overføres

91 517 000

73

Forskning og utvikling, kan overføres

125 958 000

78

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres

1 068 330 000

79

Militær støtte til Ukraina, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710, post 1 og 47, kap. 1720, post 1 og kap. 1760, post 1 og 45

4 450 000 000

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1

Driftsutgifter, kan overføres

6 236 577 000

47

Nybygg og nyanlegg, kan overføres

4 736 401 000

1716

Forsvarets forskningsinstitutt

51

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

273 357 000

1720

Forsvaret

1

Driftsutgifter

40 164 620 000

71

Overføringer til andre, kan overføres

48 237 000

1735

Etterretningstjenesten

21

Spesielle driftsutgifter

3 345 180 000

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45

2 308 484 000

44

Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres

165 312 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

24 812 572 000

48

Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres

390 000 000

75

Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44

158 165 000

1791

Redningshelikoptertjenesten

1

Driftsutgifter

643 151 000

Sum utgifter rammeområde 8

90 820 954 000

Inntekter

Inntekter under departementene

4700

Forsvarsdepartementet

1

Driftsinntekter

10 352 000

2

IKT-virksomhet, inntekter

119 220 000

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1

Driftsinntekter

4 918 506 000

47

Salg av eiendom

285 000 000

4720

Forsvaret

1

Driftsinntekter

894 680 000

4760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

1

Driftsinntekter

34 994 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter

1 540 463 000

48

Fellesfinansierte investeringer, inntekter

390 000 000

4791

Redningshelikoptertjenesten

1

Driftsinntekter

529 797 000

4799

Militære bøter

86

Militære bøter

500 000

Sum inntekter rammeområde 8

8 723 512 000

Netto rammeområde 8

82 097 442 000

3.2 Stortingets rammevedtak

Komiteen viser til Stortingets vedtak 4. desember 2023, der netto utgiftsramme for rammeområde 8 (Forsvar) er fastsatt til 82 098 042 000 kroner.

3.3 Komiteens merknader

3.3.1 Komiteens generelle merknader – rammeområde 8

Komiteen viser til proposisjonen.

Komiteen understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen er kraftig forverret, og merker seg at regjeringen i proposisjonen blant annet fremhever følgende:

«Faren for militær konflikt er aukande. Russland sitt åtak på Ukraina stiller verdssamfunnet, Europa og Noreg overfor store utfordringar på kort og lang sikt. Dette stiller store krav til Noreg om å tenkja langsiktig samstundes som vi set i verk tiltak no som styrker forsvarsevna på kort og lengre sikt.»

(…)

«Russland er no ein uføreseieleg og aggressiv nabo som ser bort frå folkeretten og nytter militær makt for å nå sine mål. Utfallet av krigen er langt frå avgjort. Situasjonen er uoversiktleg og kan endra seg raskt. Kina har enno ikkje tatt avstand frå Russlands angrepskrig. Det gjer grunn til uro. Vidareført vestleg militær støtte er avgjerande for Ukraina.»

Komiteen slutter seg til regjeringens beskrivelse av Forsvarets hovedoppdrag, slik dette er gjengitt i proposisjonen. Komiteen viser til at Forsvaret skal løse sine oppgaver som fastsatt av Stortinget, innenfor et definert ambisjonsnivå og fastlagte rammer. Komiteen merker seg Forsvarets ni oppgaver, som er beskrevet i inneværende langtidsplan for forsvarssektoren, overordnet omfatter beredskap for krise og krig, fredsoperative oppgaver og krisehåndtering nasjonalt og internasjonalt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at et nasjonalt forsvarskonsept ble nedfelt i inneværende langtidsplan for forsvarssektoren, Innst. 87 S (2020–2021), jf. Prop. 14 S (2020–2021), Langtidsplanen for forsvarssektoren), og at dette understreker at Norge forsvares på grunnlag av tre gjensidig forsterkende elementer: Vår nasjonale forsvarsevne, det kollektive forsvaret i NATO, samt bilaterale avtaler med våre nære allierte. Flertallet viser til at disse tre elementene understøttes av sivilt–militært samarbeid i rammen av totalforsvaret. Det er flertallets klare oppfatning at dette styrker Norges motstandskraft og utholdenhet, og dessuten reduserer sårbarheten mot sammensatte trusler og annen sikkerhetstruende virksomhet.

Komiteen viser til at arbeidet med å styrke Norges forsvarsevne må foregå langsiktig, systematisk og i tråd med fagmilitære råd. Komiteen understreker at balanse mellom Forsvarets struktur, oppgaver og økonomiske rammer er avgjørende, og sikrer at Forsvarets reaksjonsevne, kampkraft og utholdenhet blir best mulig innenfor de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer.

Komiteen viser til at en rekke avgjørende utredninger og rapporter om den videre utviklingen av forsvarssektoren har blitt lagt frem denne våren. Komiteen viser til at den første forsvarskommisjonen på om lag 30 år har lagt frem sin rapport, forsvarssjefen har lagt frem et nytt fagmilitært råd, totalberedskapskommisjonen har lagt frem sin rapport, og Najonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har lagt frem sitt sikkerhetsfaglige råd. Komiteen merker seg at forsvarskommisjonen blant annet viser til følgende om Forsvarets utvikling etter forrige forsvarskommisjons rapport, som ble lagt frem i 1992:

«Omleggingen etter den kalde krigen førte til reduserte økonomiske rammer, som gikk på bekostning av beredskap og volum. Snuoperasjonen for å styrke Forsvaret skjøt fart fra 2016. Forsvarets operative evne, Forsvarets egenevne, er styrket gjennom satsingen de siste årene. Det var helt nødvendig å igangsette en styrking av Forsvaret.»

Komiteen understreker at både forsvarskommisjonen, forsvarssjefen, totalberedskapskommisjonen og NSM beskriver et sikkerhetspolitisk alvor vi ikke har opplevd siden 1945, og at det derfor er helt avgjørende viktig å kraftig styrke Norges forsvarsevne, samfunnssikkerhet og beredskap fremover.

Komiteen viser til at regjeringen vil fremme en ny langtidsplan for forsvarssektoren i 2024. Det er komiteens oppfatning at det overordnede målet med Stortingets behandling av planen må være en langsiktig og forpliktende avtale som samler tverrpolitisk støtte. Komiteen viser til at det er behov for en betydelig og vedvarende styrking av forsvarsbudsjettet over lang tid i den betydelige forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen som nå utvikler seg.

Det er komiteens oppfatning at dette vil kreve en klar politisk forpliktelse som strekker seg over mange år og vekslende politiske flertall. Komiteen viser til at det ikke er nok å investere i nye kapasiteter i det korte, mellomlange og lange perspektivet, hvis det ikke samtidig inngås en langsiktig forpliktelse til å bevilge nødvendige midler også til personell, drift, vedlikehold, reservedeler, mv. i et langsiktig perspektiv.

Komiteen imøteser derfor samtalene mellom partiene på Stortinget og regjeringen, for å legge til rette for et bredt politisk forlik om den kommende langtidsplanen for forsvarssektoren.

Komiteen understreker at det er i Norges sikkerhetspolitiske interesse å støtte Ukraina i deres frihetskamp og at Nansen-programmet er et vesentlig bidrag til å øke norsk sikkerhet. Komiteen påpeker at støtten til Ukraina også innebærer en merverdi for den norske forsvarsevnen i form av erfaring fra omfattende treningsmisjoner, i tillegg til at det innhentes betydelig kunnskap og erfaringer om hvordan norsk og alliert utstyr og våpensystemer fungerer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg det endrede sikkerhetspolitiske landskapet som følge av Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022. Krigen i Ukraina har fått globale sikkerhetspolitiske, økonomiske og humanitære konsekvenser. Disse medlemmer fremholder at Ukraina vil ha et akutt behov for våpenstøtte så lenge krigen vedvarer, for å kunne forsvare sin frihet og suverenitet. Norge har bidratt og vil fortsette å bidra med omfattende støtte. Russlands angrepskrig har endret de sikkerhetspolitiske rammebetingelser også i Norges nærområder. Disse medlemmer legger til grunn at Forsvaret skal ivareta Norges sikkerhet, trygghet og handlefrihet, våre interesser og verdier. Norge må ha et nasjonalt og selvstendig forsvar med egnede kapasiteter på land, i luft, på sjø og i det digitale rom. Disse medlemmer merker seg at dette også presiseres i forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen som i henholdsvis juni og mai la frem sine rapporter. Disse medlemmer mener regjeringens investeringer i luftvern, beslutningen om å anskaffe 54 tyskproduserte stridsvogner og oppgraderingen av Bell 412-helikoptre, samt arbeidet med å finne en løsning for ny maritim helikopterkapasitet, viser at regjeringen tar beredskapsbehovet på alvor.

Ukraina-krigen har forsterket vestlig samhold og NATOs kollektive forsvar. Medlemskapet i NATO er en bærebjelke i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Disse medlemmer viser til at det i Hurdalsplattformen foreslås å øke Norges totale forsvarsevne ved å styrke og videreutvikle vårt nasjonale forsvar, NATO-alliansen og samarbeid med enkeltallierte. Forslaget som fremmes i budsjettet vil legge til rette for at Forsvaret kan videreføre et høyt aktivitetsnivå i 2024 og at Forsvarets operative evne styrkes gradvis. Samtidig styrkes evnen til mottak og samvirke med allierte. Disse medlemmer understreker at budsjettet danner et viktig grunnlag for en videre oppbygging av Forsvaret i årene som kommer, og at satsningen på personell, utdanning, materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA) er av stor betydning for å berede grunnen for neste langtidsplan for forsvarssektoren (LTP).

