Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 10 minutter og de øvrige grupper 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Presidenten har grunn til å anta at debatten blir av en noe kortere varighet enn det som er annonsert.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil bare gi noen korte kommentarer til odelstingsproposisjonen. Denne proposisjonen er en oppfølging av behandlingen av statsbudsjettet i fjor høst. Et flertall i komiteen gikk der inn for å utvide barnetrygden til 18 år.

Arbeiderpartiet har funnet det riktig å kunne gå inn for denne utvidelsen av barnetrygden som et ledd i det totale budsjettforliket. Vi ønsker å komme tilbake igjen til en grundig behandling og gjennomgang av barnetrygdloven når Stortinget får denne til behandling.

De økonomiske merkostnadene ved å utvide dagens barnetrygd til 18 år dekkes innenfor de eksisterende budsjettrammene. Det vil innebære at rammene for yngre barn reduseres noe, slik at barnetrygden også kan ytes til dem mellom 16 og 18 år. Merutgiftene for trygdeetaten ved å innføre utvidelsen vil beløpe seg til ca. 5 mill. kr pr. år, i tillegg til et beløp på ca. 600 000 kr til løpende utgifter. Men som sagt, vi kommer tilbake igjen til endringene i barnetrygdloven på et senere tidspunkt.

Trond Helleland (H): I vårt alternative budsjett for 2000 foreslo vi å videreføre ordningen med barnetrygd fram til barnet fyller 16 år. Vi gikk imot utvidelsen til 18 år, som ble en konsekvens av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og som også Fremskrittspartiet sluttet seg til.

Vi ønsker ikke å støtte lovendringene, fordi vi mener at den ordningen det nå er lagt opp til, vil medføre at barnetrygden totalt sett blir strammet inn for barnefamiliene.

Nå begynner det å bli sent på ettermiddagen, så vi skal ikke gå inn i en lang debatt om tallberegninger osv., men vi fikk i hvert fall et brev fra Barne- og familiedepartementet datert den 24. november 1999, hvor departementet har beregnet totalvirkningen for familier som gjennom 18 år vil motta barnetrygd og forsørgerfradrag etter de ordningene som er etablert gjennom budsjettforliket. Etter det vi kan lese ut av det, er det åpenbart at den omleggingen av barnetrygden som nå blir gjort, ikke er til gunst for barnefamiliene. På den bakgrunn ønsker vi å stemme imot endringen om å utvide barnetrygdloven til å gjelde fram til barnet fyller 18 år.

Vi ønsker også å gå imot de andre forslagene til lovendring, nemlig det som går på at retten til barnetrygd er betinget av at barnet ikke har inngått ekteskap etter lov av 4. juli 1991 eller partnerskap. Dette betyr i realiteten at dersom et barn under 18 år f.eks. kommer i den situasjonen at man selv får barn, vil man hvis man gifter seg, miste retten til barnetrygd, men hvis man velger å bo alene, eller hvis man er enslig, vil man motta barnetrygd. Jeg lurer litt på hva slags familiepolitisk profil dette innevarsler – fra Kristelig Folkepartis side spesielt, for jeg trodde at hvis man først havnet i en slik situasjon, ville det være positivt at man inngikk et partnerskap eller giftet seg. Men her stimulerer altså lovverket til at unge under 18 år bør være enslige fram til de fyller 18 år – for å motta barnetrygden. Jeg kan ikke se at dette er spesielt godt gjennomtenkt, og jeg oppfordrer i hvert fall flertallet i denne sal, som går inn for denne lovendringen, til å tenke litt igjennom konsekvensene av nettopp det lovendringsforslaget. Jeg er klar over at dette er med henvisning til ekteskapelig forsørgelsesplikt osv., men her snakker vi om svært unge personer som antakelig, hvis de kommer i den situasjonen at de selv får barn, vil være i en vanskelig økonomisk situasjon, og så skal de da i tillegg miste sin egen barnetrygd dersom de inngår ekteskap. Det finner ikke Høyre å kunne støtte, og vi vil derfor stemme imot de foreslåtte lovendringer.

