Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til at regjeringen i proposisjonen ber om samtykke til godkjennelse av protokoll av 17. juni 2022 om endringer i Marrakesh-avtalen om opprettelsen av Verdens handelsorganisasjon. Protokollen dreier seg om innsetning av avtale om fiskerisubsidier.

Komiteen merker seg at dette er den første WTO-avtalen med et bærekraftsformål. Den er kommet i stand på et tidspunkt der det multilaterale handelssystemet er under vesentlig press, og der den geopolitiske situasjonen har gjort multilaterale forhandlinger særlig utfordrende.

Komiteen viser til at bekjempelse av overbeskatning av fiskeribestander og bedre internasjonale rammeverk for å oppnå dette har vært en viktig prioritet for norske regjeringer de siste 20 årene. Dette arbeidet fikk fornyet kraft gjennom FNs etablering av de 17 bærekraftsmålene, hvor delmål 14.6 sier at man «innen 2020 skal forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, og avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske».

Etter komiteens mening er arbeidet med å forvalte verdens fiskeriressurser på en bærekraftig måte en av de viktig grunnstenene i arbeidet for å sikre ressursgrunnlaget i havet for fremtidige generasjoner og sikre ambisjonen om en bærekraftig havøkonomi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er enig med regjeringen i at avtalen som er oppnådd, går kortere enn det man ville ønsket. En klar liste over forbudte subsidier hadde vært å foretrekke, inkludert subsidier til bygging, modernisering og reparasjon av fiskebåter.

Det er likevel etter flertallets mening viktig å bidra til å ta steg i riktig retning og dermed samtykke i godkjenning av protokollen. Flertallet mener samtidig at Norge bør fortsette arbeidet for å videreutvikle avtaleverket for å forhindre overfiske og sikre bærekraftig forvaltning av verdens fiskeriressurser.

Når det gjelder det materielle innholdet i bestemmelsene, viser flertallet til at det er tre konkrete forbud i hhv. artikkel 3, 4 og 5 i avtalen som fastsetter et forbud mot å gi eller opprettholde subsidier til et fartøy eller en operatør som er involvert i ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) eller fiskerirelatert virksomhet til støtte for UUU-fiske, et forbud mot å gi eller opprettholde subsidier til fiske eller fiskerirelatert virksomhet knyttet til en overfisket bestand og et forbud mot subsidier til fiske eller fiskerirelaterte aktiviteter utenfor en kyststats jurisdiksjon og i områder som ikke er dekket av en fiskeriforvaltningsorganisasjons myndighet.

I løpet av de siste 30 årene er de fleste subsidier til fiskeriflåten i Norge avviklet. Protokollens betydning for de gjenstående ordningene fremstår dermed etter flertallets mening som lite omfattende og i hovedsak knyttet til endringer i budsjettvedtak og hjemler for å sikre at båter som har deltatt i UUU- fiske, ikke lenger kan ta del i dette.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner det er positivt at WTO har kome vidare med forhandlingane om å gjennomføra FNs berekraftsmål 14.6. Desse medlemene vil minna om at heile oppdraget i berekraftsmålet er å

«[i]nnan 2020 forby visse former for fiskerisubsidiar som bidreg til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidiar som bidreg til ulovleg, urapportert og uregulert fiske, og dessutan unngå å innføre nye tilsvarande subsidiar, samtidig som ein erkjenner at ei føremålstenleg og effektiv særskild og differensiert behandling av utviklingslanda og dei minst utvikla landa bør vere ein integrert del av forhandlingane om fiskerisubsidiar i Verdshandelsorganisasjonen.»

Desse medlemene merkar seg at verken den delen som skal forby subsidiar som fører til overfiske og overkapasitet, eller ei permanent ordning for utviklingslanda sine behov er ferdig behandla.

Desse medlemene viser til innleiinga i proposisjonen, som seier at ei ratifisering av avtalen vil bidra til å halda presset for ytterlegare reguleringar oppe. Desse medlemene deler ikkje dette synet, og meiner tvert imot at det å avventa ei ratifisering vil bidra til å legga press på ferdigstilling av heile mandatet. Det inkluderer både eit permanent utviklingsperspektiv og effektive tiltak mot overfiske og overkapasitet.