Disse medlemmer viser til regjeringens beslutning om at Norge skal oppfylle NATOs toprosentmål innen 2026. Disse medlemmer merker seg at regjeringen dermed øker forsvarsbudsjettet ut over det som var planlagt i langtidsplanen med den hensikt å øke Forsvarets operative evne og beredskap. Norge har en langsiktig ambisjon om forutsigbarhet og stabilitet i nordområdene. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Forsvaret er i stand til å løse utfordringer Norge kan stå overfor i nordområdene. Disse medlemmer peker på at regjeringen vil styrke forsvarsevnen og det militære nærværet i Nord-Norge.

Disse medlemmer mener de ansatte er Forsvarets viktigste ressurs, og at folkene i Forsvaret skal ha gode arbeids- og boforhold. Fornyelse og modernisering av materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA) er en nødvendig forutsetning for å beholde viktig kompetanse i Forsvaret og opprettholde relevant operativ evne. Regjeringen foreslår derfor å legge på ytterligere midler til vedlikehold av personellrelatert EBA og øker utdanningskapasiteten i Forsvaret. Disse medlemmer understreker viktigheten av å ivareta Forsvarets personell. Disse medlemmer ser frem til at regjeringen skal legge frem en ny og styrket tverrsektoriell tiltaksplan for oppfølging, ivaretakelse og anerkjennelse av veteraner og deres familier, før, under og etter tjenesten i internasjonale operasjoner.

Det er i tillegg bevilget midler for å kunne forsere personellopptrappingen samt styrke Heimevernet med flere folk og mer øving. Heimevernet må moderniseres som en territoriell styrke med lokalkunnskap og nærvær over hele landet. Det er strategisk viktig å sikre nærværet og kampkraften i Troms og Finnmark. Disse medlemmer merker seg at økningen av områdestrukturen skal skje gradvis over flere år, slik at nytt personell også får det utstyret de trenger og tilstrekkelig trening.

Disse medlemmer viser til at den nominelle veksten i forsvarsbudsjettet er 15 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2023. Den reelle økningen av forsvarsbudsjettet er 10,9 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at satsningen betyr en økning på støtten til Ukraina på 4,5 mrd. kroner. Videre valutajusteres investeringene med 1,8 mrd. kroner og andre satsinger som felles IKT øker med 400 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at 4,2 mrd. kroner vil gå direkte til økt forsvarsevne, hvor 2,7 mrd. kroner er opptrapping i tråd med langtidsplanen, mens 1,5 mrd. kroner er styrkinger ut over vedtatt langtidsplan. Med dette merker disse medlemmer seg at forsyningsberedskapen økes, bemanning og utdanning styrkes, Heimevernet styrkes, i tillegg til at eiendom, bygg og anlegg bygges og utbedres. Bevilgningene medfører også at tilskudd til NATOs driftsbudsjetter økes, og at Andøya Spaceport tilrettelegges for militær bruk. Dette mener disse medlemmer er svært viktig i en tid med et krevende sikkerhetspolitisk landskap.

Disse medlemmer vil understreke at det ikke noe nytt i hvordan regjeringen fremstiller forsvarsbudsjettet sammenlignet med tidligere år. Forsvarsbudsjettet fremstilles på samme måte som i fjor, året før, og i regjeringen Solbergs tid. Disse medlemmer viser til at både støtte til Ukraina, valutajustering og LTP-opptrapping også var med i fjor.

Disse medlemmer viser til at Andøya flystasjon er viktig for å sikre mottak av alliert hjelp i en krisesituasjon. Disse medlemmer viser til at regjeringen i flere anledninger har bevilget midler for å styrke evnen til alliert mottak og for å støtte sivile aktører med relasjon til Forsvaret. Disse medlemmer merker seg at denne støtten trappes opp ytterligere i årets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024. Disse medlemmer viser til at Høyre neste år foreslår å øke bevilgningene til forsvar med 1,7 mrd. kroner mer enn regjeringen, inkludert en investering i Nammo for å øke ammunisjonsproduksjonen i Norge.

Disse medlemmer viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen nå er svært alvorlig. Russland fortsetter sin brutale og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina, og krigen vil sannsynligvis vare i lang tid. Forsvarskommisjonen beskriver et sikkerhetspolitisk alvor vi ikke har opplevd siden 1945.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2024 i tråd med planene skal legge fram en ny langtidsplan for forsvarssektoren (LTP). På bakgrunn av den alvorlige sikkerhetssituasjonen, mener disse medlemmer det er avgjørende at denne planen gir en vesentlig og forpliktende styrking av Forsvaret i mange år fremover. Disse medlemmer viser samtidig til at Forsvaret også må være klart til strid her og nå, og Høyre ønsker derfor å styrke forsvarsevnen også på kort sikt. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett vil prioritere midler til mer personell i hele Forsvaret, investere i økt ammunisjonsproduksjon, fylle Forsvarets forsyningslagre ytterligere, fremskynde planlagte anskaffelser av luftvern, samt gi mer støtte til utvikling av norsk forsvarsteknologi og et pilotprosjekt for nytt standardfartøy.

Disse medlemmer viser til at den militære beredskapen i Norge offisielt har vært hevet gjennom et helt år nå, etter aktivering av fase 1 i det operative planverket fra og med 1. november 2023. Disse medlemmer mener beslutningen om å heve beredskapen er riktig, men viser til at dette har gitt en betydelig økt belastning for personellet i flere avdelinger i Forsvaret, og i særlig grad i Sjøforsvaret. Disse medlemmer viser til at Høyre derfor foreslår å bevilge 120 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag til å styrke bemanningen på fartøy i Sjøforsvaret. Disse medlemmer viser videre til at Høyre foreslår å øke bemanningen i kampflyvåpenet på Ørlandet raskere enn hva regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag. Slik at vi får bedre effekt av de nye kampflyene, som er den viktigste investeringen som gjennomføres for å styrke Norges forsvarsevne nå. Disse medlemmer viser til at Høyre derfor foreslår å bevilge 70 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag til å styrke bemanningen i kampflyvåpenet.

Disse medlemmer viser til at Forsvarets struktur i perioden 2020–2028 er besluttet å øke med om lag 2 200 ansatte, flere enn 3 000 flere vernepliktige i førstegangstjeneste årlig, samt flere reservister. Videre er det grunn til å forvente at Stortinget i forbindelse med behandlingen av den nye langtidsplanen for forsvarssektoren neste år, vedtar ytterligere vekst i Forsvarets personellstruktur. Disse medlemmer understreker at det ikke bare er nødvendig å utdanne mer personell når Forsvaret skal vokse, men at mer av personellet som slutter i Forsvaret i relativt ung alder, må beholdes. Høyre foreslår derfor å bevilge 250 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag til å beholde personell som ellers ville gått av ved fylte 35 år på den såkalte T35-ordningen. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2024 også setter av 150 mill. kroner til å utvide kapasiteten ved Forsvarets krigsskoler og befalsutdanninger. Dette er et tiltak som også vil bidra til å øke bemanningen i Forsvaret både på kortere og lengre sikt. Disse medlemmer understreker at økt bemanning øker Forsvarets operative evne i fred, krise og krig.

Disse medlemmer viser til at den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen stiller økte krav til Forsvarets utholdenhet. En viktig faktor i det langsiktige arbeidet med å øke Forsvarets utholdenhet i fred, krise og krig, er å fylle Forsvarets forsyningslagre. Disse medlemmer viser til at Høyre derfor foreslår å bevilge 200 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag til å anskaffe mer forsyninger til Forsvaret.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2024, og at finansminister Vedum blant annet uttalte til Dagsrevyen 6. oktober 2023 at:

«… også måtte vi bruke mer penger på vårt nasjonale forsvar. Vi bruker jo da ca. 15 mrd. kroner mer på forsvar neste år for å trygge Norge.»

Disse medlemmer mener denne fremstillingen ikke stemmer overens med regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer viser til at regjeringen nominelt foreslår en sammenlagt økning på 15 mrd. kroner under forsvarsbudsjettets budsjettkapitler, men at halvparten av denne summen omfatter militær støtte til Ukraina. Disse medlemmer viser til at den nominelle økningen til vårt nasjonale forsvar dermed utgjør halvparten av dette, altså 7,5 mrd. kroner, og ikke 15 mrd. kroner slik finansministeren hevder.

Disse medlemmer viser til at Stortinget enstemmig står bak beslutningen om å gi betydelig militær støtte til Ukrainas frihetskamp, som nedfelt i Innst. 218 S (2022–2023) til Prop. 44 S (2022–2023), og understreker at dette er en svært viktig enighet. Disse medlemmer vil likevel bemerke at denne støtten ikke bør fremstilles som at regjeringen «bruker 15 mrd. kroner mer på forsvar neste år for å trygge Norge», slik finansministeren og flere andre regjeringsmedlemmer i ulike sammenhenger har gjort.

Disse medlemmer viser videre til at mye av den nominelle budsjettøkningen spises opp av den for tiden svært høye prisveksten. Disse medlemmer viser til at regjeringen selv slår fast i en pressemelding datert 6. oktober 2023, om forslaget til forsvarsbudsjett, at:

«Justert for prisstigning, kompensasjoner, tekniske endringer og inntektsøkning øker regjeringen forsvarsbudsjettet med 10,9 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett 2023. Dette inkluderer da også støtten til Ukraina.»

Disse medlemmer merker seg at det i samme pressemelding kommer frem at:

«Det settes av 2,7 milliarder kroner i tråd med LTP-opptrappingen og 1,5 milliarder kroner til ytterligere styrkinger ut over LTP.»

Disse medlemmer vil understreke at det er denne setningen som oppsummerer den faktiske, reelle økningen regjeringen setter av til nasjonale forsvarsformål, og at forsvarsbudsjettet dermed reelt kun styrkes med 1,5 mrd. kroner ut over vedtatt langtidsplan, og til sammen om lag 4,2 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at valutajusteringer for større investeringsprosjekter ble innført av regjeringen Solberg, i tråd med vedtak truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren. Disse medlemmer mener at pris- og valutakompensasjon er viktige tiltak for å motvirke at forsvarssektoren taper kjøpekraft i møte med endrede økonomiske forutsetninger, men at pris- og valutakompensasjon ikke kan regnes som en reell økonomisk styrking av forsvarsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener statens viktigste oppgave er å sikre innbyggere mot trusler utenfra. Uten trygghet mot påvirkning og trusler fra aktører som vil skade Norge, blir hverdagen usikker og demokratiets forankring kan smuldre opp.