Unn Aarrestad (Sp): Det har vore brei semje om å utvida barnetrygda til 18 år. Det har også vore brei semje om at dette måtte skje innan eksisterande rammer, slik at barnetrygda vart delt ut over ein lengre periode. Dette gir òg lågare satsar pr. år, men totalt sett same yting til barnefamiliane som før.

For nokre få kan omlegginga gi eit avgrensa tap fordelt over svært mange år, men for dei fleste fører omlegginga til ein auke i samla utbetaling av barnetrygd. Det gjeld òg familiar med born som har fylt eller fyller 16 år før 1. mai i år, då utvidinga skal tre i kraft. Dei kjem inn igjen i barnetrygda frå og med mai, og vert der til og med den månaden dei fyller 18 år.

Det seier seg sjølv at dei familiane kjem best ut som har dei eldste borna ved årsskiftet. Best ut kjem familiar med born i alderen 13-16 år, medan familiar med mange små born kjem noko mindre gunstig ut.

Dei fleste unge er under utdanning fram til dei fyller 18 år, og det vert stadig færre som forsørgjer seg sjølv i denne alderen. I tillegg er finansieringa av vidaregåande skulegang primært å sjå på som eit ansvar som ligg på barnet sine foreldre. Ei naturleg følgje av dette er at barnetrygda vert knytt saman med stemmerettsalderen, som er det tidspunktet då forsørgjaransvaret opphøyrer.

Noreg har hatt ei låg øvre aldersgrense for rett til barnetrygd sett i europeisk samanheng. Det har vorte harselert med, m.a. frå Høgre i dag, at nå kan vaksne folk få barnetrygd om dei har born sjølve. Her skal me vera klar over at i Danmark er aldersgrensa 18 år, i Finland 17 år, medan grensa er 16 år i Sverige med sjansar til forlenging dersom barnet er under utdanning. I Tyskland er aldersgrensa 18 år, men kan verta endå høgare dersom vedkomande t.d. er arbeidslaus eller under utdanning. Det er derfor ikkje noko eksepsjonelt om grensa vert 18 år i Noreg.

Det forundrar meg noko at Høgre plutseleg har vorte så redd for barnetrygd til 18 år. Dei skuldar på at det var budsjettforliket mellom regjeringspartia og Arbeiderpartiet som gjorde at barnetrygda vart utvida frå 16 til 18 år. Men det var Høgre som i kontantstøtteavtalen den 11. mai 1998 skreiv under m.a. punkt f), og der står det:

«Disse partier er enige om at ulike støtteordninger for ungdom mellom 16 og 18 år bør vurderes nærmere, herunder forslaget om å utvide barnetrygden til 18 år uten at totalbeløpet økes. Regjeringen bes om å komme med en vurdering av disse spørsmålene i statsbudsjettet for 1999.»

Nå har altså Regjeringa kome tilbake til dette, men då arbeider Høgre mot det. Forstå det den som kan!

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagsmøtet er akkurat omme. Presidenten forslår at dette møtet fortsetter inntil dagens kart er ferdigbehandlet – og ser det som vedtatt.

Ågot Valle (SV) (fungerende leder for komiteen): Jeg skal ikke blande meg inn i en eventuell strid mellom partier som har stått sammen om å innføre en annen ordning. Jeg vil bare si at vi ser på disse endringene som det foreligger forslag om i dag, som en konsekvens av at øvre aldersgrense for barnetrygd heves til 18 år. Og det er en endring som SV støtter fullt ut, og som vi er glad for at det er flertall for nå. For vi mener at barnetrygdas varighet bør forholde seg til myndighetsalderen. De fleste unge under 18 år forsørges av foreldrene sine, bor hjemme og går på videregående skole. Og det er en rekke foreldre, særlig enslige forsørgere, som sliter med å få pengene til å strekke til for at barna deres som går på videregående skole, kan delta i aktiviteter utenom skoletida og være med klassen på skoleturer til utlandet f.eks. Alle som har hatt barn i den alderen, vet at utgiftene ikke blir mindre når ungene blir eldre.

