Sak nr. 3

Arne Lyngstad (KrF) (ordfører for saken): Innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i dag gjelder endringer i kirkeloven, lov om Opplysningsvesenets fond og gravferdsloven. Endringene i de to førstnevnte lovene er en oppfølging av Stortingets vedtak 29. mars 2001, hvor Regjeringen ble bedt om å foreslå en lovbestemmelse som åpner ulike forsøksordninger i Kirken, og å lovfeste at også gevinster ved salg av verdipapirer i Opplysningsvesenets fond kan nyttes til kirkelige formål.

Det foreslås også et tillegg i kirkeloven § 5 om forsøk. Forsøkene er begrenset til organisering av Menighetsrådet og Kirkelig fellesråd, oppgavefordelingen mellom disse og deres sammensetning.

Når det gjelder lov om Opplysningsvesenets fond, foreslås det altså en presisering av at gevinster ved salg av verdipapir som fondet eier, skal regnes som avkastning. Et flertall står bak dette forslaget, mens et mindretall vil stemme imot denne endringen, altså III i innstillingen.

Når det gjelder gravferdsloven, er det flere endringer, bl.a. at myndigheten til å avgjøre saker om flytting av avdødes aske og legeme overføres fra Bispedømmerådet til Kirkelig fellesråd, med Bispedømmerådet som klageinstans.

Videre foreslås det endringer når det gjelder rett til å sørge for en gravferd og hvem som skal være ansvarlig for graven.

Videre er det endringer i formkravene når det gjelder tillatelse til å spre asken for vinden i stedet for å ha gravlegging.

Det er en enstemmig innstilling når det gjelder gravferdsloven.

Ulf Erik Knudsen (Frp): En kort kommentar til endringen av gravferdsloven:

Frem til adgangen til å spre asken etter en avdød for vinden ble innført etter gjeldende gravferdslov, hadde vi i Norge et absolutt forbud mot dette. Bestemmelsen var slik utformet at den i praksis innebar at man ikke kunne søke om askespredning mens man var i live. Dette har det vært svært sterke reaksjoner på.

Fremskrittspartiet tok opp denne saken allerede i mars 1999 med daværende kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun fra Kristelig Folkeparti. Loven som åpnet for askespredning, hadde på dette tidspunkt virket i mer enn to år – og man hadde hatt mange reaksjoner – men den daværende statsråden så ingen grunn til å følge opp Fremskrittspartiets initiativ. Kristelig Folkeparti har således liten ære i denne saken.

Det er imidlertid hyggelig at partiet nå finner å kunne å støtte den endringen Fremskrittspartiet påpekte nødvendigheten av allerede for over to år siden. Vi er glad for at arbeiderpartiregjeringen fremmer dette fornuftige forslaget. Vi er også glad for at lovens formkrav, som har vært absolutte, mykes opp.

Vi registrerer at selv om det ut fra erklæringer fra de etterlatte i flere tilfeller har vært klart at avdøde faktisk hadde ønsket askespredning, har verken fylkesmannen eller departementet hatt anledning til å imøtekomme søknadene på grunn av formkravene. Dette er en trist situasjon, og vi synes det er flott at det nå mykes opp her.

Når det gjelder lovregler om gravferd, er det Fremskrittspartiets syn at disse generelt sett må bygge på en ydmykhet i forhold til religiøs overbevisning, på behørig respekt for avdødes ønsker, på sunn fornuft og på folkevett – særlig med hensyn til saksbehandlingsregler. Det må også være klart at disse saksbehandlingsreglene må være enkle og greie å forholde seg til. De endringer som nå foretas, har forhåpentligvis dette i seg.

Til slutt: Når det gjelder III, fremgår det av merknadene at Fremskrittspartiet går imot dette punktet. Vår begrunnelse er imidlertid ikke den samme som begrunnelsen til de andre partiene som går imot. Som det vil fremgå av S. nr. 187 for 2000-2001, er vår sentrale bekymring i forhold til uttak av fondet den manglende indeksregulering. Hvis man ikke tar høyde for dette, vil III åpne for et så stort uttak av fondet at realverdien på sikt vil kunne gå mot null.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3.

Votering i sak nr. 3

lov

om endringer i kirkeloven, gravferdsloven og lov om Opplysningsvesenets fond

I

I lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) skal § 5 nytt fjerde ledd lyde:

For å fremme hensiktsmessige organisasjonsformer og en hensiktsmessig oppgavefordeling i og mellom soknene, kan departementet godkjenne forsøk som avviker fra denne lovs bestemmelser om organiseringen av soknets organer, oppgavefordelingen mellom disse og deres sammensetning. Departementet kan gi nærmere retningslinjer for forsøk etter denne bestemmelse.

II

I lov 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) gjøres følgende endringer:

§ 7 annet ledd skal lyde:

Avdødes legeme eller aske kan etter gravlegging ikke flyttes uten tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelse kan bare gis dersom sterke grunner taler for flytting og det er fastsatt hvor ny gravlegging skal finne sted. Kirkelig fellesråd kan sette vilkår for slik flytting.

§ 9 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:

Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.

Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen.

§ 9 nåværende tredje og fjerde ledd blir femte og sjette ledd.

§ 20 annet ledd skal lyde:

Fylkesmannen kan etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelsen. Ved slik gravferd kan det ikke kreves kirkelig medvirkning.

III

I lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond skal § 5 annet ledd lyde:

Ved avhending av eigedommar som fondet eig, skal vederlaget leggjast til kapitalen. Vinstar ved sal av verdipapir som fondet eig, er å rekne som avkasting.

Presidenten: Høgre, Kristeleg Folkeparti, Framstegspartiet og Venstre har varsla at dei går mot.

IV

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt til Lagtinget.