Russlands ulovlige invasjon av Ukraina har vist oss at fred og frihet ikke kan tas for gitt. Alliansetilknytningen Norge har til NATO er viktigere enn noen gang og viser at NATOs relevans har fått sin renessanse i Europa.

Disse medlemmer vil sikre nasjonal suverenitet gjennom et sterkt nasjonalt forsvar, bygget på allmenn verneplikt og bred alliansebygging i NATO, hvor Sverige og Finland vil bidra til å forsterke det nordiske forsvarssamarbeidet. Disse medlemmer mener at Norge skal være en konstruktiv bidragsyter i NATO. NATO er den viktigste arenaen for deltakelse og samarbeid når det gjelder sikkerhet. Disse medlemmer ønsker å begrense norsk deltakelse i internasjonale operasjoner og mener slik deltakelse bør være forankret i NATO. Disse medlemmer ser NATO som en god arena for materiellsamarbeidsprosjekter. Med stadig endrede politiske forhold og ulike perspektiver på utfordringene NATO står overfor, er det viktig å sikre et sterkt bånd til våre fremste allierte, USA og Storbritannia. Derfor ønsker disse medlemmer å åpne opp for etablering av allierte baser på norsk jord, også i fredstid.

Disse medlemmer mener at dagens forsvar lider under manglende finansiering. Det er ikke balanse mellom bevilgning og det reelle behovet. Driftssituasjonen i Forsvaret er kritisk, det legges derfor begrensninger på aktiviteter for å få budsjettet til å strekke til. Disse medlemmer vil styrke forsvarsbudsjettet slik at det blir balanse mellom oppgaver og bevilgninger. Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk som planlegger for morgendagens utfordringer og samtidig løser dagens oppgaver på en forsvarlig måte, til beste for folk flest. Forsvaret må raskt kunne tilpasses nye trusselbilder og ny teknologi. Ikke minst gjelder dette innenfor cyberdomenet. Det krever evne til omstilling og rekruttering av riktig personell. Forsvarets kampkraft skal virke avskrekkende og samtidig ha evne til selvforsvar.

Behovet for ny teknologi og nye løsninger i et komplisert sikkerhetsbilde, krever mer forskning og utvikling. Disse medlemmer mener det må satses mer på dette både i Forsvaret og i samarbeid med sivile aktører.

Disse medlemmer ønsker at flere gjennomfører førstegangstjeneste. Det vil være bra for den enkelte og for landet. Dette vil også bedre tilgjengeligheten på vernepliktige for tjeneste i Heimevernet. Avtjening av verneplikten bør få økt status også i det sivile samfunnet. Disse medlemmer ønsker å øke dimisjonsgodtgjørelsen og tjenestetillegget. Det vil sikre at færre lider et stort økonomisk tap ved å gjennomføre førstegangstjeneste.

Forsvaret står overfor store materiellanskaffelser i årene som kommer. Det vil medføre bindinger av investeringsmidler i årene som kommer. Alle anskaffelser vil kreve årlige driftsmidler og ofte også spesialutdanning. Disse medlemmer frykter at investeringsveksten vil gå på bekostning av driftsmidler. Dette vil medføre at materiell ikke vil bli benyttet som forutsatt, noe som vil bidra til at utdanning og tjenesteutførelse svekkes. Investeringer, drift og utdanning må derfor sees i sammenheng. Det er viktig at det er Forsvarets behov som er styrende for anskaffelser og drift. I dagens situasjon vil det være nødvendig også å prioritere ut fra hva som er tilgjengelig for anskaffelser, vedlikehold og annet. Større utstyrsanskaffelser bør finansieres utenfor de regulære forsvarsbudsjettene.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer vil sikre Nammos mulighet til å etablere ytterligere produksjonskapasitet gjennom et kapitaltilskudd. Dette er viktig for å sikre raskere leveringa av ammunisjon både til Ukraina, Norge og andre allierte. Økt produksjonskapasitet er en av de viktigste tiltakene for å styrke norsk forsvarsevne.

Disse medlemmer er, og har alltid vært, opptatt av å ivareta Forsvarets personell både i utenlands tjeneste og tjeneste i Norge. Soldater som gjennomfører utenlandsoppdrag må også følges tett opp i etterkant av gjennomførte oppdrag, mange reaksjoner kommer lang tid etter at oppdraget er over. Det er da viktig at veteranene har steder de kan henvende seg til. Alle former for senskader skal tas på alvor og oppfølging skal skje både fra Forsvaret og det sivile helsevesenet. Veteranorganisasjonene er viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet, de besitter faringer og kompetanse som kan bidra til bedre tilrettelegging og oppfølging av våre veteraner. Disse medlemmer støtter veteranorganisasjonenes ønske om mer sivil forskning på veteranenes helse og psykiske reaksjoner.

Trygghet for folk flest gjennom bedre beredskap og tettere samarbeid mellom Forsvaret og de sivile aktørene, er viktig.

Forsvarets beredskapsrolle må avklares og defineres slik at de kan bistå det sivile samfunn mest mulig hensiktsmessig. Samarbeidet mellom politi og forsvar bør utvikles videre både innenfor beredskap, koordinering og operative oppgaver.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at me lever i ei tid med krig i Europa, aukande spenning og stormaktsrivalisering. Det gjer det viktigare enn nokon gong å prioritera rett i forsvarspolitikken. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstreparti sitt arbeidsprogram, som slår fast at partiet ønskjer eit sterkt nasjonalt forsvar, med særleg vekt på kyst- og nordområda, og med balanse mellom forsvarsgreinene. Denne medlemen støttar ei forsvarspolitisk linje som kan bidra til å trygga norske interesser og sikra det norske utanriks- og tryggingspolitiske handlingsrommet.

Denne medlemen understrekar at Forsvarets viktigaste ressurs er folk. Forsvaret må ha nok soldatar og befal, og personellet må ha rett kompetanse. Dette er også Forsvarets største utfordring i dag. Denne medlemen merkar seg at det er store utfordringar knytt til bemanninga i Forsvaret. Erfarne folk er i ferd med å forlata Forsvaret, som då mistar verdifull kompetanse. Ein viktig grunn til dette er prosessar knytt til flytting, konkurranseutsetting og sentralisering av Forsvarets basar, funksjonar og arbeidsplassar. For at tilsette skal bli verande i Forsvaret er det dessutan avgjerande at særleg pensjonsvilkåra blir styrka. Samtidig trengst det god rekruttering for å sikra bemanninga framover.

Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett for 2024 som føreslår 500 fleire soldatar og befal i Heimevernet ut over regjeringa sitt forslag, 100 fleire årsverk i Forsvaret og ei ekstra besetning i Kystvakta. Sosialistisk Venstreparti føreslår også å kalla inn 2 800 fleire av kvart årskull vernepliktige til førstegongsteneste, for å auka rekrutteringa og dermed også tilfanget av kandidatar til dei vidare utdanningane og stillingane i Forsvaret. Sosialistisk Venstreparti føreslår vidare at dei to tillitsvalde i Heimevernet som har stått i spissen i feriepengesaka der, får dekka saksomkostningane og får ein rimeleg kompensasjon for alt arbeidet dei har lagt ned for å sikra vernepliktige sine rettmessige feriepengar. Denne medlemen peika på at Forsvarets tilsette og vernepliktige må ha nok og fungerande materiell, og viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett som føreslår ein auke på 200 mill. kroner til personleg utrusting, øving og trening i Heimevernet.

Som eit eksempel på godt arbeid for å behalda personell i Forsvaret, viser denne medlemen til Midt-Troms karrieresenter. Senteret rettleier forsvarspersonell i Finnmark, Troms og Nordland slik at dei som ønskjer det kan kombinera arbeid i Forsvaret med ei sivil utdanning. Å behalda personell er særleg viktig i Nord-Noreg, som er i ferd med å få eit pendlarforsvar. Denne medlemen viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å løyve 0,6 mill. kroner ekstra til Midt-Troms karrieresenter for å vidareføra arbeidet der.

Denne medlemen registrerer at den førre regjeringas politikk for konkurranseutsetting og privatisering av ulike funksjonar i Forsvaret framleis legg sterke føringar for verksemda i Forsvaret. Dette er etter denne medlemens meining uklokt både med tanke på å sikra kompetent og nok personell i Forsvaret, og med tanke på sikkerheit og beredskap. Dersom sivile og private selskap erstattar Forsvarets eigne tilsette aukar sikkerheitsrisikoen, og det vil vera uklare folkerettslege forhold i krise og krig. Det er gledeleg at regjeringa omsider har klart å ta reinhaldet tilbake i Forsvarets eigen regi, men det gjenstår framleis viktige avklaringar om kven som skal utføra sentrale oppgåver i Forsvaret, som dagleg vedlikehald av materiell og IKT-drift og lagring av Forsvarets data.

Denne medlemen merkar seg at etterretningstrusselen og risikoen for hybride angrep aukar. Denne medlemen meiner derfor det er særleg viktig å halda kontroll over sentrale IKT-funksjonar og ikkje overlata desse til privateigde kommersielle selskap. Drift og vedlikehald av IKT-systema må skje i Forsvarets eigen regi. Denne medlemen viser vidare til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2023 med forslag om å løyve 60 mill. kroner ekstra til Cyberforsvaret. Skal Forsvaret klara å halda på og rekruttera eige IKT-personell, trengst det ei tydeleg satsing på dette området.