I forbindelse med behandlinga av statsbudsjettet for dette år påpekte SV at det ved en utvidelse av barnetrygda blir feil å gjøre de økonomiske endringene som foreslås gjort for å innføre aldersforlengelsen. Vi hadde altså en annen modell, men den nådde vi ikke fram med. Da forholder vi oss til de endringene som gjøres nå, og vi har ikke i forbindelse med behandlingen av endringsforslagene som nå foreligger til lov om barnetrygd, fremmet noen videreføring av de forslagene som ble fremmet i forbindelse med statsbudsjettet for i år. Vi velger å komme tilbake med et mer omfattende forslag i forbindelse med den totalrevidering av lov om barnetrygd som er varslet, sier det er bra at vi nå utvider barnetrygda til 18 år, og støtter de forslagene som ligger der i dag.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg skal ikke forlenge debatten noe særlig, men presisere at Fremskrittspartiet absolutt er for å utvide barnetrygden til 18 år.

Det som er viktig for Fremskrittspartiet i denne saken, er økonomien. Fremskrittspartiet vil finansiere disse to ekstra årene med friske midler, slik at barnetrygdsatsene forblir på 1999-nivå, så barneforeldre slipper å gå noe ned på de månedlige beløpene.

Ellers la jeg merke til at representanten for Senterpartiet brukte mye av tiden sin på hvem som hadde æren og ikke æren for kontantstøtten. Jeg vil da få lov til å si at den æren at kontantstøtten ble noe av, nok må tilfalle Fremskrittspartiet.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er veldig glad for at Stortinget i dag vedtar å endra barnetrygdlova slik at 16- og 17-åringar òg skal få rett til barnetrygd.

Aldersgrensa for barnetrygd vart sett til 16 år då barnetrygdlova vart innført i 1946, og har seinare ikkje vore endra. Mange har med rette peika på at aldersgrensa ikkje har vore i samsvar med situasjonen dei fleste born og foreldre er i. Dei aller fleste born går på skule og blir forsørgde av foreldra lenge etter at dei har fylt 16 år. Ei utviding av barnetrygda til 18 år er derfor ei riktig og god reform for barnefamiliane. I heile mi tid som statsråd – men òg før sentrumsregjeringa tok over – har det vore uvanleg mange som har kontakta departementet om det urimelege i at barnetrygda fell bort når borna fyller 16 år. I nesten ingen andre saker har det vore så samstemde tilbakemeldingar. Utvidinga av barnetrygda er eit nytt steg i retning av ein meir moderne kurs i familie- og oppvekstpolitikken. Eg er derfor glad for at det er eit såpass solid fleirtal her i Stortinget om å følgja opp Regjeringas forslag på dette området.

Utvidinga av barnetrygda trer i kraft frå 1. mai i år. Frå det tidspunktet vil alle born som er under 18 år, vera omfatta av ordninga.

Fleire av dei andre nordiske landa har høgare aldersgrense for barnetrygd enn det Noreg til no har hatt. Danmark har 18 år, Sverige har 18 år dersom borna er under utdanning, og Finland har 17 år.

Det undrar meg at Høgre går imot forslaget. I avtalen mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre om kontantstøtta var det semje om å vurdera å utvida barnetrygda til 18 år utan at totalbeløpet skulle auka. Det er ein slik modell Regjeringa har føreslått. Når no to nye årskull skal inn i barnetrygda utan at totalramma blir auka, må satsane nødvendigvis reduserast. Dette har ikkje vore ein ukjend konsekvens. Det har lege i lufta heile tida, det har faktisk vore ein premiss for forslaget som Høgre skreiv under på for ei tid tilbake.