Desse medlemene merkar seg vidare at regjeringa tilrår ratifisering sjølv om mange av konsekvensane ikkje er utgreidde, og sentrale delar av mandatet ikkje er ferdige. På side 6 i proposisjonen står det:

«Implementering av WTO-avtalen om fiskerisubsidier vil nødvendiggjøre endringer i samtlige subsidieordninger som er gjeldende for norsk fiskerinæring. Disse endringene vil gi nye oppgaver for de relevante forvaltningsmyndighetene med sikte på kontroll og håndhevelse av bestemmelsene.»

Desse medlemene merkar seg at dei moglege endringane i norske ordningar, skildra i kapittel 4, ikkje har vore på høyring, og at Stortinget såleis ikkje veit kva endringane vil medføra eller på kva måte dette påverkar aktørane. Gitt at forhandlingsmandatet ikkje er ivaretatt, vurderer desse medlemene at det er tid til, og mest ansvarleg, å greia ut konsekvensane av ei eventuell omlegging og venta med ratifisering til etter at dei siste to delane av mandatet er ferdigforhandla.

Desse medlemene viser til at proposisjonen legg følgande til grunn:

«Fiskerisektoren spiller en avgjørende rolle for matsikkerheten i mange utviklingsland og minst utviklede land (MUL), og den er for mange av disse også en viktig kilde til eksportinntekter. Å ivareta utviklingsdimensjonen har derfor vært en sentral målsetning innenfor forhandlingene.»

Desse medlemene viser til at dette perspektivet var med i WTOs ministererklæring i 2001 og 2005, i tillegg til mandatet frå berekraftsmål 14.6, men kan ikkje sjå korleis avtalen ivaretar dette perspektivet. Ein avtale som manglar dei viktigaste elementa både for Noreg og for det globale sør er etter desse medlemene si meining ikkje klar for ratifisering.

Desse medlemene vil i likskap med regjeringa understreka at fiskerispørsmål primært bør drøftast i andre internasjonale organisasjonar enn WTO. Desse medlemene viser til at regjeringa i proposisjonen uttrykker:

«Selv om forhandlingene i utgangspunktet skulle behandle det enkelte WTO-medlemmets subsidiering av fiske, har forhandlingene kommet inn på spørsmål tilknyttet Havretten (UNCLOS), territorialitet og suverenitet, forholdet ikke-parter har til regionale fiskeriorganisasjoner (RFMO), og problemstillinger som hva er fiskeriforvaltningstiltak og bærekraftige fiskerier.»

Desse medlemene meiner at dette er problematisk fordi havretten er kopla til forvalting, territorialitet og suverenitet, noko som ikkje ligg innafor forståinga i WTO, verken i forkapittelet eller kapittelet om subsidiar og utjamningsavgifter (SCM).

Desse medlemene merkar seg at avtalen blir innlemma i WTO-avtalen sitt kapittel om subsidiar og utjamningsavgifter, dette til trass for at det er eit kapittel som handlar om like konkurransevilkår, medan mandatet for fiskerisubsidiar har mål om berekraft og tydelege krav om tilpassing til utviklingslanda sine behov. Desse medlemene vil venta med ratifisering til heile avtalen er klar, slik at Noreg kan vera sikker på at berekraft faktisk er hovudformålet med avtalen, inkludert ivaretaking av utviklingslanda sine behov og norske støtteordningar med formål om å ivareta økosystem og urfolk sine rettar etter ILO-konvensjon nr. 169.

På dette grunnlaget fremjar desse medlemene følgande forslag:

«Prop. 7 S (2023–2024) blir send tilbake til regjeringa.»

«Stortinget ber regjeringa intensivera arbeidet med ein heilskapleg fiskerisubsidieavtale som også omfattar overfiske/overkapasitet og utviklingsperspektiv.»

Sekundært fremjar desse medlemene følgande forslag:

«Stortinget ber regjeringa setta i verk ei konsekvensutgreiing av fiskerisubsidieavtalen.»

«Stortinget ber regjeringa legga fiskerisubsidieavtalen ut på høyring før han eventuelt blir oversend Stortinget for ratifisering.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig folkeparti, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg forslaget fra medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti og mener at det vil være uheldig om Norge utsetter å gi sin godkjenning av protokollen av 17. juni 2022 om endringer av Marrakesh-avtalen. Flertallet er enige i at det beste for Norge ville vært en avtale som også omfatter overfiske og overkapasitet, men mener samtidig at det fremforhandlede resultatet er et viktig skritt i riktig retning og at et norsk nei nå vil kunne bidra til å stoppe hele prosessen.