Denne medlemen viser til at Sosialistisk Venstreparti i tillegg foreslår å løyve 50 mill. kroner øyremerka til flystasjonen på Andøya og Luftforsvarets skolesenter på Kjevik. Flystasjonen på Andøya må haldast i stand for å ta nødvendige oppgåver og oppdrag også i framtida. For at Forsvaret framleis skal kunna ha aktivitet på Andøya, trengst det militært vakthald og sikring med teknisk støttepersonell og støttefunksjonar. Denne medlemen meiner det hastar å avklara for dei forsvarstilsette at dei vil kunna ha arbeid der framover. Personellet har begynt å søka anna arbeid, og dersom Forsvaret mistar den kompetansen som i dag er på Andøya flystasjon, vil det vera vanskeleg å bygga kompetansen opp på nytt. Luftforsvarets skolesenter på Kjevik utdannar Forsvarets flyteknikarar, ein kompetanse som det allereie er kritisk mangel på. Ei flytting av utdanninga til Værnes vil innebera ei dramatisk svekking av Forsvarets kompetanse på området, og i praksis kunna setta mange av flya på bakken. I tillegg er det mykje som tyder på at ei flytting vil vera langt meir kostbar enn å halda utdanninga der ho er i dag, og langt meir enn tidlegare rekna med. Denne medlemen meiner derfor at skolesenteret må bli verande på Kjevik. Denne medlemen viser til at den førre regjeringa fekk gjennom ein ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet, som inneber at løyvingar til dei ulike forsvarsgreinene som tidlegare var delt opp på ulike kapittel, no er samla under nytt kap. 1720 Forsvaret. Denne medlemen meiner at denne kapittelstrukturen gir Stortinget mindre innsikt i korleis Forsvarets ressursar blir disponert, og gir for vide fullmakter til regjeringa og forsvarssjefen. Denne medlemen meiner at ei oppdeling av kapittelstrukturen ville gitt ei meir open og demokratisk behandling av forsvarsbudsjettet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Norges invasjonsforsvar har blitt bygget ned til fordel for deltakelse i militæroperasjoner i utlandet, mens USA og andre allierte har tatt over viktige forsvarsoppgaver i Norge, og at det haster å gjenreise det norske invasjonsforsvaret. Et sterkt nasjonalt forsvar er forutsetningen for at Norge skal kunne sette premissene for militær aktivitet på vårt territorium. Dette medlem mener Norge er best tjent med å styrke Norges forsvarsevne, slik det prioriteres i Rødts alternative budsjett, og at Norge inngår i en sterk nordisk forsvarsallianse. Dette medlem viser til Rødts forsvarsplan «Et styrket nasjonalt forsvar» for en nærmere beskrivelse av de langsiktige tiltakene og veivalgene som må tas i forbindelse med kommende langtidsplan.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, og at Venstre foreslår å øke bevilgningen til rammeområde 8 med 3 146 mill. kroner. Av dette er totalt 2,5 mrd. kroner innrettet mot å avhjelpe Ukrainas forsvarskamp. Når krigen i Ukraina går inn i sitt tredje år er det dessverre økt usikkerhet om hvorvidt vestlige land klarer å dekke Ukrainas militære behov. Dette medlem vil på det sterkeste understreke viktigheten av økt støtte til Ukrainas krigføring. Vi må legge til grunn at Europa framover trenger å ta en større andel av den økonomiske byrden for å sikre Ukraina seier. Dette medlem viser til at forsvarsindustriell produksjonskapasitet er en flaskehals som det haster å utbedre. Det nytter ikke å planlegge for milliardanskaffelser til Ukraina, om ikke forsvarsindustrien er rigget for å kunne produsere tilsvarende. Derfor vil dette medlem særlig understreke Venstres foreslåtte bevilgning på 1,1 mrd. kroner i investeringsstøtte til Nammo. Dette medlem er av den oppfatning at det trengs en resolutt satsning i stor størrelsesorden på å øke europeisk industriell kapasitet, og Nammo spiller en nøkkelrolle i europeisk produksjon.

Dette medlem viser til at vi lever i en tid der vi må stå opp for friheten. Krigen i Ukraina er et vannskille som har vist oss at frihet, demokrati og selvråderett ikke kan tas for gitt – den må forsvares. Skal Norge være med på å ta Europa og NATO framover i møte med autoritære stater med territorielle ambisjoner, må Norge gjøre sitt for å bidra til sikkerhet i alliansen og hjemme. Vårt forsvar er ikke tilpasset den nye sikkerhetspolitiske verden. Det er på tide at styrkingen av Forsvaret gjenspeiler den nye tiden vi lever i. Forsvarskommisjonens rapport, FFIs forsvarsanalyse og Forsvarssjefens fagmilitære råd slår alle utvetydig fast at Norges forsvar også har store mangler som krever satsning og utbedring. I tillegg til Ukraina og forsvarsindustrien, foreslår Venstre en satsning på personellet, og den utdanningen, insentivene og bokvaliteten som gjør at vi klarer å rekruttere og beholde dem i Forsvaret. I tillegg er det nødvendig å øke trenings- og aktivitetsnivået i Heimevernet, slik at vi trener tilnærmet hele styrken og ikke bare deler av den, og sikre at HV-personellet utrustes med det materiellet og den bekledningen de trenger.

Dette medlem imøteser regjeringens involvering av Stortinget i forbindelse med utarbeiding av ny langtidsplan for Forsvaret. Dette medlem mener det er viktig å trekke fram at tross bred enighet om viktigheten av å ruste opp Forsvaret, må vi også ta på alvor de alvorlige styringsproblemene som finnes i sektoren. Dette understrekes for eksempel av Forsvarskommisjonen som på side 276 i sin rapport skriver at «Det er store budsjettoverskridelser i flere prosjekter, Forsvaret klarer ikke å realisere modernisering- og effektiviseringsmål, innkjøpt materiell leverer ikke alltid som ønsket eller til riktig tid». Dette medlem deler Kommisjonens betraktning at «Styringsutfordringene i forsvarssektoren er ekstra alvorlige fordi det nå er behov for en hurtig og omfattende styrking av forsvarsevnen». (s. 277) og mener det er helt essensielt at en satsning på Forsvaret følges av en innsats for å bedre evnen til å styre og få effekt ut av bevilgede midler, og viser til at Venstre i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 fremmet forslag om at

«Stortinget ber regjeringen påbegynne en helhetlig gjennomgang av ansvar, roller og myndighet i Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt med henblikk på organisering, rolleavklaring, modernisering og effektivisering.»

og

«Stortinget ber regjeringen påbegynne en bredt anlagt effektivitetsanalyse av forsvarssektoren, blant annet innrettet mot å avklare hvor mye forsvarsevne generelt og dokumentert operativ evne spesielt Norge får ut av sine budsjett sammenlignet med andre land.»

Dette medlem viser for øvrig til Svendsen-utvalgets konklusjoner vedrørende samme tematikk.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at krigen i Ukraina og de ringvirkninger den har ikke må undervurderes. Russlands folkerettsstridige fullskala invasjon av Ukraina er brutal, tar mange liv og vil i lang tid fremover sette dype spor i befolkningen. Dette medlem mener at det er viktig at Norge står opp for Ukrainas suverenitet og at vi er en trofast partner i støtten. Dette medlem viser til at stadig mer is smelter i Nordområdene og at dette sammenholdt med det nye trusselbilde gjør at det norske forsvaret må være rustet for de konflikter og den hybride krigføringen som kan komme i Arktis. Dette bør være en av prioritetene i den langsiktige oppbyggingen av forsvaret de neste årene.

3.3.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innenfor ramme 8 (Forsvar)

Kap. 1700 og 4700 Forsvarsdepartementet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 7 566,7 mill. kroner på kap. 1700 for 2024 og en inntektsramme på 129,6 mill. kroner på kap. 4700.

Komiteen viser til at budsjettkapitlet dekker bevilgning til drift av Forsvarsdepartementet, IKT-virksomheten i Forsvarsdepartementet, og felles IKT-løsninger Forsvarsdepartementet har ansvar for på vegne av departementsfellesskapet. Som det fremgår av regjeringens budsjettforslag, dekker også bevilgningen den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner, tilskudd til frivillige organisasjoner, implementering av regjeringens nye tiltaksplan for veteraner, forskning og utvikling, Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjetter, norsk deltakelse i NATO innovasjonsfond, militær støtte til Ukraina samt uforutsette utgifter som trenger rask avklaring.

Komiteen merker seg at løpende krisehåndtering, strategi- og politikkutvikling relatert til den spente sikkerhetspolitiske situasjonen vil være en hovedprioritering i 2024.

Komiteen understreker at Forsvarsdepartementet til enhver tid skal ha beredskap og tilstrekkelig fleksibilitet til å håndtere oppdukkende behov, og samtidig være forberedt på at den nye, forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen kan bli langvarig.

Komiteen viser til at utarbeidelse av neste helhetlige langtidsplan for forsvarssektoren, samt videreutvikling av forsvarssektoren, vil være viktige prioriteringer i 2024.

Post 1 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 719,2 mill. kroner på kap. 1700 post 1 for 2024.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 154,6 mill. kroner på kap. 1700 post 21 for 2024.

Post 22 IKT-virksomhet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 881 mill. kroner på kap. 1700 post 22 for 2024.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 6,4 mill. kroner på kap. 1700 post 43 for 2024.

Post 52 Overføringer til statlige forvaltningsorganer

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 25,6 mill. kroner på kap. 1700 post 52 for 2024.

Post 53 Risikokapital, NATOs innovasjonsfond

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 15 mill. kroner på kap. 1700 post 53 for 2024.

Post 60 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 1,3 mill. kroner på kap. 1700 post 60 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til karriereveiledning i Nordland, Troms og Finnmark. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1700 post 60 økes med 0,6 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 71 Overføringer til andre

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 91,5 mill. kroner på kap. 1700 post 70 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer ser stor nytte i det arbeidet som utføres av Det frivillige Skyttervesen. Opplæring og ivaretakelse av skyteferdigheter har en positiv effekt på evnen til kampkraft i krig. Anleggene som eies og driftes av Det frivillige Skyttervesen benyttes også av blant annet HV og Politiet flere steder. Disse ressursene er med på å styrke norsk beredskap. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke overføringen til Det frivillige Skyttervesen.

