Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein Tvedt Solberg, frå Høgre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, frå Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, frå Framstegspartiet, Sigbjørn Framnes,frå Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og frå Venstre, leiaren Grunde Almeland, viser til dei ulike føreslåtte justeringane i proposisjonen. Hovudgrepet i proposisjonen er den føreslåtte samla tilleggsløyvinga på 371 mill. kroner til kjøp av private barnevernstenester, nærmare bestemt kjøp av private institusjonsplassar. Komiteen merkar seg at departementet grunngjev tilleggsløyvinga med meirutgifter grunna både auken i talet på born med behov for tiltak i barnevernsinstitusjon og større behov hos born enn tidlegare.

Komiteen er opptatt av at alle born som har behov for det, får den hjelpa frå barnevernet som dei har krav på. Komiteen stiller seg bak framlegget til tilleggsløyving til det statlege barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre stiller seg bak tilleggsbevilgningen til barnevernet som det legges opp til i proposisjonen. Samtidig vil disse medlemmer vise til at den største andelen av tilleggsbevilgningen går til kjøp av private barnevernstjenester. Dette er åpenbart ikke i tråd med hva regjeringen selv har lagt opp til i sine siste budsjetter, der det totalt er bevilget 290 mill. kroner til å fase ut de private tilbyderne av barnevernstjenestene. Disse medlemmer minner også om at regjeringen sist sommer måtte invitere de samme private aktørene inn til en «dugnad» for å dekke etterspørselen etter fosterhjems- og barnevernsplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at bakgrunnen for tilleggsbevilgningen til Bufetat er at det siden 2022 har vært en økning i antall barn som har behov for tiltak i barnevernsinstitusjon, at barna har større behov enn før, og at prisen på tiltak fra private leverandører har økt. Disse medlemmer viser til at situasjonen har gitt et økt behov for å bruke private leverandører i forhold til hva som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2023. Dette skyldes blant annet at de statlige institusjonene over mange år ikke har hatt den nødvendige beredskapen, særlig i akutte saker og i tilbudet til barna med størst behov. Dette er årsaken til at regjeringen sørger for at Bufetat kan ivareta bistandsplikten på kort sikt, samtidig som de statlige institusjonene styrkes, slik at flere av barna med størst behov kan få et tilbud. Dette er i tråd med Stortingets behandling av Prop. 133 L (2020–2021), jf. Innst. 625 L (2020–2021). Arbeidet skal skje gradvis.

For disse medlemmer er det viktig at omstillingen sikrer at tilbudet til barna til enhver tid blir ivaretatt. Derfor vil det sammen med oppbygging av tilbud i offentlig og ideell regi fortsatt kunne være behov for andre private aktører i tiden fremover.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er riktig og viktig av regjeringen å sørge for at det er nok barnevernsplasser tilgjengelig, og stiller seg derfor bak forslaget i proposisjonen. Samtidig vil dette medlem påpeke at det er uheldig at barnevernstjenestene er underdimensjonert, og mener arbeidet med å fase ut kommersielle barnevernstjenester må intensiveres, og at det offentlige barnevernet må styrkes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at det i proposisjonen nevnes at det har vært mer krevende enn forutsett å etablere nye kartleggingsteam for helsekartlegging av barn i barnevernet. Regjeringen gjør ikke rede for hvorfor det har vært mer krevende, eller om det er gjort tilstrekkelig fra regjeringens side for å etablere disse kartleggingsteamene. Disse medlemmer mener at utsettelse av helsekartlegging er å svikte de barna som trenger en helhetlig helsekartlegging. Det er kjent at mange barn i barnevernet ikke får den medisinske og helsemessige oppfølgingen som de trenger, da barnevernet ikke har tilstrekkelig kunnskap om barnets helsebehov. Det er ikke tilfredsstillende at etableringen av nye kartleggingsteam blir utsatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det anslåtte mindreforbruket for 2023 skyldes forsinkelser i etableringen av nye tverrfaglige kartleggingsteam. Forsinkelsene skyldes at det har vist seg krevende å rekruttere tilstrekkelig personell til teamene. Dette gjelder særlig for spesialistkompetanse på helsesiden, som leger fra helseforetakene og psykologer med spesialkompetanse på barn og ungdom. Disse medlemmer viser videre til at dette skyldes dels en stor økning i antall henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge og dels en knapphet på spesialistkompetanse. Resultatet er at det tar lang tid å etablere operative team med tilstrekkelig tverrfaglig kompetanse, noe som igjen resulterer i at midlene ikke blir anvendt som planlagt.