Når satsane blir reduserte, får familiane mindre barnetrygd om ein ser på eitt enkelt år. Det er mogleg å gjera mange reknestykke for å illustrera dette. Høgre har i komiteinnstillinga valt å samanlikna 2000-satsane med lønnsjusterte 1999-satsar for å finna ut kor mykje familiane tapar på omlegginga. I og med at barnetrygdsatsane ikkje har vore pris- eller lønnsjusterte på mange år, er dette etter mitt syn ein litt pussig reknemåte.

Trass i at det blir mindre barnetrygd kvart år, blir den samla utbetalinga av barnetrygda over 18 år omtrent den same som den ville ha blitt med dei gamle satsane over 16 år. Sjølvsagt finst det døme både på familiar som tapar og familiar som vinn på omlegginga, også med denne reknemåten. Om vi skulle ha utvida barnetrygda til 18 år utan å redusera satsane, slik som somme har gått inn for, ville det ha kosta om lag 1,4 milliardar kr. Eg trur faktisk det ville ha vore eit lite realistisk forslag. Eg er derfor veldig glad for at vi no får vedtatt ei utviding innanfor ramma, og så får framtida visa om det blir rom for å auka barnetrygdsatsane etter kvart.

Eg har òg lyst til å legga til, når Høgre er opptatt av at dei under 18 år som gifter seg, ikkje skal få barnetrygd: Dette er eit særdeles lite problem i den samanhengen. Det er ikkje snakk om mange personar som kjem inn under den ordninga. Men for å klargjera dette, så ligg det ikkje noko signal frå Kristeleg Folkeparti si side eller frå mi side om verken det eine eller det andre i så måte, det er rett og slett å følgja opp det lovverket som vi har, i forhold til både ekteskap og barnetrygd. Dette er den mest både konsekvente og realistiske måten å gjera det på.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Sandberg (Frp): Den som fikk meg til å ta ordet, var representanten Valle fra SV, som riktig nok påpekte at vi nå får en større revisjon av barnetrygden. Det er også Fremskrittspartiet glad for, ikke minst fordi vi mener at barnetrygden er et veldig godt redskap for rettferdig og riktig fordeling. Og da er det beklagelig at vi ikke utnytter det redskapet som ligger der, også i forhold til at vi innførte kontantstøtten – at vi i den forbindelse ikke da også tok i bruk barnetrygden og fordelte de midlene, noe Regjeringen ikke ville være med på.

I forhold til videre revisjon har Fremskrittspartiet et ønske og et mål om at alle overføringene til barnefamiliene skal gi en rettferdig og riktig fordeling. Og da er tanken at kontantstøtten, fødselspermisjonsmidlene og barnehagemidlene kanskje kan puttes i den samme potten, sånn at denne fordeles likt til alle barn i Norge. Det ville vært en riktig og rettferdig fordeling. Så jeg syns, som sagt, det er beklagelig at vi ikke greier å bruke det redskapet som allerede er bygd opp, og som alle her i debatten også viser til er så veldig bra, nemlig barnetrygden.

Ellers vil jeg si til statsråden: Fremskrittspartiet hadde ikke noen problemer med å finne friske midler til å utvide barnetrygden til 18 år, altså betale de to ekstra årene med nye og friske midler. Men vi var alene om det.

Så vil jeg gjerne få lov å komme med en kommentar til representanten Helleland, som var så opptatt av dem som vil miste barnetrygden fordi de gifter seg. Det er jo også mange av oss som er opptatt av at noen kanskje gifter seg for tidlig, så kanskje dette kan være et preventiv i forhold til at de utsetter å gifte seg iallfall til etter fylte 18 år, hvis det er sånn at de har valget mellom ekteskap eller barnetrygd. Så sånn sett, hvis det er noen trøst for Helleland, kan han jo ta med seg det videre.

Presidenten: Det var et godt råd før helgen.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.