Post 73 Forskning og utvikling

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 126 mill. kroner på kap. 1700 post 73 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslo å kutte støtten til utvikling av norsk forsvarsteknologi på kap. 1700 post 73, fra 125 mill. kroner til 75 mill. kroner, og at regjeringens forslag ble vedtatt av Stortinget etter regjeringspartienes budsjettenighet med Sosialistisk Venstreparti.

Disse medlemmer viser til Forsvars- og sikkerhetsindustriens forenings (FSI) høringssvar til Prop. 1 S (2022–2023), der FSI bemerket at:

«Regjeringen vil redusere kap. 1700/post 73 ved å kutte FOU tilskuddene fra 125 til 75 mill. kroner. Prosjektsøknader som er fremmet i år blir da ikke behandlet og vil gå tapt. Det er heller ikke rom for å starte opp nye prosjekter i 2023. I lys av at det under denne posten står: ‘Den gjensidige relevansen mellom sivil forskning og forsvarsforskning øker. Samarbeidsordningen for norske bedrifter som ønsker å utvikle forsvarsteknologi er et viktig bidrag til nyskapning og arbeidsplasser.’, synes forslaget lite gjennomtenkt. Dette er alvorlig for mange bedrifter som har søkt, eller planlegger å søke om tilskudd til FOU-prosjekter. Tilskuddene er som regel avgjørende for å starte nye prosjekter. For SMBer er prosjektene også en viktig inngangsportal til Forsvaret, og ofte en forutsetning for å kunne delta i trekantsamarbeidet, slik den forsvarsindustrielle strategien legger opp til. På sikt vil nedtrekket også kunne få konsekvenser for medfinansiering til prosjekter i det europeiske forsvarsfondet (EDF).»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) foreslår å øke støtten til utvikling av norsk forsvarsteknologi på kap. 1700 post 73 fra 75 mill. kroner til 105 mill. kroner i 2024, etter å ha kuttet 50 mill. kroner i 2023. Disse medlemmer viser til at dette likevel innebærer en betydelig nedgang i støtten sammenlignet med 2022, særlig tatt i betraktning den høye prisveksten de siste to årene. Disse medlemmer viser til at FSI i høringssvaret til Prop. 1 S (2023–2024) påpeker at:

«Regjeringen vil øke bevilgingen til FOU på kap.1700/post 73 med 30 mill. kroner. Det er bra at kuttet på 50 mill. kroner i fjorårets budsjett delvis reverseres. Det er imidlertid ingen satsning. Omfanget er fortsatt betydelig mindre enn i 2022. FFI sin statistikk viser at investeringene i FOU de siste to årene om lag er halvert. Skal Norge ha en forsvarsindustri som kan utvikle og levere kosteffektive løsninger som blir hyllevare i NATO, må satsingen på FOU styrkes betydelig. Krigen i Ukraina forsterker behovet. Norsk teknologi og våpensystemer brukes nå i krigen. En konsekvens er at Russland, og andre nasjoner, forbedrer sin forståelse av materiellets og ytelser, styrker og svakheter og kan tilpasse sine operasjonskonsepter og bruk av mottiltak. Det er derfor helt nødvendig at det investeres mye mer i FOU.»

Disse medlemmer viser til at Høyre på bakgrunn at dette foreslår å øke støtten til utvikling av norsk forsvarsteknologi på kap. 1700 post 73 med 30 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2024, foreslår å gi tilskudd til å støtte utviklingen av et nytt standardfartøy i Sjøforsvaret med 20 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Forsvarskommisjonen i NOU 2023:14 påpeker at:

«Forsvaret må erstatte flere kystvaktfartøy og mineryddesystemer i årene som kommer. 40 nye standardfartøy til Sjøforsvaret, anslås å koste om lag 51 milliarder kroner, med driftskostnader på omkring 2,5 milliarder kroner årlig. Man kan se for seg en fordeling av disse med om lag 25 fartøy til Marinen og 15 fartøy til Kystvakten. Fartøyene vil spille en viktig rolle i å løse Forsvarets oppdrag, men også for den sivile beredskapen langs norskekysten. For å møte Russlands omfattende mineleggingskapasitet og samtidig kunne håndtere behov for opprydding etter andre verdenskrig, trengs det moderne mineryddefartøy med modulbaserte mineryddersystemer som kan erstatte dagens kapasitet. Disse fartøyene anslås til om lag 20 milliarder kroner i investeringskostnader og omtrent 900 mill. kroner i årlige driftskostnader. Dette er en styrking som kan utvikles over tid de neste 6–15 årene.»

Disse medlemmer merker seg at forsvarssjefen i Fagmilitært råd 2023 påpeker at:

«I tillegg til fregattene anbefaler forsvarssjefen at overflatestrukturen i Sjøforsvaret bygges opp omkring store og små standardfartøy. Fartøyene bør være basert på tilpassede sivile standarder fordi dette effektiviserer drift og understøttelse gjennom levetiden og muliggjør innfasing av mer miljøvennlige fremdriftslinjer. Forsvarssjefen anbefaler å anskaffe inntil 4 store standardfartøy og inntil 16 mindre standardfartøy med modulære våpen- og sensorsystemer. Standardfartøyene utfyller fregattene, men kan ikke erstatte dem, og bidrar til en kosteffektiv tilførsel av kvantitet for utøvelse av maritim krigføring. Antall fregatter og store standardfartøy må ses i en helhet for å sikre tilstrekkelig evne til tilstedeværelse i det maritime domenet, både nasjonalt og i en alliert kontekst. Standardfartøyene må ha evne til å samvirke i moderne fellesoperasjoner og må kunne utrustes med antioverflatekapasitet og egenbeskyttelse mot lufttrusler. De store standardfartøyene må ha havgående egenskaper og kapasitet til å bære store modulære løsninger. Avhengig av størrelse bør fartøyene ha en begrenset evne til å delta i antiubåtoperasjoner og kunne nyttes som plattform for både minelegging, minerydding og maritime sikkerhetsoperasjoner, herunder styrkebeskyttelse i norsk territorialfarvann. Forsvarssjefen anbefaler at Kystvakten på sikt erstatter de fartøyene som ikke er helikopterbærende, med en kombinasjon av store og mindre standardfartøy. Kystvaktens standardfartøy utrustes for kystvaktoperasjoner i det daglige, men må kunne utrustes med modulære systemer ved behov. Kystvaktens helikopterbærende fartøy og KNM Maud anbefales videreført uten endringer.»

Disse medlemmer viser til at nye standardfartøy til Sjøforsvaret må vurderes inngående og helhetlig i rammen av den kommende langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP). Disse medlemmer viser til at standardisering av fartøyklasser tidligere har vært vellykket, da regjeringen Solberg i 2016 slo sammen til ett og samme prosjekt det som i utgangspunktet var to ulike anskaffelsesprosjekter, og dermed fremskyndet byggingen av tre kystvaktskip med to år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer ønsker å styrke satsingen på forskning og utvikling. Samarbeidet mellom Forsvaret, industrien og FFI må videreutvikles. Det må satses langsiktig både lokalt og internasjonalt for å bidra til at Forsvaret og industrien sammen finner de beste løsningene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår en økning på kap. 1700 post 73 på 75 mill. kroner for å reversere regjeringens kutt og bidra til ytterligere satsning på FoU-midler til norske SMBer som utvikler norsk forsvarsteknologi.

Dette medlemviser til Forsvarssjefens fagmilitære råd og Forsvarskommisjonen rapport (NOU 2023:14), at Norge nå befinner seg i en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon. Vår nåværende forsvarsevne svarer ikke til omgivelsesbildet og fremtidens utfordringer.

Det ble gjort et stortingsvedtak nr. 124 den 1. desember 2020 der:

«Stortinget ber regjeringen på egnet vis fremme en sak om erstatning av dagens kystvakt- og støttefartøy, herunder en vurdering av en fremtidig standardisert fartøyklasse, og komme tilbake med mulige forseringer i Prop. 1 S (2021–2022).»

Dette blir tydeliggjort i Forsvarskommisjonens rapport der de skriver,

«som ett av tre sentrale grep for å styrke forsvarsevnen og forsvaret av Norge, mener Kommisjonen at det er behov for et strategisk veivalg og omfattende satsing på det maritime domenet.»

Med en aldrende flåte, verdens neste lengste kystlinje og havområder som er mer enn seks ganger større enn våre landområder, har Forsvaret behov å skifte ut store deler av dagens flåte med nye skip før 2030. Det er også behov for å tilføre nye kapasiteter pga. dagens begrensede overflatestruktur. Økende alliert tilstedeværelse i norske nærområder krever både en relevant norsk flåte, og en relevant norsk maritim næring som har evne til å understøtte med norske høyteknologiske løsninger. Flåtefornyelse vil ta tid, og vi har nå en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Derfor ser vi et økende behov for å opprettholde både operativ evne og beredskapen i overgangen fra eksisterende til ny flåte.

Standardiserte fartøystyper til Sjøforsvaret kan forseres ved å starte prosess i behandlingen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024, samt i forbindelse med langtidsplanen for forsvarssektoren ved å starte byggingen av et standardisert pilotfartøy allerede i 2024.

Dette medlem mener at å forsere byggingen av standardfartøyer i Norge vil styrke beredskapen, og gi bedre evne til å utøve suverenitet i våre havområder. I tillegg vil forseringen styrke kompetansen samt gi store eksportmuligheter.

Dette medlem viser til at en rask iverksettelse av et pilotprosjekt for standardiserte fartøyer vil berede grunnen, og gi svar på hvilke sivile teknologier som kan anvendes militært, før man går til serieproduksjon. En standardisert pilot gir også mulighet til å teste ut nye klima- og miljøvennlige løsninger. Norsk maritim næring er verdensledende på området, og har mange klimaforbedrende teknologier å tilby som kan fases inn i standardiserte fartøy.

Flere alliert land er nå i planleggingsfasen for bygging og innfasing av nye fartøyer. Norske verft, norsk maritim næring og norsk forsvarsindustri er en viktig del av vår sikkerhetspolitiske infrastruktur og beredskapen, og har kapasitet og kompetanse til bygge standardiserte fartøy for Norge og eksport.

Dette medlem forventer at langtidsplanen for forsvarssektoren, som skal vedtas i 2024, vil igangsette bygging av standardiserte fartøyer for å sikre Norges evne til å opprettholde suverenitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Forsvarssjefens fagmilitære råd for 2023 der det på side 71 skrives at

«Våpenutviklingen gjør det mulig å ramme mål i hele Norge med kryssermissiler, ballistiske missiler og ubemannede luftsystemer, noe som er tydelig demonstrert i flere konflikter de siste årene» og «Forsvaret mangler tilstrekkelig luftvern til å beskytte militære mål og sivile samfunnsfunksjoner samtidig. I tillegg mangler Forsvaret evne til å beskytte mot ballistiske missiler i sin helhet. Muligheten til å beskytte mot mindre, ubemannede systemer og droner er marginal».

Flertallet mener på denne bakgrunn det er viktig at luftvern prioriteres i utviklingen av Forsvaret. Fordi en satsning på luftvern vil ta tid, mener flertallet at det allerede før vedtakelse av ny Langtidsplan for Forsvaret bør startes et forprosjekt for å anskaffe langtrekkende bakkebasert luftvern med kapasitet til å bekjempe taktiske ballistiske missiler.

På denne bakgrunn foreslår flertallet følgende:

«Stortinget ber regjeringen starte et forprosjekt for anskaffelse av langtrekkende bakkebasert luftvern med kapasitet til å bekjempe taktiske ballistiske missiler.»

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 1 068,3 mill. kroner på kap. 1700 post 70 for 2024.

Post 79 Militær støtte til Ukraina

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 4 450 mill. kroner på kap. 1700 post 79 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at støtten til Ukraina beskrives på en tydeligere måte, med klare henvisninger til hva som påløper av reelle kostnader, hva som doneres, hva som gis i økonomisk støtte og hvordan dette bidrar til å styrke den norske forsvarsevnen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår en økning på kap. 1700 post 79 Militær støtte til Ukraina på 1 000 mill. kroner. Det er ikke lenge til krigen i Ukraina går inn i sitt tredje år, og det er helt avgjørende at Europas militære innsats for å sikre Ukraina seier økes, ikke minskes. Det er Russland som tjener på at krigen drar ut i tid. Dette medlem er klar over at Nansen-programmet gir fleksibilitet til omdisponeringer i løpet av budsjettåret, men kan ikke se at det finnes noen militær eller politisk begrunnelse for å i utgangspunktet budsjettere med lavere militær støtte fra Norge i 2024 enn det som ble gitt i 2023 og 2022.

Post 90 Kapitalinnskudd, NATOs innovasjonsfond

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 27,8 mill. kroner på kap. 1700 post 90 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer ønsker å gi Forsvaret forutsigbarhet for anskaffelser. I dagens sikkerhetssituasjon og manglende kapasiteter for produksjon av forsvarsmateriell, er det viktig å kunne handle raskt og inngå anskaffelseskontrakter tidlig. I påvente av kommende Langtidsplan for Forsvaret, vil disse medlemmer etablere et forsvarsfond som gjør det mulig å allerede i dag igangsette en tverrsektoriell prosjektgruppe for å finne synergier mellom forskning, industri og Forsvaret under en egen post 91 på forsvarsbudsjettet.

Kap. 1710 og 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 10 973 mill. kroner på kap. 1710 for 2024 og en inntektsramme på 5 203,5 mill. kroner på kap. 4710.

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar for å levere eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalte forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Komiteen peker på at Forsvarsbygg gjennom modernisering og forvaltning av sektorens bygningsmasse og infrastruktur har en viktig rolle i å bidra til utvikling av Forsvarets operative evne. Komiteen merker seg at post 47 Nybygg og nyanlegg foreslås økt med 742,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2023. Posten omfatter investeringer i EBA som følger av prioriteringer i langtidsplanen, herunder EBA til materiellprosjekter. Det prioriteres også å gjennomføre tiltak som er nødvendige for å ivareta arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet.

Post 1 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 6 236,6 mill. kroner på kap. 1710 post 1 for 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett for 2024, hvor det foreslås bevilget 177 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å dekke inn vedlikeholdsetterslepet på personellrelatert EBA.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår en økning på kap. 1710 post 1 på 231 mill. kroner, øremerket personellnær EBA for å muliggjøre personellopptrapping og utdanningsopptrapping. Bokvalitet er en utfordring i Forsvaret, og et sentralt virkemiddel for rekruttering og å beholde ansatte.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 4 736,4 mill. kroner på kap. 1710 post 47 for 2024.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 237,4 mill. kroner på kap. 1716 for 2024.

Komiteen registrerer at dette er en økning på 21,3 mill. kroner fra budsjettet for 2023, og at økningen er knyttet til forbedrings- og effektiviseringskrav; en styrking av forsvarssektorens fagressurser innen CBRN-vern og eksplosivrydding; IKT-sikkerhet; samt digitalisering. Komiteen viser til at Forsvars forskningsinstitutt (FFI) er den største forsknings- og utviklingsleverandøren innenfor anvendt militærteknologi i forsvarssektoren. Instituttets todelte rolle er å være Forsvarsdepartementets strategiske rådgiver i utforming, planlegging og forvaltning av forsvarspolitikken, og å bedrive forskning og utvikling (FoU). I forbindelse med sistnevnte vil komiteen understreker at forskning, utvikling og teknologisk innovasjon innen forsvarssektoren får økt betydning når stadig mer norsk forsvarsmateriell blir benyttet og eksponert i Ukraina. Komiteen er kjent med at FFI er en viktig bidragsyter innen internasjonalt forskningssamarbeid i forsvarssektoren, og at det skjer i rammen av NATO og i økende grad EU og i særdeleshet Det europeiske forsvarsfondet (EDF).

Kap. 1720 og 4720 Forsvaret

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 40 212,9 mill. kroner på kap. 1720 for 2024 og en inntektsramme på 894,7 mill. kroner på kap. 4720.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke budsjettet for Forsvaret til tiltak i langtidsplanen og til støtte og trening av ukrainske mannskaper. Komiteen noterer at regjeringen vil fortsette oppbemanning av strukturen i tråd med vedtatt langtidsplan. I tillegg foreslår regjeringen å ytterligere styrke bemanningen i Forsvaret, blant annet gjennom å forsere oppbemanning som var planlagt senere i perioden. Komiteen registrerer at regjeringen foreslår en økning av studieplasser i 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer vil prioritere mer aktivitet i Forsvaret, driftssituasjonen i Forsvaret er presset som følge av økt aktivitet knyttet til dagens sikkerhetssituasjon. Det er derfor nødvendig å øke midlene til drift av Forsvaret. Disse medlemmer fremmet i alternativt budsjett også en styrking av tjeneste- og dimisjonsgodtgjørelse, det krever større bevilgning og en tydelig prioritering.

Post 1 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 40 164,6 mill. kroner på kap. 1720 post 1 for 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett for 2024, hvor det foreslås bevilget 1 mrd. kroner til oppstart av en modernisert reservistordning og øke inntaket av vernepliktige, 600 mill. kroner til å øke Heimevernets områdestruktur med 5 000 soldater og trappe opp øvingsmengden, 600 mill. kroner til ytterligere 600 årsverk i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet, 307 mill. kroner til å reetablere kapasitetene som tidligere lå under Sjøheimevernet, 280 mill. kroner for å starte reetablering av befalsskoler i forsvarsgrenene og 31 mill. kroner for å gjenopprette HV-016, Heimevernets spesialavdeling mot sabotasje og terroroperasjoner. Det foreslås videre å redusere posten med 387 mill. kroner relatert til militæroperasjoner i utlandet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår en økning på kap. 1720 post 1 på 240 mill. kroner, øremerket økt utdanningskapasitet og insentivtiltak for å rekruttere og bevare personell. Satsningen anslås å gi 80–100 flere utdanningsplasser i Forsvaret, og dette medlem er av den oppfatning at elevhjemler på treårige utdanninger bør prioriteres.

Post 71 Overføringer til andre

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 48,2 mill. kroner på kap. 1720 post 71 for 2024.

Hæren

Komiteen noterer seg at regjeringen foreslår å styrke materielldriften i Hæren, og å øke bevilgningen til beredskapsmateriell i Hæren.

Sjøforsvaret

Komiteen noterer seg at den aldrende strukturen medfører at Sjøforsvarets fartøyer har et økende vedlikeholdsbehov, og at regjeringen foreslår å starte arbeidet med levetidsforlengelse av fregattene i 2024.

Luftforsvaret

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å videreføre styrkingen til teknisk personell for å forbedre den operative tilgjengeligheten i 2024.

Heimevernet

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår styrking innenfor øving, trening og kompetanseheving i 2024. Det foreslås videre å styrke bevilgningen for å anskaffe flere våpen for å utruste områdestrukturen ytterligere.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår en økning på kap. 1720 post 71 øremerket styrking av Heimevernet. Styrkningen bør ligge i å øke andelen av Heimevernet som økes fra 80 pst. til 90 pst. samt utbedring av personlig bekledning og utrusning.

Kystvakten

Komiteen registrerer at regjeringen vil prioritere ekstra midler for å ivareta utskifting av Nordkapp-klassen til Jan Mayen-klassen, som vil fullføres i 2024. Komiteen noterer seg at regjeringen også vil prioritere midtlivsoppdatering av Nornen-klassen.

Forsvarets spesialstyrker

Komiteen noterer seg at regjeringen foreslår å styrke Forsvarets spesialstyrker for å kunne ivareta mottak og drift av nytt materiell i 2024. Komiteen merker seg at etableringen av ny maritim Special Operations Task Group (SOTG) går i henhold til planen, og fortsetter i 2024.

Komiteen registrerer at arbeidet med å videreutvikle Nasjonalt spesialoperasjonssenter (NSOS), fortsetter også i 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser mange fordeler med arbeidet med å videreutvikle Nasjonalt spesialoperasjonssenter (NSOS). Et slikt senter bør etableres med tanke på videre utvikling av samarbeid mellom spesialstyrker i andre NATO-land og da særlig de nordiske. Norge bør ta initiativ for å være et bindeledd mellom nordiske spesialstyrker og øvrige NATO-lands spesialstyrker, da særlig fra USA og Storbritannia. Det er viktig at senteret kan operere mest mulig selvstendig og lokaliseres sentralt med egen ledelse.

Cyberforsvaret

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å fortsette styrkingen av Cyberforsvaret for å modernisere Forsvarets IKT-infrastruktur og styrke evnen til å beskytte Forsvarets IKT.

Forsvarets logistikkorganisasjon

Komiteen noterer seg at regjeringen foreslår å videreføre oppbyggingen av beredskapsbeholdninger.

Forsvarets sanitet

Komiteen merker seg at Forsvarets sanitet (FSAN) vil i 2024 fortsette med videreutvikling av det sivilt-militære samarbeidet og at Landevakueringskompaniet utvikles videre.

Komiteen noterer seg at regjeringen vil videreføre styrkingen av forskning på veteranfeltet, herunder å legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning.

Forsvarets høgskole

Komiteen noterer seg at det planlegges økt antall studieplasser og at regjeringen foreslår å prioritere midler til elevforlegninger og undervisningsfasiliteter.

Komiteen merker seg at regjeringen vil styrke forskning på veteranfeltet og legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning.

Norske styrker i utlandet

Komiteen tar til etterretning at Norge også i 2024 aktivt vil bidra med internasjonal innsats. Bidragene preges av økt fokus på avskrekking og trening av ukrainsk personell. Rammen for norske militære bidrag i utlandet økes som resultat av støtten til Ukraina i 2024.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 3 345,2 mill. kroner på kap. 1735 for 2024.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 3 345,2 mill. kroner til Etterretningstjenesten. Komiteen viser til at bevilgningen foreslås økt nominelt med 389,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2023, hvorav 90 mill. kroner er økning ut over langtidsplanens forutsetninger.

Komiteen viser til at etterretningstjenesteloven trådte delvis i kraft 1. januar 2021 og i sin helhet fra 2. september 2022. Enkelte endringer i loven ble satt i kraft 1. oktober 2023. Komiteen viser videre til at lovens kapittel 7 og 8 omhandler tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon, og at systemet for slik innhenting nå kan settes i operativ drift. Komiteen merker seg omtalen av status og framdrift i prosjektet under kap. 1760 post 45.

Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) og lovvedtak 134 (2019–2020) 11. juni 2020, hvor Stortinget ba regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse, jf. anmodningsvedtak nr. 676. Evalueringen skal i henhold til vedtaket være offentlig, foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft og gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget og domstolene. Komiteen merker seg at oppfølging av anmodningsvedtak er omtalt under Anmodningsvedtak.

Kap. 1760 og 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 27 834,5 mill. kroner på kap. 1760 for 2024 og en inntektsramme på 1 965,5 mill. kroner på kap. 4760.

Komiteen viser til at kap. 1760 omfatter post 1 Driftsutgifter, post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel samt post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet.

Komiteen viser til at Forsvarsmateriell (FMA) gjennom materiellanskaffelser og materiellforvaltning skal legge til rette for en modernisering av Forsvaret og bidra til utvikling av Forsvarets operative evne gjennom oppdrag og prioriteringer fra i hovedsak Forsvaret.

Komiteen registrerer at det i 2024 legges opp til betydelige utbetalinger til nye ubåter, maritim overvåkningskapasitet, program Mime og artilleriammunisjon. I tillegg fortsetter utbetalingene til nye kampfly samt til anskaffelse og oppgradering av sjømålsmissiler (NSM) til Sjøforsvaret og til en rekke andre prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at et av de største operative gapene i dagens forsvarsstruktur er en kritisk mangel på luftvern som nå er ytterligere forsterket etter betydelige og helt nødvendige donasjoner til Ukraina. Disse medlemmer understreker at Norge trenger mer luftvern for å bedre beskyttelsen av militære avdelinger, kritisk infrastruktur, allierte mottaksområder og befolkningssentra. Disse medlemmer viser til at både nåværende og forrige forsvarssjef har påpekt behovet for å styrke luftvernet. Disse medlemmer viser til at det de neste årene er planlagt en rekke anskaffelser og oppgraderinger av luftvernsystemer i Forsvaret, både til Luftforsvaret og Hæren. Høyre ønsker å komme raskere i gang med disse anskaffelsene. Disse medlemmer viser til at Høyre derfor foreslår å bevilge 530 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag til å fremskynde planlagte anskaffelser av luftvern i 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer oppfatter at det er store materiellbehov i Forsvaret. For å bedre den akutte materiellsituasjonen, ønsker disse medlemmer å styrke budsjettet, og at anskaffelsene defineres av Forsvarets behov og tilgjengelighet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår opprettelse av ny post 76 under kap. 1760 for å øke produksjonskapasiteten av ammunisjon. Denne nye posten foreslås tilført 1 100 mill. kroner for å øke Nammos evne til å produsere ammunisjon som Ukraina, Europa og Norge trenger.

Krigen i Ukraina er allerede blitt en krig om forsvarsindustriell produksjonskapasitet. Det er så enkelt som at Ukraina ikke kan vinne krigen om de går tom for ammunisjon før Russland. Dette er en strategisk utfordring for både Norge og Europa, fordi forsvarsindustrien fortsatt er rigget for fred. Det betyr at lav produksjonskapasitet blir en flaskehals som hindrer effektiv støtte til Ukraina. Derfor mener dette medlem det er langt på overtid å ta kraftfulle og virksomme grep for å omstille forsvarsindustrien til en ny sikkerhetspolitiske situasjon og konvensjonell krig i Europa. Og Norge kan spille en helt avgjørende rolle for Ukrainas framtid, fordi selskapet Nammo faktisk har 20–25 pst. av hele det europeiske markedet for artillerigranater. Øker vi Nammos produksjonsevne forbedrer vi hele Europas situasjon. Derfor mener Venstre det er riktig, og helt essensielt, å prioritere en kraftig satsning som gjør at Nammo kan gjøre nødvendige investeringer. Dette medlem viser derfor til at Venstre foreslår å investere 1,1 mrd. kroner i økt produksjonskapasitet i Nammo.

Post 1 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 2 308,5 mill. kroner på kap. 1760 post 1 for 2024.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 165,3 mill. kroner på kap. 1760 post 44 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at krigen i Ukraina har medført et enormt ammunisjonsforbruk. Disse medlemmer viser til at Norge og mange andre land har donert store mengder ammunisjon til Ukrainas frihetskamp. Det er disse medlemmers oppfatning at det både er en moralsk plikt og i vår sikkerhetspolitiske interesse å støtte Ukraina i å forsvare seg mot den russiske aggresjonen. Som følge av omfattende donasjoner har likevel vestlige lagre av ammunisjon nådd svært lave nivåer. Disse medlemmer viser til at ammunisjonsprodusenten Nammo på Raufoss er en av bare fire større produsenter av ammunisjon i Europa, og at Nammo har bedt om støtte til å kunne øke produksjonen av artillerigranater. For Høyre er det avgjørende viktig for både for nasjonal, alliert og ukrainsk beredskap at produksjonen av ammunisjon økes, og vi vil derfor gi Nammo et kapitaltilskudd for å kunne gjøre dette. Høyre foreslår derfor å investere 400 mill. kroner i Nammo for å øke ammunisjonsproduksjonen i Norge, på kap. 950 post 96 (ny).

Disse medlemmer viser til at regjeringen i januar 2023 kunngjorde en ammunisjonsavtale med Nammo. Disse medlemmer viser til Nammos høringsinnspill til Prop. 1 S (2023–2024), der Nammo påpeker at:

«Budsjettforslaget omtaler i avsnitt 1.2 et kjøp av artillerigranater for 4,3 milliarder kroner. Så langt er 1.9 mrd. (inkl. mva.) av dette kontraktsfestet. Avtalene innebærer også at Nammo får investeringsmidler på om lag 75 mill. kroner. Nammo er glad for dette bidraget. Det utgjør imidlertid ikke mer enn ca. 0,5% av det som må investeres i artilleriproduksjon. Og størrelsen på det som i dag finnes av bestillinger fra norske myndigheter, gir heller ikke noe grunnlag for større investeringer. Nammo har i dag 20-25% av det europeiske markedet for artillerigranater. Vi anslår at det må investeres 70 milliarder kroner i en øket produksjonskapasitet. Nammos andel kan være i størrelsesorden 15–20 milliarder. EU har startet blant annet ASAP-initiativet, som skal samordne bestillinger og investere i industriens produksjonsevne. Nammo ser få tegn til resultater så langt, og prosessen ser ut til å trekke ut i tid. Det norske forsvarsbudsjettet har heller ingen direkte bevilgninger til industriell kapasitet. Dette står i kontrast til andre land som Finland og USA. Der foretas det store statlige direkteinvesteringer.»

Disse medlemmer merker seg den betydelige avstanden mellom regjeringens gjentatte understreking av at avtalen med Nammo muliggjør økt produksjonskapasitet, og selskapets påpekning av at kun 75 mill. kroner av denne avtalen utgjør investeringsmidler til økt produksjonskapasitet. Det innebærer kun om lag 0,5 pst. av hva Nammo estimerer er det faktiske investeringsbehovet. Disse medlemmer viser videre til at Nammo avviser regjeringens påstand om at denne avtalen i seg selv vil muliggjøre investeringer i ammunisjonsproduksjon, da selskapet i sitt høringssvar understreker at:

«Og størrelsen på det som i dag finnes av bestillinger fra norske myndigheter, gir heller ikke noe grunnlag for større investeringer.»

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett derfor foreslår å investere 400 mill. kroner i økt produksjonskapasitet i Nammo AS.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at krigen i Ukraina har medført sterk internasjonal etterspørsel etter våpen og ammunisjon. Krigen medfører også konsekvenser for leveringstider, priser og tilgang på råvarer i store deler av verden. Disse medlemmer understreker at også Norge merker dette presset tydelig.

Disse medlemmer viser til at det fra industrien sin side fremheves behovet for langsiktige kontrakter for nødvendig forutsigbarhet til å investere i økt produksjonskapasitet og bestille nødvendige råvarer og komponenter fra sine underleverandører. For å gi virksomheten større trygghet merker disse medlemmer seg at regjeringen allerede har forsert anskaffelsen av artilleriammunisjon for å bygge opp norske beholdninger av beredskapsammunisjon og for å gi Nammo forutsigbarhet for å gjøre ytterligere investeringer i egen produksjonskapasitet. Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettet for 2024 har foreslått å øke prosjektet med 443 mill. kroner til 4,682 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Forsvarsmateriell og Nammo så langt har signert til sammen fem avtaler knyttet til leveranse av artilleriammunisjon, to leveransekontrakter, to intensjonsavtaler, slik at Nammo skal kunne anskaffe råvarer til egen produksjon i et presset marked, og en utløsning av opsjoner for leveranser. Forsvarsmateriell planlegger ytterligere kontrakter etter hvert som Nammo får innhentet tilbud fra sine underleverandører.

Videre merker disse medlemmer seg at regjeringen har besluttet å delta i ASAP (Act in Support of Ammunition Production) og EDIRPA (European Defence Industry Reinforcement through Common Procurement Act). Dette er viktige bidrag for å utvide produksjonskapasiteten i Europa og redusere kostnader ved NATO-relevante fellesanskaffelser. Disse medlemmer viser til at norsk forsvarsindustri har gode forutsetninger for å søke og få midler gjennom ASAP. Flere norske selskaper, inkludert Nammo, har opplyst at de vil fremme søknader og at eventuelle tilsagn vil være et viktig bidrag for avhjelpe investeringsbehovet i økt produksjonskapasitet.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 24 812,6 mill. kroner på kap. 1760 post 45 for 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett for 2024, hvor posten foreslås redusert med 2,5 mrd. kroner i tilbakeholdt betaling for de 12 F-35 kampfly som ifølge Forsvarsdepartementet ikke ble levert som planlagt i 2022 og 2023. Videre foreslås posten økt med 1,5 mrd. kroner til forsert oppgradering og utviding av luftvern til å beskytte sivilbefolkning, beslutningssentra og flybaser, 500 mill. kroner for forsert langtrekkende presisjonsartilleri til hæren og 15 mill. kroner til pilotprosjekt for å få bygget nye overflatefartøy på norske verft. Posten foreslås redusert med 396 mill. kroner knyttet til tilrettelagt innhenting, som i Rødts øyne er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon og øvrig internasjonal rett. 158 mill. kroner på posten foreslås omdirigert fra NATOs investeringsprogram for sikkerhet og over til direkteinvestering i nordisk forsvarssamarbeid.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett som foreslår en økning på kap. 1760 post 45 på 400 mill. kroner for å oppfylle lagre for stridsavgjørende ammunisjon. Dette vil øke egen lagerbeholdning, og med dét øke vår evne til å donere til Ukraina ved behov. Dette medlem viser i den forbindelse til Forsvarssjefens fagmilitære råd, hvor det på s. 36 står at

«Størst konsekvens for Forsvarets utholdenhet i en stridssituasjon har mangler i lagerbeholdning av stridsavgjørende ammunisjon. Med bakgrunn i sikkerhetssituasjonen må utviklingen snus, også for å sikre at Forsvarets får ut potensialet i nye og eldre kapabiliteter i Forsvaret.»

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 390 mill. kroner på kap. 1760 post 48 for 2024.

Post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 158,2 mill. kroner på kap. 1760 post 75 for 2024.

Kap. 1791 og 4791 Redningshelikoptertjenesten

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 643,2 mill. kroner på kap. 1791 for 2024 og en inntektsramme på 529,8 mill. kroner på kap. 4791.

Komiteen anerkjenner den avgjørende rollen Redningshelikoptertjenesten utøver for å sikre norsk beredskap og dens innsats for å redde liv gjennom søks-, rednings- og ambulanseoppdrag. Komiteen merker seg at innfasing av de nye AW101 SAR Queen-helikoptrene ved Florø er forsinket med ett år, til 1. oktober 2024, og at Rygge-basen er planlagt satt i drift i desember 2023. Komiteen registrerer også at SAR Queen skal overta maritim kontraterrorberedskap i 2024.

Komiteen registrerer at deler av bevilgningen som tidligere har gått til Forsvarets eget vedlikehold av redningshelikoptrene overføres til leverandøren Leonardo Helicopters i henhold til anskaffelseskontraktens avtale om vedlikehold, og at 60,8 mill. kroner på begge kapitler foreslås overført til Justis- og beredskapsdepartementet i denne forbindelse.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) foreslår en inntektsramme på 0,5 mill. kroner på kap. 4799 for 2024.

3.4 Oversikt over partienes forslag under rammeområde 8

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 8

Tabellen viser forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter. I hele tusen kroner.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2

A, Sp og SV

H

FrP

SV

R

V

KrF

Utgifter rammeområde 8 (i tusen kroner)

1700

Forsvarsdepartementet

53

Risikokapital, NATOs innovasjonsfond

14 995

14 995 (0)

14 995 (0)

14 995 (0)

0 (-14 995)

0 (-14 995)

14 995 (0)

14 995 (0)

60

Overføringer til kommuner og fylkeskommuner

1 306

1 906 (+600)

1 306 (0)

1 306 (0)

1 906 (+600)

1 306 (0)

1 306 (0)

1 306 (0)

71

Overføringer til andre

91 517

91 517 (0)

91 517 (0)

92 517 (+1 000)

91 517 (0)

87 317 (-4 200)

91 517 (0)

91 517 (0)

73

Forskning og utvikling

125 958

125 958 (0)

175 958 (+50 000)

215 958 (+90 000)

125 958 (0)

145 958 (+20 000)

200 958 (+75 000)

125 958 (0)

78

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter

1 068 330

1 068 330 (0)

1 068 330 (0)

1 068 330 (0)

761 330 (-307 000)

25 000 (-1 043 330)

1 068 330 (0)

1 068 330 (0)

79

Militær støtte til Ukraina

4 450 000

4 450 000 (0)

4 450 000 (0)

4 450 000 (0)

4 450 000 (0)

4 450 000 (0)

5 450 000 (+1 000 000)

4 450 000 (0)

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1

Driftsutgifter

6 236 577

6 236 577 (0)

6 160 577 (-76 000)

6 236 577 (0)

6 232 577 (-4 000)

6 413 477 (+176 900)

6 236 577 (0)

6 236 577 (0)

47

Nybygg og nyanlegg

4 736 401

4 736 401 (0)

4 736 401 (0)

4 736 401 (0)

4 636 401 (-100 000)

4 736 401 (0)

4 736 401 (0)

4 736 401 (0)

1720

Forsvaret

1

Driftsutgifter

40 164 620

40 164 620 (0)

40 954 120 (+789 500)

40 584 620 (+420 000)

41 094 020 (+929 400)

42 545 820 (+2 381 200)

40 735 620 (+571 000)

40 164 620 (0)

71

Overføringer til andre

48 237

48 237 (0)

48 237 (0)

48 237 (0)

48 237 (0)

78 237 (+30 000)

48 237 (0)

48 237 (0)

1735

Etterretningstjenesten

21

Spesielle driftsutgifter

3 345 180

3 345 180 (0)

3 345 180 (0)

3 345 180 (0)

3 255 180 (-90 000)

3 345 180 (0)

2 949 180 (-396 000)

3 345 180 (0)

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

44

Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel

165 312

165 312 (0)

165 312 (0)

165 312 (0)

147 312 (-18 000)

165 312 (0)

165 312 (0)

165 312 (0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

24 812 572

24 812 572 (0)

25 342 572 (+530 000)

25 312 572 (+500 000)

24 416 572 (-396 000)

23 931 572 (-881 000)

25 212 572 (+400 000)

24 812 572 (0)

75

Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

158 165

158 165 (0)

158 165 (0)

158 165 (0)

158 165 (0)

0 (-158 165)

158 165 (0)

158 165 (0)

76

Investeringer til nordisk forsvarssamarbeid

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

158 165 (+158 165)

0 (0)

0 (0)

76

Investeringer i produksjonskapasitet

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

1 100 000 (+1 100 000)

0 (0)

Sum utgifter rammeområde 8

90 820 954

90 821 554 (+600)

92 114 454 (+1 293 500)

91 831 954 (+1 011 000)

90 820 959 (+5)

91 485 529 (+664 575)

93 570 954 (+2 750 000)

90 820 954 (0)

Inntekter rammeområde 8 (i tusen kroner)

Sum inntekter rammeområde 8

8 723 512

8 723 512 (0)

8 723 512 (0)

8 723 512 (0)

8 723 512 (0)

8 723 512 (0)

8 723 512 (0)

8 723 512 (0)

Sum netto rammeområde 8

82 097 442

82 098 042 (+600)

83 390 942 (+1 293 500)

83 108 442 (+1 011 000)

82 097 447 (+5)

82 762 017 (+664 575)

84 847 442 (+2 750 000)

82 097 442 (0)

Avvik fra rammevedtak

-600

0

1 292 900

1 010 400

-595

663 975

2 749 400

-600